PLANBESKRIVELSE. Meisingset Saghøgda, alternativ 2. Rv. 70 Hp 05. Tingvoll kommune

Transkript

1

2 PLANBESKRIVELSE Rv. 70 Hp 05 Meisingset Saghøgda, alternativ 2 Tingvoll kommune

3 FORORD INNLEDNING Planområdet Hensikten med planen Tiltakets forhold til KU-forskriften PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonal transportplan Kommuneplan Gjeldende reguleringsplaner Statlige planretningslinjer/rammer/føringer UNDERSØKELSER OG UTREDNINGER GRUNNUNDERSØKELSER FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING STORELVA ELVEMUSLING STORELVA ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER VURDERING AV TRASÈ UTENOM TETTSTEDET STORBRUA UTREDNING AV IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet, arealbruk og landskap Trafikkforhold BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Forutsetninger og standardvalg Generelt om planforslaget Strekningsvis beskrivelse av tiltak Planlagt arealbruk VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Trafikksikkerhet og framkommelighet Forslag til omklassifisering av eksisterende veggrunn Naboskap Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Landskapsbilde Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Naturressurser Støy Grunnforhold Barns interesser Universell utforming RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) TEKNISK INFRASTRUKTUR KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN, FYLKESKOMMUNEN OG NÆRINGSINTERESSER ENDRING AV GJELDENDE PLANER ETTER GODKJENT REGULERINGSPLAN Oppstart av anleggsarbeidet Oppfølgende undersøkelser Grunnerverv MOTTATTE MERKNADER OG VURDERING AV DISSE Merknader ved oppstart av planarbeidet Merknader ved varsel om utvidet planområde Side 2

4 FORORD Statens vegvesen Region midt har i samarbeid med Tingvoll kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for en strekning langs rv. 70 fra Meisingset til Saghøgda i Tingvoll kommune. Strekningen er knapt 9 km lang. Gjennom Meisingset er to alternative traséer vurdert, og som en følge av dette legges planforslaget fram i to alternativ. Bakgrunnen for fremlegging av planforslag i to alternativ, er at det ved varsel om oppstart kom ønsker fra flere berørte grunneiere om å utrede en alternativ trasé som i grove trekk følger eksisterende veg gjennom Meisingset. I samråd med Tingvoll kommune ble det besluttet å etterkomme dette ønsket. Vedtatt reguleringsplan fra 2000 bygger på hovedplan som ble godkjent på 80-tallet. Samme trasé er vist i gjeldende kommuneplan. I hovedplanen var det forutsatt å beholde eksisterende bru over Storelva. Konsekvensen av dette var at en trasé langs eksisterende veg gjennom Meisingset ble forkastet, fordi den ble for bratt. Siden det nå skal bygges ny flomsikker bru over Storelva med tilstrekkelig bredde, åpner det for en alternativ trasé langs eksisterende veg med tilfredsstillende stigningsforhold. I hovedplanen fra 80-tallet ble det også lagt vekt på planer om nytt boligfelt mellom Nygård og Venåsmyra. Dette området er tatt ut av kommuneplanen, og er heller ikke et argument mot å gå langs eksisterende veg. Dette planheftet gjelder alternativ 2, som i grove trekk følger nåværende riksveg gjennom Meisingset. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i desember Det ble samtidig sendt brev med varsel om oppstart til berørte grunneiere, organisasjoner og offentlige myndigheter. I februar 2013 ble det varslet om en utvidelse av planområdet på Meisingset. Planforslaget er drøftet med de største og mest berørte grunneierne i egne møter i mars Reguleringsplanen er utarbeidet som en detaljregulering etter plan- og bygningslovens Den formelle planbehandlingen skjer i samsvar med 3-7 og i plan- og bygningsloven. Etter vedtak i Tingvoll kommune legger Statens vegvesen reguleringsplanforslaget ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges på følgende steder: Tingvoll kommune, kommunehuset Nærbutikken «Matkroken» på Storbrua Statens vegvesen, Fylkeshuset, Molde Internett: eller Planen blir sendt grunneiere, organisasjoner og andre berørte til uttale. Samtidig blir planen sendt til behandling i offentlige instanser som har sine fagområder å ivareta i området. Det blir åpen kontordag på kommunehuset i Tingvoll i høringsperioden. Tidspunkt blir annonsert i forbindelse med offentlig ettersyn. Statens vegvesen mottar og behandler alle merknader til planforslaget i samarbeid med Tingvoll kommune. Planen får deretter en formell behandling og endelig reguleringsvedtak i kommunestyret i Tingvoll. Kommunens vedtak kan påklages. Spørsmål kan rettes til: Statens vegvesen ved Rolf Arne Hamre og Anne Lene Helgetun e-post: rolf.hamre@vegvesen.no og anne.helgetun@vegvesen.no telefon: / og / Tingvoll kommune ved Roar Moen e-post: roar.moen@tingvoll.kommune.no telefon: Plandokumentene omfatter: Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Plankart i målestokk 1:1000 (A1) og 1:2000 (A3) ALTERNATIVE VEGTRASEER GJENNOM MEISINGSET. Reguleringsplanen skal vise tiltaket og bruk av de arealene som blir berørt. Reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Prosjektgruppa i Statens vegvesen har foruten en prosjektleder bestått av personer med følgende fagansvar: Vegplanlegging, landskap, geoteknikk, ingeniørgeologi, trafikk, utbygging, drift og grunnerverv. Fra Tingvoll kommune har representanter fra teknisk avdeling og kultur- og næringsavdelinga deltatt. Tekniske tegninger: Oversiktstegning B001-B003 Plan- og profiltegning C001 C012 Avkjørselsutforming E001 Normalprofil og overbygning F og F Konstruksjoner K100-K103 Støysonekart dagens veg X001-X013 og støysonekart ny veg X101-X112 Andre vedlegg: Konsekvensutredning ikke-prissatte konsekvenser fra Asplan Viak AS datert Alle dokumenter og en 3D-animasjon blir lagt ut på prosjektets nettside på Side 3

5 1 INNLEDNING 1.1 Planområdet Planområdet omfatter en vel 9 km lang strekning langs riksveg 70 fra Meisingset til Saghøgda i Tingvoll kommune. FIG PLANOMRÅDET DET BLE MELDT OPPSTART PÅ I DESEMBER FIG OVERSIKT OVER DE TO ALTERNATIVE VEGTRASEENE SOM ER UTREDET 1.2 Hensikten med planen Målsettingen med planarbeidet er å skaffe et formelt grunnlag for å bygge en veg med bedre trafikksikkerhet og framkommelighet. Utvidelsen er knyttet til avgjørelsen om å vurdere en alternativ trasé gjennom Meisingset. FIG UTVIDET PLANOMRÅDE SOM DET BLE MELDT OPPSTART PÅ I FEBRUAR Det er lagt vekt på at planen skal ha god landskapstilpasning og utforming, og at nødvendige inngrep i minst mulig grad skaper konflikt i forhold til dagens arealbruk. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av vegen, slik som kryssområde for lokalveger, avkjørsler til bolighus og gårdstun, driftsavkjørsler, eventuelle støyskjermingsområder, busslommer, løsninger for gående og syklende, riggområder m.m. Side 4

6 1.3 Tiltakets forhold til KU-forskriften Tingvoll kommune har avklart forholdet til KU-forskriften ved brev av : «Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger i plan- og bygningsloven er å klargjøre virkningene av planer og tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av planen eller tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planen eller tiltaket kan gjennomføres. Hvilke planer som utløser krav om konsekvensutredninger bestemmes i Plan og bygningslovens 4-2, andre ledd og KU- forskriftens 2, 3 og 4. Planen utløser ikke automatisk krav om KU etter 2, siden den totale kostnadsrammen er angitt å holde seg under kr. 500 millioner. Siden dette er et veianlegg, har kommunen vurdert behovet ut fra KU-forskriftens 3 og 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Vi har konkludert med at planen, inkludert utvidelsen av planområdet, ikke har så vesentlige virkninger på natur eller samfunn at den utløser krav om konsekvensutredninger. Planen vil også være i samsvar med kommuneplanens arealdel, med unntak av et par hundre meter av traseen på Meisingset. Kommunen forutsetter at planlegger likevel foretar en grundig vurdering av de ikke prissatte virkninger av de ulike alternativene i planbeskrivelsen.» Det er foretatt en grundig vurdering av de ikke prissatte konsekvensene for de to alternativene gjennom egen utredning utarbeidet av Asplan Viak AS, se punkt 3.6. Øvre kostnadsramme for alternativ 2 er beregnet til 502,5 millioner. Overskridelsen i forhold til grensen i KU-forskriften vurderes som ubetydelig. 2 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Nasjonal transportplan Prosjektet er omtalt i Nasjonal Transportplan for perioden : «I første fireårsperiode prioriteres oppstart på utbedring og delvis omlegging av rv 70 på strekningen Tingvoll Meisingset i Møre og Romsdal. Prosjektet fullføres i siste seksårsperiode.» 2.2 Kommuneplan Området er omfattet av kommuneplan for Tingvoll I planen er trasé langs alternativ 1 vist som viktig ledd i kommunikasjonssystemet. Tingvoll kommune har igangsatt arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel i Ferdigstilling og endelig vedtak vil komme i Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplaner i og i nærheten av planområdet: PlanID Rv 70 Meisingset Saghøgda vedtatt PlanID Meisingset skytterbane vedtatt Pågående planarbeid: PlanID Detaljplan for Saghøgda Industriområde gbnr 79/127, lagt ut til offentlig ettersyn Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Følgende dokumenter er aktuelle for denne planen: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging. T-1442 retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Nasjonale føringer for universell utforming, herunder NTP og handlingsplan. 3 UNDERSØKELSER OG UTREDNINGER 3.1 GRUNNUNDERSØKELSER Statens vegvesen har utført geotekniske undersøkelser av ny riksveg 70 fra Meisingset til Saghøgda. Undersøkelsene består av ca. 50 prøvegropundersøkelser med gravemaskin våren 2013, og mer detaljerte undersøkelser med borrigg i 2013 og Det er utarbeidet geoteknisk rapport. 3.2 FLOM- OG VANNLINJEBEREGNING STORELVA Sweco Norge AS har beregnet 200-årsflom og tilhørende flomvannstand ved etablering av ny bru over Storelva. I rapporten er det sett på fire alternative løsninger for å få tilstrekkelig kapasitet ved den planlagte brua, herunder senking av elvebunnen, større spennvidde på brua og heving av underkant bru kombinert med riving av eksisterende bru nedstrøm. Rapporten anbefaler å heve underkant av ny bru til kote 9,80 m.o.h. kombinert med riving av eksisterende bro 60 meter nedstrøms. I dette alternativet vil det være en sikkerhetsmargin på 0,5 meter. Løsningen krever erosjonssikring ved landkar og pilarer ved den nye brua. Elvebunnen senkes ikke. FIG UTSNITT AV KOMMUNEPLAN FOR TINGVOLL Side 5

7 3.3 ELVEMUSLING STORELVA Naturfaglige konsulenttjenester ved Kjell Sandnes har vurdert konsekvenser for elvemusling i Storelva. I sitt notat gir Sandnes følgende anbefaling: Tabellen nedenfor viser de samlede konsekvensene for de enkelte ikke-prissatte tema sammenlignet med 0- alterntativet. Røde farger angir negativ konsekvens fra liten (-) til svært stor (---), og blå farger angir positiv konsekvens fra liten (+) til svært stor. For at elva kan frigis til effektiv gjennomføring av planlagte inngrep, må elvemuslingene samles inn og midlertidig plasseres et annet sted. I etterkant av inngrepet må det vurderes behov for tiltak for å bedre forholdene, eksempelvis utlegging av nytt substrat. Mulig avrenning fra sprengsteinsfylling under ny veg må vurderes, da slam fra sprengstein kan være uheldig for alt liv i elva. Anleggelse av fangdammer eller fordrøyningsmagasin, eventuelt annen form for skjerming, kan være aktuelle tiltak som må gjennomføres samtidig med anlegget. Det vises for øvrig til punkt ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Arkeologiske registreringer er utført av kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Arbeidet startet 23. september og ble avsluttet 22. november Arkeologisk rapport er utarbeidet. Det ble ikke gjort funn av automatisk freda kulturminner i vegtraséen. 3.5 VURDERING AV TRASÈ UTENOM TETTSTEDET STORBRUA Underveis i planarbeidet ble det vurdert å legge vegen utenom tettstedet Storbrua. FIG SAMLET VURDERING AV IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Sammenstillingen er en samlet analyse av ikke-prissatte konsekvenser der fordeler ved utbyggingsalternativet veies opp mot ulempene det fører med seg. Sett i forhold til 0-alternativet er det kun temaet nærmiljø og friluftsliv som får positive konsekvenser av tiltaket. Her er det bygging av gang- og sykkelveier som gir denne positive effekten. De øvrige temaene får negative konsekvenser av tiltaket, enten valget av trasé følger alternativ 1 eller 2. For temaet er landbruk det alternativ 2 som kommer dårligst ut. For de andre temaene som er vurdert vil alternativ 1 komme dårligst ut eller ha like konsekvenser i begge alternativ. FIG VURDERTE OG FORKASTA TRASÉER UTENOM TETTSTEDET STORBRUA Formannskapet i Tingvoll kommune avviste en slik løsning, og den ble derfor ikke tatt med videre i planleggingen. 3.6 UTREDNING AV IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Asplan Viak AS har utredet ikke-prissatte konsekvenser for de to alternative vegtraseene. Utredningen belyser de virkningene vegbyggingen har for arealdisponering, natur, miljø og samfunn. Hvert av alternativene har ett tema som får store negative konsekvenser av tiltaket. Disse temaene/interessene må settes opp mot hverandre ved vurdering av anbefalt løsning. De to konfliktpunktene med størst negativ konsekvens er: for landbruk: store negative konsekvenser for dagens drift på øvre Meisingset i alternativ 2. for kulturminner og kulturmiljø: store negative konsekvenser med inngrep i automatisk freda kulturminner ved Malmhaugen/Trølandet i alternativ 1. Rangeringen er gjort i en trinnvis prosess, der det beste og dårligste alternativet for hvert tema er vurdert. Det er en vanskelig avveining når det er konflikter på samme nivå men for ulike tema, som tilfellet er for de to konfliktpunktene innen landbruk og kulturminner/-miljø. På de øvrige temaene er nyansene små, og Side 6

8 konsekvensene ikke like betydelige. Det er også en viss grad av usikkerhet knyttet til noen tema. Det er samlet liten forskjell på alternativene, og uansett rangering vil valgt løsning slå negativt ut for noen interesser. Vurderingen av de ikke-prissatte konsekvensene må derfor ses i sammenheng med de prissatte konsekvensene for å få et mest mulig riktig resultat. Konklusjonene innenfor de enkelte deltema og avbøtende tiltak er innarbeidet i kapittel 6 Virkninger av planforslaget. 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 4.1 Beliggenhet, arealbruk og landskap Vegstrekningen Meisingset-Saghøgda ligger i Tingvoll kommune på Nordmøre. Tingvoll er den nordligste kommunen i beltet som inngår i landskapskategorien «Midtre bygder på Vestlandet». Typisk for dette landskapet er at det danner overgangen mellom fjordmunningene og de indre bygene. Fjellene har et mildt, avrundet uttrykk, og formene består hovedsakelig av større åser, paleiske fjell og U-daler. Landskapskarakteren er mindre dramatisk enn de indre bygdene med bratte fjell og dype daler. Karakteristisk for de norske fjordregionene er at de faktisk er bebygd. Kulturelementene danner blikkfang og målbare dimensjoner. Bredden på fjordløpet er avgjørende for landskapsopplevelsen, og bosettingsområdene og ferdselslinjene følger fjord og dalbunn. Byggestilen er tradisjonelt sett trøndersk, med hus med bl.a. stående panel og lafta tømmerhus. Det er spredt bebyggelse knyttet til veg/landbruk, frodige landbruksområder på løsmassedekker, og dominerende skogområder med lauv- og blandingsskog. Granplantefelter ses som markerte parti i skogen. Landskapet langs strekningen oppfattes som variert, og samtidig typisk for den nordmørske regionen. 4.2 Trafikkforhold Riksveg 70 går fra Oppdal i Sør-Trøndelag gjennom Sunndalen, videre om Ålvund, Tingvoll og Bergsøya til Kristiansund. Store deler av riksveg 70 har høy eller tilfredsstillende standard. Største gjenstående utbyggingsoppgave i tillegg til parsellen Meisingset-Saghøgda, er ved Ålvund og noen parseller i Kristiansund kommune, når tunnel på Oppdølsstranda åpnes for trafikk i august Parsellen Meisingset-Saghøgda er 9,7 km lang langs nåværende riksveg. Deler av parsellen har dårlig bæreevne. Dette fører med seg telehiv og dårlige kjøreforhold over lengre perioder vinter og vår. Ellers har parsellen skarpe kurver i kombinasjon med varierende stigning og vegbredde. Krysset med fylkesveg 302 på Meisingset og mange av avkjørslene har dårlige siktforhold. Det er nedsatt fartsgrense til 60 km/t gjennom Meisingset og nærmest Saghøgda. Gjennomsnittlig døgntrafikk i 2012 (ÅDT): Ålvundbrua kryss med fv. 305 på Storbrua: 750 kjøretøy pr. døgn, av dette 13 % tunge. Kryss med fv. 305 på Storbrua kryss med Industrivegen på Saghøgda: 950 kjøretøy pr. døgn, av dette 12 % tunge. Kryss med Industrivegen på Saghøgda Tingvoll sentrum: 2000 kjøretøy pr. døgn, av dette 8 % tunge. Det er registrert 14 politirapporterte ulykker på planstrekningen i perioden Av dette er 13 bilulykker med lettere skade, 1 bilulykke med alvorlig skade og 1 dødsulykke med bil. I tillegg er det 1 MC-ulykke med lettere skade. FIG AREALBRUK LANGS STREKNINGEN Side 7

9 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Forutsetninger og standardvalg Kjøreveger Rv. 70 fra Meisingset til Saghøgda dimensjoneres etter vegnormalene håndbok 017 Veg og gateuforming. Dimensjoneringsklasse fastsettes etter vegens funksjon, fartsgrense og forventet trafikkmengde 20 år etter åpning (2038). Med de trafikkmengder som er oppgitt i punkt 4.3 og vekstprognose i henhold til nasjonal transportplan (NTP), er dimensjonerende trafikkmengde 20 år etter åpning satt til: 1200 kjøretøy fra Meisingset til Tennbekken ved Saghøgda, profil kjøretøy fra Tennbekken til nordenden ved Saghøgda, profil På dette grunnlaget er det valgt følgende dimensjoneringsklasser: Meisingset (profil ) og Saghøgda (profil ): Dimensjoneringsklasse H1, som gjelder for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger med trafikkmengde mindre enn og fartsgrense 60 km/t. Øvrige deler av traseen (profil ): Dimensjoneringsklasse H2, som gjelder for nasjonale hovedveger med trafikkmengde mindre enn og fartsgrense 80 km/t. Minste vertikalkurveradius i lavbrekk, R v, lav = 1900 m Maksimal stigning: 8 % Minimum avstand mellom kryss: 500 m Fylkesveg 302 og 305 skal ha funksjon som samleveger og kryssarmene får en vegbredde på 6,5 meter. Industrivegen på Saghøgda skal ha funksjon som atkomstveg og denne kryssarma får en vegbredde på 7,0 meter. Det blir ingen endringer av krysset med Hafellvegen på Saghøgda. Utforming av sidevegene er vist på F-tegninga. Det er krav om at antall avkjørsler skal begrenses. Avkjørslene som skal bygges har ulike utforminger, se E- tegninga. Noen av avkjørslene er dimensjonert for tømmerbil for tilkomst til skogen. Avkjørsler til gårdsbruk er dimensjonert for melkebil. Øvrige avkjørsler er dimensjonert for traktor og personbil. Landbruksveger er dimensjonert i samsvar med «Normaler for landbruksveger» av 21. mars 2013, se F-tegninga. For veger med tømmerbiltransport benyttes landbruksvegklasse 3. Denne vegklassen gjelder for skogsbilveger, gards- og seterveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året med begrensninger i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. For andre landbruksveger benyttes landbruksvegklasse 7. Denne vegklassen gjelder for transport med lastetraktor og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse vegene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen Sideterreng Sideterrenget utformes i samsvar med rekkverksnormalen håndbok 231 Rekkverk og vegens sideområder, som er forankret i nullvisjonens mål om vesentlig færre drepte og hardt skadde i vegtrafikken. FIG ILLUSTRASJON FRA HÅNDBOK 017, TVERRPFOIL H1 OG H2, 8,5 METER BREDDE Overflategrøfta langs vegen blir bred med slake skråninger, se F-tegninga. Fordeler med denne utforminga: Trafikksikker løsning Beskytter vegfundamentet mot vanninnsig Vedlikehold av grøfta kan gjøres utenfor vegbanen Snøopplag Bedre sikt til viltkryssinger Vegbredden er 8,5 meter for både H1 og H2. I tillegg kommer breddeutvidelse i skarpe kurver, siktutvidelser og rekkverksrom på strekninger der dette er nødvendig. Utforminga er vist på F-tegninga. De viktigste geometriske kravene for H1: Minste horisontalkurveradius, R h = 125 m Minste vertikalkurveradius i høybrekk, R v, høy = 2600 m Minste vertikalkurveradius i lavbrekk, R v, lav = 1100 m Maksimal stigning ved ÅDT mindre enn 4000: 8 % Minimum avstand mellom kryss: 250 m De viktigste geometriske minstekravene for H2: Minste horisontalkurveradius, R h = 250 m Minste vertikalkurveradius i høybrekk, R v, høy = 2800 m På strekninger med fjell blir grøftene sprengt ut ekstra bredt for å gi tilstrekkelig vegbyggingsmasser. Masser som ikke blir brukt i vegbygginga blir lagt tilbake som voll mot fjellskjæringa. Vannsig og is- og steinnedfall vil da skje bak vollen. I områder med mye vannsig kan det også bli aktuelt å bygge terrenggrøfter bak vegskjæringene. Overskuddsmasser blir benyttet til voller og som planeringsmasser innenfor anleggsområdet. Ved høye vegfyllinger og farlige sidehindre blir det satt opp rekkverk. Store deler av strekningen er sidebratt, slik at det må settes opp rekkverk på nedre side Gang- og sykkelveger Langsgående gang- og sykkelveg bør etableres når potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet eller strekningen er definert som skoleveg. Det er planlagt gang- og sykkelveg til boligbebyggelse innenfor 4 km fra barne- og ungdomsskole i begge ender av prosjektet (skoleveg). Side 8

10 Gang- og sykkelvegene er planlagt med en bredde på 3,5 meter. Rabattbredde mot kjøreveg er generelt satt til 3,0 meter. I vegkryss er denne bredden 5,0 meter. Dette for å få plass til bil mellom gang- og sykkelveg og kjøreveg. Gang- og sykkelvegene tilfredsstiller kravene til universell utforming i håndbok 017 Veg og gateuforming. Utforminga er vist på F-tegninga. Avkjørsel til gjødselkum på gnr. 71/6 på sørsida av vegen ved profil Avkjørsel til kjørbar gang- og sykkelveg på nordsiden av vegen ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil og den kjørbare gang- og sykkelvegen blir tilkomst for flere boliger og landbrukseiendommer. Mellom Holtan og Håkkåsvatnet kan dagens riksvegsløyfe benyttes. Mellom Håkkåsvatnet og gang- og sykkelvegen ved Stølhagan er det planlagt 1,5 meter asfaltert bredde utenfor hvitstripene Anlegg for kollektivtrafikk Det er planlagt bussholdeplasser ved Storbrua og ved Saghøgda. Holdeplassene er planlagt som 70 meter lange busslommer, med universell utforming i samsvar med håndbok 017 Veg og gateuforming. 5.2 Generelt om planforslaget Planlagt trasé følger i hovedsak eksisterende riksveg 70, med breddeutvidelse, nye avkjørsler og over/underganger. Det skal bygges ny bru over Storelva til erstatning for dagens bru. Sett vestover fra Storbrua er den nye brua dreid litt i nordlig retning i forhold til eksisterende bru. Gjennom Meisingset går ny veg sør for og parallelt med nåværende riksveg. Stigninga på denne strekninga blir maksimalt 4,3 %. Ved Holtan/skytebanen er vegen omlagt over Håkkåshaugen. Stigninga over denne haugen blir maksimalt 4,3 %. Vegen flater ut ved Håkkåsvatnet og det er lagt inn minimumskurver Rh = 250 m. Ned til Stølvatnet faller vegen med 3,6 %. Videre mot Saghøgda følger nyvegen stort sett dagens veg, men med stivere kurvatur. 5.3 Strekningsvis beskrivelse av tiltak Storbrua-Venåssaga, profil Gang- og sykkelveg langs sørsiden av vegen, fra plangrensen i øst, gjennom Storbrua og fram til eiendommen Myra. Herfra kjørbar gang- og sykkelveg på nåværende riksveg opp bakken, over ny bru, og fram til fylkesveg 302. Videre vestover gang- og sykkelveg og kjørbar gang- og sykkelveg på nåværende riksveg. Busslommer på begge sider av vegen på Storbrua ved profil 9650 og 9770, med tilhørende parkering. Felles avkjørsel til byggeområder på nordsiden av vegen på Storbrua ved profil Herfra kjørbar gangog sykkelveg til parkeringsplass og eksisterende boliger. Felles avkjørsel til bensinstasjon, butikk og byggeområder på sørsiden av vegen på Storbrua, profil Kryss med fylkesveg 305 som også blir tilkomst til bensinstasjon, butikk og byggeområder på sørsida av vegen på Storbrua, profil Ny bru over Storelva. Brua blir ca. 25 meter lang med et spenn på 20 meter mellom 3 runde pilarer på hver side. Eksisterende bruer rives, og eksisterende avkjørsel til den eldste brua stenges. Undergang dimensjonert for bil og traktor til bolig- og landbrukseiendommer nord for Storelva ved profil Kryss med fylkesveg 302 ved profil Fra fylkesveg 302 er det tilkomst til landbruksarealene på sørsiden av vegen via kjørbar gang- og sykkelveg og bru over riksvegen. Brua er dimensjonert for tømmerbil. Fra fylkesveg 302 blir det også felles avkjørsel til eiendommene på nordsiden av vegen. Avkjørsel til gnr. 71/6 Nygarden på nordsiden av vegen ved profil Ved profil undergang dimensjonert for bil og traktor til jordbruksarealene på sørsiden av vegen. Undergangen er og gir også tilkomst til hus nr. 2 på bruket, Haugen Venåssaga-Holtan, profil Kjørbar gang- og sykkelveg på nåværende riksveg på vestlig del av strekningen fram til husklyngen ved profil Vegen gir tilkomst til boligeiendommer, Venåssaga og landbrukseiendommer på nordsiden av vegen. Den gir også tilkomst til landbrukseiendommer på sørsiden av vegen, via undergang dimensjonert for tømmerbil ved profil Det er planlagt turparkering langs den kjørbare gang- og sykkelvegen ved profil Felles avkjørsel til eiendommer på nordsiden av vegen og turparkering ved profil På sørsiden av vegen er det avkjørsel til landbruksarealer. Avkjørsel til landbruksarealer på sørsiden av vegen ved Holtan, profil Felles avkjørsel til eiendommer på nordsiden av vegen ved Holtan, profil Kryss og tilknytning til nåværende riksveg til skytebanen ved Holtan, profil Gang- og sykkelvegen ender her. Bolig og landbrukseiendommer på sørsiden av riksvegen får tilkomst fra nåværende riksveg Holtan-Håkkåsvatnet, profil Avkjørsel med snuplass for tømmerbil på nordsiden av vegen ved Holtan, profil Stopplommer for kortere stans eller nødstopp ved profil og Felles avkjørsel til landbruks- og fritidseiendommer ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil. Tilknytning til nåværende riksveg ved profil 14240, med turparkering og snuplass. Avkjørselen er også dimensjonert for tømmerbil. Nåværende riksveg langs Håkkåsvatnet sørøst for tilknytninga blir liggende til felles bruk for de vegfarende. Det vurderes å sette opp bom/sluse for syklister, som hindrer gjennomkjøring med bil til skytebanen og uønsket camping langs vannet Håkkåsvatnet-Innerstølan, profil ,5 meter asfaltert bredde utenfor hvitstripene på riksvegen langs hele strekningen. Stor gjennomgående skjæring ved Håkkåssaga mellom profil og Gjenstående fjell mellom ny og gammel riksveg blir sprengt bort, og området terrengformes av overskuddsmasser fra anlegget. Massen legges som skråning mot vegen, som gir de kjørende optisk ledning gjennom svingen. Nåværende riksveg mellom profil og blir fjernet. Arealene planeres og tilpasses omkringliggende terreng. Tilknytning til nåværende riksveg ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil. Nåværende riksveg mellom profil og blir felles tilkomstveg for landbrukseiendommene på øvre side av vegen. Tilknytning til nåværende riksveg ved profil og Avkjørselen ved profil er dimensjonert for tømmerbil. Nåværende riksveg mellom profil og blir felles tilkomstveger til eiendommer ved Stølvatnet. Avkjørsel med snuplass for tømmerbil på østsiden av vegen ved profil og Ny landbruksveg fra «gamlevegen» ved profil og fram til bruket Innerstølan gnr. 74/5. Side 9

11 5.3.5 Innerstølan-Saghøgda, profil ,5 meter asfaltert bredde utenfor hvitstripene på riksvegen fra profil til (Innerstølan- Stølhagan). Sammenhengende gang- og sykkelveg og kjørbar gang- og sykkelveg fra profil (Stølhagan- Saghøgda). Felles avkjørsel og nye tilkomstveger til bruket Innerstølan gnr. 74/5 og fritidseiendom på østsiden av vegen ved profil På vestsiden av vegen felles avkjørsel til eiendommer ved Stølvatnet. Felles avkjørsel og tilkomstveg til bruket Nergarden gnr. 74/4 og landbrukseiendommer på østsiden av vegen ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil. På vestsiden av vegen avkjørsel til landbrukseiendom ved Stølvatnet ved profil Avkjørsel og tilkomstveg til bruket Stølhaugen gnr. 74/1, 2 på østsiden av vegen ved profil Brukets avkjørsel ved profil stenges. På vestsiden av vegen avkjørsel til landbrukseiendom ved Stølvatnet ved profil Felles avkjørsel og tilkomstveg til landbruksareal og fritidseiendommer på østsiden av vegen ved profil Avkjørselen er dimensjonert for tømmerbil. Felles avkjørsler til eiendommer på begge sider av vegen ved Stølhagan, profil Felles avkjørsel til bruket Slettbakk gnr. 77/1 og bolig- og fritidseiendommer på østsiden av vegen ved profil På vestsiden av vegen ved profil er det avkjørsel til landbrukseiendom ved Stølvatnet. Felles avkjørsel til boligeiendommer på østsiden av vegen ved profil 18135, med tilkomst over kjørbar gang- og sykkelveg. Oppgradering av kryss med Industrivegen på østsiden ved profil Busslomme på vestsiden av vegen ved profil på Saghøgda. Busslommen på østsiden ved profil blir oppgradert til dagens krav til utforming. Kryss med Hafellvegen på østsiden av vegen ved profil opprettholdes. Boligeiendommene på vestsiden ved profil får ny tilkomst fra Hafellvegen via kjørbar gang- og sykkelveg. Den kjørbare gang- og sykkelvegen gir også tilkomst til eiendommer ved Stølvatnet. 5.4 Planlagt arealbruk Bygninger og anlegg Boligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse, BFS Omfatter eksisterende boligbebyggelse på Storbrua og Saghøgda, samt et mindre ubebygd areal på gnr. 77/1 på Saghøgda, mellom Industrivegen og boligeiendommen Heimtun gnr. 77/6. Bensinstasjon/vegserviceanlegg, BV Omfatter eksisterende bensinstasjon og butikken «Matkroken» på gnr. 96/10 på Storbrua. Den ubebygde naboeiendommen gnr. 94/40 har samme eier, og reguleres til samme formål. Bolig/tjenesteyting, BKB Omfatter eiendommer på Storbrua som både brukes til bolig og tjenesteyting (gnr. 94/28, 94/12, 94/30, 94/27, 94/29 og 94/34). Forretning/industri, BKB Omfatter kommunens ubebygde eiendom gnr. 94/6 på Storbrua. Lekeplass, BLK Omfatter eksisterende lekeplass på Saghøgda. Arealet kan benyttes til lek og opphold, og tilrettelegges med innretninger som naturlig hører hjemme på en lekeplass Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjøreveger, SKV Omfatter alle veger, kryssområder, rabatter og annet trafikkareal. På plankartet og i reguleringsbestemmelsene er det skilt mellom offentlig, felles og annen kjøreveg. Offentlig veg omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal veg. Felles veg er til fellesbruk for flere private eiendommer. Annen veg gjelder for en privat eiendom. Avkjørsler fra offentlig veg er regulert som del av formålet med eierform offentlig. Vedlikeholdsansvaret ligger likevel på brukeren, jf. 9 i «Forskrift om alminnelige regler om bygging ag vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg.» Gang- og sykkelveg, SGS Omfatter offentlige gang- og sykkelveger ved Meisingset og Saghøgda. Kjørbar gang- og sykkelveg, SKF Omfatter offentlige gang- og sykkelveger som også skal brukes som kjørbar tilkomstveg til eiendommer. Kollektivholdeplass, SKH Omfatter holdeplasser for buss på begge sider av vegen på Storbrua og Saghøgda. Parkeringsplasser, SPA Omfatter turparkering ved Venåssaga, Venås og Håkkåsvatnet, samt parkering på begge sider av vegen ved busslommer på Storbrua. Annen veggrunn tekniske anlegg, SVT Omfatter sidearealene til vegen. Arealene kan benyttes til skjæringer, fyllinger, grøfter, siktsoner, rekkverk og støyskjermer. På plankartet og i reguleringsbestemmelsene er det på samme måte som for veger skilt mellom offentlig, felles og annet (privat) areal. Formålsgrensen for annen veggrunn langs riksvegen er generelt satt til 1 meter fra skjæringstopp eller fyllingsfot og minimum 8 meter i utmark og 3 meter mot dyrka mark ut fra hver side av regulert vegkant, og med rette linjer. Bakgrunnen for dette er at formålsgrensen senere blir eiendomsgrense. Ved fradeling av arealet, er det ønskelig å ha mest mulig rette linjer uten hakk og saksing. Målet er at restarealet til grunneier får en best mulig form. Side 10

12 I tettsteder og langs gang- og sykkelveg gjøres det særskilte vurderinger av hva som skal reguleres til vegformål. Generelt er formålsgrensen satt til 1 meter fra skjæringstopp, fyllingsfot, murtopp eller murfot. Dette for å ta hensyn til bygg og hageanlegg, og gi plass til terrengbehandling og plassering av eventuelle gjerder eller lignende. Formålsgrensen utvidet i forhold til det som er angitt ovenfor i: Spesielt vanskelig og bratt terreng hvor arealbehovet blir noe større Siktsoner i kryss og avkjørsler Landbruk-, natur- og friluftsområder, L Omfatter områder langs vegen som ikke er avsatt til byggeformål i kommuneplan eller reguleringsplan. I praksis gjelder dette hele strekningen fra ny bru over Storelva til profil på Saghøgda Hensynssoner Frisiktsone, H140 Formålet med hensynssonen er å sikre nødvendig frisikt for å ivareta sikkerheten i kryss. Faresone flom, H320 Formålet med hensynssonen er å ivareta sikkerheten i forhold til flom langs Storelva. Faresone høyspenningsanlegg, H370 Formålet med hensynssonen er å ivareta sikkerheten knyttet til høyspentlinja på Storbrua, Meisingset og ved Håkkåsvatnet Områdebestemmelser Midlertidig anleggs- og riggområde, # Langs hele vegtraséen er det regulert midlertidige anleggs- og riggområde. Arealet skal sikre tilstrekkelig arbeidsrom og fremkommelighet for anleggsmaskinene og eksisterende trafikk når ny veg blir bygd. Innenfor arealene kan det f. eks. bli nødvendig å felle trær, fjerne stein og andre hindringer. Arealene vil også bli benyttet til midlertidig lagring av stein og vegetasjonsmasse som er tatt av i forbindelse med vegbyggingen. Anleggsbeltet har generelt en bredde på 10 meter. Innenfor enkelte områder er det gjort smalere av hensyn til eksisterende bebyggelse. Andre steder er det gjort bredere på grunn av terrengforholdene, trafikkavvikling, og/eller fordi områdene skal ha en spesiell funksjon som riggområde. Ny bru over Storelva kan sannsynligvis bygges uten at nåværende bru må rives. Det er likevel sett av nødvendig anleggsområde dersom det må bygges en midlertidig bru (interimsbru). Større områder med spesiell funksjon som rigg er merket på plankartet og omtalt i reguleringsbestemmelsene. Dette gjelder arealer på begge sider på Storbrua (profil 9700) og begge sider av vegen ved Håkkåssaga (profil ). Veganlegget trenger store mengder bergmasser til bygging av ny veg. I bergskjæringer blir det tatt ut ekstra bredde i grøfta. Gjenstående skalker på utsiden blir fjerna. En større skalk mellom nåværende og ny riksveg ved Håkkåssaga (profil ) vil både bli benyttet til å skaffe og lagre masse, se punkt Dette området er merket på plankartet og omtalt spesielt i reguleringsbestemmelsene. Fra veganlegget vil det bli mye jordmasser som ikke kan benyttes i vegkroppen. En del av disse massene blir brukt til voller og terrengtiltak innenfor trafikkarealet. Ellers blir massene brukt til planering og utflating av areal utenfor. Arealene skal etter avsluttet anlegg bakkeplaneres og formes med gode tilpasninger. Etter avsluttet anleggsperiode, og senest i løpet av sommeren etter ferdigstilling av anlegget, skal områdene være satt i stand og revegetering igangsatt. Områdene skal deretter gå over til arealformålet som er vist på plankartet. 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 6.1 Trafikksikkerhet og framkommelighet Det er gjennomført en trafikksikkerhetsrevisjon for å sikre at vi velger trafikksikre løsninger. Tiltaket vil bli bygd i samsvar med gjeldende vegnormaler, med følgende unntak: På Saghøgda er det innvilget fravik fra vegnormalene for en avstand på 50 meter mellom kryssene med Industrivegen og Haffellvegen. Mange av ulykkene langs riksveger skjer ved utforkjøring og i tilknytning til kryss og avkjørsler. Det er derfor lagt stor vekt på utforming av sideterrenget. Høye vegfyllinger og farlige sidehindre blir beskyttet med rekkverk. Det er planlagt et begrenset antall kryss og avkjørsler. Disse har tilfredsstillende utforming og siktforhold. Rekkverk ligger utenfor siktsonene. Sikkerheten for gående og syklende vil bli vesentlig forbedret på strekningene med planlagt gang- og sykkelveg, se også punkt 6.4 og 6.5. Faren for påkjørsel av hjort er høy langs hele vegtraséen. Sikkerheten i forhold til dette er omtalt og ivaretatt i punkt Framkommeligheten vil bli forbedret gjennom bygging av ny veg med bæreevne som hindrer telehiv. Økning av vegbredden, stivere kurvatur og mer tilfredsstillende stigningsforhold vil også bedre framkommeligheten. 6.2 Forslag til omklassifisering av eksisterende veggrunn De delene av nåværende riksveg som ikke inngår i nytt vegområde, må enten bli omklassifisert til veg med annen status eller lagt ned som offentlig veg. Veg som blir lagt ned som offentlig veg kan enten bli: 1. Utlagt til bruk for de vegfarende 2. Omklassifisert til privat veg 3. Tillagt tilstøtende eiendommer Staten vil fremdeles eie grunnen til veg som blir omklassifisert etter pkt. 1 og 2. Staten er ansvarlig for å vedlikeholde veger under punkt 1 dersom de ikke er stengt for alminnelig ferdsel fordi de er farlige å bruke. Vedlikeholdet av private veger blir overlatt til brukerne etter veglovens 54. Staten er ikke part i en eventuell Side 11

13 tvist om vedlikehold/fordeling. Brukerne er ikke pliktige til å holde vegen åpen for allmenn ferdsel og kan stenge den med bom. Spørsmålet om omklassifisering skal ikke avgjøres gjennom vedtak i reguleringsplanen, men gjennom eget vedtak før grunnerverv. Vegvesenet er derfor interessert i synspunkt på forslaget både fra kommunen og grunneiere. Omklassifisering foreslås slik: Ved Håkkåshaugen, Håkkåsvatnet og Stølvatnet Vegsløyfe rundt Håkkåshaugen, fra kryss ved Holtan profil og fram til skytebanen blir foreslått omklassifisert til kommunal veg. Vegsløyfe fra skytebanen, langs Håkkåsvatnet, og fram til avkjørsel med riksvegen (profil 14240) forslås omklassifisert til bruk for de vegfarende. Dette for å sikre allmenne bruksinteresser langs Håkkåsvatnet. Fire mindre vegsløyfer ved Håkkåssaga og langs Stølvatnet; profil , , og foreslås omklassifisert til felles privat veg Andre strekninger Strekninger av nåværende riksveg som ikke er nevnt her og som ikke inngår i nytt vegområde, blir foreslått nedlagt som offentlig veg og grunnen tillagt tilstøtende eiendommer. 6.3 Naboskap Riving av bygninger Følgende bygninger må rives som følge av planforslaget: Gnr. 94/6: Uthus (profil 9735) Gnr. 71/12: Garasje (profil 10345) og enebolig (profil 10355) Gnr. 72/8: Garasje (profil 11900) Gnr. 72/5: Uthus (profil 12465) Gnr. 74/3: Fritidsbolig (profil 14500) Gnr. 74/5: Garasje (profil 16245) Gnr. 74/1,2: Garasje (profil 16910) Gnr. 74/16: Fritidsbolig og to uthus (profil 17140) Gnr. 74/6: Uthus (profil 17545) Gnr. 74/15: Garasje (profil 17565) Gnr. 77/2: Garasje (profil 18130) Gnr. 77/14: Lagerbygning (profil Avkjørsler Av hensyn til trafikksikkerheten er det lagt vekt på å redusere antall direkte avkjørsler til den nye riksvegen. Som en følge av dette er flere avkjørsler slått sammen, og noen er sanert. Nye felles avkjørsler og enkeltavkjørsler er tegnet inn på plankartet og listet opp i reguleringsbestemmelsene. Det samme gjelder sanerte avkjørsler. Utforminga av de nye avkjørslene går fram av E-tegninga Byggegrenser Byggegrense langs offentlig veg skal følge veglovens 29, dvs. 50 meter riksveg og fylkesveg, og 15 meter fra kommunal veg. For gang- og sykkelveg er avstanden 15 meter enten det er riksveg, fylkesveg eller kommunal veg. Byggegrensen måles fra senterlinjen. Dette betyr at all ny bebyggelse må plasseres lengre fra senterlinjen enn de byggegrensene som er nevnt ovenfor, med mindre det innvilges dispensasjon etter en begrunnet søknad. Hvorvidt dispensasjon skal innvilges, avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Dette innebærer ingen endring i forhold til dagens situasjon. 6.4 Gang- og sykkeltrafikk Det er tilrettelagt for gående og syklende på deler av strekningen. På strekningene som utgjør del av skoleveg på Meisingset (4 km fra skole) og fra Stølhagan til Saghøgda, er det planlagt gang- og sykkelveg. Der gang- og sykkelvegen også skal brukes som tilkomst til eiendommer, er den gjort kjørbar. På sommerstid er det mulig å benytte vegsløyfa forbi skytebanen ved Håkkåshaugen, langs Håkkåsvatnet og videre langs vestsida av Stølvatnet (Hafellvegen) til Saghøgda. På nyvegen mellom Håkkåsvatnet og Stølhagan (profil ) blir den asfalterte bredden utenfor hvitstripene utvidet til 1,5 meter. 6.5 Kollektivtrafikk Det er planlagt bussholdeplasser ved Storbrua og ved Saghøgda. Holdeplassene er planlagt som 70 meter lange busslommer. 6.6 Landskapsbilde Planområdet er vurdert med tanke på landskapsbilde og reiseopplevelse. De ulike delområdene har større og mindre verdi innenfor regionalt og lokalt nivå, og vegalternativene vil påvirke i hovedsak middels verdifullt landskap med tanke på landskapsbilde og reiseopplevelse. Dette er et godt utbyggingsalternativ med tanke på reiseopplevelse, der linjeføringen i stor grad følger eksisterende Rv 70 gjennom landbruksområdet på Meisingset. Imidlertid deler denne traseen et naturlig landskapsrom, og vil utgjøre større tiltak i landskapet enn dagens beskjedne standard på veg og avkjørsler utgjør. Langs Stølvatnet vil utbygging av vegen forsterke barriereeffekten mellom bebyggelse og vannet, da den medfører større skjæringer og fyllinger enn i dagens situasjon. Skogsområdet mellom Meisingset og Stølvannet vil oppleve en positiv effekt av den nye vegen, med bedre vegstandard og tilsvarende opplevelse av landskapsbilde som nå. Avbøtende tiltak vil bestå i å dempe inngrepets synlighet i størst mulig grad, ved god terrengtilpassing og istandsetting av sideareal/midlertidig anleggsareal etter anleggsfasens slutt. Side 12

14 6.7 Landbruk Hovedtyngden av landbruksområdet ligger på Meisingset, og noen mindre landbruksarealer spredt nærmere og langs Stølvatnet. Det er store skogområder langs rv. 70, med til dels høy bonitet. Den nye vegtraseen følger i hovedtrekk eksisterende trasé. Vegprosjektet vil være i berøring med de nærliggende områdene og redusere størrelsen på landbruksarealene og de inntilliggende skogsarealene. På Meisingset vil vegens kurvatur endres noe og medføre inngrep i dyrkajord på deler av strekningen. Vegen utgjør en barriere mellom jordene, og med økt trafikk vil denne effekten øke. Det er planlagt underganger for traktorer og maskiner, samt for framføring av dyr til beiteland, slik at den nødvendige drifta av jord og dyr ikke kommer i konflikt med trafikken. I flere av gårdstunene i plan- og influensområdet har byggeskikken på gårdene fremdeles et før-industrielt preg. Her er tun med verdifulle kulturhistoriske bygningsmiljø, og de tradisjonelle hustypene som tidligere var vanlige i området kan fremdeles oppleves. Deler av områdene med gammel bosetning er påvirket av nyere utbygging, dels av rv. 70, kraftlinjer, boliger og hytter. Dette har noen steder virket inn på opplevelsen av kulturminneverdiene, men flere steder kan de gamle gårdsbosetningene oppleves i sitt opprinnelige miljø. På Trølandet ligger en steinalderboplass uberørt av moderne inngrep, med intakt landskapsrom mellom boplassen og Hanemsvatnet. Vegtraseen kommer ikke konflikt med automatisk freda kulturminner. Det er flere SEFRAK-registrerte bygninger (bygninger fra før 1900) både i gårdstunene og i utmarka i plan- og influensområdet. Noen av de SEFRAK-registrerte bygningene vil bli berørt av tiltaket. Det er knyttet kulturminneverdier til restene av den gamle vegen i området, særlig i området der den krysser Storelva på Meisingset. Tiltaket vil ha negativ innvirkning for kulturminner fra nyere tid, ettersom Storebro fra 1911 som følge av tiltaket vil bli revet for å ivareta sikkerheten ved flom, se punkt 3.2. Ved krysset med fv. 302 vil tiltaket få nærføring til en bauta fra For øvrig er det i hovedsak visuelle innvirkninger på kjente kulturminneverdier. Konsekvensene vil for de andre kulturmiljøene i hovedsak være avgrenset til visuell innvirkning og støy. FIG STORE JORDBRUKSOMRÅDER PÅ MEISINGSET Vestover fra Venåssaga vil bredere veg og tilhørende avkjørsler, underganger og sideareal samlet sett ta store landbruks- og skogsarealer. Dette kan føre til knapphet på nødvendig dyrkamark og gi konsekvenser for grunneierne. Planforslaget vil totalt legge beslag på ca m 2 fulldyrka jord, m 2 overflatedyrka jord, m 2 innmarksbeite og m 2 skog. Avbøtende tiltak er god tilrettelegging med underganger og tilkomst til skog og jorder. Det må sørges for god drenering i tilknytning til vegtiltaket, for ikke å forringe jordkvaliteten på eksisterende dyrkamark. Ved midlertidige inngrep under anleggsperioden må matjord lagres på forsvarlig måte og tilbakeføres etter anleggsfasens slutt. 6.8 Kulturminner og kulturmiljø Meisingset har en rik kulturhistorie knyttet til jakt- og fangstboplasser i eldre steinalder og den senere jordbruksbosetningen i forhistorisk tid og middelalder. Kulturminnene i dette jordbrukslandskapet viser at folk har nyttet ressursene her gjennom tusenvis av år. 6.9 Nærmiljø og friluftsliv Enkelte deler av planområdet vil bli lite berørt av veitraseene, mens andre vil bli sterkt berørt. Konsekvensene kan slå både positivt og negativt ut og vil for eksempel være knyttet til endrete støyforhold, barriere mellom bolig og friluftsområde, riving/fjerning av boliger og gang og sykkelveg langs strekningen. Viktige friluftsområder som ligger i nærheten av rv. 70 vil ikke bli påvirket av tiltaket. Vegen legges om i den skarpe svingen vest for Storbrua og følger deretter eksisterende trasé gjennom Meisingset. Ved kryss med fv. 302 til Jøvika vil et bolighus måtte rives på grunn av justering og utvidelse av vegen. Ny veg vil tilnærmet gå i samme trasé fra Venås til Saghøgda, og konsekvensene her vil knytte seg til endring i støysituasjonen og vegen som kraftigere barriere mot Stølvatnet og Håkkåsvatnet. For boligene langs vegen vil ikke støysituasjonen endre seg vesentlig fra i dag. En positiv konsekvens er gang- og sykkelveg på strekningen, enten som egen trasé eller sammen med annen lokaltrafikk Naturmiljø Naturmiljø generelt Utredningene er i hovedsak basert på eksisterende informasjon i Naturbase, Artskart, tilgjengelige rapporter og notater. Det er i tillegg hentet inn noe informasjon fra lokalkjente personer. I influensområdet er det flere naturtypelokaliteter knyttet til skog og i kulturmark. Stølvatnet, Håkkåsvatnet, Hanemsvatnet og Stølelva er områder med funksjon for fugl. Vassdragene har i tillegg funksjon for vannlevende Side 13

15 organismer, deriblant ål som er registrert i alle vassdragene, og laks og sjøørret i Storelva. Storelva har for øvrig en bestand av elvemusling. Den nye vegtraséen følger i hovedtrekk eksisterende trasé. Vegprosjektet kommer i berøring med flere av viltområdene, vilttrekk og ferskvannslokaliteter, men ikke kjente naturtypelokaliteter. Anleggsfasen kan bidra til noe forstyrrelse av vannfugl i Stølvatnet, Håkkåsvatnet og Storelva. I Storelva er det kjent forekomst av elvemusling. Elvemusling er sårbar for fysiske inngrep, nedslamming og forurensning. Bestanden av elvemusling kan skape utfordringer for ny brukryssing over Storelva. For anleggsfasen legges det opp til flere avbøtende tiltak. Det viktigste vil være å begrense tilførselen av større mengder partikkelholdig vann og slam til vassdraget. Før anleggsarbeidet igangsettes må det gjennomføres en detaljkartlegging og tilstandsvurdering av elva og bestanden av elvemusling. Flytting av elvemusling til sikkert sted før anleggsfasen iverksettes skal også vurderes. Etter anleggsfasen vil det være viktig å gjøre en ny tilstandsvurdering av Storelva, og vurdere behov for substratforbedring. Også for øvrige bekker og elver i influensområdet vil det være viktig å unngå større tilførsler av partikkelholdig vann og slam i anleggsfasen. Lokalkjente har opplyst at de to hjortetrekkene som er vist i Naturbase ved Håkkåshaugen er lite brukt. Det vurderes derfor ikke som nødvendig med spesielle tiltak her. Bautaområdet på Meisingset er derimot nevnt som et område med mye kryssing. Her vurderes vegbelysning og slake skråninger som tilstrekkelig. Ut over dette vurderes det ikke som nødvendig med spesielle avbøtende tiltak i forhold til hjortekryssing. Dette fordi sideterrenget på hele strekningen blir ryddet for skog, og får en slak og oversiktlig utforming. Over tid og som følge av vegutbygging kan det ikke utelukkes at hjorten endrer bevegelsesmønster. Dette kan skape uforutsigbarhet med hjort som opptrer på nye steder langs veg. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som relativt bra med hensyn på naturtypelokaliteter, men noe mangelfullt for fugl knyttet til vannmiljø. Det vil bli gjennomført en detaljkartlegging av svartelistede uønskede plantearter som kan tenkes å bli spredt i forbindelse med anleggsarbeidene Naturmiljø geologiske elementer Vegtraséen vil gå i terreng som i dag ikke er berørt av vei, og vil dermed ha en liten negativ konsekvens på det geologiske uttrykket i planområdet. Avbøtende tiltak anses ikke nødvendig Vurdering etter naturmiljøloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i NML 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I sin utredning av ikke prissatte konsekvenser, under deltema naturmiljø har Asplan Viak AS vurdert planforslaget i forhold til naturmiljølovens bestemmelser. Denne følger som vedlegg til planforslaget Naturressurser De største negative konsekvensene er for områdene drikkevannsressurser og vannforsyning. Vannforsyning gir størst negative konsekvens, da forurensningsrisikoen for en fjellbrønn ved Venåsmyra vil øke i anleggs- og driftsfasen. Det bemerkes at det kan finnes brønner og vanninntak som ikke er registrert, og som kan bli berørt. For berggrunn og løsmasser vil planforslaget få en liten positiv konsekvens for pukkforekomsten ved Saghøgda. For grusforekomst ved Seterlia (Bergslia) er situasjonen uendret. Som avbøtende tiltak bør det utføres pumpetest med kapasitetsmåling og vannprøvetaking av alle berørte brønner før oppstart av anleggsarbeidene og etter at anleggsarbeidet er ferdig, for dokumentasjon av hvordan kapasitet og vannkvalitet er før og etter gjennomføring av alternativene. Tiltak som reduserer avrenningen mot brønner som kan bli berørt av tiltaket i en anleggs- og driftsfase, bør etterstrebes. Det kan finnes flere brønner (enn ved Venåsmyra) som vil bli berørt av tiltaket. Før anleggsstart bør det derfor foretas en detaljert kartlegging av alle typer brønner og vanninntak (borede brønner, gravde brønner, bekkeinntak etc.) som benyttes til drikkevannsforsyning eller energiuttak Støy Forutsetninger og metode Beregningene av vegtrafikkstøy på strekninga uten tiltak går fram av tegningene for alternativ 2 (X101-X112). Det er også beregnet støy dersom prosjektet ikke blir gjennomført, se tegningene for alternativ 0 (X001-X013). Det er lagt til grunn følgende kjørehastigheter og trafikkmengder på de ulike strekningene 20 år etter utbygging (2038): Strekning alternativ 2 Trafikkmengde Andel tunge kjøretøy Kjørehastighet På Storebrua ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 60 km/t Storebrua-Tennbekken ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 80 km/t Tennbekken-Saghøgda ( ) 1500 kjøretøy/døgn 10 % 60 km/t Strekning alternativ 0 (uten utbygging) Trafikkmengde Andel tunge kjøretøy Kjørehastighet Storebrua-Meisingset ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 60 km/t Meisingset-Stølhagan ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 80 km/t Stølhagan-Industrivegen ( ) 1200 kjøretøy/døgn 12 % 60 km/t Industrivegen-Saghøgda ( ) 1500 kjøretøy/døgn 10 % 60 km/t Videre er det lagt inn en normalfordeling av trafikken gjennom døgnet, 75 % om dagen, 15 % om kvelden og 10 % om natta. Det er den nordiske metoden for beregning av vegtrafikkstøy som er brukt og den gir typisk en usikkerhet på +/-2 db i forhold til faktiske støyverdier. Det skal være en vesentlig endring av trafikkmengden før dette gir utslag på støynivået, se figur 1. Side 14