Innspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

Transkript

1 Ludvigsen-utvalget Saksbehandler Joachim Majambere Vår dato Deres dato Innspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Som en oppfølging av møtet med Ludvigsen-utvalget mandag den , vil Foreldreutvalget sende inn sine innspill til utredningen. Foreldreutvalget er generelt fornøyde med utredningen av dagens skole og de mange nyttige forslag til endringer for fremtidens skole. Våre innspil vil imidlertid begrense seg til kapittel 4, 5 og 6. Kapittel 4 - Foreslår en tilføyelse til teksten på s Merker oss bruken av begrepet aktør (s ), som også omfatter foreldre/foresatte og viser til hvordan den kommende finske lærerplanreformen vil inkludere foreldrene. Kapittel 5 - Kommenterer pkt og viser til hvordan Finlands arbeid med nye læreplaner omtaler foreldremedvirkningen. Kapittel 6 - Foreslår to tilføyelser til teksten på s.1. - Kommenterer teksten under 6.2 Aktørenes roller og ansvar. Kommentarene går ut på både form og innhold. - Begrunner behovet for større fokus på foreldresamarbeid i lærerutdanningen og foreslår en tekst. Kan denne teksten integreres inn i pkt De nasjonale utdanningsmyndighetenes rolle og ansvar eller plasseres et annet sted? - Foreslår en tekst som fremhever foreldrenes betydning. Kan dette stå som et eget punkt under 6.2? - Foreslår en endring og en tilføyelse knyttet til pkt Skoleledelsens rolle og ansvar.

2 Selve innspillene Kapittel 4: På side 6-7 under læreplansammenheng beskrives hvordan barn lærer sosial kompetanse: Elever kommer ut av skolen med en kompetanse som er bredere enn den samlede kompetansen som er beskrevet i fagene. Foreldreutvalget er glad for Ludvigsen-utvalgets bemerkning. Som en logisk følge av dette, bør neste setning berikes med en tilføyelse og lyde slik: Kompetanser som i høy grad berører sosial og emosjonell utvikling, utvikles like mye i hjemmet og i samfunnet for øvrig som i samspillet med andre elever eller lærere. Som en følge av innholdet i setningen over, bør det øverste avsnittet på s. 7 berikes med en tilføyelse og lyde slik: For eksempel kan Generell del ha kollektive mål som berører nettverk og vennskap eller elev-elev- og elev-lærer-relasjoner På side står det: Undersøkelser viser at ved skoler som arbeider systematisk med læreplananalyse og vurdering i fagene over tid, endrer læreplanforståelsen seg hos aktørene. På side 12, står det videre: Rammeverket må uansett bli et viktig verktøy til bruk for systematisk integrering av fagspesifikke og fagovergripende kompetanser i læreplaner for fag, og for å sikre felles forståelse hos alle aktører i sektoren. Med utgangspunkt i det faktumet at Ludvigsen-utvalget nevner Finland på s. 11 og oppfatter foreldrene som en aktør i fremtidens skole (også under kapittel 6), vil Foreldreutvalget påpeke følgende: I den kommende finske læreplanreformen (LP2016) er foresattes medvirkning et viktig element. Med hjemmene inkludert i arbeidet mot en felles forståelse av læremålene, får skolen et svært viktig bidrag i arbeidet. Kapittel 5 Pkt Vurdering som redskap for læring Foreldreutvalgets kommentar: Foresatte spiller en stor rolle for elevenes motivasjon og trivsel og derfor elevenes læringsutbytte. Som en følge av dette kan ikke vurdering for læring være utelukkende en prosess mellom elev og lærer.

