Kommunereformen. Nettbaserte innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Halsa, Smøla juni 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunereformen. Nettbaserte innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Halsa, Smøla juni 2015"

Transkript

1 Kommunereformen Nettbaserte innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Halsa, Smøla juni

2 Innholdsfortegnelse Innledning side 3 Hovedfunn fra den nettbaserte spørreundersøkelsen side 6 Bakgrunnsdata side 14 Tilhørighet side 19 Dagens tjenestetilbud side 22 Behov for færre og større kommuner side 25 Mål med kommunesammenslåing side 29 Sammenslåingsalternativer side 32 Vurdering av sammenslåingsalternativer enkeltkommuner side 54 Kristiansund side 55 Averøy side 63 Tingvoll side 73 Halsa side 82 Smøla side 93 Andre sammenslåingsalternativer side 101 Behov for mer kunnskap side 103 Særskilte spørsmål side 110 Vedlegg side 112 Spørreskjema side 113 Resultater i tabellform side 120 Vurdering av sammenslåingsalternativer i ulike deler av kommunen enkeltkommuner side 173

3 Innledning 3

4 Om undersøkelsen Åtte av nordmørskommunene gjennomfører en undersøkelse for å kartlegge innbyggernes syn og holdning til kommunereformen (og dermed eventuelle endringer i kommunestrukturen). Av konkurransegrunnlaget fra oppdragsgiver framgår at undersøkelsen skal gi kommunene kunnskap om innbyggernes oppfatning, preferanse og forventninger. De åtte kommunene er Aure, Averøy, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Surnadal og Tingvoll. Fem av kommunene (Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Halsa og Smøla) har også gjennomført en supplerende internettbasert innbyggerundersøkelse. Undersøkelsen inngår som en del av arbeidet med kommunereformen, og er gjennomført i juni Spørreskjemaet er utarbeidet av Telemarksforsking, i samråd med de aktuelle kommunene. Selve spørreskjemaet følger som vedlegg til rapporten. Den detaljerte oversikten over spørsmålsformuleringene går således fram av denne. Ved Telemarksforsking har Audun Thorstensen og Per Kallager bidratt i analyse- og rapporteringsarbeidet. 4

5 Om den supplerende nettundersøkelsen Telemarksforsking har i samarbeid med kommunene har utformet et spørreskjema som ble gjort tilgjengelig på kommunenes hjemmesider. Innbyggerne blir bl.a. bedt om å vurdere gitte sammenslåingsalternativer (på en skala fra 1-6). Et gjennomsnitt på 3,5 vil si en vurderingsscore midt på treet. Et gjennomsnitt under 3,5 gir uttrykk for negativ vurderingsscore, mens et gjennomsnitt over 3,5 gir uttrykk for positiv vurderingsscore. Undersøkelsen er gjennomført vha. det elektroniske spørreskjemaverktøyet SurveyXact. Fordelen med en internettbasert undersøkelse er at alle får en mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter, og at man kan i større grad kan legge inn åpne spørsmål hvor innbyggerne kan komme med egne spørsmål og innspill til sammenslåingsprosessen. Dette krever imidlertid at innbyggerne informeres og oppfordres til å svare på undersøkelsen gjennom media og andre kanaler. Ulempen er at folk selv aktivt må gå inn på kommunens hjemmeside for å svare, og man vil ikke få representative data fordi man ikke har kontroll med hvem som svarer. Likevel vil en slik undersøkelse kunne gi oversikt hva slags spørsmål folk er opptatt av i forbindelse med en sammenslåing. 5

6 Hovedfunn fra den nettbaserte innbyggerundersøkelsen 6

7 Samlet Samlet sett er det 0-alternativet som får høyest gjennomsnittsscore i undersøkelsen. Det er derimot stor variasjon i svarene hvis vi fordeler svarene på kommunenivå. Respondentene på Smøla er mest positive til å fortsette som egen kommune, mens respondentene i Kristiansund er mest negative. Av sammenslåingsalternativene er det i snitt alternativ 4: Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og alternativ 5: Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra som får høyest score, mens alternativ 13: Surnadal, Rindal og Halsa får lavest score. Vurdering av aktuelle kommunesammenslåingsalternativer på en skala fra 1-6, der 1 = svært negativ og 6 = svært positiv. Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 4,0 3,3 4,1 3,9 3,9 5,3 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,9 4,1 2,4 2,4 2,1 2,0 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 3,1 4,4 2,7 2,5 2,1 2,4 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa 2,8 3,6 2,5 2,5 1,9 Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,5 4,1 2,8 3,2 Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra 3,5 3,7 3,1 Alt 6 Halsa, Smøla og Aure 3,0 3,1 2,9 Alt 7 Eide og Averøy 3,0 3,0 Alt 8 Surnadal og Halsa 2,8 2,8 Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal 3,0 3,0 Alt 12 Fræna, Eide og Averøy 3,3 3,3 Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa 2,5 2,5

8 Samlet forts. Geografisk tilhørighet er sterkest knyttet til stedet man bor og deretter kommunen. Respondentene oppgir sterkest tilhørighet til «Stedet der du bor». Deretter følger kommunen og Nordmøre. I snitt svarer respondentene at de har behov for mer kunnskap om kommunesammenslåing før de bestemmer seg for et eventuelt retningsvalg for kommunen. Tilhørighet Behov for kunnskap 6 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordmøre 3,3 3,6 4, ,0 4,0 4,1 4,1 3,8 3,9 Nabokommunene 3,6 3 Kommunen Stedet der du bor (del av kommunen bygd, tettsted, 4,9 5, Smøla Halsa Tingvoll Averøy Kristiansund Totalt 8

9 Kristiansund Et gjennomgående funn er at respondentene i Kristiansund er mer positive til sammenslåing enn å fortsette som egen kommune. Respondentene i Kristiansund rangerer alternativ 2 som det beste alternativet (4,4). Deretter følger 1 og 4, 3 og til slutt 0. Alternativ 2 blir blant annet vurdert som positivt fordi dette kan bli en sterk region på Nordmøre, det er en naturlig sammensetning av kommuner og det er lik kultur i kommunene. Negative vurderinger som blir trukket frem er at det ikke er nok kommuner med i dette alternativet og at det er ulike behov i kommunene som er med. 0-alternativet får av respondentene i Kristiansund en score på 3,3. Dette betyr at 0-alternativet ikke blir vurdert som positivt. Dette er blant annet fordi Kristiansund i dag oppleves som for liten; både når det gjelder kapasitet og kompetanse og i fysisk areal. Respondentene svarer også at de har lite gjennomslagskraft opp mot stat og fylke og at det er behov for et større fagmiljø. 9

10 Averøy Respondentene på Averøy er kun positive til å fortsette som egen kommune (4,1). Dette er fordi respondentene mener Averøy kommune fungerer bra i dag, det er en lokal tilhørighet, det vil bli store avstander hvis sammenslåing, og at det er en frykt for å bli en utkant hvis sammenslåing. Størrelse, sårbarhet og dårlig økonomi blir trukket frem som negative faktorer ved å fortsette som egen kommune. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 12 som får høyest score, selv om dette alternativet i snitt blir vurdert som negativt (3,3). Dette alternativet blir vurdert som positiv fordi det kan gi større gjennomslagskraft, det er nærhet geografisk, og det er et relativt likt næringsgrunnlag og lik kultur ifølge respondenten. Ved et slikt alternativ blir det derimot pekt på at det er forskjellige retningsorienteringer i kommunene som inngår, den blir for liten og det vil bli en kamp om hva som skal være kommunesenter. 10

11 Tingvoll Respondentene i Tingvoll er positive til å fortsette som egen kommune (3,9), og ingen av sammenslåingsalternativene blir vurdert som positivt blant respondentene. 0-alternativet blir vurdert som godt fordi respondentene mener Tingvoll fungerer som egen kommune, lokaldemokratiet blir ivaretatt og det vi fortsette å være en nærhet til innbyggerne i kommunen. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 4 som kommer best ut (3,2). Dette vil ifølge respondentene være en kommune som er oversiktlig, naturlig og passe stor. Men det blir påpekt at dette alternativet vil ha for store avstander, Kristiansund blir for dominerende og at småkommunene vil forbli en utkant, noe som fører til at dette alternativet ikke blir vurdert som positivt av respondentene. 11

12 Halsa Respondentene i Halsa vurderer 0-alternativet som det beste (3,9). Av sammenslåingsalternativene er det kun alternativ 5 som blir vurdert som positiv (3,7). Respondentene er positive til å fortsette som egen kommune på grunn av nærheten, ivaretakelsen av lokaldemokrati, og at kommunen fungerer godt i dag. Det blir derimot trukket frem at Halsa er for liten i dag og er avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne levere tjenstener til innbyggerne Alternativ 5 blir vurdert som positivt av respondentene fordi kommunene som inngår har mye til felles, de er gode naboer og at dette er et naturlig sammenslåingsalternativ. Respondentene mener derimot at Kristiansund mangler, det blir store avstander og at et slikt alternativ vil være for lite. 12

13 Smøla Respondentene på Smøla vurderer kun 0-alternativet som positivt (5,3). Opprettholdelsen av Smøla blir vurdert som positivt fordi Smøla er en øykommune, det mangler fergefri forbindelse til fastlandet, kommunen fungerer godt i dag det er nærhet i kommunen. Ingen av sammenslåingsalternativene får positiv score. Dette har i stor grad å gjøre med at Smøla ikke har fastlandsforbindelse. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 5 som kommer best ut (3,1), men det blir trukket frem av respondentene at ved et slikt alternativ vil Smøla forbli en utkant, det er lange avstander, ikke fergefri forbindelse, og det er ulike retningsvalg i kommunene som inngår. 13

14 Bakgrunnsdata 14

15 Utvalg fordelt på bosted Respondenter Prosent Kristiansund ,2% Averøy ,9% Tingvoll 89 6,4% Surnadal 15 1,1% Rindal 2 0,1% Halsa ,2% Smøla ,9% Aure 18 1,3% I alt ,0% Vi presiserer at undersøkelsen ikke er representativ (verken på kommunenivå eller for de aktuelle kommunene sett under ett). 15

16 Nærmere om respondentene Bakgrunnsinformasjonen om respondentene viser følgende: Samlet sett omfatter undersøkelsen 48 prosent menn og 52 prosent kvinner. Innbyggerne er fordelt i fem ulike aldersgrupper: 19 år eller yngre (4 prosent), år (18 prosent), år (33 prosent), år (41 prosent) og 70 år og eldre (4 prosent). 45 prosent er sysselsatt i offentlig sektor, 37 prosent er sysselsatt i privat sektor og 18 prosent er ikke yrkesaktive. Blant dem som er yrkesaktive oppgir 45 prosent at arbeidsplassen ligger i Kristiansund. 86 prosent oppgir at arbeidsplassen ligger en av de 8 aktuelle kommunene. 14 prosent oppgir at de jobber andre steder. I forbindelse med gjennomgangen av resultatene vil vi først og fremst fokusere på resultatene i en geografisk dimensjon, men det blir også sett på eventuelle variasjoner i forhold til andre bakgrunnsvariabler. Resultater i tabellform er gitt i vedlegg til rapporten. 16

17 Nærmere om respondentene innbyggere ble intervjuet på telefon og følgende bakgrunnsvariabler ligger til grunn i undersøkelsen Kjønn: Menn Kvinner 48 % 52 % Alder: 19 år eller yngre år år år 70 år og eldre 4 % 18 % 33 % 41 % 4 % Yrkesaktivitet: Yrkesaktiv i offentlig sektor Yrkesaktiv i privat sektor Ikke yrkesaktiv 45 % 37 % 18 % Arbeidssted: Kristiansund En av de 8 utredningskommunene Andre 40 % 86 % 14 % 17

18 15 sammenslåingsalternativer ble presentert (kun 11 av alternativene gjelder de 5 aktuelle kommunene)* Alt. 0 Opprettholdelse av dagens kommune Alt. 1 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla, Aure Alt. 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla, Aure Alt. 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa Alt. 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt. 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemnes, Hitra Alt. 6 Halsa, Smøla, Aure Alt. 7 Eide, Averøy Alt. 8 Surnadal, Halsa Alt. 9 Surnadal, Rindal Alt. 10 Sunndal, Surnadal Alt. 11 Nesset, Tingvoll, Sunndal Alt. 12 Fræna, Eide, Averøy Alt. 13 Surnadal, Rindal, Halsa Alt. 14 Rindal, Meldal, Orkdal, Agdenes Alt. 15 Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Agdenes *Innbyggerne i hver kommune er bare spurt om de alternativene som egen kommune inngår i. Noen av kommunene har ønsket å spørre innbyggerne om flere alternativer enn de som parallelt er under utredning av Telemarksforsking 18

19 Tilhørighet 19

20 Vurdering av tilhørighet Innbyggerne i kommunene ble spurt om i hvilken grad de føler tilhørighet til ulike geografiske områder. Respondentene kunne svare på en skala fra 1-6, der 1 = ingen tilhørighet og 6 = svært stor tilhørighet. Ser vi på svarfordelingen, viser resultatene generelt at innbyggerne føler størst tilhørighet til «stedet der du bor», kommunen og Nordmøre. Sør-Trøndelag 3,3 Møre og Romsdal 3,6 Nordmøre 4,6 Nabokommunene Kommunen Stedet der du bor (del av kommunen bygd, tettsted, boligfelt) 3,6 4,9 5, Smøla Halsa Tingvoll Averøy Kristiansund Totalt 20

21 Tilhørighet - oppsummering Stedet der du bor (del av kommunen bygd, tettsted, boligfelt) Kommunen Nabokommunene Nordmøre Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Totalt 5,1 4,9 3,6 4,6 3,6 3,3 Bosted Kristiansund 5,1 5,1 4,0 4,9 3,2 3,7 Averøy 5,0 4,7 3,6 4,6 4,2 2,4 Tingvoll 5,3 4,7 3,1 4,8 3,8 2,5 Halsa 5,1 4,7 3,3 4,2 3,6 3,8 Smøla 5,2 5,2 2,9 4,4 3,6 3,3 Kjønn Mann 5,2 4,9 3,6 4,6 3,4 3,4 Kvinne 5,1 5,0 3,5 4,6 3,9 3,2 Alder 19 år eller yngre 5,3 4,8 3,1 4,1 3,8 3, år 5,0 4,7 3,5 4,4 3,7 3, år 5,2 5,0 3,5 4,6 3,5 3, år 5,1 5,0 3,7 4,8 3,6 3,4 70 år eller eldre 5,3 4,9 3,7 4,7 3,5 3,7 Sysselsatt Offentlig 5,1 5,0 3,6 4,6 3,8 3,1 Privat 5,2 4,9 3,5 4,7 3,5 3,5 Ikke yrkesaktiv 5,1 4,9 3,5 4,7 3,4 3,5 Arbeidsplass Kristiansund 5,1 5,0 3,9 4,8 3,5 3,5 Averøy 5,0 4,8 3,4 4,5 4,2 2,2 Tingvoll 5,5 5,1 2,9 4,8 3,8 2,7 Surnadal 4,9 4,8 4,2 4,3 3,8 3,0 Rindal 4,0 6,0 Halsa 5,3 4,9 3,5 4,3 3,7 3,8 Smøla 5,3 5,3 2,8 4,3 3,7 3,1 Aure 4,6 4,2 3,8 3,6 3,5 4,0 Sunndal 4,4 3,8 4,0 4,9 3,1 2,4 Gjemnes 6,0 5,5 5,0 5,5 5,0 2,5 Eide 6,0 4,3 5,0 5,0 4,8 2,0 Molde 5,2 4,5 3,6 4,3 4,1 2,2 Andre 4,9 4,4 3,2 4,6 3,3 3,9 21

22 Dagens tjenestetilbud 22

23 Vurdering av dagens tjenestetilbud Innbyggerne i kommunene ble spurt om hvordan de vil vurdere dagens tjenestetilbud. Respondentene ble bedt om å angi hvilken grad de er enig eller uenig i ulike påstander. 1=helt uenig og 6 = helt enig. «Nærhet er viktig for kvaliteten på tjeneste tilbudet» får generelt høy(est) score. «Kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer får generelt lav(est) score. Kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer og økte krav 3,3 Næringsutviklingen fungerer godt 3,8 Det økonomiske handlingsrommet er lite 4,4 Lokaldemokratiet fungerer godt 4,0 Nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra ,1 4,8 Smøla Halsa Tingvoll Averøy Kristiansund Totalt 23

24 Dagens tjenestetilbud - oppsummering Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra Nærhet er viktig for kvaliteten på tjenestetilbudet Det økonomiske handlingsrommet er lite Kommunen er godt rustet til å møte framtidige utfordringer og økte krav Lokaldemokratiet fungerer godt Næringsutviklinge n fungerer godt Totalt 4,1 4,8 4,0 4,4 3,8 3,3 Bosted Kristiansund 4,1 5,0 3,9 4,7 3,8 3,3 Averøy 3,6 4,5 3,5 4,7 4,1 3,0 Tingvoll 3,9 4,8 3,8 4,5 2,8 2,9 Halsa 4,4 4,7 4,3 4,1 3,5 3,4 Smøla 4,7 5,0 4,7 3,6 4,2 4,1 Kjønn Mann 4,2 4,7 4,0 4,3 3,8 3,3 Kvinne 4,2 5,0 4,1 4,5 3,9 3,4 Alder 19 år eller yngre 4,1 4,8 4,4 3,9 4,2 3, år 3,8 4,8 3,7 4,5 3,8 3, år 4,1 4,8 4,0 4,4 3,8 3, år 4,3 4,8 4,1 4,4 3,9 3,5 70 år eller eldre 4,7 4,9 4,6 3,6 4,0 3,7 Sysselsatt Offentlig 4,3 5,0 4,0 4,6 3,9 3,4 Privat 4,0 4,6 3,9 4,3 3,7 3,2 Ikke yrkesaktiv 4,2 4,9 4,2 4,0 3,9 3,6 Arbeidsplass Kristiansund 4,1 4,8 3,8 4,6 3,8 3,2 Averøy 3,7 4,6 3,5 4,9 4,1 3,0 Tingvoll 4,1 5,2 4,0 4,5 3,1 3,3 Surnadal 4,1 4,6 4,4 4,1 4,0 3,4 Rindal 6,0 6,0 6,0 1,0 4,0 6,0 Halsa 4,5 5,1 4,4 4,4 3,7 3,5 Smøla 4,8 5,1 4,6 3,7 4,3 4,1 Aure 3,9 3,9 3,1 3,8 2,6 2,4 Sunndal 3,9 4,6 3,9 4,3 2,6 3,1 Gjemnes 5,0 5,5 5,0 4,0 4,5 3,5 Eide 3,0 3,8 3,8 2,5 4,0 4,0 Molde 3,9 4,6 4,4 4,5 4,3 3,3 Andre 4,0 4,5 3,8 4,2 3,8 3,2 24

25 Behov for færre og større kommuner 25

26 Vurdering av behov for færre og større kommuner Innbyggerne ble bedt om å vurdere i hvilken grad det er behov for færre og større kommuner for å kunne løse framtidige utfordringer som kommunene står overfor på en best mulig måte. 1 = ikke i det hele tatt og 6 = i svært stor grad. Resultatene viser at innbyggerne i Kristiansund, Averøy og Halsa heller i retning av støtte til påstanden om behov for færre og større kommuner. Innbyggerne i Kristiansund oppgir høyest grad av støtte med et snitt på 4,2, mens innbyggerne i Smøla oppgir lavest grad av støtte med et snitt på 3, ,2 4 3,7 3,6 3,4 3,6 3, Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla 26

27 Vurdering av behov for færre og større kommuner etter alder Ser vi nærmere på svarfordelingen fordelt på alder, viser resultatene at de yngste i mindre grad mener at det er behov for færre og større kommuner. Totalt sett viser resultatene et snitt på 3,7. Det vil si at innbyggerne i de 5 kommunene totalt sett mener det er behov for færre og større kommuner. De yngste innbyggerne mener det i mindre grad er behov for færre og større kommuner, mens de eldste i større grad mener det er behov for færre og større kommuner. Innbyggerne i aldersgruppene under 34 år oppgir et snitt på 3,2, mens innbyggerne i aldersgruppene år og 70 år og eldre oppgir et snitt på hhv. 3,8 og 3,9. 70 år og eldre 3, år 3, år 3, år 3,2 19 år eller yngre 3,2 Totalt 3,

28 Vurdering av behov for færre og større kommuner - oppsummering Behov for sammenslåing generelt Totalt 3,7 Bosted Kristiansund 4,2 Averøy 3,6 Tingvoll 3,4 Halsa 3,6 Smøla 3,2 Kjønn Mann 3,9 Kvinne 3,6 Alder 19 år eller yngre 3, år 3, år 3, år 3,9 70 år eller eldre 4,0 Sysselsatt Offentlig 3,8 Privat 3,7 Ikke yrkesaktiv 3,7 Arbeidsplass Kristiansund 4,1 Averøy 3,5 Tingvoll 3,0 Surnadal 3,8 Rindal 6,0 Halsa 3,3 Smøla 3,0 Aure 3,6 Sunndal 3,7 Gjemnes 3,0 Eide 2,8 Molde 3,7 Andre 4,3 28

29 Mål med kommunesammenslåing 29

30 Vurdering av mål med kommunesammenslåing Kommunene kan ha flere mål for en kommunesammenslåing. Innbyggerne ble bedt om å vurdere/gradere hvilke mål som vil være viktig dersom kommunen blir med i en ny og større kommune. 1 = svært lite viktig. 1 = svært viktig. Resultatene viser at det forholdsvis liten variasjon i innbyggernes vurdering av hva som er minst eller mest viktig av målene med kommunereformen. Samtlige av de oppgitte målene blir vurdert som viktige (dvs. score over 3,5). Resultatene viser generelt at «Større fagmiljøer i kommunen» og «En mer kostnadseffektiv kommunal drift» får lavest score, mens «Livskraftige lokalsamfunn» og «Bedre nærings- og samfunnsutvikling» får høyest score. Innbyggerne i Kristiansund og oppgir generelt noe høyere score på de oppgitte målene enn gjennomsnittet for kommunene. Innbyggerne i Smøla oppgir generelt noe lavere enn score enn gjennomsnittet for kommunene. Bli bedre rustet til å løse framtidige utfordringer og økte krav til kommunene Livskraftige lokalsamfunn Bedre nærings- og samfunnsutvikling Et godt lokaldemokrati En mer kostnadseffektiv kommunal drift God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene Økt kvalitet på de kommunale tjenestene Større fagmiljøer i kommunen 4,9 5,0 5,0 4,9 4,7 4,8 4,8 4, Smøla Halsa Tingvoll Averøy Kristiansund Totalt 30

31 Vurdering av mål med kommunereformen - oppsummering Større fagmiljøer i kommunen Økt kvalitet på de kommunale tjenestene God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene En mer kostnadseffek tiv kommunal drift Et godt lokaldemokrati Bedre nærings- og samfunnsutvi kling Livskraftige lokalsamfunn Bli bedre rustet til å løse framtidige utfordringer og økte krav til kommunene Totalt 4,7 4,8 4,8 4,7 4,9 5,0 5,0 4,9 Bosted Kristiansund 4,8 5,0 4,9 4,9 4,9 5,2 5,1 5,2 Averøy 4,6 4,9 4,7 4,9 4,9 4,8 4,9 4,8 Tingvoll 4,7 4,9 5,0 4,6 5,1 4,9 5,3 5,0 Halsa 4,6 4,7 4,7 4,4 4,8 4,9 5,0 4,8 Smøla 4,5 4,5 4,7 4,4 4,8 4,8 5,0 4,6 Kjønn Mann 4,6 4,6 4,5 4,6 4,7 4,9 4,9 4,8 Kvinne 4,7 5,0 5,0 4,8 5,0 5,0 5,2 5,0 Alder 19 år eller yngre 4,5 5,0 4,9 4,4 5,1 4,8 4,9 4, år 4,6 5,0 5,0 4,6 4,9 4,9 5,1 4, år 4,7 5,0 4,9 4,8 5,0 5,1 5,2 5, år 4,7 4,6 4,6 4,7 4,8 4,9 5,0 4,9 70 år eller eldre 4,6 4,2 4,5 4,5 4,1 4,5 4,4 4,7 Sysselsatt Offentlig 4,8 4,9 4,9 4,6 5,0 5,0 5,1 5,0 Privat 4,6 4,9 4,7 4,8 4,8 5,0 5,0 4,9 Ikke yrkesaktiv 4,6 4,5 4,6 4,6 4,7 4,8 4,9 4,8 Arbeidsplass Kristiansund 4,8 5,0 4,8 4,9 4,9 5,1 5,1 5,2 Averøy 4,6 4,9 4,8 4,8 4,9 4,8 4,9 4,9 Tingvoll 4,7 5,0 5,3 4,4 5,3 4,9 5,4 5,0 Surnadal 4,4 4,5 4,7 4,7 4,9 5,0 5,0 4,9 Rindal 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1,0 Halsa 4,6 4,7 4,7 4,2 4,7 4,9 5,0 4,7 Smøla 4,6 4,7 4,8 4,5 4,9 4,8 5,0 4,6 Aure 4,1 4,6 4,0 4,3 4,4 4,5 4,3 4,6 Sunndal 4,1 4,8 4,4 4,7 4,8 4,7 4,9 4,2 Gjemnes 5,0 6,0 6,0 5,0 6,0 4,5 5,5 4,5 Eide 4,7 4,7 4,7 5,0 5,0 4,5 5,3 4,3 Molde 4,3 5,0 4,9 5,0 5,0 4,8 5,0 4,3 Andre 4,7 4,8 4,8 4,8 4,7 5,0 5,0 5,0 31

32 Sammenslåingsalternativene 32

33 11 aktuelle sammenslåingsalternativer ble presentert Alt. 0 Opprettholdelse av dagens kommune Alt. 1 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla, Aure Alt. 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla, Aure Alt. 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa Alt. 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt. 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemnes, Hitra Alt. 6 Halsa, Smøla, Aure Alt. 7 Eide, Averøy Alt. 8 Surnadal, Halsa Alt. 9 Surnadal, Rindal Alt. 10 Sunndal, Surnadal Alt. 11 Nesset, Tingvoll, Sunndal Alt. 12 Fræna, Eide, Averøy Alt. 13 Surnadal, Rindal, Halsa Alt. 14 Rindal, Meldal, Orkdal, Agdenes Alt. 15 Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Agdenes *Innbyggerne i hver kommune er bare spurt om de alternativene som egen kommune inngår i. Noen av kommunene har ønsket å spørre innbyggerne om flere alternativer enn de som parallelt er under utredning av Telemarksforsking 33

34 Vurdering av sammenslåingsalternativene Innbyggerne ble bedt om å vurdere ulike sammenslåingsalternativer som var aktuelle for sin kommune. Respondentene kunne svare på en skala fra 1-6, der 1 = svært negativ og 6 = svært positiv. Kristiansund inngår i 4 alternativer, Averøy inngår i 6 alternativer, Tingvoll inngår i 5 alternativer, Halsa inngår i 7 alternativer og Smøla inngår i 4 alternativer. Vurdering av aktuelle strukturalternativer på en skala fra 1-6, der 1=svært negativ og 6 = svært positiv. Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 4,0 3,3 4,1 3,9 3,9 5,3 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,9 4,1 2,4 2,4 2,1 2,0 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 3,1 4,4 2,7 2,5 2,1 2,4 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa 2,8 3,6 2,5 2,5 1,9 Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,5 4,1 2,8 3,2 Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra 3,5 3,7 3,1 Alt 6 Halsa, Smøla og Aure 3,0 3,1 2,9 Alt 7 Eide og Averøy 3,0 3,0 Alt 8 Surnadal og Halsa 2,8 2,8 Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal 3,0 3,0 Alt 12 Fræna, Eide og Averøy 3,3 3,3 Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa 2,5 2,5 34

35 Vurdering av sammenslåingsalternativene Resultatene viser at 3 av de 8 aktuelle alternativene får positiv score (3,5 eller høyere). Innbyggerne i Kristiansund oppgir positiv score på 4 av 4 alternativer, innbyggerne i Averøy oppgir negativ score på 6 av 6 alternativer, innbyggerne i Tingvoll oppgir negativ score på 5 av 5 alternativer, innbyggerne i Halsa oppgir positiv score på 1 av 7 alternativer og innbyggerne i Smøla oppgir negativ score på 4 av 4 alternativer Alternativ 0 (opprettholdelse av dagens kommune) får en samlet score på 4,0. Gjennomsnittet varierer fra 3,3 for Kristiansund til 5,3 for Smøla. Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 4,0 3,3 4,1 3,9 3,9 5,3 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,9 4,1 2,4 2,4 2,1 2,0 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 3,1 4,4 2,7 2,5 2,1 2,4 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa 2,8 3,6 2,5 2,5 1,9 Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,5 4,1 2,8 3,2 Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra 3,5 3,7 3,1 Alt 6 Halsa, Smøla og Aure 3,0 3,1 2,9 Alt 7 Eide og Averøy 3,0 3,0 Alt 8 Surnadal og Halsa 2,8 2,8 Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal 3,0 3,0 Alt 12 Fræna, Eide og Averøy 3,3 3,3 Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa 2,5 2,5 35

36 Vurdering av sammenslåingsalternativene etter alder og kjønn Alder Kjønn Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa Alt 12 Fræna, Eide og Averøy Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal Alt 8 Surnadal og Halsa Alt 7 Eide og Averøy Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 2,7 3,0 2,9 2,8 3,0 3,0 2,9 3,3 3,1 3,5 3,5 4, år og eldre år år år 19 år eller yngre Totalt Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa Alt 12 Fræna, Eide og Averøy Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal Alt 8 Surnadal og Halsa Alt 7 Eide og Averøy Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 2,7 3,0 2,9 2,8 3,0 3,0 2,9 3,3 3,1 3,5 3,5 4, Kvinne Mann Totalt 36

37 Vurdering av alternativene Respondentene fikk også mulighet til å utdype svarene sine gjennom spørsmålene «Hva er den/de viktigste årsaken til at du er positiv til alternativ xx» (4-6, på skalaen fra 1-6) og «Hva er den/de viktigste årsaken til at du er negativ til alternativ xx» (1-3, på skalaen fra 1-6). De neste sidene presenterer disse svarene. Først blir gjennomsnittet for hvert alternativ vist grafisk. Deretter følger de åpne svarene som utdyper hva som er positivt/negativ med alternativet for hver kommune. I tillegg blir en samlet vurdering av 0-alternativet og alternativ 1 og 2 presentert siden disse alternativene skulle vurderes av alle kommunene som inngår i spørreundersøkelsen.

38 0-alternativet 0-alternativet, det vil si å bestå som egen kommune blir av alle kommunene, med unntak av Kristiansund, vurdert som positivt. Smøla er mest positive til å bestå som egen kommune, mens de andre kommunene vurderer dette som positivt. Gjennomsnittet viser også at respondentene er positive til å fortsette som egen kommune. 0-alternativet 6 5, ,0 3,3 4,1 3,9 3, Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla 38

39 Samlet vurdering 0-alternativet Positiv -Fungerer godt som i dag - Lokaldemokratiet blir ivaretatt -Nærhet -Stor nok som den er i dag -Kan ikke se at de kommunene rundt oss har så -mye positivt å bidra med i en kommunesammenslåing. - Erfaringer fra tidligere sammenslåinger - Geografien på Nordmøre gjør sammenslåing vanskelig - Lokal tilhørighet - For store avstander hvis sammenslåing - Utkantsproblematikk hvis sammenslåing - Nærhet til innbyggere og brukere - Lokalkunnskap - Opprettholdelse av tjenestetilbud - Mangel på fastlandsforbindelse Negativ - Lite fagmiljø -For liten og isolert alene - Synkende innbyggertall - Avhengig av interkommunalt samarbeid - For urasjonell infrastruktur - Ikke bærekraftig alene - Dårlig økonomi -Sårbar - For lite økonomisk handlingsrom - Lite gjennomslagskraft opp mot fylke og stat -For lite areal 39

40 Alternativ 1 : Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla, Aure Respondentene i Kristiansund er mest positive til alternativ 1, mens respondentene på Smøla er mest negative til storkommunealternativet. Gjennomsnittlig er respondentene negative til alternativet (2,9). 6 Alternativ 1- Storkommune Nordmøre 5 4 4, ,9 2,4 2,4 2,1 2,0 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla 40

41 Samlet vurdering alternativ 1 Positiv -Helheten - Tilhørighet - Stor kommune med mye slagkraft -En region på hele Nordmøre -Tenke stort når man først skal slå seg sammen - Gode muligheter for deling av funksjoner - Sterke fagmiljøer -Sterk stemme opp mot stat og fylke - Kristiansund blir ikke for dominerende i dette alternativet - Handlekraft - Mange landkommuner er med - Større fagmiljø - Kan bli større enn Molde-regionen - Samler Nordmøre - Sterk regional tyngde - Tydelig regionsenter - Mange dyktige politikere Negativ - Forskjellig retningsorientering i de ulike kommunene noen sør - noen nord -Lite lokalkunnskap - Liten tilhørighet -Bli "spist opp" av byen, - Kristiansund har dårlig økonomi - Stor og uoversiktlig - Erfaring fra tidligere samarbeid - Ulike kulturer - Upersonlig - Svekket lokaldemokrati - Sentralisering -Blir en utkant - Kristiansund er med økonomistyring og økonomi generelt -Liten innflytelse for de små kommune - Manglende fastlandsforbindelse - Til dels ulike kommuner - Uenighet om plassering av tjenester

42 Alternativ 2: Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Kristiansund er positive til alternativet, mens Halsa er mest negativ. Averøy, Tingvoll og Smøla er i gjennomsnitt negative til alternativet. Gjennomsnittlig blir alternativet vurdert som negativ (3,1) 6 Alternativ 2 5 4, ,1 2,7 2,5 2,1 2,4 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa Smøla 42

43 Samlet vurdering alternativ 2 Positiv -Ikke for stor - felles utfordringer og et styrket sentrum - Noe mindre geografisk spredning - naturlig avgrensning. - Tilhørighet - Tidligere godt samarbeid. - Kristiansund som «motor» - Utfyller hverandre - I stor grad Nordmørskommuner - lik identitet - by og landkommuner sammen - Sterk arbeidsmarkedsregion - Mer innflytelse -En stor og variert kommune på ytre nord-møre - Felles interesser -Kommuner vi har en del til felles med - Naturlig Kommunesenter i kr.sund - Ikke for store avstander - Større fagmiljø - Felles kultur - Kjenner hverandre - Mange innbyggere - Sterk region - Stordriftsfordeler - Større fagmiljø - Likt folkeslag - Nærme geografisk -Lik kultur - Felles interesser innenfor næringsliv Negativ - Kristiansund - For ulike kommuner - Ikke fergefri forbindelse - Svekket lokaldemokrati - Halsa og Aures retningsvalg - Store avstander -Kristiansund for mye «storebror» - Svekket lokaldemo - Ingen tilhørighet - Stor reiseavstand til Smøla -Lite til felles med Aure og Smøla -Negativ -Bli spist opp - Kristiansund er med -For stort område - Småkommunene vil bli utkant - Gjemnes kan bli utfordrende pga. Molde -For stor - Mangel på fastlandsforbindelse - Forblir utkant -For få kommuner -For stor - Ønsker samarbeid med flere kommuner - Ulike behov i ulike lokalsamfunn - Småstedene kan bli nedprioritert - Dårlig forbindelse mellom fastland og øyer 43

44 Alternativ 3: Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alternativ 3 blir vurdert som positivt av Kristiansund, mens Averøy, Tingvoll og Halsa vurderer alternativet som negativ. I gjennomsnitt er respondentene negative til alternativet. 6 Alternativ ,6 3 2,8 2,5 2,5 2 1,9 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll Halsa 44

45 Alternativ 4: Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Kristiansund vurderer alternativ 4 som positivt, mens Averøy og Tingvoll vurderer alternativet som negativt. Alternativet får samlet en score på 3,5. 6 Alternativ ,5 4,1 2,8 3,2 2 1 Totalt Kristiansund Averøy Tingvoll 45

46 Alternativ 5: Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Respondentene i Halsa vurderer alternativ 5 som positivt, mens respondentene på Smøla vurderer alternativet som negativt. Alternativet får samlet en score på 3,5. 6 Alternativ ,5 3,7 3,1 2 1 Totalt Halsa Smøla 46

47 Alternativ 6: Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alternativ 6 blir vurdert som negativ av respondentene i både Halsa og Smøla. Gjennomsnittet viser også at respondentene i gjennomsnitt er negative til alternativet med en score på 3,0. 6 Alternativ ,0 3,1 2,9 2 1 Totalt Halsa Smøla 47

48 Alternativ 7: Alt 7 Eide og Averøy Alternativ 7 blir vurdert som negativ av respondentene i Averøy med en score på 3,0. 6 Alternativ ,0 3,0 2 1 Totalt Averøy 48

49 Alternativ 8: Alt 8 Surnadal og Halsa Alternativ 8 blir vurdert som negativt blant respondentene i Halsa med en score på 2,8. 6 Alternativ ,8 2 1 Halsa 49

50 Alternativ 11: Nesset, Tingvoll og Sunndal Alternativ 11 blir vurdert som negativt blant respondentene i Tingvoll med en score på 3,0. 6 Alternativ ,0 3,0 2 1 Totalt Tingvoll 50

51 Alternativ 12: Fræna, Eide, Averøy Alternativ 12 blir vurdert som svakt negativt blant respondentene i Averøy med en score på 3, ,3 3, Totalt Averøy 51

52 Alternativ 13: Surnadal, Rindal, Halsa Alternativ 13 blir vurdert som negativt blant respondentene i Halsa med en score på 2, ,5 2,5 2 1 Totalt Halsa 52

53 Vurdering av sammenslåingsalternativer - oppsummering Alt 0 Oppretthol delse av dagens kommune Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure Alt 2 Kristians und, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 3 Kristiansun d, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 4 Kristiansun d, Averøy, Gjemnes, Tingvoll Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alt 8 Surnadal og Halsa Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal Alt 12 Fræna, Eide og Averøy Alt 7 Eide og Averøy Totalt 4,0 2,9 3,1 2,8 3,5 3,5 3,0 3,0 2,8 3,0 3,3 2,5 Bosted Kristiansund 3,3 4,1 4,4 3,6 4,1 Averøy 4,1 2,4 2,7 2,5 2,8 3,0 3,3 Tingvoll 3,9 2,4 2,5 2,5 3,2 3,0 Halsa 3,9 2,1 2,1 1,9 3,7 3,1 2,8 2,5 Smøla 5,3 2,0 2,4 3,1 2,9 Kjønn Mann 3,8 3,0 3,1 2,9 3,6 3,6 3,0 2,9 2,9 3,0 3,4 2,7 Kvinne 4,3 2,7 3,0 2,7 3,5 3,4 3,0 3,2 2,9 2,9 3,3 2,7 Alder 19 år eller yngre 4,6 2,3 2,8 2,8 3,6 2,9 2,9 3,4 2,1 4,0 2,5 2, år 4,4 2,6 2,7 2,6 3,1 3,8 3,4 3,4 3,0 3,0 3,2 2, år 3,9 3,0 3,0 2,9 3,6 3,3 2,9 3,2 3,2 2,9 3,8 2, år 3,8 3,0 3,4 3,0 3,8 3,6 3,0 2,7 2,6 3,1 3,0 2,6 70 år eller eldre 4,0 2,2 2,5 1,9 2,9 3,3 3,2 1,5 3,3 3,5 1,0 3,1 Sysselsatt Offentlig 4,0 3,0 3,3 3,0 3,8 3,3 2,9 3,1 2,9 2,8 3,3 2,7 Privat 3,9 3,0 3,0 2,9 3,3 3,5 3,1 2,9 2,8 3,3 3,3 2,7 Ikke yrkesaktiv 4,1 2,4 2,7 2,4 3,2 3,7 3,3 3,0 2,8 4,3 3,1 2,5 Arbeidsplass Kristiansund 3,4 3,8 4,2 3,5 4,1 3,5 3,1 2,4 2,3 1,1 2,2 2,1 Averøy 4,3 2,2 2,5 2,5 2,7 3,1 3,5 Tingvoll 4,6 2,3 2,5 2,5 3,1 2,7 Surnadal 4,0 2,1 2,4 2,1 2,3 1,7 3,9 4,4 Rindal 6,0 Halsa 4,3 2,4 2,3 2,1 6,0 3,9 3,2 2,5 2,2 Smøla 5,3 2,0 2,5 2,8 2,6 Aure 4,6 2,4 1,7 2,7 1,0 3,4 4,0 1,5 2,5 Sunndal 3,2 2,3 1,3 1,4 2,6 3,0 3,5 1,0 4,7 2,5 Gjemnes 5,0 3,5 4,5 4,5 6,0 1,0 Eide 3,5 2,7 1,0 2,7 1,0 6,0 6,0 Molde 4,9 2,6 2,8 3,1 4,0 6,0 6,0 4,4 6,0 5,5 4,4 6,0 Andre 3,2 2,9 2,6 2,4 3,2 3,9 3,5 2,9 3,6 5,7 4,5 3,0 Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa 53

54 Vurdering av sammenslåingalternativer Enkeltkommuner 54

55 Kristiansund 55

56 Sammenslåingsalternativer - Kristiansund Innbyggerne i Kristiansund oppgir i gjennomsnitt positiv score på 4 av 4 alternativer. 0-alternativet får en negativ score på 3,3. Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,5 4,1 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa 2,8 3,6 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 3,1 4,4 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,9 4,1 Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 3,3 4, Kristiansund Totalt 56

57 Kristiansund 0-alternativet Positiv -Fungerer godt som i dag - Største kommune - Lokaldemokrati -Nærhet -Stor nok som den er i dag -Kan ikke se at de kommunene rundt oss har så mye positivt å bidra med i en kommunesammenslåing. - Erfaringer fra sammenslåingen med Kristiansund Frei - Geografien på Nordmøre gjør sammenslåing vanskelig Negativ - Lite gjennomslagskraft opp mot fylke og stat -For liten kommune i dag-både når det gjelder areal og kapasitet og kompetanse -Kristiansund kommune trenger mer areal til næringsutvikling, samt havneanlegg. -Ser at sammenslåing med andre kommuner gir oss et bedre og bredere fagmiljø. 57

58 Kristiansund - Alternativ 1 Positiv - Kan bli større enn Molde-regionen - Samler Nordmøre -Størst mulig - Sterk regional tyngde - Tydelig regionsenter - Mange dyktige politikere Negativ - Lite nærhet - Lange avstander - Uenighet om plassering av tjenester 58

59 Kristiansund - Alternativt 2 Positiv - Mange innbyggere - Naturlig sammensetning - Samarbeid på mange områder - Sterk region - Stordriftsfordeler - Større fagmiljø - Likt folkeslag - Kristiansund som regionsenter - Nærme geografisk -Lik kultur - Felles interesser innenfor næringsliv Negativ -For stor - Ønsker samarbeid med flere kommuner - Ulike behov i ulike lokalsamfunn - Småstedene kan bli nedprioritert - Dårlig forbindelse mellom fastland og øyer 59

60 Kristiansund - Alternativ 3 Positiv - God sammensetning av kommuner - Naturlig samarbeidspartnere - Sterk region - Større fagmiljø - Felles havn og næringsinteresser - Korte reiseavstander -Lik kultur -Passe stor Negativ -Eide hører til Romsdal -For få kommuner med - Sentralisering - Avfolking av småsteder 60

61 Kristiansund - Alternativ 4 Positiv - Naturlig region - Korte avstander - Samarbeidet fungere bra i dag - Lik struktur - Større fagmiljø - Naturlige naboer -Nærhet - Felles arbeidsmarked -Ikke for stor gjør samarbeid lettere - Nordmøreskommuner som hører sammen Negativ -For liten - Litt for lange avstander -Smøla og Aure er ikke med -For få kommuner - Dårlig kommunikasjon 61

62 Oppsummering - Kristiansund Et gjennomgående funn er at respondentene i Kristiansund er mer positive til sammenslåing enn å fortsette som egen kommune. Respondentene i Kristiansund rangerer alternativ 2 som det beste alternativet (4,4). Deretter følger 1 og 4, 3 og til slutt 0. Alternativ 2 blir blant annet vurdert som positivt fordi dette kan bli en sterk region på Nordmøre, det er en naturlig sammensetning av kommuner og det er lik kultur i kommunene. Negative vurderinger som blir trukket frem er at det ikke er nok kommuner med i dette alternativet og at det er ulike behov i kommunene som er med. 0-alternativet får av respondentene i Kristiansund en score på 3,3. Dette betyr at 0-alternativet ikke blir vurdert som positivt. Dette er blant annet fordi Kristiansund i dag oppleves som for liten; både når det gjelder kapasitet og kompetanse og i fysisk areal. Respondentene svarer også at de har lite gjennomslagskraft opp mot stat og fylke og at det er behov for et større fagmiljø. 62

63 Averøy 63

64 Sammenslåingsalternativer - Averøy Innbyggerne i Averøy oppgir i gjennomsnitt negativ score på samtlige alternativer (6 av 6). 0-alternativet får en positiv score på 4,1. Alt 12 Fræna, Eide og Averøy 3,3 3,3 Alt 7 Eide og Averøy Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 2,8 3,0 3,0 3,5 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 2,5 2,8 2,7 3,1 2,4 2,9 4,1 4, Averøy Totalt 64

65 Averøy 0-alternativet Positiv - Lokal tilhørighet - Best for lokaldemokratiet - For store avstander hvis sammenslåing - Utkantsproblematikk hvis sammenslåing -Fungerer bra i dag - Nærhet til innbyggere og brukere Negativ - Dårlig økonomi -Blir for liten -Sårbar - For lite økonomisk handlingsrom - Kristiansund bør være med 65

66 Averøy - Alternativ 1 Positiv -Helheten - Tilhørighet - Stor kommune med mye slagkraft -En region på hele Nordmøre Negativ -Forskjellig retningsorientering i de ulike kommunene noen sør -noen nord - Uoversiktlig -Lite lokalkunnskap - Liten tilhørighet - For lange geografiske avstander -Kristiansund er med -bli "spist opp" av byen - Kristiansund har dårlig økonomi 66

67 Averøy Alternativ 2 Positiv -Ikke for stor - Felles utfordringer og et styrket sentrum - Noe mindre geografisk spredning - Naturlig avgrensning - Tilhørighet - Tidligere godt samarbeid. - Kristiansund som «motor» - Arbeidsplasser -Mye til felles - Utfyller hverandre - I stor grad Nordmørskommuner Negativ - For lange avstander - Kristiansund - For ulike kommuner - Ikke fergefri forbindelse - Svekket lokaldemokrati - Halsa og Aures retningsvalg 67

68 Averøy Alternativ 3 Positiv - Godt alternativ til en storkommune - Geografisk nærhet -At Eide er med - Felles identitet - Alle er Nordmørskommuner - Felles interesser - Kombinasjon av by og landkommuner Negativ -Ulike - For lange avstander -Eide vil til molde - Ikke fergefritt - Svekket lokaldemokrati -Tingvoll og Halsa er for langt unna til å føle tilhørighet - Føler liten tilhørighet til Gjemnes, Tingvoll, Halsa 68

69 Averøy Alternativ 4 Positiv - Oversiktlig - Passe stor - Viktig å ha med Kristiansund - Geografisk nærhet - Tydelig regionssenter - Samarbeidet før -dette har fungert bra Negativ -Kristiansund blir for dominerende -For liten 69

70 Averøy Alternativ 7 Positiv - Nærhet - Lik tenkemåte - Likt næringsliv - Felles kultur Negativ - For liten - Unaturlig å ikke ha med Kristiansund - Eide er en del av Romsdal mens Averøy er en del av Nordmøre - Lite gjennomslagskraft - Kamp om hva som skal være sentrum 70

71 Averøy Alternativ 12 Positiv - Større slagkraft - Likt næringsgrunnlag landbruk fiske olje og gass - Nærhet - Lik kultur Negativ - Averøy er en nordmørekommune, mens Fræna og Eide er Romsdalskommuner - Kamp om kommunesenter - For liten - Ingen «motor» - Kristiansund er ikke med 71

72 Oppsummering - Averøy Respondentene på Averøy er kun positive til å fortsette som egen kommune (4,1). Dette er fordi respondentene mener Averøy kommune fungerer bra i dag, det er en lokal tilhørighet, det vil bli store avstander hvis sammenslåing, og at det er en frykt for å bli en utkant hvis sammenslåing. Størrelse, sårbarhet og dårlig økonomi blir trukket frem som negative faktorer ved å fortsette som egen kommune. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 12 som får høyest score, selv om dette alternativet i snitt blir vurdert som negativt (3,3). Dette alternativet blir vurdert som positiv fordi det kan gi større gjennomslagskraft, det er nærhet geografisk, og det er et relativt likt næringsgrunnlag og lik kultur ifølge respondenten. Ved et slikt alternativ blir det derimot pekt på at det er forskjellige retningsorienteringer i kommunene som inngår, den blir for liten og det vil bli en kamp om hva som skal være kommunesenter. 72

73 Tingvoll 73

74 Sammenslåingsalternativer - Tingvoll Innbyggerne i Tingvoll oppgir i gjennomsnitt negativ score på samtlige alternativer (5 av 5). 0-alternativet får en positiv score på 3,9. Alt 11 Nesset, Tingvoll og Sunndal Alt 4 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll 3,0 3,0 3,2 3,5 Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og 2,5 2,5 2,4 2,8 2,9 3,1 Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 3,9 4, Tingvoll Totalt 74

75 Tingvoll 0-alternativet Positiv -Fungerer i dag - Lokaldemokrati blir ivaretatt - Lokalkunnskap -Nærhet Negativ -Ikke stor nok - Ikke bærekraftig alene - Trenger større fagmiljø -Frykter nedgang i folketall 75

76 Tingvoll Alternativ 1 Positiv -Kristiansund blir ikke for stor i dette alt - Handlekraft - Større regional slagkraft Negativ - For store avstander - Mindre lokaldemokrati -Kristiansund er med økonomistyring og økonomi generelt - Uoversiktlig 76

77 Tingvoll Alternativ 2 Positiv - Naturlig område - Mer innflytelse - En stor og variert kommune på ytre Nordmøre - Felles interesser - Passe stor - Har tilknytning til hverandre - Kristiansund som regionsenter - Felles kultur - Kjenner hverandre Negativ - Bli spist opp - Kristiansund er med - For stort område - Småkommunene vil bli utkant 77

78 Tingvoll Alternativ 3 Positiv - Naturlig område - Færre kommuner enn andre alternativer - Nærhet - Ikke for stor - Flere landkommuner mot Kristiansund - Større innflytelse overfor staten Negativ - Kristiansund blir dominerende - Eide ikke naturlig - Store avstander - Mindre lokaldemokrati - Vanskelig å skape tilhørighet 78

79 Tingvoll Alternativ 4 Positiv - Gjennomslagskraft - Oversiktlig og landfast - Felles kultur og mål - Står sterkere sammen med en bykommune - Passe stor - Naturlig enhet Negativ - Kristiansund dominerende - Store avstander - Småkommunene utkant - Gjemnes mot molde - For store avstander - Utkantproblematikk 79

80 Tingvoll Alternativ 11 Positiv - Nær tilhørighet - Tre relativt like kommuner - God "maktbalanse" siden størrelsen på de 3 kommunen er relativt lik - Samarbeid fra før av Negativ - Ingen relasjon til Nesset - Ikke stor nok - Sunndal og Nesset kan gå mot molde - For store avstander 80

81 Oppsummering - Tingvoll Respondentene i Tingvoll er positive til å fortsette som egen kommune (3,9), og ingen av sammenslåingsalternativene blir vurdert som positivt blant respondentene. 0-alternativet blir vurdert som godt fordi respondentene mener Tingvoll fungerer som egen kommune, lokaldemokratiet blir ivaretatt og det vi fortsette å være en nærhet til innbyggerne i kommunen. Av sammenslåingsalternativene er det alternativ 4 som kommer best ut (3,2). Dette vil ifølge respondentene være en kommune som er oversiktlig, naturlig og passe stor. Men det blir påpekt at dette alternativet vil ha for store avstander, Kristiansund blir for dominerende og at småkommunene vil forbli en utkant, noe som fører til at dette alternativet ikke blir vurdert som positivt av respondentene. 81

82 Halsa 82

83 Sammenslåingsalternativer - Halsa Innbyggerne i Halsa oppgir i gjennomsnitt negativ score på 6 av 7 alternativer. Alternativ 5 får en positiv score på 3,7. 0-alternativet får en positiv score på 3,9. Alt 13 Surnadal, Rindal og Halsa Alt 8 Surnadal og Halsa Alt 6 Halsa, Smøla og Aure 2,5 2,7 2,8 2,9 3,1 3,0 Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra Alt 3 Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll og Halsa Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 1,9 2,1 2,1 2,8 2,9 3,1 3,7 3,5 3,9 4, Halsa Totalt 83

84 Halsa 0-Alternativet Positiv -Demokrati - Godt lokaldemokrati og mye nærhet -Drives godt i dag -Nærhet - Opprettholdelse av tjenestetilbud Negativ - For liten til å opprettholde et fagmiljø - Avhengig av interkommunalt samarbeid - For liten - Urasjonell infrastruktur 84

85 Halsa Alternativ 1 Positiv -Tenke stort når man først skal slå seg sammen - Gode muligheter for deling av funksjoner - Sterke fagmiljøer - Klart sentrum -Sterk stemme opp mot stat og fylke Negativ - Stor og uoversiktlig - Dårligere lokaldemokrati - Blir spist opp - Dårlig erfaring med samarbeid med Surnadal - Ulike kulturer - Upersonlig - Svekket lokaldemokrati - Sentralisering - ingen tilhørighet - Store avstander - Blir en utkant - Svekket lokalkunnskap 85

86 Halsa Alternativ 2 Positiv -Stor nok - Lik identitet - By og landkommuner sammen - Kristiansund som senter - Sterk arbeidsmarkedsregion Negativ - Store avstander - Kristiansund for mye «storebror» - Svekket lokaldemokrati -Utkant - Ingen tilhørighet - Stor reiseavstand til Smøla -Lite til felles med Aure og Smøla 86

87 Halsa Alternativ 3 Positiv -Stor nok til å kunne fungere - Tilhørighet - Kysttilhørighet -Halsa kan bli knyttet til byen med bro Negativ - Svekket lokaldemokrati - Mye fjordkryssing - Store avstander -De andre kommunene er for langt unna -Blir en utkant - Ingen fellesskapsfølelse - Ingen naturlig sentrum - Deler Nordmøre 87

88 Halsa Alternativ 5 Positiv - Mange ulike ressurser - Mye til felles - Lik kultur - Felles næringsinteresser - Gode naboer - Mest naturlig - Naturlig geografisk område Negativ - Kristiansund mangler - Føler at Smøla ikke hører hjemme - For liten - Store avstander 88

89 Halsa Alternativ 6 Positiv - Felles kultur - Korte avstander - Fellestrekk i næringslivet - Kystkommuner - Godt samarbeid fra før av - Realistisk størrelse Negativ - Tungvinn kommunikasjon -For liten -For lite kontakt i dag -For spredt -Lang reisetid pga. ferger - Ingen naturlig sentrum 89

90 Halsa Alternativ 8 Positiv - Naturlig enhet - Har mye samarbeid i dag - Korte avstander - Nærhet - Gode naboer Negativ - Ingen slagkraftig kommune - For liten - Surnadal blir sentrum, Halsa blir utkant 90

91 Halsa Alternativ 13 Positiv - Naturlig enhet - Nært geografisk - Ikke for stor - Mye samarbeid mellom disse 3 Negativ -For liten - Rindalingene vil bli trøndere - Ensidig næringsliv 91

92 Oppsummering - Halsa Respondentene i Halsa vurderer 0-alternativet som det beste (3,9). Av sammenslåingsalternativene er det kun alternativ 5 som blir vurdert som positiv (3,7). Respondentene er positive til å fortsette som egen kommune på grunn av nærheten, ivaretakelsen av lokaldemokrati, og at kommunen fungerer godt i dag. Det blir derimot trukket frem at Halsa er for liten i dag og er avhengig av interkommunalt samarbeid for å kunne levere tjenstener til innbyggerne Alternativ 5 blir vurdert som positivt av respondentene fordi kommunene som inngår har mye til felles, de er gode naboer og at dette er et naturlig sammenslåingsalternativ. Respondentene mener derimot at Kristiansund mangler, det blir store avstander og at et slikt alternativ vil være for lite. 92

93 Smøla 93

94 Sammenslåingsalternativer - Smøla Innbyggerne i Smøla oppgir i gjennomsnitt negativ score på samtlige alternativer (4 av 4). 0-alternativet får en positiv score på 5,3. Alt 6 Halsa, Smøla og Aure Alt 5 Halsa, Smøla, Aure, Hemne og Hitra 2,9 3,0 3,1 3,5 Alt 2 Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa, Smøla og Aure 2,4 3,1 Alt 1 Storkommune Nordmøre Kristiansund, Eide, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Halsa, Smøla og Aure 2,0 2,9 Alt 0 Opprettholdelse av dagens kommune 4,0 5, Smøla Totalt 94

95 Smøla 0-alternativet Positiv -Øykommune som kan bli en utkant - Mangel på fastlandsforbindelse - Nærhet til kommunale tjenester -Klarer seg fint som i dag -Er en øykommune Negativ - Lite fagmiljø -For liten og isolert alene - Synkende innbyggertall 95

Kommunereformen - Innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure

Kommunereformen - Innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure Kommunereformen - Innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure Audun Thorstensen og Per Kallager TF-notat nr. 60/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunereformen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Kommunereformen-Innbyggerundersøkelse i Ullensvang herad

Kommunereformen-Innbyggerundersøkelse i Ullensvang herad Kommunereformen-Innbyggerundersøkelse i Ullensvang herad Audun Thorstensen og Gudrun N. Venås TF-notat 1 Kolofonside Tittel: Innbyggerundersøkelse i Ullensvang herad Undertittel: TF-notat nr.: 2016 Forfatter(e):

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015 1 Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra kommunene Rissa og Leksvik å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Kommunereformen - Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord

Kommunereformen - Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Kommunereformen - Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Kjetil Lie, Audun Thorstensen og Gudrun N. Venås TF-notat 1 Kolofonside Tittel: Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten Opinion AS Februar 1 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Stange kommune /

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure juni 2015

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure juni 2015 Kommunereformen Innbyggerundersøkelser i kommunene Kristiansund, Averøy, Tingvoll, Surnadal, Rindal, Halsa, Smøla, Aure juni 2015 1 Innledning side 3 Hovedfunn fra innbyggerundersøkelsen side 8 Bakgrunnsdata

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Gjemnes kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Gjemnes kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Sluttrapport Kortversjon/ Sammendrag for Kristiansund Trykk her for å se hele sluttrapporten Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Nordmøre næringsråd, samt Hitra, Hemne,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Tingvoll kommune Opinion AS Mars-april 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Tingvoll kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015

Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Aukra kommune Opinion AS September 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Aukra kommune Kontaktperson Geir Göncz, tlf. 979 87 909

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen Bakgrunn og formål Formål I forbindelse med utredning om fremtidig kommunestruktur ønsker Søndre Land kommune å involvere og engasjere

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Tilhørighet og veivalg for Molde kommune Innbyggerundersøkelse i Molde kommune 11. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Molde kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Oppdrag kommunereform. Aure

Oppdrag kommunereform. Aure Oppdrag kommunereform Aure 27. 01. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole, beredskap

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune Innbyggerundersøkelse i Nesset kommune 28. sept. 2. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Nesset kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2 FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V2 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT V3 I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.

Detaljer

Presentasjon - Gruppearbeid

Presentasjon - Gruppearbeid Presentasjon - Gruppearbeid Kommunereformen i Skaun folkemøter mars 2015 Presentasjon gruppearbeid mars 2015 1 Gruppeoppgaver Skaun kommune inviterte til 3 folkemøter hvor tema var kommunereformen. 02.03.15

Detaljer

Kommunereformen - retningsvalg for Kristiansund

Kommunereformen - retningsvalg for Kristiansund Arkiv: 024 Arkivsaksnr: 2014/417749-45 Saksbehandlere: Petter Ingeberg Utvalg Utvalgssak Møtedato Bystyret 15/17 24.11.2015 VEDTAK Kommunereformen - retningsvalg for Kristiansund I møte 24. november 2015

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT

FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT FORDELER OG ULEMPER MED KOMMUNESAMMENSLÅING OPPSUMMERT I en utredning om fordeler og ulemper med kommunesammenslåing eller økt interkommunalt samarbeid, har vi hentet inn noen synspunkter fra lokalutvalgene.

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes

Marnardal kommune 2016: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Marnardal kommune 216: Innbyggerundersøkelse om Nye Lindesnes Mai 216 Eva Kvelland Ordkraft Bakgrunn og metode Undersøkelsen er gjennomført av Ordkraft AS og Respons Analyse på oppdrag fra Marnardal kommune.

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Oppdrag kommunereform RINDAL

Oppdrag kommunereform RINDAL Oppdrag kommunereform RINDAL 02. 02. 2015 Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 2 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2014: Tiårig grunnskole,

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR HEMNE KOMMUNE FEBRUAR 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR HEMNE KOMMUNE FEBRUAR 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR HEMNE KOMMUNE FEBRUAR 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 401 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Hemne kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Kristiansund kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kristiansund kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune Innbyggerundersøkelse i Rauma kommune 5. 20. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Rauma kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 20. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Resultater fra innbyggerundersøkelse i Sunndal kommune. Sunndal kommunestyre 18.3.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Resultater fra innbyggerundersøkelse i Sunndal kommune. Sunndal kommunestyre 18.3.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Resultater fra innbyggerundersøkelse i Sunndal kommune Sunndal kommunestyre 18.3.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Om undersøkelsen Solid utvalg på 600 spurte over 16 år Kretsbasert undersøkelse, intervjuer

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. Presentasjon KST TNS Politikk & samfunn

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. Presentasjon KST TNS Politikk & samfunn i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen Presentasjon KST 1.05. Bakgrunn og formål Formål I forbindelse med utredning om fremtidig kommunestruktur ønsker Søndre Land kommune

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Rindal kommune Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rindal kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS.4. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder 4 Holdninger til ulike

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015

Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Kommunereformen i Sunndal folkemøter desember 2015 Dagsorden 1. Velkommen v/ordfører Ståle Refstie 2. Informasjon om arbeidet med reformen og innhold i gjennomførte utredninger v/ass. rådmann Harriet Berntsen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Samlet presentasjon av de fire kommunene Opinion AS September-oktober 01 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR TJØME KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR TJØME KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR TJØME KOMMUNE MAI 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 500 intervju med personer 16 år eller eldre bosatt i Tjøme kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Meløy kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Meløy kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/ Nesset kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/579-43 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 51/15 18.06.2015 Kommunereformen - Anbefaling av Nesset

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS 26.10.2015 Jwn: 15102085 i forbindelse med kommunereformen Østre Agder Contents 1 Hovedfunn 3 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Innbyggerne i Østre Agder er splittet i synet på målsettingen om å redusere

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Hva har vi vurdert? 2 Fra tilbudsforespørselen Regjeringens ekspertutvalg

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015 Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015 1 Innledning Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Sauherad kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse om kommunestruktur. Undersøkelsen

Detaljer

Resultater fra innbyggerundersøkelse om kommunereformen i Nesset kommune. 13.oktober 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Resultater fra innbyggerundersøkelse om kommunereformen i Nesset kommune. 13.oktober 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Resultater fra innbyggerundersøkelse om kommunereformen i Nesset kommune 13.oktober 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Om undersøkelsen 300 spurte over 16 år Kretsbasert undersøkelse, 197 intervjuer i

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 1 Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 Gjennomført for Ulstein kommune 18. mai. 2016 Nora Clausen Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver Målgruppe Kartlegge holdninger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Evenes kommune Opinion AS Februar 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Evenes kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Øyer kommune

Innbyggerundersøkelse Øyer kommune Innbyggerundersøkelse Øyer kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Skånland kommune Opinion AS Februar 201 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Skånland kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune

Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Askim, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl og Marker Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport

Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon av sluttrapport Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Åndalsnes, 20.05.15 1 Påminnelse målene ved kommunereformen 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Gausdal kommune

Innbyggerundersøkelse Gausdal kommune Innbyggerundersøkelse Gausdal kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Ibestad kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Ibestad kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Ringebu kommune

Innbyggerundersøkelse Ringebu kommune Innbyggerundersøkelse Ringebu kommune Undersøkelse gjennomført for kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu Opinion AS September-oktober 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Flakstad kommune Opinion AS Februar-mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Flakstad kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Nordreisa kommune Opinion AS April-mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Nordreisa kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 1 om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 38/2015 Kolofonside Tittel: Undertittel:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016

Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 Gjennomført for Ulstein kommune 24. august 2016 Nora Clausen Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver Målgruppe Kartlegge holdninger

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Moskenes kommune Opinion AS Februar-mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Moskenes kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/ Kommunestyret Tingvoll kommune Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/639-50 Saksbehandler: Olaug Haugen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/2016 09.02.2016

Detaljer

Kommunereform Personalseminar

Kommunereform Personalseminar -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Personalseminar Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Nasjonal framdriftsplan Høst 2016 nye regioner Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016

RØYKEN KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016 RØYKEN KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM Rapport, Mai 2016 FORORD Epinion Norge As har utført en innbyggerundersøkelse for kommunene Asker, Bærum og Røyken. Innbyggerundersøkelsen tar sikte

Detaljer

Telemarksforsking. Innbyggerundersrakelse. kommunereformen. Tynset- Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. TF-rapport nr. 384

Telemarksforsking. Innbyggerundersrakelse. kommunereformen. Tynset- Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. TF-rapport nr. 384 Telemarksforsking Innbyggerundersrakelse kommunereformen Tynset- Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport

Detaljer

Båtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016

Båtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Båtsfjord kommune Innbyggerundersøkelse om kommunereformen 3. Juni 2016 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 3 om gode og likeverdige tjenester Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Per Kristian Roko Kallager TF - notat nr. 53/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur

Detaljer

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre For Sunndal kommune 2011 Orientering kommunestyret Gjennomført i 6 kommuner i perioden uke 48 og 49 2011. Rindal, Halsa, Sunndal, Tingvoll, Nesset og Surnadal, og Møre og Romsdal fylkeskommune deltar fra

Detaljer

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune Kommunereform ei risikovurdering Har vi tilstrekkeleg beslutningsgrunnlag? Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Har vi vurdert risikoen hvis naboen..? Tenkjer vi langsiktig nok i reformarbeidet? Klarer

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Gratangen kommune Opinion AS Februar-mars 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Gratangen kommune Kontaktperson Formål

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført i Molde kommune Opinion AS April 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Molde kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Oppdal kommune Opinion AS Juni-juli 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Oppdal kommune Kontaktperson Leidulf Skarbø, Leidulf.Skarbo@oppdal.kommune.no,

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Skiptvet kommune Opinion AS Desember 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Skiptvet kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Oppdrag kommunereform

Oppdrag kommunereform Oppdrag kommunereform ved Rigmor v/ Rigmor Brøste, ass. fylkesmann Fulle hus med 180 deltakere på folkemøte Fylkesmannen i Sunndal i Møre 4. mars: og Romsdal NESSET ELLER 0-ALTERNATIV Kvifor reform? Oppdelte

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Tilleggsrapport om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling alternativ 14 og 15 Marit Owren Nygaard, Per Kristian Roko Kallager og Anja Hjelseth TF-notat nr. 48/2015 Kolofonside

Detaljer

Spm1 Forventningertil fremtidig tjenestetilbud IndreGj Ytre Gj Batnfj. Torvikb

Spm1 Forventningertil fremtidig tjenestetilbud IndreGj Ytre Gj Batnfj. Torvikb Antall fremmøtte >>>>>>>>>>>>>>>>>>>> 75 45 110 55 285 Antall gruppesvar>>>>>>>>>>>>>>>>>>>> 10 svar 6 svar 12 svar 7 svar SUM Spm1 Forventningertil fremtidig tjenestetilbud IndreGj Ytre Gj Batnfj. Torvikb

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Utkast til spørsmål VEDLEGG 1 TIL BILAG 1 SPØRRESKJEMA. Kommentarer til designet er skrevet i rød tekst.

Utkast til spørsmål VEDLEGG 1 TIL BILAG 1 SPØRRESKJEMA. Kommentarer til designet er skrevet i rød tekst. Utkast til spørsmål VEDLEGG 1 TIL BILAG 1 SPØRRESKJEMA Kommentarer til designet er skrevet i rød tekst. TEMA 1: SYN PÅ KOMMUNESAMMENSLÅING - ALTERNATIVER Hvilke kommuner det er aktuelt å slå sammen, og

Detaljer

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste «Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Resultater fra innbyggerundersøkelser om kommunereformen i Molde, Fræna, Eide og Rauma

Resultater fra innbyggerundersøkelser om kommunereformen i Molde, Fræna, Eide og Rauma Resultater fra innbyggerundersøkelser om kommunereformen i Molde, Fræna, Eide og Rauma Kommunemøte i Romsdal Molde 9.juni 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Om undersøkelsene Molde Fræna Eide Rauma Målgruppe

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Gjennomført april/mai for Trysil kommune 25. mai. 2016 Nora Clausen Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson

Detaljer