RAPPORT HVA KAN FARMASØYTER

Transkript

1 Torheim Pharmaceuticals AS Grundingen 6, 0262 OSLO torheim.no RAPPORT HVA KAN FARMASØYTER Gjennom en spørreundersøkelse blant 197 norske farmasøyter har vi kartlagt farmasøytenes kompetanse, og deres opplevelse av hvordan denne blir brukt. Spørsmålet vi stiller er: Kan farmasøytene utnyttes bedre i det norske helsevesenet? Levert av Torheim Pharmaceuticals AS. Alle rettigheter forbeholdt 2014

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Forord 1 Kort oppsummert 2 Resultater 3 Diskusjon 7 Veien videre 9 Om Torheim Pharmaceuticals 10

3 FORORD Forord VI LEKER IKKE BUTIKK Utgangspunktet for denne spørreundersøkelsen, og en informasjonskampanje vi har hatt ga ende i sosiale medier under hashtag #hvakanvi, var et nyhetsoppslag i NRK Østlandssendingen. Her ble det sagt at farmasistudenter opplever å ha valgt feil utdanning når det går opp for dem at fokuset i apotek stadig sterkere rettes mot velværeprodukter, heller enn medisiner. Dette er ingen ny utvikling, men vi opplever at det er en utvikling som stadig flere farmasøyter ønsker å snu. I denne sammenheng synes vi det er betimelig å stille spørsmålet: Får apotekfarmasøytene brukt kompetansen sin på en god måte? Og, hvis ikke: Hva kan vi gjøre for å utnytte kompetansen i apotekene bedre? Vi stilte spørsmålene våre til 197 av landets farmasøyter, gjennom en nettbasert spørreundersøkelse. De fleste av deltakerne ble rekruttert gjennom Facebook-gruppen «Farmasi», men undersøkelsen ble også tilbudt i andre kanaler. Alle farmasøyter var velkomne til å besvare undersøkelsen, men vi har i denne sammenheng vært spesielt opptatt av situasjonen i apotekene rundt omkring i landet. APOTEKFARMASIENS FREMTID Apotekvesenet er i endring, og vi ser muligheter for til dels store forandringer i apotekene de neste a rene. Forha pentligvis vil e n av disse endringene være at apotekfarmasøytens kompetanse kommer bedre til anvendelse. Fra va rt sta sted er dette en nødvendig utvikling: Pasientens helsetjenester er et tegn i tiden, og vi finner det naturlig a involvere apotekene i etableringen av nye, mer pasientnære og brukervennlige helsetjenester. Eirik Torheim Daglig leder, Torheim Pharmaceuticals AS 21. november 2014 Side 1

4 KORT OPPSUMMERT Kort oppsummert Blant respondentene var det bortimot unison enighet om at de, som farmasøyter, følte seg faglig kompetente til a utføre arbeidsoppgavene de i dag utførte. Til tross for at mange sa pa arbeidet sitt som faglig inspirerende, var det imidlertid ikke alle som opplevde at den farmasøytiske kompetansen deres fikk god anvendelse. Det var ogsa mange som mente de manglet tilstrekkelig anledning til faglig oppdatering i arbeidstiden. Stor enighet var det, blant respondentene, om at farmasøytenes arbeid bidro til økt pasientsikkerhet, og at legemiddelbrukerne kan være trygge pa ra dene de mottar fra farmasøyter. Det store flertallet av farmasøytene mente at de var en viktig kilde til legemiddelkunnskap, ba de for pasienter og annet helsepersonell. De oppfattet seg selv som legemiddeleksperter. Blant faktorer som kunne begrense farmasøytenes faglige utfoldelse ble særlig tidspress, manglende tilgang pa viktige pasientopplysninger, og økonomiske prioriteringer fremhevet. Pa spørsma l om hvilke tiltak som i størst grad hadde betydning for deres farmasifaglige yrkesutøvelse, fremsto tettere samarbeid med andre helseprofesjoner som den viktigste. Side 2

5 RESULTATER Resultater RESPONDENTENE Undersøkelsen ble besvart av 197 farmasøyter, med utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring som vist i Figur 1. Blant respondentene hadde hele 172 sitt virke i apotekbransjen (primærapotek, sykehusapotek og apotekkjede/grossist). Resten av besvarelsene kom fra farmasøyter engasjert i helseforetak, legemiddelfirma, offentlige instanser, universitet/høgskole og annet, som vist i Figur Farmasistudent på 3-årig utdanning Farmasistudent på 5-årig utdanning Reseptarfarmasøyt (bachelor i farmasi) Provisorfarmasøyt (master i farmasi) 40 år 8 2 Farmasøyt med doktorgrad 30 år år år år Ingen 1 Annet Figur 1. Deltakerne i undersøkelsen, fordelt på utdanning og arbeidserfaring (n = 197) Apoteker/ Bestyrer Forsker Figur 2. Respondentenes arbeidsplass og stilling (n = 197) Klinisk farmasøyt Rådgiver Apotekfarmasøyt Informasjonsfarmasøyt Markedsansvarlig Tilsynsfarmasøyt Sykehusapotek Privat apotek Offentlig instans 3 1 Legemiddelfirma 1 3 Helseforetak 1 2 Universitet / Høgskole 6 2 Apotekkjede / Grossist Annet Kun fullførte besvarelser er inkludert i denne rapporten. Samtlige av de 197 besvarelsene innga r i resultatene, ogsa na r respondenten representerer en annen bransje enn apotekbransjen. Annet Side 3

6 RESULTATER FAGLIGHET I ARBEIDET Føler farmasøytene seg kompetente til den jobben de gjør? Lar de seg inspirere av faget sitt? Og har de tid til a holde seg oppdatert? Dette var noen av spørsma lene vi søkte a fa besvart med denne undersøkelsen. Farmasøytenes vurderinger er gjengitt i Tabell 1. Tabell 1. Påstander knyttet til begrepet «Faglighet i arbeidet» ble vurdert av respondentene på en skala fra 1 til 5 (n = 197). Besvarelsene for hver påstand er gjengitt i form av et stolpediagram, hvor den første stolpen fra venstre representerer antall respondenter som svarte 1 uenig, dernest hhv. 2, 3 og 4, og den siste stolpen til høyre viser antall respondenter som svarte 5 enig. Antall respondenter som svarte «ikke aktuelt» er angitt med hevet skrift, til høyre for stolpediagrammet. PÅSTAND Jeg føler meg faglig kompetent til å utføre den jobben jeg gjør i dag Jeg har anledning til å oppdatere meg faglig i arbeidstiden Jeg synes arbeidet mitt er faglig inspirerende Jeg opplever at den farmasøytiske kompetansen min får god anvendelse i jobben jeg utfører VURDERING PASIENTFOKUS Hva er farmasøytenes syn pa sin egen rolle i pasientsikkerhetsarbeidet? Opplever de seg selv som en sikker kilde til informasjon om riktig legemiddelbruk? I Tabell 2 gjengis farmasøytenes oppfatning av dette. Tabell 2. Påstander knyttet til begrepet «Pasientfokus» ble vurdert av respondentene på en skala fra 1 til 5 (n = 197). Besvarelsene for hver påstand er gjengitt i form av et stolpediagram, hvor den første stolpen fra venstre representerer antall respondenter som svarte 1 uenig, dernest hhv. 2, 3 og 4, og den siste stolpen til høyre viser antall respondenter som svarte 5 enig. Antall respondenter som svarte «ikke aktuelt» er angitt med hevet skrift, til høyre for stolpediagrammet. PÅSTAND Min faglige innsats bidrar til økt pasientsikkerhet Legemiddelbrukere kan være trygge på at rådene de får fra meg er gode VURDERING 6 20 FAGLIG ANERKJENNELSE Opplever farmasøytene a være en foretrukken kilde til kunnskap om legemidler? Hvem er det som først og fremst benytter seg av deres kunnskap? Er det pasientene? Legene? Nyter de respekt fra annet helsepersonell for kunnskapen de besitter? Og, ikke minst, betrakter de seg selv som legemiddeleksperter? Tabell 3 oppsummerer svarene vi mottok pa dette temaet. Tabell 3. Påstander knyttet til begrepet «Faglig anerkjennelse» ble vurdert av respondentene på en skala fra 1 til 5 (n = 197). Besvarelsene for hver påstand er gjengitt i form av et stolpediagram, hvor den første stolpen fra venstre representerer antall respondenter som svarte 1 uenig, dernest hhv. 2, 3 og 4, og den Side 4

7 RESULTATER siste stolpen til høyre viser antall respondenter som svarte 5 enig. Antall respondenter som svarte «ikke aktuelt» er angitt med hevet skrift, til høyre for stolpediagrammet. PÅSTAND Kunder/pasienter kommer helst til meg for råd om trygg legemiddelbruk Annet helsepersonell oppsøker meg for min kunnskap om legemidler I faglige diskusjoner med leger tas mine innspill på alvor Jeg betrakter meg selv som en legemiddelekspert VURDERING HINDRINGER Hvilke faktorer, om noen, legger begrensninger pa farmasøytenes faglige utfoldelse? Kan vi identifisere mulige angrepspunkter for a styrke farmasøytenes faglige posisjon, og sikre at kompetansen deres utnyttes optimalt? Tabell 4 viser i hvilken grad farmasøytene følte seg hemmet i sin faglige utfoldelse, av faktorer som med sannsynlighet kunne virke negativt pa denne. Tabell 4. En rekke faktorer med potensiell innvirkning på farmasøytenes faglige utfoldelse ble vurdert av respondentene på en skala fra 1 til 5 (n = 197). Faktorene ble presentert slik: «Jeg er forhindret fra å bruke min farmasifaglige kompetanse optimalt fordi: ( )». Besvarelsene for hver påstand er gjengitt i form av et stolpediagram, hvor den første stolpen fra venstre representerer antall respondenter som svarte 1 uenig, dernest hhv. 2, 3 og 4, og den siste stolpen til høyre viser antall respondenter som svarte 5 enig. Antall respondenter som svarte «ikke aktuelt» er angitt med hevet skrift, til høyre for stolpediagrammet. PÅSTAND Pasienten/kunden har ikke tilstrekkelig tillit til meg Jeg har ikke lov til å gi pasienten legemiddelinformasjon direkte Den fysiske utformingen av min arbeidsplass vanskeliggjør fortrolige samtaler med kunden/pasienten Det er for travelt til at jeg kan gi alle kunder/pasienter fullgod rådgivning Jeg mangler tilgang til viktige pasientopplysninger Jeg mangler faglige diskusjonspartnere på arbeidsplassen min Økonomiske prioriteringer gjør at jeg må bruke tiden min på andre ting VURDERING TILTAK Hva kan sa gjøres, for a sikre at farmasøytenes kunnskap utnyttes optimalt? Eller rettere sagt, hva ville farmasøytene selv ha prioritert, med utgangspunkt i egen arbeidshverdag? Avslutningsvis i undersøkelsen ba vi respondentene plukke ut, blant en rekke foresla tte tiltak, inntil 3 tiltak som de mente var de viktigste for at de skulle kunne bruke sin farmasifaglige kompetanse optimalt. Resultatene fra denne oppgaven fremkommer i Tabell 5. Side 5

8 RESULTATER Tabell 5. Tiltak som kan medvirke til at farmasøytene får brukt kompetansen sin bedre (n = 197). Respondentene fikk i oppgave å plukke ut de 1-3 tiltakene, av åtte, som var viktigst for dem for at de skulle kunne bruke den farmasifaglige kompetansen sin optimalt. Tiltakene er rangert etter hvor ofte de ble plukket ut, som angitt ved stolpediagram og prosentverdi i kolonnen til høyre. TILTAK Tettere samarbeid med andre helseprofesjoner Mer tid til faglig oppdatering Mer tid til farmasøytisk rådgivning Etablering av definerte, farmasøytiske tjenester Økt tilgang til pasientinformasjon Tettere samarbeid med andre farmasøyter Bedre anledning til å gjennomføre samtaler i fortrolighet Økt adgang til å informere om legemidler FREKVENS 67 % 50 % 47 % 45 % 28 % 23 % 14 % 11 % Side 6

9 DISKUSJON Diskusjon APOTEKFARMASØYTENS ROLLE I DAG Utgangspunktet for denne undersøkelsen var kommende farmasøyters misnøye med at apotekene i stadig større grad fokuserer pa andre varer enn legemidler. Dette forklares, av bransjen, ved at legemidler er kraftig prisregulert av myndighetene, og at man derfor ma øke salget av reseptfrie legemidler og handelsvarer for at apotekene skal være lønnsomme. En slik utvikling kan imidlertid fa alvorlige konsekvenser for bransjen, pa sikt. Blant annet ved at den blir mindre attraktiv for nyutdannede farmasøyter. Vi spurte farmasøytene hvordan de selv opplever situasjonen. Først og fremst var vi nysgjerrige pa om de opplevde arbeidet sitt som faglig inspirerende, og om de mente de hadde god nytte av den farmasifaglige kompetansen sin. Dette ble i hovedsak bekreftet. Det vi likevel oppdaget, var at nesten en tredel av respondentene inntok en nøytral eller negativ holdning til disse to pa standene. Vi tar dette som et signal om at en betydelig andel av farmasøytene ikke er faglig tilfredsstilt av jobben sin. En firedel av respondentene hadde heller ikke anledning til a oppdatere seg faglig i arbeidstiden. Det store flertall av respondentene lot likevel til a inneha tilstrekkelig farmasifaglig kompetanse til a utføre arbeidet sitt pa en faglig forsvarlig ma te. Farmasøytene hadde stor tro pa sin egen betydning for pasientsikkerhetsarbeidet. Pa pa standene «Min faglige innsats bidrar til økt pasientsikkerhet» og «Legemiddelbrukere kan være trygge pa at ra dene de fa r fra meg er gode» var enigheten nærmest unison. Fullt sa selvsikre var ikke respondentene da det kom til den faglige anerkjennelsen fra annet helsepersonell og kunder/pasienter, men de var i hovedsak enige i de fremsatte pa standene. Det er interessant a merke seg at hele 78 % av respondentene regner seg som legemiddeleksperter. Det var særlig tre faktorer som ble vurdert av respondentene til a ha innvirkning pa deres farmasifaglige utfoldelse. Disse var manglende tid, manglende tilgang pa pasientopplysninger, og økonomi. Det er betegnende at to av disse har med apotekenes forretningsdrift a gjøre: Manglende tid er gjerne et resultat av redusert bemanning, for a spare kostnader. Tilsvarende har det vært et stadig økende fokus pa at de ansatte bruker tiden sin effektivt. Ekstra oppfølging av pasienter kan dermed noen ganger ma tte vike for andre, mer innbringende oppgaver. Positivt er det, likevel, at kun et mindretall av farmasøytene mangler faglige diskusjonspartnere pa arbeidsplassen sin. Flertallet av farmasøytene opplever ogsa at de har pasientens tillit, noe som er avgjørende for a kunne yte gode helsetjenester. TILTAK FOR Å STYRKE FAGLIGHETEN I APOTEK Farmasøytene fremhever selv flere tiltak de tror kan styrke apotekenes faglige virksomhet. Gledelig og interessant er det, at tiltaket som i undersøkelsen fikk høyest prioritet, var økt samarbeid med andre helseprofesjoner. To tredeler av respondentene rangerte dette tiltaket blant sine topp tre, noe som er et godt utgangspunkt for videre arbeid med a integrere apotekene i helsevesenet. Side 7

10 DISKUSJON De neste to tiltakene pa listen samsvarer godt med det som ble nevnt som en av de viktigste utfordringene, nemlig manglende tid: Farmasøytene ønsker seg mer tid til faglig oppdatering i arbeidstiden, og de ønsker mer tid til kundera dgivning. Tid er blitt en knapp ressurs, ogsa i apotekene, og man kan spørre seg om det er rom for a bruke mer tid pa kundeoppfølging innenfor dagens rammer. Dette er imidlertid mer sammensatt enn at bemanningen er redusert, her kan ogsa andre faktorer være bidragsgivende for a finne en løsning. Den enkleste løsningen, som er e n bransjen selv har tatt til orde for, er a yte betaling for apotekenes tjenester, og inkludere pasientveiledningen i disse. Dette ville gitt bransjen insentiver til a bruke mer tid pa sin kjernevirksomhet, som er salg av legemidler og farmasøytisk ra dgivning, og motvirke den negative utviklingen denne rapporten har tatt utgangspunkt i. Det finnes i dag dokumentasjon for at tettere oppfølging av enkelte pasientgrupper i apoteket kan svare seg samfunnsøkonomisk, og vi mener derfor det er verdt a se nærmere pa denne muligheten. INNOVASJON I APOTEKBRANSJEN Flere andre faktorer kan bidra til a løse den tidsknappheten apotekene opplever. Disse fordrer imidlertid nytenkning, og ma lrettet tjenesteinnovasjon. Den gode nyheten er at man i dag har et helt annet forhold til innovasjon enn tidligere, og at det finnes profesjonelle aktører som kan bista kjeder og enkeltapotek i arbeidet med a fornye og utvikle egen organisasjon. Vi oppfordrer apotekbransjen til a gripe de mulighetene som na byr seg, i en tid med store omveltninger. Gjennom ma lrettet innovasjonsarbeid vil enkeltaktører kunne avle frem nye produkter og tjenester, som ba de pasientene og bransjen selv kan nyte godt av i a rene som kommer. FREMTIDENS APOTEKFARMASØYT Vi ser for oss en utvikling de neste a rene som tydeliggjør apotekfarmasøytens helsefaglige rolle. Apotekbransjen vil bli tildelt avgrensede, offentlig finansierte oppgaver som tydelig definerer apotekene som en del av helsevesenet. Det vil tvinge seg frem et behov for i større grad a bruke apotekene til helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Samtidig vil samarbeidet med andre helseprofesjoner bli vektlagt, og man vil finne bedre løsninger for tverrfaglig samhandling og kommunikasjon. Va r undersøkelse viser at farmasøytene ser pa tettere samarbeid med andre helseprofesjoner som en del av løsningen. Mange ønsker ogsa større faglige utfordringer i arbeidet sitt. Dette er tematiske omra der som har høy prioritet hos oss, og som vi gjerne bista r med a utvikle. Side 8

11 VEIEN VIDERE Veien videre Vi er med vilje forsiktige med a trekke for bastante konklusjoner med utgangspunkt i denne undersøkelsen, som tross alt bare dekker en brøkdel av den farmasøytiske arbeidsstokken i Norge. Det skal ogsa understrekes at analysene som ligger til grunn for denne rapporten kun beveger seg i overflaten av det innsamlede materialet. Vi ga r veldig gjerne dypere i materien, men da er vi avhengige av a finne samarbeidspartnere som kan støtte opp om prosjektet med finansielle midler. Kanskje representerer du, som leser av denne rapporten, en organisasjon som gjerne skulle ha undersøkt denne problemstillingen nærmere? Da hører vi gjerne fra deg. Side 9

12 OM TORHEIM PHARMACEUTICALS Om Torheim Pharmaceuticals Vi jobber med helseaktører i ba de offentlig og privat sektor, for a fremme helseinnovasjon og bidra til utviklingen av nye og bedre løsninger for pasienter og legemiddelbrukere. Vi kan bista med alt fra prosjektledelse og bemanning til tjenesteutvikling og forskning, men mest av alt er vi opptatt av a være en god partner for innovasjon. De beste løsningene fremkommer gjennom samhandling, og va r oppgave i sa ma te er a spille andre helseaktører gode. Ta gjerne kontakt med oss for a fa vite mer om hvordan vi jobber, og fa svar pa om vi kan bista din organisasjon med pa ga ende eller planlagte utviklingsprosjekter. Vi tilpasser oss dine behov, og arbeider ma lrettet og seriøst med ett ma l for øyet: A være DIN partner for helseinnovasjon. EIRIK TORHEIM DAGLIG LEDER eirik@torheim.no Kontakt oss Torheim Pharmaceuticals AS Grundingen 6, 0262 OSLO kontakt@torheim.no torheim.no Din partner for helseinnovasjon Side 10