Sosial kapital betydning for helse, velferd og integrering

Transkript

1 Sosial kapital betydning for helse, velferd og integrering Ragnar Audunson Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkivistikk, bibliotek og informasjonsfag Husbankens konferanse september

2 PLACE, folkebibliotek og sosial kapital I et flerkulturelt samfunn er det en utfordring og skape den kritiske mengde fellesskap i verdier og normer som samfunn forutsetter - Vi kan konstruere våre egne informasjons- og kulturunivers - Folkebibliotekene brukes av alle segmenter i befolkningen kan de bidra til å fremme sosial integrasjon? - Det var utgangspunktet for forskningsprosjektet PLACE Public Libraries Arenas for Citizenship -

3 Grunnbegreper: sosial kapital, lavintensive og høyintensive møter og møteplasser Sosial kapital: Forekomsten av tillit i samfunnet Høyintensive møter og møteplasser: Arenaer der vi lever ut våre primære verdier, interesser og livsprosjekt dvs. møter mennesker som ligner oss selv Lavintensive møteplasser: Arenaer der vi eksponeres for mennesker som representerer andre verdier og interesser enn våre egne og må forsone oss med at også de er legitime. Eksempel: Ønskekonserten

4 Hva er sosial kapital? Ulike definisjoner: - Det kan forstås som en individuell ressurs som vi kan utnytte for å styrke vår individuelle posisjon - Det kan forstås som en kollektiv ressurs en trekk ved det sosiale systemet som reduserer transaksjonskostnader, skaper en følelse av samfunn, tillit - Vi er opptatt av den siste (men de to formene kan gli over i hverandre)

5 Hva er sosial kapital - 2..feature of social organization such as trust, norms and networks that can improve the efficiency of society by facilitating coordinated action (Robert Putnam) To former for sosial kapital: - Båndkapital fellesskapet i tette grupper - Brokapital et fellesskap på tvers av grupper, kulturer - Det er brokapital som er viktig for tillit på tvers og for et integrert og fungerende samfunn og som det er en politisk oppgave å legge til rette for

6 Hvorfor er sosial kapital viktig? Øker den samfunnsmessige effektiviteten reduserer transaksjonskostnader (de nordiske velferdssamfunnene skulle egentlig synke i kne av offentlige kostnader de gjør det ikke) Broer mellom ulike grupper en forutsetning for demokrati og samfunn Brokapital en forutsetning for en felles, offentlig samtale Økt livskvalitet for den enkelte Redusert kriminalitet--

7 Sosial kapital og framveksten av det flerkulturelle samfunnet I et komplekst samfunn der mennesker tilhører distinkte kulturer, etniske grupper m.v. oppstår det subkulturer og gettoer der båndkapitalen er sterk, men det mistilliten til de andre også kan være sterk altså et omvendt forhold mellom båndkapital og brokapital Putnam har i en studie av ulike samfunn i USA funnet at jo mer flerkulturalitet jo lavere tillit Utfordring: hvordan bygge brokapital i et flerkulturelt samfunn

8 Hvordan kan vi måle sosial kapital? Menneskers deltakelse i frivillige sosiale aktiviteter Menneskers opplevelse av å ha mennesker man kan henvende seg til for å løse problemer Generalisert tillit kan man stort sett stole på folk her i bydelen? Tillit til institusjoner i samfunnet - Tillit er avkastningen som skapes ved at realkapitalen strukturen, møteplassene og nettverkene tas i bruk

9 Utfordring Det flerkulturelle er et uunngåelig trekk ved samfunnet i dag vi kan ikke velge om vi vil ha et flerkulturelt samfunn eller ikke (men vi kan velge hva slags) Det er samfunnet som er flerkulturelt ikke enkeltindivider Det er nødvendig med et minimumsfellesskap i kultur og normer om et samfunn skal fungere og om vi skal ha en felles samtale

10 Påstand knyttet til utfordringen Mennesker vil spontant søke mot likesinnede folk de deler verdier, interesser og tilhørighet med. Miljøer som kan befordre sosial kapital av båndtypen høyintensive møteplasser - vil langt på vei oppstå av seg selv Arenaer der vi eksponeres for andre verdier enn våre egne lavintensive møteplasser må utvikles bevisst

