«LYNGDAL 5» GRUNNLAGSDOKUMENT TIL STYRINGSGRUPPEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«LYNGDAL 5» GRUNNLAGSDOKUMENT TIL STYRINGSGRUPPEN"

Transkript

1 «LYNGDAL 5» GRUNNLAGSDOKUMENT TIL STYRINGSGRUPPEN Kommunestrukturprosjektet «Lyngdal 5» består av kommunene: Audnedal Farsund Hægebostad Lyngdal Lindesnes

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innledning 1 Sammendrag 2 Økonomiske virkninger av kommunereformen 2 Engangsstøtte og Reformstøtte 2 Inndelingstilskudd 2 Hvilke muligheter ligger i «Lyngdal 5» 3 Økonomisk status 4 Inntekter 4 Vesentlige elementer i dagens inntektssystem 4 Brutto og netto driftsresultat 7 Gjeld 8 Eiendeler / Egenkapital 9 Anleggsmidler 9 Aksjer i Agder Energi 11 Fondsmidler 12 Eiendomsskatt 12 Oppsummering økonomisk status 13 Økonomiske virkemidler i kommunereformen 14 Engangsstøtte / reformtilskudd 14 Inndelingstilskudd 15 Disponering av inndelingstilskuddet 15 Del 2: Kommunebarometeret et verktøy for sammenligning 16 Generelt om kommunebarometeret: 16 Et oversiktsbilde 17 Samlet Rangering av alle kommunene ulike sektorer 17 Grunnskole 18 Eldreomsorg 19 Barnehage 20 Enhetskostnader 21

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Økonomi 22 Kommunenes plassering i fylket 23 Del 3: Styrker og svakheter muligheter og utfordringer 24 Om ekspertutvalgets kriterier 24 Oversikter med konklusjoner for de enkelte perspektivene 26 Tjenesteyting 26 Tjenesteyting 27 Myndighetsutøvelse 28 Samfunnsutvikling 30 Demokratisk arena 32

4 INNLEDNING Innledning «Lyngdal 5» er et samarbeid mellom kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal. Styringsgruppen for prosjektet besta r av tre politikere og e n tillitsvalgt fra de deltakende kommunene. I sitt møte besluttet styringsgruppen a be prosjektgruppen utarbeide et grunnlagsdokument med følgende føringer: Det foreligger et dokument som utgjør et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for kommunestyrene til å fatte et retningsvalg om fremtidens kommune Prosjektgruppen legger med dette fram sin rapport. Prosjektgruppen som besta r av ra dmennene, har latt seg bista av Ann Karin Fuglestad som sekretær. I tillegg til egne møter, har det vært arrangert en 2 dagers samling hvor ulike fagledere og tillitsvalgte deltok. Ha vard Moe fra KS Konsulent var engasjert til a lede prosessen. Rapporten er bygd opp omkring tre temaomra der: Økonomisk status i dagens kommuner. Økonomiske virkninger av kommunereformen. Tjenesteproduksjon og kvalitet i kommunene. Styrker og svakheter ved dagens kommuner. Muligheter og trusler ved etablering av en ny større kommune. Side 1

5 SAMMENDRAG Sammendrag I sammendraget har vi valgt a rette blikket framover og peke pa de virkninger og muligheter som kan ligge i kommunereformen for disse fem kommunene. Utover i selve dokumentet er det i tillegg redegjort for hvilket utgangspunkt de enkelte kommunene har, samt en vurdering av utfordringer som en sammensla ing vil medføre. Pa det na værende tidspunkt omfattes reformen fortsatt av mye usikkerhet, spesielt knyttet til omlegging av inntektssystemet til kommunesektoren og hvilke oppgaver som skal tillegges nye og større kommuner. Disse forholdene vil man ma tte komme tilbake til na r sentrale føringer fra Stortinget er lagt. ØKONOMISKE VIRKNINGER AV KOMMUNEREFORMEN Engangsstøe og Reformstøe Departementet har gjort det klart at de ønsker a gjøre økonomien tilknyttet kommunereformen mest mulig forutsigbar for kommunene. I stedet for tidkrevende søknadsprosesser, er det laget en standardisert modell for tildeling av engangskostnader ved sammensla ings prosesser. Ved sammensla ingstidspunktet vil «Lyngdal 5» fa utbetalt totalt 75 mill. fordelt pa følgende elementer: Engangsstøtte kr. 55 mill. Reformstøtte kr. 20 mill. Inndelingslskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som sla r seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 a r etter sammensla ingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 a r. For «Lyngdal 5» utgjør dette ca. kr. 70 mill. hvert a r i 15 a r siden nedtrapping over 5 a r. Totalt over 20 a rs perioden fra sammensla ingstidspunktet utgjør dette 1,2 mrd.! Inndelingstilskuddet representerer de virkelig store beløpene over tid i kommunereformen. Det er imidlertid viktig a være klar over at dette ikke er friske penger, og at den nye kommunen ma klare seg uten disse midlene na r 20 a rs perioden er omme. Virkningen av inndelingstilskuddet kan illustreres pa følgende ma te: Side 2

6 SAMMENDRAG Ut fra denne figuren kan man gjøre seg følgende betraktninger: Dersom man klarer a effektivisere driften i den nye kommunen tilsvarende 70 mill. fra dag e n, vil man i 20 a rs perioden ha 1,2 mrd. Friske midler til a utvikle tjenestetilbudet og eller legge til rette for samfunns og næringsutvikling. Dersom man derimot utsetter tilpasningen av driften, vil man komme i den situasjonen at man pa kort tid ma redusere utgiftene og tjenestetilbudet dramatisk. Dersom man velger en middelvei med en jevn effektivisering over 20 a r, vil man sitte igjen med en gevinst pa i størrelsesorden 600 mill. HVILKE MULIGHETER LIGGER I «LYNGDAL 5» De fleste kommunestrukturprosjektene pa Agder er tuftet pa eksisterende regionsamarbeid. Dette er naturlig da kommunene kjenner hverandre godt og er vant til a samarbeide ba de pa politisk og administrativt niva. «Lyngdal 5» er en ny konstruksjon med kommuner fra Lindesnesregionen og Listerregionen. Med sine innbyggere, økende til i 2040, vil denne nye kommunen bli den nest største i Vest Agder og et tyngdepunkt mellom Kristiansand og Stavanger. Dermed vil den nye kommunen kunne være en mer tydelig aktør mot sentrale myndigheter. Det er en god infrastruktur hva anga r kommunikasjon med ba de E 39, havn og tog. Trafikk knutepunktet som i dag ligger i Lyngdal kommune, vil forsterke seg vesentlig med etablering av ny E 39 med fire felt standard. Næringsutviklingen i Lyngdal har siden a r 2000 hatt samme vekst som Stavangerregionen, og det ligger til rette for at dette vil kunne forsterke seg ved etablering av ny stamvei. Denne arbeidsplass veksten bør kunne gi synergier til hele den nye kommunen. De deltakende kommunene har gode kommunale tjenester og scorer i toppen av Kommunebarometeret. Særlig leveres det gode tjenester innen eldreomsorg. Dette borger for en god videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er en god skolestruktur i den nye kommunen ba de pa grunnskole og viderega ende niva. Blant annet er det gode viderega ende skoler ba de i Farsund, Lyngdal og Audnedal. Skolesenteret pa Byremo bør kunne styrke sin situasjon gjennom denne prosessen. Den nye kommunen vil ogsa score høyt pa ba de bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet. Attraksjoner som Lindesnes fyr, Lista strendene, Hekkfjell, Barnevandrersenter, Sørlandsbadet, Laksetrapp og mange flere, vil kunne utvikles til a gi livskvalitet til innbyggerne og bidra til a trekke besøkende til kommunen. Side 3

7 ØKONOMISK STATUS Økonomisk status INNTEKTER Økonomisk soliditet er et sentralt kriterium i ekspertutvalgets anbefaling til dannelse av nye robuste kommuner. Kommunenes økonomi styres i stor grad gjennom det sa kalte inntektssystemet som omfatter skatt og rammeoverføringer fra staten. Dagens situasjon er at den samlede kommuneøkonomien er svært ulikt fordelt mellom landets kommuner. Det er stort spenn i de midlene som er til ra dighet for a produsere tjenester ogsa mellom va re 5 kommuner. Dette illustreres godt gjennom følgende figur: Utgiftskorrigerte frie inntekter ink, skatt, finans Lyngdal Farsund Lindesnes Hægebostad Audnedal JEVNAKER MARKER ØSTRE TOTEN HÅ LUNNER HVALER HURDAL NAMSOS SANDEFJORD VERDAL FREDRIKSTAD HADSEL VANYLVEN VENNESLA KRISTIANSUND (ny) GRUE ETNE GJESDAL MIDSUND BODØ SKÅNLAND LEIRFJORD SALANGEN NORDREISA FOLLDAL NESSET STAVANGER ALTA TRANØY FLÅ SAUDA GRANVIN HAMARØY SKJÅK LUSTER TRÆNA HAMMERFEST ULVIK FORSAND Vesentlige elementer i dagens inntektssystem Innbyggertilskuddet: Dette er basert pa innbyggertall gjeldende a r, og er et likt beløp per innbygger for alle landets innbyggere. I 2014 er dette beregnet til ca. kr per innbygger. Utgiftsutjevningen: Dette er en omfordeling av innbyggertilskuddet da det kan bli noe urettferdig a fordele midlene med et likt beløp per innbygger. Utgiftsutjevningen tar utgangspunkt i en indeks for utgiftsbehov for hver kommune. Denne skal vise hvor dyr eller billig kommunene er a drive, basert pa en rekke indikatorer (eks. befolkningssammensetning, antall uføre, antall skilte, utdanningsniva etc.) Side 4

8 ØKONOMISK STATUS 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Kostnadsindeks 1,247 1,242 1,1105 1,102 1,03088 En indeks pa 1,0 viser at kommunen er gjennomsnittlig dyr a drive. Kommunene i samarbeidet er dyrere enn snittet av kommuner a drive. Vi fa r derfor tilført midler gjennom utgiftsutjevningen. Tabellen viser at Farsund ligger nærmest landsgjennomsnittet i denne sammenhengen. En vesentlig komponent i kostnadsindeksen er basiskriteriet: Sma driftsulemper knyttet til kommunestørrelse fanges i dag opp av basiskriteriet. Basiskriteriet er lik for alle kommuner, og gjennom dette kriteriet fa r alle kommuner et likt beløp per kommune gjennom utgiftsutjevningen. Basistilskuddet som følge av dette kriteriet utgjør mill. per kommune i Småkommunestilskuddet: Gis til kommuner med under innbyggere, og utgjorde for 2014 kr per kommune. Hægebostad og Audnedal mottar dette tilskuddet i Distriktstilskudd Sør Norge skal ivareta kommuner i Sør Norge med en svak samfunnsmessig utvikling. Tilskuddet blir tildelt kommuner i Sør Norge som ikke mottar andre regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet, og som har skatteinntekter under 120 pst. av landsgjennomsnittet. Farsund mottar dette tilskuddet fra 2015 og beløper seg til Oppsummert fordeler disse tilskuddene seg slik: Tilskudd 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Basistilskudd Småkommunestilskudd Distriktstilskudd Sør N Kommunene vil ved en eventuell sammensla ing til «Lyngdal 5» beholde dette inndelingstilskuddet i en a rsperiode. Ordinært skjønn: Fordeles av fylkesmannen i hvert fylke. Det har inntil 2014 blitt kompensert endring av arbeidsgiveravgiftssone. Dette er under endring. Det er usikkert hvor mye kommunene fa r kompensert av dette tapet ved tildeling av skjønnsmidler i a rene fremover. For 2014 varierer dette fra 1,7 mill. til 2,2 mill. Oversikt over ordinært skjønn i 2014: Tilskudd 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Ordinært skjønn herav komp AGA Inntektsutjevning: Kommuner som har skatteinntekter under et gitt niva i forhold til landsgjennomsnittet ("referanseniva et") mottar en bestemt andel ("kompensasjonsgraden") av differansen mellom eget niva og referanseniva et gjennom inntektsutjevningen. Samtidig trekkes Side 5

9 ØKONOMISK STATUS kommuner som har skatteinntekt over et gitt niva i forhold til landsgjennomsnittet ( trekkniva ) en viss andel ("trekkgraden") av skatteinntektene som overstiger dette niva et. Prognose 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Andel skatteinntekter av landssnitt 74,8% 80,5% 72,3 % 78,0% 85,6% Inntektsutjevning 26,5 mill. Skatteinntekter: 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Anslag skatteinntekter 33,2 mill. 34,7 mill. 89,4 mill. 157,5 mill. 230,6 mill. Side 6

10 ØKONOMISK STATUS BRUTTO OG NETTO DRIFTSRESULTAT Brutto driftsresultat forteller hvordan balansen mellom ordinære driftsutgifter og ordinære driftsinntekter er. En god økonomi har høyere driftsinntekter enn driftsutgifter. Na r vi korrigerer brutto driftsresultat for finansinntekter og finansutgifter fa r vi netto driftsresultat. Dette bør være positivt over tid for at kommunen skal kunne sette av til uforutsett/ prosjekter eller finansiere investeringer. Fylkesmannen anbefaler at kommunene oppna r et netto driftsresultat pa 3% av driftsinntektene over tid. Vi korrigerer for følgende poster for a fa et mer reelt bilde av driften; Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer innga r i driftsinntektene, men overføres til investering. Fjernes fra beregningen. Premieavvik pensjon pa virker regnskapet over to eller flere a r, men med motsatt fortegn. Fjernes fra beregningen. Konsesjonsavgift disponeres etter retningslinjer fra departementet. Den delen som ikke ga r til drift fjernes derfor fra beregningen. Detaljert oversikt over kommunenes resultater i 2013: (Tall kr.) 2013 Tekst / år Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Driftsinntekter: Driftsutgifter: Brutto driftsresultat: (Iflg. Regnskap) Brutto driftsresultat i % av driftsinntekter 7,7 % 11,8 % 4,22 % 0,5 % 2,58% Korreksjoner av brutto driftsresultat Mva. kompensasjon investering Premieavvik pensjon netto Konsesjonsavgift. netto virkning Brutto driftsresultat KORR Korr brutto Driftsres i % av driftsinnt. 6,4 % 13,2 % 3,42 % 3,19 % 0,47 % Avskrivinger Brutto driftsresultat KORR Korr. Br. driftsres. eks avskr. i % av br. 0,8 % 1,2 % 8,3 % 8,79 % driftsinnt. 4,0% Netto driftsresultat Korrigert : Brutto driftsresultat KORR. (eks. avskr.) Res. ekst. Finanstransaksjonar Netto driftsresultat KORR Korr netto Driftsres. i % av driftsinnt. 3,8 % 5,6 % 7,2 % 1,8% 1,28% Lindesnes: høye inntekter fra eiendomsskatt. Na er de redusert med 23,5 mill. Dette ser man gjør store utslag for 2014 tallene. Side 7

11 ØKONOMISK STATUS GJELD Langsiktig gjeld i mill.. kr* Langsiktig gjeld per innbygger Gjeld i % av brutto driftsinntekter Audnedal 103, ,8% Hægebostad 94, ,4% Lindesnes 295, ,0% Lyngdal 431, ,2% Farsund ,9% Storkommune 1545,2 *Gjeld til investeringer, også til VAR sektoren. Ikke videreutlån. I denne tabellen ser vi at sum gjeld i kommunene er 1545,2 millioner. Gjeld per innbygger varierer fra per innbygger i Lyngdal kommune til i Farsund kommune. Na r vi ser gjeld i forhold til brutto driftsutgifter ser vi at kommunene har et noe ulikt gjeldsniva. Audnedal og Hægebostad ligger relativt lavt. Lyngdal er omtrent pa landsgjennomsnittet, mens Lindesnes og Farsund er noe over. Side 8

12 ØKONOMISK STATUS EIENDELER / EGENKAPITAL Anleggsmidler Anleggsmidler i balansen sier noe om hvor mye kommunene har investert, og hvilke verdier vi har. Investeringene kan være finansiert med la n eller annen kapital. Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund VAR sektoren Generelt sett eldre ledningsnett. Behov for utskifting av pumpestasjoner. Ingen større investeringer planlagt. Behov for nytt renseanlegg ca. 25 mill.. ila kort tid. Kan komme noe ang. Ledningsnett osv i kjølvannet. Nytt hovedrenseanlegg bygges med planlagt idriftsetting i mindre desentraliserte kom. renseanlegg. 1 stort vannverk og to mindre anlegg. Plan for sanering av eldre ledningsnett i sentrum av Vigeland og Spangereid 122km, 72 km fast dekke. Skal bygge to nye høydebasseng. Renseanlegg ok per idag.gjenstår noe utskiftninger av ledningsnett mill. Store oppgraderinger foretatt. Demninger nye. Gjenstår noe utskiftninger i byområder Kommuna l e veier 60 km, ca 25% med fast dekke 42 km, ca 75% fast dekke Trengs en del reasfaltering. 160 km vei. 30 km fast dekke. Store etterslep i reasfaltering. Tomteområd er Få ledige tomter reguleringsplane r og opparbeidelse er/skal iverksettes Eiken bustadfelt: 5 stk ledige Birkeland: 20 stk ledig. Snartemo: 5 stk ledige Eiken Nærinspark. Ca 40 da byggeklart areal Snartemo Stasjon: Ca 4 da byggeklart areal. Jåddan: ca 140 da avsatt areal Tingparken: Lokaler for næring. Steis og Sol Næringshager: Lokaler (Privat) Er med i DDAprosjektet ang mobildekning (4G) Mangler mye på fiberutbygging. Største bedrifter har fiber. Holder på å regulere nytt område, noe ledige tomter i private felt. Ny kommuneplan tilrettelegger for store private utbyggingsområde r. Ledige tomter Næringsområder Byremo industriområder blir utvidet nå. Helle ind.område ny reg.plan og opparbeidelse planlagt. Sveindal privat næringsområde Ledige næringstomter i vigmostad. Avventer avklaring av ny E39 i fht plassering av nye tomter i området Vigeland. Ingen tomter i Spangereid Idag lite ledig kapasitet. Ved avklaring av ny E 39 vil trolig Herdalen gi store næringsområder. Nytt område på Foss. Hausvik industriområde er under opparbeidelse. Ca 300 daa ledig opparbeidet og 80 daa ledig som ikke er opparbeidet.priv at er det ledig ca daa Mobildekning/ bredbånd Er med i DDAprosjektet/ Lindesnesregion en ang mobildekning (4G) Mangler en del på fiberutbygging. Mobil: Er med i DDA sin utbygging og setter opp en egen mobilmast. Fortsatt udekkede områder. Bredb.: tålig dekning. Lite fiber. To egne bredbåndsprosjekt støttet av PT. DDA Stort sett god dekning. Finnes områder uten/ dårlig dekning. Fiber i sentrale strøk. Noen perifere områder mangler fiber. DDA Stort sett god dekning. Finnes områder uten eller med dårlig dekning Side 9

13 ØKONOMISK STATUS Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Skoler Ny lærerfløy på ungdomsskolen. Ellers behov for opprustning og noe mer areal på skolene. 2 skoler i veldig bra stand, nylig opprustet. 1 skole i veldig bra stand, renovert Ungdomskolen har behov for store opprustninger, gjelder ute og inne. Barneskolen m/sfo i sentrum har behov for opprustning. 1 barnehage ny i barnehage påbygd ca og i grei stand, lite uteområde. 1 barnehage er i leide lokaler, lite uteområde. 1 ny ungdomsskole ferdigstilt i mill. 4 kommunale barneskoler. 2 ungdomsskoler helt nye eller nylig oppusset. 3 kommunale barneskoler og en privat Barnehager Ny 4 avdelings barnehage på Byremo. Dekker behovet. Renovert 4 avd.barnehage på Konsmo, behov = to nye avd. 5 boliger til PUH. 4 leiligheter og 7 boliger på Konsmo. 5 på Byremo. Bra standard. Dekker behovet. 2 barnehager, hvorav begge i bra stand, men behov for utvidelse i Eiken ila ca. 3 4 mill.. 2 kommunale barnehager vedtatt utbygget m/4 avdelinger ferdigstilles i plasser. 2 kommunale barnehager god kvalitet. Resten private 7stk Boliger 9 nye omsorgsboliger i omsorgsbolier Snartemo, 8 utleieboliger utenom. Varierende standard 2 PUH boliger 22 utleieboliger/ leiligheter (inkl.svinehaven), 9 flyktninge boliger, 61 leiligheter ifm Lindesnes omsorgssenter. Stort sett en bra standard. Mangler boliger for å bosette flyktninger. 1 omsorgs senter. Trenger vedlikehold. Div. prosjekter pågår 72 leiligheter fordelt på 7 ulike bygg Institusjoner 1 sykehjem: Ny avdeling på Byremo ferdig helsehus Gode, funk.lokaler. Dekker behovet. Rådhuset ble totalrenovert i God standard. Tilstrekkelig areal. 1 omsorgshjem i veldig bra stand, nytt i Lyngdal bo og servicesenter med 65 inst.plasser og 40 omsorgsboliger skal renoveres og utvides i sykehjem med 73 plasser Administrasj ons bygg Bra standard på alle administrative bygg, kommunehuset renovert i 2012/ adm. bygg. 25 år gammelt. Dekker stort sett behovet. Behov for noe opprusting utvendig og av møterom. Rådhuset er stort sett nyrenovert. God standard Side 10

14 ØKONOMISK STATUS Kulturbygg/ idrettsanlegg 2 nye kunstgressbaner, Ballhall på Byremo, Flerbrukshall på Konsmo (leieavtale) 2 flerbrukshaller, 2 gressbaner + 1 grusbane Kollemo, Kunstgressanlegg Eiken (fotball, flerbruks og friidrettsbane), 3 ballbinger, 1 grendehus 1 idrettshall med fullt belegg. 3 gymsaler. 1 kunstgressbane, samt flere gressbaner i hele kommunen. Kulturtorvet er nytt fra Grendehus i Vigmostad. Samlet oversikt over anleggsmidler fordelt pa kommunen: Lyngdal kulturhus (KF)Lyngdalshalle n Flerbrukshall i sammenheng med Lyngdal u.skole. Privat idrettsanl. med høy standard m/kommunal bruksrett.sørlands badet IKS Meget godt utbygget idrettshaller og arenaer! Flerbruks kulturbygg. Tall i mill. kr Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Tomter 6,5 36,2 9,3 13,3 49,0 Tekniske anlegg, mv 21,5 15,5 122,1 21,4 40,3 Veier, ledningnett 12,5 10,4 37,8 66,5 46 Skoler, bhg, boliger 72,0 114, ,1 652 Institusjoner, 247 adm.bygg 53,5 60,1 144,2 47,8 Annet 12,0 13, ,1 20,0 Sum anleggsmidler 178,0 249,9 504,4 640,3 1054,3 Aksjer i Agder Energi Alle kommunene har eierandeler i Agder energi. De balanseførte verdiene pa aksjene ble beregna i forbindelse med salget i 2002, og kommunene vurderte da selskapet til a være verd ca. 8 milliarder kr. Hvor mye selskapet er verd i dag, er avhengig av etterspørsel i markedet. I tabellen nedenfor er det likevel lagt inn et usikkert anslag pa verdi av selskapet, pa 14,5 milliarder for a se hvordan dette hadde sett ut i regnskapene. Eierandel Bokført verdi Anslått verdi Utbytte 2013 Audnedal 0,391% 31 mill. 56,7 mill. 2,7 mill. Hægebostad 1,359% 109 mill. 197,1 mill. 9,6 mill. Lindesnes 1,49% 119 mill. 215,7 mill. 9,1 mill. Lyngdal 2,349% 188 mill. 340,7 mill. 14,6 mill. Farsund 1,299% 104 mill. 9,4 mill. Sum 551 mill. 45,4 mill. Audnedal solgte 80% av eierandelene og Hægebostad 35%. Audnedal har satt av midlene i et kraftfond. Hægebostad har betalt ned gjeld og investert for beløpet. Lidesnes har solgt 33,3% av aksjene, Farsund 50%, mens Lyngdal har beholdt alle sine aksjer i Agder Energi. Side 11

15 ØKONOMISK STATUS Fondsmidler Pr i mill. kr Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringfond Bundne investeringfond Sum fond Audnedal 47,7 3,6 149,0 0,4 200,7 Hægebostad 10,4 6,4 11,6 0,2 28,6 Lindesnes 14,3 20,5 18,3 23,3 76,4 Lyngdal 35,0 14,5 14,3 7,2 70,9 Farsund 6,3 28,9 130,3,5 166 Sum 113,7 73,9 323,5 31,6 542,6 EIENDOMSSKATT Kommunens valg Hvorvidt en kommune innehar eiendomsskatt er en oppgave som ligger til kommunestyret og som oftest behandles i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten før skatteåret (kalenderåret). De fem kommunene i denne utredningen har ulik praksis på eiendomsskatt: Eiendomsskatt i de fem kommunene i dag: Audnedal kommune: Skattesatsene for 2014 i Audnedal kommune er pa 2 promille for hus, fritidseiendommer og ubebygd eiendom. 7 promille for næring, verk og bruk. Farsund kommune: Full eiendomsskatt, men kun 2 på boliger og fritidsboliger. Lindesnes kommune: Eiendomsskatt pa verker og bruk Hægebostad og Lyngdal kommune: Har ikke skrevet ut eiendomsskatt etter noen av alternativene. Kommunen har ikke inntekter av eiendomsskatt. Under følger en oversikt over inntekter som kommunene hadde i eiendomsskatt i 2013: Næring, verk og bruk (7 ) Boliger mv (2 ) Sum Audnedal 2,5 1,6 4,1 Hægebostad Lindesnes 8,6 8,6 Lyngdal Farsund 20,3 10,5 30,8 Sum 43,5 Alle tall i mill. kr. Mulig potensiale for eiendomsskatt Det vil være umulig a beregne det nøyaktig potensialet som ligger ved innføring av eiendomsskatt i alle kommuner uten a gjøre en taksering. Et mulig anslag pa inntektspotensialet kan baseres pa følgende kriterier: Side 12

16 ØKONOMISK STATUS a ta en snitt takst pr. innbygger basert pa de tallene kommunene har oppgitt for bolig og fritidseiendommer. En skal her være klar over at det for eksempel ikke er tatt hensyn til at for eksempel Lindesnes har langt flere fritidseiendommer enn de andre kommunene. et anslag pa eiendomsskatt pa verker og bruk og næring. Næring, verk og bruk (7 ) Boliger mv (2 ) Sum «Lyngdal 5» 37,5 27,5 65,0 Alle tall i mill. kr. Det kan se ut som at et mulig potensiale for eiendomsskatt dersom det innføres en sats pa 7 pa verker og bruk, samt næring og 2 pa boliger og fritidseiendommer er pa i størrelsesorden kr. 65 mill, dvs. litt over kr. 20 mill. mer enn det de kommunene som har innført eiendomsskatt hver for seg samlet tar inn. En antar dette er et forsiktig anslag. Dersom «Lyngdal 5» vedtar at det ikke skal være eiendomsskatt i den nye kommunen, vil det bli et inntektstap pa kr. 43,5 mill. som ma effektiviseres i driften i tillegg til de cirka 70 mill. kronene som utgjør inndelingstilskudd hvert a r i 15+5 a r. Utfordringer ved utskriving av eiendomsskatt Eiendomsskatteloven 3 gir kommunen syv valgmuligheter ved utskriving av eiendomsskatt. Utskrivningsalternativene ma være de samme innenfor kommunens grenser. De vil si at vedtar kommunestyre a skrive en ut eiendomsskatt etter alternativ c verk og bruk, ma det gjelde alle eiendommer som kommer inn under denne kategorien. En kan ikke behandle en tidligere kommune annerledes skatten ma gjelde innenfor hele den nye kommunegrensen. Utskrivningsalternativ b «faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang», gir mulighet for a forskjellsbehandle omra der. Men ikke mellom tidligere kommunegrenser. Så konklusjonen blir, ved en eventuell sammenslåing av kommuner, at eiendomsskatten må vedtas etter de alternativene loven gir (eskl 3, a g) og gjelde for hele den nye kommunen. OPPSUMMERING ØKONOMISK STATUS Millioner kr Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Sum Sum gjeld 103,4 94,4 295,7 431,7 665,3 1590,5 Sum anleggsmidler ,9 504,4 500,3 895,1 2327,7 Aksjer Agder Energi (bokf.verdi) Fondsmidler 200,7 28,6 76,4 70, ,6 Korrigert brutto driftsresultat 1,7 12,0 32,4 4,8 30,7 Korrigert netto driftsresultat 5,7 8,0 26,6 10 1,28 Tabellen viser 2013 ta Side 13

17 ØKONOMISKE VIRKEMIDLER I KOMMUNEREFORMEN Økonomiske virkemidler i kommunereformen ENGANGSSTØTTE / REFORMTILSKUDD For a legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som sla r seg sammen, vil regjeringen benytte økonomiske virkemidler som kan stimulere til kommunesammensla ing i reformperioden. Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammensla ing etter en standardisert modell. Kommuner som sla r seg sammen vil kunne fa reformstøtte for a lette overgangen til ny kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som sla r seg sammen i reformperioden, dvs. sammensla inger der det er fattet nasjonale vedtak innen Kommuner som sla r seg sammen vil fa reformstøtte. Reformstøtten ga r til alle sammensla tte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp pa 5 mill. kroner per sammensla ing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammensla ingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales pa tidspunktet for sammensla ingen. Modell for reformstøtte i reformperioden: Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. Det legges ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til kommunesammensla ingen, men at den nye kommunen fa r en reformstøtte som kan benyttes til det kommunen selv anser som mest hensiktsmessig. Kommunal og Moderniseringsdepartemenet vil i tillegg dekke nødvendige engangskostnader ved sammensla ingen etter en standardisert modell. Støtten gis slik: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbygger 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere kommuner 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. Side 14

18 ØKONOMISKE VIRKEMIDLER I KOMMUNEREFORMEN INNDELINGSTILSKUDD For a stimulere til frivillige kommunesammensla inger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke fa r reduserte rammeoverføringer som følge av en sammensla ing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd (for oss: sma kommunestilskuddet og Distriktstilskudd Sør Norge). Dagens inndelingstilskudd videreføres, det vil si at en ny, sammensla tt kommune fa r beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 a r etter sammensla ingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem a r. Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen pa ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, skal være vil bli vurdert. Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er høyst usikre. Na r det gjelder beregning av inndelingstilskuddet, er det inntektssystemet pa sammensla ingstidspunktet som skal legges til grunn. Dette gjør at det er vanskelig a beregne konsekvenser pa rammetilskuddet for kommunene ved en eventuell sammensla ing, siden det er varslet en gjennomgang av inntektssystemet i DISPONERING AV INNDELINGSTILSKUDDET Inndelingstilskuddet representerer de virkelig store beløpene over tid i kommunereformen. Derfor blir dette en viktig del av den politiske debatten na r man skal vurdere kommunesammensla inger. Totalt over 20 a rs perioden fra sammensla ingstidspunktet utgjør dette 1,2 mrd. Det som er verdt a merke seg er at den nye kommunen ma klare seg uten disse midlene na r 20 a rs perioden er omme. Virkningen av inndelingstilskuddet kan illustreres pa følgende ma te: Ut fra denne figuren kan man gjøre seg følgende betraktninger: Dersom man klarer a effektivisere driften i den nye kommunen tilsvarende 70 mill. fra dag e n, vil man i 20 a rs perioden ha 1,2 mrd. Friske midler til a utvikle tjenestetilbudet og eller legge til rette for samfunns og næringsutvikling. Dersom man derimot utsetter tilpasningen av driften, vil man komme i den situasjonen at man pa kort tid ma redusere utgiftene og tjenestetilbudet dramatisk. Dersom man velger en middelvei med en jevn effektivisering over 20 a r, vil man sitte igjen med en gevinst pa i størrelsesorden 600 mill. Side 15

19 DEL 2: KOMMUNEBAROMETERET ET VERKTØY FOR SAMMENLIGNING Del 2: Kommunebarometeret et verktøy for sammenligning I den følgende delen av rapporten er det gjort et utvalg av nøkkelindikatorer som anses som særlig viktige i utredningsarbeidet for en eventuell kommunesammensla ingsprosess. Det er gjort en sammenstilling av alle kommunenes resultater i 2013 for a kunne se og sammenligne niva ene pa indikatorene innenfor de ulike sektorene. Det er viktig a huske pa at kvaliteten pa indikatorene er avhengig av kommunenes egen rapportering. Kommunebarometeret inneholder et omfattende tallmateriale. I dette utredningsarbeidet/rapporten er det derfor gjort et utvalg av indikatorer. Utvalget baserer seg pa hvilke indikatorer som anses som særlig relevante i vurderingen omkring en eventuell kommunesammensla ing. GENERELT OM KOMMUNEBAROMETERET: Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport. Hensikten er a gi et oversiktsbilde av hvordan kommunens nøkkeltall er, i forhold til resten av kommune Norge. Alle data er hentet ut av offentlige registre, der de viktigste kildene er Kostra tall fra Statistisk Sentralbyra, utdanningsdirektoratet og GSI (Grunnskolens informasjonssystem). Kommunebarometeret er en rangering og ikke en vurdering av hvorvidt tjenesten fortjener stempel som god eller ei. Side 16

20 ET OVERSIKTSBILDE Et oversiktsbilde SAMLET RANGERING AV ALLE KOMMUNENE ULIKE SEKTORER Diagrammet under viser inndelingen som kommunebarometeret bruker for a gruppere ulike nøkkeltall for kommunene. Tjenesteomra dene er tillagt ulik vekt avhengig av hvor viktige barometeret mener sektoren er for kommunens virkeomra de. Vektingen vises i kolonne nummer to i diagrammet under. Tallene som vises i kolonnen under hver kommune indikerer kommunens plassering innenfor det enkelte omra de. Tallet 1 betyr at man er rangert høyest, mens 428 er laveste rangering blant landets kommuner. Fargekodene hjelper til med a visualisere tallene slik at man raskt fa r et overblikk pa høye kontra lave rangeringer. Grønt er høyest rangert, lys grønn er dernest, gult er pa midten, oransje er lavere, mens rødt aller lavest. Audnedal Vekt (%) Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse 7, Sosial Kultur 2, Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø og klima 2, Saksbehandling 2, Vann, avløp og renovasjon 2, Brukerperspektiv 2, Oversikten viser at kommunene er rangert relativt likt pa de to største sektorene Grunnskole og Eldreomsorg. Ogsa innenfor barnehagesektorene kommer kommunene samlet sett relativt likt ut. Unntaket er Hægebostad som er rangert blant de aller høyeste i landet. Denne utredningen vil særlig ha fokus på følgende områder: Grunnskole Eldreomsorg Barnehage Enhetskostnader Økonomi Farsund Hægebostad Lindesnes Lyngdal Side 17

21 GRUNNSKOLE Grunnskole Måleindikatorer Vekt (%) Avgangskarakterer: Gjennomsnittlig grunnskolepoeng siste 4 år. Audnedal Farsund Hægebostad Lindesnes Frafall: Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år. 20 ikke tall ikke tall Gruppestørrelse: Størrelse ( trinn) målt mot median i egen kommunegruppe Utdanning: Andel lærere med høyere utdanning og pedagogisk utdanning trinn Spesialundervisning: Andel elever som får slik undervisning snitt siste fire år (5%) Lyngdal Tallmaterialet for grunnskolen har i denne sammenhengen store feilkilder. Dette gjelder særlig for kommunene Hægebostad og Audnedal der det interkommunale samarbeidet med felles ungdomsskole «forstyrrer» tallene. I tillegg tar ikke alle tallene i Kommunebarometeret høyde for at ba de Lyngdal og Farsund har private grunnskoler. Avgangskarakterene ma lt de fire siste a rene viser gjennomga ende relativt svakere resultater enn landsgjennomsnittet. Unntaket er Audnedal/Hægebostad som er noksa pa landsgjennomsnittet i grunnskolepoeng (siste 4 a r). Farsund og Lyngdal har en relativt god gjennomføringsgrad for viderega ende opplæring. Utfordringen er noe større i Lindesnes kommune. Gruppestørrelsen er ma lt mot medianen i kommunegruppa. Denne viser at kommunene rangeres lavt i kommunebarometeret pa denne indikatoren. Andelen lærere med pedagogisk utdanning er rimelig lik i kommunene unntaket er Hægebostad. Kommunene ma sies a være noksa middels i forhold til landsgjennomsnittet. Andelen elever som har mottatt spesialundervisning ser ut til a være en større utfordring for Farsund og Lyngdal enn i de andre kommunene. 1 Elevgrunnlaget fra kommunene Audnedal og Hægebostad er for lite til å lage statistikk. Side 18

22 ELDREOMSORG Eldreomsorg Måleindikatorer Vekt (%) Tilbud: Andel av innbyggerne over 80 år som får tjenester Behov: Andel av brukerne som har omfattende behov for bistand, siste 4 år Hjemmesykepleie: Snitt tildelte timer per uke Sykehjemsplasser: Andel av innbyggerne over 80 år som faktisk har en sykehjemsplass Lege og fysioterapi: Tid per uke per beboer i sykehjem Fagutdanning: Andel av brukerrettede årsverk som er fagutdannet Audnedal Farsund Hægebostad Lindesnes Lyngdal For Audnedal, Farsund og Hægebostad er andelen over 80 a r som fa r tjenester noe i underkant/omkring 50 %. Dette tallet er lavere for Lindesnes og Lyngdal, og er noe som kan indikere at terskelen for a fa bistand er noe høyere i disse kommunene. Det er store variasjoner mellom kommunene pa hvor stor andel av brukerne som har omfattende behov for tjenester. I denne sammenligningen rangeres man høyt (1 er høyest) dersom man har mange sykehjemsplasser. Ba de i Farsund, Lindesnes og Lyngdal har det vært en strategisk satsing pa a redusere sykehjemsplasser. Denne prioriteringen ser man gjerne igjen ved at flere brukere ved behov fa r hjemmebasert omsorg i stedet for sykehjemsplass. Innenfor tidsbruk av lege og fysioterapi kan det virke som det er god tilgjengelighet for brukerne i alle kommunene. Fagutdanning er vektet høyest innenfor dette omra det og anses dermed som svært viktig for kommunens kvalitet. Alle kommunene (med unntak av Farsund som er cirka midt pa ) rangeres veldig høyt pa denne indikatoren. Kommunene har sa ledes foreløpig mindre utfordringer enn kommunenorge generelt i a fa tak i kvalifisert arbeidskraft. Side 19

23 BARNEHAGE Barnehage Måleindikatorer Vekt (%) Fagutdanning (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning Fagutdanning (KB): Assistenter i kommunale barnehager med relevant utdanning Bemanning (KB): Antall barn (korrigert for alder) per årsverk Bemanning (KB): Oppholdstid per årsverk i kommunale barnehager Minoritetsspråklige: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (KB) = kommunale barnehager Audnedal Farsund Hægebostad Lindesnes Lyngdal Innenfor barnehagefeltet finner vi svært store likheter mellom kommunene i alle fall i de kommunale barnehagene. I denne oversikten er de private barnehagene i hovedsak ikke tatt med. Andelen ansatte med fagutdanning er svært god ba de blant styrere/ledere og blant assistenter i de kommunale barnehagene. I forhold til fagutdanning blant styrere/ledere skiller Lindesnes seg ut med a være mer «midt pa treet». Det er ting som tyder pa at man har noe av de samme utfordringene i forhold til «ansattetetthet» i barnehagene som i skolene. Det er relativt sett mange barn per a rsverk i barnehagene. Dette gjelder særlig for Audnedal, Farsund og Lindesnes. Kommunene har ogsa en svært lik profil na r det gjelder andelen minoritetsspra klige barn som ga r i barnehage. Side 20

24 ENHETSKOSTNADER Enhetskostnader Måleindikatorer Vekt (%) Hjemmetjeneste: Per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe Hjemmetjeneste: Per time bistand per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe Sykehjemsplass: Per bruker, målt mot median i egen kommunegruppe Grunnskoleundervisning: Per elev, målt mot median i egen kommunegruppe Barnehage: Kostnad per oppholdstime, målt mot median i egen kommunegruppe Administrasjon: Netto utgifter per innbygger, målt mot median i egen kommunegruppe Audnedal Farsund Hægebostad Lindesnes Lyngdal Indikatorene innenfor «enhetskostnader» viser i første rekke hvorvidt en gitt tjeneste er dyr eller billig i forhold til sammenlignbare kommuner. Pa dette omra det blir man rangert høyt dersom tjenesten framsta r med lave kostnader per bruker/innbygger. Kommunebarometeret ansla r at det er store forskjeller mellom kommunen innenfor helse og omsorgstjenesten. Dette gjelder ba de innenfor hjemmetjenesten, men ikke minst innenfor enhetskostnader pa sykehjemsplass. Her er Audnedal og Farsund rangert blant noen av de høyeste, mens Lindesnes og Lyngdal befinner seg i motsatt ende av skalaen. Med unntak av Lindesnes, er kostnadene per oppholdstime i barnehage relativt dyre. Dette kan synes noe merkelig for Farsunds vedkommende, da man tidligere har sett at bemanningen er lav. Innenfor administrasjonskostnader, sa er alle kommunene rangert relativt høyt. Pa denne indikatoren finnes det imidlertid svært mange usikkerhetsfaktorer da det varierer en stor grad hvilke utgifter den enkelte kommune kostnadsfører her. Side 21

25 ØKONOMI Økonomi Måleindikatorer Vekt (%) Driftsresultat: Korrigert netto driftsresultat 2 siste fire år Disposisjonsfond: I prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld: I prosent av brutto driftsinntekter Investeringer: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter Premieavvik: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter Audnedal Farsund Hægebostad Lindesnes Lyngdal Flere av indikatorene viser utvikling over tid. Det kan være særlig viktig a se korrigert netto driftsresultat, la negjeld og disposisjonsfond i forhold til hverandre. Med unntak av netto la negjeld og situasjonen omkring premieavvik, sa er det store variasjoner mellom kommunene. Kommunebarometeret indikerer at investeringsniva et har vært særlig høyt i kommunene Farsund, Hægebostad og Lyngdal de siste fire a rene ressurser har blant annet blitt brukt til skolebygg/renovering og tilrettelegging for næringsareal. 2 Korrigert netto driftsresultat = Netto driftsresultat momskompensasjon netto premieavvik netto avsetning til bundne fond. Side 22

26 KOMMUNENES PLASSERING I FYLKET Kommunenes plassering i fylket Plass Kommune Fylke GSKELD BV BH HELSOSKUL ØK ENHMILSAKVARBRUK 20 Mandal Vest Agder 4,7 4,6 4,2 4,0 3,3 3,8 2,4 2,4 4,3 4,8 5,5 4,9 6,0 21 Audnedal Vest Agder 3,9 5,6 3,3 3,7 4,4 4,9 6,0 3,5 5,2 4,5 3,6 4,7 36 Lyngdal Vest Agder 3,6 6,0 3,6 4,3 2,6 3,5 3,1 3,1 3,3 2,8 4,6 3,3 39 Hægebostad Vest Agder 6,0 4,9 5,7 3,4 4,9 3,7 2,7 4,7 2,1 3,9 3,7 2,6 46 Marnardal Vest Agder 3,7 5,0 3,7 3,6 4,1 6,0 3,2 6,0 5,1 1,7 4,8 2,0 5,6 59 Søgne Vest Agder 4,4 3,7 3,9 4,0 3,4 3,4 2,1 4,6 4,4 4,5 4,6 2,8 4,0 84 Lindesnes Vest Agder 3,4 6,0 3,6 3,1 2,6 4,4 3,6 5,7 5,0 5,1 3,0 4,5 5,1 88 Songdalen Vest Agder 2,8 5,3 3,9 4,1 2,7 5,6 2,6 3,5 5,1 5,9 5,8 2,4 5,1 187 Kristiansand Vest Agder 4,3 3,5 3,8 3,5 2,6 2,3 4,1 1,9 4,4 6,0 4,1 2,6 4,9 222 Flekkefjord Vest Agder 3,5 3,6 3,9 2,4 1,8 4,4 2,0 3,7 3,4 5,4 5,0 2,6 236 Farsund Vest Agder 3,4 4,4 4,0 3,2 2,1 3,1 3,2 2,5 3,1 3,8 4,2 5,5 4,4 258 Kvinesdal Vest Agder 2,6 6,0 4,1 2,2 2,2 5,9 3,3 4,6 2,5 3,0 5,5 6,0 4,0 277 Vennesla Vest Agder 2,7 3,1 3,6 2,8 2,0 1,6 2,1 4,7 4,5 3,9 5,2 3,8 6,0 345 Sirdal Vest Agder 5,4 5,3 3,3 2,5 5,8 6,0 6,0 4,9 3,3 5,0 5,6 6,0 5,1 381 Åseral Vest Agder 2,2 6,0 4,6 4,0 6,0 6,0 4,9 3,0 4,4 5,0 2,8 5,3 Skalaen er 1 6 der 6 er best. GSK: Grunnskole. ELD: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. Tabellen viser Kommunebarometerets oversikt over kommunenes totale rangering i Vest Agder. Den første kolonnen viser plasseringen for den enkelte kommune. Det er viktig a presisere at denne plasseringen tar hensyn til hvor store inntekter kommunen hadde i 2013 (gjennom inndelingstilskudd, eiendomsskatt, skatt mm). Dermed blir det eksempelvis vanskelig for Sirdal og A seral a bli høyt rangert pa kommunebarometerets totaloversikt over plassering. Samtidig ser man at disse kommunene blir høyt rangert pa de enkelte sektorene (1 6 skala). Det betyr at man ikke ma konkludere pa kvaliteten pa tjenestene ved a bruke kommunebarometerets plassering. Kommunebarometeret er mer en ma lestokk pa niva et pa tjenestene og hvordan kommunene prioriterer sine ressurser, enn en vurdering av kvalitet. Side 23

27 DEL 3: STYRKER OG SVAKHETER MULIGHETER OG UTFORDRINGER Del 3: Styrker og svakheter muligheter og utfordringer Kommunal og moderniseringsdepartementet satte i 2014 ned et ekspertutvalg som skulle utarbeide kriterier som har betydning for oppgaveløsningen i kommunene. Del 3 av denne utredningen tar utgangspunktet i disse kriteriene. Ma let er a synliggjøre hva som kan være styrker og svakheter slik situasjonen er for kommunene i dag samt synliggjøre muligheter og utfordringer ved en eventuell sammensla ing av kommunene i «Lyngdal 5» prosjektet. Konklusjonene i denne delen av utredningen har fremkommet etter en samling pa Farsund Resort den 7. og 8. januar Her møttes ra dmannen fra hver av kommunene, sentrale administrative ledere og tillitsvalgte til felles møte. Forma let var a trekke overordnede konklusjoner pa tvers av kommunene for a synliggjøre mulige virkninger i en større kommune besta ende av i underkant av innbyggere. Resultatene viser at kommunene ser mange styrker og svakheter med dagens organisering, men ogsa mange muligheter og utfordringer ved en eventuell sammensla ing av kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal. OM EKSPERTUTVALGETS KRITERIER Ekspertutvalgets kriterier angir hva som skal til for at en kommune pa en god ma te skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense. Det er pa dette grunnlaget at disse kriteriene anbefales som grunnlag for a vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for a vurdere fremtidig kommunestruktur. Tjenesteyting For a skape kvalitet i tjenestene, effektiv bruk av samfunnets ressurser og likeverdighet anbefaler ekspertutvalget at man vektlegger følgende kriterier: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse For a sikre rettssikkerhet for innbyggerne anbefaler ekspertutvalget at man vektlegger følgende kriterier: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Side 24

28 DEL 3: STYRKER OG SVAKHETER MULIGHETER OG UTFORDRINGER Samfunnsutvikling For a sikre helhetlig ivaretakelse av areal og transportinteresser tilpasset klima og miljøhensyn og for tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet anbefaler ekspertutvalget at man vektlegger følgende kriterier: Funksjonelle samfunnsutviklingsomra der Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Demokratisk arena For a sikre betydningsfulle oppgaver og rammestyring og for å ivareta lokal politisk styring, levende lokalt folkestyre og aktiv lokal politisk arena anbefaler ekspertutvalget at man vektlegger følgende kriterier Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Side 25

29 OVERSIKTER MED KONKLUSJONER FOR DE ENKELTE PERSPEKTIVENE Oversikter med konklusjoner for de enkelte perspektivene TJENESTEYTING Tjenesteyting handler om hvorvidt kommunene er i stand til a ivareta god kvalitet i det tjenestetilbudet som leveres. Dette innebærer en effektiv bruk av ressursene som man har til ra dighet. Samtidig skal tilbudet som leveres ha en stor grad av likeverdighet. Styrker ved dagens situasjon: Det er stor enighet blant kommunene om at dagens kommunestruktur ivaretar et godt tjenestetilbud til brukerne. Slik situasjonen er per i dag, sa opplever man forholdsvis god rekruttering og sma kompetanseutfordringer. De aller fleste ansatte er lite spesialiserte og kan dermed fylle mange ulike arbeidsoppgaver. Dette gjør at kommunene har en stor grad av fleksibilitet. Omstillingsevnen er stor pa grunn av at man er en relativt liten organisasjon. Det er stor lokalkunnskap, nærhet til tjenestene og det er enkelt a fa til samhandling pa tvers av sektorer. Det blir ogsa pa pekt at det er enkelt for staten a kontrollere at en mindre kommune oppfyller lovkrav i tjenestetilbudet. Svakheter ved dagens situasjon: En av de største svakhetene med a være sma /mellomstore kommuner er at man opplever stor sa rbarhet. Dette gjelder ba de na r det gjelder fravær og i utførelsen av oppgaver som krever spisskompetanse eller spesialisering. Fagmiljøene blir sma. Mange oppgaver ma løses i regi av interkommunale samarbeid fordi man har begrenset kapasitet/kompetanse. Det kan ogsa være en svakhet at man ikke klarer a utnytte de ressursene som finnes regionalt og nasjonalt fordi man ikke har kapasitet til søknadsskriving og oppfølging av prosjektrettet arbeid.. Dermed ga r man kanskje ogsa glipp av a ta del i viktig utviklingsarbeid og gode lokale initiativ. I forhold til det økonomiske, sa er man svært sa rbar for endringer i inntektssystemet og demografiske endringer i tjenestebehovet. Side 26

30 TJENESTEYTING Tjenesteyting Kriterier Tjenesteyting Kapasitet Kompetanse Valgfrihet Effektivitet Likebehandling/ økonomisk soliditet Statlig styring Muligheter ved Lyngdal 5 kommune Bedre tilgang på kompetanse Større kapasitet til å jobbe forebyggende arbeid Mulighet for langt mer effektivitet tjenesteproduksjon (forutsetter politiske valg) Sikre likebehandling (forhåpentligvis) større fravær av statlig styring Gir mulighet for et helt annet trykk på tjenesteutvikling Utfordringer ved Lyngdal 5 kommune Lokale ukulturer kan utvikle seg Utkanter kan bli enda mer utkant Evig debatt knyttet til sentrum vs periferi Stordriftsulemper kommunen blir så stor at det er vanskelig å holde oppe et felles utviklingstrykk implementeringsutfordringer Utfordrende å koordinere blir mange møteplasser Utfordrende å realisere stordriftsfordelene (forutsetter politiske valg) Muligheter i «Lyngdal 5»: Det er sannsynlig at en kommune pa cirka innbyggere vil ha muligheten til a etablere større fagmiljøer i egen organisasjon.. Dette vil kunne gi økt tverrfaglig kompetanse, men ogsa større muligheter for a inneha spisskompetanse. Kapasiteten vil øke ved at man blir mindre sa rbar for fravær, mindre avhengig av interkommunale samarbeid og «flere ben a sta pa» i omstillingsprosesser. Det blir ogsa større rom for a drive innovasjonsarbeid. E n større kommune i stedet for fem mindre kan ogsa gi noen stordriftsfordeler. Ikke minst gjelder dette innenfor reduserte administrasjonsutgifter. Ved sentral koordinering i større enheter kan det ligge muligheter i at man lettere fa r likhet i regionen na r søknader vurderes og følgelig i innholdet av tjenestens omfang og kvalitet. Det kan ogsa være fordeler ved at man fa r større avstand mellom tjenesteyter og bruker. Utfordringer i «Lyngdal 5»: Det kommer til uttrykk at de enkelte kommunene har noe ulike kulturer. Det kan bli utfordrende a skulle utvikle et felles utviklingsuttrykk. Denne utfordringen vil sannsynligvis bli mest merkbar i starten. Samtidig ligger det en risiko i at man i en større organisasjon kan fa lokale ukulturer som «lever sitt eget liv». Det kan ogsa bli en forsterket debatt om sentrum og periferi. Hva skal lokaliseres hvor og hva skal være kommunesentrum/sentra? Dersom man skal klare a hente ut effektiviseringspotensialet som ligger i en eventuell storkommune, sa innebærer dette at man har en politisk ledelse som ivaretar dette. Side 27

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen

Detaljer

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015 Agenda Velkommen v/jan Kristensen Gjennomgang av dokumentet «Lyngdal 4» Presentasjon av hovedkonklusjoner fra fylkesmannens rapport om økonomisk soliditet

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereform. Audnedal og Hægebostad - HA

Kommunereform. Audnedal og Hægebostad - HA Kommunereform Audnedal og Hægebostad - HA Utarbeidet mai 2016 Innhold 1. Innledning... 2 2. Økonomiske konsekvenser av sammenslåing av Hægebostad og Audnedal... 2 Effektiviseringspotensial:... 2 3. Økonomisk

Detaljer

Hvilke reelle valg har vi?

Hvilke reelle valg har vi? Midtre-Agder Hvilke reelle valg har vi? Utgangspunkt Det er flertall i Stortinget for å gjennomføre en kommunereform, jfr. kommuneøk.prp for 2015 Alle landets kommuner skal delta i prosesser med sikte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Fræna + Eide Utarbeidet av Audun Thorstensen Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Eide og Fræna. I mill. kr og

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal Selbu kommunes utredning i forbindelse med Kommunereformen: Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal ephorte sak nr. 2014/78 117 1 Innhold 1. Innledning og bakgrunn... 3 2. Demografi... 3 3. Økonomiske

Detaljer

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det er brei semje

Detaljer

Kort om meg. Seniorrådgiver KS-Konsulent AS

Kort om meg. Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Fjord kommune Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling,

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold

Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold Inndelingstilskudd Regjeringen har varslet økonomisk støtte til kommuner som slår seg sammen, i form av dekning av kommunenes engangskostnader (merutgifter)

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» Samlet vurdering «Meldal som egen kommune» 1 Oppsummering poeng I tabellen under har vi oppsummert poengsummene «Meldal som egen kommune» har fått på hver av deltemaene. Vurderingene er best knyttet til

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Nytt inntektssystem for kommunene: Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges

Detaljer

Kommunereform. Åseral, Marnardal, Hægebostad og Audnedal - Økonomiske konsekvenser

Kommunereform. Åseral, Marnardal, Hægebostad og Audnedal - Økonomiske konsekvenser Kommunereform Åseral, Marnardal, Hægebostad og Audnedal - Økonomiske konsekvenser Ny revisjon januar 2015 1. Innledning og mandat... 2 2. Kort sammendrag økonomiske konsekvenser av Midtre Agder... 4 3.

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015 Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Vegårshei, 19. mai 2015 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport

Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Notat Til: Kopi: Fra: Dagfinn Aasen [Sett inn navn] Kaare Granheim / Hege Kristin Sunde Dato: 4.6.14 Emne: Kvalitetsbarometeret Kommunal Rapport Kommunebarometeret er en måling av alle kommuner, gjennomført

Detaljer

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Kommunereformen i Troms status og veien videre Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Regjeringen har tillagt fylkesmennene et prosessansvar i

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2017 Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Agder 12.mai 2016 2 2015 - beste driftsresultat siden 2006 Prosent av driftsinntektene

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015

Salten regionråd Mulighetsstudier. Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Salten regionråd Mulighetsstudier Presentasjon av sluttrapport 24. september 2015 Denne presentasjonen er kun ment som støtte til fremleggelse av prosjektets arbeid, og er ikke ment som selvstendig dokument

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning

1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning 1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Kommunereformen og kommuneøkonomi

Kommunereformen og kommuneøkonomi Kommunereformen og kommuneøkonomi -------------------- Kan man beregne seg fram til en fasit? Gir økonomien svaret? Klikk for å legge inn navn / epost / telefon -Oppgavemelding i 2015 Hva vet vi? -Forslag

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer