STOKKA. God sommer! Menighetsblad for. Nr. 3 juni 2012

Transkript

1 Nr. 3 juni 2012 Menighetsblad for STOKKA Stokka Menighets konfirmanter i et ikke helt alvorlig øyeblikk før konfirmasjonene 27. og 28.april God sommer!

2 STOKKA MENIGHETS- BLAD Utgitt av Stokka menighetsråd Redaksjonen/ Bidragsytere: Leif Jon Paulsen Aslaug Neset Kåre M. Mæland Menighetens ansatte Gaver til menighetsbladet kan betales inn til kontonummer: Stokka menighetsblad Stokka sokn Postboks Stavanger Sommerferie med lønn! På 1930-tallet var diskusjonene knallharde omkring arbeideres rettigheter rundt om i Europa. Man kranglet om lønn, rettigheter ved sykdom, oppsigelsesvern og lengden på arbeidsdagen. Arbeiderne erfarte i mange land å komme til kort imot steile arbeidsgivere og statsmakter. Men én sak var det ifølge historikeren Gary Cross merkverdig lett å komme til enighet om: Sommerferie med lønn! I de fleste land aksepterte man at arbeiderne trengte friperioder i de varmeste månedene. Men det var ikke nødvendigvis varmen som var begrunnelsen. For utover 30-tallet blomstret nasjonalismen på godt og på vondt i Europa. På tvers av de politiske skillelinjene kunne både fascister, nazister og sosialister enes om at sommerferien var en gunstig måte å bygge nasjonalfølelse blant folket. Når arbeiderne og deres familier reiste rundt og besøkte sitt lands forskjellige severdigheter og der møtte folk fra andre deler av landet og fra forskjellige samfunnslag, ville fedrelandskjærligheten springe frem. I møtet med folk fra forskjellige klasser på likefot på stranden og på valfart til nasjonale klenodier, erfarte man å dele sin felles kulturarv, og ble bedre rustet til å stå sammen som folk. Begrunnelsen er kanskje like relevant i dag, særlig om en ikke bare tenker på nasjonalfølelsen, men også på det å feriere som en vei til økt forståelse og samhold mellom folk på tvers av landegrensene? God sommer, enten turen går over Boknafjorden eller Bosporosstredet, til Hellvik eller Hellas! Miljøtips Gjennom å velge produkter hvor det er tatt ekstra hensyn til miljø og etikk under produksjon, kan du bidra til mer etisk handel og et bedre miljø. Sjekk Grønn Hverdags oversikt over butikker med de gode alternativene på 2 Omega Trykk Stavanger

3 TEMA: Din Bydel Stavanger Friluftssenter, Dyrsnes På en liten avstikker, 100 meter fra turveien rundt Store Stokkavannet ligger et område som kanskje ikke er så allment kjent for beboerne på Stokka, ofte kalt Missisippi. Stedet ligger i enden av Gustav Vigelandsvei og er åpent til bruk for alle interesserte. Det er Stavanger kommunes Friluftsenter som administrerer stedet. Hver søndag i tiden april til oktober mellom kl. 11 og 15 er anlegget betjent med åpen kafe. Utenom åpningstiden er det også mulighet for å besøke stedet og få omvisning av naturveiledere. På området er det mange muligheter for riktig naturopplevelse med gapahauk, lavo for grilling, fugletittingshus og natursti rundt Dyrsnes. Anlegget egner seg veldig godt for besøk av for eksempel barnehager, skoler, fritidsklubber eller for teambuilding, men også for familier som vil kose seg sammen og oppleve naturen i nærområdet. For å leie stedet utenom åpningstiden kan man ringe Stavanger Friluftssenter tlf , men området er daglig åpent for allmenn ferdsel så for de som bare ønsker å besøke stedet er det fritt frem. Uansett åpningstid er det muligheter for leie av kano for kr. 30,- for barn og kr. 40,- for voksne pr. dag, da må man også ringe oven nevnte telefonnummer for å få tilgang til kanoene. Det er også muligheter for leie av lokaler til forskjellige anledninger ved å ta kontakt med Friluftsenteret. På Dyrsnes Naturlåve er det anledning å se Stokka Historielag sin samling av gamle landbruksredskaper, som vil oppleves som en stor kontrast til dagens moderne maskinpark. I bolighuset holder Småsteinklubben til Stavanger Geologiforening hus. Her er en stor samling av steiner i alle former og farger. For de som gjerne vil se nærmere på dette kan man ringe tlf og snakke med Synnøve. Så går oppfordringen til deg, her er det muligheter til å få de gode naturopplevelsene i nærområdet for voksne som barn. Ta en tur til Dyrsnes å se! Kåre M. Mæland 3

4 Jakob Sigurdson Hodne, gartner, altmuligmann og hedersmann 4 Det er på tide å hedre Jakob med en omtale i Menighetsbladet. Han er urinnvåner på Stokka, født i nabohuset til sin bolig og omgitt av familie på nær sagt alle kanter, og det røpes herved i september fyller han 80. Hans bestefar og navnebror kom til Stokka tidlig på 1900-tallet og kjøpte en tredjedel av Duegården og fikk halve huset å bo i. Hans far, Sigurd, ervervet i 1928 gården hvor Jakob i alle år har hatt sin gartneri-virksomhet. De ble etter hvert 10 søsken hvorav 9 fortsatt lever, og Jakob er eldstemann. Selv har han og Inger Johanne tre barn, svigerbarn og 8 barnebarn. Det spirer og gror rundt ham selv om gartnerivirksomheten har opphørt. Rosegartneriet er nå omgjort til boligfelt og navnet er selvsagt Rosehagen. Selv bor han i nr 3. Titter vi ned i hjerterota hans, kan vi nok merke et vemod over utviklingen. Han satset og investerte i gartneriet med tanke på framtida. Men vilkårene for gartneridrift har endret seg og det må vi innrette oss etter, sier han. Og fordeler er jo merkbare. Før feide nordvesten inn fra Kvernevik, over Store Stokkavatn, over drivhusene og videre ut over Gannsfjorden. Rett som det var ble drivhusglasset splintret av stormen. Nå, etter at husene i området kom, er det mye lunere. Hodne-navnet kommer fra Hodne på Rennesøy. Mange vet om Rennesøyhodnet. Farfar hans flyttet fra Rennesøy til Mosterøy, og derfra videre til Stokka. For Jakob og hans søsken har barndommens jordsmonn hatt tiltrekningskraft. En søster som i alle år har bodd på Hinna er nå i ferd med å bygge hus i nabolaget. Hun ville vel hjem igjen til slutt, sier Jakob. Vi som er innflyttere til Stokka, forbinder Jakob ikke bare med gartneriet, men kanskje heller med kirken. Der har han vært å se i ulike roller helt fra vigslingen av første byggetrinn Kirken er en ekte dugnadskirke, båret fram av lokale visjoner og handlekraftige kvinner og menn. Første søndagen etter kirkevigslingen fikk Jakob nærmest ordre om å stille som klokker, og siden ha ansvar for at frivillige klokkere og kirketjenere var på plass. Heller ikke prest var tilsatt i starten, så det ble å ringe rundt etter ledige prester. For gudstjeneste skulle feires hver søndag. Etter hvert kom alt inn i ordnede former, Men helt siden den gang har han vært engasjert i menigheten. Gikk noe i stykker eller det

5 trengtes vedlikehold på bygningen, da var han sammen med gode venner straks i aktivitet. Han var også tilsatt som vaktmester og kirketjener fra 1991 til Sammen med kona, Inger Johanne har han kjent ansvar for den åndelige side ved menigheten. Det har vist igjen slik det fortsatt gjør i trofast deltakelse i gudstjenesten, men også i ansvar for menighetens arbeid. Han kan nok sukke litt over tidens mentalitet. Der er vanskelig å få mennesker til å forplikte seg over tid i barneog ungdomsarbeid. Før kunne man stå trofast og utholdende i tjenesten år etter år. Det ga en stabilitet og en trygghet i arbeidet som førte til god oppslutning. Nå er det ikke så lett å få det til. Mye blir overlatt til de lønnede medarbeiderne. De frivillige ser kanskje ikke dette som det kallet det var for oss i vår generasjon. Noe har endret seg. Kanskje lærte Jakob dette da han var ung og gikk i Yngres i Indremisjonen i byen. Han kom tidlig med som leder og var med i dette arbeidet 20 år. Han var også med i hovedstyret for Stavanger Indremisjon og tre år som formann i foreningen. Og i IMI Brassband spilte han i 48 år og er æresmedlem på livstid. Ikke for ingenting er hans etterkommere å se og høre som musikanter og sangere i kirkens høytidsgudstjenester og andre anledninger. I 1960-årene kom han også med i Stavanger krets av Den norske Israelsmisjon. Der var han en tid leder av kretsstyret, og etter det 8 år i Landsstyret for Israelsmisjonen. Engasjementet for Israel er fortsatt levende. Fire turer til Israel har det blitt. Og han har synspunkter på jødefolket. De er Guds demonstrasjonsfolk i verden, sier han. De betyr at jødefolket fortsatt har et kall i verden til å vise hvor viktig det er å følge Guds bud og hvordan konsekvensene av å bryte budene er. Guds bud er hans gode veiledning for alle folk. Derfor er det så viktig og i pakt med Guds vilje at Israel skal bestå. Guds løfter til jødene står fast. Jakob kan se tilbake på et rikt liv fullt av engasjement og ansvar. Kanskje gjorde jeg litt for mye av slik at det gikk ut over familielivet og barna, sier han. På det meste var han med i 10 styrer, der iblant i Gartnerlaget. For 25 år siden var det 8 10 gartnerier i Stokka med til sammen 25/30 tusen kvadratmeter blomsterproduksjon under glass. Vi var størst på Jæren. Nå er her by og boliger. Driftsgrunnlaget forsvant. Stavanger Gartnerforening er etter 100 års virke oppløst og gått inn i Rogaland Gartnerlag. Han ser tankefullt ut vinduet hvor de mange nye naboene utfolder seg i sine nye funkishus. Tiden endrer seg. ljp St.hans feiring ved Store Stokkavann Det blir også i år St.hansfeiring ved Store Stokkavann på St.hansaften, lørdag 23. juni. Feiringen skjer ved fotballbanen som ligger nedenfor Stokkahagen. Følg turstien mellom kirken og Stokka barnehage ned mot vannet. (Til punktet som er merket av på kartet.) Det er griller på stedet som tennes kl. 18:00. Ta med grillmat og noe å sitte på. Det blir leker for barna. Bålet tennes kl. 20:00 Vi gjør oppmerksom på at det er værforbehold. Arrangør: Stokka menighet 5

6 Påske i Sorrento 6 Av Aslaug Neset Sorrento i Sør- Italia ligger vakkert til i Napolibukten. Byen har ca innbyggere, og minst 15 kirker. Mange kjente navn har oppholdt seg her, Goethe, Wagner Lord Byron og Charles Dickens. Også Henrik Ibsen ble inspirert av klima og natur, han skrev Gjengangere mens han bodde på et elegant hotell med praktfull utsikt. Han har også fått en park oppkalt etter seg. Det var morsomt å komme over en statue av Ibsen da vi tok vår første vandring i Sorrento på Langfredag. Dagen begynte som en helt vanlig arbeidsdag, åpne butikker og bygningsarbeidere i sving. I kirkene var det en jevn strøm av folk ut og inn, mange lys var tent, men ikke noe spesielt. Men så, i åttetida om kvelden endret byen seg. Folk stilte seg tett opp langs hovedgata, praten gikk livlig og det var forventning i lufta. Politi på motorsykler passet på rekkene av folk, det minte om stemningen mens vi venter på barnetoget 17. mai. Så hørte vi musikken, Lange, tunge marsjrytmer, monotont og repeterende. En prosesjon nærmet seg, De fullsatte fortauene ble helt stille. Vi så rekker av fakler i kveldsmørket, men det var vanskelig å skjelne skikkelsene, for de var helt svartkledd! Også ansiktene var tildekket. Helt først i prosesjonen gikk en enslig skikkelse med flettet tornekrone. Så fulgte lange rekker der det ble båret trekors, svingt med røkelseskar, noen bar en flåte med et stort krusifiks, den lidende Jesus i naturlig størrelse. Etter ham kom en stor Mariafigur. Prosesjonen ble avsluttet med et kor som sang ut budskapet om Jesu lidelse. Tilskuerne var i alle aldre, noen barn gråt, for det var et ganske uhyggelig syn. Men ellers var alle helt tause. og ærbødige. Et fellesskap rundt lidelseshistorien. I det prosesjonen var passert, begynte folk å prate og le igjen, og de fulgte etter toget tilbake til kirkene. En helt spesiell og høytidelig opplevelse. På lørdag observerte vi at kirkene ble pyntet overdådig med blomster, det ble gjort i stand til oppstandelsen. Men Påskedagen var ganske hverdagslig, helt til kl 13, da butikker, og mange restauranter stengte, på grunn av påskefeiring med familien. Til og med toget mellom Sorrento og Napoli sto noen timer! Og vi hørte kirkeklokker hele dagen, det var mange messer. For en ganske nøktern lutheraner blir det temmelig overveldende å tilbringe påsken i det katolske Italia. For troslivet foregår i det offentlige rom. Folk strømmer ut og inn av kirkene, ber litt, tenner lys, sitter ned i en krok der en messe forrettes. Unge og gamle, prester og motorsyklister med hjelmen over armen. Kirken var bare et sted du måtte innom. Et samlingspunkt. Jeg tror ikke det er mange som ikke vet hvorfor vi feirer påske i dette landet. Blomsterpyntet Kristus på Påskedag, og statue av Henrik Ibsen i Sorrento

7 Nikolai-kirken og Paul Gerhardt tips for historisk interesserte og salmeglade Berlin-farere En bys eldste bevarte bygning må vel stå høyt i kurs hos besøkende turister. I Berlin kan den sentralt beliggende Nikolai-kirken omgitt av det lille idylliske kvartalet Nikolaiviertel mellom elven Spree og byens rådhus smykke seg med denne hedersposisjonen. Denne kirken ble reist på 1230-tallet samtidig med at Berlin fikk bystatus. Mot slutten av den andre verdenskrig ble bygningen sterkt ødelagt i den allierte bombingen og ble stående som en ubenyttet ruin inntil DDR-regimet i 1981 gikk i gang med å bygge opp hele Nikolaiviertel til Berlins 750-årsjubileum i I sin gjenreiste stand er Nikolaikirken blitt til et museum, som blant annet dekker den eldste byhistorien, men også lokal kirkehistorie og -kunst. Nikolai-kirken har både i nær og fjern fortid vært åsted for store historiske begivenheter. Jeg nevner to: Den 11. januar 1991 fant det konstituerende møtet for det første demokratisk valgte byparlamentet i det gjenforente Berlin etter murens fall sted her. Den 2. november 1539 vedtok byrådet i et møte i Nikolai-kirken at Berlin skulle slutte seg til den luthersk- evangeliske tro. Blant dem som har gjort tjeneste som lutherske prester i Nikolai-kirken gjennom århundrene etter reformasjonen, er Paul Gerhardt ( ), den viktigste og mest kjente tyske salmedikteren nest etter Martin Luther selv. I 1657 ble Gerhardt prest i St. Nikolai, men måtte i 1666 forlate denne stillingen fordi han som sterkt overbevist lutheraner nektet å bøye seg for det såkalte toleranseediktet overfor de reformerte kristne som kurfyrsten i Berlin hadde utstedt to år tidligere. En minneplate på ytterveggen rett ved hovedinngangen markerer at den kjente Paul Gerhardt har vært prest her, og inne i museet er han og hans livsverk fyldig dokumentert. Av de rundt 130 salmene som Gerhardt skrev, inngår 26 i salmeboken til den evangelisk-lutherske kirken i Berlin. I vår egen salmebok fra 1984 er det tatt med ni av Gerhardts salmer i norsk oversettelse. Det gjelder blant annet hans gjendiktning fra latin av langfredagssalmen O hode høyt forhånet (NoS 150). Enda mer kjent hos oss er Befiehl du deine Wege, skrevet i 1653, som med alle tolv vers foreligger både på bokmål, Velt alle dine veier (NoS 460), og nynorsk, Velt all din veg og vande (461). Både denne og mange andre Gerhardt-salmer utstråler en sterk tillit til Guds faderlige omsorg og vitner inntrykksfullt om den kristne erfaring av hjelp og frelse. Med tanke på de tidsmessige omstendighetene er en slik dikterisk kraft og frimodighet nesten ufattelig, for Gerhardt gjennomlevde den grusomme tredveårskrigen ( ) med dens herjinger, desimering av befolkningen, nød og elendighet. Fra samme år som Velt alle dine veier stammer også en poetisk særdeles vakker natur- og årstidssalme som i nynorsk oversettelse er å finne med seks (av i alt femten) strofer som NoS 766: I denne fagre sumarstid gå ut mi sjel og gled deg. Denne salmen egner seg like godt for sommerdager på Stokka i 2012 som i Berlin og Brandenburg på 1650-tallet, og er herved behørig anbefalt for én eller flere av sommerens gudstjenester. Med hilsen fra Berlin, Jostein Ådna 7

8 8 Uår i Norge? Skråblikk Denne måneden var det slutt på statskirken. Etter mange århundre er de formelle bånd mellom staten og Den norske kirke (DNK) kuttet over. Grunnloven er endret. Den evangelisk lutherske kirke er ikke lenger statens religion. I visse kretser har dette utløst sterke følelsesmessige reaksjoner. Det snakkes om uår i landet, fordi Gud er tatt ut av grunnloven. Man samlet seg utenfor Stortinget og ba om forvirring blant de folkevalgte, slik at endringen ikke skulle bli vedtatt. Ludvig Nessa har endatil profetert at Oljefondet nå vil gå tomt. Med respekt å melde kan man fristes til å dra på smilebåndet. Dette virker til dels ganske aparte. Men bak det hele skjuler det seg nok et dypfølt og sterkt engasjement; en frykt for at dette innebærer en ytterligere avkristning av Norge. Her rokkes det ved selve grunnfjellet; det grunnlag som Norge som kristent land er bygget på. Hva innebærer så skillet mellom stat og kirke? Hvilke pratiske konsekvenser vil det få? Det betyr for det første større selvstendighet for DNK. Det er ikke lenger kongen i statsråd som avgjør viktige kirkelige saker. Kirkemøtet er nå den øverste instans i DNK. Det innebærer bl. a. at kirken selv i framtiden vil utnevne proster og biskoper. Alle saker som har med kirkens tro og lære å gjøre, er også fra nå av et rent kirkelig anliggende. Det store spørsmålet og her kan vi ane slektskap med reaksjonene vi innledet med å beskrive er om kirken vil fortsette å være en folkets kirke. Ikke bare som en formell sermonimester, men ved at de kristne verdier og den kristne tro også i framtiden vil ha grunnfeste hos folk flest. Dette avgjøres imidlertid ikke av kirkens formelle bånd til staten. Det som får betydning er om folk framover vil oppleve at kirken bryr seg og stiller opp, ikke minst i vanskelige situasjoner, hvor mennesker føler seg sårbare og hvor livet er truet. Det er da kvaliteten av folkekirken vil vise seg. Kirkens engasjement etter det vonde og meningsløse som skjedde 22. juli i fjor, borger for at DNK fortsatt vil ha en sentral plass i menneskers liv. Utfordringen blir imidlertid at enkeltmennesker lokalt fortsatt vil oppleve kirken som viktig og relevant i krevende livssituasjoner, hvor de trenger å hente forståelse og støtte fra et sted utenfor seg selv. Det er utfordringen for den lokale menighet - også her på Stokka. Terje Torkelsen Vil du stille ut på Stokkamessen 2012? Stokka Kultur- og Historielag ønsker å gjenta det populære utstillingsarrangementet, Stokkamessen fra 2005 og Årets Stokkamesse finner sted i Stokka kirke oktober. Alle med en eller annen form for tilknytning til Stokka bydel kan delta på utstillingen med opp til 5 arbeider hver innen billedkunst, kunsthåndverk og husflid. SKHL ønsker med dette arrangementet å inspirere, stimulere og øke interessen for kreativ virksomhet innen nevnte fagområder. Det blir sendt invitasjon til å delta til alle medlemmene i SKHL og til alle som deltok på denne mønstringen i 2005 og Men forhåpentligvis er det også andre som vil delta med arbeider. Påmelding må skje snarest ved å kontakte noen fra utstillingskomiteen. Se også informasjon på SKHL s hjemmeside: For nærmere informasjon og påmelding, kontakt: Olav Eintveit - Valmuevn. 15, 4022 Stvg., tlf , e-post: olav@eintveit.no Kari Lassen - Stokkaeidet 47, 4023 Stvg., tlf , e-post: Tjlassen@online.no Berit Wathne - Bot. Resvollsgt. 59, 4022 Stvg., tlf , e-post: berit.wathne@lyse.net VI HÅPER PÅ STOR OPPSLUTNING MED BREDDE OG MANGFOLD! Med vennlig hilsen Stokka Kultur- og Historielag Utstillingskomiteen for Stokkamessen Berit Wathne

9 Hva skjer i kirken? Barn og familier: Søndagsskole 2-10 år Babysang 0-1 år med foreldre Byggeklossen 0-5 år med foreldre Barnekoret Kling Klang 4 år til 6.klasse XYZ-klubben 5.-7.klasse Dåpsskole 1.klasse Milk-ledertreningskurs for ungdom 10.klasse Vierweekender og leirer Barn, ungdom og familier Sjekk for oppstartsdatoer for høsten! For voksne: DAMEKORET «ETTERKLANG» øver i kirken hver onsdag kl Dirigent: Lars Inge Tjøstheim. «FORMIDDAGSTREFFET» for voksne, hver 2. onsdag i måneden, kl Interessante fordrag/kåserier, bevertning og utlodning på alle møtene. Velkommen! BØNNEGRUPPE Åpen for alle. Hver torsdag kl Kontaktperson: Randi Idsø (mobil ) MISJONSMØTER Månedlig tirsdagskveld i kirken kl om aktuelle internasjonale perspektiver. Mer info: og oppslag i kirken. Bibeldykk Bibeltimer i Ynglingen annenhver tirsdag kl Mer info: og oppslag i kirken. Innskriving av nye konfirmanter Innskriving av konfirmanter for gjøres på Stokka menighet sin hjemmeside. Gå inn på under lenken «Konfirmanter,» øverst til høyre på menylinjen. Der kommer du videre til siden for påmelding/registrering. Alle de som nå i vår går i 8. klasse og som er medlemmer i Den norske kirke eller såkalt «tilhørende» Den norske kirke skal ha fått brev hjem i posten. Konfirmasjon i 2013 blir lørdag 27. og søndag 28. april. Det blir ikke eget informasjonsmøte i kirken før påmeldingen. Vi ønsker at registreringen skjer innen 30. juni slik at vi kan får en oversikt over antallet og planlegge høsten. Torbjørn Hestnes Sokneprest. 9

10 Vil du bli frivillig medhjelper på Stokka sykehjem? Vi på Stokka sykehjem ønsker å knytte til oss flere frivillige for å øke tilbudet vi har til våre beboere, og å gi KOLNES - ZWERG blomster våre frivillige oppdrag som passer deres interesser. Ta kontakt med frivillighetskoordinator Else Mathiesen for en uformell prat. Tlf / E-post: else.mathiesen@stavanger. kommune.no Telefon: Hakkebakkeskogen barnehage Det naturlige valg ved salg av bolig nærhet på til barna Stokka/Sandal og naturen! Vi har avdelinger i 3 bydeler! Madla bydelshus Tjensvoll kirke Stokka kirke Amfi Madla Tlf: Adr. AMFI Madla tlf For barn i alderen 1 6 år. Åpningstid: 7.30 (Madla: 7.15) mand. - fred. Vi jobber etter Reggio Emilia filosofien, har utvidet kristen formålsparagraf, Hakkebakkeskogen barnehage nærhet til barna og naturen! Vi har avdelinger i Tjensvoll og Stokka kirke. Vi har avdelinger i 3 bydeler! For barn i alderen 1 6år. Madla bydelshus Tjensvoll kirke Stokka kirke Åpningstid: For barn 7.30 i alderen mand. år. - fred. Vi har utvidet kristen formålsparagraf, og Åpningstid: 7.30 (Madla: 7.15) arbeider i nært samarbeid med Den norske mand. - fred. kirke. Vårt pedagogiske arbeid er inspirert av Reggio Vi jobber Emilia etter filosofien. Reggio Vi Emilia er også filosofien, mye ute! har utvidet kristen formålsparagraf, og arbeider Barnehagen i nært er samarbeid åpen for alle. med Den norske Besøk kirke. vår Vi nettside er også mye på ute! Besøk vår nettside på eller Kontakt kontakt oss på med tlf: Gry Nielssen eller Bang mail: på hakkebakkeskogen@barnehage.no tlf: eller e-post: barnehage@hakkebakke.no, for å få vite mer. 11

11 Livets gang Døpte: Vetle Solem Johansson Jonathan Kvammen Solli Hedvig Fossan Førland Louise Sæverås Fischer Tiril Wilhelmsen Steen Tore Mæland Johnsen Amalie Skjærpe Ingrid Nesse Stokka Erwan Sathe Mastin Melissa Wiik Gabrielsen Sverre Børve Grønås Carsten Byre Cock Alexandra Hiim Førland Amalie Lie-Strand Takk for meg! Døde: Solveig Helgesen Pål Rogdeberg Gunnar Moseid Christine Olsen Liv Søhol Reidar Leonard Særsten Tormod Vanvik Andersen Gerda Sofie Johansson Etter ett år i Stokka menighet og fire år i Ynglingen forlater jeg bygdelivet her på Stokka og flytter til byen. Selv om framtiden som barne- og familieprest i Stokka menighet ser spennende ut, fristet utfordringene som sokneprest i St.Petri kirke enda mer da muligheten bød seg. Takk for svært mange hyggelige bekjentskaper her på Stokka. Jeg tar med meg gode minner fra møter med store og små gjennom babysang, barnekor, barne- og ungdomsklubb, leirer og arrangementer, konfirmantundervisning og gudstjenester. Alt godt! Tor Magne Nesvik STOKKA MENIGHET Besøksadresse: Christian Skredsvigsvei 23 E-post: stokka.menighet@stavanger.kommune.no Hjemmeside: Konto for gaver: Telefon: Fax: Servicetorget for kirkene i Stavanger: Besøksadresse: Klubbgaten 6 Åpningstider: Mandag til fredag kl Torsdager til kl Telefon: Fax: ANSATTE: Sokneprest: Torbjørn Hestnes Alperoseveien 11 Telefon privat: / Direktenummer kontor: E-post: torbjorn.hestnes@stavanger.kommune.no Kantor: Lars Inge Tjøstheim Direktenummer kontor: E-post: lars.inge.tjostheim@stavanger.kommune.no Daglig leder: Anne Synnøve Evja Eikill Direktenummer kontor: / E-post: anne.s.eikill@stavanger.kommune.no Barne-, ungdoms- og familieprest: Tor Magne Nesvik (til august 2012) Direktenummer kontor: E-post: tor.magne.nesvik@stavanger.kommune.no Vaktmester: Nemir Haify Direktenummer kontor: E-post: nemir.haify@stavanger.kommune.no Leder av menighetsrådet: Aud Halle E-post: aud.halle@lyse.net 11

12 Kirkekalender 24. juni 4. søndag i treenighetstiden. Matt 16,24-27 Kl. 11:00 Gudstjeneste ved Torbjørn Hestnes. Dåp/nattverd. 1. juli 5. søndag i treenighetstiden. Matt 7,21-29 Kl. 11:00 Gudstj i Kampen kirke (sommerturnus) ved Asbjørn Salthe. Dåp/nattverd. 8. juli Aposteldagen/6. søndag i treenighetstiden. Matt 16,13-20 Kl. 11:00 Gudstjeneste i Stokka kirke ved Asbjørn Salthe. Dåp/nattverd. 15. juli 7.søndag i treenighetstiden. Luk 19,1-10 Kl. 11:00 Gudstjeneste i Kampen kirke ved Asbjørn Salthe. Dåp/nattverd. 22. juli 8. søndag i treenighetstiden. Mark 12,37b-44 Kl. 11:00 Gudstjeneste i Stokka kirke ved Asbjørn Salthe. Dåp/nattverd. 29. juli 9. søndag i treenighetstiden. Joh 8,2-11 Kl. 11:00 Gudstjeneste i Kampen kirke ved Torbjørn Hestnes. Dåp/nattverd. 5. august 10. søndag i treenighetstiden. Matt 18,21-35 Kl. 11:00 Gudstjeneste i Stokka kirke ved Torbjørn Hestnes. Dåp/nattverd. 12. august 11. søndag i treenighetstiden. Mark 2,23-28 Kl. 11:00 Gudstjeneste i Kampen kirke ved Torbjørn Hestnes. Dåp/nattverd. 19. august 12. søndag i treenighetstiden. Luk 8,1-3 Kl. 11:00 Gudstjeneste i Stokka kirke ved Tor Moen Tønnessen. Dåp/nattverd. 26. august. 13. søndag i treenighetstiden. Luk 12,41-48 Kl. 11:00 Gudstjeneste i Stokka kirke. Menighetsmøte etter gudstj. Dåp/nattverd. 2. september. 14. søndag i treenighetstiden. Luk 17,7-10 Kl. 11:00 Gudstjeneste med presentasjon av konfirmanter ved Torbjørn Hestnes. Dåp.