Sølvknuten AS. Sildetomta, Kongsberg kommune TRAFIKKANALYSE

Transkript

1 Sølvknuten AS Sildetomta, Kongsberg kommune TRAFIKKANALYSE

2 Sildetomta Trafikkanalyse Side 2 FORORD Sølvknuten AS ønsker å detaljregulere og utvikle Sildetomta i Kongsberg. Tomta inngår i Sentrumsplanen for Kongsberg (byggeområde 55 a) som (vedtatt av Kommunestyret i sak 16/11). I Sentrumsplanen er det knyttet rekkefølgekrav til tiltak på tomta i forhold til omlegging av E134 Gomsrudveien. Før tiltakshaver påbegynner detaljregulering av Sildetomta, ønsker Sølvknuten AS å søke om dispensasjon fra dette rekkefølgekravet med bakgrunn i trafikkanalyse som dokumenterer trafikksituasjonen ved Sildetomta både før og etter omlegging av E134 gjennom Kongsberg. Sølvknuten AS har engasjert Norsam AS til å utarbeide en trafikkanalyse som kan inngå som en del av grunnlaget for å søke om dispensasjon fra rekkefølgekravet. Trafikkanalysen ble utarbeidet i I 2015 har det skjedd endringer i planforslaget, og det har vært nødvendig å revidere trafikkanalysen. Norsam har engasjert Sweco Norge AS for å bistå med revisjonen av trafikkanalysen. Gunnar Rinde, Stor Oslo Prosjekt, har vært kontaktperson på vegne av Sølvknuten AS. Oslo, Norsam AS / Sweco Norge AS

3 Sildetomta Trafikkanalyse Side 3 INNHOLD Side 1. BAKGRUNN OG HENSIKT PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON Datagrunnlag Arealbruk Veger og gater Biltrafikk Kollektivtrafikk Gang- / sykkeltrafikk Trafikkulykker AKTUELLE PLANER, NORMER OG PROGNOSER Gjeldende regulering E134 Damåsen - Saggrenda PLANFORSLAG TRAFIKKANALYSE Metode Arealbruk Bosatte og ansatte Bilparkering i planforslaget Sykkelparkering i planforslaget Biltrafikk døgntrafikk Kollektivtrafikk i planforslaget Trafikkgrunnlag for beregning av trafikkavvikling Trafikkavvikling i kryss Trafikkavvikling i uke / OPPSUMMERING Vedlegg 1 : Trafikktellinger

4 Sildetomta Trafikkanalyse Side 4 1. BAKGRUNN OG HENSIKT Sildetomta inngår i Sentrumsplanen for Kongsberg som byggeområde 55 a. I bestemmelsen til planen er det vedtatt rekkefølgebestemmelser for tiltak på tomta: Før det kan gis brukstillatelse for tiltak må det være gitt brukstillatelse for ombygd Gomsrudvei fra og med rundkjøringen i bunnen av Stasjonsbakken til og med rundkjøringen ved Hermann Foss gate. Det skal være gitt brukstillatelse for gangbru og gangforbindelse fra 17.mai gata / Stortorvet gjennom byggeområde 55 og under jernbanen fram til Gamle Drammens vei. I møte med deltagere fra Kongsberg kommune, Statens vegvesen og Tiltakshaver ble det konkludert slik: Det kan gis aksept for å bygge ut Sildetomta før Gomsrudveien er flyttet dersom det kan dokumenteres gjennom konsulentrapport/vurdering at Gomsrudveien tåler trafikken i byggeperioden på Sildetomta og ny E 134 sammen med nåværende trafikk. Hensikten med foreliggende rapport er å: Dokumentere dagens trafikksituasjon ved Sildetomta Analysere trafikale konsekvenser av utbyggingsforslag på Sildetomta sett i forhold til både dagens og framtidig føring av E134 gjennom Kongsberg. 2. PLANOMRÅDET Sildetomta ligger i østre del av sentrumskjernen på Kongsberg. Tomta avgrenses mot jernbanen i øst og E134 Gomsrudveien i vest. Sildetomta er merket på oversiktskartet. Figur 1 : Oversiktskart med planområdet merket med rødt

5 Sildetomta Trafikkanalyse Side 5 3. DAGENS SITUASJON 3.1 Datagrunnlag Dagens situasjon er dokumentert med bilder, data fra Nasjonal vegdatabank og data fra trafikktellinger. 3.2 Arealbruk Sildetomta Boliger med til sammen 6 boenheter Parkeringsplass for 200 biler (langtidsparkering) Gatekjøkken som etter omsetningen har gjennomsnittlig ca. 700 kundebesøk pr. døgn Telenor-tomta Teknisk bygg for Telenor, ingen fast ansatte Kontor og lagerbygg med til sammen ca. 20 ansatte Bilde 1 : Sildetomta sett mot øst 3.3 Veger og gater Figur 2 viser veg- og gatenettet i sentrumsområdet på Kongsberg, mens figur 3 viser fartsgrenser i det samme veg- og gatenettet. Sildetomta og Telenor-tomta er knyttet til E134 Gomsrudveien i krysset med Stasjonsbakken. Krysset er utformet som rundkjøring. Langs Sildetomta er det skiltet fartsgrense på 50 km/t.

6 Sildetomta Trafikkanalyse Side 6 Figur 2 : Dagens veg- og gatenett (Kilde : Nasjonal vegdatabank). Forklaring : Brun = Europaveg / riksveg, Rød = Fylkesveg, Fiolett = Kommunal veg, Blå = Privat veg Bilde 2 : Gomsrudveien (E134) sett mot nord ved Sildetomta (Kilde : Google)

7 Sildetomta Trafikkanalyse Side 7 Figur 3 : Skiltet fartsgrense (Kilde : Nasjonal vegdatabank). Forklaring : Mørk blå = 60 km/t, Lys blå = 50 km/t, Mørk grønn = 40 km/t, Lys grønn = 30 km/t 3.4 Biltrafikk Data for biltrafikk foreligger både fra Nasjonal vegdatabank og fra faste maskinelle tellepunkter (Statens vegvesen) samt fra utførte tellinger i uke / (4%) (6%) (12%) (11%) (11%) (6%) (11%) (9%) (7%) Figur 4 : Dagens døgntrafikk, ÅDT (Kilde : Nasjonal vegdatabank). Tall i parentes viser andel tungtrafikk.

8 Sildetomta Trafikkanalyse Side 8 Trafikktellinger Figur 5 : Plassering av tellesnittene i uke / 2013 er vist med rødt strek. Plassering av Statens vegvesens fasete tellepunkter er vist med fiolett strek. Maskinelle tellinger i E134 og FV87 E134 ved Kongsberg kro, september 2012 UDT = YDT = Største timetrafikk kl utgjør 9,1% av døgntrafikken med retningsfordeling 53% mot øst og 47% mot vest. Fv87, Gomsrudveien, september 2012 UDT = YDT = Største timetrafikk kl utgjør 9,3% av døgntrafikken med retningsfordeling 56% mot sør og 44% mot nord. Data fra tellepunktene samsvarer godt med data fra Nasjonal vegdatabank. Trafikkvariasjonen i tellepunktene viser følgende hovedtrekk : Jevn trafikkbelastning over store deler av dagperioden, dermed utgjør største timetrafikk bare ca. 9% av døgntrafikken Liten retningsskjevhet ved største timetrafikk i ettermiddagsrushet

9 Sildetomta Trafikkanalyse Side 9 Figur 6 : Variasjon i døgntrafikk i E134 ved Kongsberg kro i september 2012 Figur 7 : Variasjon i timetrafikk i E134 ved Kongsberg kro i et gjennomsnittlig yrkesdøgn i september 2012

10 Sildetomta Trafikkanalyse Side 10 Figur 8 : Variasjon i døgntrafikk i Fv87, Gomsrudveien, i september 2012 Figur 9 : Variasjon i timetrafikk i Fv87, Gomsrudveien, i et gjennomsnittlig yrkesdøgn i september 2012

11 Sildetomta Trafikkanalyse Side 11 Maskinelle tellinger i uke / 2013 Trafikktelling i E134 ved Møllebakken Det er laget en referanse for trafikkvariasjon i tellesnittet i E134 som består av summen av de 2 faste tellesnittene i E134 og Fv87 basert på data fra september Variasjon i døgntrafikk YDT utgjør 108,4% av UDT Største døgntrafikk inntreffer på fredag Torsdagstrafikken utgjør 101,0% av YDT og 109,5% av UDT Trafikken i perioden torsdag kl. 09 fredag kl. 24 utgjør 191,9% av YDT Trafikken i perioden mandag kl. 00 torsdag kl. 09 utgjør 308,1% av YDT Døgn Andel Andel av YDT av UDT Man 99,0 % 107,3 % Tir 93,8 % 101,7 % Ons 95,1 % 103,1 % Tor 101,0 % 109,5 % Fre 111,1 % 120,5 % Lør 71,0 % 76,9 % Søn 74,7 % 81,0 % YDT 100,0 % 108,4 % UDT 92,2 % 100,0 % Tabell 1 : Variasjon i døgntrafikk i referansesituasjonen På grunn av trafikkomleggingen på Nybrua og i Stasjonsbakken, er døgntrafikken beregnet separat for uke 11 og 12 ved å oppskalere data fra trafikktellingen med variasjonen i referansesituasjonen. Stengning av Nybrua har overført trafikk i tellesnitt i E134 ved Møllebakken. Beregnet økning tisvarer YDT / UDT Periode Volum Andel av YDT YDT YDT/ÅDT ÅDT Uke 11, tor kl fre kl ,9 % , Uke 12, man kl tor kl ,1 % , Endring Tabell 2 : Beregnet døgntrafikk i E134 ved Møllebakken i uke 11 og 12 / 2013 Variasjon i timetrafikk Variasjon i timetrafikk er ganske lik i uke 11 og 12 / Trafikkøkningen i uke 12 er noe større i morgenrushet enn trafikkøkningen i ettermiddagsrushet. Trafikkøkningen i uke 12 fordeler jevnt i begge kjøreretninger.

12 Sildetomta Trafikkanalyse Side 12 Figur 10 : Variasjon i døgntrafikk i E134 ved Møllebakken i uke 11 og 12 / 2013 Figur 11 : Variasjon i timetrafikk i E134 ved Møllebakken i uke 11 og 12 / 2013

13 Sildetomta Trafikkanalyse Side 13 Trafikktelling i Stasjonsbakken Det er antatt at YDT er ca. 10% større enn UDT. Basert på tellingen er døgntrafikken anslått til YDT / UDT i uke 11 / 2013 og YDT / UDT i uke 11 / Stengningen i Stasjonsbakken i uke 11 har redusert trafikken i tellesnittet med ca. YDT 700 / UDT 600. Figur 12 : Variasjon i døgntrafikk i Stasjonsbakken i uke 11 og 12 / 2013 Figur 13 : Variasjon i timetrafikk i Stasjonsbakken i uke 11 og 12 / 2013

14 Sildetomta Trafikkanalyse Side 14 Trafikktelling i adkomst til Sildetomta Det er antatt at YDT er ca. 10% større enn UDT. Basert på tellingen er døgntrafikken anslått til YDT 1150 / UDT Største timetrafikk inntreffer i ettermiddagsrushet. Figur 14 : Variasjon i døgntrafikk i adkomst til Sildetomta i uke 11 og 12 / 2013 Figur 15 : Variasjon i timetrafikk i adkomst til Sildetomta i uke 11 og 12 / 2013

15 Sildetomta Trafikkanalyse Side 15 Trafikktelling i Hermann Foss gate Det er antatt at YDT er ca. 10% større enn UDT. Basert på tellingen er døgntrafikken anslått til YDT / UDT i uke 11 / 2013 og YDT / UDT i uke 11 / Stengningen i Stasjonsbakken i uke 11 har økt døgntrafikken i tellesnittet med Nesten all økning var i vestgående retning (fra E134). Figur 16: Variasjon i døgntrafikk i Hermann Foss gate i uke 11 og 12 / 2013 Figur 17 : Variasjon i døgntrafikk i Hermann Foss gate i uke 11 og 12 / 2013

16 Sildetomta Trafikkanalyse Side 16 Trafikkomlegginger I telleperioden i uke / 2013 pågikk anleggsarbeider på Nybrua og i vestre del av Stasjonsbakken. Dette påvirket den normale trafikkavviklingen i Kongsberg sentrum. Normalt kjøremønster Tovegstrafikk på Nybrua Vestre del av Stasjonsbakken er envegskjørt mot øst. Østre del av Stasjonsbakken er tovegskjørt Kjøremønster i uke 11 / 2013 Tovegstrafikk på Nybrua Vestre del av Stasjonsbakken var stengt. Østre del av Stasjonsbakken var tovegskjørt Kjøremønster i uke 12 / 2013 Nybrua var stengt Vestre del av Stasjonsbakken var envegskjørt mot øst. Østre del av Stasjonsbakken var tovegskjørt

17 Sildetomta Trafikkanalyse Side 17 Sammenstilling Ved å sammenstille data fra Nasjonal vegdatabank, fra faste maskinelle tellepunkter (Statens vegvesen) samt fra utførte tellinger i uke / 2013, oppstår det et bilde av den normale trafikksituasjonen ved planområdet som vist i figur 18. Figur 18 : Gjennomsnittlig døgntrafikk i dagens situasjon

18 Sildetomta Trafikkanalyse Side Kollektivtrafikk Sildetomta ligger m. fra kollektivknutepunktet ved Kongsberg stasjon. Her knyttes tog, regionale og lokale bussruter sammen. 1 regional og 3 lokale bussruter følger Gomsrudveien ved Sildetomta. Figur 19 : Bussruter (Kilde : Brakar) 3.6 Gang- / sykkeltrafikk I sentrumsområdet avvikles gangtrafikken hovedsakelig på fortau. I sentrumsområdet er det godt tilrettelagt for bruk av sykkel. Figur 20 : Sykkelruter i Kongsberg Sentrum (Kilde : Sykkelbyen Kongsberg)

19 Sildetomta Trafikkanalyse Side Trafikkulykker I perioden er det registrert flere trafikkulykker i vegnettet nærmest Sildetomta : 1 trafikkulykke med letter personskade i krysset mellom E134 og Fv88 Hermann Foss gate 3 trafikkulykker med letter personskade i E134 mellom Hermann Foss gate og Stasjonsbakken 1 trafikkulykke med letter personskade i krysset mellom E134 og Stasjonsbakken I krysset mellom Drammensveien (E134) og Eikerveien (Fv88) er det registrert 5 trafikkulykker i perioden , alle med lettere personskade. Figur 21 : Trafikkulykker (Kilde : Nasjonal vegdatabank) 4. AKTUELLE PLANER, NORMER OG PROGNOSER 4.1 Gjeldende regulering Planens formål Reguleringsplanen er en områdeplan og skal legge til rette for at Kongsberg kan få et utvidet bysentrum, et mer kompakt og bymessig sentrum og et bysentrum tilpasset forventet vekst. Sildetomta Telenorbygget - øst for Gomsrudveien byggeområde 55a og 55b Arealbruk Området kan benyttes til kontor, annen offentlig eller privat tjenesteyting, bolig, hotell med tilhørende anlegg, forretning, bevertning, parkeringshus for randsoneparkering, telekommunikasjonsanlegg og undervisning. Av forretninger kan tillates: Detaljvarer, plasskrevende varehandel og 1 dagligvareforretning. Arealfordeling til funksjoner avklares i detaljreguleringen. Utnyttelse og byggehøyder Bruksareal i byggeområde 55a skal ikke overstige BRA= m2 inklusiv overflateparkering. I tillegg kommer utnyttelse i Gomsrudveien 11 (gnr.7839 bnr.2) som ikke skal overstige BYA = 90 %.

20 Sildetomta Trafikkanalyse Side 20 Nedgravd parkeringskjeller helt eller delvis under bakkenivå regnes ikke med i bruksarealet. Utnyttelsen i byggområde 55 b skal ikke overstige BYA = 90 %. Parkering / randsone / varelevering Det skal anlegges et større anlegg for randsoneparkering i området. Parkeringsanlegget skal anlegges med god og rask gangatkomst og være åpen for allmenn bruk. Det skal legges til rette for forbindelse mellom parkeringskjeller på nordre del av området og parkeringskjeller på Telenor sin eiendom (gnr bnr.2). Det må avsettes nødvendig plass til på- og avlessing for eiendommens bruk, som bl.a. varelevering og renovasjonsløsninger. Disse må anlegges slik at det er unødvendig med rygging i områder hvor det ferdes gående og syklende, eller i områder med trafikk av privatbiler - trafikksikker varelevering. Plasskrevende varer og detaljhandel Det tillates ikke etablert forretninger der plasskrevende varer utstilles eller utleveres. Unntaket er byggeområder der plasskrevende varer er spesielt nevnt i planbestemmelsene. Med plasskrevende varer menes biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større bygge- varer og salg fra planteskoler / hagesentre. Unntak fra dette er Sildetomta, Telenorbygget m.m. i byggeområde 55 a. Figur 22 : Utsnitt av Sentrumsplanen for Kongsberg (Kilde : Kongsberg kommune)

21 Sildetomta Trafikkanalyse Side 21 Bilparkering - krav til antall biloppstillingsplasser Følgende krav til minste antall biloppstillingsplasser skal tilfredsstilles på egen tomt eller på fellesareal avsatt til parkering: For andre arealformål fastsettes antall parkeringsplasser ved skjønn i henhold til retningslinjen. For boliger over 60 m 2 skal det i tillegg legges til rette for 0,2 gjesteparkeringsplasser per bolig. Sykkelparkering Dersom kravet medfører mer enn 20 oppstillingsplasser, fastsettes det endelige antallet ved skjønn. For andre arealformål fastsettes antall parkeringsplasser ved skjønn. Normkrav for bil- og sykkelparkering til andre formål

22 Sildetomta Trafikkanalyse Side E134 Damåsen - Saggrenda Prosjektet Strekningen er en del av stamvegruta (rute 5a) mellom Drammen og Haugesund med tilknytninger, og er en viktig transportrute mellom Østlandet og Vestlandet. Strekningen E134 Damåsen Saggrenda går gjennom kommunene Øvre Eiker og Kongsberg. Prosjektet starter der E134 parsell Heggstad og Damåsen ble avsluttet i Øvre Eiker. Prosjektets endepunkt er i Saggrenda på eksisterende E134. Prosjektet er ca 13,2 km, hvorav ca 4,5 km i tunnel. Når den nye E134 er bygd, vil dagens E134 gjennom Kongsberg sentrum avlastes for mye trafikk som i tillegg til ulykker har gitt nærføringsulemper i form av støy, redusert luftkvalitet og rystelser langs eksisterende E134. Trafikkavlastningen gjennom Kongsberg sentrum vil legge til rette for ytterligere utvikling av byens sentrum. Prosjektet E134 Damåsen Saggrenda har planlagt byggestart våren 2015, og planlagt ferdigstillelse er høsten 2019.

23 Sildetomta Trafikkanalyse Side 23 Nasjonal Transportplan Dette skriver regjeringen i nasjonal transportplan: I første fireårsperiode prioriterer regjeringen å starte utbygging av firefelts og tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt på strekningen Damåsen Saggrenda i Kongsberg kommune. Regjeringen legger stor vekt på å fjerne en flaskehals for tungtrafikken gjennom Kongsberg sentrum, samtidig som sikkerheten og miljøet i Kongsberg blir vesentlig bedre. Prosjektet er anslått å koste om lag 3,2 milliarder kroner og forutsettes finansiert ved en kombinasjon av statlige midler og bompenger. Det er fattet lokale vedtak om delvis bompengefinansiering av prosjektet. Prosjektet omfatter omlegging av E134 på en 13,2 km lang strekning. Det planlegges å bygge firefelts veg på 8,5 km av strekningen og tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt på 4,7 km. Prosjektet omfatter også bygging av Darbunedføringen som er en omkjøringsveg rundt tettstedet Darbu i Øvre Eiker kommune og Teigenundergangen for kryssing av jernbanen på fylkesveg 286. Det er fattet lokale prinsippvedtak om delvis bompengefinansiering av prosjektet. Det er aktuelt å legge fram bompengesaken for Stortinget i 2013, forutsatt at det blir gitt endelig tilslutning lokalt. Figur 23 : Oversiktskart for ny E134 Trafikale konsekvenser I utredningen for ny E134 er det foretatt trafikkberegninger for 2040 som prognoseår. Ved Sildetomta er det beregnet følgende døgntrafikk i 2040 : ÅDT uten ny E134. Dette er en økning på ÅDT sammenlignet med dagens trafikk. ÅDT med ny E134. Dette er en reduksjon på ÅDT ca sammenlignet med dagens trafikk.

24 Sildetomta Trafikkanalyse Side 24 Figur 24 : Trafikkprognose 2040 uten ny E134 (Kilde : Statens vegvesen) Figur 25 : Trafikkprognose 2040 med ny E134 (Kilde : Statens vegvesen)

25 Sildetomta Trafikkanalyse Side PLANFORSLAG Som grunnlag for trafikkanalysen foreligger det en skissemessig illustrasjon av et planforslag på Sildetomta. I samsvar med Sentrumsplanen er det illustrert en samlet utbygging på m 2 fordelt på formålene : Bolig Hotell Kontor Forretning, dagligvarer Forretning, storvarer Det er utarbeidet to alternativer. I det ene alternativet er det 6075 m 2 boliger, i det andre alternativet er det 6075 m 2 kontorer. Prosjektet er illustrert med tilknytning til 2 kryss med Gomsrudveien. Parkering for prosjektet, inklusive randsoneparkering, er illustrert i parkeringskjeller under den nye bebyggelsen. Det antas at parkeringsanlegget kan knyttes til begge kryssene i Gomsrudveien. Et foreløpig planforslag for Telenor-tomta er på ca m 2 og omfatter formålene : Boliger Telenor Kontor Forretning, storvarer Figur 26 ; Foreløpig illustrasjon av planforslag på Sildetomta (Kilde : Halvorsen & Reine AS)

26 Sildetomta Trafikkanalyse Side TRAFIKKANALYSE 6.1 Metode Planområdet som inngår i trafikkanalysen omfatter utbyggingsplaner for både Sildetomta og Telenor-tomta. Trafikkanalysen er gjennomført på grunnlag av : Erfaringsdata fra reisevaneundersøkelser Erfaringsdata for sammenhengen mellom arealbruk og trafikk Erfaringsdata for sammenhengen mellom parkeringsdekning og trafikk De mest aktuelle erfaringsdata er dokumentert i RVU 2005, TØI-rapport TØI-rapport 1215/2012, Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen Arealbruk Tabellene 3 og 4 viser forslag til arealbruk innen planområdet. Sildetomta Formål Arealbruk (m 2 BRA) Alternativ 1 Alternativ 2 Bolig Hotell Kontor Forretning, dagligvarer Forretning Sum Tabell 3: Arealbruk i de to utbyggingsalternativene på Sildetomta Telenor Formål Arealbruk (m 2 BRA) Bolig 840 Telenor Kontor Forretning Sum Tabell 4: Arealbruk i utbyggingsplan på Telenor-tomta 6.3 Bosatte og ansatte Beregningsgrunnlag Bolig : 2 bosatte per 100 m 2 bolig. (SSB s folke- og boligtelling viser at antall bosatte pr boenhet i Kongsberg er redusert fra 2,6 i 1980 til 2,4 i 1990 og 2,2 i 2001). I skrivende stund er det cirka boliger i prosjektet. Hotell : Gjennomsnittlig 45 m 2 pr. hotellrom og 80 m 2 pr. ansatt Kontor : Gjennomsnittlig 25 m 2 pr. ansatt Forretning med dagligvarehandel : Gjennomsnittlig 50 m 2 pr. ansatt Forretning med storvarehandel : Gjennomsnittlig 100 m 2 pr. ansatt

27 Sildetomta Trafikkanalyse Side 27 Dagens situasjon I dagens situasjon er det ca. 10 bosatte og 25 ansatte i planområdet. Formål Beregningsgrunnlag Bosatte Ansatte Sildetomta Boliger 6 boenheter 12 Gatekjøkken Anslag 5 Parkeringsplass Anslag 1 Delsum 12 6 Telenor Delsum Anslag (fra Telenor) 0 20 Totalt Tabell 5 : Beregning av bosatte og ansatte i dagens situasjon Planforslag Ved utbygging av planforslagene kan det bli ca. 120 flere bosatte og ca. 200 eller 450 flere ansatte innen planområdet. Formål Arealbruk Beregningsgrunnlag Bosatte Ansatte m 2 BRA Bolig bosatte pr. 100 m2 122 Hotell ansatte pr. 100 m2 80 Kontor ansatte pr. 100 m2 0 Forretning, dagligvarer ansatte pr. 100 m2 40 Forretning ansatte pr. 100 m2 95 Sum Tabell 6: Beregning av bosatte og ansatte i alternativ 1 for Sildetomta Formål Arealbruk Beregningsgrunnlag Bosatte Ansatte m 2 BRA Bolig bosatte pr. 100 m2 0 Hotell ansatte pr. 100 m2 80 Kontor ansatte pr. 100 m2 243 Forretning, dagligvarer ansatte pr. 100 m2 40 Forretning ansatte pr. 100 m2 95 Sum Tabell 7: Beregning av bosatte og ansatte i alternativ 2 for Sildetomta Formål Arealbruk Beregningsgrunnlag Bosatte Ansatte m 2 BRA Boliger bosatte pr. 100 m2 17 Telenor Anslag 5 Kontor ansatte pr. 100 m2 76 Forretning ansatte pr. 100 m2 14 Sum Tabell 8: Beregning av bosatte og ansatte på Telenortomta

28 Sildetomta Trafikkanalyse Side Bilparkering i planforslaget Planforslag Sildetomta Tabell 9 og 10 viser beregnet bilparkeringsdekning i alternativ 1 og 2 for Sildetomta. Formål Areakbruk Parkeringsnorm Tabell 9: Beregning av parkeringsdekning i alternativ 1 på Sildetomta Parkeringsplasser m 2 BRA Enhet Min Min Valgt Bolig pr. bolig Hotell pr. 100 m Kontor 0 pr. 100 m Forretning, dagligvarer pr. 100 m Forretning pr. 100 m Sum Formål Tabell 10: Beregning av parkeringsdekning i alternativ 2 på Sildetomta Etter parkeringsnormen i Sentrumsplanen bør det bygges ca. 220 eller 130 bilparkeringsplasser på Sildetomta, avhengig av hvilket av de to utbyggingsalternativene som velges. Vi antar at det reelle behovet vil bli lavere enn det P-normen tilsier, i alle fall for hotellvirksomheten. Talspersoner fra det planlagte hotellet har uttalt at hotellet kun har behov for 6 parkeringsplasser. Etter vår mening vil trolig behovet ligge et sted mellom 6 og 64 parkeringsplasser. For hotell er det i kapittel 6.3 forutsatt 80 m 2 per ansatt. Med en foreslått utbygging på m 2 blir tilsvarer dette omtrent 80 ansatte ved hotellet. Dersom vi forutsetter 90 % oppmøte og en bilandel på 65 %, tilsier dette 47 bilparkeringsplasser for de ansatte. Ved et hotell vil det imidlertid være ansatte til stede hele døgnet, og hvis man antar at maksimalt 80 % vil være på jobb samtidig, ender vi opp med et parkeringsbehov på 38 bilparkeringsplasser for de ansatte. Hvis man altså forutsetter at gjestene ikke tilbys parkering ved hotellet, bør 38 bilparkeringsplasser være tilstrekkelig. Totalt behov for parkering stipuleres altså til 196 eller 106 parkeringsplasser. I planforslaget er det foreslått å anlegge 227 parkeringsplasser som fordeler seg slik: 222 bilplasser i parkeringskjeller 5 bilplasser under hotellet Areakbruk Parkeringsnorm Parkeringsplasser m 2 BRA Enhet Min Min Valgt Bolig 0 pr. bolig Hotell pr. 100 m Kontor pr. 100 m Forretning, dagligvarer pr. 100 m Forretning pr. 100 m Sum Etter våre beregninger vil det dermed være 31 eller 121 randsoneparkeringsplasser tilgjengelig, avhengig av hvilket utbyggingsalternativ som realiseres. I virkeligheten vil tallet bli høyere på grunn av sambruk. På dagtid vil behovet for parkering ved forretningene være mindre, mens parkeringsbehovet ved hotellet vil være mindre på kveldstid når de fleste ansatte har gått hjem.

29 Sildetomta Trafikkanalyse Side 29 Telenor Etter parkeringsnormen i Sentrumsplanen bør det bygges ca. 40 parkeringsplasser på Telenortomta. Formål Areakbruk Parkeringsnorm m 2 BRA Enhet Min Min Valgt Bolig 840 pr. bolig Telenor pr. 100 m2 5 Kontor pr. 100 m Forretning pr. 100 m Sum Tabell 11: Beregning av parkeringsdekning på Telenor-tomta Parkeringsplasser

30 Sildetomta Trafikkanalyse Side Sykkelparkering i planforslaget Sildetomta Tabell 12 og 13 viser beregnet sykkelparkeringsdekning i alternativ 1 og 2 for Sildetomta. Formål Areakbruk m 2 BRA Enhet Min Norm Valgt Bolig pr. bolig Hotell pr. 100 m Kontor 0 pr. 100 m Forretning, dagligvarer pr. 100 m Forretning pr. 100 m Sum Tabell 12: Beregning av parkeringsdekning i alternativ 1 på Sildetomta Formål Areakbruk Parkeringsnorm Parkeringsnorm Tabell 13: Beregning av parkeringsdekning i alternativ 2 på Sildetomta Parkeringsplasser Parkeringsplasser m 2 BRA Enhet Min Min Valgt Bolig 0 pr. bolig Hotell pr. 100 m Kontor pr. 100 m Forretning, dagligvarer pr. 100 m Forretning pr. 100 m Sum Etter parkeringsnormen i kommuneplanen bør det bygges over 400 sykkelparkeringsplasser på Sildetomta. Som omtalt tidligere skal det endelige antallet fastsettes ved skjønn dersom normen tilsier over 20 parkeringsplasser. Vi antar at det reelle behovet vil bli betydelig lavere enn det normen tilsier. Dette fremgår i kolonnen «valgt» lengst til høyre. For boliger og kontor har vi valgt å holde oss til normen, mens vi har gjennomført en vurdering av antatt behov for de andre tre formålene. For hotell er det i kapittel 6.3 forutsatt 80 m 2 per ansatt. Med en foreslått utbygging på m 2 blir tilsvarer dette omtrent 80 ansatte ved hotellet. Dersom vi forutsetter 90 % oppmøte og en gang- og sykkelandel på 25 %, tilsier dette cirka 18 parkeringsplasser for sykkel. For de ansatte er dette et høyt anslag sykkelparkeringsplasser (ingen går), men til gjengjeld kan det tenkes at enkelte besøkende vil ankomme konferanser og lignende på sykkel. I henhold til kapittel 6.6 er det forutsatt 110 personturer per døgn per 100 m 2 for dagligvare og 75 personturer per døgn per 100 m 2 for forretning. Dette tilsvarer personturer per døgn for de to formålene (sum til og fra planområdet). Dersom vi, i henhold til tabell 17 i kapittel 6.6, forutsetter 30 % G/S-turer for dagligvare og 15 % G/S-turer for forretning, får vi cirka 1730 G/S-turer totalt til og fra planområdet per døgn. 865 av disse turene er rettet mot planområdet, og har behov for parkering hvis de kommer på sykkel. Dersom vi videre forutsetter at gjennomsnittlig parkeringstid er 1 time, at 15 % av turene skjer i største time, og at halvparten av G/S-turene skjer på sykkel, kommer vi frem til et parkeringsbehov på 65 sykler. Dette er betydelig lavere enn det som normen tilsier. 65 sykkelparkeringsplasser vil være tilstrekkelig, både for dagens reisemønster og for en fremtidig situasjon der en større andel av de reisende velger å sykle. Det kan for eksempel nevnes at i henhold til reisevaneundersøkelsen for Buskerudbyen, stod gang og sykkel for 26 % av innkjøpsreisene. Av gang- og sykkeltrafikken stod sykkeltrafikken for 35 %, altså lavere enn de 50 % som vi har forutsatt i våre beregninger.

31 Sildetomta Trafikkanalyse Side 31 Telenor Etter parkeringsnormen i Sentrumsplanen bør det bygges ca. 85 sykkelparkeringsplasser på Telenor-tomta. Formål Tabell 14: Beregning av parkeringsdekning på Telenor-tomta 6.6 Biltrafikk døgntrafikk Turgenerering Areakbruk Bolig : 2 bosatte per 100 m 2 bolig (SSB s folke- og boligtelling viser at antall bosatte pr boenhet i Kongsberg er redusert fra 2,6 i 1980 til 2,4 i 1990 og 2,2 i 2001). Hotell : Gjennomsnittlig 45 m 2 pr. hotellrom og 80 m 2 pr. ansatt Kontor : Gjennomsnittlig 25 m 2 pr. ansatt Parkeringsnorm Parkeringsplasser m 2 BRA Enhet Min Min Valgt Bolig 840 pr. bolig Telenor pr. 100 m2 2 Kontor pr. 100 m Forretning pr. 100 m Sum

32 Sildetomta Trafikkanalyse Side 32 Formål Personturer pr. døgn pr. 100 m2 Bolig 7 Hotell 10 Kontor 12 Forretning, dagligvarer 110 Forretning 75 Telenor 5 Tabell 15: Beregningsgrunnlag for turgenerering for ulike formål Reisemiddelfordeling Reisevaneundersøkelser viser lav kollektivandel og høy bilandel i byer som Kongsberg. Tabell 16: Reisemiddelfordeling i prosent (Kilde : RVU 2005, TØI-rapport ) Det er utført reisevaneundersøkelser som del av Buskerudby-prosjektet. Undersøkelsen viser flere spesielle resultater i Kongsberg : Høy andel gang- og sykkeltrafikk, 34%, derav 10% sykkelandel Laveste bilandel i Buskerudbyen, 44% Høy andel bilpassasjerer, 16% Lav kollektivandel, 5%

33 Sildetomta Trafikkanalyse Side 33 Figur 27 : Hovedtransportmiddel pr. reise for daglige reiser (Kilde : TØI-rapport 1215/2012, Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009) Tabell 17 viser den reisemiddelfordeling som er lagt til grunn i trafikkanalysen. Formål Gange Kollektiv- Bilfører Bil- Sum Sykkel trafikk passasjer Bolig 35 % 10 % 45 % 10 % 100 % Hotell 10 % 20 % 60 % 10 % 100 % Kontor 25 % 5 % 65 % 5 % 100 % Forretning, dagligvarer 30 % 5 % 55 % 10 % 100 % Forretning 15 % 5 % 70 % 10 % 100 % Telenor 10 % 5 % 75 % 10 % 100 % Tabell 17: Beregningsgrunnlag for reisemiddelfordeling for ulike formål Korreksjonsfaktorer og forholdet mellom ÅDT og YDT Tabell 18 viser korreksjonsfaktorer for kombinerte turer og forholdet mellom ÅDT og YDT som er lagt til grunn i trafikkanalysen. Formål Kombinerte ÅDT / YDT turer Bolig Hotell Kontor Forretning, dagligvarer Forretning Telenor Tabell 18: Korreksjonsfaktor for kombinerte turer og forhold mellom ÅDT og YDT Biltrafikk i planforslaget Planforslagene innen planområdet er beregnet å generere : YDT / ÅDT på Sildetomta i alternativ 1 YDT / ÅDT på Sildetomta i alternativ 2 YDT 884 / ÅDT 778 på Telenor-tomta

34 Sildetomta Trafikkanalyse Side 34 Formål Arealbruk Biltrafikk pr. døgn (m 2 BRA) YDT ÅDT Bolig Hotell Kontor Forretning, dagligvarer Forretning Sum Tabell 19: Beregnet døgntrafikk på Sildetomta i alternativ 1 Formål Arealbruk Biltrafikk pr. døgn (m 2 BRA) YDT ÅDT Bolig Hotell Kontor Forretning, dagligvarer Forretning Sum Tabell 20: Beregnet døgntrafikk på Sildetomta i alternativ 2 Formål Arealbruk Biltrafikk pr. døgn (m2 BRA) YDT ÅDT Bolig Telenor Kontor Forretning Sum Tabell 21: Beregnet døgntrafikk på Telenor-tomta Sammenlignet med dagens situasjon vil planforslagene i planområdet gi en beregnet trafikkøkning på YDT / ÅDT Område Biltrafikk pr. døgn YDT ÅDT Sildetomta, alternativ Telenor Sum nyskapt trafikk Dagens trafikk Trafikkøkning Tabell 22: Beregnet endring i døgntrafikk innen planområdet i alternativ 1 på Sildetomta Område Biltrafikk pr. døgn YDT ÅDT Sildetomta, alternativ Telenor Sum nyskapt trafikk Dagens trafikk Trafikkøkning Tabell 23: Beregnet endring i døgntrafikk innen planområdet i alternativ 1 på Sildetomta

35 Sildetomta Trafikkanalyse Side Kollektivtrafikk i planforslaget Planforslagene innen planområdet er beregnet å generere : YDT 637 / ÅDT 578 i alternativ 1 på Sildetomta YDT 631 / ÅDT 564 i alternativ 2 på Sildetomta YDT 73 / ÅDT 65 på Telenor-tomta Formål Arealbruk Kollektivtrafikk pr. døgn (m 2 BRA) YDT ÅDT Bolig Hotell Kontor Forretning, dagligvarer Forretning Sum Tabell 24: Beregnet døgntrafikk i alternativ 1 på Sildetomta Formål Arealbruk Kollektivtrafikk pr. døgn (m 2 BRA) YDT ÅDT Bolig Hotell Kontor Forretning, dagligvarer Forretning Sum Tabell 25: Beregnet døgntrafikk i alternativ 2 på Sildetomta Formål Arealbruk Kollektivltrafikk pr. døgn (m2 BRA) YDT ÅDT Bolig Telenor Kontor Forretning Sum Tabell 26: Beregnet døgntrafikk på Telenor-tomta

36 Sildetomta Trafikkanalyse Side Trafikkgrunnlag for beregning av trafikkavvikling Kryssbelastning Kryssbelastningen er vurdert i 5 kryss langs E134 gjennom Kongsberg. Figur 28 : Koding av 5 kryss langs E134 Kryssbelastningen er størst i kryss 3, E134 x Fv87, og minst i kryssene 4 og 5, E134 x Fv89 og E134 x Fv40. Kryss ÅDT i vegarm Sum Kryss Nord Øst Sør Vest ÅDT ÅDT 1 E134 x Fv E134 x Stasjonsbakken E134 x Fv E134 x Fv E134 x Fv Tabell 27: Kryssbelastning i 5 kryss langs E134 gjennom Kongsberg Beregninger av trafikkavviklingen i kryss kan avgrenses til : Kryss 1, 2 og 3 Dimensjonerende time i ettermiddagsrushet Beregning av timetrafikk - dagens situasjon Med bakgrunn i utførte trafikktellinger er dimensjonerende timetrafikk beregnet slik: YDT er 10 % større enn ÅDT Dimensjonerende timetrafikk i ettermiddagsrushet utgjør 9 % av YDT

37 Sildetomta Trafikkanalyse Side 37 Tabell 28 viser beregning av dimensjonerende timetrafikk i kryssene 1 3 langs E134. Kryss / vegarm ÅDT YDT Dim time Innkjørende trafikk Utkjørende trafikk Andel Dim.time Andel Dim.time Kryss1 E134 - nord % % 743 E134 - sør % % 866 Hermann Foss gate % % 396 Sum innkjørende trafikk Kryss 2 E134 - nord % % 866 Sildetomta % % 35 E134 - sør % % 915 Stasjonsbakken % % 140 Sum innkjørende trafikk Kryss 3 E134 - nord % % 966 Fv87 - Gomsrudveien % % 678 E134 - vest % % 773 Sum innkjørende trafikk Tabell 28: Beregning av dimensjonerende timetrafikk i kryssene 1 3 langs E134 Beregning av timetrafikk framtidig situasjon Beregningsalternativer Det er sett på til sammen seks beregningsalternativer for fremtidig situasjon: 1. Alternativ 1 på Sildetomta, Alternativ 2 på Sildetomta, Alternativ 1 på Sildetomta, 2018, ingen utbygging på Telenortomta 4. Alternativ 2 på Sildetomta, 2018, ingen utbygging på Telenortomta 5. Alternativ 1 på Sildetomta, Alternativ 2 på Sildetomta, 2019 Beregning 1 og 2 er gjennomført da tiltakshaver planlegger ferdigstillelse i I følge tiltakshaver er det lite realistisk at utbyggingen vil være ferdig på Telenortomta, dette er grunnen til at beregning 3 og 4 er gjennomført. I 2019 er E134 planlagt ferdigstilt, dette vil gi en trafikkavlastning gjennom Kongsberg sentrum, og er grunnen til at beregning 5 og 6 er gjennomført. Jamfør figur 24 og 25 viser utredningen for E134 en forventet nedgang i ÅDT fra til i Dette er en forskjell på kjt/døgn, som «neddiskontert» fra 2040 til 2019 tilsvarer drøyt kjt/døgn i henhold til den årlige, generelle trafikkveksten som er omtalt nedenfor. Generell trafikkvekst Tidligere utredninger har vist at trafikken i E134 ved Sildetomta kan øke fra ÅDT i dag til ÅDT i Økningen tilsvarer en årlig vekst på ca. 0,4 % pr. år. Generell trafikkvekst gir en økning på 2,1 % over 5 år og 2,5 % over 6 år, tilsvarende ÅDT i 2018 og i 2019.

38 Sildetomta Trafikkanalyse Side 38 Figur 29 : Trafikkprognose for E134 ved Sildetomta dersom E134 ikke blir omlagt Fordeling av nyskapt trafikk Trafikken til/fra planområdet er anslått med fordeling i vegnettet som vist i figur 30. Tabell 21 viser beregning av framtidig trafikkgrunnlag i snittene A H i figur 31. Figur 30 : Anslått for deling av trafikk til/fra planområdet før omlegging av E134 Figur 31 : Plassering av snittene A - H Framtidig døgntrafikk (ÅDT) er beregnet slik : Dagens trafikk (fra trafikktellinger) - Dagens trafikk til / fra planområdet + Generell trafikkvekst - Trafikk som omfordeles til ny E134 (kun beregning 5 og 6) + Framtidig trafikk til / fra planområdet

39 Sildetomta Trafikkanalyse Side 39 Snitt Dagens situasjon Til/fra planområdet Dagens trafikk uavh. av Generell trafikkvekst Grunnlag for Planforslaget trafikkanalyse Endring fra dagens situasjon planområdet Absolutt Relativ A E134 ved jernbanen % B Fv. 88 Herman Foss gate % C Nordre adkomst D E134 ved Sildetomta % E Stasjonsbakken % F Søndre adkomst % G E134 ved Møllebakken % H E134 Numedalsveien % I Fv. 87 Gomsrudveien % Tabell 29: Beregning 1 - Døgntrafikk (ÅDT) i 2018 i snittene A H, alt. 1 på Sildetomta med Telenor Snitt Dagens Til/fra Dagens trafikk Generell Grunnlag for Endring fra dagens situasjon Planforslaget situasjon planområdet uavh. av trafikkvekst trafikkanalyse Absolutt Relativ A E134 ved jernbanen % B Fv. 88 Herman Foss gate % C Nordre adkomst D E134 ved Sildetomta % E Stasjonsbakken % F Søndre adkomst % G E134 ved Møllebakken % H E134 Numedalsveien % I Fv. 87 Gomsrudveien % Tabell 30: Beregning 2 - Døgntrafikk (ÅDT) i 2018 i snittene A H alt. 2 på Sildetomta med Telenor Snitt Dagens Til/fra Dagens trafikk Generell Grunnlag for Endring fra dagens situasjon Planforslaget situasjon planområdet uavh. av trafikkvekst trafikkanalyse Absolutt Relativ A E134 ved jernbanen % B Fv. 88 Herman Foss gate % C Nordre adkomst D E134 ved Sildetomta % E Stasjonsbakken % F Søndre adkomst % G E134 ved Møllebakken % H E134 Numedalsveien % I Fv. 87 Gomsrudveien % Tabell 31: Beregning 3 - Døgntrafikk (ÅDT) i 2018 i snittene A H, alt. 1 på Sildetomta uten Telenor Snitt Dagens Til/fra Dagens trafikk Generell Grunnlag for Endring fra dagens situasjon Planforslaget situasjon planområdet uavh. av trafikkvekst trafikkanalyse Absolutt Relativ A E134 ved jernbanen % B Fv. 88 Herman Foss gate % C Nordre adkomst D E134 ved Sildetomta % E Stasjonsbakken % F Søndre adkomst % G E134 ved Møllebakken % H E134 Numedalsveien % I Fv. 87 Gomsrudveien % Tabell 32: Beregning 4 - Døgntrafikk (ÅDT) i 2018 i snittene A H, alt. 2 på Sildetomta uten Telenor Snitt Dagens Til/fra Dagens trafikk Generell Justering for Grunnlag for Endring fra dagens situasjon Planforslaget situasjon planområdet uavh. av trafikkvekst ny E134 trafikkanalys Absolutt Relativ A E134 ved jernbanen % B Fv. 88 Herman Foss gate % C Nordre adkomst D E134 ved Sildetomta % E Stasjonsbakken % F Søndre adkomst % G E134 ved Møllebakken % H E134 Numedalsveien % I Fv. 87 Gomsrudveien % Tabell 33: Beregning 5 - Døgntrafikk (ÅDT) i 2019 i snittene A H, alt. 1 på Sildetomta med Telenor

40 Sildetomta Trafikkanalyse Side 40 Snitt Dagens Til/fra Dagens trafikk Generell Justering for Grunnlag for Endring fra dagens situasjon Planforslaget situasjon planområdet uavh. av trafikkvekst ny E134 trafikkanalys Absolutt Relativ A E134 ved jernbanen % B Fv. 88 Herman Foss gate % C Nordre adkomst D E134 ved Sildetomta % E Stasjonsbakken % F Søndre adkomst % G E134 ved Møllebakken % H E134 Numedalsveien % I Fv. 87 Gomsrudveien % Tabell 34: Beregning 6 - Døgntrafikk (ÅDT) i 2019 i snittene A H, alt. 2 på Sildetomta med Telenor Trafikkgrunnlag for dimensjonerende time Det er utarbeidet trafikkgrunnlag i dimensjonerende time for dagens situasjon og de seks beregningsalternativene for fremtidig situasjon. Svingemønsteret i kryssene er beregnet med tilpasning til rammebetingelsene fra trafikktellingene. Trafikkgrunnlagene er presentert i kapittel 6.9 sammen med resultater fra kapasitetsberegningene. 6.9 Trafikkavvikling i kryss Metode Det er gjennomført kapasitetsberegninger i Sidra av de tre rundkjøringene. Beregningene er gjennomført for dagens situasjon så vel som de seks beregningsalternativene. I kapasitetsberegningene er blant annet belastningsgrad beregnet. Belastningsgrad beskriver forholdet mellom trafikkmengden som går på vegen og kapasiteten på vegen (belasningsgrad = volum/kapasitet). Sammenhengen mellom belastningsgrad og forsinkelse for bilistene er tilnærmet eksponentiell, slik at forsinkelsen øker raskere jo høyere belastningsgrad det er. Når belastningsgraden er under 0,70 er det liten kødannelse i tilfarten og liten forsinkelse. Ved belastningsgrad over ca. 0,85 begynner den eksponentielle effekten å slå kraftigere ut, slik at forsinkelse og kølengde øker raskt ved stigende belastningsgrad Når belastningsgraden overstiger 1,0 er tilsiget av biler inn mot krysset større enn kapasiteten i selve tilfarten i krysset. Dette medfører at køen i tilfarten vil vokse, og den vil først begynne å avta igjen når tilsiget av biler er mindre enn kapasiteten. Figur 33: Sammenhengen mellom belastningsgrad og forsinkelse

41 Sildetomta Trafikkanalyse Side 41 Dagens situasjon I dagens situasjon viser beregningen gode avviklingsforhold i ettermiddagsrushet i kryssene 1 3. Høyeste belastningsgrad inntreffer i kryss 2(B=0,71). Trafikkgrunnlag E134 ved jernbanen Belastningsgrader E134 ved jernbanen Dagens situasjon Dagens situasjon Fv. 88 Herman Foss gate Fv. 88 Herman Foss gate Stasjonsbakken 44 Stasjonsbakken Søndre adkomst 0.16 Søndre adkomst E134 Numedalsvegen E134 Numedalsvegen Fv. 87 Gomsrudveien Fv. 87 Gomsrudveien Figur 34: Dagens situasjon Venstre: trafikkgrunnlag. Høyre: belastningsgrader

42 Sildetomta Trafikkanalyse Side 42 Framtidig situasjon Beregningsalternativ 1 Beregningene viser overbelastning i kryss 2 og 3 i beregningsalternativ 1. I kryss 2 er det beregnet en belastningsgrad på 1,03 i adkomsten til planområdet. Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 250 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 157 sekunder per kjøretøy. Også på E134 fra nord er det dårlig trafikkavvikling (B=0,99). Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 307 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 45 sekunder per kjøretøy. I kryss 3 er det beregnet overbelastning på fv. 87 Gomsrudveien (B=1,06). Kølengden er her beregnet til 394 meter, og gjennomsnittlig forsinkelse er beregnet til 122 sekunder per kjøretøy. I kryss 3 ligger E134 akkurat på kapasitetsgrensen (B=1,00). Dimensjonerende kølengde er beregnet til 347 meter, og gjennomsnittlig forsinkelse er beregnet til 48 sekunder per kjøretøy. Trafikkgrunnlag E134 ved jernbanen Belastningsgrader E134 ved jernbanen Alternativ 1, 2018 Alternativ 1, 2018 Med Telenortomten Med Telenortomten Fv. 88 Herman Foss gate 0 Fv. 88 Herman Foss gate Nordre adkomst 0.32 Nordre adkomst Stasjonsbakken 297 Stasjonsbakken Søndre adkomst 0.30 Søndre adkomst E134 Numedalsvegen E134 Numedalsvegen Fv. 87 Gomsrudveien Fv. 87 Gomsrudveien Figur 35: Beregningsalternativ 1 Venstre: trafikkgrunnlag. Høyre: belastningsgrader

43 Sildetomta Trafikkanalyse Side 43 Framtidig situasjon Beregningsalternativ 2 I beregningsalternativ 2 er det beregnet overbelastning i kryss 2 og 3. Det er noe dårligere avvikling i beregningsalternativ 2 enn i beregningsalternativ 1. I kryss 2 er det beregnet en belastningsgrad på 1,12 i adkomsten til planområdet. Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 476 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 282 sekunder per kjøretøy. Også på E134 fra nord er det dårlig trafikkavvikling (B=0,99). Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 302 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 43 sekunder per kjøretøy. I kryss 3 er det beregnet overbelastning på fv. 87 Gomsrudveien (B=1,05). Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 339 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 103 sekunder per kjøretøy. Også E134 er overbelastet i beregningsalternativ 2 (B=1,01). Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 365 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 53 sekunder per kjøretøy. Trafikkgrunnlag E134 ved jernbanen Belastningsgrader E134 ved jernbanen Alternativ 2, 2018 Alternativ 2, 2018 Med Telenortomten Med Telenortomten Fv. 88 Herman Foss gate 0 Fv. 88 Herman Foss gate Nordre adkomst 0.32 Nordre adkomst Stasjonsbakken 324 Stasjonsbakken Søndre adkomst 0.30 Søndre adkomst E134 Numedalsvegen E134 Numedalsvegen Fv. 87 Gomsrudveien Fv. 87 Gomsrudveien Figur 36: Beregningsalternativ 2 Venstre: trafikkgrunnlag. Høyre: belastningsgrader

44 Sildetomta Trafikkanalyse Side 44 Framtidig situasjon Beregningsalternativ 3 I beregningsalternativ 3 er det beregnet overbelastning i kryss 3. I motsetning til beregningsalternativ 1 og 2 er det ikke overbelastning i kryss 2 i beregningsalternativ 3. I kryss 2 er det beregnet en belastningsgrad på 0,94 på E134 fra nord. Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 192 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 22 sekunder per kjøretøy. I adkomsten til planområdet er beregnet belastningsgrad 0,88, men det er likevel beregnet en dimensjonerende kølengde på 96 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 59 sekunder per kjøretøy. I kryss 3 er det beregnet overbelastning på fv. 87 Gomsrudveien (B=1,01). Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 239 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 27 sekunder per kjøretøy. Også E134 fra vest har dårlig trafikkavvikling (B=0,96). Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 221 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 70 sekunder per kjøretøy. Trafikkgrunnlag E134 ved jernbanen Belastningsgrader E134 ved jernbanen Alternativ 1, 2018 Alternativ 1, 2018 Uten Telenortomten Uten Telenortomten Fv. 88 Herman Foss gate 0 Fv. 88 Herman Foss gate Nordre adkomst 0.31 Nordre adkomst Stasjonsbakken 256 Stasjonsbakken Søndre adkomst 0.29 Søndre adkomst E134 Numedalsvegen E134 Numedalsvegen Fv. 87 Gomsrudveien Fv. 87 Gomsrudveien Figur 37: Beregningsalternativ 3 Venstre: trafikkgrunnlag. Høyre: belastningsgrader

45 Sildetomta Trafikkanalyse Side 45 Framtidig situasjon Beregningsalternativ 4 I beregningsalternativ 4 er det ikke beregnet overbelastning i noen av kryssene. Det er likevel beregnet dårlig trafikkavvikling i kryss 2 (B=0,98) og kryss 3 (B=0,99). I kryss 2 er det beregnet en belastningsgrad på 0,98 på E134 fra nord. Her er det beregnet en dimensjonerende kølengde på 275 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 38 sekunder per kjøretøy. I adkomsten til planområdet er det beregnet en belastningsgrad på 0,97. Her er dimensjonerende kølengde beregnet til 96 meter og en gjennomsnittlig forsinkelse på 169 sekunder per kjøretøy. I kryss 3 er det beregnet en belastningsgrad på 0,99 på fv. 87 Gomsrudveien. Her er det beregnet en dimensjonerende kø på 203 meter og en gjennomsnittlig på forsinkelse på 59 sekunder per kjøretøy. På E134 fra vest er det beregnet en belastningsgrad på 0,96. Dimensjonerende kølengde er beregnet til 228 meter, og det er beregnet en gjennomsnittlig forsinkelse på 28 sekunder per kjøretøy. Trafikkgrunnlag E134 ved jernbanen Belastningsgrader E134 ved jernbanen Alternativ 2, 2018 Alternativ 2, 2018 Uten Telenortomten Uten Telenortomten Fv. 88 Herman Foss gate 0 Fv. 88 Herman Foss gate Nordre adkomst 0.30 Nordre adkomst Stasjonsbakken 283 Stasjonsbakken Søndre adkomst 0.30 Søndre adkomst E134 Numedalsvegen E134 Numedalsvegen Fv. 87 Gomsrudveien Fv. 87 Gomsrudveien Figur 38: Beregningsalternativ 4 Venstre: trafikkgrunnlag. Høyre: belastningsgrader