11 Møter etter instrumentalitet og grad av samhandling Instrumentalitet lav Instrumentalitet høy Samhandling Lav Samhandling høy Møter på torget Parallell avislesingi biblioteket Vennetreff i denlokale kafeen Parallell trening på SATS Parallell eksamensforberedelse på lesesalen i biblioteket Dugnadsgjengen Sangkoret Leksehjelpgruppe Gruppesom jobber sammen i biblioteket med et prosjekt

12 Hva skjer når struktureringsgraden øker?

13 Hva kan skje på en møteplass struktur bestemmer

14 Hva med bibliotek, lokalsamfunnsutvikling og sosial kapital? «To redevelop a neighborhood or a community you need a fire station, a library and a grocery store» Richard M. Daley, borgermester i Chicago Putnam så på effekten på sosial kapital av at en bydel med en stor andel marginaliserte fikk nytt bibliotek biblioteket ble plassert på grensen mellom denne bydelen og en tilgrensende middelklassebydel With the advent of the Internet, many people predicted that public libraries would die. But in Chicago, the libraries are thriving and expanding because they embody a new idea of how a library functions. No longer a passive repository of books, the new Chicago library is an active and responsive part of the community. It is also an agent of change that can bring together very different types of communities, from the wealthy Gold Coast to the impoverished, mostly African-American, Cabrini Green. As one librarian observed, Like the Marines, we go in first to help link and change neighborhoods. (Konklusjon fra Putnams og Feldsteins bok Better together)

15 Noen hovedfunn fra PLACE-prosjektet To surveyundersøkelser med et representativt utvalg innbyggere fra tre bydeler i Oslo Søndre Nordstrand, Sagene og Røa/Vestre Aker viste at: Biblioteket er et torg der man støter på kjente, kommer i snakk med fremmede og eksponeres for kompleksiteten i lokalsamfunnet. Er en arena der man kan dyktiggjøre seg i og leve ut borgerrollen Et sted for felles aktiviteter med venner og familie En kanal til det virtuelle

16 (2006) Kandu huskeomdu sombibliotekbrukerhar: (2011) ) Kan du huske om du som bibliotekbruker i løpet av de siste par årene har: 2006 Alle respondenter (N=750) 2006 Aktive bibliotekbrukere siste år (N=343) 2011 Aktive bibliotekbrukere siste år (N=364) 1. Lagt merke til folk med en annen bakgrunn, f.eks. kulturelt eller aldersmessig 39% 57% 53% 2. Tilfeldigvis møtt naboer eller venner 32% 49% 48% 3. Kommet i snakk med ukjente 28% 44% 48% 3B. Har du også kommet i snakk med folk fra en annen bakgrunn enn din egen, mennesker fra en annen aldersgruppe osv.? 33% 1 75% 2 4. Fått vite om org./aktiviteter som foregår i bydelen 25% 34% 50% 5. Gått med venner, medstudenter eller kolleger for å jobbe sammen om en felles oppgave eller fritidsaktivitet 6. Brukt bibliotekets datautstyr til chatting, deltakelse i nettsamfunn osv. 7. Bruktbibliotekettilå settedeginn ilokalesaker, samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer deg 8. Deltatt på møter forfatterkvelder, foredrag, politikersamtaler o.l. 9. Avtaltå møtefamilie/vennerpåbibl. førdereskalgjørenoe sammen, f.eks. gå på kino, bytur, café eller shoppe Storbylunsj % 20% 21% 17% 21% 14% 16% 26% 23% 14% 18% 20% 10% 16% 15%

17 Konklusjoner fra spøreundersøkelsen Personer med: Lavere husholdningsinntekt Ikke-vestlig språk- og kulturbakgrunn Lavere utdanning Bruker biblioteket mer som en variert møteplass Møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil og har et potensial til å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske forskjeller

18 Kvalitative observasjonsstudier i de samme bibliotekene viste at Bibliotekbrukere møter mangfoldet i lokalsamfunnet på biblioteket og folk som er annerledes enn en selv. MEN SAMTIDIG: Biblioteket er også et sted der man kan skjule sin anderledeshet og eventuelle marginalisering. Det er en kvalitet vin er blitt stadig mer oppmerksomme på Observasjonene viste hvordan man vandrer friksjonsfritt mellom ulike roller og livssfærer: Foreldre/pårørenderollen, rollen som venn, som borger, utdanningssøkende