Tariff Datakilder

Transkript

1 AKTUELT - VOKS 2010

2 Tariff Kravet om likelønn mellom kvinner og menn blir det viktigste i årets lønnsoppgjør. I snitt tjener kvinner 85 prosent av det menn tjener i Norge, og lønnsforskjellene følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Likelønnskommisjonen har foreslått en start på tre milliarder. Det er bare en start, men det er et viktig politisk grep for å komme i gang for fullt, sier Folkestad til NRK. s2

3 Skoletinget 2010 Vis tillit til lærerne - Skoleeierne, politikerne i de enkelte kommunene, må vise lærere og skoleledere tillit og trekke oss med i kvalitetsutviklingen. Det er vi som skal realisere ambisiøse mål i klasserommet da må vi være med i prosessene, mener hun. Trenger skolefaglig kompetanse - Endelig ser det også ut til at pendelen har svingt når det gjelder skolefaglig kompetanse i kommunene. Jeg tror KS nå erkjenner at det er helt nødvendig med slik kompetanse for å sikre gode beslutninger og god dialog med skoler og barnehager, fortsetter Holst. s3

4 Skule: Forlenga arbeidstidsavtale Avtalen forlenga med 2 år gjeld ut skuleåret Noverande lokal avtale gjeld vidare til ein av partane krev reforhandling Lokal usemje skal løysast med bistandsforhandlingar Dersom bistandsforhandlingar ikkje fører fram, skal sentrale partar fastsetje løysinga Frå protokollen: De sentrale partene vil stimulere til et konstruktivt lokalt arbeid. Målet er at rektor og tillitsvalgte skal kunne prioritere tid til skolens kjerneoppgaver: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Dette er noe også Tidsbrukutvalget er opptatt av. Avklart årsramme for redusert undervisningstid for funksjonar Årsrammer i fag både som 45 min og 60 min.-einingar s4

5 Tidsbrukutvalet: Hovudpunkt frå rapporten Det er behov for auka vaksentettleik i skulen Det må leggast til rette for at lærarane får bruke mest mogeleg av tida si på kjerneoppgåver som undervising, vurdering og planlegging av undervising. Nasjonale myndigheiter må tydeleggjere nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon, og skuleeigar må vere tilbakehalden med lokale krav utover føreskrifta i opplæringslova Skuleeigar må syte for naudsynt kompetanse på kommunenivå. Skuleleiarar og lærarar må saman syte for effektiv og god møtestruktur og møtekultur, kompetanseheving og kompetansedeling. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s5

6 Tidsbrukutvalet: Vidare arbeid på lokallagsnivå Bruke tiltakslista i rapporten til vidare arbeid: Medråderett Drøftingsmøte Tid til leiing, merkantile stillingar, vaktmeisterteneste Diskusjonar i klubben: - bruk av møtetid - felles forståing av vurderingsføreskrifta - arbeidsoppgåver i arbeidsplanfesta tid som ikkje er knytte til kjerneoppgåvene. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s6

7 Kvalitet i barnehagen uttale frå forbundet Andelen førskolelærere må øke til minst 50 prosent av de ansatte. I perioden 2006 til 2008 økte antall dispensasjoner med hele 125 prosent. (Riksrevisjonen) Utdanningsforbundet mener det er på høy tid å fjerne adgangen til å gi dispensasjon fra utdanningskravet. Førskolelærere må sikres systematisk etter- og videreutdanning. Øvrige ansatte må minst ha kompetanse som barne- og ungdomsarbeider. Det må fastsettes norm for gruppestørrelse og personaltetthet som gir lavere barnetall og økt personaltetthet enn hva tilfellet er i dag. s7

8 Kvalifisert personale - nøkkel til gode barnehagar KS og Utdanningsforbundet saman om brosjyre Det er nødvendig å utvikle lokale strategiar for rekruttering av førskolelærarar for å lukkast med regjeringa sitt barnehageløft Vektlegg kommunen sitt ansvar som barnehagemyndigheit for alle barnehager, noko som inneber eit ansvar for at også private barnehagar har nok kvalifisert personale for å kunne følge opp lovas krav sine krav til innhald og kvalitet. Lokallaga blir oppfordra til å ta kontakt med kommunen med tanke på saman å utvikle ein lokal strategi for rekruttering av førskolelærarar s8

9 s9

10 Rapport frå felles nasjonalt tilsyn Utdanningsdirektoratet 2009 Kommunen og private eigarar oppfylle kravet om forsvarleg system for å sikre gruppestorleikar i høve til lova sine krav Avvik: 67% av kommunane, 29% av private skular - det er ganske mykje, og det har vore stabilt over fleire år Årsaker: Mangel på kjennskap Mangel på oppfølging s10

11 Møte med stortingsbenken 9.febr Fylkesleiar og nestleiar møter Saker vi vil ta opp, med bakgrunn i nasjonalt tilsyn: Balansen mellom lokal sjølvråderett og statleg styring Kan ein lokalt operere med standardar som er annleis enn dei Stortinget har bestemt? Skulefagleg kompetanse, - styring, kommunikasjon og rettleiing Tilsyn på organisering av elevar i grupper Korleis vi kan kome til rette med begrep som forsvarleg og tilstrekkeleg Kva skjer med tilsvarande problemstillingar når barnehagane skal finansierast gjennom rammeoverføringane? s11

12 Vidareutdanning Mangeårig samarbeid om vidareutdanning: Høgskulen, kommunane, KS, Utdanningsdirektøren, Utdanningsforbundet Forpliktande partnarskap Først for lærarar i grunnskulen, seinare for førskulelærarar og lærarar i vgs Tilbydar (HISF) bestillar (kommunane) pådrivar og katalysator (Utdanningsforbundet og Utdanningsdirektøren) Opp til 400 tilsette i skule/barnehage har kvart år teke vidareutdanning (15 el. 30 stud.p.) Vilkår har vore ulike (studie stort sett på fritid, utgiftsdekking i ulik grad) s12

13 Sentral strategi for vidareutdanning for lærarar s13

14 Sentral strategi Vidareutdanning i sentrale fag 40% statleg finansiering, 40% kommunal finansiering, 20% eigeninnsats Mål: 2500 lærarar på 60 st.p. til ei kvar tid altså opptrapping av tilskot 2009: Finansiering for S&Fj tilsvarande ca 30 heiltidsplassar Omfanget skal auke s14

15 Sentral strategi Eigen 20 % Kommune 40 % Stat 40 % s15

16 Unntaksavtale For skuleåret Godkjend av sentrale partar Nytte midlane på annan måte Fleire skulle få delta Sentral avtale kom litt seint for planlegging lokalt Større eigeninnsats, mindre kommunalt tilskot Ny søknad vart førebudd for Utdanningsforbundet sentralt har ikkje funne grunn til å støtte vidare unntak frå sentral avtale s16

17 Profesjonsprosjekt i Sogn og Fjordane Profesjonsutvikling gjennom samspel mellom arbeidsgjevar og fagforeining På arbeidsplassen er målsettinga at prosjektet skal medverke til: god rolleforståing mellom leiing og tilsette omforeina og heilskapleg utvikling i tråd med sentrale styringsdokument fokus på gode utviklingsprosessar

18 Tllitsvald si rolle Reaktiv Ein kjem for seint inn i utviklingsarbeidet, og kan i mange tilfelle påpeike manglar og feil ved prosessar som allereie er i gang. Proaktiv Skal vi få til god samhandling må tillitsvalde i større grad vere med både i vurderings- og planleggingsarbeidet

19 Stikkord frå rapportane MEDSKAPING: Større grad av involvering og myndiggjering i alle ledd Viktig å lage seg eit oversyn over oppgåvene som ligg føre ein. Alle partar må i god tid gjer kjent kva emne ein ønskjer at skulen skal jobbe med. Frå informasjon til ansvarleggjering og ny handling basert på samhandling Leggje grunnlag for innsikt og medskaping gjennom opne prosessar både på kommunenivå, avdelingsnivå og mellom sektorane Ikkje rasle med sablane før vi har samsnakka.

20 Kan prosjektet styrke UDF som profesjonsorg.?

21 s21