Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner"

Transkript

1 Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Arild Bølviken Røberg Hvilke krav gjelder til nye og eksisterende konstruksjoner? 1. Plan og bygningsloven (PBL) PBL 29-5: "Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas." PBL 31-2 omhandler tiltak på eksisterende byggverk 2. Teknisk forskrift (TEK) til PBL TEK 10-2 henviser til NS-EN-serien (inkl N.A) for prosjektering som samsvarer med det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene. 3. NS-EN-serien De aktuelle standarder for seismisk påkjenning på bygg er: NS-EN N.A: Dimensjonering mhp seismisk belastning for nye konstruksjoner NS-EN N.A: Dimensjonering mhp seismisk belastning for eksisterende konstruksjoner

2 Prop. 91 L: Forslag til endring i PBL (1/3) Proposisjonen til Stortinget for endring av PBL gir interessant info om hva som er tenkt under utarbeidelse av loven for krav til ombygninger av eksisterende bygg. Prop. 91 L: Forslag til endring i PBL (2/3) "De foreslåtte lovendringene i denne proposisjonen skal gi forskriftshjemmel for å avklare hvilke krav som skal stilles ved tiltak på eksisterende bebyggelse. Behovet for forskriftshjemler knytter seg særlig til to forhold: Når det utføres tiltak på eksisterende bebyggelse, gjelder i utgangspunktet de samme kravene som for nybygg. Det er ikke alltid disse kravene er egnet. Det foreslås at det åpnes for at man i forskrift kan tilpasse de krav som kan stilles ved arbeid på eksisterende byggverk. Krav til nybygg bør bare slå inn der de har en påviselig effekt, og ikke innebærer urimelig kostnadsøkning. Kommunen har etter plan- og bygningsloven 31-2 fjerde ledd adgang til å gi tillatelse til et tiltak selv om det ikke oppfyller alle tekniske krav som gjelder for tiltaket. Reglene for når kommunen på denne måten kan unnta fra tekniske krav bør presiseres i forskrift, slik at de blir så enkle som mulig å praktisere, og praktiseres likt. En særskilt problemstilling er at det bør gis regler som åpner for at det fortsatt kan gjennomføres mindre tiltak på eksisterende bebyggelse i fareområder, slik at personsikkerhet ivaretas samtidig som brukskvalitet i bebyggelsen kan opprettholdes. I denne proposisjonen foreslås forskriftshjemler fremfor å ta inn slike regler i loven, særlig siden reglene kan bli tekniske og detaljerte. Bakgrunnen for lovforslaget er at det ofte er vanskelig å tilpasse nye tekniske krav ved arbeider på eksisterende bebyggelse. Slik tilpasning kan bli dyrt, uten at effekten av å oppfylle kravene nødvendigvis blir stor, siden byggverket for øvrig ikke har tilsvarende standard. Forskriftene som kan gis med hjemmel i de foreslåtte reglene vil i all hovedsak kodifisere og klargjøre en tolking av loven som allerede følger av veiledning og uttalelser. Det vil være en fordel om nærmere regler kommer klart til uttrykk i forskrift."

3 Prop. 91 L: Forslag til endring i PBL (3/3) PBL 31-2 med nytt 5. ledd Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter 20-1 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket. Er det vedtatt å ekspropriere byggverket, kan kommunen unnlate å gi tillatelse til tiltaket. Det samme gjelder hvis eieren er gitt forhåndsvarsel etter oreigningslova om ekspropriasjon. For øvrig gjelder oreigningslova 28. Er ekspropriasjonen ikke avgjort, må avgjørelsen foreligge senest 12 uker etter at søknaden om tillatelse er mottatt. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her. NYTT LEDD: For å sikre hensiktsmessig bruk av eksisterende byggverk og unngå urimelige kostnader, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk. Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 10 aug 2012 nr. 61.

4 Finnes det relevante forskrifter mhp seismisk belastning på eksisterende bygg pr dags dato? PBL 31-2 åpner for at forskrift kan gi de krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk. For å sikre hensiktsmessig bruk av eksisterende byggverk og unngå urimelige kostnader Pr september 2012 gir ikke TEK noen spesielle krav mhp seismisk belastning på eksisterende bygg. Kun den generelle referansen til NS-EN-serien. Veiledningen til TEK fra direktoratet for byggkvalitet (www.dibk.no) gir heller ingen utfyllende svar her. NS-EN er gjeldende mhp seismisk belastning på eksisterende bygg. Uansett bør også intensjonen bak PBL 31-2 følges! Krav til nybygg (for tiltak på eksisterende bygg) bør bare slå inn der de har en påviselig effekt, og ikke innebærer urimelig kostnadsøkning. NS-EN (EC 8-3) Omhandler vurdering og forsterkning av eksisterende bygninger mhp seismiske påvirkning. Husk å inkludere rettelsesblad AC:2010. Nasjonalt tillegg (N.A) kommer 'veldig snart'. Frist for innspill til høringsforslag gikk ut 1. september 2012.

5 Høringsforslag, N.A til EC8-3 Frist for kommentarer til høringen gikk ut 1. september 2012 Mest relevante setninger for dette foredraget er vist uthevet i rødt. NA.2.1(2)P I Norge kan påvisningen avgrenses til grensetilstanden SD. Forsterkning av eksisterende konstruksjoner som ikke har vært utsatt for jordskjelvskade kan avgrenses til å gjelde ved endringer eller påbygg som endrer lastvirkningen og/eller bæreevnen i en slik grad at sannsynligheten for sammenbrudd ved jordskjelv øker betydelig dersom konstruksjonen ikke forsterkes. I vurderingen legges NS-EN 1998 til grunn for beregning av lastvirkning både før og etter endring/påbygg. MERKNAD Der endringer eller påbygg prosjekteres med sikte på en bruksendring som tilsier en økning i pålitelighetsklasse etter NS-EN 1990, bør det vurderes om den eksisterende konstruksjonen er egnet til en slik endring. Ved endringer eller påbygg der forsterkning er aktuelt, skal hele konstruksjonen (ny og gammel del) vurderes etter bestemmelsene i den aktuelle delen av NS-EN 1998 supplert med bestemmelsene i NS-EN (denne standarden) så langt disse er aktuelle. De informative tilleggene A, B og C i NS-EN kan kun benyttes for konstruksjoner som prosjekteres i duktilitetsklasse DCM eller DCH. Konstruksjoner som prosjekteres i duktilitetsklasse DCL regnes ikke som duktile etter NS-EN :2005 punkt (3)P. Der endringene er slik at generell forsterkning ikke er aktuelt, kan likevel lokale forsterkninger være påkrevd i forbindelse med de endringene som gjøres. Der endringene er så omfattende at konstruksjonen etter ombygging i stor grad framstår som ny, påvises tilstrekkelig kapasitet etter bestemmelsene i de aktuelle delene av NS-EN Der ny del utformes frikoblet fra gammel del slik at bæresystemene til de to delene oppfører seg uavhengig av hverandre i den seismiske dimensjonerende situasjonen, kan påvisningen begrenses til ny del. Tilstrekkelig kapasitet av ny del påvises etter bestemmelsene i den aktuelle delen av NS-EN Forsterkning av eksisterende konstruksjoner som er skadet etter jordskjelv utføres basert på vurdering av skadeomfanget. Viktige prinsipper for evt forsterkning av eksisterende konstruksjoner (1/2) Medfører ombygningen at sannsynligheten for sammenbrudd ved jordskjelv øker betydelig dersom konstruksjonen ikke forsterkes? "Før/etter"-analyser gir verdifull informasjon. Spesielt ugunstige ombygninger til f.eks 'soft-stories' og store økninger av vertikal- og plan usymmetri bør av prinsipp unngås. Frikobling mellom ny og gammel del bør ofte vurderes. Fuger mot eksisterende del minimerer påvirkning på denne. Ny del dimensjoneres etter dagens krav i NS-EN (inkl NS-EN 1998) Ny del har sitt eget avstivningssystem Figurer fra "Dimensjonering for jordskjelv", veileder til EC 8 fra RIF.