3 I Finlands arbeid med nye læreplaner omtaler foreldremedvirkningen slik: "Samarbetet med hemmen är en del av en god bedömningskultur. Med vårdnadshavarna ska man diskutera om målen för skolarbetet och skolans bedömningspraxis. Både eleven själv och vårdnadshavarna ska tillräckligt ofta få information om bedömningsgrunderna och hur de tillämpats vid bedömningen av elevens lärande. Gemensamma samtal mellan läraren, eleven och vårdnadshavaren ökar det ömsesidiga förtroendet och förmedlar information om elevens situation. Särskilt viktigt är samarbetet med vårdnadshavare till elever som är i behov av särskilt stöd." På s. 2, nederst avsnitt står det: I definisjonen over foregår vurdering underveis i en opplæringsperiode, og hensikten er å gi informasjon som kan bidra til videre læring. Foreldreutvalget foreslår en tilføyelse: I definisjonen over foregår vurdering underveis i en opplæringsperiode, og hensikten er å gi eleven og foresatte informasjon som kan bidra til videre læring. Kapittel 6 På s. 1, første avsnitt står det: "Selv om nye læreplaner vil definere de overordnede målene for skolens innhold, er det daglige arbeidet som gjøres av lærere, skoleledere og andre aktører i skolen som har størst betydning for elevenes læring. Foreldreutvalget foreslår en tilføyelse: "Selv om nye læreplaner vil definere de overordnede målene for skolens innhold, er det daglige arbeidet som gjøres av lærere, skoleledere, foresatte og andre aktører i skolen som har størst betydning for elevenes læring. Foreldreutvalget foreslår enda en tilføyelse: "Det er imidlertid læreres didaktiske planlegging og interaksjonen mellom lærere og elever i klasserommet og foreldrestøtte som skaper vilkårene for dybdelæring" Pkt 6.2: Aktørenes rolle og ansvar På side 4 står det: Aktørbildet i sektoren er bredt. Det favner elever, foresatte, lærerkollegier, skoleledere, skoleeiere, nasjonale utdanningsmyndigheter, lærerutdanningsinstitusjoner og ulike interesseorganisasjoner. Alle skal eller kan bidra til at skolehverdagen dreier seg om elevenes læring og utvikling av sentrale kompetanser og dybdelæring i fornyede fag.

4 Foreldreutvalget har følgende kommentarer: - Listen over aktørene bør organiseres i en logisk og prioritert rekkefølge og følge den konsekvent videre i kapittelet, når de forskjellige (helst alle) aktørene omtales inngående under 6.2.1, osv. - Det er fint at foresatte er nevnt i dette punktet. Det er imidlertid ønskelig og riktig at foreldres/foresattes rolle og ansvar blir omtalt inngående på lik linje med de andre aktørene (se vårt forslag til tekst). Den samme behandlingen bør for elever også, da de også er definert som en del av aktørbildet. Det samme gjelder ulike interesseorganisasjoner. Foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningen (kan dette integreres inn i pkt De nasjonale utdanningsmyndighetenes rolle og ansvar eller plasseres et annet sted?) Rammeplanen for lærerutdanning har endret seg i samsvar med skolereformene de to siste tiår. Planer for ny grunnskolelærerutdanning (GLU 1-7 og 5-10) ble profesjonens svar på Kunnskapsløftet (2006) med justert grunnopplæring for lærere fra Nyere skolepolitiske dokumenter, blant annet St.m.11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen, løfter kommunikasjon og relasjonsbygging frem som avgjørende kompetanse for lærere i tillegg til lederegenskaper og andre sosiale ferdigheter. Denne stortingsmeldingen sier at de foresatte er viktige støttespillere for elevenes læring og motivasjon. I innstillingen (S.nr ), uttaler KUF-komiteen: Derfor mener komiteen at kompetanse om samarbeid mellom hjem og skole også må styrkes i lærerutdanningen. Lærernes holdning, evne til å gi elevene tilpasset opplæring og kompetanse til å møte foreldre med ulike bakgrunn er avgjørende for utjevning av sosiale forskjeller. Betydningen av skolens samarbeid med hjemmet blir også lagt stor vekt på i Ungdomsmelding, St.m. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter. Kan man være skikket som lærer uten å kunne kommunisere med foreldre? For barnas læring og trivsel er det uvurderlig betydning at lærere og foreldre kommuniserer godt. Når temaet tas opp med dagens lærerstudenter, gir de inntrykk av at dette ansvaret er noe de gruer seg for. Hvordan ivaretar grunnutdanningen lærernes profesjonelle samspill med foreldre? Skolen skal ta initiativ og sørge for at foreldre informeres, blir hørt og får delta i viktige avgjørelser for barnas skolegang, i samsvar med Opplæringsloven og forskriftene. Lærere og forskolelærere lærer om samarbeid med foreldre i sin utdanning. Noen ganger oppstår det imidlertid vanskelige situasjoner, eller de profesjonelle har bekymring for et barn. Pedagogene ønsker ikke å komme i konflikt med foreldrene og mange er usikre på hvordan de vanskelige samtalene skal gjennomføres. Det kan mangle både trygghet, trening og kompetanse. Gjensidig åpenhet og tillit og en opplevelse av fellesansvar for barnet, kan gi et grunnlag for et fruktbart samarbeid (Drugli og Onsøien, 2009). Profesjonell utvikling for lærerne i det å håndtere vanskelig møter med foreldre blir foreslått. I dette inngår utvikling av strategier og trening for å ta imot kritikk,

5 håndtere konflikter og bygge opp samarbeidende partnerskap. Skoleledere er sentrale når det gjelder å etablere et positivt klima der det er forventet at foreldre og lærere samarbeider (Westergård, 2010) Foresatte og hjem-skole-samarbeid (Kan dette stå som et eget punkt under kapittel 6?) Skole og hjem har et felles mål: å utstyre barna med de nødvendige redskaper for best mulig å møte skolehverdagen og arbeids- og samfunnsliv. Skole og hjem er to institusjoner som gjensidig påvirker hverandre i en grad som gjør at det oppstår kvalitative forandringer i begge. Dette fordrer et samarbeid hvor foreldrene og lærerne utfyller hverandre og har innflytelse på hverandres praksis. Foreldrenes hovedansvar for barnas utdannelse er klart definert i både barneloven og opplæringsloven. Læringsplakaten og FNs menneskerettigheter er også med på å understreke at hovedansvaret for både oppdragelse og opplæring ligger hos foreldrene. Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Foreldre betyr mye for elevenes læringsutbytte, og er en viktig ressurs for skolen i arbeidet med å sikre et godt psykososialt læringsmiljø. Barnas motivasjon og interesse for skolen henger sammen med foreldrenes engasjement for skolen. Om foreldrene snakker positivt om læring o skole overfor sine barn, fremmer det læring ved at skolen oppfattes som positiv og viktig. Foreldrestøtte ser ut til å føre til større trivsel og bedre relasjoner på skolen. Forskning viser at foreldrene spiller en større rolle enn skolen i løpet av de første skoleårene og at skolen ser ut til å bli mer betydningsfull for læringsutbytte enn foreldre først tidlig i ungdomsårene. Videre påpekes det at foreldrene har stor innflytelse på ungdommenes valg av utdanning og yrke. Foreldrenes utdanning og sosioøkonomiske status har betydning for elevenes resultater i skolen. Foreldrenes sosiale og kulturelle kapital vil det være lite å få gjort noe med på kort sikt. Det er imidlertid grunn til å tro at de sterke sammenhengene mellom foreldrenes sosiale og kulturelle kapital og barns skoleprestasjoner kan påvirkes. Kapitalens betydning for barnas skoleprestasjoner og situasjoner i skolen kan muligens reduseres ved at det etableres et bedre samarbeid med alle foreldre. Dette kan kanskje også bidra til at forskjellene mellom elevenes prestasjoner og atferd i norsk skole kan bli mindre. Forskning blant ungdom med flerkulturell bakgrunn viser at mange at de sosiale forskjellene som finnes i foreldregenerasjonen er jevnet ut takket være ungdommenes, skolens og foreldrenes samlede innsats. Ungdommene har både en sterk lojalitet til foreldrene og egen kultur, og har samtidig klare ambisjoner om utdannelse. I møte mellom hjem og skole skjer det gjerne en opphoping av forventninger som lett fører til gjensidige bebreidelser. Skolen ser i stor grad på foreldre som

6 subjekter som enten taler skolens språk, eller er ofre som hjelpes eller en motstand som skal bekjempes. Kommunikasjon med skole preges av stor grad monolog fra kolens side. Under slike forhold, blir foreldrene desillusjonerte i møte med skolen. Dette berører foreldre med lav utdanning i større grad enn foreldre med høy utdanning. Det foreslås at desillusjonerte foreldre burde identifiseres, slik at man kan forbedre kvaliteten på relasjonen mellom foreldre og lærer. Mange foreldre sliter for å forstå skolens og læringens språk og forstår derfor ikke hvordan de kan støtte sine barn. Det er da skolens oppgave å informere foreldrene, slik at de forstår verdien av samarbeidet og i hvor stor grad de kan motivere sine barn for læring. Skolen som legger forholdene til rette for at foreldrene skal være godt orientert og delta i virksomheten, bidrar til at foreldrene blir mer aktive i å støtte opp om barns og unges skolehverdag. Pkt Skoleledelsens rolle og ansvar På s. 9 står det: Som bindeledd mellom skolen og eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel FUG, nasjonale sentre og universiteter og høyskoler, er skoleleder ansvarlig for å lage gode samarbeidsrelasjoner Forslag til endring fra Skoleledelsens rolle og ansvar til Skolelederens rolle og ansvar, da skoleleder brukes i listen over aktørene, under 6.2. Foreldreutvalget foreslår en tilføyelse: Som bindeledd mellom skolen og eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), skolens rådsorganer, nasjonale sentre og universiteter og høyskoler, er skoleleder ansvarlig for å lage gode samarbeidsrelasjoner

7 Litteratur Birkemo, A. (2002) Læringsmiljø og utvikling. Unipub Bø, A. K. (2002) Til elevens beste? Om 13-åringers sosiale kompetanse og samarbeidet mellom hjem og skole. Hovedoppg. Ped.forskningsinstitutt Universitetet i Oslo (s.54-60) Desforges, C. (2003) The Impact of Parental Involvement, Parental Support and Family Education on Public Achievement and Adjustment. London 2003 Department for Education and Skills Drugli, M.B. og Onsøien, R. (2010) Vanskelige foreldresamtaler. Gode dialoger. Cappelen Damm. Oslo, Hattie, J.A.C (2009) Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge Hauge, A.-M (2007) Den felleskulturelle skolen Universitetsforlaget 2004 Utdanningsdirektoratet/FUG: Sluttevaluering av utviklingsprosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen Rambøll Haugsbakken, H. og Bruland, T (2009) Sluttrapport. Evaluering av Prosjekt leksehjelp. Sintef Kinge, E. (2009) Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Gyldendal Knudsen, H. (2008) Har vi en aftale? (U)mulighetsbetingelser for mødet mellem folkeskole og familie. Ph.d.-afhandling Danmarks Pædagogiske Universitetsskole Lassen, L.M. og Breilid, N. (2012) Foreldresamarbeid i praksis. Fagforlaget. Bergen, 2012.

8 Meld. St. 11( ) Læreren Rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 22 ( ) Motivasjon - Mestring Muligheter. Kunnskapsdepartementet. Nordahl, N. (2003) Foreldre i skolen. I Synteserapport Evaluering av reform 97. Norges forskningsråd Nordahl, T. (2007) Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget Øia, T. (2009) Bedre enn sitt rykte. Ungdom og oppvekst i Bamble. NOVArapport nr. 6/09. Med vennlig hilsen Elisabeth Strengen Gundersen Leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen Gro Hexeberg Dahl Sekretariatets leder