Historien om et liv på seilskuter på 1800-tallet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historien om et liv på seilskuter på 1800-tallet"

Transkript

1 Vennesla Videregående Skole Espen Hoy Historien om et liv på seilskuter på 1800-tallet I hvilken grad finnes det kilder som kan dokumentere min tippoldefars livserindringer?

2 Forord Jeg vil gjerne takke min bestefar Alf Melling, for han lot meg låne de mange dokumentene og for all annen viktig informasjon han har gitt meg. Han har hjulpet meg med å finne løsninger på utfordringer jeg har møtt, og kommet med gode forslag til problemstillinger og hvor jeg kunne lete etter tilleggsinformasjon. Forskerne jeg også vil benytte anledningen til å takke er Jan Henrik Munksgaard, tidligere museumsbestyrer og direktør ved Vest-Agder Fylkesmuseum og forfatter, og førsteamanuensis Gustav Sætra ved Institutt for religion, filosofi og historie. De har begge hjulpet meg med å få oversikt over den historiske perioden og hva som kunne være ekstra interessant å ta fatt i. Jeg vil også takke forskerne som har vært på besøk i klassen min, førsteamanuensis Bjarne Markussen ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder og førsteamanuensis Nils Justvik ved Institutt for religion, filosofi og historie. De fortjener stor takknemlighet for det arbeidet de har gjort for å hjelpe oss. Jeg vil også takke læreren min Sylvi Egelandsaa, for å ha bidratt med mye kunnskap, gode innspill til momenter og problemstillinger. Jeg vil også takke bibliotekaren ved Vennesla Videregående skole, Anne Erfjord, for hennes hjelp til å finne relevant litteratur til prosjektarbeidet. Jeg vil i tillegg takke bibliotekarene ved Kristiansand Folkebibliotek for hjelpen deres til å finne mange gode fagtekster. Jeg vi også takke lesesalsvaktene på Statsarkivet i Kristiansand for å hjelpe meg å finne fram i mønstringsrullene. Til slutt vil jeg takke dem i familien som har hjulpet meg, spesielt Torunn Fossdal og bestefar. Forsideillustrasjonen er en tegning/maleri av skonnerten «Den Gode Hensigt» og tilhører Turid Mascali.

3 Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn for prosjektet Forarbeid, forskningsmetode og utførelse Problemstilling Valg av metode Utførelse og faglig forankring Begrensninger Feilkilder Forskningsetikk Historisk periode Reiser og karriereutvikling To forhold om bord Konklusjon Etterord Kildehenvisning Illustrasjoner Vedlegg

4 1.0 Bakgrunn for prosjektet Dette skoleåret har min klasse på Vennesla Videregående arbeidet med et historieprosjekt. Målet med prosjektet var at elevene skulle skrive en rapport om «min familie i historien», noe jeg fant veldig spennende ettersom jeg var klar over at noen av mine slektninger tilbake i tid har levd noen liv som er utenom det vanlige. Dette visste jeg fordi min bestefar, Alf Melling, har fortalt meg mange historier om disse slektningene. En av historiene han hadde fortalt meg var at hans bestefar, min tippoldefar, hadde skrevet «noen sider» om sitt liv til sjøs. Jeg var mye yngre da, og det trigget meg derfor ikke noe særlig. Men når jeg skulle skrive denne oppgaven, kom jeg til å tenke på det bestefar hadde fortalt. Kanskje kunne dette være noe å se nærmere på? Han viste stor interesse for mitt prosjekt og har hjulpet meg mye. Han har drevet med slektsgransking, og jeg fikk se «anetavlen» til tippoldefar Axel. Der så jeg en interessant ting som ikke har noe med denne oppgaven å gjøre, men som jeg likevel vil nevne. Min tippoldefar Axels bestefar, altså en av mine mange tipp-tipp-tipp oldeforeldre, er født og oppvokst på Hommeren i Torridal. Det er jo akkurat der jeg er oppvokst og bor selv! Jeg har valgt å utdype historien om min tippoldefar som var født og oppvokst i Kristiansand, og som reiste ut til sjøs som nylig konfirmert 14 åring, slik som mange andre gutter gjorde i denne perioden. Perioden er kjent som seilskutetiden, og som noen også kaller den: «De hvite seils storhetstid». 2.0 Forarbeid, forskningsmetode og utførelse 2.1 Problemstilling Hovedproblemstillingen jeg har valgt å undersøke: I hvilken grad finnes det kilder som kan dokumentere min tippoldefars livserindringer? Den røde tråden vil her være å se på hvilke reiser min tippoldefar gjorde under seilskutenes storhetstid, og se på hvordan karrieren hans utviklet seg fra han reiste ut som nylig konfirmert 14 åring til han ble en erfaren sjømann, og til slutt kaptein på sin egen skute. Det andre jeg har valgt å se på er forholdene om bord med tanke på forholdet til ledelsen og kostholdet. Jeg har også sett på hvor lenge reisene varte, og om de gikk glipp av store hendelser som skjedde i Europa, ettersom kommunikasjonen gikk seint og de var på andre kanter av verden. Jeg har forstått det slik at mye av det mange seilere har skrevet ned om deres fantastiske reiser til sjøs som oftest viser seg vanskelige å dokumentere. Noe som veldig mange ganger har 4

5 betydd at det er store sjanser for oppdiktede beretninger om hvor de har vært og hva de har gjort. Samtidig som det er store muligheter for å huske feil om hvor man har vært og hva man har gjort om historiene skal memoreres mangfoldige år etter de fant sted. Historiene min tippoldefar skriver må jeg anta han har villet formidle videre ettersom han skriver at han håper hans barn vil ha moro av å lese dette når de blir eldre. Vi kan jo bare undre oss om han selv visste hva slags utrolig liv han hadde levd. Jeg vil dermed granske min tippoldefars utrolige livserindringer, som han skrev da han var 71 år gammel, 22 år etter at han sluttet å være sjømann. For at du som leser skal kunne følge det jeg undersøker har jeg laget en kortversjon av hans livserindringer som består av de elementene jeg har valgt å ta fatt i (fullversjonen ligger som vedlegg): Axel Faag, født i 1845, reiste til sjøs i 1860, like etter at han var konfirmert. Han var da 14 år gammel. De første båtene han seilte med tilhørte O.C.Reihardt's rederi i Kristiansand. I 1865 fikk han hyre på en engelsk bark, og han seilte med engelske båter frem til I løpet av disse fem årene får ha se mye av verden. De båtene han seiler med anløper engelske og franske havner. Han får en tur til Cap Verde øyene, Madeira og Vestindien, turen går også til Rio de Janeiro, derfra til Hong Kong og Sjanghai, en reise som tar ni mnd. Deretter gjør båten, som bærer navnet «Alicie Annie», mange turer til det sydlige og nordlige Kina. I Sjanghai opplever han at båten blir arrestert fordi rederen er gått falitt. Han tar hyre på en annen engelsk båt, og med denne gjør han flere turer på Japan, han kommer til Saigon og Port Elisabeth i Syd-Afrika. Derfra går turen til London hvor han mønstrer av, og herfra reiser han hjem til Kristiansand, ca. 25 år gammel. Året er Han tar seg inn i sin mors barndomshjem, hos et par gamle tanter. For oppsparte penger kjøpte han part i en båt. Et års tid seinere forliste denne båten og han fikk utbetalt en del av forsikringen. For disse pengene kjøpte han en skonnert. Med denne seilte han i de følgende 20 årene til Danmark, England, Skottland, Frankrike, Tyskland og Island. Han giftet seg i «bega» han sjøen for godt og ble vaktmann på Tollboden. Han overtar sin mors barndomshjem i Han dør i Valg av metode Oppgaven min handler om et familiemedlems liv fra midten av 1800-tallet til hans død i 1928, med størst fokus på årene han jobbet som sjømann. Fordi dette skjedde for så lenge siden har jeg ingen gjenlevende vitner. Det nærmeste jeg kommer er min bestefar som ble født fire år etter min tippoldefars død. Axel Faags enke, Marie Faag levde derimot under min bestefars 5

