Innspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)"

Transkript

1 Ludvigsen-utvalget Saksbehandler Joachim Majambere Vår dato Deres dato Innspill fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Som en oppfølging av møtet med Ludvigsen-utvalget mandag den , vil Foreldreutvalget sende inn sine innspill til utredningen. Foreldreutvalget er generelt fornøyde med utredningen av dagens skole og de mange nyttige forslag til endringer for fremtidens skole. Våre innspil vil imidlertid begrense seg til kapittel 4, 5 og 6. Kapittel 4 - Foreslår en tilføyelse til teksten på s Merker oss bruken av begrepet aktør (s ), som også omfatter foreldre/foresatte og viser til hvordan den kommende finske lærerplanreformen vil inkludere foreldrene. Kapittel 5 - Kommenterer pkt og viser til hvordan Finlands arbeid med nye læreplaner omtaler foreldremedvirkningen. Kapittel 6 - Foreslår to tilføyelser til teksten på s.1. - Kommenterer teksten under 6.2 Aktørenes roller og ansvar. Kommentarene går ut på både form og innhold. - Begrunner behovet for større fokus på foreldresamarbeid i lærerutdanningen og foreslår en tekst. Kan denne teksten integreres inn i pkt De nasjonale utdanningsmyndighetenes rolle og ansvar eller plasseres et annet sted? - Foreslår en tekst som fremhever foreldrenes betydning. Kan dette stå som et eget punkt under 6.2? - Foreslår en endring og en tilføyelse knyttet til pkt Skoleledelsens rolle og ansvar.

2 Selve innspillene Kapittel 4: På side 6-7 under læreplansammenheng beskrives hvordan barn lærer sosial kompetanse: Elever kommer ut av skolen med en kompetanse som er bredere enn den samlede kompetansen som er beskrevet i fagene. Foreldreutvalget er glad for Ludvigsen-utvalgets bemerkning. Som en logisk følge av dette, bør neste setning berikes med en tilføyelse og lyde slik: Kompetanser som i høy grad berører sosial og emosjonell utvikling, utvikles like mye i hjemmet og i samfunnet for øvrig som i samspillet med andre elever eller lærere. Som en følge av innholdet i setningen over, bør det øverste avsnittet på s. 7 berikes med en tilføyelse og lyde slik: For eksempel kan Generell del ha kollektive mål som berører nettverk og vennskap eller elev-elev- og elev-lærer-relasjoner På side står det: Undersøkelser viser at ved skoler som arbeider systematisk med læreplananalyse og vurdering i fagene over tid, endrer læreplanforståelsen seg hos aktørene. På side 12, står det videre: Rammeverket må uansett bli et viktig verktøy til bruk for systematisk integrering av fagspesifikke og fagovergripende kompetanser i læreplaner for fag, og for å sikre felles forståelse hos alle aktører i sektoren. Med utgangspunkt i det faktumet at Ludvigsen-utvalget nevner Finland på s. 11 og oppfatter foreldrene som en aktør i fremtidens skole (også under kapittel 6), vil Foreldreutvalget påpeke følgende: I den kommende finske læreplanreformen (LP2016) er foresattes medvirkning et viktig element. Med hjemmene inkludert i arbeidet mot en felles forståelse av læremålene, får skolen et svært viktig bidrag i arbeidet. Kapittel 5 Pkt Vurdering som redskap for læring Foreldreutvalgets kommentar: Foresatte spiller en stor rolle for elevenes motivasjon og trivsel og derfor elevenes læringsutbytte. Som en følge av dette kan ikke vurdering for læring være utelukkende en prosess mellom elev og lærer.

3 I Finlands arbeid med nye læreplaner omtaler foreldremedvirkningen slik: "Samarbetet med hemmen är en del av en god bedömningskultur. Med vårdnadshavarna ska man diskutera om målen för skolarbetet och skolans bedömningspraxis. Både eleven själv och vårdnadshavarna ska tillräckligt ofta få information om bedömningsgrunderna och hur de tillämpats vid bedömningen av elevens lärande. Gemensamma samtal mellan läraren, eleven och vårdnadshavaren ökar det ömsesidiga förtroendet och förmedlar information om elevens situation. Särskilt viktigt är samarbetet med vårdnadshavare till elever som är i behov av särskilt stöd." På s. 2, nederst avsnitt står det: I definisjonen over foregår vurdering underveis i en opplæringsperiode, og hensikten er å gi informasjon som kan bidra til videre læring. Foreldreutvalget foreslår en tilføyelse: I definisjonen over foregår vurdering underveis i en opplæringsperiode, og hensikten er å gi eleven og foresatte informasjon som kan bidra til videre læring. Kapittel 6 På s. 1, første avsnitt står det: "Selv om nye læreplaner vil definere de overordnede målene for skolens innhold, er det daglige arbeidet som gjøres av lærere, skoleledere og andre aktører i skolen som har størst betydning for elevenes læring. Foreldreutvalget foreslår en tilføyelse: "Selv om nye læreplaner vil definere de overordnede målene for skolens innhold, er det daglige arbeidet som gjøres av lærere, skoleledere, foresatte og andre aktører i skolen som har størst betydning for elevenes læring. Foreldreutvalget foreslår enda en tilføyelse: "Det er imidlertid læreres didaktiske planlegging og interaksjonen mellom lærere og elever i klasserommet og foreldrestøtte som skaper vilkårene for dybdelæring" Pkt 6.2: Aktørenes rolle og ansvar På side 4 står det: Aktørbildet i sektoren er bredt. Det favner elever, foresatte, lærerkollegier, skoleledere, skoleeiere, nasjonale utdanningsmyndigheter, lærerutdanningsinstitusjoner og ulike interesseorganisasjoner. Alle skal eller kan bidra til at skolehverdagen dreier seg om elevenes læring og utvikling av sentrale kompetanser og dybdelæring i fornyede fag.

4 Foreldreutvalget har følgende kommentarer: - Listen over aktørene bør organiseres i en logisk og prioritert rekkefølge og følge den konsekvent videre i kapittelet, når de forskjellige (helst alle) aktørene omtales inngående under 6.2.1, osv. - Det er fint at foresatte er nevnt i dette punktet. Det er imidlertid ønskelig og riktig at foreldres/foresattes rolle og ansvar blir omtalt inngående på lik linje med de andre aktørene (se vårt forslag til tekst). Den samme behandlingen bør for elever også, da de også er definert som en del av aktørbildet. Det samme gjelder ulike interesseorganisasjoner. Foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningen (kan dette integreres inn i pkt De nasjonale utdanningsmyndighetenes rolle og ansvar eller plasseres et annet sted?) Rammeplanen for lærerutdanning har endret seg i samsvar med skolereformene de to siste tiår. Planer for ny grunnskolelærerutdanning (GLU 1-7 og 5-10) ble profesjonens svar på Kunnskapsløftet (2006) med justert grunnopplæring for lærere fra Nyere skolepolitiske dokumenter, blant annet St.m.11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen, løfter kommunikasjon og relasjonsbygging frem som avgjørende kompetanse for lærere i tillegg til lederegenskaper og andre sosiale ferdigheter. Denne stortingsmeldingen sier at de foresatte er viktige støttespillere for elevenes læring og motivasjon. I innstillingen (S.nr ), uttaler KUF-komiteen: Derfor mener komiteen at kompetanse om samarbeid mellom hjem og skole også må styrkes i lærerutdanningen. Lærernes holdning, evne til å gi elevene tilpasset opplæring og kompetanse til å møte foreldre med ulike bakgrunn er avgjørende for utjevning av sosiale forskjeller. Betydningen av skolens samarbeid med hjemmet blir også lagt stor vekt på i Ungdomsmelding, St.m. 22 ( ) Motivasjon - Mestring - Muligheter. Kan man være skikket som lærer uten å kunne kommunisere med foreldre? For barnas læring og trivsel er det uvurderlig betydning at lærere og foreldre kommuniserer godt. Når temaet tas opp med dagens lærerstudenter, gir de inntrykk av at dette ansvaret er noe de gruer seg for. Hvordan ivaretar grunnutdanningen lærernes profesjonelle samspill med foreldre? Skolen skal ta initiativ og sørge for at foreldre informeres, blir hørt og får delta i viktige avgjørelser for barnas skolegang, i samsvar med Opplæringsloven og forskriftene. Lærere og forskolelærere lærer om samarbeid med foreldre i sin utdanning. Noen ganger oppstår det imidlertid vanskelige situasjoner, eller de profesjonelle har bekymring for et barn. Pedagogene ønsker ikke å komme i konflikt med foreldrene og mange er usikre på hvordan de vanskelige samtalene skal gjennomføres. Det kan mangle både trygghet, trening og kompetanse. Gjensidig åpenhet og tillit og en opplevelse av fellesansvar for barnet, kan gi et grunnlag for et fruktbart samarbeid (Drugli og Onsøien, 2009). Profesjonell utvikling for lærerne i det å håndtere vanskelig møter med foreldre blir foreslått. I dette inngår utvikling av strategier og trening for å ta imot kritikk,

5 håndtere konflikter og bygge opp samarbeidende partnerskap. Skoleledere er sentrale når det gjelder å etablere et positivt klima der det er forventet at foreldre og lærere samarbeider (Westergård, 2010) Foresatte og hjem-skole-samarbeid (Kan dette stå som et eget punkt under kapittel 6?) Skole og hjem har et felles mål: å utstyre barna med de nødvendige redskaper for best mulig å møte skolehverdagen og arbeids- og samfunnsliv. Skole og hjem er to institusjoner som gjensidig påvirker hverandre i en grad som gjør at det oppstår kvalitative forandringer i begge. Dette fordrer et samarbeid hvor foreldrene og lærerne utfyller hverandre og har innflytelse på hverandres praksis. Foreldrenes hovedansvar for barnas utdannelse er klart definert i både barneloven og opplæringsloven. Læringsplakaten og FNs menneskerettigheter er også med på å understreke at hovedansvaret for både oppdragelse og opplæring ligger hos foreldrene. Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Foreldre betyr mye for elevenes læringsutbytte, og er en viktig ressurs for skolen i arbeidet med å sikre et godt psykososialt læringsmiljø. Barnas motivasjon og interesse for skolen henger sammen med foreldrenes engasjement for skolen. Om foreldrene snakker positivt om læring o skole overfor sine barn, fremmer det læring ved at skolen oppfattes som positiv og viktig. Foreldrestøtte ser ut til å føre til større trivsel og bedre relasjoner på skolen. Forskning viser at foreldrene spiller en større rolle enn skolen i løpet av de første skoleårene og at skolen ser ut til å bli mer betydningsfull for læringsutbytte enn foreldre først tidlig i ungdomsårene. Videre påpekes det at foreldrene har stor innflytelse på ungdommenes valg av utdanning og yrke. Foreldrenes utdanning og sosioøkonomiske status har betydning for elevenes resultater i skolen. Foreldrenes sosiale og kulturelle kapital vil det være lite å få gjort noe med på kort sikt. Det er imidlertid grunn til å tro at de sterke sammenhengene mellom foreldrenes sosiale og kulturelle kapital og barns skoleprestasjoner kan påvirkes. Kapitalens betydning for barnas skoleprestasjoner og situasjoner i skolen kan muligens reduseres ved at det etableres et bedre samarbeid med alle foreldre. Dette kan kanskje også bidra til at forskjellene mellom elevenes prestasjoner og atferd i norsk skole kan bli mindre. Forskning blant ungdom med flerkulturell bakgrunn viser at mange at de sosiale forskjellene som finnes i foreldregenerasjonen er jevnet ut takket være ungdommenes, skolens og foreldrenes samlede innsats. Ungdommene har både en sterk lojalitet til foreldrene og egen kultur, og har samtidig klare ambisjoner om utdannelse. I møte mellom hjem og skole skjer det gjerne en opphoping av forventninger som lett fører til gjensidige bebreidelser. Skolen ser i stor grad på foreldre som

6 subjekter som enten taler skolens språk, eller er ofre som hjelpes eller en motstand som skal bekjempes. Kommunikasjon med skole preges av stor grad monolog fra kolens side. Under slike forhold, blir foreldrene desillusjonerte i møte med skolen. Dette berører foreldre med lav utdanning i større grad enn foreldre med høy utdanning. Det foreslås at desillusjonerte foreldre burde identifiseres, slik at man kan forbedre kvaliteten på relasjonen mellom foreldre og lærer. Mange foreldre sliter for å forstå skolens og læringens språk og forstår derfor ikke hvordan de kan støtte sine barn. Det er da skolens oppgave å informere foreldrene, slik at de forstår verdien av samarbeidet og i hvor stor grad de kan motivere sine barn for læring. Skolen som legger forholdene til rette for at foreldrene skal være godt orientert og delta i virksomheten, bidrar til at foreldrene blir mer aktive i å støtte opp om barns og unges skolehverdag. Pkt Skoleledelsens rolle og ansvar På s. 9 står det: Som bindeledd mellom skolen og eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel FUG, nasjonale sentre og universiteter og høyskoler, er skoleleder ansvarlig for å lage gode samarbeidsrelasjoner Forslag til endring fra Skoleledelsens rolle og ansvar til Skolelederens rolle og ansvar, da skoleleder brukes i listen over aktørene, under 6.2. Foreldreutvalget foreslår en tilføyelse: Som bindeledd mellom skolen og eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), skolens rådsorganer, nasjonale sentre og universiteter og høyskoler, er skoleleder ansvarlig for å lage gode samarbeidsrelasjoner

7 Litteratur Birkemo, A. (2002) Læringsmiljø og utvikling. Unipub Bø, A. K. (2002) Til elevens beste? Om 13-åringers sosiale kompetanse og samarbeidet mellom hjem og skole. Hovedoppg. Ped.forskningsinstitutt Universitetet i Oslo (s.54-60) Desforges, C. (2003) The Impact of Parental Involvement, Parental Support and Family Education on Public Achievement and Adjustment. London 2003 Department for Education and Skills Drugli, M.B. og Onsøien, R. (2010) Vanskelige foreldresamtaler. Gode dialoger. Cappelen Damm. Oslo, Hattie, J.A.C (2009) Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge Hauge, A.-M (2007) Den felleskulturelle skolen Universitetsforlaget 2004 Utdanningsdirektoratet/FUG: Sluttevaluering av utviklingsprosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen Rambøll Haugsbakken, H. og Bruland, T (2009) Sluttrapport. Evaluering av Prosjekt leksehjelp. Sintef Kinge, E. (2009) Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Gyldendal Knudsen, H. (2008) Har vi en aftale? (U)mulighetsbetingelser for mødet mellem folkeskole og familie. Ph.d.-afhandling Danmarks Pædagogiske Universitetsskole Lassen, L.M. og Breilid, N. (2012) Foreldresamarbeid i praksis. Fagforlaget. Bergen, 2012.

8 Meld. St. 11( ) Læreren Rollen og utdanningen. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 22 ( ) Motivasjon - Mestring Muligheter. Kunnskapsdepartementet. Nordahl, N. (2003) Foreldre i skolen. I Synteserapport Evaluering av reform 97. Norges forskningsråd Nordahl, T. (2007) Hjem og skole, hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget Øia, T. (2009) Bedre enn sitt rykte. Ungdom og oppvekst i Bamble. NOVArapport nr. 6/09. Med vennlig hilsen Elisabeth Strengen Gundersen Leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen Gro Hexeberg Dahl Sekretariatets leder

Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger NRLU Stortorvet 2 0155 Oslo Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 13.05.16 Vår referanse 2016/160 Deres dato 15.04.16 Deres referanse 16/96-1 Høringssvar forslag til nasjonale retningslinjer for femårige

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningen

Foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningen Foreldresamarbeid som tema i lærerutdanningen Artikkel publisert i bladet Utdanning 8.mars 2012 Av Christopher Beckham, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Margrethe Haug Syversen, Høgskulen i Sogn

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 20.01.10 Vår referanse 09/642-3 Deres dato 06.11.09 Deres referanse 200905396-/BAB Høring - Forskrift

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid?

Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? 1 2 FUB og FUG Mange foreldre opplever samarbeidsproblemer Henvendelser - FUB topp 4 Henvendelser FUG topp 4 Samarbeidsproblemer(nedlaten

Detaljer

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Rektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Kontorsjef i FUG

Rektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Kontorsjef i FUG Rektors rolle i hjem-skolesamarbeidet. Foredrag av: Stein A. Røssaak Kontorsjef i FUG 2 Hva handler det egentlig om? Barnas skolegang /rektors ansvar. Barnas faglige læring og mestring Barnas sosiale utvikling

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst

Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Oppstartsamling Kvalitetskommuneprogrammet 13. januar 2009 Lillestrøm v/ seniorrådgiver i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Randi H. Jørgensen 1 2 Skolens

Detaljer

FUGs høringssvar - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

FUGs høringssvar - forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Gøril B. Lyngstad Vår dato 10.06.2017 Vår referanse 2017/112 Deres dato 10.03.2017 Deres referanse 17/1340- FUGs høringssvar - forslag til ny generell del av læreplanverket

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014 Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt

Detaljer

Notat. Forskningsrapportene er gruppert for å gjøre listen mer oversiktlig, men noen berører flere av temaene. Side 1

Notat. Forskningsrapportene er gruppert for å gjøre listen mer oversiktlig, men noen berører flere av temaene. Side 1 Notat Forskning om foreldrenes betydning for elevenes skolegang og resultater Offentlige dokumenter og ulike undersøkelser viser til at foreldrenes utdanning og sosioøkonomiske status har betydning for

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 KARASJOK Det kongelige kunnskapsdepartement Telefåvnnå +47 78 47 40 00 Postboks 8119 Dep Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no 0032 OSLO www.samediggi.no NO 974 760

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv

Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Utdanningsforbundet Hordaland 9.mars 2015 Kampen om kvalitetsbegrepet utfordringer og muligheter i et lederperspektiv Kvalitetens begrunnelse hvordan lykkes med barns og elevers sosiale, emosjonelle og

Detaljer

Dag Hvorfor Foreldreskolen? v/rektor 2. Bli-kjent-aktivitet - Gym. 3. Læringsstasjoner: lesing, regning, engelsk, sosial kompetanse og IKT

Dag Hvorfor Foreldreskolen? v/rektor 2. Bli-kjent-aktivitet - Gym. 3. Læringsstasjoner: lesing, regning, engelsk, sosial kompetanse og IKT FORELDRESKOLEN 2017 Dag 1 1. Hvorfor Foreldreskolen? v/rektor 2. Bli-kjent-aktivitet - Gym 3. Læringsstasjoner: lesing, regning, engelsk, sosial kompetanse og IKT Hvorfor FORELDRESKOLEN Skolen griper inn

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

15. april Skoleutvikling i praksis

15. april Skoleutvikling i praksis 15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye

Detaljer

Foreldresamarbeid. Lillehammer Kari Stamland Gusfre og Janne Støen. laeringsmiljosenteret.no. 11. mai 2017

Foreldresamarbeid. Lillehammer Kari Stamland Gusfre og Janne Støen. laeringsmiljosenteret.no. 11. mai 2017 Foreldresamarbeid Lillehammer 10.05.2017 Kari Stamland Gusfre og Janne Støen 11. mai 2017 laeringsmiljosenteret.no Hvorfor samarbeid tre perspektiver Det juridiske perspektivet Det empiriske perspektivet

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid. Solveig Roth 30.01.

Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid. Solveig Roth 30.01. Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid Solveig Roth 30.01.2015 Networked learning PhD, Roth (in progress) Fokus på nye trekk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Samarbeid med hjemmet

Samarbeid med hjemmet Samarbeid med hjemmet Kristiansand, 07. juni 2016 Saleh Mousavi, NAFO 1 Involvering av foreldre Invitere foreldre til aktivt å delta i opplæringssituasjoner med barna gjennom ulike familielæringstiltak

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt Familielæring 17. september 2008, Kristiansand Sigrun Aamodt En flerkulturell barnehage og skole. kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og

Detaljer

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høringssvar - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Om Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med over 17 500 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten

Detaljer

Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE

Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE 1 Samarbeid hjem /skole Felles mål og felles ansvar: Elevene skal ha et godt læringsmiljø, samt sosialt og faglig utbytte på skolen. 2 LÆREPLANEN SINE PRINSIPP FOR

Detaljer

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Velkommen til førskoledag!

Velkommen til førskoledag! Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder

Detaljer

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Med fokus på egne holdninger Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Hva er holdninger? En holdning (eng. attitude) kan defineres som en psykologisk tendens til å vurdere eller

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Noen generelle kommentarer

Noen generelle kommentarer Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.

Detaljer

Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017

Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017 Skoleeiers perspektiv Sektormålene: Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø Elevene skal mestre grunnleggende

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. Temaene i Foreldreundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole Foreldre i skolen 2. samling Vesterskaun skole Agenda Velkommen Besøksdag Forventninger til/ fra foresatte Samarbeidspartnere Pause Forventninger til/ fra SFO Avslutning 10.05.2017 2 Agenda for besøksdagen

Detaljer

Den gode skole. Isfjorden skole. På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon

Den gode skole. Isfjorden skole. På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon Den gode skole Isfjorden skole På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon 03.07.17 ! Vår felles plattform Visjon Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Den

Detaljer

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president Kunnskapsministeren SVAR PÅ INTERPELLASJON 07.12.09 Stortingets president President Fra representanten Trine Skei Grande Til tross for at utfordringene knyttet til mobbing har vært løftet høyt på den politiske

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Østbergutvalget v/sekretariatsleder Matias Nissen-Meyer Kunnskapsdepartementet. Generell kommentar

Østbergutvalget v/sekretariatsleder Matias Nissen-Meyer Kunnskapsdepartementet. Generell kommentar Østbergutvalget v/sekretariatsleder Matias Nissen-Meyer Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Gro Hexeberg Dahl 22059075 Vår dato 01.03.10 Vår referanse 10/092-2 Deres dato 14.02.20 Deres referanse Generell

Detaljer

Likeverdig og inkluderende opplæring

Likeverdig og inkluderende opplæring Elsa Skarbøvik: 1 Likeverdig og inkluderende opplæring Innlegg 15. oktober 2004 I innstillingen (nr. 268) til St.m. 30 står det om skolens mål: å gi barn og unge allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Agenda Del 1 Felles informasjon v/ rektor Del 2 Klasseforeldremøter v/kontaktlærer Skolens tilbud DH HO EL MK ID TIP ST ST Satsning innenfor yrkesfagene - Vi trenger gode fagarbeidere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15 Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

VEILEDER. Foreldresamarbeid

VEILEDER. Foreldresamarbeid VEILEDER Foreldresamarbeid Frampå 2013 2016 I Barnehagelovens 1 Formål er det samarbeidet med hjemmet som innleder lovteksten: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Samarbeid hjem - barnehage

Samarbeid hjem - barnehage FORELDREUTVALGET FOR BARNEHAGER 25.09.2015 FYLKESMANNEN I TELEMARK www.fubhg.no Samarbeid hjem - barnehage Foreldreutvalget for barnehager 2 Innhold FUB Foreldrenes betydning: Foreldreinvolvering i barnehagen/

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Vi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen]

Vi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen] 1/12: Hvilket årstrinn går barnet på? 8. trinn 62 39% 9. trinn 58 37% 10. trinn 37 24% Skolen informerer oss om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen] Vet ikke/kjenner ikke til 2 1% Helt

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer