Utviklingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan 2014-2018"

Transkript

1 Utviklingsplan ID UTS.BVS.F Versjon 1.03 Gyldig fra Forfatter KM Verifisert Ledelsen Godkjent Kai Myrvang Side 1 av20 Forord Alle virksomheter må ha mål å arbeide mot, og de må ha planer for hvordan en skal nå disse målene. Målene bør være spesifikke, målbare, akseptable, realistiske og tidsbestemte (såkalte SMART-mål). Planene for å nå disse målene bør fylle de samme kravene. Skolens nye visjon vektlegger trivsel, mestring og utvikling i fag og i fellesskapet. Denne vil, sammen med skolens kvalitetspolicy de fem pilarene, danne et grunnlag både det langsiktige og daglige arbeidet ved BVS. I arbeidet med å lage skolens mål- og plandokumenter har vi hatt for øye at de til sammen skal gi en helhetlig oversikt, de ulike mål og planer skal henge sammen, de skal favne de vesentligste deler av skolens virksomhet, og de skal ikke være for omfattende. Det er også avgjørende at dokumentene har klar sammenheng med Nordland fylkeskommunes definerte mål for videregående opplæring, og det er avgjørende at dokumentene er våre egne gjennom at alle har hatt mulighet til å bidra. I felleskap har vi kommet fram til både ny visjon og kvalitetspolicy. Skolens kvalitetsmål gir i tillegg til oppfølging av utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland også føringer for et systematisk og profesjonelt arbeid med HMS og kvalitetsstyring. Utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland er vedtatt at fylkestinget i juni 2013 og gjelder for perioden Disse målene danner grunnlaget for Nordland fylkeskommunes strategiplan Bedre læring. Fylkets mål og strategiplan gir også mål og retning for våre lokale målsettinger og lokale planer. Strategiplanen gir føringer for hvordan vi skal arbeide med utvikling av profesjonell ledelse og profesjonell undervisning. Den inneholder også en del om profesjonell fag- og yrkesopplæring. De områdene av profesjonell fag- og yrkesopplæring som vedrører skolens arbeid har vi forsøkt å bake inn i vår egen tiltaksplan. Mål og planer har en tendens til å fokusere på det målbare, og det er en fare for at mål, tiltak og indikatorer blir det eneste vesentlige i skolen. Men da er det viktig å huske på at det er i møtet mellom mennesker i klasserom og på andre arenaer at de gode resultater oppnås, både de som er målbare og de som ikke er det. Lærerens faglige, pedagogiske og sosiale evner er her avgjørende. Gode resultater i henhold til skolens visjon krever også kultur for, og vilje til, å kunne dele med, lære av og samarbeide med hverandre. Dette gjelder for alle som arbeider i skolen. Som nevnt innledningsvis, er det avgjørende for at en organisasjon skal lykkes at det eksisterer tydelige felles mål, og at disse er godt innarbeidet i den daglige driften. Medarbeiderundersøkelsen høsten 2013 tyder på at personalet ikke opplever at vi hadde tydelige felles mål ved BVS. Med dette planverket er nå en grunnleggende forutsetning lagt for å kunne utvikle organisasjonen i retning av det som visjonen vår beskriver: Ved BVS skal alle oppleve trivsel, mestring og utvikling i fag og i fellesskapet. Brønnøysund, Kai Myrvang rektor

2 Ver.1.03 Side: 2 av 20 Innhold Del I: Mål i henhold til kvalitetsmål for utdanningssektoren Del II: Mål i henhold til Strategisk plan Profesjonell ledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsstyring og HMS. 10 Generelt om profesjonell ledelse i vgs Indikatorer profesjonell ledelse: Generelt om profesjonell undervisning Indikatorer profesjonell undervisning Generelt om kvalitetsstyring Generelt om HMS Del III. Tiltak til utviklingsplanen Vedlegg til Utviklingsplan

3 Ver.1.03 Side: 3 av 20 Del I: Mål i henhold til kvalitetsmål for utdanningssektoren Fra kvalitetsmål for BVS: 1) Vi skal sette oss lokale utviklingsmål fram mot 2018 for å bidra til å oppfylle kvalitetsmålene (utviklingsmålene) for utdanningssektoren. For NFKs utviklingsmål 1-3 (overgang vg1/vg2, overgang vg2/vg3 og sluttere) settes det opp milepæler fram mot 2018 for skolen samlet. Vi vil etter hvert sette opp milepæler for programområder /avdelinger. For NFKs utviklingsmål 4 (øke andelen elever som er høyt presterende) skal vi sette opp tiltak på skolenivå og sette opp egne målsettinger for de 5 indikatorfagene (andel eksamenskarakterer 5 og 6 i matematikk fellesfag YFvg1 og STvg1, norsk hovedmål YFvg2 og STvg3, STvg3 R2) For NFKs utviklingsmål 5 (alle elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring) viser planen våre mål med milepæler. Vi skal definere nye tiltak og arbeide videre med tiltak mot mobbing spesielt. Planen definerer også egne indikatorer for helse, trivsel og læringsmiljø ved BVS. Fra NFK har vi fått oversendt følgende tall for resultater på BVS sammenlignet med Nordland. Tallene skal være hentet fra PULS: Resultater skolenivå sammenlignet med Nordland Nullpunkt Nullpunkt Status Mål (2018) Indikator (2011) (2011) NFK/BVS BVS NFK BVS Fullført og bestått 71,3 % 1 61,2 % 2 75 % (2012- kullet) Overgang Vg1 80,4 % 77,3 % Vg2 Overgang Vg2- Vg3 Sluttere i skoleåret Gjennomsnitt fravær (dager) 70,9 % 5,3 % ( ) 60,9 % 6,0 % Status NFK 65,5 % 3 70,3% 4 87 % 81,8 % 78,5 % 75 % 50 % 58,1 % 4 % 5,3 % 5,8 % 12,8 10,4 9,5 (Tall fra Utdanningsavdelingen, som viser til PULS som kilde) 1 Samsvarer med % for fullført skoleår oppgitt i PULS 2 Samsvarer med fullført og bestått videregående opplæring etter 5 år for 2007-kullet i Nordland fra Skoleporten 3 Samsvarer med % for fullført skoleår oppgitt i PULS 4 Samsvarer med % for fullført skoleår oppgitt i PULS

4 Ver.1.03 Side: 4 av 20 Overordnet mål: Innen 2018 skal 75% av elevene og lærlingene i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss 2 år Tiltak nr.: Alle tiltak Indikatorer: Gjennomføring etter 5 år fra start vgo Målsetting BVS: minst 75 % av elevene som starter på BVS skal gjennomføre og bestå videregående opplæring i løpet av 5 år. Tall for gjennomføring etter 5 år genereres bare på fylkesnivå og ligger i skoleporten (tall fra SSB). For NFK har Skoleporten følgende tall: kullet: 60,0 % 2007-kullet: 61,2 % 2008-kullet:62,5 % For å se hvor vi ligger an er det interessant å følge tallene for gjennomført skoleår som vi finner i PULS. Siden gjennomføring etter 5 år også drar med tall for gjennomført og bestått lære med vitnemål/fagbrev, vil tallene for gjennomføring etter 5 år være lavere enn gjennomført i tabellen nedenfor. Oversikt fullført og bestått påbegynt skoleår:

5 Ver.1.03 Side: 5 av 20 Delmål 1: For overgangen fra VG1 til VG2 skal andelen elever med normal progresjon økes fra 80,4 % i 2011 til 87 % innen 2018 Tiltak nr.: 1,2,3,7,9,12,18,19,21,25,26,28,30 Indikatorer: 1.1 Andel elever som fullfører fra VG1 og VG2, YF og ST 1.2 Andel elever som er ute av vgo etter VG1 Resultat og målsetting for BVS VG1 VG2 % Utgjør YF/ST i % Ute av vgo etter VG1 i % ,3 10, ,2 9, ,0 12, Overgang fra Vg1 til Vg2 Repetert utdannin g, Vg1 Ute av vgo ett skoleår, Vg1 % % % % % % % % BVS (13-14) NFK (13-14) BVS (12-13) NFK (12-13) BVS (11-12) NFK (11-12) BVS (10-11) NFK (10-11) 80,0 79,9 82,2 79,5 77,3 81,0 80,4 81,1 8,0 7,5 8,0 9,8 12,3 8,4 8,3 7,8 12,0 12,7 9,9 10,7 10,5 10,6 11,3 11,1 Målsetting BVS: Overgang vg1/vg2 må opp minst 2 % pr år skal vi nå målsettingen for NFK. BVS må ha fokus på å skaffe kunnskap om årsaker til frafall ved overgang vg1/vg2. Nye tiltak må ha fokus mot disse årsakene. BVS har bedre overgang vg1-vg2 de to siste skoleårene enn fylkesnivå. Tallet ligger ganske stabilt på rundt 80 %, med 77,3 i som laveste måltall. Vi har ca. 200 elever på vg1 og dette betyr en økning på minst 4 flere elever hvert år som går videre til vg2. De aller fleste av disse elevene vil være yrkesfagelever, da overgang til vg2 er opp mot 100 % på Studiespesialiserende (med unntak av elever som tar ett skoleår i utlandet).

6 Ver.1.03 Side: 6 av 20 Delmål 2: Andelen elever som går fra VG2 YF til lære/vg3 i skole skal økes fra 60,9 % i dag til 75 prosent innen 2018 Tiltak nr.: 5, 7, 12, 15, 16, 17, 18, 21, 22, 25, 29, 30 Indikatorer: 2.1. Andel elever som er i lære /VG3 et år etter fullført vg2 yrkesfag, fordelt på utdanningsprogram Resultat og BVS % Antall elever Ute av vgo målsetting for BVS , , , Overgan g fra Vg2 til Vg3 Repetert utdannin g, Vg2 Ute av vgo ett skoleår, Vg2 % % % % % % % % BVS (13-14) NFK (13-14) BVS (12-13) NFK (12-13) BVS (11-12) NFK (11-12) BVS (10-11) NFK (10-11) 68,8 70,7 64,8 72,1 79,1 72,0 68,5 73,0 14,9 6,4 8,3 6,5 7,5 7,5 12,1 7,0 16,3 22,9 26,9 21,4 13,4 20,5 19,5 20,0 Målsetting BVS: en økning på minst 2,5 prosentpoeng pr år, noe som utgjør ca. 4 flere elever fra vår skole ut i lære pr år. Tiltakene under utvikling har fokus på tettere oppføling av den enkelte elevs vei mot læreplass. Dette gjelder særlig Prosjekt fagopplæring, samarbeid med Opplæringskontor og Oppfølgingstjenesten, bedre informasjon og dialog i forhold til elev og foresatte. Nye tiltak må ha et fokus som viderefører dette og utvider vårt samarbeid med næringslivet. Med utgangspunkt i et snitt på ca. 70 % de siste årene vil en økning på 2,5 prosentpoeng pr år gjøre det mulig å nå 75 % i 2018.

7 Ver.1.03 Side: 7 av 20 Delmål 3: Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret skal reduseres fra seks prosent i dag til fire prosent innen 2018 Tiltak nr.: 1, 3, 5, 6, 7, 8, 9,10, 12,13,14, 16, 18, 19, 20, 21, 23, 24, 25, 26, 28, 29, 30 Indikatorer: 3.1 Andel elever som slutter i løpet av skoleåret 3.2 Elevens fravær Resultat og målsetting BVS Andel sluttere i % Antall sluttere Fravær dager - timer (antall elever) , ,8-11, , ,4 11, ,4 24 9,4 10, ,0 Snitt dager/timer Dager Totalt Klokketim etotalt BVS (13-14) NFK (13-14) BVS (12-13) NFK (12-13) BVS (11-12) NFK (11-12) BVS (10-11) NFK (10-11) 9,38 8,97 10,45 9,56 12,81 11,32 13,4 10,77 10,92 17,18 11,03 17,09 11,8 18,87 14,37 19,03 Målsetting BVS: å redusere antall sluttere til maks 4 %. Fokus i nye tiltak bør reflektere oppfølging på psyko-sosiale faktorer, fraværsoppfølging, motivasjon og fagvansker og se disse årsakene i sammenheng. Den største gruppen sluttere oppgir sykdom/personlige årsaker. BVS bør se spesielt på tiltak for denne gruppen.

8 Ver.1.03 Side: 8 av 20 Delmål 4: Øke andelen elever som er høyt presterende, og legge til rette for tiltak for denne gruppen Tiltak nr.: 4, 5, 10, 27 Indikatorer: 4.1 Andel elever som får karakteren fem og seks til eksamen i fellesfag matematikk på VG1 YF og VG1 ST 4.2 Andel elever som får karakteren fem og seks til eksamen i programfag matematikk R2 4.3 Andel elever som får karakteren fem og seks til eksamen i fellesfag engelsk på VG2 YF og VG1 ST 4.4 Andel elever som får karakteren fem og seks til eksamen i norsk skriftlig på VG2 YF og skriftlig norsk hovedmål på VG3 ST Resultat og målsetting BVS Matematikk fellesfag VG1 antall - % R2 prog.fag VG2 antall - % Engelsk fellesfag VG1 antall- % Norsk hovedmål VG2/VG3 antall - % /11 27,3 (HO) 5/10 50,0 2/11 18,0 (RM) 4/83 3,3 (4/56 7,1 ST og 0/27 0 Påbygg) 5/17 29,4 (HO) /14 7,1 (TI) 3/12 25,0 (MK) /15 46,7 (EL) 2/15 13,3 (HO) /4 0,0 1/13 7,7 (HO) 5/105 4,8 (3/55 5,5 ST og 2/50 4,0 Påbygg) 6/13 46,0 1/27 3,7 (ST) 5/105 4,8 (9/48 18,8 ST og 0/29 0,0 Påbygg) 3/13 23,1 MK Målsetting BVS: øke antall elever som får karakteren 5 og 6 i indikatorfagene og i andre fag. Høyere karaktersnitt både i programfag og fellesfag. På skolenivå er det viktig å øke andelen elever som presterer høyt i alle fag uten å ha for mye fokus på eksamensresultater i indikatorfagene. Nye tiltak ved BVS må ha fokus på å etablere kunnskap om hvordan vi bedre kan legge til rette for potensielt høyt presterende elever. Nye tiltak (som f.eks skolekonkurranser for yrkesfagelever) skal motivere elever til å prestere på høyt nivå både som grupper og som enkeltindivid. Nye tiltak skal også rette seg mot elever med akademisk talent, og for evnerike elever som ofte ikke finner utløp for sine evner innenfor fagene dersom de ikke får spesiell tilrettelegging.