6 Viktige prinsipper for evt forsterkning av eksisterende konstruksjoner (2/2) Forsterkninger skal ha en påviselig effekt. Teoretiske forsterkningsløsninger trenger ikke nødvendigvis å fungere i praksis. Bedring mhp seismisk situasjon trenger ikke medføre bedring også for 'vanlig' brudd- og bruksgrensetilstand samt eventuelle, andre ulykkesgrensesituasjoner. Mulige ulemper må alltid vektlegges. F.eks: Innføring av nye fuger i eksisterende dekker (for å f.eks bedre planregularitet) kan medføre et frislipp av tvangskrefter man ikke har kontroll over. Kan medføre deformasjoner og dekker/bjelker som sklir av opplegg. En endring av egensvingeperioden til konstruksjonen kan medføre lavere seismiske krefter, men kan også medføre at konstruksjonen blir mer utsatt for dynamiske svingninger og deformasjoner. Innføring av svake soner og duktile ledd kan medføre uakseptable deformasjoner. Hulltakinger for påbolting av nye deler på eksisterende konstruksjoner kan svekke konstruksjonen i like stor grad som den forsterker den. Påsveising til eksisterende stål kan svekke dette. Forsterkninger skal ikke innebære urimelige kostnader Kostnad knyttet til komplett forsterkning bør tallfestes. Evt grad av 'urimelighet' må vurderes i samspill med kommunen og/eller statlige myndigheter såfremt ikke mer informasjon utdypes i forskrift. Tvilsomt om vanlige byggeprosjekter vil bli gitt medhold for å unngå forsterkning iht NS-EN N.A. Rådgivers rolle ved ombygninger og seismisk vurdering (1/2) Rådgiver bør involveres svært tidlig i prosjekteringen ved ombygninger. Geoteknisk forsterkningsfaktor og eventuelle utelatelseskriterier bør avklares tidligst mulig. Krav til uavhengig prosjekteringskontroll iht PBL 24-1 kan ofte medføre at også den uavhengig kontrollerende bør involveres tidlig og gi sine innspill i de aktuelle problemstillinger. Byggherrer, arkitekter og ansvarlige søkere bør bevisstgjøres mhp de spesielle utfordringene ved ombygninger og kravene i NS-EN Et enkelt språk. Unngå unødvendige faguttrykk. Eksisterende bygg har statiske bæresystem som avspeiler regelverket som var aktuelt på oppføringstidspunktet. Sårbarheten ift dagens krav vil variere. Rådgiver må inkludere rimelighetsbetraktninger og ikke kun ekstreme faglige analyser. Vernebestemmelser kan vanskeliggjøre ombygninger. Et hensiktsmessig design mhp funksjon, estetikk, bruddgrense, bruksgrense, jordskjelv, m.m bør utarbeides i fellesskap. Eksisterende konstruksjonstegninger bør om mulig innhentes (fra byggeherre, PBE eller tidligere rådgiver) dersom disse er av betydning. Underbygges også i EC 8-3's krav til kunnskapsnivå og inspeksjon. Ønsker byggherre en spesielt jordskjelvsikker konstruksjon (altså mer enn de 'vanlige' krav i Norge), eller bør nytt design forsøke å minimere behovet for forsterkninger i eksisterende del?

7 Rådgivers rolle ved ombygninger og seismisk vurdering (2/2) Metode for jordskjelvanalyse bør vurderes før tidkrevende analyser påbegynnes. Forenklet 'tverrkraftmetode' kan gi nyttig størrelsesorden på krefter samt forenklet 'før/etter'- sammenligning. Egensvingeperiode 'før/etter'. En sunn nøkternhet i forbindelse med optimalisering for jordskjelv bør utvises, spesielt dersom disse går på bekostning av 'tradisjonelle' bruddgrense- og bruksgrensetilstander Seismiske analyser er teoretiske regnestykker som prøver å avspeile en meget tilfeldig og lite eksakt lastsituasjon. Sannsynlighetene for at de dimensjonerende laster skal inntreffe: bruksgrenselaster > bruddgrenselaster > seismiske ulykkeslaster. 2 stk figurer tatt fra "Dimensjonering for jordskjelv", veileder til EC 8 fra RIF. Case I (1/3): Eksisterende bygg. Lavblokk med åpent atrium samt høyblokk Eksisterende bygg er ikke dimensjonert mhp jordskjelv Kun dimensjonert for horisontallaster fra vind- og skjevstilling.

8 Case I (2/3): Tetting av atrium. Separat bæresystem i ny, frikoblet del EC 8-3, N.A-høring: "Der ny del utformes frikoblet fra gammel del slik at bæresystemene til de to delene oppfører seg uavhengig av hverandre i den seismiske dimensjonerende situasjonen, kan påvisningen begrenses til ny del." OBS: Dersom undersøkelser skulle vise at eksisterende del er betydelig underdimensjonert også ift tidligere standarder mhp 'vanlig' bruddgrense slik at det er fare for liv og helse, må selvfølgelig dette utbedres. Case I (3/3): Vurdering av konsept med frikobling av ny del Ville totalsikkerheten for hele konstruksjonen blitt bedre uten fuge? Eventuell 'svak', eksisterende del kan få støtte mot ny, 'sterk' del. Reduserer mulighet for kollaps av eksisterende del og tilhørende nedfallslast på ny del. Generelt sett bra med minimumskapasitet for sammenbinding mellom ulike konstruksjonskomponenter. Mulighet for omlagringer av uforutsette krefter, f.eks ved bortfall av komponenter pga ulykkeslaster. Jo svakere eksisterende del er, jo mer uhensiktsmessig kan frikobling mot ny, sterkere del være for totalsikkerheten til konstruksjonen! Man kan også 'snu' utsagnet og si at frikoblingen hindrer at nye del blir revet med pga eventuell kollaps av gammel del. Frikobling gir en tydelig avgrensning av ansvar og omfang.

9 Case II (1/5): Eksisterende bygg. Riving av del av avstivende skive. Beregningsgang: 1. Utelatelseskriterium sjekkes dersom IKKE OK, må seismiske påvirkninger kontrolleres 2. Utfører 'før/etter'-sammenligning. Både 'vanlig' brudd-/bruksgrense og seismisk situasjon. Overordnede vurderinger samt beregning med forenklet/detaljert metode (f.eks hhv tverrkraftmetode og modalanalyse). Vurderer om endringen medfører "at sannsynligheten for sammenbrudd ved jordskjelv øker betydelig" eller ikke (EC 8-3, N.A-høring). 3. Aktuelle forsterkninger og/eller designendringer prosjekteres dersom punkt 2 tilsier at dette er nødvendig. Case II (2/5): Vurderinger i 'før/etter'- sammenligningen Vil fjerningen av veggen medføre spesielt ugunstig 'soft-story'? Horisontal stivhet i overliggende etasjer i jordskjelvsikre bygg bør av prinsipp ikke være betydelig større enn i de underliggende. Kan veggen i overliggende etasje også fjernes? Fordeler: Unngår 'soft-story'-problematikk. Bedrer jordskjelvmotstanden iht erfaringer fra reelle jordskjelv. Reduserer overliggende egenvekt på den nødvendige, nye bærebjelken. Ulemper: Økt antall inngripener i eksisterende konstruksjon medfører også større risiko for uønskede, ikke-kartlagte svekkelser. Mer rivearbeid påkrevd, økte kostnader. Sannsynligvis ikke vesentlig betydning for kreftene i det viste eksempel. Vil fjerningen av veggen medføre en ugunstig økning i torsjon av høyblokken? Økt torsjon gir økte belastninger på de gjenværende skiver Symmetri i plan bør av prinsipp tilstrebes i jordskjelvsikre bygg Bør eventuelt også tilsvarende skive i nabosjakt fjernes? Sannsynligvis dårlig ide, i praksis mer risiko og større kostander Vil fjerningen av veggen medføre tap i stivhet og mulige svingningsproblemer ved vindlast? Sannsynligvis ikke aktuelt i dette tilfellet

10 Case II (3/5): Beregninger i 'før/etter'- sammenligningen Beregner konstruksjonen for seismisk påvirkning iht EC 8-1 før og etter riving av vegg: Hvilken metode? 1. Forenklet tverrkraftmetode. Enkel å utføre. Gir grove estimater. Som regel betydelig til sikker side. Best egnet for ytre, total last samt forenklet last pr dekkeskive. Forholdvis dårlig egnet for konstruksjonsdetaljer. 2. Modalanalyse. 3D FEM-modellering. Gir mer nøyaktige estimater. Fler ingeniørtimer. Bedre muligheter for å ta ut detaljkrefter. Ofte lavere krefter enn fra forenklet metode. Hvilke resultater er interessante i sammenligningen? A. Endring i total, ytre horisontal skjærkraft fra seismisk situasjon. 'Helhetsbildet' B. Endring i belastning på de gjenværende vertikale skiver. C. Endring i belastning på omsluttende dekkeskive og de tilstøtende detaljer Interessante krefter uavhengig av seismisk situasjon: Nødvendige vertikale laster fra dekke som tas av ny bjelke og søyle. Kan gjøres med regneark/håndberegning. Nødvendige horisontale vind- og skjevstillingslaster fra dekke som må overføres til gjenværende skive. Kan gjøres med regneark/håndberegning. Case II (4/5): Generell eller lokal forsterkning? Innfører ny bjelke og søyle over fjernet vegg Uansett nødvendig for vertikal utveksling Dimensjoneres for dagens krav i NS-EN-serien mhp brudd - og bruksgrense. Sammenligningsresultater fra seismisk beregning gir: A. Liten endring i ytre, total belastning fra seismisk situasjon. Endringene er "slik at generell forsterkning ikke er aktuelt." (EC 8-3, N.A-høring) B. Vesentlig økt belastning på de gjenværende vertikale skiver og de tilstøtende detaljer i nærheten. C. Vesentlig økt belastning på omsluttende dekkeskive og de tilstøtende detaljer "Der endringene er slik at generell forsterkning ikke er aktuelt, kan likevel lokale forsterkninger være påkrevd i forbindelse med de endringene som gjøres." (EC 8-3, N.A-høring) Innfører kun lokale forsterkningsdetaljer.

11 Case II (5/5): Hvilke krefter legges til grunn for lokal forsterkning? Lokale horisontale og vertikale forsterkninger Laster iht dagens NS-EN-serie legges til grunn for forsterkningene. Sikkerhetsnivå iht NS-EN Horisontale brudd- og brukslaster fra vind- og skjevstilling iht NS-EN 1991-serien og aktuell prosjekteringsstandard. Horisontale seismiske ulykkeslaster fra forenklet eller avansert metode iht NS-EN 1998-serien. Typiske forsterkningstiltak Nye, avlastende konstruksjoner innføres Påbolting av stålprofiler Ny, tilstøtende betongkonstruksjon dybles fast Utstøpning av oppleggssoner, hulrom, m.m Karbonfiberforsterkning av betong, mur eller trekonstr. Etteroppspenning Påsveising av stålplater til eksisterende stålkonstruksjon Refundamentering, nye stålkjernepeler

v/ Bjørg Kristin Langnes

v/ Bjørg Kristin Langnes Når gjelder TEK10- krav ved arbeid på eksisterende bygg? Revidert eksempelsamling med eksempler på unntak fra TEK10 etter plan- og bygningsloven (pbl) 31-2 1 v/ Bjørg Kristin Langnes www.infinita.no Eksempelsamlingen

Detaljer

Prop. L. (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. L. (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Kommunal- og regionaldepartementet Prop. L (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (byggesaksdelen) Tilråding

Detaljer

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge

Innføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Skredfare i byggesak

Skredfare i byggesak Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredfare i byggesak Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen

Detaljer

Kartlegging av skredfare

Kartlegging av skredfare Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Kartlegging av skredfare Aktsemdkart Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Loppa kommune. Møteprotokoll

Loppa kommune. Møteprotokoll Loppa kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for teknisk, plan og næring Møtested: Kommunestyresalen, Loppa Rådhus Dato: 19.06.2012 Tid: 09:45 10:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging

Oppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Oppgradering av bygninger Byggesak Rådgivning 1 Undervisning Oppgradering av bygninger Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Gustav Pillgram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning

Detaljer

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg

Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

1 v/ Bjørg Kris-n Langnes, Infinita

1 v/ Bjørg Kris-n Langnes, Infinita Eksempelsamlingen «Tekniske krav ved,ltak i eksisterende bygg» Eksempler på unntak fra TEK10 e

Detaljer

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning

Detaljer

Brannsikkerhet og tiltak i eksisterende bygninger jf. plan- og bygningslovens TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2016

Brannsikkerhet og tiltak i eksisterende bygninger jf. plan- og bygningslovens TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2016 Brannsikkerhet og tiltak i eksisterende bygninger jf plan- og bygningslovens 3- TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 6 Hva gjelder i eks bygninger? 3 Eksisterende bebyggelse Regelverket er unødvendig

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til

Detaljer

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for

Detaljer

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.

Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2. 52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

Totalentreprise Rehabilitering tak. Kapp Melkefabrikk. Vedlegg E. Tekniske spesifikasjoner

Totalentreprise Rehabilitering tak. Kapp Melkefabrikk. Vedlegg E. Tekniske spesifikasjoner Totalentreprise Rehabilitering tak Kapp Melkefabrikk Vedlegg E Tekniske spesifikasjoner Side 2 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ORIENTERING 3 2 BYGGING 3 2.1 Generelt 3 2.1.1 Høy arkitektonisk-, bygnings- og

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien

Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode Treteknisk

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011

Kulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

Materielle krav ved tiltak på eksisterende byggverk

Materielle krav ved tiltak på eksisterende byggverk Materielle krav ved tiltak på eksisterende byggverk Knut F Rasmussen Fylkesmannen i Hedmark Elverum 1. november 2013 Bestående byggverk loven kapittel 31 Tiltak på bestående byggverk 31-2 31-3 Pålegg om

Detaljer

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom

3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.04.2015 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 første ledd bokstav

Detaljer

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne

Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Terminologi Man gjør et unntak Man gir en dispensasjon Man kan fravike en bestemmelse, men ikke gi et fravik

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

Endringer i SAK10 og plan- og bygningsloven

Endringer i SAK10 og plan- og bygningsloven Endringer i SAK10 og plan- og bygningsloven Øyvind Kikut 4.11.2016 Byggesaksdagene 2016 Bidra i høringsrunder Kom med høringsuttalelser! Deres innspill er viktige og kan ha avgjørende betydning for utviklingen

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011

Kulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;

Detaljer

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 1 UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 26.03.14 Øystein Løset 2 Innhold Geotekniske hendelser Plan og Bygningingslov Forskrift m/ veiledning DIBKs Veileder Systemkontroll Teknisk kontroll omfang Unntak

Detaljer

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp

Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp

Detaljer

Definisjoner. Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

Definisjoner. Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Søknad sendes til: Vestre Toten Kommune, Pb 84, 2831 Raufoss eller post@vestre toten.kommune.no Definisjoner Mange tror at tilbygg og påbygg er det samme. Det er det ikke. Tilbygg; er en utvidelse som

Detaljer

Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?

Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om? Tilbygg til bolig Definisjoner Mange tror at tilbygg og påbygg er det samme. Det er det ikke. Tilbygg: er en utvidelse som normalt medfører en økning av husets grunnflate, altså bebygde areal (BYA). Påbygg:

Detaljer

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering

2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.

Detaljer

Vitale mål for byggesak

Vitale mål for byggesak 1 Vitale mål for byggesak Planreglene, innledende kapittel og dispensasjonsbestemmelser i kraft 1. juli 2009. Ny byggesaksdel i kraft 1. juli 2010 Loven vedtatt våren 2009 Byggesaksforskrift 26. mars 2010

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

file:///volumes/be.no/beweb/regler/meldinger/011snolast/snola... Bakgrunn Risikovurdering Når må taket måkes? Målemetoder Hvordan bør taket måkes?

file:///volumes/be.no/beweb/regler/meldinger/011snolast/snola... Bakgrunn Risikovurdering Når må taket måkes? Målemetoder Hvordan bør taket måkes? Melding HO-1/2001 mars 2001 Råd om Snø på tak Når må du måke og når må du løpe? Bakgrunn Risikovurdering Når må taket måkes? Målemetoder Hvordan bør taket måkes? Andre aktuelle tiltak TEK Bakgrunn Denne

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo

Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON 16.02.2017 Oslo Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

Rehabilitering Pbl. og TEK 10

Rehabilitering Pbl. og TEK 10 23.november 2016 Rehabilitering Pbl. og TEK 10 Advokat Tor Anthon Christiansen Agenda 1. Offentligrettslige krav ved rehabilitering av byggverk 2. Kort om energikravene i TEK 10 3. Noen unntak fra kravene

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Tiltak på eksisterende byggverk

Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk Knut F Rasmussen Tromsø 8. februar 2011 Bestående byggverk loven kapittel 31 31-2 Tiltak på bestående byggverk 31-3 Pålegg om sikring og istandsetting 31-4 Pålegg om utbedring

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?

Hvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,

Detaljer

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saksframlegg Offentlig høring av forslag til forenklinger i SAK10 og TEK10 vedrørende eksisterende bygg Arkivsak.: 15/10130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Saksbehandling: Type arbeid: Nybygg

Detaljer

Praktiske opplysninger

Praktiske opplysninger Praktiske opplysninger Prosjektering av stålkonstruksjoner iht 84252281 Tromsø: Tirsdag 14. oktober. Quality Hotel Saga 84254281 Trondheim: Tirsdag 4. november. Britannia Hotel 84257281 Oslo: Tirsdag 2.

Detaljer

6-4. Rammetillatelse

6-4. Rammetillatelse 6-4. Rammetillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 01.10.2016 6-4. Rammetillatelse (1) Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte a. tiltakets art og formål b. størrelse,

Detaljer

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8

Jernbaneverket BRUER Kap.: 8 Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med

Detaljer

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter

Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk

Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk SJEFINGENIØR VIDAR STENSTAD, DIBK 22.11.2016 Høringsmøte om TEK17, Ingeniørenes hus Tydeligere og enklere regler Opprydding som gir en

Detaljer

TEK og kommunenes rolle. TROMSØKONFERANSEN Senioringeniør Rose Byrkjeland

TEK og kommunenes rolle. TROMSØKONFERANSEN Senioringeniør Rose Byrkjeland TEK og kommunenes rolle TROMSØKONFERANSEN 2017 Senioringeniør Rose Byrkjeland Kommunene og TEK Litt historikk Dagens system - teorien Fra teori til praksis Kommunens virkemidler Oppsummering Pbl 1-1 Byggesaksbehandling

Detaljer

Hvilke TEK 10 krev gjelder når? Per-Arne Horne Enhetsleder Plan- og bygningsetaten Oslo kommune

Hvilke TEK 10 krev gjelder når? Per-Arne Horne Enhetsleder Plan- og bygningsetaten Oslo kommune Hvilke TEK 10 krev gjelder når? Per-Arne Horne Enhetsleder Plan- og bygningsetaten Oslo kommune Foto: Torill Ask Foto: Torill Ask Foto: Torill Ask Foto: Torill Ask Foto: Torill Ask Foto: Torill Ask Eksempelsamling

Detaljer

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth, Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Tekna 9. april 2013 1 11 April 2013 Kort om gjennomføringsplan

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.11 Lager- og fugekonstruksjoner Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør 3 år bruprosjektering

Detaljer

Svar på anmodning om presisering av minstekrav til utsyn og romhøyde i TEK10

Svar på anmodning om presisering av minstekrav til utsyn og romhøyde i TEK10 Fylkesmannen i Rogaland att Lene Merethe Solheim Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Ref : 13/1050 Deres ref : 2013/1171 Dato : 22.02.2013 Svar på anmodning om presisering av minstekrav til utsyn og romhøyde

Detaljer

Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser om foreldrepenger

Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser om foreldrepenger Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0300 Oslo Deres ref: 12/4366 Vår ref: 12/9557 / T. Kvalvaag Vår dato: 01.02.2013 Høring om endringer i folketrygdlovens bestemmelser

Detaljer

Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen?

Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven Hva er foreslått av endringer fra den nåværende regjeringen? Fagdirektør Magnar Danielsen Planavdelingens nettverkskonferanse,

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Sikkerhet i byggefasen (5) Foreleser: Harald

Detaljer

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 07-1 07 Stålkonstruksjoner 07.1 DETTE KAPITTEL - stålarbeider for bæresystem søyler bjelker avstivende fagverk tilhørende detaljer. 07.2 PRISGRUNNLAG, beskrivelser 0.0: Konkurransegrunnlag

Detaljer

Byggeplaner. hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Informasjon til tiltakshaver og søker Byggeplaner

Byggeplaner. hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Informasjon til tiltakshaver og søker Byggeplaner Byggeplaner hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-2 eller det kan være unntatt søknadsplikt

Detaljer

etter Norsk Standard

etter Norsk Standard etter Norsk Standard Siri Fause siri.fause@hiof.no Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag 21. november 2007 etter Norsk Standard 1 Innhold Sikkerhet, krav til pålitelighet, lastfaktorer og lastkombinasjoner

Detaljer

Konstruksjoner Side: 1 av 10

Konstruksjoner Side: 1 av 10 Konstruksjoner Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 LASTBILDE...3 3 GENERELT OM STÅLMASTER...4 3.1.1 B-mast...4 3.1.2 H-mast...4 4 KREFTER VED FOTEN AV MAST (TOPP AV FUNDAMENT)...5 4.1 Kl-fund program...5

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Hva skal kontrolleres?

Hva skal kontrolleres? Hva skal kontrolleres? 1 Om kontroll i SAK10 Kontroll av tiltak: 14-1 om uavhengighet 14-2 om kontrollområder 14-3 om kontroll etter kommunens vurdering 14-6 om gjennomføring av kontroll 14-7 om gjennomføring

Detaljer

07 Stålkonstruksjoner (bærende)

07 Stålkonstruksjoner (bærende) 43(555) 07 Stålkonstruksjoner (bærende) 00.07.1 Stålkonstruksjoner Posten gjelder generelt og overordnet for alle øvrige poster for arbeider med stålkonstruksjoner. Enhetsprisene skal inkludere utarbeidelse

Detaljer

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING

SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING

Detaljer

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE Lydisolering * luft- og trinnlydisolering Vibrasjoner * Akseptable rystelser i forhold til spennvidder 1 Lydisolering Krav og anbefalinger Typer konstruksjoner

Detaljer

Status på utgivelse av Eurokoder

Status på utgivelse av Eurokoder Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende

Detaljer

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger

Utleie av bolig, søknadsplikt og krav. KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger Utleie av bolig, søknadsplikt og krav KETIL KROGSTAD, AVDELINGSDIREKTØR DIBK 31.05.2013, Stavanger Utleieboliger 2 Bustadsmeldinga byggje bu - leve Dersom bustadeigarar skal byggje om eller endre bruk

Detaljer

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter Farzin Shahrokhi EC7 - Fundamentsystemer EC7 1 krever følgende i bruddgrensetilstand (ULS) for grunne fundamenter: Totalstabilitet Sikkerhet mor bæreevne brudd

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NOTAT til ANBUDSFASE FR HÅ/MH FR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Sandnes Brannstasjon DOKUMENTKODE 217213 RIB NOT 01 EMNE Valg av bæresystemet TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Sandnes Kommune OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Francesca Rodella KOPI

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Oktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND

Oktober Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND Oktober 2013 Eurokoder OPPBYGNING OG HVORDAN GJØRES ENDRINGER VIVIAN MELØYSUND Innhold Standard Norge Eurokoder Hvordan kan vi påvirke? - standardiseringsprosessen - nasjonalt - internasjonalt - eksempler

Detaljer

Generelt om nye standarder for prosjektering

Generelt om nye standarder for prosjektering EUROKODER 7 Hva betyr den for ingeniørgeologen? Generelt om nye standarder for prosjektering Merete H Murvold og Roald Sægrov Standard Norge Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som

Detaljer