Kommunenes utgifter som vertskommune for statlige transittmottak for asylsøkere i 2008

Transkript

1 Kommunenes utgifter som vertskommune for statlige transittmottak for asylsøkere i 2008 Rapport fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag Februar 2010

2

3 1 INNLEDNING MANDAT SAMMENSETNING AV ARBEIDSGRUPPE METODE OG GJENNOMFØRING VALG AV VERTSKOMMUNER OG MOTTAK Mottak med drift i hele året Mottak med drift i deler av året Nyetablerte mottak KARTLAGTE UTGIFTER OG INNTEKTER Sentrale krav til avgrensing av utgifter og inntekter Metoder for utgifts- og inntektsberegning MÅLGRUPPEN UTFORMING AV SPØRRESKJEMAET Ark 1 Informasjon om mottaket Ark 2 Vertskommunale inntekter og utgifter Ark 3 Kommentarer og delberegninger UTFORDRINGER OG DATAKVALITET Mottak med spesialfunksjoner Organisering av mottaksapparatet Representativitet BEREGNINGSMÅTER Utgifter per plass Utgifter per opphold Utgifter per mottaksdøgn Nettoutgifter ER 2008 ER REPRESENTATIVT ÅR? VERTSKOMMUNALE INNTEKTER TILSKUDD TIL VERTSKOMMUNER FOR STATLIGE MOTTAK (VERTSKOMMUNETILSKUDDET) SÆRSKILT HELSEAVTALE REFUSJONER Refusjon fra BUFetat Refusjon fra UDI VERGEORDNINGEN INFORMASJON OM MOTTAKENE TANUM I BÆRUM KOMMUNE LØREN I BJERKE BYDEL TORSHOV I SAGENE BYDEL LIER I LIER KOMMUNE HVALSTAD I ASKER KOMMUNE HASLEMOEN I VÅLER KOMMUNE I HEDMARK NORDBYBRÅTEN OG KASPER I VÅLER KOMMUNE I ØSTFOLD NYE VERTSKOMMUNER I LØPET AV RESULTAT AV UNDERSØKELSEN STOR VARIASJON I TOTALE UTGIFTER Totale utgifter per plass Totale utgifter per opphold Totale utgifter per mottaksdøgn HELSE - STØRSTE UTGIFTSOMRÅDET Utgifter til helse Utgifter til barnevern Utgifter til tolk Utgifter til administrasjon...23

4 5.2.5 Utgifter til overformynderiet Andre utgifter ET UJEVNT FORDELT UNDERSKUDD Er vertskommunetilskuddet tilstrekkelig? Nettoutgifter i helsetjenesten Andre problemstillinger KONKLUSJONER

5 1 Innledning I Norge finnes flere ulike typer statlige mottak for asylsøkere; transittmottak, ordinære mottak, mottak for enslige mindreårige, forsterkede mottak og ventemottak. Asylsøkere kommer først til transittmottak. Tanken er at de skal bli der en kort periode for å gjennomgå helseundersøkelse og asylintervju og deretter bli flyttet til et ordinært mottak. Ordinære mottak er et botilbud for asylsøkere under søknadsbehandlingen frem til de blir bosatt i en kommune eller får avslag på asylsøknaden. De som har fått avslag bor i ventemottak. Beboere i transittmottak har rett til en rekke kommunale tjenester ut over tilbudet i mottak; helsetjenester, barnevernstjenester og tolk. Det er vertskommunen, det vil si kommunen der mottaket er etablert, som har ansvaret for å tilby disse tjenestene. Utgifter til disse tjenesteområdene, samt utgifter til administrasjon skal dekkes av et statlig vertskommunetilskudd. På oppdrag av Utlendingsdirektoratet (UDI) har Beregningsutvalget for integrering og bosetting av flyktninger kartlagt vertskommunenes utgifter og inntekter til statlige transittmottak i Vertskommunale utgifter til ordinære mottak og ventemottak inngår ikke i kartleggingen. Beregningsutvalget har tidligere kartlagt vertskommunale utgifter til ordinære asylmottak i De foreløpige resultatene av undersøkelsen ble oversendt til UDI den 8. desember 2009, og den endelige rapporten ble oversendt 5. februar Mandat Beregningsutvalget skal foreta en bredest mulig kartlegging av alle utgifter kommunene hadde som vertskommuner for statlige transittmottak for asylsøker i 2008, basert på innhentede opplysninger fra vertskommuner for ordinære transittmottak og transittmottak med avdelinger for enslige mindreårige. Kartleggingen og beregningene skal gi et så korrekt bilde som mulig av kommunenes faktiske utgifter. Hensikten med kartleggingen er å få best mulig dokumentasjon av vertskommunenes netto utgifter til de områder vertskommunekompensasjonen er ment å dekke: helsetjenester, barnevern, tolketjenester, administrasjon. Kartleggingen skal i tillegg omfatte utgifter knyttet til hjelpeverger, derunder godtgjørelse, herunder merkostnader for administrativ drift av overformynderiet. Beregningsutvalget er selv ansvarlig for å fastsette metoder for innhenting og gjennomgang av opplysninger om utgiftene fra kommunene, og valg av beregningsmetoder. Hensikten med kartleggingen fra oppdragsgivers side er å få best mulig dokumentasjon på forholdet mellom faktiske utgifter og den vertskommunale kompensasjonen. I tilknytning til mandatet ble det fra UDIs side foretatt en avgrensing av transittmottak som skulle kartlegges til de mottak som hadde vært i drift i hele 2008, med tillegg for to 1 Undersøkelsen ble foretatt i 2008 og resulterte i en rapport med navnet Kommuners utgifter som vertskommune for statlige asylmottak i

6 mottak som ble startet i løpet av Kartleggingen omfatter derfor åtte transittmottak i seks kommuner. Ved utgangen av 2008 var det til sammen 14 transittmottak, og per 15. juni 2009 var det til sammen 17 transittmottak. Det er samtidig viktig å presisere at undersøkelsen omfatter 87 prosent av transittmottakskapasiteten og 94 prosent av alle oppholdsdøgn i transittmottak i Norge i Sammensetning av arbeidsgruppe Beregningsutvalget 2 er administrativt underlagt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), men IMDi har ikke ansvar eller oppgaver i forhold til den vertskommunale kompensasjonen. Det er UDI som administrerer ordningen og som derfor har finansiert kartleggingen. Arbeidet har foregått i perioden høsten februar 2010, og er et særskilt oppdrag som ikke inngår i Beregningsutvalgets årlige kartlegginger. Beregningsutvalget oppnevnte følgende personer til å delta i arbeidet med kartleggingen: Bjørn Holden, IMDi, leder Ohene Aboagye, IMDi Nina Gran, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Sigbjørn Iversen, Oslo kommune Liv Johansson, Statistisk sentralbyrå (SSB) Kari Kraakenes, SSB 2 Beregningsutvalget er et partsammensatt utvalg med fire representanter fra staten og fire representanter fra kommunesektoren og Statistisk sentralbyrå som sekretariat. 4

7 2 Metode og gjennomføring Kartleggingen består av en spørreskjemaundersøkelse til de kommuner som var vertskommuner for transittmottak i Totalt deltok fem kommuner som til sammen hadde utgifter til åtte mottak. Kommunene ble først innkalt til et oppstartsmøte for opplæring av utfylling av skjemaene. På møtet fikk kommunene også mulighet til å komme med synspunkter på utformingen av kartleggingen, spørreskjemaet og innholdet i den kommende rapporten. Etter møtet ble spørreskjema og veiledning oppdatert og utsendt til kommunene for utfylling. Spørreskjemaet og veiledning er gitt som vedlegg til rapporten. Deretter fikk kommunene besøk av representanter for Beregningsutvalget for en mer grundig gjennomgang av skjemaene og utgiftene. Ved besøkene ble foreløpige resultater drøftet og kvalitetssikret. Etter kommunebesøket foretok kommunene eventuelle endringer i skjemaene og sendte deretter inn endelige skjemaer. Endelige utfylte skjemaer ble kontrollert og sammenstilt i Beregningsutvalgets arbeidsmøter. I de tilfeller hvor det var uklarheter ble oppfølgingsspørsmål sendt til og besvart av kommunene. Etter ønske fra UDI kontaktet Beregningsutvalget også vertskommuner for transittmottak som ble opprettet i 2008 eller senere og som dermed ikke er med i selve kartleggingen. De ble inviterte til et møte der kartleggingsresultatene ble presentert og diskutert. Hensikten med møtet var å få kompletterende informasjon, og motta deres synspunkter og erfaringer på hvorvidt kartleggingsresultatene også var representative for deres situasjon. 2.1 Valg av vertskommuner og mottak I alt var 14 transittmottak for asylsøkere i drift i Kun seks av disse hadde vært i drift i hele året og var dermed aktuelle for kartleggingen. Ettersom formålet med undersøkelsen er å gi et så korrekt bilde som mulig av kommunenes utgifter, var det hensiktsmessig å få med så mange mottak som mulig. Derfor valgte vi å ta med ytterligere to transittmottak som hadde vært i drift kun i deler av året Mottak med drift i hele året Kartleggingen omfatter vertskommunene til fem av mottakene som var i drift i hele De er følgende: Bærum kommune - Tanum transittmottak Asker kommune - Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige Våler kommune i Østfold - Nordbybråten transittmottak - Kasper transittmottak Bjerke bydel (Oslo kommune) - Løren transittmottak Torshov transitt i Sagene bydel (Oslo kommune) var også i drift i hele Sagene bydel har ikke deltatt i kartleggingen, men gjennom avtale med UDI yter Bærum kommune helsetjenester på mottaket. Dermed er utgifter og inntekter til helsetjenester 5

8 på Torshov transitt medregnet i undersøkelsen. Eventuelle utgifter og inntekter som Sagene bydel har til mottaket er ikke med i kartleggingen Mottak med drift i deler av året Haslemoen transitt i Våler kommune i Hedmark ble etablert i juni i De er interessante å ha med i kartleggingen ettersom det er det største mottaket med en kapasitet på 800 plasser. Oppstartsutgiftene til Haslemoen har blitt dekket av UDI og er dermed ikke inkluderte i kartleggingen. Lier kommune er vertskommune for Lier transitt som har vært et statlig mottak for asylsøkere siden Først i mai 2008 fikk mottaket transittmottaksplasser. I likhet med Torshov er Lier transitt med i kartleggingen siden Bærum kommune deltar, og har rapportert utgifter og inntekter til helsetjenester til mottaket i henhold til særskilt helseavtale med UDI. Kun utgifter og inntekter til helsetjenester til Lier transittmottak inngår i kartleggingen. Utgifter og inntekter som Lier kommune har som vertskommune er ikke medregnet Nyetablerte mottak Alle kommuner med transittmottak opprettet i 2008 eller senere ble inviterte til å delta i et diskusjonsmøte. De som deltok var representanter fra Lier, Stange og Råde kommune. Eidsberg kommune hadde ikke anledning til å delta på møtet men sendte synspunkter på e-post. 2.2 Kartlagte utgifter og inntekter Kartleggingen omfatter alle vertskommunale driftsutgifter og driftsinntekter som kommunen hadde til transittmottaket i Videre i rapporten brukes begrepene utgifter og inntekter synonymt med driftsutgifter og driftsinntekter. Utgiftene kan deles inn i to grupper: 1. Utgifter som er ment å dekkes av vertskommunetilskuddet. Det er utgifter til: - helsetjenester - barnevern - administrasjon - tolk 2. Andre utgifter som ikke dekkes av vertskommunetilskuddet. Det kan være utgifter til: - Ekstratiltak i grunnskolen og skolefridsordning - Barnehager - Sosiale tjenester - Kultur- og ungdomstiltak Inntektene omfattes av vertskommunetilskudd, tilskudd i henhold til særskilt helseavtale og refusjoner. Disse omtales nærmere i kapitel 3 Vertskommunale inntekter. 6

9 2.2.1 Sentrale krav til avgrensing av utgifter og inntekter For å sikre at det kun er relevante utgifter som er tatt med, at utgiftene ikke er tatt med to ganger og at relevante inntekter er tatt hensyn til, ble følgende krav presisert i veiledningen og dessuten kontrollert i kartleggingsprosessen: Det er utgifter og inntekter som er regnskapsført i 2008 som skal kartlegges. Det er viktig å ta med alle statlige tilskudd og refusjoner som er mottatt for å dekke vertskommunale utgifter. Flere av funksjonene som er listet opp inneholder både helse- og sosialutgifter. Her skal utgifter knyttet til vedtak etter kommunehelseloven være med i del 1. Utgifter på de samme funksjonene som er knyttet til vedtak etter sosialtjenesteloven skal føres under riktig funksjon under del 2. Kommunene må undersøke / vurdere om helseutgifter føres på andre funksjoner enn de som er nevnt under helsetjenester. Disse skal også med i kartleggingen. Dersom vertskommunen og mottaket deler på finansiering av enkelte stillinger (for eksempel helsesøster) skal brutto driftsutgifter til stillingene tas med og mottakets andel av driftsutgiftene føres som inntekt. Det skal ikke tas med utgifter til drift av transittmottak, med mindre vertskommunale utgifter er regnskapsført under mottaket. Dette er kun aktuelt for kommunale mottak ettersom det er kommunens netto driftutgifter som skal kartlegges Metoder for utgifts- og inntektsberegning Dersom kommunenes utgifter og inntekter kunne hentes direkte fra regnskap, skulle disse føres inn i skjemaet. I de tilfeller kommunen ikke kjente de eksakte utgiftene og inntektene, brukte kommunene to ulike framgangsmåter for å beregne disse. 1. Det ble vurdert hvor stor prosentandel av den aktuelle tjenestens totale antall månedsverk/årsverk som ble benyttet til betjening av asylsøkere. 2. Det framskaffes opplysninger av hvor mange brukere som finnes totalt og hvor mange av disse som tilhører målgruppen. Deretter foretas en vekting ut fra hvor mye tid som i gjennomsnitt brukes per bruker i målgruppen sett i forhold til gjennomsnittet for øvrige brukere. 2.3 Målgruppen Målgruppen for undersøkelsen er alle personer som oppholdt seg i transittmottak for asylsøkere i kommunen i perioden Kartleggingen gjelder vertskommunale driftsutgifter og driftsinntekter i den perioden personene bodde i mottaket i Eventuelle utgifter til personer etter de har flyttet ut fra mottaket, er ikke medregnet. 7

10 2.4 Utforming av spørreskjemaet For utforming av skjemaet ble utgangspunkt tatt i Beregningsutvalgets tidligere kartlegging av kommunenes utgifter som vertskommune for statlige asylmottak i Skjemaet bestod av et Excel-dokument med tre ark: Ark1: Informasjon om mottaket Ark2: Vertskommunale utgifter og inntekter Ark3: Kommentarer og delberegninger Kommuner med utgifter til flere mottak fikk fylle ut et skjema per mottak Ark 1 Informasjon om mottaket Ark 1 gir generell informasjon om mottaket, som for eksempel mottakets kapasitet, antall beboere og gjennomsnittlig botid. Denne informasjonen skal blant annet brukes til å beregne gjennomsnittsutgifter. Informasjonen kan dessuten bidra til å forklare forskjeller i utgiftsbildet. Det er eksempelvis rimelig å anta at gjennomsnittlig botid påvirker utgiftene. Informasjonen i dette arket ble først og fremst innhentet fra UDI og vil fremkomme løpende i rapporten Ark 2 Vertskommunale inntekter og utgifter Ark 2 er spørreskjemaets hovedark der kommunene fikk oppgi kommuneregnskapet i 2008, de vertskommunale driftsutgiftene og driftsinntektene med utgangspunkt i KOSTRA-funksjoner, samt forklaringer og kommentarer til beregninger og innehold i utgiftene og inntektene. Arket bestod av tre deler: 1. Tjenesteområder vertskommunetilskuddet er ment å dekke: Disse er som tidligere nevnt utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Administrasjon inkluderer utgifter til hjelpeverge til enslige mindreårige asylsøkere. 2. Andre utgiftsområder: Disse kan for eksempel være ekstratiltak i grunnskolen og skolefritidsordning, barnehager, sosiale tjenester og kultur- og ungdomstiltak. I spørreskjemaet var det også mulig å legge til utgifter innenfor andre tjenesteområder. Denne delen var nødvendig for å avdekke andre utgifter som kommunene eventuelt har i forbindelse med mottakene, men som de ikke får dekket gjennom vertskommunetilskuddet. 3. Inntekter: Her oppga kommunene vertskommunetilsuddet, tilskudd i henhold til særskilt helseavtale, refusjoner fra UDI og andre statlige refusjoner. Tilskuddsordningen blir nærmere omtalt i avsnitt 3. Vertskommunale inntekter. Kommunenes oppgitte tall for mottatt vertskommunetilskudd ble kontrollert mot tall fra UDI for å sikre kvaliteten Ark 3 Kommentarer og delberegninger For å få forklaringer til beregninger og fange opp hva som er inkludert i oppførte inntekter og utgifter, ble kommunene anbefalt å bruke ark 3 Kommentarer og delberegninger. 8

11 2.5 Utfordringer og datakvalitet Før resultatene presenteres vil Beregningsutvalget poengtere noen rammefaktorer som har betydning for kartleggingen og resultatene. Kartleggingen gjenspeiler for det første store forskjeller mellom transittmottakene innbyrdes hva gjelder deres roller, funksjoner og oppgaver innenfor mottaksapparatet/transittsystemet. For det andre er det kommunale ansvaret og apparatet rundt mottakene organisert forskjellig Mottak med spesialfunksjoner Transittsystemet som her er kartlagt er utformet på en slik måte at det er mulig å skjelne fire underkategorier transittmottak når det gjelder oppgaver. Tre av dem har ulike typer spesialfunksjoner. Tanum transitt i Bærum er en ankomsttransitt der alle asylsøkere er innom før de blir plasserte i andre transittmottak. Det finnes også egne transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere. Hvalstad transittmottak i Asker kommune er et slikt mottak. På Løren transitt i Bjerke bydel plasseres personer med spesielle helsetilstander. Den fjerde og siste typen mottak er transittmottak uten spesialfunksjoner. 3 Det er rimelig å anta at forskjeller i mottakenes roller og oppgaver vil påvirke utgiftsbildet for de ulike mottakene og vertskommunene. Dette gjør det vanskelig å sammenligne de vertskommunale utgiftene mellom kommunene Organisering av mottaksapparatet En annen utfordring ved kartlegging av utgiftene og inntektene er ulik organisering i kommunene. Bærum kommune har en særskilt helseavtale med UDI hvor de yter helsetjenester på mottak i andre kommuner. Våler kommune i Østfold er vertskommune for to mottak. Det er dermed mulig å bruke både kommunen og mottaket som undersøkelsesenhet. I denne rapporten undersøkes og presenteres utgiftene per mottak. Utgiftene som Bærum har til ett mottak i en vertskommune er da slått sammen med vertskommunens utgifter. Nettoutgiftene presenteres per kommune og mottak ettersom inntektene betales ut til vertskommunen og ikke til mottaket Representativitet Det er alltid vanskelig å gjøre generaliseringer når en undersøkelse omfatter få undersøkelsesenheter, (jf punkt 1.2 Mandat). Selv om mottakene i denne kartleggingen er få omfatter de likevel 87 prosent av mottakskapasiteten, 88 prosent av alle disponerte mottaksplasser, 95 prosent av alle opphold, og 94 prosent av alle mottaksdøgn. Dette må anses som god dekning. Problemer oppstår imidlertid når fire av totalt åtte mottak har tre ulike typer spesialfunksjoner. Det burde være mulig å sammenligne de mottak som ikke har spesialfunksjoner men i tillegg finnes faktorer som påvirker mulighetene til sammenligning mellom disse. Nordbybråten og Kasper er plassert i samme kommune og har dermed likt utgiftsbilde. Lier og Haslemoen har kun vært i drift i deler av året og har dermed noe usikre resultater. Dessuten har vi grunn for å tro at utgiftene til Lier reelt sett er større da vi kun har med utgiftene til helsetjenester. Alt dette påvirker og gjør det umulig å beregne en gjennomsnittsutgift som er representativ for alle mottakene. 3 I tillegg kommer såkalte ventemottak for retur av asylsøkere som ikke inngår i utvalget for kartleggingen. 9

12 Oppdragsgiver ønsker å finne nettoutgifter til ordinære transittmottak. Med ovennevnte utfordringer kan vi konkludere at det ikke er hensiktsmessig å generalisere utgiftsbildet. Alle mottakene bør sees hver for seg, før man foretar sammenligninger, og det er også slik resultatene vil bli presentert i denne rapporten. 2.6 Beregningsmåter Med utgangspunkt i forskjellene mellom mottakene er det hensiktsmessig å beregne vertskommunale utgifter for transittmottak på flere måter. Hensikten med dette er å synliggjøre at det kan være ulike årsaker til utgiftsforskjellene. Vi har valgt å forholde oss til tre ulike utgiftsbegreper. Hvert og et av dem presenteres herunder Utgifter per plass Ettersom vertskommunetilskuddet tildeles per plass har vi valgt å beregne kommunenes utgifter per plass. Vi har valgt å se på både disponerte og avtalte plasser. Utgifter per avtalt plass viser hvor mye utgifter kommunen har i forhold til kapasiteten. Dette utgiftsbegrepet er interessant for å se sammenhengen med vertskommunetilskuddet, som utbetales etter kapasitet. Det er tatt hensyn til kapasitetsendringer i løpet av Gjennomsnittlig kapasitet i løpet av året er brukt som mål. Ettersom det i perioder ikke er full dekning av mottaksplasser er det viktig å se på utgiftene i forhold til de plassene som faktisk har blitt utnyttet. Derfor har vi beregnet utgifter per disponert plass 4, som gir et mål på hva en mottaksplass faktisk koster. Lier og Haslemoen var kun i drift i deler i året. For å muliggjøre sammenligninger mellom mottakene har utgiftene til disse to mottakene blitt regnet om til helårsdrift Utgifter per opphold Vi har valgt å bruke utgifter per opphold ettersom hvert opphold genererer nye utgifter for kommunen. De fleste personene i målgruppen har kun ett opphold, slik at det er tilnærmet samsvar mellom antall personer og antall opphold. I transittmottak er oppholdstiden kort, slik at alle mottakene har mange flere opphold enn plasser. Det er imidlertid store variasjoner i oppholdstiden, primært på grunn av at mottakene har ulike spesialfunksjoner. Derfor vil det også være stor variasjon i utgiftene per opphold Utgifter per mottaksdøgn Til slutt har vi også beregnet utgifter per mottaksdøgn. Mottaksdøgn er antall døgn en person oppholder seg i mottak. Med andre ord viser utgifter per mottaksdøgn hvor mye det koster per person og døgn. Her vil det også være variasjon mellom mottakene på grunn av ulike oppgaver, men nå primært på grunn av at noen mottak tar imot personer som er ressurskrevende (personer med særskilte behov for helsetjenester og enslige mindreårige) Nettoutgifter Det er ikke uproblematisk å beregne netto driftsutgifter. Det er derfor nødvendig også her å kommentere beregningsmåtene. 4 Antall disponerte plasser er beregnet ut fra tall fra UDI. Totalt antall mottaksdøgn i 2008 er delt på antall døgn i drift for å få fram gjennomsnittlig disponert antall plasser. 10

13 Faktoren som påvirker beregningene er at vertskommunetilskuddet ble betydelig oppjustert fra 1. juli Kartleggingen er ment å gi et grunnlag for å vurdere om det er behov for å justere både nivået på og/eller sammensetningen av tilskuddsordningen. Derfor har vi valgt å beregne netto driftsutgifter både i forhold til: faktisk mottatt vertskommunetilskudd i 2008 (faktiske netto driftsutgifter) om vertskommunetilskuddet hadde blitt oppjustert allerede fra 1.januar (konsekvensjusterte netto driftsutgifter) 2.7 Er 2008 er representativt år? 2008 var et år med store ankomster av asylsøkere til Norge. Kapasiteten i transittmottakene økte fra plasser i januar til plasser i desember. Til sammen ble syv nye mottak opprettet i løpet av året, og noen av de eksisterende mottakene fikk utvidet kapasitet. For eksempel ble teltleir opprettet på Nordbybråten transitt i Våler i Østfold og på Kasper transitt i samme kommune ble kapasiteten permanent økt. Kommuner med mottak som allerede var i drift opplevde et større trykk på mottaksplassene. Sprengt kapasitet i mottakene førte til at asylsøkere flyttet mellom mottak, ble plasserte midlertidig og deretter ble flyttet på nytt. Spørsmålet er om noe år er det andre likt når det gjelder tilstrømming av asylsøkere. Det er vanskelig, for å ikke si umulig, å forutse hvor mange asylsøkere som vil komme til Norge i de nærmeste årene. Det kan være både fordeler og ulemper ved å kartlegge kommunenes utgifter og inntekter i et år da transittmottakssystemet ble kraftig utvidet. Det er en ulempe på grunn av at kapasitetsendringer og ekstraordinære utgifter ved for eksempel sprengt kapasitet kompliserer beregningene. Fordelen er mulighet til å avdekke forhold rundt mottakssystemets fleksibilitet og kommunenes økonomi. 11

14 3 Vertskommunale inntekter Kommunene i denne kartleggingen har i hovedsak mottatt fire typer av inntekter; vertskommunetilskudd, tilskudd i henhold til særskilt helseavtale, refusjoner fra UDI og refusjoner fra BUFetat. 3.1 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak (vertskommunetilskuddet) Kommuner som er vertskommuner for statlige mottak mottar et tilskudd som skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et statlig mottak i kommunen. 5 Tilskuddet består av en grunnsats og en sats per type plass. Utgiftene vises i tabell 3.1. I løpet av 2008 ble tilskuddet fordobblet til kroner i grunnsats og har deretter økt i 2009 til kroner. Tabell 3.1 Vertskommunetilskuddet, satser i 2008 og 2009 Følgende satser gjelder fra: Grunnsats per kommune per år Sats per ordinær/transittmottaksplass per år Sats per plass for enslige mindreårige per år Sats per forsterket plass per år Sats per plass i omsorgssenter per år (inkl. vergetilskudd) Kilde: UDI Bjerke bydel er den eneste vertskommunen i kartleggingen som ikke mottar vertskommunetilskudd. De har avtale med UDI om et fast beløp per år. I 2008 var beløpet på kroner. 3.2 Særskilt helseavtale Utover vertskommunetilskuddet har vertskommunene i denne kartleggingen en særskilt helseavtale med UDI som skal dekke kommunenes utgifter til helsetjenester Våler i Østfold og Våler i Hedmark har egen helseavtale direkte med UDI. Bærum har egen helseavtale både for seg selv, Lier, Asker og Oslo kommune. Avtalene er utformet etter mottakenes oppgaver og beboernes behov for helsetjenester, og varierer derfor mellom kommunene og mottakene. For eksempel mottar Bærum et større beløp for å yte helsetjenester på Løren som har en stor andel ressurskrevende brukere. I utgangspunktet var helseavtalen ment å dekke de obligatoriske helseundersøkelsene som må foretas i transittmottak og som innebærer en ekstra utgift for kommunene, til forskjell fra ordinære asylmottak. Helseundersøkelsen omfatter tuberkulosetest, informasjon om sykdommer og tilbud til beboerne om test av andre smittsomme sykdommer. Med tiden ble avtalen for Løren transittmottak utvidet til å omfatte flere helsetjenester som en følge av at dette mottaket er spesialmottak for beboere med 5 RS , 12

15 særskilte behov for helsetjenester. I tillegg utfører Bærum kommune gjennom helseavtalen med UDI enkelte helsetjenester i andre vertskommuner, som egentlig er forutsatt dekket gjennom vertskommunekompensasjonen. Det er ikke inngått særskilt helseavtale med vertskommuner for transittmottak som er opprettet senere. Det innebærer at alle helseutgifter er ment å skulle dekkes av vertskommunetilskuddet. 3.3 Refusjoner I tillegg har vertskommunene mulighet til å søke refusjoner for ekstraordinære utgifter. Type refusjoner varierer mellom kommunene i denne kartleggingen Refusjon fra BUFetat Vertskommunene kan få dekket utgifter til barnevernstiltak overfor enslig mindreårige asylsøkere som er iverksatt etter Barnevernslovens 4-4 og hvor utgiftene overskrider egenandelen på kr per måned per barn (i 2008: kr ). Det kan også gis refusjon til barnevernstiltak overfor barn som bor sammen med sine foreldre. Barnevernstiltak må i disse tilfellene være hjemlet i Barnevernslovens 4-8 annet og tredje ledd, samt 4-12 og gjelde omsorgsovertakelse på grunn av omsorgssvikt hos foreldre eller andre med foreldreansvar. Her gjelder samme egenandel som nevnt over. Refusjon dekker ikke hjelpetiltak i familien (forebyggende arbeid) eller tiltak på grunn av barns adferdsproblemer jf. Barnevernslovens Refusjon fra UDI Gjennom kartlegging av utgifter i ordinære mottak ble det avdekket eksempler på barnevernstiltak som ikke er fanget opp av tilskuddsordningen som BUFetat forvalter. UDI har som en følge av dette etablert en egen tilskuddsordning hvor kommunene kan søke om å få refusjon for en andel av utgiftene knyttet til plasseringer utenfor hjemmet som faller utenfor andre refusjonsordninger, jf over. Utover dette har UDI i enkelte tilfelle gitt refusjon basert på søknad. Dette gjelder ekstraordinære utgifter i tilknytning til de særskilte helseavtalene. 3.4 Vergeordningen Enslige mindreårige har rett til å få oppnevnt hjelpeverge som skal fungere som en støtteperson ved den mindreåriges kontakt med myndigheter. Overformynderiet i vertskommunen har ansvar for å skaffe, veilede og oppnevne hjelpeverger. Den enkelte kommune avgjør om og i hvilken grad vergene skal godtgjøres. Det er i utgangspunktet ingen dekning av utgifter til verger. Dette krever imidlertid et stort arbeid for kommuner med transittmottak for enslige mindreårige. Både for overformynderiet og for vergene er det store utgifter. Fra 2009 ble det derfor innført en kompensasjon til kommuner med transittmottak for enslige mindreårige. Kompensasjonen gis per enslig mindreårig som skal til førstegangsintervju. For andre vertskommuner som har behov for å skaffe verger, er det opp til kommunen om de vil godtgjøre arbeidet. Det ligger ikke inne i kompensasjonen fra staten. Ny lov om 13

16 vergeordning vil behandles i Den foreslår blant annet en statlig overtakelse av vergeordningen. Etter planen skal den iverksettes i

17 4 Informasjon om mottakene Tabell 4.1 sammenfatter delvis det første arket i spørreskjemaet og illustrerer noen av de forskjeller som finnes mellom mottakene når det gjelder organisering, størrelse, drift og oppgaver. Hvert mottak er nærmere beskrevet i eget avsnitt nedenfor. Tabell 4.1 Mottakene og vertskommunene Kroner Mottak Vertskommune Kapasitet Drift i 2008 Gjennomsnittlig Spesielle Antall plasser Gjennomsnittlig botid (dager) oppgaver pr antall plasser Tanum Bærum Hele året 7 Ankomsttransitt Lier Lier (Bærum har helseavtale) Opprettet i mai 2008 Løren Oslo/Bjerke bydel (Bærum har Hele året helseavtale) 50 Hvalstad Asker Hele året (Bærum har helseavtale) 48 Torshov Oslo/Sagene bydel Hele året (Bærum har helseavtale) Haslemoen Våler i Hedmark Opprettet i juni Nordbybråten Våler i Østfold Hele året 35 Kasper Våler i Østfold Hele året 27 Kilde: UDI 9 Beboere med spesielle sykdomstilstander Transittmottak for enslige mindreårige 29 Avlastningstransitt 4.1 Tanum i Bærum kommune Tanum i Bærum kommune er en ankomsttransitt. Det er hit asylsøkere først kommer ved ankomst til Norge og flytter deretter til andre transittmottak. Dette innbærer at Tanum er det mottaket med flest beboere per år (i 2008 var det personer), men også at den gjennomsnittlige botiden er kort sammenlignet med de andre mottakene. Den obligatoriske tuberkulosetesten som skal foretas i transittmottak består av røntgen av lunger og Mantoux-test. På Tanum utføres røntgen av lunger også for personer som bor på de tre andre mottakene der Bærum kommune yter helsetjenester. 4.2 Løren i Bjerke bydel Bjerke bydel er vertskommune for Løren transittmottak, og Bærum kommune har helseavtalen med UDI. Løren transitt er spesielt i den forstand at her plasseres en del personer med særskilte helseforhold og som dermed trenger spesiell oppfølging. For eksempel tar mottaket imot personer med tuberkuløs sykdom, psykisk sykdom og andre spesielle sykdomstilstander. Personer med tuberkuløs sykdom blir ikke flyttet til ordinære asylmottak før sykdomsbehandlingen er ferdig (vanligvis ca 6 måneder). Det skjer også at personer som er blitt flyttet til ordinære mottak/forsterkede plasser i andre mottak får vende tilbake til Løren transittmottak ettersom mottaket har helsepersonell tilgjenglig på døgnbasis. Dette fører til at den gjennomsnittlige botiden på mottaket er lang sammenlignet med andre mottak. 15

18 4.3 Torshov i Sagene bydel Gjennom Bærums helseavtale med UDI yter Bærum også helsetjenester på Torshov transittmottak. Torshov har lenge vært et avlastningstransitt. I 2008 skjedde blant annet et samarbeid mellom UDI og Politiets Utlendingsenhet (PU) for å effektivisere registrering, intervju, saksbehandling vedtaksfatting for Irak-sakene. I forbindelse med dette ble alle irakere sendt til Torshov istedenfor Tanum. Alt fra registrering til vedtak, samt helseundersøkelse skjedde på Torshov. I samband med dette prosjektet ble kapasiteten redusert fra 210 til 100 plasser. Torshov deler helsepersonell med Løren. Bærum har dermed rapportert inntekter og utgifter til Torshov sammen med inntekter og utgifter til Løren. Vi har valgt å skille ut utgiftene til Torshov for å gi et bedre bilde av utgiftsfordelingen. 6 Denne kartleggingen inkluderer dermed de utgifter som Bærum har i henhold til helseavtalen. 4.4 Lier i Lier kommune Siden 2005 har Lier kommune vært vertskommune for Lier asylmottak, som har skiftet funksjon i løpet av åren. I mai 2008 fikk Lier mottak 190 transittmottaksplasser, men mottaket fungerer også som ventemottak. I løpet av 2008 ble antallet transittmottaksplasser redusert til 100. (Ventemottaksplassene er ikke inkluderte i denne kartleggingen.) Bærum kommune har helseavtale med UDI for å yte helsetjenester på mottaket. 4.5 Hvalstad i Asker kommune Hvalstad er et transittmottak for enslige mindreårige. Aldersundersøkelser og helseundersøkelser skjer i mottaket, som har egen helseavdeling. Egenerklæringer og informasjon om rettigheter skjer på Tanum. 4.6 Haslemoen i Våler kommune i Hedmark Haslemoen transittmottak ble opprettet i juni Det er det største mottaket med en total kapasitet på 800 plasser. Våler kommune har særskilt helseavtale med UDI for dekking av helseutgifter. Helseavtalen er basert på en mottakskapasitet på 400 plasser. 4.7 Nordbybråten og Kasper i Våler kommune i Østfold Både Nordbybråten og Kasper transittmottak har hatt drift i hele 2008, men Kasper ble opprettet i januar Utover dette er forskjellene mellom mottakene små. De har omtrent like stor kapasitet, samme helseteam arbeider på begge mottakene og Våler kommune mener at utgiftsbildet er omtrent det samme for begge mottakene. Kasper startet i januar i 2008 med en kapasitet på 140 plasser men hadde i slutten av året en kapasitet på 220 plasser. På Nordbybråten har kapasiteten også variert i løpet av året når de under en periode på fire måneder hadde teltleir på 120 plasser. 6 Vi har skilt ut 1,5 millioner kroner i utgifter til Torshov transitt. Beløpet grunner seg på oppgaver fra Bærum om at ca tre stillinger arbeider med heletjenester på Torshov og at omtrent 10 prosent av alle konsultasjoner skjer på Torshov. 16

19 4.8 Nye vertskommuner i løpet av 2008 Som tidligere omtalt har vi også fått innblikk i erfaringer til nye vertskommuner som bare hadde transittmottak i deler av Råde og Stange kommune deltok i et diskusjonsmøte og Eidsberg kommune sendte inn synspunkter på e-post. Disse tre kommunene er vertskommuner for transittmottak for enslige mindreårige. De har også til felles at de ikke har særskilt helseavtale med UDI, noe som også gjelder øvrige vertskommuner som fikk etablert mottak i løpet av 2008 og som ikke deltar i denne undersøkelsen. Hensikten med å ta med synspunktene til nye vertskommuner var å se hvorvidt kartleggingsresultatene er dekkende også for dem. Det som skiller kartleggingens vertskommuner med de nye er først og fremst at de ikke har særskilt helseavtale med UDI. I tillegg har enkelte av disse vertskommunene hatt meget lav kapasitetsutnyttelse i Det å ta disse kommunene med i undersøkelsen ville ikke ha gitt et mer representativt bilde av utgiftene i

20 5 Resultat av undersøkelsen I dette kapitlet presenteres resultatet av kartleggingen. De vertskommunale driftsutgiftene er presentert per mottak. Bærums utgifter til Løren og Hvalstad har blitt slått sammen med de respektive vertskommunenes utgifter. Ettersom inntektene blir utbetalt både til vertskommunene og til Bærum i medhold av særskilte helseavtaler, vil netto driftsutgifter senere bli presentert både per kommune og mottak. 5.1 Stor variasjon i totale utgifter Tabell 5.1 viser kartleggingsresultater for de ulike mottakene fordelt på de tre utgiftsbegrepene; utgifter per plass, utgifter per opphold og utgifter per mottaksdøgn. Vi har også valgt å ta med antall avtalte plasser og gjennomsnittlig oppholdstid for å peke på noen av forskjellene mellom mottakene. Hvert av utgiftsbegrepene vil bli nærmere kommentert i eget avsnitt nedenfor. Tabell 5.1 Totale utgifter fordelt etter mottak Kroner. Utgifter per plass Utgifter per Utgifter per Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Mottak disponert plass avtalt plass opphold mottaksdøgn avtalte plasser botid Tanum Hvalstad Lier Løren Torshov Haslemoen Nordbybråten Kasper TOTALT Tabellen får fram to hovedresultat. For det første er det tydelig at Hvalstad og Løren er to mottak som skiller seg ut med høye utgifter i alle utgiftsberegninger. Årsaken er en kombinasjon av lang gjennomsnittlig botid (henholdsvis 48 og 50 dager) og at de har beboere som krever mye ressurser. Hvalstad er transittmottak for enslige mindreårige, og på Løren plasseres personer med stort behov for helsetjenester. For Løren påvirker dette både helseutgifter og barnevernsutgifter. For det andre viser tabellen at det gjennomgående er store utgiftsforskjeller mellom de ulike mottakene. For hvert utgiftsbegrep varierer utgiftene i så stor utstrekning at totale gjennomsnittsutgifter ikke gir et representativt bilde av situasjonen. Det er viktig å huske på de spesielle forholdene for Haslemoen og Lier. Begge mottakene har kun hatt drift i halve Ved beregning av utgifter per plass er utgiftene regnet om til helårsdrift for å kunne sammenlignes med de andre mottakene. Allikevel er tallene ikke helt sammenlignbare. For Haslemoen har det tatt tid å bygge opp et tjenesteapparat som er tilpasset det relativt høye antallet beboere. Det er dermed rimelig å anta at utgiftene skulle ha vært høyere hvis de hadde hatt drift i hele året. I den grad det har vært uklart for Våler kommune (Haslemoen) hvor mange beboere kommunen ville få i 2008 og hvor mange plasser kommunen ville motta 18

21 vertskommunalt tilskudd for, kan dette også ha påvirket måten helsetjenesten ble utformet på. Dette gjelder både fremdrift og omfang i forhold til et normalt driftsår kan denne tjenesten ha vært underdimensjonert i Lier er spesielt i den forstand at utgiftene kun er de som Bærum har innenfor helseavtalen. Med andre ord er det rimelig å anta at de faktiske utgiftene til Lier transitt er noe høyere Totale utgifter per plass I tabell 5.2 er utgifter per plass blitt skilt ut. For å undersøke og analysere de faktiske utgiftene skal utgifter per disponert plass brukes. Utgifter per avtalt plass er med til sammenligning. Forskjeller mellom utgifter per disponert og avtalt plass forklares av den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen 7, det vil si hvor stor andel av mottaksplassene som ble brukt i 2008 i gjennomsnitt. Løren og Hvalstad som er mottak med lang gjennomsnittlig botid, har høyere kapasitetsutnyttelse og dermed mindre forskjell mellom utgiftsbegrepene. 5.2 Totale utgifter per plass Kroner Mottak Utgifter per plass Gjennomsnittlig disponert plass avtalt plass kapasitetsutnyttelse Tanum ,77 Hvalstad ,91 Lier ,45 Løren ,88 Torshov ,79 Haslemoen ,41 Nordbybråten ,68 Kasper ,72 Totalt ,64 I teorien burde utgiftsbildet være relativt likt på mottakene Lier, Haslemoen, Nordbybråten og Kasper ettersom de alle er mottak som ikke har spesialfunksjoner. Dette stemmer ikke helt når det gjelder utgifter per plass. Utgiftene til Lier på er høyere, til tross for at vi kun har med helseutgiftene. Årsaken til de høye utgiftene kan skyldes redusert kapasitet på Lier. Helseapparatet kan ha vært innrettet mot 190 plasser, slik status var ved begynnelsen av året. Haslemoen har hatt den laveste kapasitetsutnyttelsen på 0,41, det vil si at de i gjennomsnitt har fått bruk for to femtedeler av plassene. Dette forklarer til dels de lave utgiftene ettersom virksomheten var rettet etter reelt belegg på i gjennomsnitt 400 plasser Totale utgifter per opphold Utgifter per opphold gir en litt annerledes bilde av utgiftssituasjonen. Løren og Hvalstad har fortsatt høyest utgifter per opphold på kroner respektive kroner. Derimot har Haslemoen ikke lenger lavest utgifter. Antall opphold og utgifter per opphold er på nivå med Nordbybråten og Kasper, men fortsatt i underkant, jf omtalen om dimensjonering av helsetjenesten over. Med denne beregningsmåten 7 Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse er beregnet som disponerte plasser som andel av samlet kapasitet. 19

22 forsvinner en del av effekten av lav kapasitetsutnyttelse, men det er viktig å huske på at utgiftene per opphold varierer med botid. Mottak med mange opphold og kort botid, som for eksempel Tanum får lave utgifter og Løren og Hvalstad får høye utgifter. 5.3 Utgifter per opphold i kroner Mottak Utgifter per opphold Gjennomsnittlig botid Tanum Hvalstad Lier Løren Torshov Haslemoen Nordbybråten Kasper Totalt Også her varierer utgiftene mellom mottakene i så stor grad at totale utgifter per opphold på kroner sier lite om helhetsbildet. En viktig årsak til variasjon i utgifter per opphold er som nevnt variasjoner i gjennomsnittlig botid. Figur 5.1 Utgifter per opphold i forhold til botid Kroner Utgifter per opphold i kroner Gjennomsnittlig botid i dager Figur 5.1 viser hvordan utgifter per opphold varierer med lang oppholdstid. Hvert punkt i figuren representerer et mottak. Til tross for at vi kun har med åtte mottak går det allikevel å se en sammenheng mellom lang oppholdstid og høye utgifter per opphold. Dette er egentlig ikke uventet. Jo lengre tid en person befinner seg i mottak, jo mer kostnader vil han eller hun akkumulere. Her er viktig å huske på at de høye utgiftene på Løren og Hvalstad, som er de punktene høyest opp til høyere, er ikke bare knyttet til den lengre oppholdstiden. De er mottak med ressurskrevende beboere, henholdsvis personer med store helsebehov og enslige mindreårige asylsøkere. I noen tilfeller er det også mulig at utgiftene blir høyere dersom omløpshastigheten er høy. Dette skyldes at flere personer vil være innom mottaket og dermed kan generere større utgifter. 20

23 5.1.3 Totale utgifter per mottaksdøgn Utgifter per mottaksdøgn viser hvor mye en person bosatt i mottak koster per døgn. Dette utgiftsbegrepet gjør det mulig å gjøre bedre sammenligninger mellom mottakene ettersom problematikken med forskjeller i kapasitet, kapasitetsutnyttelse og gjennomsnittlig botid forsvinner. Tabell 5.4 Utgifter per mottaksdøgn Kroner Mottak Utgifter per mottaksdøgn Tanum 49 Hvalstad 140 Lier 68 Løren 118 Torshov 28 Haslemoen 38 Nordbybråten 36 Kasper 48 Totalt 67 I følge tabell 5.4 har Løren og Hvalstad høyest utgifter også når det gjelder utgifter per mottaksdøgn. Som tidligere omtalt er årsaken til dette konsentrasjon av ressurskrevende brukere. Også for dette utgiftsbegrepet er Haslemoen i underkant av nivået for de andre mottakene. Lier har høyere utgifter, men vi vil nok en gang understreke at siden Haslemoen og Lier ikke har vart i drift i hele året må disse tallene tolkes med forsiktighet. 5.2 Helse - største utgiftsområdet Kommunenes samlede utgifter som vertskommune for transittmottak var i ,4 millioner kroner. Figur 5.2 viser kartleggingens utgiftsområder som andel av totalen. Som illustrert i figuren utgjør helseutgifter over halvparten av utgiftene og er med dette det største utgiftsområdet for vertskommunene. Deretter kommer administrasjon som tilsvarer en femtedel av utgiftene. 21

24 Figur 5.2 Prosentvis utgiftsfordeling av kartlagte utgiftsområder Administrasjon 21 % Grunnskole 0 % Kultur- og ungdomstiltak 2 % Tolk 8 % Helsetjenester 56 % Barnevern 13 % Det har for noen kommuner ikke vært mulig å skille ut utgiftene til tolk. Dette innebærer at utgifter til helse, administrasjon og barnevern også inkluderer noen tolkeutgifter. For å beregne utgiftsområdenes andeler av totale utgifter har utgiftene til Lier og Haslemoen blitt regnet om til helårsdrift Utgifter til helse Totale utgifter til helse var i 2008 på 19,9 millioner kroner (estimert på helårsbasis). Tabell 5.5 viser helseutgifter per plass, opphold og mottaksdøgn for hvert og ett av mottakene. Som forventet skiller Løren seg ut med de høyeste utgiftene på kroner per disponert plass. Når det gjelder utgifter per opphold ser vi på nytt at mottak med lang gjennomsnittlig oppholdstid har høye utgifter og mottak med kortere oppholdstid har lavere utgifter. Ved å se på utgifter per mottaksdøgn kan en fastslå at forskjellene er små mellom alle mottak unntatt Løren. Tabell 5.5 Utgifter til helsetjenester Kroner. Utgifter per plass Mottak disponert plass avtalt plass Utgifter per opphold Utgifter per mottaksdøgn Tanum Hvalstad Lier Løren Torshov Haslemoen Nordbybråten Kasper Totalt Totalt unntatt Løren

25 Nederst i tabellen er beregnede totale utgifter unntatt Løren også tatt med. Ettersom personer med særskilte behov for helsetjenester plasseres på Løren kan totalen unntatt Løren på kr per disponert plass gi en indikasjon på hvor mye normal drift av helsetjenester koster i gjennomsnitt. Derimot er det viktig å understreke at dersom personer med spesielle helsetilstander ikke hadde vært plassert på Løren hadde de vært plassert i andre mottak. Utgiftene til Løren er dermed ikke ekstremverdier. De skal regnes med og utgjør en del av de faktiske kostnadene Utgifter til barnevern Utgiftene til barnevern i 2008 utgjorde 4,5 millioner kroner. Bjerke bydel står for 2,8 millioner kroner av disse til Løren transittmottak. Barnevernsutgiftene på Løren er fremfor alt helserelaterte utgifter, der de har utgifter til barn som barnevernet midlertidig må ta vare på grunn av syke foreldre. Noen tolkeutgifter er også inkludert her Utgifter til tolk Kommunene har oppgitt utgifter til tolk på 2,9 millioner kroner. Dette gir ikke noe helhetsbilde av totale tolkeutgifter da noe av tolkeutgiftene er inkluderte i de andre utgiftsområdene; fremfor alt innenfor helse Utgifter til administrasjon Totale utgifter til administrasjon i 2008 var på 7,3 millioner kroner, og som tilsvarer 21 prosent av totale utgifter. Sannsynligvis er dette beløpet egentlig lavere. Bærum kommunene har definert størstedelen av ledelse/administrasjon i helsetjenesten som generell administrasjon. Noe av dette er sannsynligvis fagadministrasjon og burde dermed blitt tatt med som helseutgifter. I forhold til analysen over betyr dette at helseutgiftene per mottak er høyere enn hva kartleggingsresultatet viser. Tilsvarende tolkning kan ha skjedd også i andre kommuner Utgifter til overformynderiet Av administrasjonsutgiftene utgjorde 2,3 millioner kroner utgifter til overformynderiet. Stort sett alle utgiftene, 2,25 millioner kroner, hører til Asker kommune for utgifter til drift av overformynderiet og hjelpeverger til Hvalstad transittmottak. Av dette beløpet var 1,27 millioner kroner godtgjørelser og kroner administrasjon i forbindelse med hjelpeverger. Andre kommuner med utgifter til overformynderiet var Bjerke bydel og Våler i Østfold som til sammen hadde drøyt kroner i utgifter til verger for transittmottakene Løren, Kasper og Nordbybråten Andre utgifter Beboere i transittmottak har normalt kort gjennomsnittlig botid. Det fører til at utgifter til områder som grunnskole, barnehage, sosiale tjenester og kultur- og ungdomstiltak er begrenset. Imidlertid har tre av kommunene oppgitt utgifter til dette området, som til sammen utgjører kroner. 23

26 5.3 Et ujevnt fordelt underskudd Samlet sett viser kartleggingen et underskudd på 2,5 millioner kroner, se tabell 5.6. For å muliggjøre sammenligninger med de andre mottakene er vertskommunetilskuddet til Haslemoen blitt oppjustert etter de tiskuddssatser som gjaldt i første halvår i Men som poengtert gjennomgående i rapporten er tallene til Haslemoen ikke helt sammenlignbare med de andre kommunene. I tabell 5.6 går Våler i Hedmark med et overskudd på 1,5 millioner. Dette skyldes at de har hatt et tjenesteapparat rettet mot en kapasitet på 400 plasser, men har mottatt vertskommunetilskudd for 800 plasser. Ettersom mottaket kun har vært i drift i en kort periode, er det vanskelig å si noe om hvorvidt et overskudd i Våler kommune er representativt for et normalt driftsår. Tabell 5.6 Nettoutgifter i 2008 i kroner Kommune Mottak Nettoutgifter Bærum Tanum Bærum Hvalstad 0 Bærum Lier 0 Bærum Løren 0 Bærum Torshov 0 Asker Hvalstad Bjerke Løren Våler i Hedmark Haslemoen Våler i Østfold Nordbybråten Våler i Østfold Kasper Totalt Totalt unntatt Haslemoen Tabellen viser også at underskuddet er ujevnt fordelt mellom kommunene. Asker og Bjerke bydel går med størst underskudd. For Asker skyldes mesteparten av underskuddet de 2,25 millioner kroner i utgifter til overformynderiet som de ikke har fått dekket. Bjerke har lave inntekter og høye utgifter til barnevern som påvirker underskuddet. Som tidligere omtalt mottar Bjerke bydel ikke vertskommunetilskudd, men et årlig fast beløp på i underkant av kroner for Dette er en ugunstig avtale for bydelen sett opp mot hva den ville fått i ordinært vertskommunalt tilskudd. Hvis Bjerke hadde mottatt vertskommunalt tilskudd hadde de fått utbetalt et årsbeløp på kroner med gammel sats og 1,5 millioner med ny sats (beregnet uten grunntilskudd). Når det gjelder netto driftsutgifter er det viktig å huske på at vertskommunetilskuddet ble betydelig oppjustert fra 1. juli Dersom kommunene hadde fått det høyere tilskuddet hele året hadde nettoutgiftene kanskje vært annerledes. Det er avhengig av om kommunene hadde ment at det var nødvendig å tilpasse utgiftene i forhold til inntektene, blant annet for å kunne gi et bedre helsetilbud enn hva vertskommunetilskuddet i 2008 ga finansielt grunnlag for å gjøre Er vertskommunetilskuddet tilstrekkelig? De mottak som ikke inngår i denne kartleggingen har ikke særskilt helseavtale. Derfor er det interessant å se på forholdet mellom de ulike inntektskildene og driftsutgiftene. 24