6 oppvekst. Hun fortalte ham om reiser de hadde gjort sammen, fortellinger min bestefar skrev ned som åring. Fordi reisene til Axel Faag var så omfattende, og fordi oppgaven min går ut på å bekrefte eller avkrefte disse, har jeg tatt for meg en rekke ulike kilder. Prosjektarbeidet har derfor i hovedsak bestått av dokumentanalyse. Kildematerialet springer ut ifra primærkilden som er hans livserindringer. Kildene jeg da har brukt er mønstringsruller, aviser, skipsregister, avmønstringspapirer, bilder, anetavle og muntlige fortellinger. For å sette dette inn i den historiske perioden benyttet jeg meg av fagtekster, leksikon og bøker skrevet av anerkjente historikere. Jeg har også hatt samtaler med historiker Jan Henrik Munksgård som har kommet med mye god informasjon om hvordan jeg kan spisse problemstillingen og hva slags momenter som er mulig å ta med. Selve forskningsarbeidet har gått ut på å «nærlese» min tippoldefars livserindringer, forstå og tolke dem og sette dem inn i en historisk sammenheng. 2.3 Utførelse og faglig forankring I startfasen av prosjektet var jeg nødt til å få oversikt over den historiske perioden for å klare å forstå helheten av slik samfunnet var på denne tiden, noe som medførte at jeg måtte finne sekundærlitteratur om seilskutetiden. Til dette fikk jeg hjelp av bibliotekaren ved Vennesla videregående skole og en av bibliotekarene ved Kristiansand Folkebibliotek, noe som var til stor hjelp. Jeg leste også livserindringene til Axel Faag som min bestefar hadde digitalisert. Videre var jeg nødt til å kartlegge familiehistorien for å få en oversikt over hvilken plass Axel Faag hadde i den. Her var anetavlen til god hjelp 1. Jeg var på jakt etter bilder og litteratur som omhandlet familien min. Familiebilder, kirkebøker, familiehukommelser og det som står skrevet om familien i Karl Leewys bøker var til stor hjelp. Skolen fikk under denne tiden besøk av to forskere fra Universitetet i Agder, Bjarne Markussen og Nils Justvik. Markussen kom med gode innspill om hvordan en kunne plassere den «lille» historien inn i den «store» og sette opp gode problemstillinger, mens Justvik kom med gode innspill til hvordan man på best måte burde forholde seg til kilder og systematisering av dem. Jeg kontaktet også forskeren Jan Henrik Munksgaard ved Vest-Agder Museet. Han kom med mange gode innspill om hvordan sjømannslivet var, og var svært behjelpelig med å svare på spørsmål. Videre arbeidet jeg med å finne kilder som kunne dokumentere Axel Faags mange reiser rundt omkring i verden. Det var her det virkelige forskningsarbeidet startet. Jeg besøkte Statsarkivet 1 Anetavle for Axel Martin Faag (vedlegg) 6

7 i Kristiansand, de var til stor hjelp. Jeg nærleste alle dokumenter jeg kom over som omhandlet Axel Faag. Dokumentene var mønstringsruller og beskrivelser av husstanden i familiehuset i Kronprinsensgate 35. Etter hvert som kildene ble funnet begynte arbeidet med å sette opp en god problemstilling, hvor historielæreren min Sylvi Egelandsaa var til stor hjelp. Så begynte arbeidet med å systematisere all informasjonen for å kunne sammenligne kildene med livserindringene, de muntlige fortellingene og den historiske perioden. Dette skjedde parallelt med hyppige internettsøk som omhandlet skipsregistre, årstall og havner han skal ha besøkt, i håp om å få et heldig treff. Noe jeg utrolig nok fikk mange av. 2.4 Begrensninger Livsberetningen til Axel Faag er en omfattende beretning om alle skip han sier han har jobbet på. Det er jo også fullt mulig at han har reist på skip han ikke har nevnt i erindringene. Det var derfor naturlig å begrense seg til reisene på de skutene som han har beskrevet i størst detalj, og skuter som det kunne være mulig å spore opp. Med dette ville det være gode muligheter til å spore opp skutene som gikk til og fra Kristiansand, samt den største og lengste reisen han gjorde med barken «Alicie Annie». Å spore opp skutene han påmønstret i Kina og reiste mellom ulike havnebyer i Asia og Afrika ville være for omfattende. Jeg har også valgt å se på reisene han gjorde med skonnerten «Den gode hensikt» som han eide fra 1873 til -94. Den er antakelig et skip han fikk kjøpt av arbeidsgiveren sin O. C Reinhardt som han startet å arbeide hos som 14 åring. Det er mange ting jeg kunne ønske å gå inn på, men jeg har valgt å begrense meg til å undersøke kilder som kan dokumentere hans reiser, karriereutviklingen og forholdene om bord. Da spesielt forholdet mellom Axel Faag og ledelsen på skuta «Alicie Annie», og hvordan kostholdet om bord var. 2.5 Feilkilder I dette prosjektet har jeg gått ut i fra livserindringene Axel Faag skrev ned 71 år gammel i Det var da 56 år siden han reiste ut som førstereisgutt på skip fra havnen i Kristiansand. Han tilbrakte 34 år til sjøs på mange forskjellige båter, og må ha ført en sjømannsbok. Hvor mye han brukte denne for å skrive livserindringene er ukjent. Sjømannsboken har jeg dessverre ikke klart å finne. Jeg vet derfor ikke hvor nøyaktig og utfyllende han har vært, og hva han har skrevet ned om reisene sine. Det er derfor mulighet for at noen skutenavn mangler, årstall og destinasjoner etc. kan være feil. Det er derfor stor mulighet for feilkilder i det han skriver. En annen feilkilde knyttet til dette er mulige mistolkninger bestefaren min kan 7

8 ha gjort da han skrev dem inn på data, likevel vil jeg anse denne feilkilden som særs liten ettersom håndskriften på livserindringene er ganske klar. I tillegg til livserindringene hans har jeg også brukt muntlige fortellinger fra Axel Faags kone Marie Faag, som min bestefar har skrevet ned som ung gutt. Her er det også rom for feilkilder. Feilkildene til bøkene jeg har brukt som er skrevet av anerkjente historikere vil jeg derimot anse som veldig små. Også feilkildene på mønstringsrullene på statsarkivet, ettersom det var streng kontroll over disse for å kunne overvåke hvor sjømennene var i tilfelle det brøt ut krig og de måtte kalles tilbake. Likevel er det naturligvis rom for feilkilder som misforståelser og feilskrivinger av dato og destinasjoner. Informasjonen funnet på internett er funnet på seriøse nettsider, f.eks Norsk maritimt museum, Bergens sjøfartsmuseum og Store Norske Leksikon. Feilkildene her vil jeg også anse som små. Jeg har sammenlignet min egen forståelse av kildene jeg har funnet, og diskutert med bestefaren min om hans egen forståelse av dem for å minske mulighetene for mistolkninger. 2.6 Forskningsetikk I forbindelse med å publisere en manns personlige livshistorie kan en møte på mange etiske problemer. Noe som har påvirket prosjektet mitt slik at disse etiske problemene var minimale var at Axel Faag selv har skrevet i livserindringene at han ønsker å fortelle sine barn historien om sine reiser, spesielt ferden med skuta «Alicie Annie», og at han «håper at de vil ha moro av å lese det når de blir store» 2 En annen årsak til at de etiske problemene har vært minimale er fordi deler eller hele livserindringen, som også har undertittelen «Et intervju med Axel Faag», skal visstnok ha vært trykt i Fædrelandsvennen i følge min bestefar, som hørte det fra sin mor. Bestefaren min har i tillegg vært en aktiv deltaker i arbeidet, og har på denne måten hjulpet med å vurdere de få etiske problemene jeg måtte ta hensyn til. Livserindringene er også svært gamle, slik at det lille av personlige meninger om arbeidskollegaer ikke vil påvirke noen direkte. 2 Faag, Axel 1916: 1 8

9 3.0 Historisk periode Hans utrolig liv fant sted under industrialiseringen av Norge. Hele hans liv var preget av slik skipsfarten var fra han reiste ut i 1860 til han ble pensjonist. Skipsfarten på 1800-tallet kalles ofte «De hvite seils storhetstid». Dette er fordi når den industrielle revolusjon satte i gang for alvor, ble etterspørselen på seilskuter som kunne frakte råstoff og ferdigproduserte industrivarer enorm. Et stort nett av handelsruter ble utviklet mellom Europa og de europeiske koloniene i Afrika, Oceania og Asia. Det var i denne næringen Norge etter hvert skulle vise seg gjeldene. 3 I tiden fra 1840 til 1914 skjedde det store endringer i arbeidsliv og næringer i Norge. De mange unge menneskene som forlot jordbruket var nødt til å skaffe seg levemåter og inntekter i andre næringer. Disse unge skapte en nesten eventyrlig ekspansjon i landets næringsliv. 4 Næring som da særlig vokste fram i Norge var skipsfarten og skipsbyggingen. Skutene ble laget større og større, og ble langt raskere enn tidligere. De hvite seilene ble også laget langt større enn tidligere. En stor skute som en bark, en type skute min tippoldefar seilte flere ganger med, kunne ha opptil 22 seil før den hadde full seilføring. Fullriggere trengte enda noen flere seil, noe som skapte stor etterspørsel på arbeidskraft, ettersom det trengtes 50 mann for å seile sikkert og raskt i all slags vind. De mange unge mennene i samfunnet gav billig arbeidskraft til skipsfarten. Den norske seilskutetiden hadde sitt høydepunkt i årene mellom 1850 og Det var særlig opphevingen av britenes Navigasjonsakt i 1850, som bare tillot britiske skip og skip fra varenes opphavsland å frakte varer til havnene i Storbritannia. Nå var det frihandel som gjaldt, dette markerte starten på liberaliseringen av internasjonal skipsfart. Hele verden ble nå tumleplass for Norges voksende handelsflåte. Mellom 1850 og 1880 seilte over nordmenn i den store norske handelsflåten. 5 På et tidspunkt var Norges handelsflåte den tredje største i verden, med nesten 9700 skip. Sørlandets byer ble ledende under seilskutenes glansdager. Denne store økningen i handel satte stor fart på globaliseringen. Seilskutene dro på stadig lengre reiser til utenlandske havner på andre siden av kloden. Disse langfartene gjorde at sjømannslivet ble et heltidsyrke. For ungguttene som mønstret på i denne tiden kunne det gå flere år mellom hver gang mannskapet gikk i land i sin hjemby. Det er neppe andre 3 Bergens sjøfartsmuseum, lastet ned Nielsen 2011: 72 5 Nilsen 2008: 159 9

10 generasjoner av ungdom som har sett så mye av verden i en så tidlig alder. Norges- og Sørlandets flåte ble etter hvert regnet som tradisjonell, ettersom flåten var drevet av seil, og ikke damp slik de andre store skipsfartsnasjonene begynte å satse på i tiden fremover. For mange redere på Sørlandet var satsingen på seil fremfor damp et velkalkulert strategisk valg. De hadde få utgifter, og kunne seile vel så fort med god bør. Det var også langt billigere å bygge treskuter enn jernskip. 6 Reinhardts verft Et av de største verftene i Kristiansand var Reinhardts verft. Det var på et av deres skip min tippoldefar Axel Faag påmønstret 14 år gammel. På Reinhardts verft kunne det være mer enn 300 mann i arbeid på samme tid. De drev med nybygging, reparasjoner, utrustning og overhalinger. Skogeierne og bøndene i distriktet leverte det de kunne av trelast og utstyr. All denne virksomheten skapte mange arbeidsplasser for byens skipsbyggmestere, snekker, tømmermenn, seilmakere, smeder og repslagere. 7 Bilde av Reinhardts verft (til høyre). Bildet er tatt før (Illustrasjon 1) Eid av Jan Henrik Munksgaard. 6 Nielsen 2011: Johnsen 2007:5 10

11 4.0 Reiser og karriereutvikling Førstereisgutt fra Kristiansand Axel Faag reiste ut som nylig konfirmert 14 åring, slik som mange andre gutter gjorde på denne tiden. Det var forventet at de unge skulle bidra med inntekter til familien i ung alder. Når en ble konfirmert, ble en sett på som voksen, og en var nødt til og ut å tjene penger. Disse unge guttene ble da førstereisgutter, også kalt dekksgutt. Disse guttene var desidert lavest på rangstigen. Skipssamfunnet var et klatre- og klassesamfunn, og stigen hadde mange trinn. 8 Var man altså dyktig nok var det mulig å stige i gradene etter hvert som årene gikk. Selv om guttene bare var 14 år gamle, var det forventet at de bidro med en voksen manns innsats. Så det var slettes ikke alle som var egnet for et hardt sjømannsliv. Arbeidet som skulle gjennomføres var svært fysisk krevende. Seil- og riggarbeid, spesielt ved vending av skip og i dårlig vær når seilene skulle reves. Dette krevde at mannskapet hadde en «apes klatreferdighet». I makelig vær hadde mannskapet nok å gjøre med skuring, vasking, pussing og maling. 9 Klarte de ikke de arbeidsoppgavene de ble satt til, som å hale opp ankeret, lesse last eller reve seil, var de ikke lenger ønsket om bord. Fysisk avstraffelse ved pisking og den forferdelige avstraffelsen kjølhaling 10 var heller ikke uvanlig. 11 I de første reisene til sjøs reiste Axel Faag med skuter som gikk fra Reinhardts verft som holdt til her i Kristiansand. Båtene Axel Faag mønstret herfra fraktet handelsvarer (dagligvarer) mellom havnene i Nord-Europa og Kristiansand. I livserindringene skriver han: I 1860, 14 år gammel, reiste jeg til sjøs med briggen «Triton», ført av kaptein R.Torstensen. Året etter, i 1861, seilte jeg ut med fullriggeren «Kanada» med samme kaptein. Begge tilhørte O.C Reinhardt. Jeg stod om bord til midtsommer Det har blitt fortalt meg fra min bestefar at familien antakelig hadde en tilknytning til konsul O. C Reinhardt som drev et av de største verftene i Kristiansand, og var en av byens rikeste. Noe som styrker denne påstanden, er at O.C Reinhardts navn er skrevet ned flere ganger i 8 Johnsen 2007: 16 9 Høgskolen i Vestfold, lastet ned Kjølhaling er en avstraffelse og torturmetode brukt på skip. Offeret ble festet i et tau og dratt under skroget på tvers av kjølingen av båten til vedkommende kom opp til overflaten på den andre siden. Wikipedia, lastet ned Nielsen 2011: Faag, Axel. 1916:1 11

12 familiebibelen. 13 Noe som også styrker denne teorien er at Marie Faag, Axel Faags kone og niese jobbet som kokkepike hos konsul Isaachsen i Kristiansand. Dette var noe min bestefar hadde skrevet ned i et intervju han gjorde med henne 14 år gammel. 14 Det er i dette intervjuet vi får høre om en tur hun og Axel Faag hadde til Flensburg, noe jeg skal gå inn på senere. Det skal visst også ha vært en forbindelse mellom familien og kaptein R. Torstensen, muligens gjennom en fadderordning tilbake i tid. I de neste avsnittene forteller han at han ifra 1863 til -65 seiler med flere båter, deriblant «Augustav, «Farvel», «Fraternitas», «Rjukan» og «Chifton». Sistnevnte var en engelsk bark som videre skulle føre han til nye reiser fra England. Under disse reisene opparbeidet han seg trolig god erfaring, og fikk høyere stillinger på skutene. De første turene han foretok seg er dokumentert i mønstringsrullene som er å finne på Statsarkivet i Kristiansand. I en mønstringsrull var hans tre første reiser nedskrevet. Han reiste med «Triton» under kaptein R. Torstensen til Bordeaux, «Chich» til Østersjøen, og med båten «Fraternitas» under kaptein H. Chr. Olsen. Under anmerkning ytterst til høyre står det «Reinhardts Canada», mulig denne reisen har blitt etterregistrert. 15 Ved å bruke Norsk Maritimt Museum sine nettsider, har jeg klart å bekrefte at de båtene som står i skipsprotokollen på Statsarkivet, og de andre båtene utenom «Augustav» og «Rjukan» holdt til i Kristiansand og tilhørte arbeidsgiveren hans nemlig O. C Reinhardt. Noen av båtene ble også eid i samarbeid med D. Isaachsen og D. Hegermann. 16 Internasjonale reiser som skipstømmermann Høsten 1865 hyrte jeg meg med kaptein Rør, som førte den engelske barken «Chifton». Vi lastet i Christiania og kom til England i mars -66. Her ble vi alle avmønstret og på denne måte kom jeg til å fare fra England. 17 Fra England deltok han i den verdensomspennende handelen som dreiet seg om varer fra Afrika, Amerika og Asia. Han skriver at han hyret seg med en brigg som gikk fra Newcastle til Cap Verde, og derfra til Vestindia (Karibien) og så tilbake til London med sukker. 18 Stillingen hans om bord på dette skipet blir ikke nevnt. Videre reiser han med mange skip. 13 Familiebibel O.C Reinhardt 14 Mellig, Alf. Intervju av Marie Faag 15 Annotasjonsrulle nr.1-507b : 46 (vedlegg) 16 Norsk Maritimt Museum, lastet ned Faag, Axel 1916:1 18 Faag, Axel 1916:1 12

