Hvorfor gjør lærlingene de valgene de gjør? Hvordan opplever læringene ulike fagkulturer?

Transkript

1 Hvorfor gjør lærlingene de valgene de gjør? Hvordan opplever læringene ulike fagkulturer? Ole Johnny Olsen Universitetet i Bergen / FAFO Arena for kvalitet i fagopplæringen 2014: Relevant kompetanse for arbeidslivet. Tromsø september

2 «Kvalitetsprosjektet» - tema læringsmiljø og gjennomføring Sentrale spørsmål: - Hvordan opplever elevene/lærlingene sitt læringsmiljø? - Hva bidrar til å styrke elevenes/lærlingenes læringsinteresse, motivasjon og kompetanseoppnåelse? Andre forskere: Stipendiat Kaja Reegård, UiB/FAFO Forsker Idunn Seland, NIFU Forsker Asgeir Skålholt, NIFU

3 Tre fylker: Telemark, Nord-Trøndelag, Rogaland Longitudinell studie (følger en gruppe elever/lærlinger): 2012 Skole: INDTEK, KEM, SSS 2012 Overgang skole lære/påbygg/annet 2013 Læretid (midtveis) INDTEK: industrimekaniker, platefaget, sveisefaget, industrirørleggerfaget, CNC-maskineringsfaget, plastmekanikerfaget KEM: rørleggerfaget SSS: salgsfaget og administrasjonsfaget 2014 Fagprøve og veien videre

4 Fra skolestudien Hva gir motivasjon: Praksis, autentiske arbeidsoppgaver, utplassering Lærere som kan sitt fag, gir klare meldinger, viser omsorg Grunnlag for valg av lærefag: KEM veien til rørfag føres over på skinner INDTEK har noen prioriteringer, men tar det de får, det viktigste er læreplass SSS drømmer og uklare forestillinger om faktiske alternativer

5 For læretida: Sentrale dimensjoner for læring og sosialisering Deltakelse i arbeidet. Arbeidspraksis. Hva blir lærlingen satt til å gjøre? - Utfordringer og meningsfullt arbeid? - Selvstendighet og mulighet for utfoldelse av egne kapasiteter? Deltakelse i fellesskap. Det sosiale miljøet. - Hvem er lærlingens «læremestre» i det daglige arbeidet? - Hvor hører de hjemme? Som arbeidstakere og som fagfolk?

6 Dimensjon 2: Praksisfellesskap Store forskjeller mellom fagområdene - Alle fagområder har arbeidsfellesskap som kan gi anerkjennelse og være kilde til opplevelse av stolthet og selvverdsetting. - Men veldige forskjeller i fellesskap som strekker seg ut over arbeidsplassen, som sosiale interesse- og identitetstyper.

7 For rørleggerfaget finnes Tydelige identiteter, sterke rollemodeller Håndverk Rørleggere Mester og svenn Valgene følger oppgåtte spor

8 For industrifagene finnes Industrimiljø/industrikultur i distrikter (verkstedindustri, prosessindustri) i skolene, i regionene, i bedriftene, i familiene Industrifag i en stor «fagfamilie» Fagarbeidere Overlappende fellesskap. Etablerte praksiser. Anerkjente identitetstyper

9 Betydning for valg: Fra vage, men relativt sikre bilder (for skolevalg) et ønske om «industriarbeid» Til trygghet og åpenhet mot framtida (gjennom læretid).

10 Men ulike typer erfaringer og orienteringer: Den suverene industrimekanikeren. - Som vil bli ved sin lest. Den trygge arbeidsmannen. - Som gjerne søker industriarbeid et annet sted, eller drømmer om jobb «off shore» Kandidaten for «drop-out» som ble «supersveiser» - Med sjøltillit og tillitsfull blikk på framtida De dyktige fagarbeiderspirene - Som trives med arbeidet, men ønsker seg «videre», eller «opp».

11 Men også «skjær i sjøen» Suverene industrimekanikere som ikke er sikre på jobb (bedrifter med tynnere ordrebøker) Den usikre lærlingen, som vokste gjennom mestring og skryt over arbeidsinnsats, men som nok ikke får jobb (der andre får)

12 For salgsfaget og administrasjonsfaget finnes Grove bilder: - «jobbe i butikk», «være selger», «sitte i kassa på Rema» - «sitte på kontor» Allmenne betegnelser - butikkansatt, kontoransatt «fagarbeidere» - Uten plass i bedriften, - Uten lærefaglig fellesskap, - Uten utsikt for fast/full stilling. - Uten synlighet og anerkjennelse i samfunnet

13 Poeng: Salgsfagslærlinger kan oppleve glede og stolthet over selvstendig arbeid, gode tilbakemeldinger fra kunder, eller fra butikksjef og/eller kolleger. Ja, de kan få klare oppfatninger om og erfaringer med det å være god «selger» Men de får ingen jobb som salgsfagarbeider. Fagbrevet er ikke inngangsbillett eller orienteringspunkt for en yrkeskarriere.

14 Hva gjør de etter fagbrev? - Noen jobber i butikk - Noen tar et «friår» - Noen søker påbygg Tilbake til situasjonen fra to år tidligere. Fagbrevet er eksamen, nå kan man gå videre. Men tillitsfull holdning til framtida. «Det ordner seg»

15 Administrasjonsfaglærlinger Mye det samme som for salg. Men også viktige forskjeller. - Relativt fornøyde lærlinger. «Det er greit». - Men lærlingene kommer litt på siden av / i tillegg til den faste staben. Noen ganger må det lages egne oppgaver. - Nye stillinger fylles av studenter med mastergrad.

16 Altså: Læretida gir - Svært varierende grad av sosialisering i/til faglige fellesskap og institusjonaliserte yrkeskategorier Men også - Svært likeartede erfaringer for personlig modning og identitetsutvikling

17 Dimensjon 1: Praksisdeltakelse Likeartet bilde på tvers av fagområder Hva gir motivasjon og interesse? - Deltakelse i konkrete arbeidsoppgaver - Tildeling av ansvar og mulighet for sjølstendig arbeidsutøvelse I alle fagområder forteller lærlinger om dette: Opplevelse av stolthet gjennom å kunne gjøre noe viktig; utføre et skikkelig arbeid. Får selvtillit gjennom mestring og opplevelse av å bli tatt på alvor