Arbeidstilsynet Tilsyn gir positiv effekt i virksomhetene

Transkript

1 Arbeidstilsynet Tilsyn gir positiv effekt i virksomhetene Arbeidstilsynets effektvurderinger av tilsyn i perioden

2 Mars 2014 Fotos: Crestock Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim

3 Kortrapport tilsynseffekt 2014 Innhold Tilsyn Arbeidstilsynets viktigste virkemiddel...s. 5 Gjennomføring av effektvurderingene...s. 6 Hovedfunn...s. 8 s. 3

4 s. 4

5 Kortrapport tilsynseffekt 2014 Tilsyn Arbeidstilsynets viktigste virkemiddel Arbeidstilsynet utførte i perioden 2008 til 2012 om lag tilsyn per år. Tilsynene ble gjennomført innenfor sju satsingsområder, med ulike målsettinger og strategier. Disse er nedfelt i Arbeidstilsynets strategiske plan. Tilsyn er Arbeidstilsynets viktigste virkemiddel. Gjennom et tilsyn kan etaten gripe inn i virksomheters arbeidsmiljø- og HMS-arbeid ved å stille krav til nødvendige tiltak i tråd med gjeldende lovkrav, og påse at disse blir gjennomført. Målet med tilsynet er å skape en varig forbedring i arbeidsmiljøet. For å kontrollere at tilsynene har en slik effekt, gjennomfører Arbeidstilsynet regelmessige effektvurderinger. For å sikre at arbeidsmiljøet er i tråd med arbeidsmiljølovens krav om full forsvarlighet, er virksomhetene pålagt et systematisk HMS-arbeid. Gjennom dette arbeidet skal virksomhetene selv forebygge risiko, skader og sykdom blant arbeids takerne. Fem av målsettingene i strategisk plan hadde spesifikt fokus på forbedringer av systematisk HMS-arbeid i virksomhetene. Hensikten med effektvurderingene har vært å vurdere måloppnåelse av tilsyn mot følgende målsettinger: Antall virksomheter som arbeider systematisk for å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager skal øke. Antall virksomheter som arbeider systematisk med å forebygge arbeidsrelaterte og uheldige psykiske belastninger skal øke. Antall virksomheter som legger til rette for sine arbeidstakere og følger opp sine sykemeldte skal øke. Antall virksomheter som arbeider systematisk for å forebygge og varig redusere risikoen for å bli syk eller skadet av støy og kjemisk og biologisk eksponering på arbeidsplassen skal øke. Antall virksomheter som arbeider systematisk for å forebygge arbeidsulykker skal øke, slik at antall skader og skadeomfanget reduseres. Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med at virksom hetene følger kravene i arbeidsmiljøloven. Strategisk plan angir Arbeidstil synets prioriteringer innenfor regjeringens langsiktige politikk for HMS-området. For å sikre målopp nåelse av strategisk plan skal det årlig vurderes hvilke r esultater og effekter som er oppnådd. s. 5

6 Det er viktig å dokumentere at Arbeidstilsynet leverer et substansielt bidrag til å nå målet om et trygt og inkluderende arbeidsliv for alle. For Arbeidstilsynet er det sentralt å dokumentere at utvelgelsen av virksomheter for tilsyn er gjennom ført på en god og enhetlig måte, og at risikobaseringen har vært tilstrekkelig god. Det innebærer at Arbeidstilsynet retter innsatsen mot de arbeidsmiljø faktorene som vurderes som de viktigste for å forebygge helsebelastninger. Det innebærer også at datagrunnlaget som fremskaffes gjennom effektvurderingene kun er representative for virksomhetene etaten har gjennomført tilsyn i innenfor satsingsområdene, og ikke for andre virksomheter eller næringer i Norge. Effektvurderingene bidrar til å dokumentere Arbeidstilsynets måloppnåelse og gir samtidig nyttig kunnskap om det er systematiske forskjeller i Arbeidstilsynets måloppnåelse i ulike virksomheter og bransjer. De gir ikke en tilstandsvurdering av norsk arbeidsliv. Gjennomføring av effektvurderingene Arbeidstilsynets effektvurderinger gjennomføres som en serie tilsyn i to grupper av virksomheter der den ene gruppen nylig har hatt tilsyn og den andre gruppen aldri har hatt tilsyn. Virksomhetene er mest mulig like når det gjelder kjennetegn som geografisk beliggenhet, næring og antall ansatte. På bakgrunn av funn i tilsynene har effektvurderingene hatt som hensikt å måle forskjellen i det systematiske HMS-arbeidet i de to gruppene av virksomheter. Nivået på det systematiske HMS-arbeidet måles ved hjelp av åtte kontrollpunkter som settes sammen til en HMS-indeks. Det er gjennomsnittsskåren på indeksen i de to gruppene som sammenlignes, og denne kan variere mellom null og åtte. Indeksverdiene og gjennomsnittsskårene er beregnet innenfor et utvalg av virksomheter, og for å påvise om forskjeller mellom gruppene kan være en god indikasjon på oppnådd effekt, er resultatene testet med en statistisk hypotesetest. Hensikten med hypotesetesten er å teste om de eventuelle forskjellene vi finner mellom gruppene kan generaliseres til populasjonen. Formålet er dermed å kunne si noe generelt om effekten av tilsynsvirksomheten, ut over de virksomheter som er inkludert i utvalget. s. 6

7 Kortrapport tilsynseffekt 2014 Metodikken bak tilsynseffektvurderingene kan oppsummeres slik: HMS-indeks Tilsynsgruppe Kontrollgruppe Signifikanstest En indeks bestående av åtte kontrollpunkter som utgjør en rimelig tolkning av Arbeidstilsynet målsetting for satsingsområdet som benyttes som sjekkliste i et nytt effekttilsyn i to grupper virksomheter. En gruppe med virksomheter der Arbeidstilsynet nylig har gjennomført tilsyn, plukket ut ved tilfeldig utvalg. En gruppe virksomheter der Arbeidstilsynet aldri tidligere har gjennomført tilsyn, der virksomhetene ellers i størst mulig grad er sammenlignbare med virksomhetene i tilsynsgruppen. Sammenligne resultatene på HMS-indeksen fra effekttilsynene og gjennom en signifikanstest vurdere om det kan påvises signifikante forskjeller på minst 0.05-nivå mellom de to gruppene som kan sannsynliggjøre en effekt av etatens tilsyn. Det er i perioden gjennomført ni slike tilsynseffektvurderinger, fordelt på fem satsingsområder. Totalt er det i disse prosjektene gjennomført 798 tilsyn. Disse fordeler seg på 403 tilsyn med virksomheter der det også tidligere er gjennomført tilsyn innenfor samme satsingsområde, og 395 tilsyn med virksomheter der det tidligere aldri er gjennomført tilsyn. Arbeidstilsynet har gjennomført følgende effektvurderinger i perioden: Satsingsområde 1: Forebygge muskel- og skjelettplager 2010 og 2012 Satsingsområde 2: Forebygge psykiske belastninger 2011 og 2012 Satsingsområde 3: Fremme et inkluderende arbeidsliv og 2008 og 2011 redusere sykefravær Satsingsområde 4: Forebygge kjemisk helsefare 2009 og 2011 Satsingsområde 5: Forebygge arbeidsulykker og skader 2011 s. 7

8 Hovedfunn Resultatene av effektvurderingene åpner for å gjøre justeringer i iverksatte satsinger, styrke grunnlaget for rapportering og kunnskap som kan inngå i planlegging av ny aktivitet. Prosjektene har således en betydelig læringseffekt internt i Arbeidstilsynet. Under følger en nærmere beskrivelse av hovedfunnene fra effektprosjektene. 1. Arbeidstilsynet kan dokumentere måloppnåelse for alle satsingsområder som er vurdert Basert på totalt ni tilsynseffektprosjekter kan Arbeidstilsynet dokumentere en tilsynseffekt på satsingsområdene i etatens strategiske plan for perioden 2008 til Virksomhetene som Arbeidstilsynet har ført tilsyn med skårer syste matisk høyere på HMS-indeksen enn virksomheter Arbeidstilsynet aldri tidligere har ført tilsyn med, i alle satsingsområder. Dette sannsynliggjør at Arbeidstilsynet har bidratt til at flere virksomheter driver et systematisk HMS-arbeid med farer i eget arbeidsmiljø. Figur 1: Gjennomsnittsverdi på HMS-indeks etter satsingsområde, 2008 til ,9 6,8 6,8 6,7 4,9 Forebygge muskel- og skjele plager Tilsynsvirksomheter Forebygge uheldige psykiske belastninger 5,7 5,7 Sammenlignbare virksomheter uten lsyn Styrke lre elegging og oppfølging 6,2 4,8 4,9 Forebygge Forebygge eksponering for støy arbeidsulykker og og kjemiske og redusere skadeomfang biologiske stoffer Figur 1 viser resultatene for gjennomsnittsverdi på HMS-indeksen for de to gruppene av virksomheter innenfor fem satsingsområder. Det gjennomgående mønsteret er at gruppen av virksomheter hvor det tidligere er gjennomført tilsyn skårer høyere enn kontrollgruppen med sammenlignbare virksomheter som det ikke tidligere er ført tilsyn med. s. 8

9 s. 9 Kortrapport tilsynseffekt 2014

10 De åtte kontrollpunktene som indeksen består av, er knyttet til krav i lov eller forskrift der et påvist avvik vil kunne utløse en reaksjon fra Arbeidstilsynet. Fire av kontrollpunktene er benyttet i alle de ni gjennomførte tilsynseffekt vurderingene, mens de fire øvrige varierer fra satsingsområde til satsingsområde. De fire kontrollpunktene som er brukt i alle effektvurderingene kommenteres nærmere nedenfor. Resultatene viser at virksomheter som Arbeidstilsynet tidligere har ført tilsyn i gjennomsnitt skårer høyt på indeksen. Resultatene for gruppen varierer mellom 6,2 og 6,9, av maksimalt 8. Sammenlignbare virksomheter der det aldri tidligere er gjennomført tilsyn skårer systematisk lavere, fra 4,8 til 5,7. Resultatene viser altså at til tross for tidligere tilsynsbesøk ligger gjennomsnittlig skår på HMS-indeksen lavere enn maksimalt oppnåelig skår (8). Samtidig ser vi også at det ble avdekket relativt flere avvik i tilsynene i kontrollgruppen, der det aldri tidligere er blitt ført tilsyn. Analysene som er gjennomført viser signifikante forskjeller i alle satsingsområdene. Dette innebærer at vi med høy sannsynlighet kan dokumentere en effekt av Arbeidstilsynets tilsyn innenfor de fem satsingsområdene. 2. Arbeidstilsynet har gjennom tilsyn styrket det grunnleggende HMS-arbeidet i virksomhetene Fire av kontrollpunktene er benyttet i alle tilsynseffektprosjektene for å kunne gjennomføre sammenligninger. Disse fire punktene er knyttet til sentrale krav innenfor HMS-lovgivingen som kartlegging av risiko, utarbeidelse av relevant handlingsplan, leders HMS-opplæring samt om virksomheten har verneombud eller skriftlig avtale om annen ordning. I figur 2 ser vi hvordan gruppen med tilsynsvirksomheter skårer på disse konkrete kravene, sammenliknet med virksomhetene i kontrollgruppen. Resultatene viser at virksomhetene som tidligere har hatt tilsyn i gjennomsnitt skårer relativt høyt. Andelen virksomheter som tilfredsstiller de fire kravene varierer fra 75,8 prosent til 89,4 prosent. Disse andelene er vesentlig høyere enn for virksomhetene i kontrollgruppen med sammenlignbare virksomheter som aldri har hatt tilsyn. Her er det bare om lag halvparten som har gjennomført en tilstrekkelig risikovurdering og som har utarbeidet en tidfestet handlingsplan. s. 10

11 Kortrapport tilsynseffekt 2014 Figur 2: Andel virksomheter som tilfredsstiller grunnleggende HMS-krav (%) Tilsynsvirksomheter Sammenlignbare virksomheter uten lsyn ,2 75,8 89,2 89,4 79,9 77, ,2 49, Skri lig kartlegging og risikovurdering Tidfestet handlingsplan for forebygging av risikofaktorer Arbeidsgiver oligatorisk HMS-opplæring Verneombud eller annen skri lig avtale Virksomhetene i begge gruppene skårer høyest på kontrollpunktene om gjennomført HMS-opplæring for leder, og verneombud eller skriftlig avtale om annen ordning. Resultatene er svakere når det gjelder kontrollpunktene om å ha gjennomført en tilstrekkelig risikovurdering av farer i eget arbeidsmiljø og utarbeidelse av tidfestet handlingsplan på bakgrunn av denne. Resultatene viser at virksomhetene skårer høyest på de kontrollpunktene som er lettest å tilfredsstille. Det å utarbeide risikovurderinger og tidfestede handlingsplaner krever mer av virksomheten enn valg av verneombud og gjennomført opplæring for leder. For Arbeidstilsynet vil det derfor være interessant å gå nærmere inn også på bruken av HMS-ressursene. Er HMS-opplæring for leder av tilstrekkelig kvalitet, får verneombudet avsatt tilstrekkelig tid til oppgaven? Dette er kontrollpunkter som er tatt med på sjekklister i mange tilsyn i planperioden Arbeidstilsynet kan dokumentere tilsynseffekt i alle prioriterte næringer Næringstilhørighet og type arbeid som utføres i en virksomhet er sentrale utvalgskriterier for Arbeidstilsynets tilsynssatsinger. Det er stor variasjon i risikobildet mellom ulike næringer, noe som påvirker hvilken tematikk og metodikk som legges til grunn for et tilsyn. Arbeidstilsynet prioriterer tilsyn i næringer der behovet er størst. I planperioden er det gjennomført en stor andel tilsyn i hovednæringene bygg og anlegg, helse og sosial, industri og varehandel. Denne næringsprioriteringen er naturlig nok speilet i tilsynseffektvurderingene, noe som gjør det mulig å vurdere tilsynseffekt også i et næringsperspektiv. Resultatene som presen teres nedenfor er statistisk signifikante og representative for Arbeidstilsynets tilsynsaktivitet i næringene. s. 11

12 Figur 3: Gjennomsnittsverdi på HMS-indeks etter hovednæring Tilsynsvirksomheter Sammenlignbare virksomheter uten lsyn 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 7,3 7,1 6,2 6,1 6,1 4,6 4,7 4,1 Bygg og anlegg Helse og sosial Industri Varehandel Figur 3 viser gjennomsnittsverdier på HMS-indeksen fordelt på prioriterte hovednæringer. Resultatene indikerer at Arbeidstilsynet har oppnådd effekt innenfor alle næringene. I samtlige fire næringer skårer gruppen med tilsynsvirksomheter vesentlig høyere enn gruppen med sammenlignbare virksomheter uten tidligere tilsyn. I førstnevnte gruppe varierer verdiene mellom 6,1 og 7,3, mens det for gruppen av virksomheter uten tilsyn varierer mellom 4,1 og 6,1. Dersom man ser prosentvis på differansen mellom gruppene er forskjellene tydeligere. I bygg og anlegg skårer for eksempel virksomhetene som tidligere har hatt tilsyn 51 prosent høyere enn kontrollgruppen. Virksomhetene i begge gruppene skårer høyest i helse- og sosialnæringen, og her er differansen også minst. De påviste forskjellene er statistisk signifikante i alle næringer. Dette innebærer en sannsynliggjort tilsynseffekt i disse næringene, og ikke bare i de virksomhetene som er med i effektvurderingene. Figur 4 oppsummerer næringsvise resultater for de fire kontrollpunktene som er brukt gjennomgående i tilsynseffektvurderingene. Resultatene viser andelen av virksomhetene det tidligere er gjennomført tilsyn med som tilfredsstiller de grunnleggende kravene til systematisk HMS-arbeid. Mens virksomhetene innenfor helse og sosial og industri skårer svært høyt, er resultatene svakere for virksomhetene i varehandel og bygg og anlegg. Begge disse næringene er preget av mange små virksomheter med begrensede ressurser, også på HMS-området. I bygg og anlegg er hovedregelen benyttelse av midlertidige arbeidsplasser, der arbeidsmiljø og sikkerhet må gjenskapes gang på gang. Særtrekk ved virksomhetene kan derfor være en viktig forklaringsfaktor ved siden av næringstilhørighet. s. 12

13 Kortrapport tilsynseffekt 2014 Figur 4: Andel tilsynsvirksomheter som tilfredsstiller grunnleggende HMS-krav etter hovednæring (%) 100,0 % Bygg og anlegg Helse og sosial Industri Varehandel 91,0 % 89,0 % 97,0 % 95,0 % 75,0 % 50,0 % 69,0 % 61,0 % 82,0 % 78,0 % 25,0 % 0,0 % SKRIFTLIG KARTLEGGING OG RISIKOVURDERING TIDFESTET HANDLINGSPLAN ARBEIDSGIVER OBLIGATORISK HMS- OPPLÆRING VERNEOMBUD ELLER ANNEN SKRIFTLIG AVTALE Graden av systematisk HMS-arbeid varierer med virksomhetsstørrelse, også etter tilsyn Et systematisk HMS-arbeid forutsetter at virksomhetene har kunnskap om gjeldende krav, vilje til å iverksette tiltak og å sørge for nødvendig opplæring av sine ledere og ansatte. HMS-arbeid er imidlertid mer enn formelle krav. Det handler i stor grad også om holdninger og tro på at arbeidet har effekt. Resultatene fra en undersøkelse gjennomført av Fafo i 2009 bekrefter Arbeidstilsynets erfaring om en markert forskjell i det systematiske HMS-arbeidet i små og store virksomheter. Virksomheter med flere ansatte følger i større grad opp dokumentasjonskravene i HMS-lovgivningen enn virksomheter med få ansatte. En hovedårsak til forskjellene er trolig at større virksomheter har flere ressurser å bruke til HMS-arbeid og at systematikk er nødvendig i disse virksomhetene for å holde en tilfredsstillende oversikt over virksomhetens utfordringer. Ledere i større virksomheter har i tillegg ofte bedre formell lederkompetanse og kjennskap til HMS-lovgivningen. Virksomheter innen transport, bygg og anlegg, og i utelivsbransjen, har særlige behov for rutiner knyttet til risikoforhold, informasjon, opplæring og medvirkning. Dette er en konsekvens av at arbeidet ofte medfører risiko for skade og belastning samt at ansatte sjelden møtes fordi de arbeider på ulike steder eller til ulike tider. Mer spesifikt erfarer Arbeidstilsynet at mange små og mellomstore virksomheter ofte ikke har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å fokusere på kjemisk helsefare. s. 13

14 Resultatene fra tilsynseffektprosjektene bekrefter dette bildet. I figur 5 vises gjennomsnittsverdien på HMS-indeksen, fordelt på kategorier for antall ansatte. Gjennomsnittverdiene til både tilsynsgruppen og kontrollgruppen følger i all hovedsak en klar stigende trend der de største virksomhetene skårer høyest. Det er de største virksomhetene som i størst grad kan dokumentere at de driver et systematisk HMS-arbeid. Resultatene indikerer med andre ord at mens Arbeidstilsynet gjennom tilsyn har bidratt til en forbedring av HMS-arbeidet i virksomheter i alle størrelser, er trenden etter tilsyn den samme; det er de største virksomhetene som skårer høyest. Figur 5: Gjennomsnittsverdi på HMS-indeks etter virksomhetsstørrelse 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Tilsynsvirksomheter Sammenlignbare virksomheter uten lsyn 7,4 6,8 6,9 6,2 5,7 6,1 6,3 5,2 4,4 4,5 1-4 ansa e 5-9 ansa e ansa e ansa e 50 eller flere ansa e Det er interessant å observere at virksomheter med mer enn 20 ansatte som aldri tidligere har hatt tilsyn, skårer høyere enn de aller minste virksomhetene, som nylig har hatt tilsyn. Dette er strategisk viktig informasjon for Arbeidstilsynets risikobaseringer. At det ofte er mindre systematisk HMS-arbeid og manglende dokumentasjon i små virksomheter, er ikke ensbetydende med at arbeidsmiljøet i slike virksomheter er dårlig. Når det er kort vei til øverste ledelse og når alle ansatte i tillegg møtes daglig, løses ofte problemer fortløpende. Velfungerende små virksom heter gir ofte tilbakemelding under tilsyn om at dokumentasjonskravene i HMS-lovgivningen oppleves som ressurskrevende og urimelige. Det er likevel sannsynlig at virksomheter som ikke systematisk etterlever HMS-lovgivningens dokumentasjonskrav, er sårbare over tid. Fravær av systematikk gjør virksomhetens HMSarbeid mer tilfeldig, og ofte personavhengig. I en slik situasjon vil utskiftning av ledere eller ansatte kunne få direkte negative arbeidsmiljø-konsekvenser. s. 14

15 Kortrapport tilsynseffekt 2014 I figur 6 fremgår virksomhetenes gjennomsnittsverdi på HMS-indeksen etter både virksomhetsstørrelse og hovednæring. Resultatene bekrefter langt på vei viktigheten av virksomhetsstørrelse som forklaringsfaktor, da trenden i all hovedsak er synlig i de fire hovednæringene som er undersøkt her. Figur 6: Gjennomsnittsverdi på HMS-indeks etter hovednæring og antall ansatte Tilsynsvirksomheter Sammenlignbare virksomheter uten lsyn 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1-9 ANSATTE ANSATTE 20 ELLER FLERE ANSATTE 1-9 ANSATTE ANSATTE 20 ELLER FLERE ANSATTE 1-9 ANSATTE ANSATTE 20 ELLER FLERE ANSATTE 1-9 ANSATTE ANSATTE 20 ELLER FLERE ANSATTE 1-9 ANSATTE ANSATTE 20 ELLER FLERE ANSATTE BYGG OG ANLEGG HELSE OG SOSIAL INDUSTRI OVERNATTING OG SERVERING VAREHANDEL Det er en alvorlig utfordring at små virksomheter er mer risikoutsatt enn store virksomheter, og samtidig i mindre grad arbeider systematisk med HMS. Internkontrollforskriften åpner for at HMS-systemet skal tilpasses den enkelte virksomhets art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Mange virksomheter etter lyser likevel en bedre balanse mellom det praktiske HMS-arbeidet og kravene til dokumentasjon. Det er imidlertid alltid en utfordring både for virksomhetene og tilsynsmyndighetene å vurdere hva som er godt nok. Tilsynseffektvurderingene dokumenterer at Arbeidstilsynet gjennom tilsyn har bidratt til et styrket HMS-arbeid knyttet til de prioriterte målsettingene i perioden. Dette er en viktig milepæl i arbeidet med et forbedret arbeidsmiljø i virksomhetene, men ikke et sluttprodukt. Målsettingen om en varig forbedring i arbeidsmiljøet krever en systematisk innsats fra ledelse, vernetjeneste og ansatte over tid. Resultatene som oppnås er interessante å følge opp både for virksomheten og Arbeidstilsynet. s. 15

16 Effektvurderinger i ny planperiode Selv om mange arbeidstakere i Norge har et godt arbeidsmiljø, ser Arbeidstilsynet en negativ utvikling mot et arbeidsliv der utsatte grupper har ulovlige arbeidsbetingelser. Arbeidstilsynet vil i planperioden prioritere innsats mot disse utsatte delene av norsk arbeidsliv, for å bidra til at arbeidstakerne får en trygg, sikker, helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon. Arbeidstilsynet skal bidra til å løfte arbeidsmiljøtilstanden i de næringene som har de største utfordringene. Arbeidstilsynet På jobb for et godt arbeidsliv Strategisk plan s. 16

17 Kortrapport tilsynseffekt 2014 Arbeidstilsynet har i perioden 2013 til 2016 følgende hovedstrategier for å fremme et godt arbeidsliv: 1 Satsinger i utsatte næringer 2 Styrke samarbeidet med partene i arbeidslivet 3 Spre kunnskap til de som er nye i arbeidslivet: Unge arbeidstakere og nye virksomheter 4 Aktiv oppfølging av tips og meldinger 5 Gjennomføre utadrettet aktivitet basert på årlige prioriteringer s. 17

18 Målsettingen er at hvert tilsyn skal føre til en forbedring i virksomhetene, og vi skal styrke arbeidet med enhetlighet, tilsynsmetodikk og kvalitet i tilsynet. Som et ledd i dette arbeidet vil det innenfor de planlagte næringssatsingene innenfor renhold, helse og sosial, bygg og anlegg, transport samt overnatting og servering bli gjennomført vurderinger av tilsynseffekt. Arbeidstilsynets tilsynseffektvurderinger ble ledet av Øyvind Dahl, Marius Søberg og Asgeir Winge i Direktoratet for arbeidstilsynet. s. 18

19

20 Skipnes Kommunikasjon AS