Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner
|
|
- Håvar Arthur Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seismisk analyse av endring / påbygg til eksisterende konstruksjoner Arild Bølviken Røberg Hvilke krav gjelder til nye og eksisterende konstruksjoner? 1. Plan og bygningsloven (PBL) PBL 29-5: "Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas." PBL 31-2 omhandler tiltak på eksisterende byggverk 2. Teknisk forskrift (TEK) til PBL TEK 10-2 henviser til NS-EN-serien (inkl N.A) for prosjektering som samsvarer med det sikkerhetsnivået som er akseptert av myndighetene. 3. NS-EN-serien De aktuelle standarder for seismisk påkjenning på bygg er: NS-EN N.A: Dimensjonering mhp seismisk belastning for nye konstruksjoner NS-EN N.A: Dimensjonering mhp seismisk belastning for eksisterende konstruksjoner
2 Prop. 91 L: Forslag til endring i PBL (1/3) Proposisjonen til Stortinget for endring av PBL gir interessant info om hva som er tenkt under utarbeidelse av loven for krav til ombygninger av eksisterende bygg. Prop. 91 L: Forslag til endring i PBL (2/3) "De foreslåtte lovendringene i denne proposisjonen skal gi forskriftshjemmel for å avklare hvilke krav som skal stilles ved tiltak på eksisterende bebyggelse. Behovet for forskriftshjemler knytter seg særlig til to forhold: Når det utføres tiltak på eksisterende bebyggelse, gjelder i utgangspunktet de samme kravene som for nybygg. Det er ikke alltid disse kravene er egnet. Det foreslås at det åpnes for at man i forskrift kan tilpasse de krav som kan stilles ved arbeid på eksisterende byggverk. Krav til nybygg bør bare slå inn der de har en påviselig effekt, og ikke innebærer urimelig kostnadsøkning. Kommunen har etter plan- og bygningsloven 31-2 fjerde ledd adgang til å gi tillatelse til et tiltak selv om det ikke oppfyller alle tekniske krav som gjelder for tiltaket. Reglene for når kommunen på denne måten kan unnta fra tekniske krav bør presiseres i forskrift, slik at de blir så enkle som mulig å praktisere, og praktiseres likt. En særskilt problemstilling er at det bør gis regler som åpner for at det fortsatt kan gjennomføres mindre tiltak på eksisterende bebyggelse i fareområder, slik at personsikkerhet ivaretas samtidig som brukskvalitet i bebyggelsen kan opprettholdes. I denne proposisjonen foreslås forskriftshjemler fremfor å ta inn slike regler i loven, særlig siden reglene kan bli tekniske og detaljerte. Bakgrunnen for lovforslaget er at det ofte er vanskelig å tilpasse nye tekniske krav ved arbeider på eksisterende bebyggelse. Slik tilpasning kan bli dyrt, uten at effekten av å oppfylle kravene nødvendigvis blir stor, siden byggverket for øvrig ikke har tilsvarende standard. Forskriftene som kan gis med hjemmel i de foreslåtte reglene vil i all hovedsak kodifisere og klargjøre en tolking av loven som allerede følger av veiledning og uttalelser. Det vil være en fordel om nærmere regler kommer klart til uttrykk i forskrift."
3 Prop. 91 L: Forslag til endring i PBL (3/3) PBL 31-2 med nytt 5. ledd Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter 20-1 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket. Er det vedtatt å ekspropriere byggverket, kan kommunen unnlate å gi tillatelse til tiltaket. Det samme gjelder hvis eieren er gitt forhåndsvarsel etter oreigningslova om ekspropriasjon. For øvrig gjelder oreigningslova 28. Er ekspropriasjonen ikke avgjort, må avgjørelsen foreligge senest 12 uker etter at søknaden om tillatelse er mottatt. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Departementet kan gi forskrifter som nærmere regulerer kommunens adgang til å gi tillatelse etter leddet her. NYTT LEDD: For å sikre hensiktsmessig bruk av eksisterende byggverk og unngå urimelige kostnader, kan departementet gi forskrifter om hvilke krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk. Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27, endret ved lov 10 aug 2012 nr. 61.
4 Finnes det relevante forskrifter mhp seismisk belastning på eksisterende bygg pr dags dato? PBL 31-2 åpner for at forskrift kan gi de krav som gjelder ved tiltak på eksisterende byggverk. For å sikre hensiktsmessig bruk av eksisterende byggverk og unngå urimelige kostnader Pr september 2012 gir ikke TEK noen spesielle krav mhp seismisk belastning på eksisterende bygg. Kun den generelle referansen til NS-EN-serien. Veiledningen til TEK fra direktoratet for byggkvalitet ( gir heller ingen utfyllende svar her. NS-EN er gjeldende mhp seismisk belastning på eksisterende bygg. Uansett bør også intensjonen bak PBL 31-2 følges! Krav til nybygg (for tiltak på eksisterende bygg) bør bare slå inn der de har en påviselig effekt, og ikke innebærer urimelig kostnadsøkning. NS-EN (EC 8-3) Omhandler vurdering og forsterkning av eksisterende bygninger mhp seismiske påvirkning. Husk å inkludere rettelsesblad AC:2010. Nasjonalt tillegg (N.A) kommer 'veldig snart'. Frist for innspill til høringsforslag gikk ut 1. september 2012.
5 Høringsforslag, N.A til EC8-3 Frist for kommentarer til høringen gikk ut 1. september 2012 Mest relevante setninger for dette foredraget er vist uthevet i rødt. NA.2.1(2)P I Norge kan påvisningen avgrenses til grensetilstanden SD. Forsterkning av eksisterende konstruksjoner som ikke har vært utsatt for jordskjelvskade kan avgrenses til å gjelde ved endringer eller påbygg som endrer lastvirkningen og/eller bæreevnen i en slik grad at sannsynligheten for sammenbrudd ved jordskjelv øker betydelig dersom konstruksjonen ikke forsterkes. I vurderingen legges NS-EN 1998 til grunn for beregning av lastvirkning både før og etter endring/påbygg. MERKNAD Der endringer eller påbygg prosjekteres med sikte på en bruksendring som tilsier en økning i pålitelighetsklasse etter NS-EN 1990, bør det vurderes om den eksisterende konstruksjonen er egnet til en slik endring. Ved endringer eller påbygg der forsterkning er aktuelt, skal hele konstruksjonen (ny og gammel del) vurderes etter bestemmelsene i den aktuelle delen av NS-EN 1998 supplert med bestemmelsene i NS-EN (denne standarden) så langt disse er aktuelle. De informative tilleggene A, B og C i NS-EN kan kun benyttes for konstruksjoner som prosjekteres i duktilitetsklasse DCM eller DCH. Konstruksjoner som prosjekteres i duktilitetsklasse DCL regnes ikke som duktile etter NS-EN :2005 punkt (3)P. Der endringene er slik at generell forsterkning ikke er aktuelt, kan likevel lokale forsterkninger være påkrevd i forbindelse med de endringene som gjøres. Der endringene er så omfattende at konstruksjonen etter ombygging i stor grad framstår som ny, påvises tilstrekkelig kapasitet etter bestemmelsene i de aktuelle delene av NS-EN Der ny del utformes frikoblet fra gammel del slik at bæresystemene til de to delene oppfører seg uavhengig av hverandre i den seismiske dimensjonerende situasjonen, kan påvisningen begrenses til ny del. Tilstrekkelig kapasitet av ny del påvises etter bestemmelsene i den aktuelle delen av NS-EN Forsterkning av eksisterende konstruksjoner som er skadet etter jordskjelv utføres basert på vurdering av skadeomfanget. Viktige prinsipper for evt forsterkning av eksisterende konstruksjoner (1/2) Medfører ombygningen at sannsynligheten for sammenbrudd ved jordskjelv øker betydelig dersom konstruksjonen ikke forsterkes? "Før/etter"-analyser gir verdifull informasjon. Spesielt ugunstige ombygninger til f.eks 'soft-stories' og store økninger av vertikal- og plan usymmetri bør av prinsipp unngås. Frikobling mellom ny og gammel del bør ofte vurderes. Fuger mot eksisterende del minimerer påvirkning på denne. Ny del dimensjoneres etter dagens krav i NS-EN (inkl NS-EN 1998) Ny del har sitt eget avstivningssystem Figurer fra "Dimensjonering for jordskjelv", veileder til EC 8 fra RIF.
6 Viktige prinsipper for evt forsterkning av eksisterende konstruksjoner (2/2) Forsterkninger skal ha en påviselig effekt. Teoretiske forsterkningsløsninger trenger ikke nødvendigvis å fungere i praksis. Bedring mhp seismisk situasjon trenger ikke medføre bedring også for 'vanlig' brudd- og bruksgrensetilstand samt eventuelle, andre ulykkesgrensesituasjoner. Mulige ulemper må alltid vektlegges. F.eks: Innføring av nye fuger i eksisterende dekker (for å f.eks bedre planregularitet) kan medføre et frislipp av tvangskrefter man ikke har kontroll over. Kan medføre deformasjoner og dekker/bjelker som sklir av opplegg. En endring av egensvingeperioden til konstruksjonen kan medføre lavere seismiske krefter, men kan også medføre at konstruksjonen blir mer utsatt for dynamiske svingninger og deformasjoner. Innføring av svake soner og duktile ledd kan medføre uakseptable deformasjoner. Hulltakinger for påbolting av nye deler på eksisterende konstruksjoner kan svekke konstruksjonen i like stor grad som den forsterker den. Påsveising til eksisterende stål kan svekke dette. Forsterkninger skal ikke innebære urimelige kostnader Kostnad knyttet til komplett forsterkning bør tallfestes. Evt grad av 'urimelighet' må vurderes i samspill med kommunen og/eller statlige myndigheter såfremt ikke mer informasjon utdypes i forskrift. Tvilsomt om vanlige byggeprosjekter vil bli gitt medhold for å unngå forsterkning iht NS-EN N.A. Rådgivers rolle ved ombygninger og seismisk vurdering (1/2) Rådgiver bør involveres svært tidlig i prosjekteringen ved ombygninger. Geoteknisk forsterkningsfaktor og eventuelle utelatelseskriterier bør avklares tidligst mulig. Krav til uavhengig prosjekteringskontroll iht PBL 24-1 kan ofte medføre at også den uavhengig kontrollerende bør involveres tidlig og gi sine innspill i de aktuelle problemstillinger. Byggherrer, arkitekter og ansvarlige søkere bør bevisstgjøres mhp de spesielle utfordringene ved ombygninger og kravene i NS-EN Et enkelt språk. Unngå unødvendige faguttrykk. Eksisterende bygg har statiske bæresystem som avspeiler regelverket som var aktuelt på oppføringstidspunktet. Sårbarheten ift dagens krav vil variere. Rådgiver må inkludere rimelighetsbetraktninger og ikke kun ekstreme faglige analyser. Vernebestemmelser kan vanskeliggjøre ombygninger. Et hensiktsmessig design mhp funksjon, estetikk, bruddgrense, bruksgrense, jordskjelv, m.m bør utarbeides i fellesskap. Eksisterende konstruksjonstegninger bør om mulig innhentes (fra byggeherre, PBE eller tidligere rådgiver) dersom disse er av betydning. Underbygges også i EC 8-3's krav til kunnskapsnivå og inspeksjon. Ønsker byggherre en spesielt jordskjelvsikker konstruksjon (altså mer enn de 'vanlige' krav i Norge), eller bør nytt design forsøke å minimere behovet for forsterkninger i eksisterende del?
7 Rådgivers rolle ved ombygninger og seismisk vurdering (2/2) Metode for jordskjelvanalyse bør vurderes før tidkrevende analyser påbegynnes. Forenklet 'tverrkraftmetode' kan gi nyttig størrelsesorden på krefter samt forenklet 'før/etter'- sammenligning. Egensvingeperiode 'før/etter'. En sunn nøkternhet i forbindelse med optimalisering for jordskjelv bør utvises, spesielt dersom disse går på bekostning av 'tradisjonelle' bruddgrense- og bruksgrensetilstander Seismiske analyser er teoretiske regnestykker som prøver å avspeile en meget tilfeldig og lite eksakt lastsituasjon. Sannsynlighetene for at de dimensjonerende laster skal inntreffe: bruksgrenselaster > bruddgrenselaster > seismiske ulykkeslaster. 2 stk figurer tatt fra "Dimensjonering for jordskjelv", veileder til EC 8 fra RIF. Case I (1/3): Eksisterende bygg. Lavblokk med åpent atrium samt høyblokk Eksisterende bygg er ikke dimensjonert mhp jordskjelv Kun dimensjonert for horisontallaster fra vind- og skjevstilling.
8 Case I (2/3): Tetting av atrium. Separat bæresystem i ny, frikoblet del EC 8-3, N.A-høring: "Der ny del utformes frikoblet fra gammel del slik at bæresystemene til de to delene oppfører seg uavhengig av hverandre i den seismiske dimensjonerende situasjonen, kan påvisningen begrenses til ny del." OBS: Dersom undersøkelser skulle vise at eksisterende del er betydelig underdimensjonert også ift tidligere standarder mhp 'vanlig' bruddgrense slik at det er fare for liv og helse, må selvfølgelig dette utbedres. Case I (3/3): Vurdering av konsept med frikobling av ny del Ville totalsikkerheten for hele konstruksjonen blitt bedre uten fuge? Eventuell 'svak', eksisterende del kan få støtte mot ny, 'sterk' del. Reduserer mulighet for kollaps av eksisterende del og tilhørende nedfallslast på ny del. Generelt sett bra med minimumskapasitet for sammenbinding mellom ulike konstruksjonskomponenter. Mulighet for omlagringer av uforutsette krefter, f.eks ved bortfall av komponenter pga ulykkeslaster. Jo svakere eksisterende del er, jo mer uhensiktsmessig kan frikobling mot ny, sterkere del være for totalsikkerheten til konstruksjonen! Man kan også 'snu' utsagnet og si at frikoblingen hindrer at nye del blir revet med pga eventuell kollaps av gammel del. Frikobling gir en tydelig avgrensning av ansvar og omfang.
9 Case II (1/5): Eksisterende bygg. Riving av del av avstivende skive. Beregningsgang: 1. Utelatelseskriterium sjekkes dersom IKKE OK, må seismiske påvirkninger kontrolleres 2. Utfører 'før/etter'-sammenligning. Både 'vanlig' brudd-/bruksgrense og seismisk situasjon. Overordnede vurderinger samt beregning med forenklet/detaljert metode (f.eks hhv tverrkraftmetode og modalanalyse). Vurderer om endringen medfører "at sannsynligheten for sammenbrudd ved jordskjelv øker betydelig" eller ikke (EC 8-3, N.A-høring). 3. Aktuelle forsterkninger og/eller designendringer prosjekteres dersom punkt 2 tilsier at dette er nødvendig. Case II (2/5): Vurderinger i 'før/etter'- sammenligningen Vil fjerningen av veggen medføre spesielt ugunstig 'soft-story'? Horisontal stivhet i overliggende etasjer i jordskjelvsikre bygg bør av prinsipp ikke være betydelig større enn i de underliggende. Kan veggen i overliggende etasje også fjernes? Fordeler: Unngår 'soft-story'-problematikk. Bedrer jordskjelvmotstanden iht erfaringer fra reelle jordskjelv. Reduserer overliggende egenvekt på den nødvendige, nye bærebjelken. Ulemper: Økt antall inngripener i eksisterende konstruksjon medfører også større risiko for uønskede, ikke-kartlagte svekkelser. Mer rivearbeid påkrevd, økte kostnader. Sannsynligvis ikke vesentlig betydning for kreftene i det viste eksempel. Vil fjerningen av veggen medføre en ugunstig økning i torsjon av høyblokken? Økt torsjon gir økte belastninger på de gjenværende skiver Symmetri i plan bør av prinsipp tilstrebes i jordskjelvsikre bygg Bør eventuelt også tilsvarende skive i nabosjakt fjernes? Sannsynligvis dårlig ide, i praksis mer risiko og større kostander Vil fjerningen av veggen medføre tap i stivhet og mulige svingningsproblemer ved vindlast? Sannsynligvis ikke aktuelt i dette tilfellet
10 Case II (3/5): Beregninger i 'før/etter'- sammenligningen Beregner konstruksjonen for seismisk påvirkning iht EC 8-1 før og etter riving av vegg: Hvilken metode? 1. Forenklet tverrkraftmetode. Enkel å utføre. Gir grove estimater. Som regel betydelig til sikker side. Best egnet for ytre, total last samt forenklet last pr dekkeskive. Forholdvis dårlig egnet for konstruksjonsdetaljer. 2. Modalanalyse. 3D FEM-modellering. Gir mer nøyaktige estimater. Fler ingeniørtimer. Bedre muligheter for å ta ut detaljkrefter. Ofte lavere krefter enn fra forenklet metode. Hvilke resultater er interessante i sammenligningen? A. Endring i total, ytre horisontal skjærkraft fra seismisk situasjon. 'Helhetsbildet' B. Endring i belastning på de gjenværende vertikale skiver. C. Endring i belastning på omsluttende dekkeskive og de tilstøtende detaljer Interessante krefter uavhengig av seismisk situasjon: Nødvendige vertikale laster fra dekke som tas av ny bjelke og søyle. Kan gjøres med regneark/håndberegning. Nødvendige horisontale vind- og skjevstillingslaster fra dekke som må overføres til gjenværende skive. Kan gjøres med regneark/håndberegning. Case II (4/5): Generell eller lokal forsterkning? Innfører ny bjelke og søyle over fjernet vegg Uansett nødvendig for vertikal utveksling Dimensjoneres for dagens krav i NS-EN-serien mhp brudd - og bruksgrense. Sammenligningsresultater fra seismisk beregning gir: A. Liten endring i ytre, total belastning fra seismisk situasjon. Endringene er "slik at generell forsterkning ikke er aktuelt." (EC 8-3, N.A-høring) B. Vesentlig økt belastning på de gjenværende vertikale skiver og de tilstøtende detaljer i nærheten. C. Vesentlig økt belastning på omsluttende dekkeskive og de tilstøtende detaljer "Der endringene er slik at generell forsterkning ikke er aktuelt, kan likevel lokale forsterkninger være påkrevd i forbindelse med de endringene som gjøres." (EC 8-3, N.A-høring) Innfører kun lokale forsterkningsdetaljer.
11 Case II (5/5): Hvilke krefter legges til grunn for lokal forsterkning? Lokale horisontale og vertikale forsterkninger Laster iht dagens NS-EN-serie legges til grunn for forsterkningene. Sikkerhetsnivå iht NS-EN Horisontale brudd- og brukslaster fra vind- og skjevstilling iht NS-EN 1991-serien og aktuell prosjekteringsstandard. Horisontale seismiske ulykkeslaster fra forenklet eller avansert metode iht NS-EN 1998-serien. Typiske forsterkningstiltak Nye, avlastende konstruksjoner innføres Påbolting av stålprofiler Ny, tilstøtende betongkonstruksjon dybles fast Utstøpning av oppleggssoner, hulrom, m.m Karbonfiberforsterkning av betong, mur eller trekonstr. Etteroppspenning Påsveising av stålplater til eksisterende stålkonstruksjon Refundamentering, nye stålkjernepeler
B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
Detaljerv/ Bjørg Kristin Langnes
Når gjelder TEK10- krav ved arbeid på eksisterende bygg? Revidert eksempelsamling med eksempler på unntak fra TEK10 etter plan- og bygningsloven (pbl) 31-2 1 v/ Bjørg Kristin Langnes www.infinita.no Eksempelsamlingen
DetaljerProp. L. (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Kommunal- og regionaldepartementet Prop. L (2011-2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (byggesaksdelen) Tilråding
DetaljerInnføring av EUROKODER. Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26. Roald Sægrov Standard Norge. 2010-04-26 Roald Sægrov, Standard Norge
Innføring av EUROKODER Stålpeledagene 2010 Ruukki 2010-04-26 Roald Sægrov Standard Norge Eurokoder, generelt NS-EN 1990 Basis for struc. design NS-EN 1998 Jordskjelv (6) NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerKartlegging av skredfare
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Kartlegging av skredfare Aktsemdkart Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune
DetaljerOppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg
Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring
DetaljerSkredfare i byggesak
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredfare i byggesak Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen
DetaljerHvordan prosjektere for Jordskjelv?
Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering
DetaljerPelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
DetaljerRIB Rev Fork Anmerkning Navn. Sweco Norge
NOTAT om statiske forhold i høyblokk NHH rehabilitering 1963-byggene, skisseprosjekt Prosjektnr 24165001 Notat nr.: Dato RIB 01 22.11.2016 Rev. 23.11.2016 Firma Fork Anmerkning Navn Til: Prosjektleder
DetaljerVedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4
Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet
DetaljerEurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg
Eurokode 8, introduksjon, kontekst og nasjonalt tillegg Roald Sægrov Forskjellig praksis Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift TEK 10, 10-2: "Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne
DetaljerOppgradering av. bygninger. Oppgradering av bygninger. Gustav Pillgram Larsen. Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging
Oppgradering av bygninger Byggesak Rådgivning 1 Undervisning Oppgradering av bygninger Plan- og bygningsloven Hva kreves ved oppgradering/ ombygging Gustav Pillgram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning
DetaljerNye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2
Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET
DetaljerDimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret
Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til
DetaljerLoppa kommune. Møteprotokoll
Loppa kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for teknisk, plan og næring Møtested: Kommunestyresalen, Loppa Rådhus Dato: 19.06.2012 Tid: 09:45 10:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Eva Lothe OPPRETTET AV. NHH Kartlegging vedr. oppgradering av bygningsmasse grense mot hovedombygging
OPPDRAG NHH - hovedombygging OPPDRAGSNUMMER 24165008 TIL Origo arkitekter OPPDRAGSLEDER Eva Lothe OPPRETTET AV Silje Aileen Haukedal DATO NHH Kartlegging vedr. oppgradering av bygningsmasse grense mot
DetaljerBrannsikkerhet og tiltak i eksisterende bygninger jf. plan- og bygningslovens TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2016
Brannsikkerhet og tiltak i eksisterende bygninger jf plan- og bygningslovens 3- TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 6 Hva gjelder i eks bygninger? 3 Eksisterende bebyggelse Regelverket er unødvendig
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
Detaljer1 v/ Bjørg Kris-n Langnes, Infinita
Eksempelsamlingen «Tekniske krav ved,ltak i eksisterende bygg» Eksempler på unntak fra TEK10 e
DetaljerSeismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet
Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet Kristoffer Skau Støttekonstruksjoner Hva sier standarden? I hht. standaren kan det sees bort fra seismiske krefter for
DetaljerSØKNADSPLIKTIGE TILTAK I EKSISTERENDE BYGG
SØKNADSPLIKTIGE TILTAK I EKSISTERENDE BYGG Brannsikring for fremtiden - Firesafe Brannsymposium 2017 www.dlapiper.com 0 www.dlapiper.com 1 Pbl. 31-2 31-2. Tiltak på eksisterende byggverk "Tiltak på eksisterende
DetaljerEurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013
Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode Treteknisk
DetaljerTønsberg kommune Kommuneutvikling
Tønsberg kommune Kommuneutvikling Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Eirik Waage 934 52 705 2019032988 GBR-1009/0202, BNR-8291993 Dato: 13.05.2019 Link Arkitektur AS Postboks
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
DetaljerPrinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner
Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning
DetaljerKrav og ytelsesspesifikasjon byggningsmessigearbeider
Rambøll AS Prestebakke skole Krav og ytelsesspesifikasjon byggningsmessigearbeider 2012-03-13 INNHOLD: 20 BYGGNINGSMESSIGEARBEIDER ORIENTERING... 4 21 GRUNN- OG FUNDAMENTER... 4 22 BÆRESYSTEM... 5 25 DEKKER...
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerFølgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
DetaljerEurokode 5 en utfordring for treindustrien
Eurokode 5 en utfordring for treindustrien Bruk av Eurokode 5- generell gjennomgang Treteknisk 2013.10.15 Sigurd Eide Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerTotalentreprise Rehabilitering tak. Kapp Melkefabrikk. Vedlegg E. Tekniske spesifikasjoner
Totalentreprise Rehabilitering tak Kapp Melkefabrikk Vedlegg E Tekniske spesifikasjoner Side 2 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ORIENTERING 3 2 BYGGING 3 2.1 Generelt 3 2.1.1 Høy arkitektonisk-, bygnings- og
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerNorsk Stålforbund. har promotert bruken av stål siden Ved Kjetil Myhre
Norsk Stålforbund har promotert bruken av stål siden 1993 Ved Kjetil Myhre Norsk Stålforbund Norsk stålforbund er en selvstendig interesse- og serviceorganisasjon for stålbransjen Formål: - Å fremme bruken
DetaljerMaterielle krav ved tiltak på eksisterende byggverk
Materielle krav ved tiltak på eksisterende byggverk Knut F Rasmussen Fylkesmannen i Hedmark Elverum 1. november 2013 Bestående byggverk loven kapittel 31 Tiltak på bestående byggverk 31-2 31-3 Pålegg om
DetaljerNOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Forutsetninger 3. 3 Utelatelseskriterier 7. 4 Lav seismisitet 8
NAWSARH FORPROSJEKT RYGGE NOTAT VEDR. PROSJEKTERING FOR SEISMISKE PÅVIRKNINGER ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no RIB NOTAT NR. 5 INNHOLD 1 Innledning
DetaljerBUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører
BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for
Detaljer1. GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER
1 GENERELLE KRAV, HENVISNINGER, LASTER 11 Krav til prosjektering og gjennomføring av montasje Offentlige krav til planprosessen Byggebransjen står for en stor del av verdiskapningen i samfunnet, mange
DetaljerB12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.
DetaljerKulturminnesamling. Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011
Kulturminnesamling Kommuner i Sør-Trøndelag April 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;
Detaljer3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom
3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.04.2015 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 første ledd bokstav
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
DetaljerBRANNVERNKONFERANSEN 2019
BRANNVERNKONFERANSEN 2019 ENDRINGER I BYGGET: NÅR SLÅR KRAVET OM SØKNADSPLIKT INN OG NÅR BRUKER VIL PBL 20-1 OG 31-2? Anders Arnhus faglig ansvarlig PiD Solutions AS EN ERFARING MED SØKNAD IHT PBL. Oppdragsgiver
DetaljerEndringer i SAK10 og plan- og bygningsloven
Endringer i SAK10 og plan- og bygningsloven Øyvind Kikut 4.11.2016 Byggesaksdagene 2016 Bidra i høringsrunder Kom med høringsuttalelser! Deres innspill er viktige og kan ha avgjørende betydning for utviklingen
DetaljerUforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp
Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp
DetaljerKulturminnesamling. Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011
Kulturminnesamling Kommunene i Sør-Trøndelag Januar 2011 Ny Plan og Bygningslov Hvilke bestemmelser er aktuelle for bygningsvernet? Stikkord: Formelt vern/verneverdi Søknadspliktige tiltak; Saksbehandling;
Detaljer2 Normativt grunnlag for geoteknisk prosjektering
Det skal graves ned til kote +39,70 for å etablere byggegrop for bygging av pumpestasjonen, det blir ca. 6 m gravedybde fra eksisterende terreng. Pumpestasjonens utvendige mål er ikke avklart i detalj.
DetaljerBrannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
DetaljerKriterier for universell utforming ved byggesøknader. Møte i RFN 5. april 2018
Kriterier for universell utforming ved byggesøknader Møte i RFN 5. april 2018 Plan- og bygningsloven Universell utforming er en del av formålet med plan- og bygningsloven, se lovens 1-1 femte ledd: «Prinsippet
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerAnsvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Ansvarsrett sentral eller lokal godkjenning mv. Hva sier regelverket? Øyvind Bergset regionsjef Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Ansvar ihht plan- og bygningsloven Ansvarlig søker (SØK) har ansvar for
Detaljer(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS
(8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk
DetaljerByggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON Oslo
Byggavfall roller og myndighet knyttet til Byggteknisk forskrift (TEK 10) INGUNN MARTON 16.02.2017 Oslo Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Sentral godkjenning Tilsynsmyndighet produkter, heis og installasjoner
DetaljerPbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne
Pbl 31-2 endring på eksisterende bebyggelse Oslo kommunes erfaring så langt. Per-Arne Horne Terminologi Man gjør et unntak Man gir en dispensasjon Man kan fravike en bestemmelse, men ikke gi et fravik
DetaljerInnherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten
Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:
DetaljerHRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne
HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
Detaljer2-1. Verifikasjon av funksjonskrav
2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser
DetaljerDefinisjoner. Hvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Søknad sendes til: Vestre Toten Kommune, Pb 84, 2831 Raufoss eller post@vestre toten.kommune.no Definisjoner Mange tror at tilbygg og påbygg er det samme. Det er det ikke. Tilbygg; er en utvidelse som
DetaljerUAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ
1 UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ 26.03.14 Øystein Løset 2 Innhold Geotekniske hendelser Plan og Bygningingslov Forskrift m/ veiledning DIBKs Veileder Systemkontroll Teknisk kontroll omfang Unntak
DetaljerProsjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH
SKALA RÅDGIVENDE INGENIØRER www.skalarib.no Damsgårdsveien 131, 5160 Laksevåg Telefon: 482 34 921 e-post: post@skalarib.no Org nummer: 913 630 475 Rapportnr R-17040-1 Oppdrag Bæreevne av eksisterende bro
DetaljerVil du vinne i ROT-markedet?
Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Saksbehandling: Type arbeid: Nybygg
DetaljerHvilke tilbygg er unntatt søknadsplikt og hvilke må du søke om?
Tilbygg til bolig Definisjoner Mange tror at tilbygg og påbygg er det samme. Det er det ikke. Tilbygg: er en utvidelse som normalt medfører en økning av husets grunnflate, altså bebygde areal (BYA). Påbygg:
DetaljerHvilke forstøtningsmurer er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt?
Søknaden sendes til: er søknadspliktige og hvilke er unntatt fra søknadsplikt? Når du skal sette opp forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle. Avhengig av forstøtningsmurens plassering,
DetaljerElgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m
Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet
DetaljerUavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?
Uavhengig kontroll 16.10.2013 Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det? Kontrollområder. SAK 14.2 og 14.3 Kontrollomfang, Hva Når og Hvordan? Plassering i tiltaksklasse Sentral godkjenning
DetaljerHva er en sammensatt konstruksjon?
Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig
Detaljerfile:///volumes/be.no/beweb/regler/meldinger/011snolast/snola... Bakgrunn Risikovurdering Når må taket måkes? Målemetoder Hvordan bør taket måkes?
Melding HO-1/2001 mars 2001 Råd om Snø på tak Når må du måke og når må du løpe? Bakgrunn Risikovurdering Når må taket måkes? Målemetoder Hvordan bør taket måkes? Andre aktuelle tiltak TEK Bakgrunn Denne
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store
DetaljerSaksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja
Saksframlegg Offentlig høring av forslag til forenklinger i SAK10 og TEK10 vedrørende eksisterende bygg Arkivsak.: 15/10130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet
DetaljerPraktiske opplysninger
Praktiske opplysninger Prosjektering av stålkonstruksjoner iht 84252281 Tromsø: Tirsdag 14. oktober. Quality Hotel Saga 84254281 Trondheim: Tirsdag 4. november. Britannia Hotel 84257281 Oslo: Tirsdag 2.
DetaljerGeokonsulent Perry O. Kaspersen AS
Kontaktperson: Helene Andreassen h.andreassen@lyse.net Skredvurdering på eiendommen med Bruksnummer 60 / Grunn nummer 21. Innledning: På oppdrag fra Helene Andersen er det bedt om en skredvurdering i forbindelse
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
DetaljerB18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
DetaljerVitale mål for byggesak
1 Vitale mål for byggesak Planreglene, innledende kapittel og dispensasjonsbestemmelser i kraft 1. juli 2009. Ny byggesaksdel i kraft 1. juli 2010 Loven vedtatt våren 2009 Byggesaksforskrift 26. mars 2010
DetaljerTiltak på eksisterende byggverk
Tiltak på eksisterende byggverk Knut F Rasmussen Tromsø 8. februar 2011 Bestående byggverk loven kapittel 31 31-2 Tiltak på bestående byggverk 31-3 Pålegg om sikring og istandsetting 31-4 Pålegg om utbedring
DetaljerGJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder
GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014 Kort om gjennomføringsplan
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG 28 TROND S ANDERSEN, april 28 2 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid Brannvernkonferansen 2017 TROND S. ANDERSEN, 25. april 2017 Tema Byggverkets forutsetninger Basissikkerhet byggverk God dokumentasjon er lønnsomt Videreføring
Detaljer(7) Detaljprosjektering
Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige
Detaljeretter Norsk Standard
etter Norsk Standard Siri Fause siri.fause@hiof.no Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag 21. november 2007 etter Norsk Standard 1 Innhold Sikkerhet, krav til pålitelighet, lastfaktorer og lastkombinasjoner
DetaljerBeskrivende del Verdal fengsel, Nytt Lagerbygg K201 Generalentreprise
2558 Verdal fengsel, 12352 Nytt Lagerbygg Beskrivende del Utarbeidet av COWI AS Okkenhaugveien 4, 7600 Levanger ENTREPRISE BYGG. 1 Innhold KAP 2B BYGNING - BYGGETEKNIKK... 3 20 Generelt... 3 21 Grunn og
DetaljerHva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?
Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 049/033 Arkivsaksnr.: 18/ Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 049/033 Arkivsaksnr.: 18/484-16 Klageadgang: Ja Gbnr 049/033 - Tilbygg og ombygging Leines barnehage Administrasjonssjefens
DetaljerBrannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
DetaljerKrav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene
Irene Romkes Horgen Drammensregionens Brannvesen IKS Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene Hvem er ansvarlig for vannforsyningen?
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7336-13 Arkiv: GNR/B 32/512 Sakbeh.: Anne Therese Bakken Arnesen Sakstittel: NYBYGG BOLIG M/ HYBEL GEITRAMSVEIEN 22
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7336-13 Arkiv: GNR/B 32/512 Sakbeh.: Anne Therese Bakken Arnesen Sakstittel: NYBYGG BOLIG M/ HYBEL GEITRAMSVEIEN 22 Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling:
DetaljerKursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.
Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med
Detaljer6-4. Rammetillatelse
6-4. Rammetillatelse Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 01.10.2016 6-4. Rammetillatelse (1) Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte a. tiltakets art og formål b. størrelse,
DetaljerBSF EN KORT INNFØRING
Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over
DetaljerHva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter
Hva er et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, og hvordan komme i mål? Jon Erik Reite Bang Enhetsleder ABES - Avdeling byggeprosjekter Hva er ikke et tiltak? Det som ikke defineres som en
DetaljerJernbaneverket BRUER Kap.: 8
Stål- og samvirkekonstruksjoner Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 DIMENSJONERENDE MATERIALFASTHET... 3 2.1 Betongkonstruksjonsdelen... 3 2.1.1 Konstruksjonsfasthet...3 2.2 Stålkonstruksjonsdelen...
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle
DetaljerPresentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk
Presentasjon av høringsforslaget: Tydeligere og enklere regelverk SJEFINGENIØR VIDAR STENSTAD, DIBK 22.11.2016 Høringsmøte om TEK17, Ingeniørenes hus Tydeligere og enklere regler Opprydding som gir en
DetaljerStatus på utgivelse av Eurokoder
Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende
DetaljerRehabilitering Pbl. og TEK 10
23.november 2016 Rehabilitering Pbl. og TEK 10 Advokat Tor Anthon Christiansen Agenda 1. Offentligrettslige krav ved rehabilitering av byggverk 2. Kort om energikravene i TEK 10 3. Noen unntak fra kravene
Detaljer