9 Ver.1.03 Side: 9 av 20 Delmål 5: Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tiltak nr.: 1, 3, 6, 7,8, 10,11, 13, 14, 19, 20, 23, 24, 26, 31, 31, 32 Indikatorer: 5.1 Støtte fra lærerne 5.2 Arbeidsro 5.3 Medvirkning 5.4 Regler på skolen 5.5 Underveisvurdering 5.6 Egenvurdering Resultat og målsetting BVS Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Regler på skolen Underveis vurdering Egenvurdering ,9 3,48 3,24 3,71 3,48 2, ,01 3,87 3,37 3,73 3,44 2, Målsetting BVS: å få grønt eller gult alle på disse indikatorene i løpet av perioden fram til Nye tiltak må ha fokus på områder der vi er svakest, som egenvurdering og vurdering for læring. Vi må også analysere tallene på de enkelte programområdene, fordi vi vet at det er forskjell på programområdene når det gjelder hvilke utfordringer de har i forhold til læring og læringsmiljø. Vi må sikre at alle elever får oppfylt sin lovfestede rett til elevsamtaler og fagsamtaler.

10 Ver.1.03 Side: 10 av 20 Del II: Mål i henhold til Strategisk plan Profesjonell ledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsstyring og HMS Fra kvalitetsmål for BVS: 2) BVS skal videreutvikle profesjonell undervisning, og sette oss mål med milepæler for dette innen ) BVS skal videreutvikle profesjonell ledelse, og sette oss mål med milepæler for dette innen ) BVS skal videreutvikle et systematisk og profesjonelt arbeid med HMS og sette oss mål med milepæler for dette innen ) BVS skal følge NFKs progresjon i implementering av kvalitetsstyring. Generelt til del II: Det viktig å se disse fire kvalitetsmålene i sammenheng. Både kvalitetsstyring og arbeid med HMS skal bidra til å legge grunnlag for god yrkesutøvelse for alle ansatte. Alle ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø og være kjent med eksterne og interne myndighetskrav til arbeidet. Slik bygger vi kapasitet for forbedring av ledelse og undervisning. Både profesjonell ledelse, profesjonell undervisning og kvalitetsstyring av våre sentrale prosesser er grunnlaget for å kunne nå Nordland fylkes utviklingsmål for utdanningssektoren(herunder våre kvalitetsmål pkt1) Nye tiltak bør så vidt mulig reflektere helheten og sammenhengen mellom disse målene.

11 Ver.1.03 Side: 11 av 20 Generelt om profesjonell ledelse i vgs. Bedre læring - Strategiplan gir følgende føringer for profesjonell ledelse i de videregående skolene: En skoleleders hverdag består i å håndtere en rekke forskjellige oppgaver som handler om både ledelse, styring og administrasjon, og som i praksis må gjøres til en integrert helhet. For å frigjøre mer tid til det faglige og pedagogiske ledelsesarbeidet kreves det profesjonell styring av andre områder. Skolens kjernevirksomhet er læring, og pedagogisk ledelse er å legge til rette for elevenes, lærernes og ledelsens læring. Undersøkelser viser at norske skoleledere gir lærerne sine lite konkret tilbakemelding på deres undervisningspraksis, og at lærerne har et stort behov for profesjonell utvikling (TALIS 2009). Det pekes derfor på at skoleledelsen må jobbe med undervisningsledelse og være tettere på undervisningen og lærernes arbeid. Det er viktig at skoleledere støtter opp under og anerkjenner god praksis og gode resultater, og sørger for at det på skolene finnes arenaer for å dele og reflektere over god praksis. Skoleledelsen må vektlegge pedagogisk lederskap og læring i hele organisasjonen, og utvikle skolens analytiske og kollektive kompetanse gjennom samarbeid, refleksjon og erfaringsdeling. Hele skolen må ha et tydelig fokus på læring og kunnskapsutvikling, og det må skapes en omforent forståelse av hva utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland innebærer for læringsarbeidet. Siktemålet skal være å utvikle skolen som lærende organisasjon ved å anvende forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til et godt læringsutbytte for elevene. Skoleledelsen må oversette nasjonale og fylkeskommunale mål til lokale mål for skolen, identifisere klare innsatsområder og ha høye forventninger til personalet. En profesjonell skoleledelse har et godt tillitsbasert lederteam, vektlegger god kommunikasjon og relasjonsbygging i kollegiet. Profesjonell skoleledelse betyr også å være tett på elevene, både gjennom å være synlig, å formidle forventninger og å følge opp de elever som trenger det. Skolelederen må innhente relevant informasjon om elevenes arbeids- og læringsmiljø for å kunne legge til rette for et trygt og læringsfremmende arbeidsmiljø. Dessuten må skoleledelsen ha en god og tett dialog med elevenes valgte representanter for å utvikle skolemiljøet og formidle betydningen av læringsresultater. Det er viktig at skoleledelsen har en god dialog og et godt samspill med skoleeier. Dessuten må skolelederne ha et tett samarbeid med arbeidslivet. Et slikt samarbeid vil kunne bidra til økt gjennomføring samtidig som arbeidslivet får tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Profesjonell skoleledelse innebærer også kontinuerlig å se til at virksomheten drives i henhold til lover og forskrifter og i samsvar med de krav som kvalitetssystemer definerer (Bedre læring - Strategiplan : 6).

12 Ver.1.03 Side: 12 av 20 Ved BVS vil vi utvikle vårt lederskap slik at nye tiltak har fokus på følgende områder: 1. at de ansatte skal oppleve at skoleledelsen er et lederteam med stor grad av felles forståelse av skolens virksomhet der det er en felles praktisering av saker knyttet til elever, ansatte og systemer 2. at skoleledelsen er tettere på undervisningen og lærernes arbeid og øker skolens kapasitet for undervisningsledelse 3. at skoleledelsen framhever god praksis og gode resultater, og øker skolens samlede kapasitet for å analysere resultater i lys av praksis ved skolen og forskningsbasert kunnskap 4. at skoleledelsen har en god og tett dialog med elevenes valgte representanter for å fremme elevmedvirkning 5. at skoleledelsen utvikler skolens rolle som samfunnsaktør og har et tett samarbeid med næringslivet og andre eksterne aktører 6. at skoleledelsen påser at ledelsen av skolen utføres på en slik måte at hovedavtalens krav og intensjoner om medbestemmelse og informasjon er ivaretatt 7. at alle ledere skal arbeide aktivt for at skolen oppfyller utviklingsmålene, HMSmålene og KS-målene til skole og skoleeier, og bruke skolens visjon og utviklingsplanene til skoleeier og skole i dette arbeidet 8. at alle ledere ser til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende eksterne og interne myndighetskrav 9. at alle ledere arbeider aktivt for å ivareta elevenes arbeidsmiljø, i henhold til opplæringslovens 9A. 10. at alle ledere er bevisste sin lederrolle i møte med elever og ansatte, og eksterne parter. Gjennom å være korrekte, vennlige og tydelige og med god relasjonsledelse skaper vi tillit, trygghet og god dialog og refleksjon

13 Ver.1.03 Side: 13 av 20 Indikatorer profesjonell ledelse: Fra medarbeiderundersøkelsen: Alle tall fra medarbeiderundersøkelsen kan sies å være en indikator på god/dårlig ledelse. Her er det valgt ut de tallene som er mest relevante for alle medarbeidere. Snitt NFK (13-14) BVS (13-14) 1.1 Kollegialt fellesskap 4,48 4, Felles mål 3,87 3, Refleksjon og fornyelse 3,87 3, Planlegging og vurdering 3,77 3, Gjennomføring 4,36 4, Profesjonsutvikling 3,45 3, Skolebasert vurdering 3,65 3, Nyskapende medarbeidere 4,33 4, Jobbinnflytelse 3,50 3, Investering i medarbeidere 3,36 3, Fysisk arbeidsmiljø 3,82 3, Indre motivasjon 4,31 4, Ekstrarolleatferd 3,89 3, Arbeidsinnsats 4,48 4, Fagfeltets attraktivitet 4,19 4, Arbeidsplassens attraktivitet 4,15 4, Omdømme 3,90 3, Vurdering av min nærmeste leder 3,40 3, Vurdering av ledergruppa 2,94 2, Gjennomføring av medarbeidersamtale 1,36 1, Tilbakemelding i medarbeidersamtalen 4,72 4, Oppfølging av medarbeidersamtalen 4,15 4, Nærværsarbeid 3,84 3, Mobbing 4,51 4, Diskriminering 4,92 4, Vold og trusler 4,90 4, Varsling 4,02 3,97 Vi kan også se på om indikatorer fra elevundersøkelsen og andre indikatorer kan knyttes til det enkelte tiltak.

14 Ver.1.03 Side: 14 av 20 Generelt om profesjonell undervisning Bedre læring - Strategiplan gir følgende beskrivelse av profesjonell undervisning: Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltlærere alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen for å lykkes (St.meld nr Kvalitet i skolen). Det er et gap mellom kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, og de kravene en ferdigutdannet lærer møter i skolen. Derfor må opplæringen mot den profesjonelle lærer også foregå etter at læreren er tilsatt i skolen. Det fins mange engasjerte enkeltlærere som utmerker seg med profesjonell undervisning, men vi får ikke en god skole uten at skolen som organisasjon bygger opp gode rutiner for at alle lærerne skal utøve profesjonalitet. Dette må gjøres ved at skolene har gode system for kontinuerlig etter- og videreutdanning. Det er den profesjonelle organisasjonen som utvikler lærere til profesjonelle yrkesutøvere. Forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse og kyndig skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring. Viktige faktorer er faglig undervisning, god klasseledelse, didaktisk kompetanse, systematisk tilbakemelding til eleven og gode relasjoner mellom elev og lærer. Hvis dette er på plass, vil elevens læringsutbytte kunne forbedres. Utviklingen av disse egenskapene er både enkeltlærerens ansvar og et ansvar for hele skolen. Utvikling av profesjonell undervisning betyr at vi må utvikle profesjonelle miljøer på våre skoler som deler kunnskap, analyserer elevresultatene, sammenholder disse med egen undervisning, har faglige diskusjoner, foretar velbegrunnede endringer av undervisningen og skaper en kultur for hele tiden å søke etter forbedringer. Dette er i samsvar med lærerprofesjonens etiske plattform. Skoleledelsen må ta ansvaret for gjennomføringen sammen med lærerne (Bedre læring Strategiplan :8).

15 Ver.1.03 Side: 15 av 20 Nye tiltak profesjonell undervisning ved BVS må fokusere på følgende områder: 1. kvalitetssikring gjennom gode rutiner rundt opplæringen 2. gode mentorordninger og opplæring av nytilsatte 3. etter- og videreutdanning (kompetanseplanen) 4. lærende felleskap 5. undervisning med fokus på didaktisk kompetanse, undervisningsledelse, relasjon lærer elever, og vurdering for læring (Oldenburgdekalogen) Vi velger å ta utgangspunkt i et opplegg rundt dette knyttet til Oldenburgdekalogen 10 kjennetegn på god undervisning (basert på et lærerkurs fra Aschehoug). Dette er i samsvar med et kunnskapsbasert syn på hvilke faktorer som gir en god undervisning. Vi vil utvikle videre disse 10 kjennetegnene tilpasset opplæringen ved vår skole. a. 10 kjennetegn på god undervisning UNDERVISNINGSLEDELSE/Klasseledelse Kjennetegn 1: Tydelig struktur på undervisningen Kjennetegn 2: Effektiv utnyttelse av tiden Kjennetegn 3: Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter b. 10 kjennetegn på god undervisning FAGDIDAKTISK KOMPETANSE Kjennetegn 4: Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter (inklusive digitale medier) Kjennetegn 5: Systematisk øving Kjennetegn 6: Meningsskapende språk i undervisningen c. 10 kjennetegn på god undervisning - RELASJONSKOMPETANSE Kjennetegn 7: Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev Kjennetegn 8: Undervisningsklima som fremmer læring d. 10 kjennetegn på god undervisning VURDERING FOR LÆRING Kjennetegn 9: Regelmessig bruk av vurdering med tilbakemelding og egenvurdering Kjennetegn 10: Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse

16 Ver.1.03 Side: 16 av 20 Indikatorer profesjonell undervisning Fra elevundersøkelsen: Her vises de mest sentrale tall fra elevundersøkelsen. Det vil også være aktuelt å bruke andre tall knyttet til bestemte tiltak. Et eksempel på dette er en tilleggsmodul i elevundersøkelsen om grunnleggende ferdigheter som det er aktuelt for oss å bruke som indikator i forhold til FYR-prosjektet. Snitt NFK(14 Høst) BVS (14 Høst) NFK(Høst) BVS (13 Høst) 1.1 Motivasjon 3,74 3,81 3,77 3, Innsats 3,89 3,89 3,87 3, Mestring 3,91 3,93 3,86 3, Faglig utfordring 4,33 4,34 4,23 4, Relevant opplæring 3,76 3,81 3,56 3, Trivsel 4,20 4,20 4,25 4, Trygt miljø 3,79 3,81 3,60 3, Mobbing på skolen 4,85 4,83 4,83 4,84 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,04 4,01 3,92 3, Arbeidsro 3,80 3,87 3,45 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,39 3,37 3,33 3, Felles regler 3,84 3,73 3,79 3, Læringskultur 3,84 3,87 3,47 3, Praktisk opplæring 3,17 3,12 2,96 2, Variert opplæring 3,74 3,67 3,34 3,34 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,63 3,44 3,56 3, Egenvurdering 2,80 2,80 2,70 2,74 Vi kan også bruke indikatorer fra medarbeiderundersøkelsen og se på om andre indikatorer kan knyttes til det enkelte tiltak.

17 Ver.1.03 Side: 17 av 20 Generelt om kvalitetsstyring Kvalitetsstyring er i Nordland vedtatt som et ledelsesverktøy i styring av alle sentrale prosesser. For utdanningssektoren er den mest sentrale prosessen selve opplæringa. På BVS vil vi bruke kvalitetsstyring med fokus på å oppnå forbedring av opplæringa, slik at kvalitetsmålene (utviklingsmålene for utdanningssektoren i Nordland) blir nådd. I forhold til utviklingsarbeidet skal vi blant annet bruke revisjonsrapporter og Ledelsens gjennomgåelse for å følge opp denne utviklingsplanen. Målsetting for BVS : vårt mål for kvalitetsstyring er å være i takt med implementeringen generelt i Nordland. Indikatorer kvalitetsstyring: Indikatorer for KS-arbeidet vil være avviksmeldinger (bruken av avviksmeldinger viser et kvalitetsfokus i organisasjonen) og revisjonsrapporter. Nye tiltak må ha fokus på å gjøre ledere, ansatte og elever mer kjent med og mer kompetent i kvalitetsstyring. Samt å sikre en bred aksept for kvalitetsstyring i organisasjonen Generelt om HMS Det er nå etablert HMS-mål og HMS-policy for BVS. Disse ivaretar helse, miljø og sikkerhet både for ansatte og elever. BVS vil etablere et mer systematisk arbeid med HMS framover. Nye tiltak vi ha fokus på elevsikkerhet og risikovurdering av arbeidsmiljøet. På bakgrunn av dette vil også HMS-handlingsplan godkjent av AMU vise hvilke tiltak som må prioriteres når det gjelder investeringer, vedlikehold og reparasjoner, og andre forbedringstiltak.

18 Ver.1.03 Side: 18 av 20 Del III. Tiltak til utviklingsplanen Nye tiltak etter at planen ble etablert NR Oppstart DEL II 27 Skolekonkurranser (SDL/JRE/AEB) V15 x 33 Veilederprosjektet (fokus på elevmedvirkning) (KM) V15 X X X X X

19 Ver.1.03 Side: 19 av 20 Tiltak under utvikling NR Oppstart Oldenburgdekalogen: 10 kjennetegn (herunder H12 x x x klasseledelse) 12 FYR (KRM) H12 x x x 17 Formalisert samarbeid med H14 x opplæringskontorene(aeb) 18 Tiltak for redusert frafall i kroppsøving (AEB) H13 x x x 19 Tiltak læringsmiljø og trivsel i nyskolen (Elevråd V14 x x x og ledelse/km) 21 Formaliserte møter rektor - avd.leder, og H14 x x x avd.leder-kontaktlærer, med spesielt fokus på fraværsoppfølging (KM) 22 VG3 i skole (AEB) H14 x 23 Klasseledelse i digitale omgivelser ( KRM) H14 x x 24 Foreldrekurs (ved elevtjenesten) (GV/TV) H14 x x 25 Formalisering av dokumenter og dokumentasjon i faget PTF (SDL/AEB/JRE) 31 Systemer for dokumentert sikkerhetsopplæring (AAa) 32 Oppgradering av maskiner og utstyr til godkjent sikkerhetsstandard. H14 x x x H13 V13 x x Tiltak som er innarbeidet i skolen NR Oppstart Tilbud om leksehjelp med middag (GV) x x x 2 Eksamenskurs i matematikk og naturfag x (SDL) 3 Åpen skole TIP på kveldstid (AEB/PUK) x x x 4 Realfaglig satsing (SDL) x 5 Entreprenørskap (AEB) x x x 6 Hybelkurs (GV) x x 7 Temamøter elevtjeneste ledelse (KM) V 12 x x x x 8 Formalisering av kontaktlærermøter (KM) H 12 x x 9 Forkurs (Videreføring av NyGiv) (TV/TE) H 12 x x 11 Tydelige og god innganger og utgang av H12 x skoleåret (JRE) 15 Prosjekt fagopplæring (AEB/JAW) V13 x 16 Hospiteringsordninger for pedagogisk V13 x x personale og fagarbeidere/ledere (AEB) 20 Videreutvikle kantinetilbudet i nyskolen (SDH) V14 x x 26 Morgenmøter for pedagoger (KM) H12 x x x 28 Oppfølging av kartleggingstester (TE) x x 29 Tiltak for minoritetsspråklige (TE) x x x

20 Ver.1.03 Side: 20 av 20 Vedlegg til Utviklingsplan FOR NFK: Utviklingsmål for utdanningssektoren framstilling på eget ark FOR BVS: Visjon og kvalitetspolicy for BVS Kvalitetsmål for BVS HMS mål- og policy for BVS Ved BVS skal alle oppleve trivsel, mestring og utvikling i fag og i fellesskapet. Interne referanser. UTS.F Kvalitetsmål for utdanningssektoren UTS.UTA.F.6. Strategiplan UTS.BVS.F.1 Visjon og kvalitetspolicy BVS.2.1 UTS.BVS.F.1 Kvalitetsmål for BVS.3.1 UTS.BVS.HM HMS- policy og mål for BVS S Eksterne referanser.

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR VISJON: Utvikling for framtida

UTVIKLINGSPLAN FOR VISJON: Utvikling for framtida UTVIKLINGSPLAN FOR 2016 2018 VISJON: Utvikling for framtida Overordnede mål HVSF skal jobber for at elevene skal: 1. Bli gangs menneske 2. Gjennomføre og bestå 3. Erfare integrering og mangfold 4. Få framtidsrettede

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Sagene Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...6

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hellerud vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Oslo katedral Strategisk Plan- Oslo katedral - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse

Detaljer

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com Prosjektet En bedre skole for elevene våre 2009-2012 s. 1 Foto: Crestock.com Utviklingsmål for videregående opplæring i Nordland, FT-sak 8/2007 Å bedre gjennomføring og redusere frafall slik at Nordland

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Midtstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS 2018-2021 Visjon: Alt vi gjør skal føre til mer og bedre læring Strategiplanen er et sentralt s tyringsdokument for videregående opplæring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordberg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordberg Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongshavn vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongshavn vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kongshavn vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Morellbakken Strategisk Plan- Morellbakken - 2016 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende

Detaljer

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,

Detaljer

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Utviklingsdialogen 2015

Utviklingsdialogen 2015 Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Velkommen til. Kattegattgymnasiet Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Foss vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland

2009-kullet stormer fram. Gjennomføring i videregående skole i Nordland 2009-kullet stormer fram Gjennomføring i videregående skole i Nordland Nasjonale mål for grunnopplæringa det 13/14-årige løpet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Utviklingsarbeid 2014/2015

Utviklingsarbeid 2014/2015 Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse

Detaljer

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak

NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak NORDKISA SKOLE Strategiske mål og tiltak 2019-2022 Skolens visjon «God, aktiv læring for alle - trygge, motiverte elever med læringsglede» NORDKISA SKOLE - Strategiske mål og tiltak 2019-2022 FELLES KOMMUNALE

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan. Bjørnsletta skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan. Bjørnsletta skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bjørnsletta Innhold Skolens profil...3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Fylkestinget i Oppland Desember 2015

Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017

God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen januar 2017 God stim! Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2016 Opplæringskonferansen 24 25 januar 2017 Et dobbelt samfunnsoppdrag Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Midtstuen skole n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Midtstuen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ekeberg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Midtstuen skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Øraker skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Persbråten vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nydalen vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Fagerborg skole n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Øraker Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og utforske

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole (U22) n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Holmlia skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

Brønnøysund. Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: Brønnøysund videregående skole - tirsdag 17. september 2013

Brønnøysund. Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: Brønnøysund videregående skole - tirsdag 17. september 2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.11 Versjon 0.00 Gyldig fra 28.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Rapport fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2018-2019 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Uranienborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bekkelaget Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Kjelsås Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategiplan for læringsutbytte

Strategiplan for læringsutbytte Strategiplan for læringsutbytte 2015-2018 Behandles i Kommunestyret 1.12.14 Behandles i Hovedutvalg for skole og barnehage 12.11.14 Ullensakerskolen - grunnskolen i Ullensaker Innhold Innledning... 2 Strategiplan

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen

Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms Av Renate Thomassen Tid for mestring! Strategiplan for videregående opplæring i Troms 2010-2013 Av Renate Thomassen Grunnlag for strategiplan Fylkestinget behandlet i mars saken Tilstandsrapport for videregående opplæring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Skøyenåsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Nydalen vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og

Detaljer

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

FURUSET SKOLES PROFIL ( ) FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tokerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tokerud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Tokerud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer