Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG)

Transkript

1 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Referat fra møte 5. mai 2010 Tid: 5. mai 2010 kl Sted: Radisson SAS Airport Hotell, Gardermoen Tilstede: Bente Mikkelsen (leder) Helse Sør-Øst RHF Bjørn Grønli Helse Sør-Øst RHF (fra kl. 12) Erlend B. Smeland Helse Sør-Øst RHF (fra kl ) Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Ole M. Sejersted Helse Sør-Øst RHF Gudmund Marhaug Helse Midt-Norge RHF Henrik Sandbu Helse Midt-Norge RHF Anne Husebekk Helse Nord RHF Tove Klæboe Nilsen Helse Nord RHF Baard-Christian Schem Helse Vest RHF Stener Kvinnsland Helse Vest RHF Stig Slørdahl NTNU Helge Klungland NTNU Sigbjørn Fossum Universitetet i Oslo John-Bjarne Hansen Universitetet i Tromsø Nina Langeland Universitetet i Bergen Gerd Kvale Universitetet i Bergen Jan Sigurd Røtnes Helsedirektoratet Hilde Jerkø Norges forskningsråd Mari Nes Norges forskningsråd Maiken Engelstad Helse- og omsorgsdepartementet Kjetil Bordvik Helse- og omsorgsdepartementet Lise Holden Kunnskapsdepartementet Signe Flottorp Kunnskapssenteret Jørund Straand Allmennmedisinsk forskningsenhet Inviterte: Jorid Kalseth SINTEF Helse (sak 5a ) Asgeir Fløtre Kunnskapsdepartementet (sak 8a 2010) Kjetil Taskén Bioteknologisenteret (sak 6a 2010) Sekretariatet: May Britt Kjelsaas Randi Vad (referent) Samarbeidsorganet Helse Midt-Norge - NTNU Helse Sør-Øst RHF Forfall: Jan Norum Helse Nord RHF Jan Eirik Thoresen Helse Sør-Øst RHF Arnfinn Sundsfjord Universitetet i Tromsø Olav Helge Førde Universitetet i Tromsø Gunn-Elin Aa. Bjørneboe Universitetet i Oslo Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet Monica W. Nortvedt Høgskolen i Bergen / Nasjonalt råd for helseog sosialutdanningene Kari Toverud Jensen Høgskolen i Oslo Anita Ø. Lyngstadaas Helsedirektoratet Side 1 av 8

2 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: John-Arne Røttingen Finn-Hugo Markussen Arnfinn Aarset Leif Arild Fjellheim Kunnskapssenteret Kunnskapsdepartementet FFO SAFO Sak nr. : Beslutningssak Sak/merknad: Godkjenning av innkalling og dagsorden. Innkallingen og dagsorden for møtet ble godkjent. To saker ble meldt inn under eventuelt: a. Oppfølging av samhandlingsreformen. b. Ghost writing Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i NSG 5. november Referatet ble godkjent. Kommentarer til sak : Sekretariatet har tidligere bedt om et møte med Helse- og omsorgsdepartementet for å gå gjennom de sentrale sakene i NSG, men møtet har blitt utsatt til juni Orienteringssak Status for tidligere saker i NSG. Sekretariatet hadde på forhånd utarbeidet en oversikt over status for tidligere beslutningssaker i NSG. Kommentarer: a. Sak ; Dobbeltkompetansløp innen medisin Endret status: Helse Sør-Øst vil til neste møte lage forslag til revidert handlingsplan for dobbeltkompetanseløp med særlig tanke på formelle krav og begrensninger, og be samarbeidsorganene om status for arbeidet i hver enkelt helseregion. b. Sak ; Bruk av undervisningstilskuddet til RHF i klinisk undervisning i det medisinske grunnstudium. Endret status: Saken settes opp på nytt når Helse- og omsorgsdepartementet har avklart hvordan ressursbruken til undervisning skal kartlegges NSGs nasjonale satsingsområder innen forskning. Arbeidsutvalget for NSG har våren 2010 revidert notatet Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering. Dette notatet revideres ytterligere i tråd med kommentarene framkommet i møtet, og legges ut på den nåværende nettsiden for de nasjonale satsingsområdene. Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å utvikle en løsning som Side 2 av 8

3 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: muliggjør egne nettsider for ulike råd og utvalg. NSG kan dermed opprette faste nettsider som kan oppdateres uavhengig av hvilken aktør som innehar sekretariatsfunksjonen. Nettsidene vil også bli viktig for å synliggjøre de nasjonale forskningssatsingene. Vedtak: 1. NSG godkjenner det reviderte notatet Nasjonale satsingområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering med de merknader som framkom i møtet. Betegnelsen koordineringsgruppe erstattes bl.a. med faglig råd, som skal ha en rådgivende funksjon overfor ansvarlig samarbeidsorgan. a. Presentasjon av mulig finansieringsmodell for nasjonale forskningssatsinger. Hilde Jerkø, Forskningsrådet, presenterte en mulig finansieringsmodell for å stimulere til prosjektsamarbeid mellom regionene som er basert på internasjonale modeller. Forslaget innebar blant annet; Fire grunnleggende faktorer legges til grunn for modellen: a. spleiselag mellom aktørene b. kontroll over egne midler c. kun finansiering av egen deltagelse d. eierskap og innflytelse over prosess og resultat. Skisse av modellen: Alle de regionale samarbeidsorganene vurderer selv hvor mange samarbeidsprosjekter de maksimalt ønsker å delta med innenfor hver satsing Felles kunngjøring Forskningsrådet administrerer søknadsbehandlingen. Innstillingslister sendes tilbake til samarbeidsorganene, og det enkelte samarbeidsorganet finansierer kun egne forskeres deltagelse Forskningsrådet stimulerer med toppfinanisering Prosjektene vil utgjøre navet i de nasjonale satsingene Flertallet i NSG stilte seg i utgangspunktet positive til at det utvikles modeller for å stimulere til prosjektsamarbeid mellom regionene. Det ble presisert at det må være kvalitet på forskningsprosjektene i nettverkene som fortsatt er det avgjørende for finansieringen. I tillegg må bl.a. samarbeidsorganenes betalingsvilje og grad av reservasjonsrett utredes nærmere. Andre aktører, som f. eks universitetene og Folkehelseinstituttet, bør også inviteres til å delta i spleiselaget. Vedtak: 2. NSG takker Forskningsrådet for deres initiativ til en mulig finansieringsmodell for de nasjonale forskningssatsingene innen medisin og helsefag, og ber om at notatet videreutvikles før Forskningsrådet sender dette ut for diskusjon i alle samarbeidsorganene før saken igjen settes opp i NSG. b. Status for Unikard. Ansettelse av koordinator og retningslinjer for styringsgruppe. Ole M. Sejersted, Helse Sør-Øst RHF, orienterte kort om status for Unikard: Koordinator tiltrer om kort tid Side 3 av 8

4 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: Den nåværende styringsgruppen skal erstattes av et faglig råd som oppnevnes i samsvar med NSGs reviderte retningslinjer. c. Helsetjenesteforskning. Videre prosess når skrivegrupper ikke oppnår konsensus? John-Bjarne Hansen, Universitetet i Tromsø, oppsummerte innledningsvis status for den foreslåtte nasjonale satsingen innen helsetjenesteforskning. Vedtaket innebærer at ny leder for gruppen oppnevnes og at USAM også ved behov kan supplere gruppen. Revidert mandat behandles av arbeidsutvalget for NSG og legges frem for NSG på neste møte. Vedtak: 1. NSG slutter seg til at forsøket på å etablere helsetjenesteforskning som en nasjonal satsing i regi av NSG under ledelse av USAM, Samarbeidsorganet Helse Nord Universitetet i Tromsø, videreføres. d. Status for de øvrige nasjonale forskningssatsingene Evalueringer: Muskel- og skjelettlidelser Samarbeidsorganet Helse Vest Universitetet i Bergen Universitetet i Stavanger opplever at det er krevende å få skrivegruppen til å fungere, men det arbeides fortsatt med saken. NevroNor I fjor høst ble det utlyst forskningsmidler for Utlysningen var ikke tematisk avgrenset, men forskningsprosjekter som fremmet samarbeid, nettverksbygging og internasjonalisering ble prioritert. I alt 7 av 52 søknader ble innvilget. Det skal avholdes en konferanse i Bergen mai 2010, kalt New Concepts in Neuroscience. Styringsgruppen har hatt noen regionale møter for å samle sentrale forskningsmiljøer i hver region. Den felles europeiske forskningssatsingen på Alzheimer har kommet i gang, og NevroNor vil også ha fokus på dette for å bygge opp kompetanse og styrke denne forskningen i Norge. Kreft Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo skal utnevne ny leder og utforme et klarere mandat for skrivegruppen, som hittil har avventet en avklaring av NSGs retningslinjer for nasjonale forskningssatsinger. Saken settes opp på neste møte i NSG. Alvorlige psykiske lidelser Arbeidsutvalget for NSG nedsatte i møte 7. april 2010 et fagråd (tidligere kalt koordineringsgruppe) for den nasjonale forskningssatsingen innen Alvorlige psykiske lidelser. Vedtak: 1. NSG tar status for de øvrige vedtatte/foreslåtte forskningssatsingene til orientering. a. Finansiering av forskningen i helseforetakene. Side 4 av 8

5 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: Jorid Kalseth, SINTEF helsetjenesteforskning, informerte om saken. Evalueringen er på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som ønsker en vurdering av dagens modell for fordeling av det øremerkede tilskuddet til forskning, samt en egen gjennomgang i tillegg til rapporten fra Magnussenutvalget (NOU 2008:2). Rapporten vil bli sendt ut for ev. innspill til de regionale helseforetakene. b. Forskningen innenfor biofagene, medisin og helsefag. Mari Nes, Forskningsrådet, informerte om den pågående evalueringen av forskningen innenfor biofagene, medisin og helsefag. Rapporten skal etter planen ferdigstilles høsten ESFRI; The European Strategy Forum on Research Infrastructures og Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur. Hilde Jerkø, Forskningsrådet, orienterte om saken. Ifølge den nasjonale planen, Verktøy for forskning, skal Forskningsrådet fatte beslutninger om infrastruktur av nasjonal karakter i størrelsesorden mill. kr. Større investeringer besluttes av departementene, mens mindre investeringer besørges av institusjonene. Det er bevilget en god del midler til forskningsinfrastruktur i Norge gjennom en 10-årig satsing i statsbudsjettet for 2010 (totalt 2,8 mrd. kr.). Den første utlysningen i 2009 (500 mill. kr) omfattet alle fag og typer infrastruktur. Innenfor helse er det bl.a. bevilget et betydelig beløp til biobanker. Frist for neste utlysning er satt til 1. september 2010 (400 mill. kr). ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) er en felleseuropeisk ordning for forskningsinfrastruktur. Det gjelder særlig for svært kostnadskrevende infrastruktur som ikke behøver og bygges opp i alle land, men hvor flere land kan delta. Det er nå 44 prosjekter i ESFRI Roadmap, oppdatert i 2008, og Norge deltar i forprosjekteringsfasen for 21 av disse prosjektene. Innenfor medisin har Norge hittil særlig særlig deltatt innen EATRIS (translasjonsforskning), BBMRI (biobanker) og ELIXIR (bioinformatikk). Forskningsrådet utarbeider nå et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur, som skal være et strategisk verktøy for å fremme norske investeringer i storskala infrastruktur. Veikartet lanserer etter planen i juni a. EATRIS; European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine Kjetil Taskén, Bioteknologisenteret, informerte om EATRIS. EATRIS (European Advanced Translational Research Infrastructure in Medicine) er et europeisk infrastrukturprosjekt i planleggingsfasen under ESFRI. Formålet med EATRIS er å styrke medisinsk og helserelatert forskning gjennom oppbygging av et europeisk nettverk for utvikling av nye medisinske produkter. Ifølge planen skal det opprettes nasjonale komplette translasjonssentre som Side 5 av 8

6 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: omfatter hele translasjonsforskningskjeden. I utgangspunktet så man for seg at alle sentrene skulle være enten sykdomsspesifikke eller utviklingsspesifikke, og at alt skulle være lokalisert samme sted. Men det er nå forståelse for at dette ikke er hensiktsmessig for mindre land. Det skal derfor etter planen etableres sykdomsspesifikke sentre i større land, mens det i mindre land skal kunne opprettes virtuelle sentre med fokus på et eller flere sykdomsområder. Det må nå startes et planleggingsarbeid for hvordan man skal kunne lage et nasjonalt komplett virtuelt senter som er i stand til å organisere mest mulig av translasjonsforskningsinfrastrukturen i Norge. Mulige bidrag til et slikt senter er allerede kartlagt ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF, mens det gjenstår å kartlegge aktuelle ressurser/miljøer i de andre helseregionene. Forskningsrådet har innvilget en søknad til videre planlegging av et norsk EATRIS-senter, og det er nedsatt en nasjonal koordineringsgruppe med representanter fra hvert samarbeidsorgan som skal delta i arbeidet med å posisjonere Norge best mulig for status som EATRIS-senter, Årsplan for NSG NSG tar årsplanen til etterretning. Aktuelle saker til neste møte kan meldes inn til sekretariatet ved May Britt Kjelsaas (may.kjelsaas@ntnu.no) Øvrige orienteringssaker: a. Status for nasjonalt forskningsinformasjonssystem, inkludert Norsk vitenskapsindeks (NVI) Asgeir Fløtre, Kunnskapsdepartementet, orienterte om saken. Det nasjonale forskningsdokumentasjonssystemet har fått navnet Current Research Information System in Norway, forkortet til Cristin, og vil være et felles system for helsesektoren, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Norsk vitenskapsindeks (NVI) er en egen fysisk publiseringsdatabase som kun utgjør en mindre del av Cristin. Det tas sikte på at NVI er i drift fra januar b. Internasjonale fora. Saken utsettes til neste møte. c. Nordisk samarbeid om forskning og innovasjon. Maiken Engelstad, Helse- og omsorgsdepartementet, orienterte om saken. Kliniske studier Det har blitt observert en nedgang i omfanget av kliniske studier, både når det gjelder forskerinitierte kliniske studier og industrifinansierte studier. Norge har derfor foreslått et prosjekt for å utrede nordisk samarbeid om kliniske studier slik at landene samlet sett kan bli mer konkurransedyktige for gjennomføring av begge typer kliniske studier. En felles nordisk satsing vil f.eks gi tilgang til flere pasienter for utprøvende behandling. Internasjonalt er det nå også stor fokus på kliniske studier. Ved neste utlysning i EUs 7. rammeprogram for helseforskning er det satt av mill.. Norge/Norden bør være med i søknadsrunden om disse midlene. Nordic forum for innovation in health care and medicine har laget en egen Side 6 av 8

7 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: konsulentrapport, og et av hovedpoengene i denne rapporten er at et nordisk samarbeid bør utgå fra de allerede etablerte nasjonale nettverkene for klinisk forsking knyttet til ECRIN (The European Clinical Research Infrastructures Network) finansiert gjennom EUs 6. og 7. rammeprogram. Slike nettverk er etablert i Sverige, Finland og Danmark, men ikke i Norge og Island. Det er derfor ønskelig å få på plass et norsk ECRIN-nettverk mellom de regionale helseforetakene/universitetssykehusene med utgangspunkt i de allerede etablerte kliniske utprøvingsenhetene. Innovasjon En nordisk arbeidsgruppe, ledet av Bjørn Grønli, Helse Sør-Øst RHF, har utarbeidet et forslag til tre delprosjekter for å fremme samarbeid og styrke innovasjon innen helse og velferd i Norgen: 1. Analyse av offentlige privat samarbeid innenfor helsesektoren 2. Utvikling av samarbeid og nettverk mellom TTOene i Norden 3. Nordisk helseinnovasjonsprogram Delprosjekt 1 vil bli prioritert i første omgang. d. Tiltaksplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Bjørn Grønli, Helse Sør-Øst RHF, informerte kort om tiltaksplanen. Som et ledd i en 10-årig satsing på helse og innovasjon har Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet utpekt Helsedirektoratet ved InnoMed, RHFene, Forskningsrådet og Innovasjon Norge som sentrale aktører for konkretisering, implementering og oppfølging av innovasjonssatsingen. Helsedirektoratet har fått det strategiske lederansvaret for koordinering og oppfølging nasjonalt. En koordineringsgruppe bestående av representanter fra de aktuelle aktørene har foreslått 9 innsatsområder. e. De allmennmedisinske forskningsenhetene. Jørund Straand, De allmennmedisinske forskningsenhetene, orienterte om forskningen innen de fire allmennmedisinske forskningsenhetene, nærmere bestemt i Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen. Disse enhetene ble opprettet som et ledd i satsingen for å styrke pasientnær og klinisk forskning i allmennmedisin. f. Forskningssatsing på biobanker og helsedata. Mari Nes, Forskningsrådet, orienterte om saken. Hovedstyret i Forskningsrådet har vedtatt at det fra 2011 skal brukes fondsmidler til en satsing på utnyttelse av biobanker og helsedata. I tillegg er det foreslått at Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet bidrar til en slik satsing. Første utlysning vil etter planen bli i g. Seminar i regi av NSG 3. november NSG har tidligere bestemt følgende tema for seminar 3. november 2010 (sak ): Fordelingsmekanismer for midler til medisinsk forskning Sigbjørn Fossum, Universitetet i Oslo, vil bistå sekretariatet med å utarbeide forslag til program for seminaret. Side 7 av 8

8 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Kontakt Randi Vad: h. Referater fra møter i: - arbeidsutvalget for NSG 12. februar arbeidsutvalget for NSG 7. april Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 7. desember Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 15. februar Nasjonalt forskningsmøte for de medisinske fakultetene 21. oktober Eventuelt: NSG tar referatene til orientering. a. Oppfølging av samhandlingsreformen. Maiken Engelstad, Helse- og omsorgsdepartementet, informerte kort om at departementet arbeider med oppfølging av samhandlingsreformen, herunder forskningsbehov og samhandlingsforskning. Helse Sør-Øst mente det ville være nyttig at arbeidet med samhandlingsforskning forankres i de regionale samarbeidsorganene, og HOD vil søke å ivareta dette. b. Ghost writing Saken settes opp på neste møte i NSG. Etter dette møtet overlater Helse Sør-Øst RHF lederskap og sekretariatsfunksjonen for NSG til Samarbeidsorganet for Helse Midt-Norge og NTNU. Avtroppende leder, Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF, avsluttet derfor møtet ved å ønske ny leder og sekretariatet lykke til. Side 8 av 8

9 Nasjonale satsinger mulig ny finansieringsmodell Avdelingsdirektør Hilde Jerkø

10 Nasjonale satsingsområder vedtatt/planlagt av NSG NevroNor (nevrovitenskapelig forskning) Unikard (hjerte- og karforskning) Alvorlige psykiske lidelser Rygg-, muskel- og skjellettlidelser Kreft Helsetjenester Utnytte data i biobanker, registre og befolkningsundersøkelser til forskningsformål I dag stor variasjon i de nasjonale satsingsområdene fra avgrenset tema/prosjekt til tematikk som dekker mange forskningsfelt

11 Nasjonale satsingsområder Utgangspunkt for samarbeidet: SO/RHF bevilger midler til prosjekter innenfor de ulike satsingsområdene Universitetene har tematisk prioriterte områder knyttet til flere av satsingsområdene FHI har også egen aktivitet knyttet til flere av områdene Forskningsrådet støtter prosjekter innenfor satsingsområdene, og bidrar spesielt med nettverksbygging/koordinering innenfor NevroNor, Unikard og Biobanker/helsedata

12 Mulig ny modell for å stimulere prosjektsamarbeid mellom regionene Basert på fire grunnleggende faktorer: Spleiselag mellom aktørene Kontroll over egne midler Kun finansiering av egen deltagelse Eierskap og innflytelse over prosess og resultat (fritt etter modeller for stimulering av prosjektsamarbeid mellom europeiske land)

13 En skisse av modellen: Alle S0 er vurderer hvor mange samarbeidsprosjekter de maks ønsker å delta i innenfor hver satsing (eks to á 1 mill i tre år) Felles kunngjøring Forskningsrådet administrer søknadsbehandling Innstillingslister tilbake til SO/RHF og det enkelte SO/RHF finansierer kun egne forskeres deltagelse Forskningsrådet stimulerer med toppfinanisering Prosjektene vil utgjøre navet i de nasjonale satsingene sammen med koordineringsgruppene

14 Til diskusjon i NSG: Kan dette være en god modell for å stimulere samarbeid mellom regionene? Hvem kan delta: RHFene, Universitetene, FHI? Er det andre midler som kan gå inn i spleiselaget? Hvor mange regioner bør minimum delta i hvert prosjekt? To, tre eller alle? Er det andre finansieringsmodeller eller former for samarbeid som bør utredes?

15 Evaluering av finansiering av forskning i helseforetakene Jorid Kalseth,Tarald Rhode og Eva Lassemo SINTEF Helsetjenesteforskning Møte i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning, 5. mai 2010 Teknologi og samfunn 1

16 Presentasjonen Kort om utviklingstrekk aktivitet og ressursbruk Finansieringssystemet Hvorfor endring? Regional fordeling Kostnadsdekning Omfordelingseffekter Hva mener aktørene? Vurdering av endringer på kort og lang sikt Data og metode Deskriptiv analyse Utvikling i forskningsaktivitet og ressursinnsats (NIFU STEP) Finansiering - fordeling på kilder (NIFU STEP) Intervju med 21 sentrale aktører Teknologi og samfunn 2

17 Utviklingstrekk Økt forskningsaktivitet og ressursinnsats Ikke indikasjoner på redusert kvalitet (målt ved andel publiseringspoeng i ledende tidsskrift, andel internasjonalt samarbeid) Sterkest vekst i doktorgradspoeng Tidligere lokal- og sentralsykehus økt sin andel av forskningsproduksjon og kostnader Forskningssvake områder? Mangler utviklingstall Strategiske satsninger i regionene Økning i rapportert ressursbruk Rus: 7 mill kr Psykisk helsevern: 100 mill kr Somatikk: 750 mill kr Andel av totale kostnader i HF 2,3 prostent i 2008, andelen økt i Helse Sør-Øst og Helse Vest Rapporteringsendringer bidrar til å overvurdere veksten i ressursinnsats. Ulik kvalitet på rapportering vanskeliggjør sammenligninger over tid og mellom enheter Helse Sør-Øst særskilt sterk vekst i rapportert ressursinnsats fra Teknologi og samfunn 3

18 Utvikling i andel forskningskostnader HF 80,0 70,0 71,1 60,0 63,0 50,0 40,0 30,0 Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord 20,0 10,0 0,0 15,7 10,9 14,1 10,4 7,6 7, Teknologi og samfunn 4

19 Utvikling i andel forskningspoeng 70,0 60,0 61,4 58,8 50,0 40,0 30,0 Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord 20,0 19,8 22,7 10,0 11,7 10,6 7,1 8,0 0,0 Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Snitt Teknologi og samfunn 5

20 Dagens finansieringsordning - fordeling av det øremerkede tilskuddet Dagens finansieringsordning er en oppfølging av Hagen-utvalget (NOU 2003: 1) jf. St.meld. nr. 5 ( ). Det er lagt til grunn at beløpet som fordeles til forskning ikke skal reflektere faktisk ressursbruk til forskning, men gi et økonomisk bidrag til forskningsaktivitet. Basistilskuddet til forskning skal bidra til å sikre grunnleggende forsknings- og utviklingsaktivitet og oppbygging og forskningskompetanse Det resultatbaserte tilskuddet har til hensikt å stimulere til økt produktivitet og kvalitet på forskningen og økt produksjon av doktorgrader. St.prp. nr.1 ( ) Teknologi og samfunn 6

21 Hvorfor endringer i finansieringssystemet? Mulig mål: Justering av insentiver i den resultatbaserte finansieringen Mer rettferdig fordeling av midlene Skjerming av ressurser til pasientbehandling Øke de samlede midlene til medisinsk og helsefaglig forskning Vi har beregnet omfordelingseffekter ved endringer I vekting av de tre elementene i det resultatbaserte tilskuddet I fordeling av basistilskudd I fordeling mellom basistilskudd og resultatbasert tilskudd Omfordeling fra basisbevilgningen (generelt rammetilskudd) til forskningstilskuddet Økning i det øremerkede tilskuddet Og flere av disse endringene samtidig Teknologi og samfunn 7

22 Behov for endring? Bakteppe Sammenslåing av Helse Øst RHF og Helse Sør RHF til Helse Sør-Øst RHF Fordeling av basistilskudd? Magnussen-utvalgets (NOU 2008:2) forslag: Samme beløp til alle regioner Øke andel resultatbasert til 70 % Mulig skjevfordeling i kostnadsdekning i disfavør Helse Sør-Øst? Anbefalte at departementet: særskilt vurderer omfanget av medisinskfaglig forskning og hvordan finansieringen av denne kan skje uten at dette går på bekostning av bevilgningene til pasientbehandling. En slik utredning bør også inneholde en vurdering av mulige geografiske fordelingseffekter av forholdet mellom ramme- og aktivitetsfinansiering av forskningsaktiviteten. På denne bakgrunn bebudet regjeringen i St.prp.nr.1 ( ) en evaluering av dagens tilskudd og finansieringsmodell for forskning i helseforetakene Teknologi og samfunn 8

23 Finansiering og kostnadsdekning 100 % 80 % 20,0 4,0 4,2 9,4 14,8 HSØ lavere andel av basistilskudd enn forskningsresultater, bidrar til lavere kostnadsdekning av det øremerkede tilskuddet. 60 % 59,5 68,8 57,9 56,0 60,5 Ekstern finansiering HF Residual (egenfinansiering) Egenfinansiering RHF 40 % Øremerket tilskudd HOD 15,9 9,7 20 % 6,4 5,1 7,5 14,1 22,1 22,0 24,9 17,2 0 % Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Landet Finansieringskilder. Samlede FoU-kostnader i helseregionene. Andeler Regionale helseforetak. Teknologi og samfunn 9

24 Omfordelingseffekter -fordeling av basistilskudd og andel resultatbasert Netto omfordelingseffekt av å øke andel resultatbasert del av det øremerkede tilskuddet til forskning. Med uendret og endret fordeling av basisdelen. Totalt tilskudd=458,8 millioner kroner. Utgangspunkt statsbudsjett 2010, dvs forskningsresultat gj.snitt Endring i fordeling av basis alene (med 60 % resultatbasert) vil omfordele 27,5 millioner (12 %) fra HSØ til de andre regionene. Reduksjon i doktorgradspoeng, økning i andel publiseringspoeng omfordeling i favør Helse Sør-Øst (halvering drgradspoeng omfordeling 5 mill kr, dobling uttelling ledende tidsskrift (2 og 2A) 3,2 mill, dobling uttelling internasj. 1 mill) Teknologi og samfunn 10

25 Omfordelingseffekter økning i øremerket tilskudd ved omfordeling fra rammetilskudd Netto omfordelingseffekt av å omfordele 1,5 milliarder kroner fra rammetilskudd til øremerket tilskudd til forskning. Med ulike andeler resultatbasert og ulik fordeling av basistilskudd. Andel øremerket tilskudd 2010 Andel rammetilskudd 2010 Helse Sør- Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF Totalt 51,30 % 21,60 % 14,40 % 12,80 % 100,00 % 54,10 % 18,80 % 14,40 % 12,70 % 100,00 % Teknologi og samfunn 11

26 Finansieringsordningen hva mener de vi intervjuet? Generelt stor oppslutning om finansieringssystemet Fortsatt øremerking Resultatbasert tilskudd indikatorer og vekter: Ikke støtte for vesentlige endringer Hvis endring i vekting; redusert uttelling for doktorgrader Ingen sterke ønsker om nye indikatorer Fordeling mellom basistilskudd og resultatbasert tilskudd Ingen sterke ønsker om endring; hvis endring - økt andel resultatbasert Oppslutning om å støtte opp under sterke nasjonale miljø Også forståelse for skjerming av små, forskningssvake regioner 5 % -målet Alle ønsket økning i andelen til forskning Noe ulik vurdering om realisme mht 5 %-målet, i alle fall på kort sikt. Teknologi og samfunn 12

27 Vurderinger kort sikt Ingen store endringer på kort sikt Fordeling basis- og resultatbasert tilskudd Tolking av basistilskudd Høringssvar oppslutning om lik fordeling (beløp) mellom regionene og økning andel resultatbasert Valg av modell innenfor dagens ramme - valg mellom økt vekt på resultater/ utjevning av kostnadsdekning og skjerming av de minste og relativt sett forskningssvake regionene Med en lik fordeling av basistilskuddet mellom regionene må andelen fordelt etter resultater økes opp mot 80 prosent for at Helse Sør-Øst skal få en større andel av tilskuddet. Dette vil gi vesentlige reduksjoner for Helse Midt-Norge og Helse Nord. Med en andel resultatbasert på over 68 prosent vil kronebeløpet som basistilskuddet utgjør for Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord bli mindre enn i dagens modell. Helse Vest er vinner med alle endringer vi har sett på (med dagens fordeling av forskningsaktivitet) En slik avveining er et forskningspolitisk spørsmål! Valg av modell bør ideelt skje på bakgrunn av hvilke mål en ønsker å oppnå for eksempel mht incentiveffekter, og ikke (kun) basert på omfordelingseffekter Alternativ: omfordele gjennom vekst i rammen Lik fordeling av basis og 70-75% resultatbasert krever økning i øremerket tilskudd på i størrelsesorden mill. kr (med og uten endring i vekter) Teknologi og samfunn 13

28 Vurderinger lang sikt (mot 5%-målet) Vekst gjennom økning av basisbevilgning Egen nøkkel for forskning i basisbevilgningen (på linje med pasientbehandling) Nøkkelen kan gradvis fases inn til den utgjør 5 % av basisbevilgningen Nøkkel utformes slik at den reflekterer ønsket fordeling av forskningsmidler I tillegg beholdes et øremerket aktivitetsbasert tilskudd som skal stimulere til økt omfang og kvalitet på forskningen. I en overgangsfase kan dagens øremerkede tilskudd gradvis justeres med en økning i den resultatbaserte delen samtidig som forskningsnøkkelen fases inn i basisbevilgningen. Dette gir en modell hvor forskningen finansieringsmessig behandles på linje med de andre hovedoppgavene de regionale helseforetakene har, og understreker også de regionale helseforetakenes ansvar. Styring av nasjonale prioriteringer skjer da bl.a. gjennom oppdragsdokumentene og oppfølgning gjennom å følge med på utviklingen i forskningsresultater. Krever bedre system for oppfølgning på utvikling for ulike typer forskning og på ulike fagområder (jf HRCS) Bedre og mer sammenlignbar rapportering av kostnader og finansiering til NIFU STEP. Rapporteringen fra helseforetakene og fra de regionale helseforetakene må gjennomgås, slik at all forskningsaktivitet inkluderes og at dobbeltrapportering unngås, og finansieringskiler identifiseres. Teknologi og samfunn 14

29 Evaluering av forskningen i biofag, medisin og helsefag Mari Nes Forskningsrådet NSG 5.mai 2010

30 Formål med fagevalueringer gi grunnlag for kvalitetshevende tiltak gi strategiske og forskningspolitiske råd Målgrupper Forskningsmiljøene Forskningsgruppene Institusjonens ledelse Forskningsrådet Departementer/politisk nivå

31 Evaluering av biofag, medisin og helsefag (og psykologi) så langt: Oktober 2009: Dialogmøte med universitetsmiljøene Februar 2010: Informasjonsbrev til institusjonene og relevante departementer (KD og HOD bla) Mars: Brev til miljøene om forslag til panelmedlemmer (resultat: over 300 navn takk!) April: Møte med referansegruppen diskusjon panelinndeling og inklusjonskriterier/enheter Mai: Informasjonsbrev til institusjonene - dialog Juni: Nytt møte med referansegruppen

32 Referansegruppen (8 personer) gir råd om: Panelinndeling Mandat Inklusjonskriterier/enheter Egenvurdering/Faktainformasjon

33 Evaluering av biofag, medisin og helsefag - panelinndeling Antakelig 8 paneler (7-9) Inndeling etter fagdisiplin faget i fokus Muliggjør sammenligning på tvers av institusjoner 7-9 medlemmer i hvert panel + sekretær

34 Evaluering av biofag, medisin og helsefag - panelinndeling Ett (eller to) for zoologi og botanikk Ett for alle fysiologiske fag Ett (eller to) for alle molekylærbiologiske fag To kliniske med utvalgte disipliner og tilhørende translasjonsforskning Ett for samfunnsmedisin og helsefag Ett for psykologi og psykiatri

35 Metode Egenvurdering (og faktainfo) Bibliometri (NIFU STEP) Høringsmøter Fagfellevurdering Rapportering En rapport fra hvert panel Fellesrapporter

36 Skisse for veien videre tidsplan ikke spikret Juni Aug Sept Nov Oppnevning panelmedlemmer (evt fastsettelse av panelmøter) Informasjonsmøte i Oslo Ber om egenvurdering fra miljøene Egenvurdering fra miljøene sendes inn Nov/Des Egenvurderingene sendes til panelene utarbeidelse av timeplaner Feb-mars Mai (medio) Aug-sep Okt Panelmøter Panelrapporter ferdigstilles sendes ut til kvalitetssjekk Arbeid med fellesrapport/er (fra overordnet komité) Rapporter offentliggjøres

37 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Status våren 2010 NSG 5. mai 2010 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø

38 Verktøy for forskning: Arbeidsdeling knyttet til investeringsbeslutningene Beslutningene om de enkelte investeringer skal foretas der det er mest hensiktsmessig Departementene: Store investeringer (> 200 Mkr og ESFRI) Forskningsrådet: Infrastruktur av nasjonal karakter (2-200 Mkr) Institusjonene: Basisutstyr og utstyr < 2 Mkr Forskningsrådet skal kun fatte beslutninger der prioritering, nasjonal arbeidsdeling og nasjonalt samarbeid er nødvendig 2

39 Budsjettsituasjonen etter Statsbudsjettet 2010 Tildelinger i 2009 Tiårig satsing ( ) Midler fra forskningsfondet Noen midler fra Klimaforliket Overskudd, gaveforsterkningsordningen Til sammen ca. 2,8 mrd. kr. (i 0-vekst): NorStore lagerplass for forskning med ekstreme mengder data. Utlysningen i 2009: 0,5 mrd. kr. Gjenstående (medio 2010): 2,3 mrd. kr. (inkludert ESFRI-forpliktelser) Nytt utstyr utnytter Svalbards unike posisjon for nordlysforskning 3

40 Status første utlysning (2009) Tildelinger i 2009 Omfattet alle fag og typer infrastruktur Økonomisk ramme på 500 millioner kroner for investeringer i perioden ~ søknader til et samlet volum av ca millioner kroner: Nytt forskningsanlegg for fiskeolje: En av våre viktigste eksportvarer Tildelinger avansert vitenskapelig utstyr, e-infrastruktur, databaser/samlinger: ~ 255 Mkr ESFRI forprosjekter (løpende søknadsfrist): Storskala infrastruktur: ~ 15 Mkr ~ 230 Mkr Renere vann med pilotanlegg for membranteknologi 4

41 Status første utlysning (2009) Fordeling på fag, tema og teknologier, bevilgninger hittil Bevilgninger til forskningsinfrastruktur-utlyst 2009 Alle kategorier-totalt 470 mill kroner Storskala, sekundær Innvilget Øvrig, sekundær Storskala, primær Innvilget Øvrig, primært Energi og miljø Klima Hav Mat Helse Biotek Materialer IKT Grunnforskning einfrastruktur 5

42 Infrastruktur Helse avansert vitenskapelig utstyr og storskala Eksempel, 2009: Biobank Norway (FHI) (19 mill) Effektiv lagring og uttak av biobankmateriale Biobank Norway - BBMRI.NO (NTNU) (80 mill) Nasjonal infrastruktur for biobanker og relaterte aktiviteter Norwegian High-Throughput Sequencing Centre (UiO) (23 mill) Effektiv avlesing av genetiske koder Norske biobanker har et stort potensiale for ny forskning og mer kommersiell virksomhet. (Foto: HUNT biobank) 6

43 Kommende utlysninger Tildelinger i 2009 Neste utlysning (plan, ikke vedtatt) Utlysning mai/juni; søknadsfrist 1. sept. Antatt ramme: 400 millioner kroner Alle kategorier (av nasjonal karakter) Gjelder også norske noder i prosjekter på ESFRI Roadmap Nasjonalt senter for gensekvensering Etter 2010: Jevnlige utlysninger forutsatt budsjettvekst ~ 2. hvert år? avhengig av budsjett Ekstrem kartlegging av menneskets bevegelser: 4000 bilder pr sekund 8

44 Verktøy for forskning: Avskrivning og drift av basisutstyr bør belastes prosjektene En rimelig andel av drift/vedlikehold og avskrivning skal kunne omfattes av prosjektbevilgninger (implementeres 2010) Representerer en viktig utvidelse og endring av Forskningsrådets praksis for finansiering av utstyr som del av prosjektbevilgninger Erstatter tidligere praksis der prosjekter finansiert av Forskningsrådet kunne belastes med mindre utstyrsenheter Rasjonale: Det skal ikke være en økonomisk belastning å eie og drifte forskningsinfrastruktur Institusjonenes investeringer bør i større grad enn nå avskrives på løpende prosjekter slik at man lettere kan foreta nye investeringer 9

45 Finansiering gjennom prosjekter Gjelder forskningsinfrastrukturer for > kr. anskaffet uten støtte fra Forskningsrådet som benyttes i et gitt prosjekt Prosentvis anvendelse av forskningsinfrastrukturen legges til grunn for beregning av avskrivningskostnadene Avskrivningstiden skal tilsvare den lagt til grunn i det ordnære regnskap (normalt 5 års avskrivningstid) Avskrivningskostnader kan bare inkluderes innenfor den aktuelle avskrivningsperioden for utstyret Gjelder også institusjoner som ikke formelt kostnadsfører avskrivning 10

46 ESFRI European Strategy Forum on Research Infrastructures Etter oppdatering i 2008 er det 44 prosjekter på ESFRI Roadmap Norge deltar i Preparatory Phase eller har interesser i 21 av disse prosjektene. Innenfor medisin er det: EATRIS (translasjonsforskning) BBMRI (biobanker) ELIXIR (bioinformatikk) + med oppstart 2010: EU-Openscreen (kjemisk biologi) Euro-BioImaging (biomedisinsk imaging) 11

47 ESFRI European Strategy Forum on Research Infrastructures Generelt må norske deltagere søke midler fra nasjonale finansieringsordninger på lik linje med nasjonale prosjekter Midler til ESFRI-forprosjekter : Formål: Avklare den norske deltagelsen i etableringen av infrastruktur som er definert inn på ESFRI Roadmap 2008 Kan søkes av norske institusjoner som leder eller er vertskap for et ESFRI-prosjekt eller som deltar i Preparatory Phase (PP)

48 Nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur Veikartet skal være et strategisk verktøy for å fremme norske investeringer i storskala infrastruktur 1. Kort gjennomgang av de nasjonalt prioriterte områdene 2. Oversikt over finansierte storskala infrastrukturprosjekter under etablering klart støtteverdige og investeringsklare storskala prosjekter som alle er vurdert som strategisk svært viktige av Forskningsrådet har oppnådd svært god evaluering av internasjonale fageksperter 3. Anbefalinger om norsk deltagelse i prosjekter på ESFRI Roadmap Lanseres juni 2010, oppdateres ved hver utlysning 13

49

50 ESFRI EATRIS European Strategy Forum on Research Infrastructure (ESFRI): Forum dannet for å identifisere langsiktige behov for nye storskalainfrastrukturer for forskning. Dekker forskningsområder fra astronomi, energi og materialvitenskap til miljø og biomedisin. ESFRI publiserte i 2006 Roadmap/veikart for forskningsinfrastrukturer i Europa, der EATRIS inngår som en av seks Biomedical and Life Science (BMS) infrastrukturer. EATRIS er inne i Preparatory Phase som løper fra , funding fra EUs FP7.

51 ESFRIs 6 BMS prosjekter INSTRUCT: Structural Biology BBMRI: Biobanks, Biomol. Resources INFRAFRONTIER EATRIS: Mouse archiving & ECRIN: Translational phenotyping Clinical Trials research ELIXIR: Bioinformatics Discovery Research Preclinical Development Clinical Phase I Clinical Phase II-III

52 ESFRI BMS Fields of activity Biological Sciences ELIXIR Biological Resources & Production Systems Medical Sciences BBMRI INFRAFRONTIER ECRIN EATRIS EMBRC Euro-BioImaging INSTRUCT EU-OPENSCREEN High Security Lab's Systems Biology Synthetic Biology

53 EATRIS deltagere Scientific partner Emerging partner

54 Who is who? Country Scientific Partner Governmental Partner Germany Helmholtz Centre for Infection Research DKFZ Federal Ministry Education & Research Ministry for Lower Saxony Helmholtz Association Sweden Karolinska Institutet Swedish Research Council Stockholm County Council Netherlands Centre Translational Molecular Medicine The Netherlands Organisation of Health Research and Development Italy Istituto Superiore di Sanità Ministry of Health Spain University Hospital Vall Hebron Instituto de Salud Carlos III Norway University of Oslo Norwegian Research Council * Denmark University of Copenhagen Danish Agency for Science and Technology* Finland Helsingin yliopisto FIMM Ministry of Education * France CEA Neurospin UK Imperial College London Medical Research Council Greece Ministry of Development ** *Associated Partner ** Emerging Partner

55 Arbeidsgrupper WP WP 1 Coordination WP2 Legal Structure WP3 Financial Management WP4 Strategy WP5 Physical Infrastructure WP6 Training WP7 Standardisation WP8 Harmonisation WP9 Communication WP leader Rudi Balling HZI Germany Frédéric Elies CEA France Edvard Beem ZonMw Netherlands Regina Becker HZI Germany Susanne Weg Remers DKFZ Germany Anita Aperia KI Sweden Peter Luijten CTMM Netherlands Filippo Belardelli ISS Italy Bettina Kuhne, Circle Comm GmbH Norsk representasjon i gruppene 2 8 med eksperter fra UiO, OUS, Statens legemiddelverk, UiB.

56 EATRIS målsetting Forberede en infrastruktur for medisinsk translasjonsforskning med åpne dører for eksterne brukere fra hele Europa. Resultat Business Plan ferdig desember 2010 (consortium agreement) Preparatory Phase Funding fra EUs FP7 Construction & Operation Phase Nasjonal funding

57 Sykdomsfokus: Cancer Diseases of the cardiovascular system Brain disorders & advanced imaging Metabolic disorders Infectious disorders Produktgrupper: Diagnostics (tracers/biomarkers) Therapeutics (small molecules) Therapeutics (biologics) (p.t. Ikke inkludert i noe senter) Advanced Therapy Medicinal Products (ATMP) (a) a gene therapy medicinal product (b) a somatic cell therapy medicinal product (c) a tissue engineered product Prevention & Therapy (vaccines for infectious diseases)

58 EATRIS translasjonssentra Sentral Coordination & Support enhet med støttefunksjon for nasjonale translasjonssentere (One-Stop-Shop) Tilgjengelig ekspertise innen tech transfer, regulatoriske problemstillinger og produktutvikling State-of-the-art fasiliteter for komplette R&D kjeder for hver produkttype, fra proof-of-principle til klinisk fase I Utdanningsprogrammer for translasjonsforskere, teknisk og klinisk personale

59 EATRIS, status mai 2010 Expertise document er utviklet for hver produkttype; inneholder en beskrivelse av utviklingspipeline for produktet med kvalitetskriterier. Juridiske rammeverk utviklet av European Research Infrastructure Consortium (ERIC) vurderes benyttet for EATRIS. Vertsland for EATRIS Coordination & Support enhet diskuteres. Italia og Nederland har gitt uttrykk for interesse. WP2 - IP workshop anbefaler at IP rettigheter skal eies av de institusjoner som danner et EATRIS senter og brukerne som frambringer disse i senteret. Ideelt bør én institusjon gis mandat til å føre forhandlinger relatert til IP. Nytt utkast EATRIS Business Plan 1. juni. EATRIS launch event: Roma oktober.

60 Status norsk EATRIS senter (mai 2010) Mulige bidrag til et norsk EATRIS senter er kartlagt ved UiO/OUS basert på ekspertise, tilgjengelig teknologi og kapasitet og i andre regioner men ikke like godt foreløpig Søknad til videre planlegging av norsk EATRIS senter innvilget => kartlegging av aktuelle ressurser/miljøer ved: UiB/Haukeland, NTNU/St. Olav, UiT/UNN Sykdomsfokus? Produktfokus? Integrering av eksisterende infrastrukturer, nasjonale plattformer, andre samarbeid? Resultat: NFR-søknad INFRASTRUKTUR 1. september 2010 hvis modent (alt. 2012) EATRIS Centre Business Plan 1. desember 2010

61 EATRIS senter Norge Kartlegging av mulige bidrag Fargekoding: tilgjengelig, oppgradering, ikke tilgjengelig

62

63

64 16 MI Lab Ultralyd og MR innovasjon i en smeltedigel mellom industri, sykehus og universitet Professor Olav Haraldseth dr. med. Olav.Haraldseth@ntnu.no

65 17 MI Lab har hovedfokus på MR og ultralyd De to viktigste bildemodaliteter for framtidas helsevesen. Og med komplementære roller. Også hovedfokus på bildestyrt kirurgi og intervensjoner.

66 18 MR utstyr til forskning To 3 Tesla MR systemer for human forskning på pasienter og friske frivillige 7 Tesla MR for pre-klinisk forskning i eksperimentelle dyremodeller To høyfelts magneter for høyoppløslighets MR Spektorskopi (også high-throughput MR metabolomics)

67 19 MI Lab Forskningsplan Tre kostnads-effektivitet problem drevet fokus: - bedre utnyttelse av ressursene gjennom avanserte medisinsk avbildning produkter og anvendelser for ikke-ekspert brukere ved initial point of care. - færre komplikasjoner og raskere pasient rehabilitering med bildestyrt minimalt invasiv kirurgi. - raskere og mer presist valg av effektiv behandling gjennom kliniske beslutninger basert på avansert medisinsk avbildning (medisinsk avbildning sentralt også for personalized medicine )

68 20 MI Lab Forskningsplan Ultrasound Technology 1.1 Ultrasound image improvement & flow quantification 1.2 Ultrasound probe hardware Non-expert user 2.1 Cardiac Ultrasound 2.2 Pocket sized Ultrasound Image guided surgery 3.1 Neurosurgery 3.2 Thoracic and vascular surgery Support medical decision making 4.1 Advanced MR in clinical diagnosis 4.2 Foetal Ultrasound 4.3 MR in regenerative medicine & MR nanoparticles

69 21 Centre for Molecular Biology and Neuroscience MI Lab Har sammen med Innovasjon Norge også initiert: Nansen Neuroscience Network Mål å bli en nasjonal innovasjonsklynge innen nevrovitenskap og nevromedisin etter mønster av Oslo Cancer Cluster Stiftelsesmøte 10. mai

70 EU-OPENSCREEN European Infrastructure of Open Screening Platforms for Chemical Biology Dr. Ronald Frank phone: +49-(0) Leibniz-Institut für Molekulare Pharmakologie (FMP)

71 Mission and main elements 20/05/

72 EU-OPENSCREEN network* Coordination Centre at FMP Berlin (1) Sweden Univ. Umeå (2) Finland FIMM Nordic EMBL Helsinki (3) Poland Univ. Warsaw, IBB Warszawa (4) Hungary Univ. Budapest (5) Czech Rep. Inst. Molecular Genetics Prague (6) Austria CeMM Wien (7) Italy CISI Milano (8) Switzerland Ecole Polytechn. Féd. Lausanne (9) Spain Barcelona Science Parc, (10) Portugal Univ. Lisbon (11) France Univ. Strasbourg (12) Netherlands KU Leuven (13) European Bioinformatics Institute (EBI) (14) UK Univ. Dundee, Univ. Cambridge (15) Denmark Univ. Copenhagen (16) Norway Univ. of Oslo 10 (17) Greece BRFAA Athens *Important remark: This list shows the current network, which is 20/05/2010 not necessarily identical with the institutions participating in the PP. 24

73 20/05/ Key messages EU-OPENSCREEN is a distributed infrastructure open for transnational access to the development of bioactive small molecules. EU-OPENSCREEN will be used by researchers from universities and research institutes who have either only limited in-house facilities or no access at all to such an infrastructure. EU-OPENSCREEN will accelerate the generation of knowledge on the bioactivities of chemicals as well as on the responses of biological systems. Unlike commercial screening platforms and pharmaceutical industry EU-OPENSCREEN will address non-validated targets.

74 20/05/ Links with other Initiatives ESFRI-EMBRC Marine Natural Products ESFRI-INSTRUCT Small Molecule Ligands EU-OPENSCREEN Screening and Bioprofiling of Small Molecules planned NIH Molecular Library Initiative ProteomeBinders Small Molecule Ligands ESFRI-ELIXIR Database and Informatics ESFRI-EATRIS Medical Drug Candidates

75 Current Research Information System In Norway Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning, 5. mai 2010

76 Bakgrunn Resultatbasert finansiering i tre sektorer Arbeidsgruppe 2008: Forslag om å opprette NVI som del av et forskningsdokumentasjonssystem Bred tilslutning i høring våren Tverrsektoriell prosjektorganisasjon har forberedt oppfølging. 2 Kunnskapsdepartementet

77 Målene i forskningspolitikken Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser 3 Kunnskapsdepartementet

78 Fagområde i framvekst Norge har tradisjoner åbygge videre på 4 Kunnskapsdepartementet

79 Cristins formål Skal gjøre informasjon om norsk forskning tilgjengelig for alle. Økt samfunnsmessig utbytte ved å se forskning i flere sektorer i sammenheng Forskningsinstitusjonene som primære brukere 5 Kunnskapsdepartementet

80 Cristins registre og moduler NVI Funksjonalitet: Søk- og gjenfinning Rapport og statistikk 6 Kunnskapsdepartementet

81 Sampublisering (Artikler i vitenskapelige tidsskrifter (ISI) i 2007) 7 Kunnskapsdepartementet

82 Grunnleggende krav til NVI Formål: Dokumentere vitenskapelig publisering og rapportere til finansieringssystemene. Dekker tre forskningsutførende sektorer med offentlig finansiering Etablerer en felles registreringsarena, som gjenspeiler en felles publiseringsarena Effektiviserer dokumentasjon og rapportering 8 Kunnskapsdepartementet

83 Økt brukervennlighet Import fra bibliografiske kilder skal foretas av Cristin. Det vil avlaste forskerne og superbrukerne i registreringsfasen En felles registreringsarena en pålogging Fokus vris fra datafangst til bruk av dataene 9 Kunnskapsdepartementet

84 Høyere datakvalitet Import ved få, profesjonelle brukere vil i seg selv gi høyere datakvalitet Import ved Cristin muliggjør fullstendige data, noe som høyner bruksverdien av NVI 10 Kunnskapsdepartementet

85 Annen viktig funksjonalitet Open access: Innlevering til åpne arkiver, viderekopling mot fulltekst Datautveksling med andre systemer, bl.a via Web services Statistikkfunksjoner: Innganger via sektor/institusjon, fagområder, publiseringskanaler 11 Kunnskapsdepartementet

86 Lovhjemlet avgivelse av data til NVI For å sikre lovlig registrering av forskeres fødselsnummer Sikrer fullstendig rapportering til NVI for alle institusjoner i de tre sektorene 12 Kunnskapsdepartementet

87 Organisering Forvaltningsorgan med hjemmel i UH-loven 1-4 nr. 4 med UiO som vertsinstitusjon Bygger videre på viktig kompetanse Kostnadseffektiv organisasjonsmodell 13 Kunnskapsdepartementet

88 Videre prosess Oppnevne styre for Cristin Avklare finansieringsmodell Interim-oppdrag til UiO sommeren 2010 Valg av dataleverandør høst 2010 NVI i drift fra januar Kunnskapsdepartementet

89 Mål i sikte! 15 Kunnskapsdepartementet

90 Nordisk samarbeid Kliniske studier og innovasjon NSG møte 5. mai 2010 Maiken Engelstad Avd dir Seksjon for forskning og utvikling

91 Nordisk samarbeid om kliniske studier Mer konkurransedyktig Clinical Trials on the Move 2

92 Nordisk samarbeid om kliniske studier Tilgang til ny/bedre behandling Økt forskningssamarbeid/kompetanse 3