KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I PORSGRUNN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I PORSGRUNN KOMMUNE 2009-2020"

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I PORSGRUNN KOMMUNE Porsgrunn kommune Kultur, idrett og fritid Mai 2009 Vedtatt i bystyret

2 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE. 0. Sammendrag med hovedpunkter 1. Innledning 1.1. Bakgrunn 1.2. Planprosessen 2. Definisjoner 2.1. Idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Nasjonalanlegg 2.2 Friluftsområder og Friområder 3. Rammebetingelser 3.1 Rikspolitiske føringer 3.2 Fylkeskommunale planer 3.3 Økonomiske virkemidler 3.4 Andre statlige føringer 3.5 Kommunale planer Langtidsplan for Porsgrunn kommune Handlingsprogram for Porsgrunn kommune Kommunedelplanens arealdel 4. Resultatvurdering av forrige planperiode ( ) 4.1 Forrige periodes mål 4.2 Oppnådde resultater i planperioden 4.3 Tiltak som ikke har blitt iverksatt 4.4 Vurdering av forrige planperiode 5. Målsettinger Hovedmål 5.2 Delmål 5.3. Handlingsplan i perioden Oversikt over idrettslag, aktiviteter og anlegg. 6.1 Idrettslag i kommunen 6.2 Idrettsaktiviteter representert i kommunen 6.3 Bedriftsidrettsaktiviteter 6.4 Lagtilknytning over kommunegrensene 6.5 Oversikt over idrettslags medlemstall og aktiviteter 6.6 Oversikt over idrettslag, idrettsanlegg og aktiviteter i lokalsamfunnene 6.7 Skoleanlegg for fysisk aktivitet 6.8 Ballplasser/Nærmiljøanlegg (ikke skoleanlegg) 6.9 Tur-/og orienteringskart 6.10 Turstier 7. Aktivitetstiltak idrett og friluftsliv 7.1 Utviklingstrekk fysisk helse 7.2 Tiltaksområder 3

4 8. Anleggsbehov - framtidig utbygging 8.1 Manglende anleggsdekning 8.2 Rehabiliteringsbehov 8.3 Framtidige anleggsønsker- og behov 8.4 Udekket idrettshallbehov 8.5 Svømmeanlegg 8.6 Kunstis 8.7 Skytebaneanlegg 8.8 Vallermyrene Rideanlegg 8.9 Nærmiljøanlegg 8.10 Turstier, friluftsområder, gang- og sykkelstier 9. Arealbehov for idrett- og friluftsanlegg i Porsgrunn 10. Kommunalt engasjement i utbygging og drift av idretts- og friluftsanlegg i kommunen Utbyggingsmodell kommunen Sentralidrettsanlegget Desentralisert utbygging Finansiering av kommunal anleggsutbygging Kommunalt tilskudd til anleggsutbygging i regi av organisasjonene 10.2 Drift av idrettsanlegg Kommunale anlegg 11. Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Porsgrunn, prioritert utbygging Ordinære idretts- og friluftsanlegg 11.2 Nærmiljøanlegg 12. Foreslåtte anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Porsgrunn uprioriterte 12.1 Ordinære anlegg 12.2 Nærmiljøanlegg 12.3 Nærmiljøanlegg forenkla ordning 12.4 Annet 4

5 0. Sammendrag med hovedpunkter. Denne planen skal gi føringer for hvordan Porsgrunn kommune tenker seg utviklingen av idretten i forhold til anleggsutvikling og aktiviteter, spillemiddelrelatert utvikling av anlegg på friluftssektoren. Planen gir følgende signaler i den forbindelse: Kommunalt engasjement i forhold til idrettsbygg skal rettes mot rehabilitering av eksisterende anlegg. Dette gjelder fotballbaner, idrettshaller og svømmehaller. I tillegg skal det ved opprusting av skolenes uterom tenkes tilrettelegging for fysisk aktivitet. Ved nybygging av gymsaler bør det vurderes bygging av idrettshall eller annet bygg for idrettsaktivitet i stedet. Det satses på Kjølnes Idrettspark som sentralidrettsanlegg i kommunen, slik at alle større fellesanlegg som skal dekke hele kommunens behov, legges dit. Eventuell bygging av kunstisanlegg, folkebad, nye idrettshaller, kampsportarenaer og treningshall fotball bør lokaliseres dit. Ref. bystyrevedtak 6. nov sak 005. Den første idrettshallutbyggingen bør skje i tilknytning til Heistadhallen. Dette fordi det må sees i sammenheng med Heistadskolenes behov for gymsalarealer. I forbindelse med framlegging av reviderte plantegninger for Stridsklev svømmehall skal den vise areal for fremtidig idrettshall (24x45 m) i tilknytning til disse planene (jfr vedtak i bystyresak 46/05). Sammen med Campus Kjølnes-planene om dobbel idrettshall er dette hallprosjekter som bør vurderes i neste omgang. Følgende arealdisponeringer spilles inn i forhold til revidering av kommuneplanens arealdel: Skytebaneanlegg på Lillegårdsseter er på det nærmeste avklart men formell 40 års leiekontrakt gjenstår, areal til fotballformål og annen rekreasjon ved Frednesbanen, regulering av vannarealer til Eidangerfjorden for seiling. Rammebetingelser for idretten vurderes i handlingsprogramsammenheng budsjettert på linje med kostragruppe 13 kommunene. Aktivitetstiltak rettes mot barn og unge, men også tilrettelegging av turstier/områder osv som skal dekke alle aldersgruppers behov. Fysisk aktivitet og helse skal ligge som føringer for dette arbeidet. Kunstgressbaner, snøanlegg (inkl snøkanon), binger og sandbaner er satsingsområder for idrettslagene ute i nærmiljøene. Ivareta allmennhetens rett til friferdsel. Utrede mulighetene for at idrettslagene selv skal eie grunnen der idrettsanleggene i dag ligger på kommunal grunn. Tettere samarbeid med idretten om vedlikehold av idrettsanlegg, befolkningens aktivitetsvaner og tilbud Se anleggsutvikling over kommunegrensene - Grenlandsamarbeidet 5

6 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Denne planen er en revidering av eksisterende Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og kulturbygg i Porsgrunn Kommune som ble vedtatt i Porsgrunn bystyre Denne planen har hvert år blitt rullert slik at nye anlegg har blitt tatt inn i prioriteringsliste som grunnlag for spillemiddelbehandling. Planen bygger på plankrav gitt av Kultur- og kirkedepartementet senest oppdatert i Det er fortsatt et krav fra Kultur- og kirkedepartementet at det skal foreligge en kommunal delplan som grunnlag for vurdering av spillemiddelsøknader for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.. Videre er det hjemmel for denne planen nedfelt i PLB 20. Denne planen er ikke juridisk bindende i seg selv, men må knyttes opp til kommuneplanens arealdel og kommunens handlingsprogram. Kommunal planlegging er vesentlig for at kommunens innbyggere skal få det tilbudet som de til enhver tid er best tjent med. En helhetstenkning ut fra det totale behov gir et riktigere tilbud enn om utbygging skjer planløst ut fra enkeltes særbehov. Denne planen er ment som et middel for å få styrt utbygginga av idretts- og friluftsanlegg slik at disse i størst mulig grad samsvarer med innbyggernes/brukernes behov og det offentliges eller organisasjonenes evne til å drive disse anleggene. I tillegg skal den gi en pekepinn på hvilke aktivitetsområder kommunen synes det er riktig å satse på i årene framover. 1.2 Planprosessen. Oppstart av planprosessen ble forankret i formannskapets møte 10. juni Det er Kultur, Idrett og fritid som har hatt ansvar for gjennomføring av planprosessen. Andre kommunale virksomheter har forsøkt blitt trukket inn i ulike deler av prosessen. Det har vært avholdt møter med Porsgrunn frilufts- og miljøråd ( ), Ungdomsutvalget, Porsgrunn Eldreråd og Rådet for funksjonshemmede (1.4.09). Likeledes har Porsgrunn Idrettsråd blitt orientert om framdriften, kommet med innspill under prosessen og deltatt i møter med idrettslag ( ) og åpent dialogmøte med innbyggerne ). Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort gjennom annonser i lokalpressen og på internett. I tillegg har idrettslagene i kommunen spesifikt blitt invitert til å komme med innspill om endringer i nåværende anleggssituasjon og om fremtidige behov. 2. Definisjoner. 2.1 Idrettsanlegg I Stortingsmelding nr 14 ( ) Idrettslivet i endring framkommer følgende inndelinger av anlegg for idrett, og fra Miljøverndepartementets St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv samt fra St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand inndeling/definisjon av friluftsliv. Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. 6

7 Fysisk aktivitet Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Idrettsanlegg I spillemiddelfordelingen opererer departementet med følgende klassifisering av idrettsanlegg: N ærmiljøanlegg Ordinære anlegg N asjonalanlegg I tillegg opererer Telemark Fylkeskommune med fylkesanlegg. Slike anlegg kan oppnå visse fordeler i forbindelse med prioritering av spillemiddelsøknadene. Det kan også gi økte tilskuddssatser til anlegg som Kultur- og kirkedepartementet vurderer som større interkommunale anlegg. Anleggene omtalt i Stortingsmeldingen defineres slik: Nærmiljøanlegg. Nærmiljøanlegg er anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert idrett/fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt allment tilgjengelige og beregnet på uorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Nærmiljøanlegg kan lokaliseres i tilknytning til et skoleanlegg/ og eller et idrettsanlegg. Eksempel på typiske nærmiljøanlegg kan være: sandaktivitetsbaner, balløkker, ballbinger, skileikanlegg, korte stier/turveger, rullebrettramper osv. Ordinære lekeplasser defineres ikke som nærmiljøanlegg Ordinære anlegg. Ordinære anlegg er de tilskuddsberettigede anleggene som framgår av Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv. I hovedsak er de ordinære stønadsberettigede anleggstypene nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjonene. Det tekniske krav til mål og utforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Eksempel på ordinære anlegg kan være: idrettshall, fotballbane, svømmehall inkludert anlegg som er beregnet for rekreasjon (moderne folkebad), klubbhus og garderober Nasjonalanlegg. Nasjonalanlegg er anlegg tilrettelagt for internasjonale idrettsarrangementer. Status som nasjonalanlegg gis av Kultur- og kirkedepartementet. I Porsgrunn er det pr i dag ingen anlegg med nasjonalanleggstatus. 7

8 2.2 Friluftsområder og friområder Begrepet Frilufts- og friområder blir ofte brukt som fellesbetegnelser på grønne områder som er tilgjengelige for allmennhetens frie ferdsel. Friluftsområder er store, oftest uregulerte områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse og vedlikehold, kun tilrettelegging for bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, fysisk aktivitet og trening. I kommuneplanens arealdel er friluftsområdene oftest vist som landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) I reguleringsplansammenheng kan friluftsområder avsettes til spesialområder for friluftsliv (jfr. Plan- og bygningsloven 25, nr 6) Friområder er avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser. Inngrepsfrie naturområder i nærmiljøet, for eksempel koller, sletter og bakker kan også defineres som friområder. I kommuneplanens arealdel er friområder oftest vist som byggeområde på kartet, da de betraktes som en del av dette formål. I reguleringssammenheng er friområder en egen kategori (jfr Plan- og Bygningsloven 25, nr 4) I dette plandokumentet legges det spesielt vekt på anlegg som er stønadsberettiget i forhold til spillemiddeltilskudd. 3. Rammebetingelser. 3.1 Rikspolitiske føringer. Utformingen av statens politikk på feltet idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, er fordelt på 3 departement: Kultur- og kirkedepartementet som har ansvar for utforming av politikk på idrettsområdet Miljøverndepartementet har ansvar for utforming av statens friluftslivpolitikk. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for utforming av politikk for statens helsefremmende og forebyggende arbeid. Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer (RPR), rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. Det overordnede målet for statlig idrettspolitikk kommer til uttrykk gjennom visjonen Idrett og fysisk aktivitet for alle. Det understrekes i Stortingsmelding nr 14 ( ) Idrettslivet i endring at staten gjennom sin idrettspolitikk bør ha et særlig ansvar for gruppene barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Statlige virkemidler er spillemidler til anlegg og aktivitetstilskudd til idrettslag. Gjennom tildeling av spillemidler legger staten vekt på at flest mulig skal få mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Dette skal bl a gjøres gjennom ytterligere utbygging av idrettsanlegg og bedre rammebetingelser for idrettslagene. Miljøverndepartementet har satt følgende resultatmål i forhold til friluftslivet: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av folket. 2. Barn og unge skal få mulighet til å utvikle dyktighet i friluftsliv. 8

9 3. Område av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting blir fremmet og naturgrunnlaget tatt vare på. 4. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med god forbindelse til naturområdene omkring. I forbindelse med behandling av St.meld. nr 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014, sluttet Stortinget seg til forslag om ny desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus. Forvaltning av tilskuddsordningen blir delegert til fylkeskommunen og skal ha følgende formål: Tilskuddene skal bidra til egnede lokaler og bygninger som gir rom for ulik kulturell virksomhet. Bygningene skal fungere som kulturelle møtesteder for lokalmiljø og/eller region. 8 departement har gått sammen om utgivelse av Handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet. Denne skal begrense faktorer som skaper fysisk inaktivitet og fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Økt fysisk aktivitet skal oppnås gjennom en samlet strategi som omfatter tiltak på flere samfunnsområder og arenaer i barnehage, skole, arbeidsplass, transport, nærmiljø og fritid. Dette krever samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer, og åtte departementer står sammen om utformingen og oppfølgingen av denne planen. 3.2 Fylkeskommunale planer. Gjeldende fylkesdelplan for idrett og friluftsliv er for perioden Denne er ennå ikke oppdatert, men det er et håp om at det skal utarbeides en strategisk plan, forhåpentligvis i Følgende mål ble oppført i eksisterende fylkesdelplan: Tilhøva for idrett og friluftsliv i Telemark skal leggjast slik til rette at alle, uavhengig av alder, kjønn og bustad, skal ha tilgang til idrettsanlegg og friluftsområdet av høg kvalitet. Tilhøva til idrett og friluftsliv skal vera så gode at dei gjev ungdomen hug til å busetje seg i Telemark, og at dei fremjar etablering av nye arbeidsplassar og tilflytting til fylket. Spelemidlane skal kunne nyttast som eit regionalt verkemiddel. 3.3 Økonomiske virkemidler Staten har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv Spillemidler Kultur- og kirkedepartementet forvalter denne delen av overskuddet fra Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål. Opplysninger om spillemiddelordningen fås ved henvendelse til kommunen, til fylkeskommunen eller til idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet. Det gis årlig ut ny informasjon om tilskuddsordningen. Tilskudd gjennom denne ordningen er å betrakte som grunnstøtte til lokale lag og foreningers arbeid for barn og unge, men også kommunene er en stor søker til disse midlene. Selv om midlene til idrettslagene ikke står på kommunale budsjetter, vil det være naturlig å kommentere ordningen i den kommunale planen, da den gir betydelig økonomisk bidrag til idrettslagenes virksomhet. 9

10 Midler til friluftsliv Sikring av friluftslivets arealbehov anses som en offentlig oppgave. Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene har ansvar for å holde i hevd den tradisjonsrike ferdselsretten i utmark, og å yte tilskudd til oppkjøp av viktige områder for friluftsliv. Det skal legges vekt på regionalt viktige friluftsområder og områder i kystsonen sikres, og at forholdene for friluftsliv i og ved byer og tettsteder bedres. I tillegg gis det også tilskudd til aktivitetsformål, stimulering, tilrettelegging m.m. innenfor friluftslivet. Egen trykksak om tilskudds og låneordninger innenfor miljøvernfeltet gis ut årlig av Miljøverndepartementet og kan bestilles hos SFT. På nettsiden til Friluftslivets fellesorganisasjon (www.frifo.no) er ulike tilskuddsområder til friluftsliv omtalt. Fylkeskommunale midler Flere fylkeskommuner har ordninger hvor fylkeskommunen kan medvirke med investeringstilskudd til store regionale og /eller fylkesanlegg for idrett. Slik støtte eller medfinansiering vil fremgå av de fylkeskommunale planene for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I Telemark er det ingen slike ordninger. Andre tilskuddsordninger For å stimulere til tilrettelegging av lokale lavterskeltilbud er det avsatt midler til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet. Tilskuddsordningen ønsker å fange opp grupper som i dag er for lite fysisk aktive og som faller utenfor d ordinære aktivitets- og idrettstilbudene. Tilskuddsordningen kanaliseres gjennom regionale partnerskap for folkehelse der slike er etablert. Og i øvrige fylker gjennom Fylkesmannen. Over statsbudsjettet til Kommunal og regionaldepartementet gis det tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. En del idretts- og danseaktiviteter er finansiert gjennom denne tilskuddsordningen. På nettsiden finnes en nærmere presentasjon av ulike tilskuddsordninger. 3.4 Andre statlige føringer Sammen om fysisk aktivitet Handlingsplanen for fysisk aktivitet er en nasjonal mobilisering for bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet. Handlingsplanen er utformet av 8 departementer. Det påpekes at fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser. Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging er relevante i all planlegging. Disse RPR-ene kan i noen tilfeller virke mot hverandre, spesielt i tettbygde strøk med stort press på arealene. RPR for samordnet areal og transportplanlegging fører som regel til fortetting, noe som kan gå ut over aktuelle områder for nærmiljøanlegg. Det påpekes at samkjøring av RPR-ene krever derfor spesiell omtanke og tverrsektoriellt samarbeid. Universell utforming Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten. Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne legger vekt på at alle samfunnsborgere skal ha like muligheter til personlig utvikling og 10

11 livsutfoldelse. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Estetikk og miljøhensyn Idretts- og friluftslivanlegg har ofte en fremtredende og sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det påpekes at det derfor skal stilles store krav til utformingen av anlegg og områder. Ved forhåndsgodkjenning av planer for anlegg som bygges med offentlig støtte, skal de estetiske kvalitetene tillegges vekt. Utforming av sentrale signalbygg bør vies stor oppmerksomhet. Lokalisering av nærmiljøanlegg og valg av materialtype må vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Kultur- og kirkedepartementet ønsker mer miljøvennlige idrettsbygg. For å stimulere til dette er det i heftet Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg anbefalt enkelte miljømål for bygging og rehabilitering av idretts- og svømmehaller. Utbygging av idrettsanlegg kan komme i konflikt med kulturminnevernet. Det påpekes at fylkeskommunen/fylkeskonservator blir varslet om planlagte tiltak så tidlig som mulig. Bevaring av biologisk mangfold er en overordnet målsetting i den nasjonale miljøpolitikken. I arbeidet med tilretteleggingstiltak for områder og anlegg for friluftsliv skal det tas hensyn til dette. Det kan oppstå konflikter mellom naturvern og biologisk mangfold på den ene siden og idretts- og friluftslivaktiviteter på den andre siden. Det påpekes at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres levedyktige bestander, og slik at det biologiske mangfoldets fortsatte muligheter. 3.5 Kommunale planer Langtidsplan for Porsgrunn kommune. I forbindelse med rullering av kommuneplanens samfunnsdel, har formannskapet vedtatt følgende framtidsbilder (Sammen om Porsgrunn 2020) som grunnlag for videre arbeid: Aktive barn og unge. Barn og unge som ansvarlige aktører i eget liv, i et folkehelseperspektiv. Fokus på muligheter på system- og individnivå. Tilrettelegging for fysisk og skapende aktivitet. Lokalt ansvar og medvirkning. Lokal handling og ansvarliggjøring. Legge til rette for deltakelse i samfunnsutvikling og politikk. En nyskapende miljøkommune. Fra bil til kollektivt. Fra tradisjonell industri til ny teknologi. Kultur som næring. Attraksjonskraft. Et inkluderende samfunn. Motvirke og redusere utenforskap. Sette fokus på hverdagsproblemer. Innsats for de med levekårsproblemer. Mer forebygging, mindre reparasjon. Fortsatt er langtidsplanen for Porsgrunn gjeldende med motto: Sammen om Porsgrunn og de fem hovedmålene: Ansvar og omsorg for hverandre, en levende kulturby, trygge og trivelige omgivelser, et allsidig næringsliv, en veldreven kommune. Langtidsplanen skal hjelpe oss å styre utviklingen i Porsgrunn. De overordna målsettingene har hele tiden vært førende under utarbeiding av denne planen Handlingsprogram for Porsgrunn Kommune. Handlingsprogram for Porsgrunn Kommune for ble vedtatt i bystyret 11. desember Her blir det pekt på at en høy profil på barn, unge, kultur og fritid er 11

12 viktig utviklings- og konkurransefaktor for Porsgrunnssamfunnet. Hovedutfordringen er å bevare og markere denne profilen bedre innenfor strammere budsjett. Det blir pekt på viktigheten av en helhetlig gjennomgang av idrettssektoren med ny kommunedelplan og viktigheten ved av at driften av de kommunale idrettsanleggene gjennomføres på en mest mulig økonomisk måte. Det blir også pekt på behovet for gjennomgang av svømmehallstruktur og vurdere fortsatt svømmehalldrift opp mot andre alternative utnyttelser. I planperioden var de største investeringene til idretts- og friluftsformål 27,5 millioner til ny idrettshall på Vestsiden, mens rehabilitering av Stridsklevhallen kom på totalt 43,5 mill Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel er planen som er retningsgivende i forhold til arealdisponering i kommunen og er et juridisk bindende dokument. Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet har som oppgave å sende signaler i forhold til arealdisponeringer for bygg og arealer for disse fagområdene, men er underordnet vedtak i arealdelen. 4. Resultatvurdering av forrige planperiode ( ). 4.1 Forrige periodens mål. For forrige periode ble følgende målsettinger trukket opp: Hovedmål: Porsgrunn kommunes innbyggere skal gis muligheter for variert fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter i anlegg og på områder som er tilrettelagt for dette. Delmål: Porsgrunn kommune skal ta del i utbygging av idretts- og friluftsanlegg på forskjellige nivåer, slik at utfoldelse av fysisk aktivitet fra lekbetont aktivitet via rekreasjon til toppidrett, gis muligheter. Porsgrunn kommune skal legge forholdene til rette slik at idrettslag selv gis muligheter til å bygge og drive sine egne idrettsanlegg. Ved utarbeidelse av kommune- og reguleringsplaner skal det innarbeides arealer for anlegg for lek, idrett og friluftsliv som en del av bomiljøet, samt sette av arealer til framtidige større kommuneanlegg. Et sammenhengende nett av turveger, turstier og løyper etableres, merkes og registreres i et kart som kan brukes til rekreasjonsformål. Porsgrunn kommune skal være aktiv medspiller i tiltak som kan føre til økt aktivitet for byens innbyggere Porsgrunn kommune skal ta ansvar for tilgjengelige kulturbygg som kan gi et bredt tilbud av kulturaktiviteter for innbyggerne 4.2 Oppnådde resultater i planperioden. For å forsøke og oppnå målene i planen er et samspill med det frivillige organisasjonslivet veldig viktig og helt avgjørende for at det skal bli et godt totaltilbud for kommunens innbyggere. Porsgrunn kommune må være en aktiv medspiller for å legge forholdene til rette for idrett og friluftsliv for byens innbyggere. Målene i forrige planperiode har vært retningsgivende. Ikke alle ønsker som har framkommet i planen, har blitt imøtekommet, men en del tiltak har blitt gjennomført, ikke minst takket være engasjement fra lag og foreninger. 12

13 De største løftene på anleggssiden for kommunen har vært ferdigstillelse av Vestsidenhallen og rehabiliteringen av svømmehallen på Stridsklev. Det har gitt kommunen verdifulle arenaer hvor innbyggerne på ulike nivåer kan utføre fysiske aktiviteter. I tillegg har det blitt brukt millionbeløp på rehabilitering av idrettsanleggene våre uten at det alltid blir synlig for brukerne. Likevel er det et stort behov i forhold til rehabilitering av eksisterende anleggsmasse. Vallermyrene rideleir har etablert seg som et ridesenter på nasjonalt nivå og selv om det ennå ikke er komplett, har mange av de viktigste elementene kommet på plass. Takket være idrettslagene har også 4 nye kunstgressbaner sett dagens lys i perioden, men her er det fortsatt et stykke vei før en endelig er i mål. Idretten har her ønsket et større engasjement fra kommunen. En rekke nærmiljøanlegg har sett dagens lys, ikke minst i tilknytning til skolene. Det vil være med på sikre elevene muligheter for en fysisk mer aktiv oppvekst. Telemark Turistforening har gitt ut et nytt turkart for Porsgrunn som gir en fin oversikt over turstier og rekreasjonsområder i kommunen. Oversikten som benyttes i forbindelse med prioritering av spillemiddelsøknader blir hvert år rullert. Av anlegg som har blitt oppført på den ordinære lista og senere rulleringer, har følgende blitt gjennomført (alfabetisk oppført): Eier Anleggsnavn Anleggstype Brevik IL Furulund Idrettspark Kunstgressbane Brevik Seilforening Seivall Seilsenter Båthus Hei IL Lundedalen skileikanl 3 byggetrinn skileik Hei IL Heibanen Sandbaneanlegg Hei IL Heibanen Ballbinge Hei IL Heibanen Kunstgressbane Herøya IF Herøya Idrettsplass Brytelokale Herøya IF Herøya Idrettsplass Sandsportanlegg Pors IF Pors stadion Kunstgressbane Pors IF Pors stadion Undervarme kunstgress Pors IF Pors Stadion Sandbane Porsgr Videreg sk Kjølnes Idrettspark Sandbane Porsgrunn komm Frisklivsenteret Sosiale rom idrettshall Porsgrunn komm Vestsidenhallen Idrettshall Porsgrunn komm Flåtten Skileikanlegg Skileik Porsgrunn komm Brattås skole Ballbinge Porsgrunn komm Rødsåsen Ballplass Porsgrunn komm Myrene skole Ballplass Porsgrunn komm Tvetenskolene Ballbinge Porsgrunn komm Østsiden skole Ballbinge Porsgrunn komm Vestsiden oppvekstsen Ballbane Porsgrunn komm Vestsiden oppvekstsen Sandbane Porsgrunn komm Vestsiden oppvekstsen Skatescape Porsgrunn komm Kjølnes Ungdomsskole Ballbinge Urædd forball Kjølnes Idrettspark Kunstgressbane 7erbane Urædd fotball Kjølnes Idrettspark Kunstgressbane 11erbane 13

14 Eier Anleggsnavn Anleggstype Urædd IF Uræddhallen Rehabilitering Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Konkurransehall Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Rideskolehall Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Rideskolestall Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Gressbane Sprang Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Grusbane Sprang Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Grusbane dressur konk Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Kombinasjonsstall 1 2 Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Kombinasjonsstall 3 4 Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Kombinasjonsstall Følgende anlegg er ferdig men har ennå ikke mottatt spillemidler Eier Anleggsnavn Anleggstype Urædd fotball Kjølnes Idrettspark Undervarme kunstgress (ikke KKD-godkj) Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Grusbane dressur Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Kombinasjonsstall Urædd IF Uræddhallen Rehabilitering Porsgrunn komm Stridsklev svømmehall Rehabilitering Hei IL Heibanen Kunstgressbane Telemark Turistfor Turkart Porsgrunn Turkart Brevik Seilforening Seivall Seilsenter Jollerampe Porsgrunn komm Langangen skole Ballbinge Følgende anlegg har stått inne på prioriteringslisten i forrige periode, men er ennå ikke bygget Eier Anleggsnavn Anleggstype Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Stall 1 Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Stall 2 Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Opplæringsbane sprang Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Øvingsbane dressur Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Ridesti Vallermyrene Ride Vallermyrene Rideanl Trenings- og oppvarmingshall Eidanger idrettslag Tvetenbanen Kunstgressbane Pors IF Pors stadion Utvidelse, bane 2 Porsgrunn komm Brattås skole Aktivitetsløype Porsgrunn komm Stridsklevskolene Ballbinge 4. 3 Tiltak som ikke har blitt iverksatt. I planperioden har det vært en satsing på rehabilitering av de kommunale svømmeanleggene og strukturen for kommunens tilbud her er lagt. En er likevel ikke kommet i mål i og med at en omfattende ombygging/nybygging av svømmehallen på Kjølnes ikke er iverksatt. Økonomsk trange tider har gjort at dette har blitt utsatt, men planleggingsfasen er igangsatt. Fortsatt ser vi en klar underdekning på fleridrettshaller, noe som ble kommentert i forrige plan. Det samme gjelder anlegg for enkelte særidretter som f eks kampsportidrettene og turn. Kunstisbane på Kjølnes har vært ønsket i perioden, men ikke realisert. I tillegg er det fortsatt et stykke fram før en ser at behovet for kunstgressbaner er dekket. I forhold til arealdisponeringer er følgende anlegg av litt større omfang fortsatt uløste: 14

15 Lillegårdsseter skytebaneanlegg regulering til idrettsformål slik at det kan oppnås 40 års leiekontrakt mellom Porsgrunn kommune og Porsgrunn Pistolklubb/Eidanger Jeger- og fiskerforening, her gjenstår kontraktskriving mellom kommunen og leietakere. område nordvest for Frednes idrettsplass som er ønsket til fotballformål, i tilegg til at sikring av nødvendige arealer til idretts- og friluftsformål må sikres i f m utbyggingen på Sundjordet/Fredneshalvøya Eidangerfjorden som ønskes vist som arena for seilsport. Porsgrunn Idrettsråd hadde innspill til kommunedelplanen i 2005 om økning av investeringstilskudd til idrettslag samt økning av tilskudd til drift av idrettslagseide anlegg. Dette har de gjentatt i dialoger med politikerne de påfølgende år, uten at ønskene om dette har blitt innfridd. 4.4 Vurdering av forrige planperiode. Hovedmålet for forrige periode, Porsgrunn kommunes innbyggere skal gis muligheter for variert fysisk aktivitet og kulturelle aktiviteter i anlegg og på områder som er tilrettelagt for dette., kan sies å være innfridd. Det finnes et variert idrettsliv med mange ulike anlegg som gir rom for utfoldelse av forskjellige aktiviteter på ulike nivåer. I tillegg er kommunen rik på fine turområder som gir mulighet for rekreasjon. Hovedmålet har vært mulig å nå fordi det er et rikt og godt engasjement i kommunens foreningsliv. Det er likevel store utfordringer i forhold til å gjøre ting bedre og tilrettelegg slik at enda flere ser det som naturlig å benytte de ulike tilbudene. Det vil alltid være rom for å gjøre ting bedre og det vil alltid være grupperinger som ikke synes at deres krav er tilfredsstilt. Dette må det være grunnlag for å ta tak i dette i neste planperiode, samtidig som vi må innse at det fins ulike begrensninger som gjør at ikke alle mål kan oppnås. 5. Målsettinger Hovedmål Hovedmål: Porsgrunn kommune skal bidra gjennom gode rammebetingelser og økt fokus på samhandling legge til rette for at den enkelte kan drive fysisk aktivitet ut fra egne behov og ønsker. 5.2 Delmål Delmål: 1. Ivareta allmennhetens rett til fri ferdsel. 2. Bidra til at anlegg og aktiviteter er tilpasset grupper som i dag driver lite fysisk aktivitet. 3. Økonomiske rammevilkår for frivillige organisasjoner på høyde med gjennomsnitt for kommuner en ellers sammenligner seg med (Kostragruppe 13) 4. Få bedre kunnskap om befolkningens aktivitetsvaner, ønsker og barrierer for aktivitet og formidle dette til relevante målgrupper. 5. Stimulere til en effektiv drift av foreningene og en samordnet effektiv drift av kommunale og foreningseide anlegg. 15

16 6. Satse på informasjon og samarbeid med sentrale aktører om en fysisk aktiv befolkning. Delmål 1 Ivareta allmennhetens rett til fri ferdsel Statistikk viser at fysisk aktivitet i form av tradisjonelt friluftsliv er den aktivitet som treffer flest mennesker. Gode muligheter for friluftsliv er derfor viktig ut fra flere perspektiv. Sett ut fra et folkehelseperspektiv er det vesentlig at friluftslivet treffer brede brukergrupper uavhengig av alder, funksjonsnivå og økonomisk evne. Det er et stort antall barn og eldre i brukergruppen, og friluftsliv kan utøves uorganisert når det passer den enkelte. Eldre utøver i stor grad sin aktivitet på dagtid, mens for barn/unge er en stor aktivitet i helger og skoleferier. Eksempler for barn er ski om vinteren og bading om sommeren. Friluftslivet utøves sammen, krysser generasjonsgrenser og prestasjonsevner, og er derfor viktig for familieliv, sosialisering og identitetsutvikling. Sett ut fra et attraksjonsperspektiv er gode mulighet er for friluftsliv en særlig kvalitet ved valg av bosted. Det antas at dette godet blir enda viktigere i fremtiden og Porsgrunn har forutsetninger for å kunne styrke sin attraktivitet som bosted og reisemål gjennom en bevisst arealpolitikk, god tilrettelegging og informasjon. Det har over tid blitt fokusert på sikring av arealer, korridorer/koblinger mellom arealer og løyper/stier. Dette har vært nødvendig for å sikre en grunnleggende infrastruktur for et friluftsliv hvor tilrettelegging forventes av brukerne. Før selve infrastrukturen bygges ut videre bør der fremover fokuseres på bedre kvalitet og tilrettelegging av det eksisterende. Belastning på anlegg/områder og kravene om tilrettelegging fra brukerne øker, spesielt i kystområdene. God tilrettelegging sikrer friluftslivet både ut fra et folkehelse- og attraksjonsperspektiv. Et annet fokus er nærhet til fysisk aktivitet, og fysisk aktivitet i hverdagen. Her er det viktig å fokusere inn mot barnehager/skoler, boligkonsentrasjoner og institusjoner for eldre. Samhandling er her et nøkkelbegrep for å lykkes. Til slutt påpekes behovet for et krafttak når det gjelder å styrke informasjonen om de muligheter som eksisterer. Her må det utvikles informasjon gjennom ulike kanaler, ikke minst over nettet. Delmål 2: Bidra til at anlegg og aktiviteter er tilpasset grupper som i dag driver lite fysisk aktivitet. Det foreligger ingen fullgod lokal oversikt over sammenhengen mellom aktivitet, anlegg og behov/ønsker for å drive idrett og friluftsliv. Men idrettsregistreringen gir en oversikt over antall aktive og det må sies at Porsgrunn har lykkes i breddeidrett sett opp mot nabobyene med over medlemskap. Medlemskap i idrettslag (NIF-tilknyttet) i Porsgrunn kommune: Kommentar Stabilt 16

17 Aktive medlemmer i idrettslagene (NIF-tilknyttet) samlet Kommentar Liten nedgang Fokuset fremover må være å sikre fleksible, åpne og attraktive anlegg som er tilrettelagt for alle relevante utøvere. I tillegg må det fokuseres på bredde i aktivitetstilbudet både for å opprettholde antall aktive, og for å nå nye målgrupper. Her må det skaffes kunnskap om barrierer og enkelte ganger rette seg mot nye målgrupper gjennom spesiell tilrettelegging. Medbestemmelse og dialog må vektlegges. Betydningen av fysisk aktivitet som ikke registreres eller utøves gjennom foreningslivet må ikke undervurderes. Den største gevinsten for livskvalitet og folkehelse oppnås muligens ved bedre anlegg for et aktivt friluftsliv, og ved gode rammer for fysisk aktivitet i barnehager, skoler, bedrifter og institusjoner. Det er ofte beskjedne investeringer som kan gi betydelige bedre rammevilkår. Her må også nevnes trygge skoleveier for gående og syklende, og god tilrettelegging for bruk av sykkel i hverdagen. Delmål 3 Økonomiske rammevilkår for frivillige organisasjoner på høyde med gjennomsnitt kommuner en ellers sammenligner seg med (kostragruppe 13) Kostragruppe 13 som er byene Skien, Porsgrunn, Larvik, Tønsberg, Sandefjord, Trondheim og Arendal bevilger fra kr. 268,- til kr. 569,- pr. innbygger til idrett. Oversikten er som følger tatt ut av kostratallene: Larvik kr. 462,- Tønsberg kr. 518,- Sandefjord kr. 382,- Skien kr. 569,- Trondheim kr. 463,- Arendal kr. 268,- PORSGRUNN kr. 372,- Gjennomsnitt kr. 436,- Skal Porsgrunn komme opp på nivå gjennomsnitt må bevilgningene til idrett øke fra dagens nivå med kr ,-. Porsgrunn bruker mindre kroner pr. innbygger til idrett enn gjennomsnittet for kommunene i Kostragruppe 13. Ser en på netto driftsutgifter i % av kommunens totale netto driftsutgifter i 2007 fordeler det seg slik: Larvik 1,49 % Tønsberg 1,66 % Sandefjord 1,33 % Skien 1,68 % 17

18 Trondheim 1,56 % Arendal 0,90 % Porsgrunn 1,13 % Samlet tilskudd til idrettsforeningene viser ingen økning heller en nedgang siden 2003 og frem til i dag. Også på investeringsbidragssiden er Porsgrunn beskjedne sammenlignet med kostragruppe 13. Det kan derfor konkluderes med at grunnfinansieringen til drift er lav også sett i betraktning bortfall av spilleautomatinntekter for noen lag og kostnadsutviklingen generelt i samfunnet. Kommunen har imidlertid mulighet til å se rammene for grunnfinansieringen av foreningenes anleggsdrift og prioritering av tilskudd til utvikling av nye anlegg i en helhet ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. Det må foretas en vurdering ved årlig prioritering av nyanlegg om dette gir driftskonsekvenser som forutsetter økt grunnfinansiering av anleggsdriften fra kommunen. Dette medfører at grunnfinansieringen er rimelig forutsigbar, mens kommunens medfinansiering i nyanlegg i noe større grad er knyttet til årlige vurdering av økonomisk evne og vurdering av de enkelte prosjekter som fremmes. Økonomisk har flere klubber fått nye utfordringer knyttet til bortfall av inntekter fra automater, og at anleggsutgiftene øker mer enn inntektene. De kommunale driftstilskuddene har heller ikke kompensert for prisstigning. Statistikk viser at omfanget av dugnaden er like stort som tidligere, men andelen betalte tjenester øker. Dette fordi en samlet mengde arbeid øker. Konsekvensen av dette blir at ved et konstant nivå på kommunens driftstilskudd utgjør dette i prosent av klubbens drift mindre og mindre, selv om omfanget av dugnad opprettholdes. Det er fortsatt i hovedsak svært rimelig å delta i organisert idrett, sett opp mot de aller fleste andre fritidsaktiviteter. Krav om kompetente ledere og trenere vil sannsynligvis medføre høyere utgifter i form av kompensasjoner til tillitsvalgte. Dette gir et ytterligere press på kostnad ved å delta dersom det ikke dekkes inn på andre måter. Kommunen gir et årlig driftstilskudd til idrettslagene, vesentlig basert på medlemstall i aldersgruppen 6 25 år, samt til drift av idrettsanlegg basert på ugifter og anleggsstørrelse. I tillegg er det avsatt et mindre beløp til investering i anlegg. Behovet er å ha en god grunnfinansiering på plass for deretter å utvikle samarbeidet med idretten på ett mer resultatorientert nivå. Her skal resultater være viktigere enn historiske oppsummeringer. Behovet for å komme videre er tilstede og skal målene nås må dialog settes i sentrum og det må sees langsiktig og strategisk innen temaene; anleggsutvikling, kvalitet på tilbudet for bredde og topp og kvalitet på effektiv drift. Delmål 4: Få mer kunnskap om befolkningens aktivitetsvaner, ønsker og barrierer for aktivitet å formidle denne kunnskapen til relevante målgrupper Det foreligger tilstrekkelig nasjonal kunnskap om aktivitetsvaner, ønsker og barrierer for aktivitet til å kunne velge riktige virkemidler for å realisere målsettingen. På lokalplan mangler denne kunnskapen. Det finnes bruddstykker men ikke helheten. Dette medfører at i stor grad må basere seg på at Porsgrunn er som gjennomsnitt for landet, noe som blir for lite presist og operativt for valg av konkrete lokale virkemidler. 18

19 Det er også slik at kunnskap i seg selv ikke er nok. Denne må formidles og brukes, gjerne i samhandling mellom sentrale aktører. Kunnskapen må både formidles til relevante aktører i kommunen, til ledere i foreningslivet og til andre eksterne aktører som er, eller bør være, opptatt av en fysisk aktiv befolkning. Fokus fremover må derfor være todelt: 1. Behov for å skaffe tilstrekkelig lokal kunnskap, og deretter formidle denne kunnskapen til innbyggerne og partnerne. Det er viktig å sikre at kunnskapen er lokal og konkret, slik at utfordringene er tydelige. Kartleggingen må ikke bare fokusere på å finne svakheter men også belyse eksisterende styrker. 2. Sikre en felles forståelse av virkeligheten, utvikle mål, strategier og tiltak i et partnerskap (inngått 1. april 2007 partnerskap for folkehelse i Telemark ) hvor målet er å svekke barrierer og styrke det som fungerer. Organisasjonsutvikling, da det er sannsynlig at dagens organisering ikke er optimal for å ta ut dette potensialet. Behov for koordinering/samordning, markedsføring, sponsoroppfølging, teknisk kompetanse etc. tilsier at organisasjonsmessige grep må utredes/vurderes. Delmål 5: Stimulere til en effektiv drift av foreningene og en samordnet effektiv drift av kommunale og foreningseide anlegg. For friluftslivet er Porsgrunn Orienteringslag og Porsgrunn og Omegn Turistforening de store aktørene. Kommunen har ansvar for friområder, friluftsområder og skjærgården. For idretten driver kommunen 4 idrettshaller, 2 basseng og gressbanene på Kjølnes mens øvrige idrettsanlegg drives i regi av idrettslagene. I tillegg kommer kommersielle anleggseiere som helsestudioer og bowlinghall. Nasjonale føringer har vært at kommunen skal drive de store kostnadskrevende anleggene, mens foreningene skal konsentrere seg om aktivitetstilbudet. Denne føringen har blitt mer eller mindre fulgt rundt om kring i kommunene. I tillegg kommer et nytt forhold inn ved at foreningene etablerer egne selskap (for eksempel aksjeselskap) som eier anleggene, og leier ut til foreningenes ulike aktiviteter og eventuelt andre leietagere. En utfordring knyttet til at foreningene eier de store flerbruksanleggene, og for så vidt spesialanlegg, er at en i planarbeidet er prisgitt at de foreningene som eier anleggene satser på de idrettene som anlegget åpner for. Gjør de ikke det blir det en svært ineffektiv anleggsdrift. En utfordring for Porsgrunn er et mer formalisert samarbeid om vedlikehold og drift av kostnadskrevende anlegg. Igjen er utfordringen å finne balansen mellom frivillighet, lokal identitet og en profesjonell og effektiv drift. Det er store krav til kompetanse og spesialutstyr knyttet til drift av store anlegg og det må være i alles interesse at dette utføres effektivt og med riktig kompetanse. En annen utfordring er en sterkere samordning av ulike samfunnsbehov. Ut fra et samfunnsperspektiv bør det ikke bygges større anlegg uten at dette er sikret dagbruk. Samordning mellom behov for idrett og skole er derfor viktig. 19

20 Samlet omhandler utfordringen om en effektivisering av driften på alle plan, for å frigjøre menneskelige og økonomiske ressurser til aktivitet. Effektivitet omhandler derfor både anleggsplanlegging, styring, anleggsdrift, kompetanseutvikling, investeringer og samordnet bruk. Delmål 6: Satse på informasjon og samarbeid med sentrale aktører om en fysisk aktiv befolkning. Det legges ned mye arbeid både i kommunen, idrettsrådet og foreningene for å informere sine medlemmer, aktive og i rekruttering av nye medlemmer/aktive. Idrettsbevegelsen har kommet langt i bruk av nettet i informasjon, men naturlig nok kanskje først og fremst i drift av egen aktivitet. For innbyggerne betyr dette at en i stor grad må forholde seg til nettsidene til hver enkelt forening for å holde seg informert om tilbudene som foreligger. Porsgrunn Idrettsråd gir en oversikt over idrettsforeningene på sin nettside. For friluftslivet varierer kvaliteten på informasjonssiden stort fra kommune til kommune. Porsgrunn kommune har oversikt over lag og foreninger på sin nettside, men ingen god oversikt over det tilbud som finnes innen kommunens grenser. Fysisk aktivitet har fått stor nasjonal oppmerksomhet som et redskap for å sikre god folkehelse. Ikke minst ser en med bekymring på at de innbyggerne som lettest faller ut av arbeid eller utdanning også faller ut av foreningsliv og er mindre fysisk aktiv. Resultatet blir en ulikhet i livskvalitet og folkehelse som er uønsket av alle. Informasjon og samhandling om denne vurderes som betydelige utfordringer lokalt. Spesielt er det kommuner som ligger langt foran Porsgrunn med informasjon om muligheter for et aktivt friluftsliv. Her må det tas et krafttak hvor for eksempel kan være et veldig godt utgangspunkt. Videre er utfordringen å etablere et tettere samarbeid mellom de aktører som er opptatt av fysisk aktivitet. De aller fleste aktører i et lokalsamfunn tjener på friske og aktive innbyggere. Det er derfor en utfordring å skape partnerskap mellom disse, og i felleskap utvikle informasjon og spennende tilbud som gjør at flere finner glede og motivasjon i fysisk aktivitet. Planen ser muligheter som ligger i et samarbeid mellom barnehager, skoler, foreningslivet, nav, institusjoner, næringslivet og lokal presse for å nevne noen. 20

21 5.3. Handlingsplan Delmål 1 Ivareta allmennhetens rett til fri ferdsel Turstier/Turkart Tiltak som er rettet mot et eller flere delmål I samarbeid med Porsgrunn og omegn Turistforening å gjennomgå status på løyper, sommer og vinterløyper og iversette nødvendige oppgraderingstiltak. Sørge for at tilgjengeligheten til løyper/friluftsområder er så bra som mulig gjennom parkeringsplasser og informasjon. Bidra til å markedsføre turorientering i Frisklivsenteret. I samarbeid med virksomheten GeoData i Porsgrunn kommune å utarbeide digitale kart lagt ut på Porsgrunn kommunes hjemmesider samt turforslag. Delmål 2 Bidra til at anlegg og aktiviteter er tilpasset grupper som i dag driver lite fysisk aktivitet I samarbeid med virksomheten kommunalteknikk i Porsgrunn kommune å foreta en gjennomgang av tilgjengeligheten for brukere av kommunens friområder og friuftsområder. (ref. Kommuneplanen samfunnsdel Sammen om Porsgrunn) I samarbeid med idretten å følge de prioriteringene som foretas med hensyn til oppgradering og utvikling av idrettsanleggene. (ref. Kommuneplanen samfunnsdel Sammen om Porsgrunn) Bidra til å utvikle en helhetlig plan for bruk av sykkel i Porsgrunn kommune. (ref. Kommuneplanen samfunnsdel Sammen om Porsgrunn) Kriterier for behovsanalyse. Det skal utføres en behovsanalyse ved alle nye innspill knyttet til arealer, områder og anlegg for idrett og friluftsliv. Analysen skal dekke følgende punkter: Eksisterende aktivitet og eksisterende anleggsdekning Behov for utvidelse av eksisterende aktiviteter (eksisterende og nye brukergrupper) Foreligger det spesielle behov i ulike aldersgrupper (små barn, unge, eldre) Foreligger det spesielle behov i ulike ferdighetsgrupper (trimmere, funksjonshemmede, toppidrettsutøvere) Hvilke ønsker og behov er innrapportert fra idrettslag, skoler, velforeninger, friluftsorganisasjoner, reiselivsbedrifter etc.) Prognose for befolkningsutvikling i nedslagsfeltet for anlegget 21

22 Delmål 3 Økonomiske rammevilkår for frivillige organisasjoner på høyde med gjennomsnitt kommuner en ellers sammenligner seg med (kostragruppe 13) I Porsgrunn kommune skal de frivillige organisasjonene ha rammebetingelser som setter de i stand til å ha hovedfokus på utvikling av aktivitet. I Porsgrunn kommune skal aktiviteten ledes av kvalifiserte trenere/ledere noe som skal utvikle både bredde- og toppidrett. I Porsgrunn kommune samarbeider foreningene om effektiv drift og utvikling av toppidretten. Porsgrunn kommune vil i handlingsprogram vurdere å øke driftstilskudd til idrettslag inklusiv friluftsorganisasjonene med kr ,- pr. år i hele 4 årsperioden, totalt 2 mill. for perioden. Porsgrunn kommune skal etter en administrativ og politisk prioritering, i samarbeid med idrettsrådet, bidra med investeringsmidler som viser at kommunen bryr seg om det arbeidet som legges ned i lagene. Dette gjelder både rehabilitering og nye idrettsanlegg. Vurderingen skjer som en del av budsjettprosessen hvert år. Delmål 4 Få mer kunnskap om befolkningens aktivitetsvaner, ønsker og barrierer for aktivitet og formidle kunnskapen til relevante målgrupper. I samarbeid med introduksjonsansvarlige i Porsgrunn kommune å iverksette opplæring av nyetablerte fremmedspråklige med tanke på integreringen i frivillige organisasjoner (ref. Kommuneplanen samfunnsdel Sammen om Porsgrunn) Fremme for politisk behandling, første halvår 2010, Lederforum Campus Kjølnes planer for videreutvikling. (ref. Kommuneplanen samfunnsdel Sammen om Porsgrunn) Folkehelsekoordinator i samarbeid med relevante personer/fagmiljøer å foreta en undersøkelse blant innbyggerne hvilke typer aktiviteter har vi ikke og hva kan du/dere bidra med for å realisere dette. (oppfølging av Folkehelsemeldinga del II) Delmål 5 Stimulere til effektiv drift av foreningene og en samordnet drift av kommunale og foreningseide anlegg Samordning idrett og skole Ved rullering av skolebruksplanen skal det velges flere og sambruksløsninger mellom skoler og idrettsanlegg. Anleggene skal søkes plassert slik at de gir god tilgang til naturområder. 22

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram

Rollag kommune. Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Forslag til planprogram Rollag kommune Rullering av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Forslag til planprogram 18. august 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for revideringen av planen... 3 1.2 Plankrav... 3

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram

Askim kommune Virksomhet kultur. Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Forslag til planprogram Askim kommune Virksomhet kultur Revisjon av kommunedelplan for idrett og friluftsliv Forslag til planprogram Utkast november 2013 2 Innhold 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for revideringen av planen side 5

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025. Forslag til planprogram. April 2015 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2025 Forslag til planprogram April 2015 Høringsfrist 1/6-2015 1. Bakgrunn for revidering av planen Gjeldende kommunedelplan for idrett, friluftsliv og

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv Vadsø kommune

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv Vadsø kommune Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv kommune Handlingsplan 2006 1 INNLEDNING I 1989 innførte Kulturdepartementet første gang krav om kommunale langtidsplaner for utbygging av idrettsanlegg.

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026»

SAKSFRAMLEGG. 1. Rakkestad kommunestyre vedtar «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026» SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/1868 Saksnr.: Utvalg Møtedato Ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Eldrerådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur-

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016

Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Planprogram for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2013-2016 Utviklingsavdeling Planprogrammet skal være et praktisk hjelpemiddel for utarbeidelse av planen og saksbehandling innenfor

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet - Vredal kommune 2010-2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen ingvild.aasen@verdal.kommune.no 74048235 Arkivref: 2009/8465

Detaljer

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planprogram Revidering av kommunedelplan Vedtatt i Osen kommunestyre 17.12.2014 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Spillemidler 2013. Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg

Spillemidler 2013. Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg Spillemidler 2013 Obligatorisk seminar for alle som planlegger å søke spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg Program 18:00 Velkomst, kaffe / frukt 1810 Spillemiddelprosessen v/ Idrettskonsulent

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN

RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Temaplan anlegg for leik, idrett og aktivitet vil erstatte Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2010-2013. Hovedmål i forrige plan var: «Idrett og fysisk aktivitet

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 20.11.2013 Vedtaksmyndighet: Velg et element. Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Arkivsaksnr.: 11/2071-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Kulturkonsulent Else Hagen Lyngstad KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2015 RULLERING/OPPJUSTERING AV PRIORITERT HANDLINGSPLAN - IDRETTSANLEGG Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv 2007-2010 Vadsø kommune

Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv 2007-2010 Vadsø kommune Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv 2007-2010 Vadsø kommune Handlingsplan 2009 1. INNLEDNING Etter regelverket er kommunene forpliktet til å lage en tematisk Kommunedelplan for anlegg

Detaljer

- Offentleg planarbeid

- Offentleg planarbeid - Offentleg planarbeid Jens Harald Garden, Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga med arbeidet innan idrett, fysisk aktivitet ktiitt og friluftsliv filftli er å skape ein aktiv kvar dag ved

Detaljer

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014.

STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID. Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. STATUS, BAKGRUNN, SAMARBEID Forslag til planprogram har vært på høring og endelig planprogram er vedtatt i fylkesutvalget 8.12.2014. Oppstart- og utfordringsmøte for den regionale planen 5.mars 2015. Ferdig

Detaljer

Spillemidler til friluftsliv

Spillemidler til friluftsliv Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter opp om prinsippene i saken og prioriterer spillemidler for 2013 på følgende måte:

Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter opp om prinsippene i saken og prioriterer spillemidler for 2013 på følgende måte: Arkivsak-dok. 12/01926-2 Saksbehandler Johnny Stene Saksgang Formannskapet Kommunestyret Livsløpskomite Møtedato SPILLEMIDLER 2013 Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter opp om prinsippene i saken

Detaljer

PLANPROGRAM. for. kommunedelplan. fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016

PLANPROGRAM. for. kommunedelplan. fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016 Ver.2.3 9/3/12 STEIGEN, TYSFJORD OG HAMARØY PLANPROGRAM for kommunedelplan fysisk aktivitet og naturopplevelser 2013 2016 1 INNLEDNING Bakgrunn Nord-Salten kommunene Steigen, Tysfjord og Hamarøy ønsker

Detaljer

Idrettsanlegg behov for tung satsing

Idrettsanlegg behov for tung satsing Idrettsanlegg behov for tung satsing Seminar samspill om utbygging av idrettsanlegg i Akershus Tema: Strategi for utbygging av idrettsanlegg Idrettens hus strømmen Tirsdag 20. januar 2015 SFF Særforbundenes

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018. Planprogram. Høringsframlegg

Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018. Planprogram. Høringsframlegg Kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet 2015-2018 Planprogram Høringsframlegg Innledning Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2007 2010, skal rulleres. Selve handlingsdelen

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune

Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Oppstart kommundedelplan for idrett og fysisk aktivitet, Fjell kommune Nasjonale utfordringer og satsningsområder -Nasjonale trender knyttet til fysisk aktivitet -Satsningsområder og utfordringer innen

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Skaper resultater gjennom samhandling Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Vedtatt i hovedutvalg for regionalutvikling og kultur den 29.01.2014. 1 Innhold 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 5 3. HENSIKTEN

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

SPILLEMIDDELSEMINAR 2014

SPILLEMIDDELSEMINAR 2014 Enhet for idrett og friluftsliv SPILLEMIDDELSEMINAR 2014 Foto: Carl-Erik Eriksson Agenda for seminaret Oppstart Spillemidler / søknadsprosedyrer Pause Kompensasjon for merverdiavgift Erfaring fra søker

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025 Side 2

Innholdsfortegnelse. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025 Side 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Formål med planen... 3 1.3 Klargjøring av begreper... 3 2 Planprosessen... 5 2.1 Organisering... 5 2.2 Medvirkning... 5 3 Føringer...

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2014/2287-1 Saksbehandler: Svein-Ottar Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 01.10.2014 Handlingsplan for idrett,

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Anleggspolitisk for norsk idrett

Anleggspolitisk for norsk idrett Anleggspolitisk handlingsplan for norsk idrett 1. Bakgrunn og overordnet målsetting På Idrettstinget i Skien i 2007 ble det vedtatt at det skal arbeides for å øke idrettens formelle innflytelse i anleggspolitikken.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019

SAKSFRAMLEGG PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/1835 Saksnr.: Utvalg Ungdomsrådet Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget Kultur- og oppvekstutvalget Helse- og omsorgsutvalget Formannskapet

Detaljer

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planinformasjon Gjeldende tidsrom: 2013-2016 Tidspunkt for revidering: 01.02.2016 Vedtaksmyndighet: Kommunestyret Vedtaksdato: Klikk her for å skrive inn en dato.

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

Saksbehandler: Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet, Else Hagen Lyngstad

Saksbehandler: Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet, Else Hagen Lyngstad Arkivsaksnr.: 13/2017-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Seksjonsleder idrett og fysisk aktivitet, Else Hagen Lyngstad SPILLEMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK ALTIVITET 2014. PRIORITERING AV SØKNADER Hjemmel:

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017

Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/784-17 Arkivnr.: C00 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær og merforbruk

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv IS-1781 Innhold Hva er en utstyrssentral 2 Bakgrunn 2 Hvorfor utstyrssentral 3 Felles mål 3 Suksesskriterier 3 Råd for etablering av utstyrssentral

Detaljer

Vedleggsdokument kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025

Vedleggsdokument kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2015-2025 Vedleggsdokument kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 215-225 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Statistikk... 2 1.1 Medlemskap i idrettslag i Fet

Detaljer

SPILLEMIDDELSEMINAR 2015

SPILLEMIDDELSEMINAR 2015 Enhet for idrett og friluftsliv SPILLEMIDDELSEMINAR 2015 Foto: Carl-Erik Eriksson SPILLEMIDLER / SØKNADSPROSEDYRER Spillemiddelprosessen Generell orientering om spillemidlene, hvem Spillemiddelsøknaden

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Spillemidler («Tippemidler»)

Spillemidler («Tippemidler») Bestemmelsene Spillemidler («Tippemidler») Hva betyr dette for oss? De aller fleste anleggene klubbene bruker er delvis finansiert av spillemidler Avgjørende for bygging og rehabilitering av anlegg Bestemte

Detaljer

Retningslinjer for idrett og friluftsliv. «Flere i fysisk aktivitet»

Retningslinjer for idrett og friluftsliv. «Flere i fysisk aktivitet» Retningslinjer for idrett og friluftsliv «Flere i fysisk aktivitet» Retningslinjer GJELDENDE FRA 2013 Retningslinjene omfatter: 1) Årsplan 2) Tilskudd til idretts- og friluftslivsforeninger 3) Utleie kommunale

Detaljer

Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck

Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland Grønbeck ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Gry Nygård Fredriksen Saksmappe: 2014/1057-14635/2015 Arkiv: G10 Forslag til høringsutkast - Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019. Saksordfører: Kjell Erland

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

2. GANGS BEHANDLING REVIDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET (2012-2024)

2. GANGS BEHANDLING REVIDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET (2012-2024) Arkivsak-dok. 12/00717-19 Saksbehandler Anne Kjendsheim Saksgang Møtedato Stedsutviklingkomite Kommunestyret 25.10.12 2. GANGS BEHANDLING REVIDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET (2012-2024)

Detaljer

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder

Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder Verdien av idrettens frivillige innsats i Bergen Presentasjon av Lisbeth Iversen, byrådsnestleder VISJON: Gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet Byrådets mål 2008 Iverksette arbeid,

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET

RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET RAKKESTAD KOMMUNE KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET MØTEINNKALLING KULTUR-, UTDANNING- og OMSORGSUTVALGET Møtedato/sted: 02.12.2010 Formannskapssalen, Kulturhuset kl: 20.00 SAKLISTE: Godkjenning av

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra Vingar IL

Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra Vingar IL Kommunedelplan 2014-2017 Innspill / Endringer til Kommunedelplan for perioden 2014 2017 fra fremsender herved innspill til «KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE 2014-2017» som er på 1.gangs

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent:

HOVEDUTSKRIFT. Protokollen godkjent: Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1 2/2009 Utvalg: Hovedutvalg Skole, barnehage og kultur Møtested: Rødberg skole, Rødberg Dato: 29.01.2009 Tidspunkt: 13:00 17:00 Følgende medlemmer møtte: Anne

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 INNHOLD I. Visjon og verdigrunnlag s. 3 II. Idrett, samfunn og rammevilkår s. 4 III. Organisasjonsutvikling og kompetanse s. 5 IV. Anleggspolitiske retningslinjer

Detaljer

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling

Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018. Kunnskap, by- og stedsutvikling Larvik Høyres budsjettforslag 2015 2018 Kunnskap, by- og stedsutvikling Kunnskap, by- og stedsutvikling. Mer enn noen gang trenger Larvik et budsjett som gir grunnlag for vekst og tilflytting. Områdene

Detaljer

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012

Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Kolbjørn Rafoss Idrættens største utfordringer idrættssektorens brændpunkter Kolding 30 mai,2012 Innhold Bakgrunn Fokus og problemstillinger Aktivitetsbilde i endring Finansiering, forvaltning og bruk

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

SNE til idrettsformål PARALELLSESJON IDRETT Drift av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg; private, fortjenestebaserte aktører og idrettslag

SNE til idrettsformål PARALELLSESJON IDRETT Drift av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg; private, fortjenestebaserte aktører og idrettslag SNE til idrettsformål PARALELLSESJON IDRETT Drift av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg; private, fortjenestebaserte aktører og idrettslag Fagdirektør Åsmund Berge 10. juni 2015 Bad, park og idrett,

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD

MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR NORDRE LAND UNGDOMSRÅD TID: 04.06.2015 kl. 12.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

HØRINGSUTKAST MANGLERUD IDRETTSANLEGG

HØRINGSUTKAST MANGLERUD IDRETTSANLEGG HØRINGSUTKAST MANGLERUD IDRETTSANLEGG FORSLAG TIL OPPARBEIDELSE AV NY KUNSTGRESSBANE OSLO KOMMUNE - IDRETTSETATEN 1 FORORD Det ble i Oslo kommunes budsjett for 2008 bevilget 8,5 mill. kroner til etablering

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026

VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026 VESTBY KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I VESTBY KOMMMUNE 2015 2026 1 Innhold 1.0 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formål... 5 2.0 Føringer... 5 2.2 Nasjonale

Detaljer

ANLEGGSPLAN for Manndalen ungdoms og idrettslag 2013 2016

ANLEGGSPLAN for Manndalen ungdoms og idrettslag 2013 2016 ANLEGGSPLAN for Manndalen ungdoms og idrettslag 2013 2016 Planen skal rulleres i 2014 og 2015 Vedtatt av årsmøtet 28.2.2014 Revisjonshistorikk Dokumentnavn Anleggsplan MUIL 2013-2016 Forfatter Styret i

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

SAKSFREMLEGG KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013

SAKSFREMLEGG KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 Behandles i: Skole-, oppvekst- og kulturutvalget Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET - RULLERING AV PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 Dokumentoversikt Dato Trykt

Detaljer