13 Grunnen til dette var fordi han var nødt til å ta hyre der den var å finne. Dermed ble det mye skiftning av båter. Båtene på denne tiden gikk ikke i faste ruter, men i såkalt trampfart. Noe som betydde at de heller ikke hadde faste avgangstider. 19 Handelsvarene, som Axel Faag forteller at han var med på å frakte, var sukker, ull, kull og trelast. 20 Skipene førte den lasten som var å finne, og ble normalt bare chartret for en reise om gangen. Alt var altså avhengig av tilbud, etterspørsel og timing. 21 Når skutene var ferdige med et oppdrag, var det ikke sikkert at et nytt oppdrag var mulig innen kort tid. Da ble mannskapet avmønstret, og dette forholdet kan forklare at Axel Faag reiste med så mange båter i løpet av karrieren. Trampfart gikk senere over i linjefart, som gav større forutsigbarhet. Den neste skuta han mønstrer på har navnet «Alicie Annie» og er fra Liverpool. Det er reisen med denne skuta som utgjør mesteparten av livserindringene. Med dette skipet begir han seg ut på en verdensomspennende reise, og kommer ikke tilbake til Europa før fire år senere, i 1870, som en svært bereist og erfaren sjømann. Kapteinen om bord var William Kerby. Axel Faag fikk stillingen som «carpenter» eller skipstømmermann, noe som var en meget viktig stilling om bord. Det var han som hadde ansvaret for at skuta fikk de nødvendige reparasjonene så fartøyet fungerte optimalt og ikke sank. De vedlikeholdt rigg og skrog, ordnet med lasting og lossing, og holdt skuta tett ved å drive dekk, skipssider og baugport, og vedlikeholdt pumpene. 22 Gode tømmermenn var ettertraktet. Han må derfor ha vist ledelsen på skipet at han var en meget dyktig mann med god erfaring som kunne få jobben gjort, selv om han bare var en ung mann på 21 år. Han må ha hatt et riktig talent for tømrerjobben, lært seg en hel haug på de andre reisene han hadde vært på. Hans far var skipstømmermann på et av verftene i Kristiansand, så han har sikkert lært en del i oppveksten hjemme i Kristiansand. Skuta lå i Victoria Dock i tre uker før de seilte avgårde mot Shanghai. Skipet var opprinnelig en brigg, men i løpet av disse ukene omformet de skipet til en bark. Hovedforskjellen mellom disse er at en bark har tre master, i motsetning til briggen som hadde to. 23 Det var selvsagt også andre forskjeller. Arbeidsoppgavene han gjennomførte var å innrede kahytten, som er oppholdsrommet akterut på dekk hvor offiserene holdt til Store norske leksikon, lastet ned Faag, Axel 1916: 21 Wikipedia, lastet ned Museum Stavanger, lastet ned s Vest-Agder Fylkesmuseum 2000: Store norske leksikon, lastet ned

14 På veien møtte de en grusom orkan, og led havari utenfor Madeira. Videre reiste de til Rio de Janeiro og losset av. Her ble også skipet ettersett pga. orkanen og grunnstøtingen. Videre derfra seilte de til Hongkong og så til Shanghai. 25 De var naturligvis innom mange flere havner på veien, men det går jeg ikke nærmere inn på. På en av reisene brøt det ut en brann om bord, men skaden var ikke større enn at han klarte å reparere den uten hjelp fra land. Noe som igjen viser hans dyktighet. Arbeidet med å finne kilder som kunne bekrefte de internasjonale reisene viste seg ikke å være enkelt, ettersom han mønstret skipene i England og i Asia. Jeg var nødt til å være kreativ ettersom jeg ikke kunne finne opplysninger i mønstringsrullene på Statsarkivet lenger. Utrolig nok var min bestefar på besøk i sitt barndomshjem i Kronprinsensgate 35, huset som etter hvert ble Axel Faags hjem i Kristiansand. Huset har vært i familiens eie helt til for et par uker siden. Her fant bestefar tilfeldigvis et avmønstringspapir 26 i et gammelt skatoll. Dette bekrefter at Faag avmønstret i Shanghai, samt alle andre opplysninger om skuta «Alice Annie». Dokumentet bekrefter at skuta var fra Liverpool, at den reiste fra London 3. oktober 1866 og ankom Shanghai 5. februar Det står også at Axel Faag hadde stillingen som «carpenter» om bord. Dokumentet er i tillegg signert av Kaptein William Kerby. Han skriver at grunnen til at han ble avmønstret i Shanghai, var fordi rederen hadde gått fallitt. 27 En mulig medvirkende årsak til dette kan ha vært økningen i dampskip som økte konkurransen til sjøs. 28 For videre å kunne bekrefte hans opphold i Rio de Janeiro i Brasil, måtte jeg se på tidsrommet han var på sjøen. Nemlig fra oktober 1866 til februar Jeg søkte på internett etter navnet på skuta og årstall mellom disse to datoene. Jeg kom over nettsiden til Brasils nasjonalbibliotek, hvor de hadde arkiver på massevis av aviser. Der fant jeg en avis fra Rio de Janeiro 8.mai 1867 hvor det står skrevet hvilke båter som befant seg der på den tiden. Avisens navn var «Correio Mercantil». I avisen står det at «Alicie Annie» lå i havna og skulle videre til Hong Kong og Shanghai. 29 Hans over to år lange reise med «Alicie Annie» er dermed bekreftet. 25 Faag, Axel 1916: 2 26 Avmønstringspapir fra Shanghai (vedlegg) 27 Faag, Axel 1916:4 28 Nielsen 2011: Fundacao Biblioteca Nacional, lastet ned s.3 (vedlegg) 14

15 Europareiser som partseier og kaptein Etter mange år som sjømann på det store verdenshavet, reiste han omsider hjem til Europa, til London i august Han skriver at de i den engelske kanal fikk vite at det var krig mellom Tyskland og Frankrike 30. Det var den fransk-prøyssiske krig han siktet til, som varte fra 19. juli 1870 til 10. mai Det at de ikke hadde hørt et ord om krigen før de ankom Europa selv, vitner om at kommunikasjonen med omverdenen til skutene var dårlig. De levde nokså isolert i et mannssamfunn om bord, og var mest sannsynlig opptatt med seg og sitt, noe som førte til at få fikk med seg hva som skjedde i Europa når de var på andre siden av verden. Axel Faag reiste fra London til Kristiansand hvor han tok seg inn hos sine tanter Inger og Maren i Kronprinsensgate 35, et hus han bodde i resten av sitt liv. Han skriver at han reiste til sjøs med skonnerten «United» i 1872 for å søke hyre i England, noe som også står skrevet i mønstringsrullene på Statsarkivet. 31 Denne skonnerten tilhørte Kristoffersen som var gift med hans kusine, og han fikk overtalt Axel Faag til å kjøpe part i «United». På denne måten ble han i Norge. 32 Han har mest sannsynlig vært flink til å spare på pengene han har tjent på sine lange reiser, han var blitt erfaren sjømann med god råd. Partrederi var en vanlig måte å finansiere en skute på denne tiden. Ulike personer kunne f.eks. kjøpe 1/12 eller 2/12 etc. i et nybygg. Det var som oftest en hovedreder som eide størstedelen av partene. Å eie parter i flere forskjellige skuter var en god måte å spre risikoen for dårlige tider og havari. 33 Med «United» seilte jeg til august Jeg var hjemme resten av året, reiste som tolk med noen engelskmenn til Østlandet. Senere på høsten 1873 forliste «United» og alle mann gikk bort. Vi fikk utbetalt assuransen og for den del som tilfalt meg kjøpte jeg meg en liten skonnert, «Den Gode Hensikt». 34 Han må ha hatt utrolig flaks ved at han mønstret av bare noen få måneder før skipet forliste. Han forteller videre at han reiste med den lille skonnerten i 20 år til mange land i Nord- Europa. Han var nå kaptein på egen skute, som var den høyeste posisjonen en kunne ha i skipssamfunnet (nest etter skipsreder). 35 Den velkjente sørlandske barnereglen: «Skipper, styrmann, loss, matros, landsmann (bonde), strandmann, ingen mann», viser nettopp dette. 30 Faag, Axel 1916: 4 31 Hovedrulle nr : 26 (vedlegg) 32 Faag, Axel 1916:4 33 Wikipedia, lastet ned Faag, Axel 1916: 4 35 Johnsen 2007: 16 15

16 Regla sang jentene mens de telte på knappene sine. Og spørsmålet var: Hvem blir jeg gift med? Målet var naturligvis å bli gift med skipperen. 36 Alle reisene med skonnerten er dokumentert i mønstringsrullene på Statsarkivet. 37 Han har faktisk reist så masse at han har overfylt den plassen som er beregnet for én sjømann i mønstringsrullene. De mest hyppige destinasjonene var Danmark, England, Frankrike og Tyskland. I et intervju til en skolestil min bestefar gjorde med Axels kone da han var år, forteller hun om en tur med trelast de hadde sammen til Flensburg i Tyskland, hvor de også visstnok hadde familie. Disse turene blir også bekreftet i stor grad i mønstringsrullene. Det at han i 1894 selger skonnerten til en mann i Drammen blir bekreftet i Karl Leewys bøker om Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider. I beskrivelsen av Kronprinsensgate 35, familiehuset siden 1799: «Og omkring 1890 bodde skipper A. Faag der, men var visstnok ikke eier. Han førte skonnerten «Den Gode Hensikt». Denne ble i 1893 solgt til Drammen.» 38 Til venstre: Axel Martin Faag som eldre mann (Illustrasjon 2) Eid av Alf Melling. Til høyre: Tegning av skonnerten «Den Gode Hensigt» (Illustrasjon 3), også forside. Eid av Turid Mascali 36 Vest-Agder Fylkesmuseum 2000: Hovedrulle nr : 26 (vedlegg) 38 Leewy, Karl 1956:138 16

17 5.0 To forhold om bord På tiden Axel Faag reiste til sjøs erobret nordmennene stadig nye markeder, fordi de kunne tilby billigere frakter enn sine konkurrenter. Nøysomhet og slit er stikkord her. For mannskapet var luksus et ukjent fenomen. Mannskapet holdt til i ruffen, som var plassert forut i skipet ved stormasten. Her hadde hver mann sin egen køye, skipskiste og skipssekk. Skipskisten var spesielt viktig, fordi den inneholdt sjømannens personlige eiendeler, mens den samtidig også tjente som stol. 39 I kahytten, akterut i båten, holdt offiserene til. De var bedre beskyttet mot vær og vind. Kahytten inneholdt små, egne lugarer. Skipperens salong var ofte innredet med fine møbler. Øverst på rangstigen var kapteinen som var «Skipper nest etter Gud», og var absolutt eneveldig. Deretter fulgte styrmannen, som var kapteinens forlengede arm. På større skip kunne de også finnes en annenstyrmann. Tømmermannen, båtsmannen, seilmakeren og kokken fulgte deretter, men var noe på siden av den vanlige rangstigen. Videre etter dette fulgte den fullbevarende matrosen, lettmatrosen, jungmannen og til slutt, helt nederst på rangstigen, var førstereisgutten. 40 Axel Faag skriver om forhold med ledelsen på «Alicie Annie»: Kapteinen var den snilleste mann jeg noensinne har kjent, det var hans fars skute.styrmannen var amerikaner og het Jon Morgan, han var også en snill mann. 41 Dette vitner om at han hadde er godt forhold til ledelsen på skuta, og at han ble sett på som en viktig mann om bord. Hele mannskapet rømte to ganger i løpet av den over to år lange reisen pga. den farlige ladningen de fraktet. 42 Det var kun Axel Faag og en mørkhudet mann fra St. Thomas (En av Jomfruøyene, under dansk styre på denne tiden), 43 som var med hele tiden til skipet ble solgt. Dette vitner også om at han hadde stor tillit til ledelsen på skipet. Kostholdet om bord var svært nøysomt. Det var en kjent sak at norske skuter hadde dårligere kosthold enn britiske og amerikanske skuter. Det var kjent for å være enkelt og kraftig, men veldig ensidig. Den vanlige menyen bestod av ukondensert boksemelk, kaffe, harde skipskjeks (ofte med mark), erter og flesk, salt kjøtt og tørrfisk. Poteter var det svært lite av. 39 Høgskolen i Vestfold, lastet ned Johnsen 2007:16 41 Faag, Axel 1916:1 42 Faag, Axel 1916:2 43 Wikipedia, lastet ned

18 Det ensidige kostholdet førte til at skjørbuk og beri-beri var vanlig blant nordmenn. 44 Fordi man lå lenge ute på åpent hav, var det ofte mange skip som etter hvert gikk tomme for nødvendighetsartikler, spesielt vann. Dette skriver Axel Faag om fra reisen fra Rio de Janeiro til Shanghai. Reisen varte i hele ni mnd. Vi fanget en stor springer (liten hvaltype) som vi saltet ned i en tønne. Da vi nådde Java (øy i Indonesia) var vannet oppbrukt. På Java fikk vi ny forsyning av proviant, flere hundre høns og alt annet vi trengte.da vi kom til Formosa,(Taiwan), måtte vi inn for å få mere proviant. Vi kjøpte en levende ku og en levende gris, dyrene måtte svømme etter båten ut til skipet. Her ble de heist om bord og slaktet. 45 Mat og drikke var det aller viktigste for at mannskapet skulle være i stand til å utføre den tungt fysiske jobben deres. Ble sjømennene for sultne eller syke, ble ikke arbeidet gjort og ting kunne gå galt. Faren for mytteri økte også dersom frustrasjonen økte. For at maten skulle vare var det derfor viktig at den ble konservert. Salting var hyppig brukt og effektiv konserveringsmetode, noe livserindringene til Axel Faag også viser. 44 Høgskolen i Vestfold, lastet ned Faag, Axel 1916:3 18

19 6.0 Konklusjon Skipsfarten på 1800-tallet kalles ofte «De hvite seils storhetstid». Dette er fordi når den industrielle revolusjon satte i gang for alvor, ble etterspørselen på seilskuter som kunne frakte råstoff og ferdigproduserte industrivarer enorm. Et stort nett av handelsruter ble utviklet mellom Europa og de europeiske koloniene i Afrika, Oceania og Asia. Det var i denne næringen Norge etter hvert skulle vise seg gjeldene. 46 I tillegg var opphevelsen av britenes navigasjonsakt en stor årsak til at den internasjonale skipsfarten ble en slik stor næring som den ble. Nå var det frihandel som gjaldt, noe som markerer starten på liberaliseringen av verdenshandelen 47. De vanligste handelsvarene var sukker, ull, trelast og kull, som alle var varer Axel Faag var med på å transportere. Utviklingen påvirket i stor grad de norske kystbyene, spesielt de på Sørlandet, hvor skipsfarten var en av hovednæringene. Store verft som f.eks. Reinhardts verft jobbet det over 300 mennesker samtidig. Mange ble knyttet til skipsfarten ved at det ble drevet nybygging, reparasjoner, utrustning og overhalinger. Skogeierne og bøndene i distriktet leverte det de kunne av trelast og utstyr. All denne virksomheten skapte mange arbeidsplasser for byens skipsbyggmestere, snekker, tømmermenn, seilmakere, smeder og repslagere. 48 Axel Faag reiste ut som nylig konfirmert 14-åring, slik som mange andre gutter gjorde på denne tiden. Det var forventet at de unge skulle bidra med inntekter til familien i ung alder. Når en ble konfirmert ble en sett på som voksen, og en var nødt til og ut å tjene penger. Skipssamfunnet var et klatre- og klassesamfunn, og stigen hadde mange trinn. 49 Var man altså dyktig nok, var det mulig å stige i gradene etter hvert som årene gikk. Selv om guttene bare var 14 år gamle, var det forventet at de bidro med en voksen manns innsats. Det var slettes ikke alle som var egnet for et hardt sjømannsliv. Ungguttene begynte på bunnen som førstereisgutter. Axel Faag må derfor ha vært en dyktig ung mann som viste hva han var god for på skuta. I løpet av livet hans klatret han fra førstereisgutt til skipstømmermann til partseier og til slutt kaptein på egen skute. Han tilbrakte til sammen 34 år til sjøs før han trakk seg tilbake og arbeidet på tollboden i Kristiansand. Forholdene om bord slik Axel Faag forteller er at han hadde et godt forhold til ledelsen på skuta «Alicie Annie». Både kapteinen og styrmannen var snille. Dette kan vitne om at han var 46 Bergens sjøfartsmuseum, lastet ned Nielsen 2011: Johnsen 2007:5 49 Johnsen 2007: 16 19

20 en respektert mann om bord. Han skriver om noe av arbeidet han gjennomførte, nemlig å innrede kahytten, reparere skipet etter brann etc. Han forteller også om kostholdet om bord, et kosthold som var kjent for å gi mangelsykdommer som skjørbuk og beri-beri 50. De begynte å gå tom for mat og vann på den ni mnd. lange reisen fra Rio de Janeiro, men at de på Java (øy i Indonesia) fikk nye forsyninger. 51 Samtidig som han må ha vært veldig dyktig mann som opparbeidet seg respekt om bord, så var han også svært heldig med å unngå uhell. Dette vises ved at en av skutene han seilte med klarte seg mot kinesiske sjørøvere, og det at han avmønstret «United» bare måneder før skuta forliste og alle mann omkom. Det var nemlig pga. den utbetalte assuransen for denne båten at han hadde råd til å kjøpe skonnerten «Den Gode Hensikt». En viktig del av dette prosjektet var å dokumentere hans mange reiser ut ifra andre kilder. Kildene jeg har funnet verifiserer størstedelen av hans livserindringer. Disse kildene var mønstringsruller på Statsarkivet, en brasiliansk avis, avmønstringspapir fra Shanghai og skipsregister på nett. Det Axel Faag forteller om sine reiser, dvs. datoer, byer etc., viser seg å stemme overens med alle kildene jeg har undersøkt. Han må derfor ha ført en nøyaktig sjømannsbok, og må samtidig ha hatt god hukommelse over livet om bord på de forskjellige skutene. Han må ha klart å tilpasse seg vekslende forhold på forskjellige skuter på en god måte. Han har klart å opprettholde et godt forhold til ledelsen. Han har tålt det dårlige kostholdet, overlevd vær og vind, og unngått uhell. Alt i alt kan man si at han var heldig. Vennesla Videregående skole Espen Hoy 50 Høgskolen i Vestfold, lastet ned Faag, Axel 1916:3 20

21 Etterord Dette prosjektet har trigget meg på mange måter til å få øynene mer opp for historieforskning. Arbeidet har krevd mye tid og har vært utfordrende, men jeg føler likevel det har vært svært lærerikt. Arbeidet med å granske kilder for å koble årstall, stedsnavn og sette alt inn i den historiske periode har vært den aller største delen av prosjektet. Jeg synes det har vært utrolig interessant å forske på min egen families historie. I tillegg til å lære mye om Axel Faag, min tippoldefar, har jeg i tillegg lært om andre familiemedlemmer tilbake i tid, faktisk så langt tilbake som tipp-tipp-tipp-oldeforeldre og lest om hvor de holdt til og hva de gjorde. Kunnskapen jeg har tilegnet meg om min egen familie er noe som aldri kommer til å gå i glemmeboka. I tillegg til dette har jeg lært hvordan det er å forske, skrive en rapport og være kildekritisk. Mye av dette tror jeg at jeg vil dra stor nytte av i fremtiden i forbindelse med studier. 21

22 Kildehenvisning Litteratur: Faag, Axel (1916) Livserindring av Axel Faag Februar 1916 Nielsen, May Brith Ohman(2011) Norvegr- Norges Historie bind III , Oslo, Aschehoug & Co Johnsen, Berit Eide (2007) Til sjøs i seilskutetiden, Kristiansand, Kristiansand Kulturskole Leewy, Karl (1956) Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider-bind 1, Kristiansand, Christiansand Sparebanks Historiefond Vest-Agder Fylkesmuseum (2000) Sjøfartsbyen Kristiansand, Kristiansand, Vest-Agder Fylkesmuseum Nilsen, Arne Fredrik (red.) (2008): Tidslinjer 2. Verden og Norge. Historie Vg3.(1utgave).Tangen, Aschehoug & Co Andersen, Gisle (2008): Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn. Holbergprisen i skolen, UiB. Bergen Markussen, Bjarne (2014) Tips til oppbygging av rapporten/oppgaven. Kristiansand: Ikke publisert Annotasjonsrulle nr b , Kristiansand Mønstringsdistrikt 1-2, Kristiansand krets Hovedrulle nr , Kristiansand Mønstringsdistrikt 1-11, Kristiansand Krets Mellig, Alf. Intervju av Marie Faag I privat eie (Alf Melling) Familiebibel. O.C Reinhardt I privat eie (Alf Melling) Internett: Bergens sjøfartsmuseum. Lastet ned Norsk maritimt museum. Lastet ned cle&qroot=39&templatefolderid=39&onlypublic=true&lang=no&pagesize=5&_ips_encoding =utf-8&query=o.c+reinhardt Store norske leksikon. Lastet ned Snl.no/kahytt og 22

23 Wikipedia. Lastet ned , og B8yene( ), Høgskolen i Vestfold, Sjømannsutdanningen i Tønsberg gjennom 125 år. Lastet ned Museum Stavanger. Lastet ned urspakke%20til%20l%c3%a6rere%20niels%20waldemars%20reise.pdf Fundacao Biblioteca Nacional. Lastet ned Illustrasjoner Illustrasjon 1: Reinhardts verft til høyre, tatt før Alle rettigheter er reservert Jan Henrik Munksgaard. Illustrasjon 2: Axel Martin Faag, ukjent årstall. Alle rettigheter er reservert Alf Melling. Illustrasjon 3/Forsideillustrasjon: Skonnert «Den gode Hensigt», ukjent årstall. Alle rettigheter er reservert Turid Mascali. 23

24 Vedlegg Livserindring av Axel Faag - Februar I 1860, 14 år gammel, reiste jeg til sjøs med briggen Triton, ført av kaptein Torstensen. Året etter, i 1861 seilte jeg ut med fullriggeren Kanada med samme kaptein. Begge tilhørte O.C.Reinhardt. Jeg stod ombord til midtsommer Fra 1863 og til -65 seilte jeg med Augustav, Farvel, Fraternitas og Rjukan. Høsten 1865 hyrte jeg meg med kaptein Rør, som førte den engelske barken Chifton. Vi lastet i Christiania og kom England i mars -66. Her ble vi alle avmønstret og på denne måte kom jeg til å fare fra England. Jeg tok hyre med en brigg, jeg husker ikke navnet, men kapteinen het Preston. Vi gikk fra Newcastle til Cap Verde - øyene utenfor Afrika, derfra til Barbados i Vest - India og så tilbake til London med sukker. Her ble vi alle avmønsteret. I London bodde jeg i 5 uker, det var smått med hyre. Men så fikk jeg hyre med en bark, Alicie Annie", som lå i Victoria dokk. Kapteinens navn var William Kerby. Det er egentlig om min ferd med dette fartøy jeg nå vil fortelle mine barn. Jeg håper at de vil ha moro av å lese det når de blir store. Kapteinen var den snilleste mann jeg noensinde har kjent, og det var hans fars skute. Han var egentlig irlender, men skutas hjemsted var Liverpool. Jeg var ombord i 3 uker og arbeidet før vi mønstret I løpet av denne tiden ble fartøyet omgjort fra brigg til bark. Jeg var tømmermann og utførte mye arbeid med å innrede kahytten. Styrmannen var amerikaner og het Jon Morgan, han var også en snill mann. I de 3 ukene vi tilbrakte ombord før vi mønstret, bodde vi i land. Vi spiste på skipets regning. Vi måtte reise med jernbanen morgen og kveld til og fra vårt boardinghus. Jeg ble påmønstret i London den 3.oktober 1866 og avmønstret i Sjanghai i Kina den 5 februar I London mønstret jeg for å gå til Valpariso. Vi hadde ballast av kull, men i steden for å gå til bestemmelsestedet gikk vi til Le Havre hvor vi lastet ammunisjon og annet krigsmateriell som ble lagt ovenpå kullene. Det var rederens egen ladning og den kom fra Paris I Le Havre rømte hele mannskapet unntatt en neger fra St. Thomas og jeg. Vi var med hele tiden til skipet ble solgt. Da skipet var lastet og skulle seile, kom de nye mannskep ombord. Det bar avsted i et forrykende uvær fra vest. For 2 stumper stod vi over mot den engelske kyst. KL.6 om morgenen, i det samme vi skulle vende, støtte skipet på en grunn men ble ikke sittende fast og fikk heller ingen skade. Hele formiddagen holdt vi av for vinden og kom ned til Dauns, en ankerplass utenfor Deal. Her ble vi liggende en måned for motvind. 24

25 I Deal gjorde vi et maskert havari på seil, rigg og båter for å unngå at noen skulle få rede på hvilken farlig ladning vi hadde ombord. Det var lett å forstå at det hvilte et hemmelighetens slør over hele affæren. Vi fortsatte reisen og kom etter et par dager til Portland. Mens kapteinen var i land, beordret styrmannen 2 mann i båten, tok sitt tøy og lot seg sette i land i Weymouth. Således ble annenstyrmannen førstestyrmann. Julaften forlot vi Portland og annen juledag kom vi inn til en fiskerby vestenfor, nemlig Brixham. Her kom kapteinenes far ombord igjen, han hadde reist over land fra Portland. Nyttårsdag 1867 forlot vi Brixham med kuling fra øst. Den 7 januar -68 ble vi overfalt av en grusom orkan og led adskillig havari. Hele ruffen ble ødelagt, likeså skansekledningen. En ganske ny båt og davidene til denne ble slått overbord av en brottsjø. Vi kom ned til Madeira. Her gikk kapteinen og hans far i land med to mann i skipsbåten. Vi krysset frem og tilbake i to døgn, da kom kapteinen og hans far tilbake og reisen kunne fortsette. Vi kom til Rio de Janeiro hvor ladningen ble losset. Her ble også skipet ettersett p. g. a. grunnstøtningen og orkanen i Atlanterhavet. Dagen etter ankomsten til Rio rømte hele mannskapet. Styrmannen og en tysk-amerikaner ble avmønstret. Negeren og jeg var de eneste som ble tilbake Da fartøyet, som bare var 2 år gammelt, var blitt satt i stand - det tok 2 måneder - fikk vi en halv ladning amerikanske stenkull og fortsatte reisen med nytt mannskap til Kina. Kapteinens far, som var et sted mellom 70 og 80 år, forlot oss i Rio og reiste hjem. Han hadde vært kaptein på en av de store paketter mellom Liverpool og New York Mannskapet vi fikk bestod av rømlinger fra andre skip samt 2 kinesere som var henholdsvis kokk og kahyttsgutt Reisen ble lang, den varte i fulle 9 måneder. Vi hadde mye motvind. 3 uker før vi nådde Javastredet var vi uten mange nødvendihetsartikler. Vi fanget en stor springer som vi saltet ned i en tønne. Da vi nådde Java var vannet oppbrukt. På Java fikk vi ny forsyning av proviant, flere hundre høns og alt annet vi trengte. Vi fortsatte reisen opp Kinasjøen. Da vi var på høyde med Hong Kong, omtrent 3 mil av land, klokken var 6 morgen, brøt det ut brann i rummet. En tid så det meget farlig ut, men etter iherdig arbeid fikk vi slukket ilden. Vi gikk inn til Hong Kong og lå der noen dager. Vi fikk inntrykk at brannen var påsatt av en av mannskapet. Skaden var ikke større enn at jeg reparerte den uten hjelp fra land. Vi forlot Hong Kong og fortsatte reisen med motvind dag ut og dag inn. Da vi kom til Formosa måtte vi inn for å få mere proviant. Vi kjøpte en levende ku og en levende gris. dyrene måtte svømme etter båten ut til skipet, her ble de heist ombord og slaktet. Da vi endelig langt om lenge kom utenfor Shanghai Bover hendte der en stor begivenhet som jeg aldri glemmer.tidlig om morgenen kom der en stor kineser-djunk med 5 master styrende 25

26 like ned på oss. Vi ble veldig forskrekket alle sammen. En hel del av mannskapet på kineseren stod med flagg og viftet til oss. Da ingen av oss hadde vært i Kina før tok det litt tid før vi forstod deres mening, de ville ha en samtale med oss. Vår båt ble satt på vannet og kapteinen og 3 av mannskapet gikk ombord i kineserren. Vår kahyttsgutt, en mann på 22 år, forrettet som tolk. Kapteinen på kineseren fortalte at de kvelden før var blitt overfalt av en hel del røvere som de heldigvis var sluppet klar av. Nå ville de at vi skulle ta dem i forsvar og beskytte dem mot disse bester Vår kaptein avsluttet deretter kontrakt med kineseren. For et beløp av Daler skulle vi ta han i forsvar den resterende del av reisen til Shanghai. Hele mannskapet skulle ha part av dette beløp. Min part skulle være 60 pund sterling, matrosene fikk 50. Det tok oss 6 uker herfra og til vi kom inn til Shanghai. Vi hadde bare 2 kanoner ombord og litt krutt og kuler, men det var ikke mangel på denslags ombord i kineseren. Herfra fikk vi forsyning av alt vi trengte. Djunken var bemannet med 32 mann, den hadde 3 store kanoner på hver side og to akterut. Kuler og krutt hadde den i mengder som heldigvis også passet til våre kanoner. Den kom fra det nordlige Kina og var lastet med alle mulige slags spisevarer. Vår båtsmann og kokk ble satt ombord i djunken for å motta de ordrer som ble sendt fra vårt skip. Kokken, som var kineser, skulle forrette som tolk. Om kvelden samme dag, ved 7 - tiden, kom en hel del båter seilende ut fra land. Vi antok det var fiskebåter, men da de var kommet på skuddhold av djunken begynte de å fyre løs på den ( på den tiden førte alle båter i Kina, store som små, kanoner ). Vi var nettopp ferdige med å spise aftens og gikk på dekket og røykte da dette inntraff. Nå ble det liv i leiren, det ble et helt sjøslag. Vi var omtrent meter fra djunken Vi holdt på med skytingen, med den største hurtighet vi kunne prestere, til henimot klokken 11 om kvelden. men da var vi også seierherre. Båten trakk seg tilbake og forsvant, der var minst 25 store og små tilsammen. Så tok vi et annet løp opp fjorden. Der var tidevannstøm mot oss så vi måtte ankre. Vi hadde mange forunderlige hendelser opp Boveret. Etter 6 ukers forløp nådde vi endelig Shanhai og alt stod bra til med begge skipene. Kapteinen fikk pengene utbetalt og partene som ble tiltenkt oss ble stående hos kapteinen. Omtrent et år etter denne hendelse kom vi fra det nordlige Kina, vi kom fra en av havnene i Det gule hav og var lastet med bønnekaker for Shanghai. Samme dag som vi nådde innseilingen til Shanghai Bover, klokken var 4 om morgenen, fikk vi se en liten djunke ligge til ankers. Kapteinen holdt ned til den og spurte hva som var i veien.kineseren svarte at de ikke visste hvor de var og bad oss hjelpe dem på rett vei.vi fikk en trosse fra djunken som hev ankeret opp og satte seil. vi hadde den på slep til om kvelden. Da kom vi inn til en havn ute i skjærgården og gikk til ankers. Kapteinen vår rodde ombord og talte med kineserne, de ville vi skulle beskytte dem som den forrige. Dette ville kapteinen vår ikke gå inn på, men han overlot dem 2 av våre folk som skulle være en slags betryggelse for dem. For dette skulle de hver ha 100 daler. Så satte de seil samme aften og fortsatte reisen, vi ble liggende til neste morgen. Så fortsatte vi reisen opp til Shanghai hvor ladningen ble losset. 26

27 Samme dag vi ble ferdiglosset kom våre to menn tilbake fra sin eventyrlig reise. Dagen etter at de forlot oss i skjærgården utenfor Shanghai ble de overfalt av røvere som tok djunken i fra dem og satte den på land, rev opp dekket og tvang besetningen til å være behjelpelig med å bære ladningen i land. For denne hjelp fikk de stokkeslag og ble jagd til skogs. Uten mat måtte de vandre i to dager før de fikk hjelp av en engelsk misjonær. Han viste dem på rett vei til Ningpo, her henvendte de seg til den engelske konsul som sendte dem til Shanghai. Geværer, pistoler og tøyet deres hadde røverne beholdt og de hadde utstått store lidelser. Vi gjorde flere turer til det sydlige og nordlige Kina. En dag vi holdt på å losse sukker fra Swatow i Shanghai ble fartøyet arrestert fordi rederen var gått fallitt. Skuten ble solgt og mannskapet avmønstret. Beløpet skipet ble solgt for dekket ikke den hyre mannskapet hadde tilgode. Jeg for min del tapte 30 pund, jeg hadde 165 pund til gode men fikk bare 135. det gikk 6 uker fra skipet ble arrestert og til vi fikk våre penger. I den tiden bodde vi på Sjømannshjemmet i Shanghai. Så tok jeg hyre med en fullrigger fra London ved navn Nordfleet. vi gjorde flere turer på Japan fra Hong Kong. Vi var i Saigon, Singapore, Mauritius, Algoa Bay ( Port Elizabeth i Syd Afrika ). Sistnevnte sted lastet vi ull for London hvor vi ankom i august Da hadde jeg vært 11 måneder ombord i dette skip ( Det er en modell av denne båten bestefar har laget og som Aksel Johan har ). Da vi fikk los i Kanalen fikk vi vite at det var krig mellom Tyskland og Frankrike. Fra London reiste jeg hjem til Kristiansand hvor jeg ankom sist i august. Jeg tok inn hos mine tanter Inger og Maren i Kronprinsensgate 35 og siden har jeg bodd i dette hus. Etter Marens død i 1902 bygde jeg på huset til slik det er nå : 2 etasjer med tilsammen 11 værelser og 4 kjøkken. det kostet kr. Før var huset en etasje med bare 3 værelser og butikk. Våren 1872 dro jeg til sjøs med skonnerten United til England for å søke hyre. Skonnerten tilhørte Kristoffersen, han var gift med min kusine. Kristoffersen kjøpte en brigg i Newcastle og han fikk overtalt meg til å kjøpe part i United. På denne måte ble jeg i Norge. Med United seilte jeg til august Jeg var hjemme resten av året, reiste som tolk med noen engelskmenn til Østlandet. Senere på høsten 1873 forliste United og alle mann gikk bort. Vi fikk utbetalt assuransen og for den del som tilfalt meg kjøpte jeg en liten skonnert, Den Gode Hensikt. Med denne lille skonnerten seilte jeg i 20 år til Danmark, England, Skotland, Frankrike, Tyskland og Island. Jeg var også på dorgefiske i Norsjøen med den. I 1894 solgte jeg Hensikten til en mann i Drammen for kr, jeg hadde gitt kr. Men tidene var dårlige i -94 så jeg var bare glad jeg ble kvitt den. I 1896 ble jeg vaktmann ved Tollboden og siden har jeg holdt på med dette og andre forefallende gjøremål. 27

28 Ovenstående beretning om mitt opphold ombord i Allicie Anni er bare skildret i all korthet. En fullstendig beretning om dette skip, reder, kaptein og mannskap ville fylle en hel bok. I den tid jeg hyrte meg med Alice Anni var der tale om uroligheter i Irland så det var ikke godt å vite hvor den ladning vi inntok i Le Havre skulle hen. Der måtte fares frem med den største forsiktighet da vi dro fra sted til sted i England før vi satte kursen til Madeira 4/9-16 Axel Faag Utdrag fra første side: 28

29 Mønstringsruller fra Statsarkivet: Annotasjonsrulle nr b , s.46 Hovedrulle nr , s.26 29

30 Avisen «Correio Mercantil»: Utdrag fra s.3 der «Alicie Annie» er nevnt: 30

31 Avmønstringspapir fra Shanghai: 31

32 Anetavle for Axel Martin Faag: 32

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

En glemt polarhelt fra Telemark

En glemt polarhelt fra Telemark En glemt polarhelt fra Telemark av Lars Ravn Telemarksavisa 16.september 2011 Etter bl.a. kildemateriale fra Langesund og Omegns Sjømannsforenings historiske arkiv. Det er en utbredt oppfatning at tre

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no

Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Norsk etnologisk gransking Oslo, mars 2013 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørreliste nr. 244 SJØFOLK Den som svarer på listen er innforstått med

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler

Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler Langesundsmannen Anders Henrik Andersen som startet en av Europas første stuertskoler av Einar Salmén Forord Hans Jacob Herholdt og Knut Bjerke begge Langesundsgutter, startet tidlig på høsten 2009 et

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

[MIN FAMILIE UNDER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON]

[MIN FAMILIE UNDER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON] Vår 2012 Vennesla Videregående skole Malene Bue [MIN FAMILIE UNDER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON] Hvordan ble familien min påvirket av industrialiseringen av skipsfarten på slutten av 1800-tallet? FORORD

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Blue Riband REGATTAREGLER

Blue Riband REGATTAREGLER REGATTAREGLER Blue Riband Kofferten innholder: 1 spillebrett 1 terning 12 brikker i 6 ulike farger (6 spillebrikker og 6 brikker for å samle redningsbøyene på) 30 lastebrikker i ulike farger 40 redningsbøyer

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN RUNE JOHANSEN norske sjøfolk FORLAGET PRESS 2009 SJØFOLK NORSKE I den lille bokhylla til farfar var det ikke så mange bøker. De fleste bøkene handlet om eventyrere,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13.

..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. ..man drar aldri til ishavet på en fredag den 13. Jens Odin Johansen Slettli ble født den 2.mai i 1912 i Olderdalen. Jens måtte tidlig ut i arbeid på fiske, ishavet, anlegg og ikke minst på gruvearbeid.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer

HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer HENRIK IBSEN GJENGANGERE ET FAMILIEDRAMA I TRE AKTER (1881) Etterord av Bjørn Hemmer Norske klassikere fra Vigmostad & Bjørke Bjørnstjerne Bjørnson Synnøve Solbakken Camilla Collett Amtmannens døtre Arne

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie.

Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Vasylj Ivanovytsj Rudyk, arbeidsnummer 367167 forteller sin historie. Veteraner fra Årdalstangen samlet for å minnes gamle dager. Lubny, Poltava i Ukraina høsten 2000. Vasilij Rudyk er nr. 2 fra venstre.

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Ikaros Olsens kamp for å nå toppen: Nissekrigen

Ikaros Olsens kamp for å nå toppen: Nissekrigen Bjørn Ingvaldsen Ikaros Olsens kamp for å nå toppen: Nissekrigen Gyldendal På bunnen Jeg leste en gang at om du skal nå toppen, må du begynne på bunnen. Om det var livet eller fjellklatring, er jeg ikke

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann

Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann Stuert Arne Kristiansen fra Langesund en hedersmann og sjømann En av Langesund og Omegns Sjømannsforenings hedersmenn har gått bort i år i en alder av 90 år. Arne Kristiansen var medlem i Sjømannsforeningen

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

23.10.2011. Mona Røsseland www.fiboline.no www.gyldendal.no/multi

23.10.2011. Mona Røsseland www.fiboline.no www.gyldendal.no/multi Dersom elevene skal utvikle en bred matematisk kompetanse, må de gjennom undervisningen få muligheter til å å oppdage, resonnere og kommunisere matematikk gjennom ulike typer oppgaver, aktiviteter og diskusjoner.

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

i Norge ALFABETREISEN I NORGE Olav Furre Olav Furre

i Norge ALFABETREISEN I NORGE Olav Furre Olav Furre Alf og Beth er glad i hverandre, og de liker å reise rundt i bobilen sin. Går det an å reise rundt i Norge styrt av alfabetet? Les boka, så får du se. Alfabetreisen har blitt til sammen med elever på mellomtrinnet.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet

Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet Kilder til utvandringshistorie i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Ved Fredrik Larsen Lund, Riksarkivet De neste 20 minuttene Personhistoriske kilder som dokumenterer flytting ut av landet. Flytting ut

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer