Utviklingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan 2014-2018"

Transkript

1 Utviklingsplan ID UTS.BVS.F Versjon 1.03 Gyldig fra Forfatter KM Verifisert Ledelsen Godkjent Kai Myrvang Side 1 av20 Forord Alle virksomheter må ha mål å arbeide mot, og de må ha planer for hvordan en skal nå disse målene. Målene bør være spesifikke, målbare, akseptable, realistiske og tidsbestemte (såkalte SMART-mål). Planene for å nå disse målene bør fylle de samme kravene. Skolens nye visjon vektlegger trivsel, mestring og utvikling i fag og i fellesskapet. Denne vil, sammen med skolens kvalitetspolicy de fem pilarene, danne et grunnlag både det langsiktige og daglige arbeidet ved BVS. I arbeidet med å lage skolens mål- og plandokumenter har vi hatt for øye at de til sammen skal gi en helhetlig oversikt, de ulike mål og planer skal henge sammen, de skal favne de vesentligste deler av skolens virksomhet, og de skal ikke være for omfattende. Det er også avgjørende at dokumentene har klar sammenheng med Nordland fylkeskommunes definerte mål for videregående opplæring, og det er avgjørende at dokumentene er våre egne gjennom at alle har hatt mulighet til å bidra. I felleskap har vi kommet fram til både ny visjon og kvalitetspolicy. Skolens kvalitetsmål gir i tillegg til oppfølging av utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland også føringer for et systematisk og profesjonelt arbeid med HMS og kvalitetsstyring. Utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland er vedtatt at fylkestinget i juni 2013 og gjelder for perioden Disse målene danner grunnlaget for Nordland fylkeskommunes strategiplan Bedre læring. Fylkets mål og strategiplan gir også mål og retning for våre lokale målsettinger og lokale planer. Strategiplanen gir føringer for hvordan vi skal arbeide med utvikling av profesjonell ledelse og profesjonell undervisning. Den inneholder også en del om profesjonell fag- og yrkesopplæring. De områdene av profesjonell fag- og yrkesopplæring som vedrører skolens arbeid har vi forsøkt å bake inn i vår egen tiltaksplan. Mål og planer har en tendens til å fokusere på det målbare, og det er en fare for at mål, tiltak og indikatorer blir det eneste vesentlige i skolen. Men da er det viktig å huske på at det er i møtet mellom mennesker i klasserom og på andre arenaer at de gode resultater oppnås, både de som er målbare og de som ikke er det. Lærerens faglige, pedagogiske og sosiale evner er her avgjørende. Gode resultater i henhold til skolens visjon krever også kultur for, og vilje til, å kunne dele med, lære av og samarbeide med hverandre. Dette gjelder for alle som arbeider i skolen. Som nevnt innledningsvis, er det avgjørende for at en organisasjon skal lykkes at det eksisterer tydelige felles mål, og at disse er godt innarbeidet i den daglige driften. Medarbeiderundersøkelsen høsten 2013 tyder på at personalet ikke opplever at vi hadde tydelige felles mål ved BVS. Med dette planverket er nå en grunnleggende forutsetning lagt for å kunne utvikle organisasjonen i retning av det som visjonen vår beskriver: Ved BVS skal alle oppleve trivsel, mestring og utvikling i fag og i fellesskapet. Brønnøysund, Kai Myrvang rektor

2 Ver.1.03 Side: 2 av 20 Innhold Del I: Mål i henhold til kvalitetsmål for utdanningssektoren Del II: Mål i henhold til Strategisk plan Profesjonell ledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsstyring og HMS. 10 Generelt om profesjonell ledelse i vgs Indikatorer profesjonell ledelse: Generelt om profesjonell undervisning Indikatorer profesjonell undervisning Generelt om kvalitetsstyring Generelt om HMS Del III. Tiltak til utviklingsplanen Vedlegg til Utviklingsplan

3 Ver.1.03 Side: 3 av 20 Del I: Mål i henhold til kvalitetsmål for utdanningssektoren Fra kvalitetsmål for BVS: 1) Vi skal sette oss lokale utviklingsmål fram mot 2018 for å bidra til å oppfylle kvalitetsmålene (utviklingsmålene) for utdanningssektoren. For NFKs utviklingsmål 1-3 (overgang vg1/vg2, overgang vg2/vg3 og sluttere) settes det opp milepæler fram mot 2018 for skolen samlet. Vi vil etter hvert sette opp milepæler for programområder /avdelinger. For NFKs utviklingsmål 4 (øke andelen elever som er høyt presterende) skal vi sette opp tiltak på skolenivå og sette opp egne målsettinger for de 5 indikatorfagene (andel eksamenskarakterer 5 og 6 i matematikk fellesfag YFvg1 og STvg1, norsk hovedmål YFvg2 og STvg3, STvg3 R2) For NFKs utviklingsmål 5 (alle elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring) viser planen våre mål med milepæler. Vi skal definere nye tiltak og arbeide videre med tiltak mot mobbing spesielt. Planen definerer også egne indikatorer for helse, trivsel og læringsmiljø ved BVS. Fra NFK har vi fått oversendt følgende tall for resultater på BVS sammenlignet med Nordland. Tallene skal være hentet fra PULS: Resultater skolenivå sammenlignet med Nordland Nullpunkt Nullpunkt Status Mål (2018) Indikator (2011) (2011) NFK/BVS BVS NFK BVS Fullført og bestått 71,3 % 1 61,2 % 2 75 % (2012- kullet) Overgang Vg1 80,4 % 77,3 % Vg2 Overgang Vg2- Vg3 Sluttere i skoleåret Gjennomsnitt fravær (dager) 70,9 % 5,3 % ( ) 60,9 % 6,0 % Status NFK 65,5 % 3 70,3% 4 87 % 81,8 % 78,5 % 75 % 50 % 58,1 % 4 % 5,3 % 5,8 % 12,8 10,4 9,5 (Tall fra Utdanningsavdelingen, som viser til PULS som kilde) 1 Samsvarer med % for fullført skoleår oppgitt i PULS 2 Samsvarer med fullført og bestått videregående opplæring etter 5 år for 2007-kullet i Nordland fra Skoleporten 3 Samsvarer med % for fullført skoleår oppgitt i PULS 4 Samsvarer med % for fullført skoleår oppgitt i PULS

4 Ver.1.03 Side: 4 av 20 Overordnet mål: Innen 2018 skal 75% av elevene og lærlingene i Nordland gjennomføre og bestå videregående opplæring på normert tid pluss 2 år Tiltak nr.: Alle tiltak Indikatorer: Gjennomføring etter 5 år fra start vgo Målsetting BVS: minst 75 % av elevene som starter på BVS skal gjennomføre og bestå videregående opplæring i løpet av 5 år. Tall for gjennomføring etter 5 år genereres bare på fylkesnivå og ligger i skoleporten (tall fra SSB). For NFK har Skoleporten følgende tall: kullet: 60,0 % 2007-kullet: 61,2 % 2008-kullet:62,5 % For å se hvor vi ligger an er det interessant å følge tallene for gjennomført skoleår som vi finner i PULS. Siden gjennomføring etter 5 år også drar med tall for gjennomført og bestått lære med vitnemål/fagbrev, vil tallene for gjennomføring etter 5 år være lavere enn gjennomført i tabellen nedenfor. Oversikt fullført og bestått påbegynt skoleår:

5 Ver.1.03 Side: 5 av 20 Delmål 1: For overgangen fra VG1 til VG2 skal andelen elever med normal progresjon økes fra 80,4 % i 2011 til 87 % innen 2018 Tiltak nr.: 1,2,3,7,9,12,18,19,21,25,26,28,30 Indikatorer: 1.1 Andel elever som fullfører fra VG1 og VG2, YF og ST 1.2 Andel elever som er ute av vgo etter VG1 Resultat og målsetting for BVS VG1 VG2 % Utgjør YF/ST i % Ute av vgo etter VG1 i % ,3 10, ,2 9, ,0 12, Overgang fra Vg1 til Vg2 Repetert utdannin g, Vg1 Ute av vgo ett skoleår, Vg1 % % % % % % % % BVS (13-14) NFK (13-14) BVS (12-13) NFK (12-13) BVS (11-12) NFK (11-12) BVS (10-11) NFK (10-11) 80,0 79,9 82,2 79,5 77,3 81,0 80,4 81,1 8,0 7,5 8,0 9,8 12,3 8,4 8,3 7,8 12,0 12,7 9,9 10,7 10,5 10,6 11,3 11,1 Målsetting BVS: Overgang vg1/vg2 må opp minst 2 % pr år skal vi nå målsettingen for NFK. BVS må ha fokus på å skaffe kunnskap om årsaker til frafall ved overgang vg1/vg2. Nye tiltak må ha fokus mot disse årsakene. BVS har bedre overgang vg1-vg2 de to siste skoleårene enn fylkesnivå. Tallet ligger ganske stabilt på rundt 80 %, med 77,3 i som laveste måltall. Vi har ca. 200 elever på vg1 og dette betyr en økning på minst 4 flere elever hvert år som går videre til vg2. De aller fleste av disse elevene vil være yrkesfagelever, da overgang til vg2 er opp mot 100 % på Studiespesialiserende (med unntak av elever som tar ett skoleår i utlandet).

6 Ver.1.03 Side: 6 av 20 Delmål 2: Andelen elever som går fra VG2 YF til lære/vg3 i skole skal økes fra 60,9 % i dag til 75 prosent innen 2018 Tiltak nr.: 5, 7, 12, 15, 16, 17, 18, 21, 22, 25, 29, 30 Indikatorer: 2.1. Andel elever som er i lære /VG3 et år etter fullført vg2 yrkesfag, fordelt på utdanningsprogram Resultat og BVS % Antall elever Ute av vgo målsetting for BVS , , , Overgan g fra Vg2 til Vg3 Repetert utdannin g, Vg2 Ute av vgo ett skoleår, Vg2 % % % % % % % % BVS (13-14) NFK (13-14) BVS (12-13) NFK (12-13) BVS (11-12) NFK (11-12) BVS (10-11) NFK (10-11) 68,8 70,7 64,8 72,1 79,1 72,0 68,5 73,0 14,9 6,4 8,3 6,5 7,5 7,5 12,1 7,0 16,3 22,9 26,9 21,4 13,4 20,5 19,5 20,0 Målsetting BVS: en økning på minst 2,5 prosentpoeng pr år, noe som utgjør ca. 4 flere elever fra vår skole ut i lære pr år. Tiltakene under utvikling har fokus på tettere oppføling av den enkelte elevs vei mot læreplass. Dette gjelder særlig Prosjekt fagopplæring, samarbeid med Opplæringskontor og Oppfølgingstjenesten, bedre informasjon og dialog i forhold til elev og foresatte. Nye tiltak må ha et fokus som viderefører dette og utvider vårt samarbeid med næringslivet. Med utgangspunkt i et snitt på ca. 70 % de siste årene vil en økning på 2,5 prosentpoeng pr år gjøre det mulig å nå 75 % i 2018.

7 Ver.1.03 Side: 7 av 20 Delmål 3: Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret skal reduseres fra seks prosent i dag til fire prosent innen 2018 Tiltak nr.: 1, 3, 5, 6, 7, 8, 9,10, 12,13,14, 16, 18, 19, 20, 21, 23, 24, 25, 26, 28, 29, 30 Indikatorer: 3.1 Andel elever som slutter i løpet av skoleåret 3.2 Elevens fravær Resultat og målsetting BVS Andel sluttere i % Antall sluttere Fravær dager - timer (antall elever) , ,8-11, , ,4 11, ,4 24 9,4 10, ,0 Snitt dager/timer Dager Totalt Klokketim etotalt BVS (13-14) NFK (13-14) BVS (12-13) NFK (12-13) BVS (11-12) NFK (11-12) BVS (10-11) NFK (10-11) 9,38 8,97 10,45 9,56 12,81 11,32 13,4 10,77 10,92 17,18 11,03 17,09 11,8 18,87 14,37 19,03 Målsetting BVS: å redusere antall sluttere til maks 4 %. Fokus i nye tiltak bør reflektere oppfølging på psyko-sosiale faktorer, fraværsoppfølging, motivasjon og fagvansker og se disse årsakene i sammenheng. Den største gruppen sluttere oppgir sykdom/personlige årsaker. BVS bør se spesielt på tiltak for denne gruppen.

8 Ver.1.03 Side: 8 av 20 Delmål 4: Øke andelen elever som er høyt presterende, og legge til rette for tiltak for denne gruppen Tiltak nr.: 4, 5, 10, 27 Indikatorer: 4.1 Andel elever som får karakteren fem og seks til eksamen i fellesfag matematikk på VG1 YF og VG1 ST 4.2 Andel elever som får karakteren fem og seks til eksamen i programfag matematikk R2 4.3 Andel elever som får karakteren fem og seks til eksamen i fellesfag engelsk på VG2 YF og VG1 ST 4.4 Andel elever som får karakteren fem og seks til eksamen i norsk skriftlig på VG2 YF og skriftlig norsk hovedmål på VG3 ST Resultat og målsetting BVS Matematikk fellesfag VG1 antall - % R2 prog.fag VG2 antall - % Engelsk fellesfag VG1 antall- % Norsk hovedmål VG2/VG3 antall - % /11 27,3 (HO) 5/10 50,0 2/11 18,0 (RM) 4/83 3,3 (4/56 7,1 ST og 0/27 0 Påbygg) 5/17 29,4 (HO) /14 7,1 (TI) 3/12 25,0 (MK) /15 46,7 (EL) 2/15 13,3 (HO) /4 0,0 1/13 7,7 (HO) 5/105 4,8 (3/55 5,5 ST og 2/50 4,0 Påbygg) 6/13 46,0 1/27 3,7 (ST) 5/105 4,8 (9/48 18,8 ST og 0/29 0,0 Påbygg) 3/13 23,1 MK Målsetting BVS: øke antall elever som får karakteren 5 og 6 i indikatorfagene og i andre fag. Høyere karaktersnitt både i programfag og fellesfag. På skolenivå er det viktig å øke andelen elever som presterer høyt i alle fag uten å ha for mye fokus på eksamensresultater i indikatorfagene. Nye tiltak ved BVS må ha fokus på å etablere kunnskap om hvordan vi bedre kan legge til rette for potensielt høyt presterende elever. Nye tiltak (som f.eks skolekonkurranser for yrkesfagelever) skal motivere elever til å prestere på høyt nivå både som grupper og som enkeltindivid. Nye tiltak skal også rette seg mot elever med akademisk talent, og for evnerike elever som ofte ikke finner utløp for sine evner innenfor fagene dersom de ikke får spesiell tilrettelegging.

9 Ver.1.03 Side: 9 av 20 Delmål 5: Alle elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tiltak nr.: 1, 3, 6, 7,8, 10,11, 13, 14, 19, 20, 23, 24, 26, 31, 31, 32 Indikatorer: 5.1 Støtte fra lærerne 5.2 Arbeidsro 5.3 Medvirkning 5.4 Regler på skolen 5.5 Underveisvurdering 5.6 Egenvurdering Resultat og målsetting BVS Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Regler på skolen Underveis vurdering Egenvurdering ,9 3,48 3,24 3,71 3,48 2, ,01 3,87 3,37 3,73 3,44 2, Målsetting BVS: å få grønt eller gult alle på disse indikatorene i løpet av perioden fram til Nye tiltak må ha fokus på områder der vi er svakest, som egenvurdering og vurdering for læring. Vi må også analysere tallene på de enkelte programområdene, fordi vi vet at det er forskjell på programområdene når det gjelder hvilke utfordringer de har i forhold til læring og læringsmiljø. Vi må sikre at alle elever får oppfylt sin lovfestede rett til elevsamtaler og fagsamtaler.

10 Ver.1.03 Side: 10 av 20 Del II: Mål i henhold til Strategisk plan Profesjonell ledelse, profesjonell undervisning, kvalitetsstyring og HMS Fra kvalitetsmål for BVS: 2) BVS skal videreutvikle profesjonell undervisning, og sette oss mål med milepæler for dette innen ) BVS skal videreutvikle profesjonell ledelse, og sette oss mål med milepæler for dette innen ) BVS skal videreutvikle et systematisk og profesjonelt arbeid med HMS og sette oss mål med milepæler for dette innen ) BVS skal følge NFKs progresjon i implementering av kvalitetsstyring. Generelt til del II: Det viktig å se disse fire kvalitetsmålene i sammenheng. Både kvalitetsstyring og arbeid med HMS skal bidra til å legge grunnlag for god yrkesutøvelse for alle ansatte. Alle ansatte skal ha et godt arbeidsmiljø og være kjent med eksterne og interne myndighetskrav til arbeidet. Slik bygger vi kapasitet for forbedring av ledelse og undervisning. Både profesjonell ledelse, profesjonell undervisning og kvalitetsstyring av våre sentrale prosesser er grunnlaget for å kunne nå Nordland fylkes utviklingsmål for utdanningssektoren(herunder våre kvalitetsmål pkt1) Nye tiltak bør så vidt mulig reflektere helheten og sammenhengen mellom disse målene.

11 Ver.1.03 Side: 11 av 20 Generelt om profesjonell ledelse i vgs. Bedre læring - Strategiplan gir følgende føringer for profesjonell ledelse i de videregående skolene: En skoleleders hverdag består i å håndtere en rekke forskjellige oppgaver som handler om både ledelse, styring og administrasjon, og som i praksis må gjøres til en integrert helhet. For å frigjøre mer tid til det faglige og pedagogiske ledelsesarbeidet kreves det profesjonell styring av andre områder. Skolens kjernevirksomhet er læring, og pedagogisk ledelse er å legge til rette for elevenes, lærernes og ledelsens læring. Undersøkelser viser at norske skoleledere gir lærerne sine lite konkret tilbakemelding på deres undervisningspraksis, og at lærerne har et stort behov for profesjonell utvikling (TALIS 2009). Det pekes derfor på at skoleledelsen må jobbe med undervisningsledelse og være tettere på undervisningen og lærernes arbeid. Det er viktig at skoleledere støtter opp under og anerkjenner god praksis og gode resultater, og sørger for at det på skolene finnes arenaer for å dele og reflektere over god praksis. Skoleledelsen må vektlegge pedagogisk lederskap og læring i hele organisasjonen, og utvikle skolens analytiske og kollektive kompetanse gjennom samarbeid, refleksjon og erfaringsdeling. Hele skolen må ha et tydelig fokus på læring og kunnskapsutvikling, og det må skapes en omforent forståelse av hva utviklingsmålene for videregående opplæring i Nordland innebærer for læringsarbeidet. Siktemålet skal være å utvikle skolen som lærende organisasjon ved å anvende forskningsbasert kunnskap om hva som bidrar til et godt læringsutbytte for elevene. Skoleledelsen må oversette nasjonale og fylkeskommunale mål til lokale mål for skolen, identifisere klare innsatsområder og ha høye forventninger til personalet. En profesjonell skoleledelse har et godt tillitsbasert lederteam, vektlegger god kommunikasjon og relasjonsbygging i kollegiet. Profesjonell skoleledelse betyr også å være tett på elevene, både gjennom å være synlig, å formidle forventninger og å følge opp de elever som trenger det. Skolelederen må innhente relevant informasjon om elevenes arbeids- og læringsmiljø for å kunne legge til rette for et trygt og læringsfremmende arbeidsmiljø. Dessuten må skoleledelsen ha en god og tett dialog med elevenes valgte representanter for å utvikle skolemiljøet og formidle betydningen av læringsresultater. Det er viktig at skoleledelsen har en god dialog og et godt samspill med skoleeier. Dessuten må skolelederne ha et tett samarbeid med arbeidslivet. Et slikt samarbeid vil kunne bidra til økt gjennomføring samtidig som arbeidslivet får tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Profesjonell skoleledelse innebærer også kontinuerlig å se til at virksomheten drives i henhold til lover og forskrifter og i samsvar med de krav som kvalitetssystemer definerer (Bedre læring - Strategiplan : 6).

12 Ver.1.03 Side: 12 av 20 Ved BVS vil vi utvikle vårt lederskap slik at nye tiltak har fokus på følgende områder: 1. at de ansatte skal oppleve at skoleledelsen er et lederteam med stor grad av felles forståelse av skolens virksomhet der det er en felles praktisering av saker knyttet til elever, ansatte og systemer 2. at skoleledelsen er tettere på undervisningen og lærernes arbeid og øker skolens kapasitet for undervisningsledelse 3. at skoleledelsen framhever god praksis og gode resultater, og øker skolens samlede kapasitet for å analysere resultater i lys av praksis ved skolen og forskningsbasert kunnskap 4. at skoleledelsen har en god og tett dialog med elevenes valgte representanter for å fremme elevmedvirkning 5. at skoleledelsen utvikler skolens rolle som samfunnsaktør og har et tett samarbeid med næringslivet og andre eksterne aktører 6. at skoleledelsen påser at ledelsen av skolen utføres på en slik måte at hovedavtalens krav og intensjoner om medbestemmelse og informasjon er ivaretatt 7. at alle ledere skal arbeide aktivt for at skolen oppfyller utviklingsmålene, HMSmålene og KS-målene til skole og skoleeier, og bruke skolens visjon og utviklingsplanene til skoleeier og skole i dette arbeidet 8. at alle ledere ser til at virksomheten drives i samsvar med gjeldende eksterne og interne myndighetskrav 9. at alle ledere arbeider aktivt for å ivareta elevenes arbeidsmiljø, i henhold til opplæringslovens 9A. 10. at alle ledere er bevisste sin lederrolle i møte med elever og ansatte, og eksterne parter. Gjennom å være korrekte, vennlige og tydelige og med god relasjonsledelse skaper vi tillit, trygghet og god dialog og refleksjon

13 Ver.1.03 Side: 13 av 20 Indikatorer profesjonell ledelse: Fra medarbeiderundersøkelsen: Alle tall fra medarbeiderundersøkelsen kan sies å være en indikator på god/dårlig ledelse. Her er det valgt ut de tallene som er mest relevante for alle medarbeidere. Snitt NFK (13-14) BVS (13-14) 1.1 Kollegialt fellesskap 4,48 4, Felles mål 3,87 3, Refleksjon og fornyelse 3,87 3, Planlegging og vurdering 3,77 3, Gjennomføring 4,36 4, Profesjonsutvikling 3,45 3, Skolebasert vurdering 3,65 3, Nyskapende medarbeidere 4,33 4, Jobbinnflytelse 3,50 3, Investering i medarbeidere 3,36 3, Fysisk arbeidsmiljø 3,82 3, Indre motivasjon 4,31 4, Ekstrarolleatferd 3,89 3, Arbeidsinnsats 4,48 4, Fagfeltets attraktivitet 4,19 4, Arbeidsplassens attraktivitet 4,15 4, Omdømme 3,90 3, Vurdering av min nærmeste leder 3,40 3, Vurdering av ledergruppa 2,94 2, Gjennomføring av medarbeidersamtale 1,36 1, Tilbakemelding i medarbeidersamtalen 4,72 4, Oppfølging av medarbeidersamtalen 4,15 4, Nærværsarbeid 3,84 3, Mobbing 4,51 4, Diskriminering 4,92 4, Vold og trusler 4,90 4, Varsling 4,02 3,97 Vi kan også se på om indikatorer fra elevundersøkelsen og andre indikatorer kan knyttes til det enkelte tiltak.

14 Ver.1.03 Side: 14 av 20 Generelt om profesjonell undervisning Bedre læring - Strategiplan gir følgende beskrivelse av profesjonell undervisning: Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltlærere alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen for å lykkes (St.meld nr Kvalitet i skolen). Det er et gap mellom kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanning, og de kravene en ferdigutdannet lærer møter i skolen. Derfor må opplæringen mot den profesjonelle lærer også foregå etter at læreren er tilsatt i skolen. Det fins mange engasjerte enkeltlærere som utmerker seg med profesjonell undervisning, men vi får ikke en god skole uten at skolen som organisasjon bygger opp gode rutiner for at alle lærerne skal utøve profesjonalitet. Dette må gjøres ved at skolene har gode system for kontinuerlig etter- og videreutdanning. Det er den profesjonelle organisasjonen som utvikler lærere til profesjonelle yrkesutøvere. Forskning på kvalitet i skolen viser at det er lærernes yrkesutøvelse og kyndig skoleledelse som har størst innvirkning på elevenes læring. Viktige faktorer er faglig undervisning, god klasseledelse, didaktisk kompetanse, systematisk tilbakemelding til eleven og gode relasjoner mellom elev og lærer. Hvis dette er på plass, vil elevens læringsutbytte kunne forbedres. Utviklingen av disse egenskapene er både enkeltlærerens ansvar og et ansvar for hele skolen. Utvikling av profesjonell undervisning betyr at vi må utvikle profesjonelle miljøer på våre skoler som deler kunnskap, analyserer elevresultatene, sammenholder disse med egen undervisning, har faglige diskusjoner, foretar velbegrunnede endringer av undervisningen og skaper en kultur for hele tiden å søke etter forbedringer. Dette er i samsvar med lærerprofesjonens etiske plattform. Skoleledelsen må ta ansvaret for gjennomføringen sammen med lærerne (Bedre læring Strategiplan :8).

15 Ver.1.03 Side: 15 av 20 Nye tiltak profesjonell undervisning ved BVS må fokusere på følgende områder: 1. kvalitetssikring gjennom gode rutiner rundt opplæringen 2. gode mentorordninger og opplæring av nytilsatte 3. etter- og videreutdanning (kompetanseplanen) 4. lærende felleskap 5. undervisning med fokus på didaktisk kompetanse, undervisningsledelse, relasjon lærer elever, og vurdering for læring (Oldenburgdekalogen) Vi velger å ta utgangspunkt i et opplegg rundt dette knyttet til Oldenburgdekalogen 10 kjennetegn på god undervisning (basert på et lærerkurs fra Aschehoug). Dette er i samsvar med et kunnskapsbasert syn på hvilke faktorer som gir en god undervisning. Vi vil utvikle videre disse 10 kjennetegnene tilpasset opplæringen ved vår skole. a. 10 kjennetegn på god undervisning UNDERVISNINGSLEDELSE/Klasseledelse Kjennetegn 1: Tydelig struktur på undervisningen Kjennetegn 2: Effektiv utnyttelse av tiden Kjennetegn 3: Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter b. 10 kjennetegn på god undervisning FAGDIDAKTISK KOMPETANSE Kjennetegn 4: Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter (inklusive digitale medier) Kjennetegn 5: Systematisk øving Kjennetegn 6: Meningsskapende språk i undervisningen c. 10 kjennetegn på god undervisning - RELASJONSKOMPETANSE Kjennetegn 7: Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev Kjennetegn 8: Undervisningsklima som fremmer læring d. 10 kjennetegn på god undervisning VURDERING FOR LÆRING Kjennetegn 9: Regelmessig bruk av vurdering med tilbakemelding og egenvurdering Kjennetegn 10: Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse

16 Ver.1.03 Side: 16 av 20 Indikatorer profesjonell undervisning Fra elevundersøkelsen: Her vises de mest sentrale tall fra elevundersøkelsen. Det vil også være aktuelt å bruke andre tall knyttet til bestemte tiltak. Et eksempel på dette er en tilleggsmodul i elevundersøkelsen om grunnleggende ferdigheter som det er aktuelt for oss å bruke som indikator i forhold til FYR-prosjektet. Snitt NFK(14 Høst) BVS (14 Høst) NFK(Høst) BVS (13 Høst) 1.1 Motivasjon 3,74 3,81 3,77 3, Innsats 3,89 3,89 3,87 3, Mestring 3,91 3,93 3,86 3, Faglig utfordring 4,33 4,34 4,23 4, Relevant opplæring 3,76 3,81 3,56 3, Trivsel 4,20 4,20 4,25 4, Trygt miljø 3,79 3,81 3,60 3, Mobbing på skolen 4,85 4,83 4,83 4,84 3. Klasseledelse 3.1 Støtte fra lærerne 4,04 4,01 3,92 3, Arbeidsro 3,80 3,87 3,45 3, Elevdemokrati og medvirkning 3,39 3,37 3,33 3, Felles regler 3,84 3,73 3,79 3, Læringskultur 3,84 3,87 3,47 3, Praktisk opplæring 3,17 3,12 2,96 2, Variert opplæring 3,74 3,67 3,34 3,34 4. Vurdering 4.1 Vurdering for læring 3,63 3,44 3,56 3, Egenvurdering 2,80 2,80 2,70 2,74 Vi kan også bruke indikatorer fra medarbeiderundersøkelsen og se på om andre indikatorer kan knyttes til det enkelte tiltak.

17 Ver.1.03 Side: 17 av 20 Generelt om kvalitetsstyring Kvalitetsstyring er i Nordland vedtatt som et ledelsesverktøy i styring av alle sentrale prosesser. For utdanningssektoren er den mest sentrale prosessen selve opplæringa. På BVS vil vi bruke kvalitetsstyring med fokus på å oppnå forbedring av opplæringa, slik at kvalitetsmålene (utviklingsmålene for utdanningssektoren i Nordland) blir nådd. I forhold til utviklingsarbeidet skal vi blant annet bruke revisjonsrapporter og Ledelsens gjennomgåelse for å følge opp denne utviklingsplanen. Målsetting for BVS : vårt mål for kvalitetsstyring er å være i takt med implementeringen generelt i Nordland. Indikatorer kvalitetsstyring: Indikatorer for KS-arbeidet vil være avviksmeldinger (bruken av avviksmeldinger viser et kvalitetsfokus i organisasjonen) og revisjonsrapporter. Nye tiltak må ha fokus på å gjøre ledere, ansatte og elever mer kjent med og mer kompetent i kvalitetsstyring. Samt å sikre en bred aksept for kvalitetsstyring i organisasjonen Generelt om HMS Det er nå etablert HMS-mål og HMS-policy for BVS. Disse ivaretar helse, miljø og sikkerhet både for ansatte og elever. BVS vil etablere et mer systematisk arbeid med HMS framover. Nye tiltak vi ha fokus på elevsikkerhet og risikovurdering av arbeidsmiljøet. På bakgrunn av dette vil også HMS-handlingsplan godkjent av AMU vise hvilke tiltak som må prioriteres når det gjelder investeringer, vedlikehold og reparasjoner, og andre forbedringstiltak.

18 Ver.1.03 Side: 18 av 20 Del III. Tiltak til utviklingsplanen Nye tiltak etter at planen ble etablert NR Oppstart DEL II 27 Skolekonkurranser (SDL/JRE/AEB) V15 x 33 Veilederprosjektet (fokus på elevmedvirkning) (KM) V15 X X X X X

19 Ver.1.03 Side: 19 av 20 Tiltak under utvikling NR Oppstart Oldenburgdekalogen: 10 kjennetegn (herunder H12 x x x klasseledelse) 12 FYR (KRM) H12 x x x 17 Formalisert samarbeid med H14 x opplæringskontorene(aeb) 18 Tiltak for redusert frafall i kroppsøving (AEB) H13 x x x 19 Tiltak læringsmiljø og trivsel i nyskolen (Elevråd V14 x x x og ledelse/km) 21 Formaliserte møter rektor - avd.leder, og H14 x x x avd.leder-kontaktlærer, med spesielt fokus på fraværsoppfølging (KM) 22 VG3 i skole (AEB) H14 x 23 Klasseledelse i digitale omgivelser ( KRM) H14 x x 24 Foreldrekurs (ved elevtjenesten) (GV/TV) H14 x x 25 Formalisering av dokumenter og dokumentasjon i faget PTF (SDL/AEB/JRE) 31 Systemer for dokumentert sikkerhetsopplæring (AAa) 32 Oppgradering av maskiner og utstyr til godkjent sikkerhetsstandard. H14 x x x H13 V13 x x Tiltak som er innarbeidet i skolen NR Oppstart Tilbud om leksehjelp med middag (GV) x x x 2 Eksamenskurs i matematikk og naturfag x (SDL) 3 Åpen skole TIP på kveldstid (AEB/PUK) x x x 4 Realfaglig satsing (SDL) x 5 Entreprenørskap (AEB) x x x 6 Hybelkurs (GV) x x 7 Temamøter elevtjeneste ledelse (KM) V 12 x x x x 8 Formalisering av kontaktlærermøter (KM) H 12 x x 9 Forkurs (Videreføring av NyGiv) (TV/TE) H 12 x x 11 Tydelige og god innganger og utgang av H12 x skoleåret (JRE) 15 Prosjekt fagopplæring (AEB/JAW) V13 x 16 Hospiteringsordninger for pedagogisk V13 x x personale og fagarbeidere/ledere (AEB) 20 Videreutvikle kantinetilbudet i nyskolen (SDH) V14 x x 26 Morgenmøter for pedagoger (KM) H12 x x x 28 Oppfølging av kartleggingstester (TE) x x 29 Tiltak for minoritetsspråklige (TE) x x x

20 Ver.1.03 Side: 20 av 20 Vedlegg til Utviklingsplan FOR NFK: Utviklingsmål for utdanningssektoren framstilling på eget ark FOR BVS: Visjon og kvalitetspolicy for BVS Kvalitetsmål for BVS HMS mål- og policy for BVS Ved BVS skal alle oppleve trivsel, mestring og utvikling i fag og i fellesskapet. Interne referanser. UTS.F Kvalitetsmål for utdanningssektoren UTS.UTA.F.6. Strategiplan UTS.BVS.F.1 Visjon og kvalitetspolicy BVS.2.1 UTS.BVS.F.1 Kvalitetsmål for BVS.3.1 UTS.BVS.HM HMS- policy og mål for BVS S Eksterne referanser.

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Utviklingsarbeid 2014/2015

Utviklingsarbeid 2014/2015 Utviklingsarbeid 2014/2015 ID UTS.Fau.F.4.2.3.1 Versjon 0.04 Gyldig fra 04.02.2015 Forfatter Ingunn Mikaelsen Verifisert Godkjent Side 1 av5 Tiltak for bedre læring Profesjonell skoleledelse

Detaljer

Brønnøysund. Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: Brønnøysund videregående skole - tirsdag 17. september 2013

Brønnøysund. Rapport fylkesutdanningssjefens skolebesøk Skole: Brønnøysund videregående skole - tirsdag 17. september 2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.11 Versjon 0.00 Gyldig fra 28.11.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 Rapport fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo KS kvalitetsnettverk 040315 Styringsdialog mellom skoleeier og de videregående skolene i Oslo 1 Oslo som skoleeier 175 skoler Budsjett på 12,2 milliarder NOK, hvorav 2,6 på VGS Må etablere 12800 nye skoleplasser

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS

1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 1. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS OPPLÆRING I SKOLE Den gode akershusskolen Et hovedsatsingsområde for Akershus fylkeskommune som skoleeier i årene framover er Den gode akershusskolen. Formålet er økt

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Andøy. Skole: Andøy videregående skole Dato: 6.5.2013

Andøy. Skole: Andøy videregående skole Dato: 6.5.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.3 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen Kari Anita Brendskag Sigdal kommune Sigdal kommune Hvordan kan skoleeier arbeide med systemisk kvalitetarbeid i skolene for å sikre elevenes læringsutbytte? Ole

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Bodin. Bodin videregående skole torsdag 19.09.2013. 1. Deltakere

Bodin. Bodin videregående skole torsdag 19.09.2013. 1. Deltakere Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.12 Versjon 0.00 Gyldig fra 04.12.2013 Forfatter Else Lindvig Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av9 videregående skole torsdag 19.09.2013

Detaljer

Saltdal. Skole: Saltdal vgs Dato: 08.03.2013

Saltdal. Skole: Saltdal vgs Dato: 08.03.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.7 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av8 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Østersund ungdomsskole

Virksomhetsplan 2015 Østersund ungdomsskole ( Virksomhetsplan 2015 Østersund ungdomsskole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring

Tilstandsrapport for videregående opplæring Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2011 1 Vest-Agder fylkeskommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Bodø. Bodø videregående skole fredag 29. november 2013

Bodø. Bodø videregående skole fredag 29. november 2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, videregående skole fredag 29. november 2013 ID UTS.F.3.7.4.19 Versjon 0.00 Gyldig fra 24.01.2014 Forfatter Else Lindvig Verifisert Kurt Henriksen Godkjent

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Knut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 04.04.2013

Knut Hamsun. Skole: Knut Hamsun vgs Dato: 04.04.2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.17 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av11 Rapport - fylkesutdanningssjefens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014

HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014 HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014 VISJON: Utvikling for framtida Foto: Trym Ivar Bergsmo HVSF vil være en lærende og samarbeidende organisasjon. Elevene skal få en helhetlig

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012

Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012 Utdanningsavdelingen Tilstandsrapport for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Sammendrag... 7 3. Gjennomføring... 8 3.1. Resultater...

Detaljer

Brønnøysund. Skole: Brønnøysund videregående skole Dato: 10 sept 2015

Brønnøysund. Skole: Brønnøysund videregående skole Dato: 10 sept 2015 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk - ID UTS.F.3.7.4.26 Versjon 0.00 Gyldig fra 20.01.2016 Forfatter KMA Verifisert TEV, ØJ Godkjent Side 1 av7 Skole: videregående skole Dato: 10 sept 2015

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014. Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1

Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014. Utviklingsplan 2014/15: Hamar katedralskole 1 Vedtatt i skoleutvalget 18. september 2014 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring

Detaljer

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE PEDAGOGISK PLATTFORM TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plattform er et målstyringsdokument som skal synliggjøre skolens verdisyn og felles retning. Den pedagogiske plattformen

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Vest-Lofoten vgs. Skole: Vest-Lofoten videregående skole torsdag 17. oktober 2013

Vest-Lofoten vgs. Skole: Vest-Lofoten videregående skole torsdag 17. oktober 2013 Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.14 Versjon 0.00 Gyldig fra 19.12.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av13 Skole: videregående skole torsdag

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer