Miljøaspektet i planleggingen. Ståle Undheim Rådgiver Leder i Forum for Fysisk Planlegging

Transkript

1 Miljøaspektet i planleggingen Ståle Undheim Rådgiver Leder i Forum for Fysisk Planlegging

2 To store globale miljøskader Menneske skapte klimaendringer Reduksjon av det biologiske mangfoldet (utrydding av arter, først og fremst ved øydeleggelse av leveområdet bit for bit)

3 Internasjonale forhold - FN. EU Konvensjoner andre internasjonale avtaler

4 St. meld. Nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk - Norge skal være karbonnøytralt innen Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivå

5 Biologisk mangfold Stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer, St.meld.nr. 21 ( ), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

6

7 Naturtyper Vi skal sikre et representativt utvalg av alle naturtyper Inngrep skal unngås i trua naturtyper, St.meld.nr. 21 ( ), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

8

9

10 Friluftsliv St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet Allemannsretten Barn og unge Grønt nærmiljø tettstadnære friluftsområde Strandsona

11

12 Kulturminner St. melding nr. 16.(Leve med kulturminner) Ta vare på mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer og minimalisere videre tap

13 Landskapsverdier St. meld. nr. 29: Regional planlegging og arealpolitikk, (MD) Sikre arts- og variasjonsrikdom Ikke forringe rikdommen eller mangfoldet av landskapstyper Sikre representative og sjeldne nasjonallandskap

14

15

16 Tema landskap - den største utfordringen Finnes det nasjonallanskap/symbollandskap som bør vernes mot inngrep? Det er aldri gjort noe stort samordna grep på landskapsforvaltning i Norge, eller utpekt én ansvarlig fagmyndighet. Den europeiske landskapskonvensjonen ble vedtatt i 2004 utfordrer Norge til bl.a. å: - Vurdere om landskap er godt nok ivaretatt i lovverket. - Integrere landskap i politikk på områder med direkte eller indirekte innvirkning på landskap (arealpolitikk m.m.)

17 Hovedelementer i en miljøvennlig bystruktur

18 Framtidens byer overordnet miljøplanlegging I sommer startet samarbeidet mellom staten og de 13 største byene om å skape framtidens byer byer med reduserte klimagassutslipp og bedre bymiljø. Det er enighet om at det skal satses på fire hovedområder: Vegtransport Energi Avfall Klimatilpasning

19 ST. MELDING St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur St.meld. nr. 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St.meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St.meld. nr. 15 ( ) Norsk klimapolitikk St.meld. nr. 54 ( ) Norsk klimapolitikk St.meld. nr. 42 ( ) Biologisk mangfold St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet St.meld. nr. 24 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

20 Ny planlov: (utdrag) Hensynssoner innføres som nytt begrep I loven (ny 11-8 og 12-6). - hensynssonene, defineres av kommunene, viser hvilke bruksbegrensninger som ligger i et område. De kan for eksempel vise fareområde (som rasfare) og områder med særlig hensyn til bruk eller vern. - hensynssoner overstyrer ikke særlovgivingen. Vassdrag: - kommunene skal også vurdere hvilke vassdrag som skal ha byggeforbud. Strandsone: - bygging må avklares gjennom kommunale planer. - dispensasjonsmyndigheten kan flyttes fra kommunen i spesielle tilfeller. Nye bestemmelser om; Klima (åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene), Transport (kommunen får anledning til å fastsette bestemmer som begrenser parkeringstilbudet I sentrumsområdet og andre områder med god kollektivdekning. Sikre miljø- og friluftsområder for framtiden (nye bestemmelser gjør det mulig å sikre vern av friluftsområder og bymarker rundt byer og tettsteder.

21 Ny planlov: Bestemmelser til hensynssoner 11-8 Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. For- Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø gjelder spesielt: For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning

22 Konsekvensutredninger /Planprogram Naturforhold landskap, avgang dyrket mark, vegetasjon, drenering Trafikkforhold tilgjengelighet, trafikksikkerhet Miljø forurensing, støyforhold, høyspenningsfare Energi/Klima Barn og unges forhold

23 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Samordning av byvekst, natur- og landbruksinteresser Det meste av utviklingen skal skje øst i Sandnes Langsiktig grense for landbruket Overordnet regional grøntstruktur Byutvikling basert på hoy tetthet langs hovedstrengene i kollektivtrafikken Sterk arealøkonomisering

24 1. Godt leve- og oppvekstmiljø 1.1 Regional grøntstruktur Prinsippskisse for regional grøntstruktur skal legges tilgrunn for den videre planlegging i den enkelte kommune (jfr. figur) Grøntstrukturens ytre grenser defineres nærmere ikommuneplaner og reguleringsplaner på basis av kunnskap om lokale forhold. Vedtatte retningslinjer De nære turområdene skal så langt som mulig gis status gjennom reguleringsplan eller andre virkemidler som bidrar til en best mulig langsiktig sikring. 1.2 Nære friområder Til tettstedsstrukturen skal det knyttes nære friområder, adskilt eller som del av den regionale grøntstrukturen. Til og i friområdene skal det legges et nett av gang- og sykkelveger og turstier Følgende veiledende normer legges til grunn for planlegging og utbygging av grøntstrukturen : 500 meter som største avstand mellom bolig og nære friområder eller regional grøntstruktur 20 dekar som minste størrelse på nære friområder 3 km som minste lengde på overordnet turveg 1.3 Estetikk og uteoppholdsarealer Det skal stilles krav til estetikk i alt plan- ogbyggearbeid Det skal stilles krav til gode og tilstrekkelige uteoppholdsarealer i boligområder Det skal stilles krav til tilgjengelighet for funksjonshemmede i all planlegging.

25 Også retningslinjer for: - Vern av ikke fornybare arealressurser - Samordnet areal- og transportplanlegging - Effektiv arealbruk - Styrking av byens og tettstedenes sentra

26 Kommuneplan Miljøplanen er del av kommuneplanens tekstdel, egen plan

27 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel 1 BYGGEOMRÅDER 2 SENTEROMRÅDE 3 VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET 4 OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE 5 LNF-OMRÅDER 6 OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING OG MASSEFYLLING Retningslinjer til kommuneplanens arealdel (uten rettsvirkning) Effektiv arealbruk Arbeidsplassintensive virksomheter Universell utforming LNF generelt Langsiktig grense for landbruk Regional grøntstruktur innenfor langsiktig landbruksgrense Markaområder Akvakulturanlegg Turdrag i tettbebyggelse/kyststi Turområder og lekeplasser Båndlagte områder Miljø- og samfunnskonsekvenser Risiko- og sårbarhetsanalyse Vesentlig terrenginngrep Tilleggsnæringer i landbruket Kriminalitetsforebyggende tiltak

28

29

30

31

32

33

34 B Materiale som fylles ut av søker og returneres ved innsending av planforslag B.1 Sjekkliste for faglig utarbeidelse av planforslag B.2 Sjekkliste for vurdering av miljøkonsekvenser B.3 Erklæring; dekning av kostnader til fornminneundersøkelser

35 Sjekkliste for faglig utarbeidelse av Planforslag (plantittel og plannummer) DEL I. PLANENS INNHOLD Kryss av ved det som har betydning for planarbeidet og la sjekklisten følge øvrig planmateriale. Sjekklisten er ikke uttømmende m.h.t. momenter som eventuelt må vurderes i planutarbeidingen. FØLGENDE ER BESKREVET OG VURDERT I INNSENDT MATERIALE: DAGENS FORHOLD Planområdets beliggenhet og avgrensning Størrelse Eierforhold Grunnforhold inklusive radoninnhold Topografi Vegetasjon Sol- og skyggeforhold Vind og lokalklima Eksisterende bebyggelse Kulturminner Offentlig og privat service/arealbruk (skole, barnehage, butikker m.v.) Barn og unges oppvekstvilkår, kfr. barnetråkkregistreringer Friområder og friluftsliv i nærmiljøet Gang-/sykkelvegtilknytning til viktige målpkt. (skole, friområde, forretning o.l.) Trafikkforhold/transportomfang

36 REGULERINGSMESSIGE FORHOLD Formål i gjeldende kommuneplan Bestemmelser i gjeldende kommuneplan Kommunedelplan eller andre overordnede planvedtak Reguleringsmessig status for selve planområdet Reguleringsmessig status for tilstøtende areal Eventuelle avvik fra gjeldende planer er begrunnet Konsekvensutredningsplikt er avklart PLANFORSLAGET Friområder og friluftsområder Gangsti, tråkk Leke- og oppholdsarealer Andre forhold Støyberegning Plassering og utforming av støyskjermingstiltak og eventuelle visuelle skjermingstiltak Mulige og nødvendige tiltak for å ivareta barn og unges interesser, livsmiljø og oppvekstvilkår Forholdet til funksjonshemmede Økonomisk gjennomførbare kommunaltekniske løsninger, inkl. oppstillingsplass for bosspann og henterute for bossbil KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser for miljø, helse og trivsel, se del B.2 Sol- og skyggeforhold Antall og type arbeidsplasser Trafikkforhold Service (økt behov for skoler, barnehage, forretninger o.l.) Friområder Barn og unges forhold Fremdrift (byggestart, innflytting) Kommunaltekniske forhold (gjennomførbarhet, byggeklarhet)

37 PLANFORSLAGET IVARETAR KVALITETENE SOM ER VURDERT UNDER DAGENS FORHOLD OG VISER NØDVEND TILTAK Bærende idé i planforslaget Arealbruk Reguleringsformål i h.h.t. veileder Arealstørrelser Skråningsutslag og/eller forstøtningsmurer Bebyggelse Byggegrenser/byggeavstander Bygningers plassering og utforming (hustyper, høyder, takform, takvinkel, møneretning, arker, brannvegger, dør- og vindusplassering) Antall boenheter, m² næringsareal Grad av utnytting angitt i samsvar med veileder Grad av utnytting Maksimalt tillatt bruksareal i planområdet angitt Boligstørrelse Parkering og garasjer Estetikk Trafikkarealer Parkering Veg (stikkord: samle-, adkomst-, fellesveg, snuplass, avkjørsler, vegtype, dim. hastighet, kjøretøyers størrelse, svingradier, kryss, frisikt, rundkjøring) Gang- og sykkelveg, fortau, trafikkskille, kjøresperre evt. andre trafikksikkerhets-tiltak Kollektivtrafikk (tilgjengelighet, rasjonelle rutetraséer, holdeplasser)

38 Vurdering av konsekvenser for miljø, helse, trivsel og samfunnssikkerhet Kommuneplanen kap. 4.4 I kommuneplanens kapittel 4 Kommuneplanens arealdel er det gitt et sett med retningslinjer, hvor det heter om miljøvern: I forbindelse med reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og større byggesaker, skal konsekvensene for miljøet og innbyggernes helse og trivsel beskrives i hht. Miljøplanens sjekkliste for miljøkonsekvenser. I tråd med nevnte kommuneplanbestemmelse er det i miljøplanens kap 5.3, utarbeidet en egen sjekkliste for vurdering av miljøkonsekvenser i forbindelse med reguleringsplaner bebyggelsesplaner og større byggesaker i sentrumsområdene byggesaker i LNF-områder eller i andre uregulerte områder andre tiltak som kan ha betydning for miljøet, som høyspentlinjer, oppdrettsanlegg, nydyrking, landbruksveier, fylling m.v. ved innregulering av offentlige bygg som skoler, barnehager og lignende.

39 Sjekkliste / kontrollspørsmål for vurdering av samfunnssikkerhet ROS-analyse, tilleggsspørsmål NATURGRUNNLAG Er området utsatt for snø- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Er området utsatt for springflo/flom? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Vil drenering av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Er det regulerte vannmagasiner i nærheten med spesiell fare for usikker is? LUFTFORURENSING Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.) utgjøre en risiko for området? utslipp av giftige gasser/væsker? utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i virksomheter (industriforetak etc) utgjøre en risiko for nærliggende områder? utslipp av giftige gasser/væsker utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker

40 SAMFUNNSSIKKERHET Vil tiltaket øke faren for uhell, skader og lignende som kan få store konsekvenser for naturen eller befolkningen (trafikk, utslipp, flom, skred, brann mv)? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage - til nærmiljøanlegg - til forretning - til busstopp Brannberedskap - omfatter området spesielt farlige anlegg? - har området utilstrekkelig brannvannforsyning? - har området bare én mulig ankomstrute for brannbil? Omfatter området spesielt farlige anlegg mht: - eksplosjoner - luftforurensing - kjemikalier Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: - militære anlegg; fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering ANDRE FORHOLD Legger de tiltak som planlegges i området spesielle begrensninger mht hvilke tiltak/virksomheter som kan tillates i omgivelsene?

41 Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse Miljøforhold: Konsekvens for Naturmiljøet Konsekvens for Helse og trivsel Kommentar (evt. eget vedlegg) NATURGRUNNLAG OG BIOLOGISK MANGFOLD 2.1 Geologi og bonitet 2.2 Biologisk mangfold 2.3 Forvaltning av sand og grus 2.4 Innsjøer og vassdrag 2.5 Viltforvaltning og fiskeforvaltning 2.6 Vannforsyning MILJØKVALITET I JORD, VANN OG LUFT 3.1 Vannforurensning 3.2 Luftforurensning og støy Luftforurensing Støy Radon Elektriske og magnetiske felt 3.3 Avfall Avfallsordninger i Sandnes kommune Nedlagte avfallsplasser 3.4 Energi

42 OPPLEVELSE OG REKREASJON 4.1 Grøntstruktur og regionale friluftsområder 4.2 Friluftsliv i nærmiljøet og barnetråkk Friluftsliv i nærmiljøet Barnetråkk 4.3 Kulturminnevern 4.4 Kulturlandskap og jordvern Samfunnssikkerhet ( se eget vedlegg) Andre forhold Samlet vurdering Planlegger : Saksbehandler : Dato: Dato:

43

44

45

46 Takk for meg!