Kickstart for en bedre livsstil Evaluering av tiltaket Igalo som forebyggende helseprogram for ansatte i Kristiansand kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kickstart for en bedre livsstil Evaluering av tiltaket Igalo som forebyggende helseprogram for ansatte i Kristiansand kommune"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 1/2013 Kickstart for en bedre livsstil Evaluering av tiltaket Igalo som forebyggende helseprogram for ansatte i Kristiansand kommune Randi Wærdahl Ann Christin E. Nilsen Christine Svarstad

2 Tittel Forfattere Kickstart for en bedre livsstil: Evaluering av tiltaket Igalo som forebyggende helseprogram for ansatte i Kristiansand kommune Randi Wærdahl Ann Christin E. Nilsen Christine Svarstad Rapport Prosjekt -rapport nr. 01/2013 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Forord Agderforskning ble i september 2012 bedt om å evaluere programmet for helsefremmende tiltak ved Igalo-instituttet i Montenegro, etter at programmet ble lagt om i Omleggingen består først og fremst i at brukergruppen er omdefinert til ansatte som sliter med livsstilsrelaterte sykdommer, og at hovedfokuset dermed rettes mer mot forebygging enn rehabilitering av langtidssykemeldte. Programmet har også forbeholdt noen plasser for deltagere under ordningen aktivitet på resept. Kristiansand kommune ønsket å få et grunnlag for å vurdere nytten og hensiktsmessigheten ved det nye programmet. Deltagerne på programmet var allerede valgt ut og hadde reist ned til sitt opphold ved Igalo-instituttet i det evalueringen ble satt i gang. Det betyr at alle data er hentet inn etter at deltagerne er kommet hjem igjen, også de dataene som handler om hvordan de hadde det før oppholdet. Den korte tidshorisonten for evalueringen gir også noen begrensninger i forhold til å kunne slå fast langtidseffekter av oppholdet. Dataene er hentet inn ved hjelp av en spørreundersøkelse i to deler, en rett etter hjemkomst og en tre måneder senere. Foruten gode muligheter for åpne kommentarer i de elektroniske spørreskjemaene, ble det arrangert et gruppeintervju med 5 deltagere tre måneder etter hjemkomst. Spørreskjemaene er utarbeidet av forskerne Trond S. Mydland, Ann Christin E. Nilsen og Christine Svarstad ved Agderforskning. Analysen av resultatene fra de to rundene av spørreundersøkelsen og gruppeintervjuet ble gjennomført av Randi Wærdahl og Christine Svarstad. Randi Wærdahl har skrevet ut og står ansvarlig for analysen og resultatene i denne evalueringsrapporten. Kristiansand, Randi Wærdahl i

4 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... II FIGUROVERSIKT... III 1 INNLEDNING Programmet og oppdraget Tidligere evaluering fra Nye brukergrupper og nye problemstillinger Hovedresultater og gangen i rapporten METODE OG DATAGRUNNLAG En todelt nettbasert spørreskjemaundersøkelse Åpne spørsmål og kommentarfelt Ett gruppeintervju MOTIVASJON FOR DELTAGELSE En gruppe med sammensatte behov Arbeid eller sykemelding? Informasjon, forberedelser og forventninger Motiverende faktorer OPPHOLDET VED IGALO-INSTITUTTET I MONTENEGRO Organisering og tilrettelegging Tilrettelagt behandling og trening Service og profesjonalitet Ordensregler Dagsrytme og fritid Tilfredshet med oppholdet HVERDAG OG HELSE FØR OG ETTER OPPHOLDET Trening og aktivitet før og etter oppholdet Helsegevinsten av trening og behandling Mat, kosthold og diett før og etter oppholdet Helse og hverdagsliv Hvem utgjør unntakene? Effekten av ny kunnskap og bevisstgjøring Betydningen av felleskap og sosial støtte Langsiktige effekter og oppfølging Hva om tilbudet ble gjennomført i Norge? HOVEDRESULTATER OG ANBEFALINGER Hovedresultater Forslag til forbedringer, tiltak og virkemidler REFERANSE FOU INFORMASJON ii

5 Figuroversikt Figur 1: Vurdering av sannsynligheten for sykemelding rett etter og tre måneder etter hjemkomst... 9 Figur 2: Motivasjon for oppholdet: Effekt på arbeidssituasjonen Figur 3: Motivasjon for oppholdet: Å tilegne seg ny kunnskap Figur 4: Motivasjon for oppholdet: Effekt på hverdagslivet Figur 5: Motivasjon for oppholdet: Søke felleskap og støtte Figur 6: Tilfredshet med informasjon i forkant og underveis Figur 7: Vurdering av om treningen ved instituttet var tilpasset egne behov Figur 8: Vurdering av om behandlingen ved instituttet var tilpasset egne behov Figur 9: Tilfredshet med servicen ved instituttet (renhold, mat, romservice osv.) Figur : Tilfredshet med dagsrytmen og muligheter for innflytelse på denne Figur 11: Hvor fornøyd er du med utfluktene i Montenegro? Figur 12: Tilfredshet med oppholdet, rett etter og tre måneder etter hjemkomst Figur 13: Vektlegging av fysisk aktivitet i hverdagen, Figur 14: Selvrapportering av trappegang, Figur 15: Selvrapportering om trening, Figur 16: Selvrapportering om transportvalg, Figur 17: Selvrapportering om trening sammen med andre, Figur 18: Vurdering av om trening har gjort helsen bedre, Figur 19: Vurdering av om behandlingen har gjort helsen bedre, Figur 20: Vektlegging av å spise sunt hver dag, Figur 21: Vurdering av egen kunnskap om et sunt kosthold, Figur 22: Tilfredshet med egen vekt, Figur 23: Vurdering av helsesituasjonens innvirkning på hverdagen, Figur 24: Avhengighet av medisiner, Figur 25: Vurdering om oppholdet har gjort deltageren mer bevisst på egen helse.. 33 Figur 26: Vurdering av om en vil bruke kunnskapen en har tilegnet seg, Figur 27: Vurdering av om det sosiale samværet har gjort helsen bedre, Figur 28: Vurdering av om turopplevelsen har gjort helsen bedre, Figur 29: Vurdering av om det varme klimaet var avgjørende for den gode helseeffekten, iii

6 1 Innledning 1.1 Programmet og oppdraget Kristiansand kommune har siden 2002 hatt et helsefremmende tiltak ved Igalo-instituttet i Montenegro for ansatte som sliter med ulike helseplager. Tiltaket er et tre ukers opphold med behandling og trening ved instituttet. Etter oppholdet skal deltakerne få oppfølging av arbeidsgiver. Formålet med tiltaket har vært å fremme bedre helse for ansatte som er eller står i fare for å bli sykmeldte, slik at de kan stå i jobb. Fra 2012 ble programmet for oppholdet lagt om. Fra å ha hatt et hovedfokus på langtidssykemeldte eller vurdert sykemeldte i Kristiansand kommune, er fokuset nå flyttet over til ansatte som sliter med ulike livsstilsrelaterte sykdommer, som diabetes, overvekt, muskel-/skjelettplager og redusert kondisjon. Programmet har derfor fått en mer forebyggende enn rehabiliterende profil. I tillegg til ansatte er noen plasser forbeholdt brukere som er en del av ordningen «Aktivitet på resept». Høsten 2012 reiste 39 nye deltakere til Igalo-instituttet. Blant disse var 31 ansatte i hhv helse- og sosialsektoren og oppvekstsektoren, og 8 deltakere i ordningen «Aktivitet på resept». For å få et godt grunnlag for å vurdere nytten og hensiktsmessigheten ved det nye programmet, og et grunnlag for å vurdere hvorvidt kommunen skal opprettholde tiltaket også i fremtiden, har Agderforskning blitt bedt om å evaluere programmet med de nye deltagergruppene høsten Tidligere evaluering fra 2006 Tiltaket har også tidligere blitt evaluert eksternt, sist gang i 2006 (Jentoft og Mydland, 2006). Den gangen var tiltaket og evalueringen av Igalo-oppholdet rettet mot to brukergrupper: ansatte i kommunene som var sykemeldte eller var under vurdering for langtids sykemelding (hovedsakelig knyttet til muskel-/skjelettlidelser) og brukere av omsorgstjenestene i kommunen der et slikt tilbud var ment å kunne bedre brukernes funksjonsevner. Evalueringen i 2006 inkluderte i tillegg en kontrollgruppe av sykemeldte som hadde fått ordinær oppfølging lokalt. Evalueringen viste mellom annet at de som hadde deltatt i tiltaket Igalo opplevde at de ble tatt på alvor, selv om de hadde en type helseproblemer som ofte omtales som diffuse (muskel-/skjelettplager, fibromyalgi) og de opplev- 1

7 de tiltaket som en merkestein i egen rehabiliteringsprosess. Tiltaket ble også karakterisert som at det skapte en sterkere lojalitet til arbeidsgiver, noe som bidro til en form for «forpliktelse» til å komme tilbake til eller forbli i jobb etter at de kom hjem. Seks av ni deltagere var tilbake i sitt ordinære arbeidsliv rett etter turen, i høye stillingsandeler, og både jobb- og helseeffektene av oppholdet ble vurdert som veldig positive selv ett år etter turen. De som hadde fått ordinær oppfølging på sykemelding hjemme, hadde et lengre rehabiliteringsløp, og det var mye fram og tilbake mellom sykemelding og jobb. Over tid viste det seg også at det var flere i utvalget som hadde fått ordinær oppfølging som hadde tilpasset helseproblemer til arbeidslivet ved å gå inn i reduserte stillingsandeler. Tiltaket Igalo hadde med andre ord en konkret effekt på om folk ble stående i arbeid etter rehabiliteringen. Deltagerne forteller om at følelsen av å bli tatt på alvor gjennom et slikt konkret tilbud kanskje veier like tungt som selve helseeffekten av oppholdet. Ellers er oppfølgingen av de to brukergruppene i 2006 ganske lik, så det er god grunn til å anta at Igalo-oppholdet har en selvstendig effekt på om de ansatte kommer tilbake til eller blir stående i jobb. Evalueringen i 2006 var en kvalitativ brukerundersøkelse, hvor 9 deltagere og 7 med ordinær oppfølging av sykemelding ble intervjuet, og fokus var rettet mot hele informantens livssituasjon, helse, jobb og tiltaket Igalo sin eventuelle betydning for helsebedring og mulighet for å komme tilbake til jobb. 1.3 Nye brukergrupper og nye problemstillinger I 2012 ble altså programmet lagt om, og nye brukergrupper definert. Fra rehabilitering av sykemeldte kan en nå si at fokuset er flyttet over til å bli et mer forebyggende tiltak for ansatte som sliter med ulike livsstilsrelaterte sykdommer, som diabetes, overvekt, muskel-/skjelettplager og redusert kondisjon. I tillegg til ansatte er noen plasser forbeholdt brukere som er en del av ordningen «Aktivitet på resept». Programmet klassifiseres i dag som et forebyggende tiltak. I og med at den første av de to nye brukergruppene ikke er eller har stått i umiddelbar vurdering for å bli sykemeldte, er ikke fokuset for evalueringen i samme grad om de klarer å komme tilbake til jobb eller øke sin stillingsandel etter oppholdet. I denne evalueringsrunden er altså helseeffekten av oppholdet mer i fokus enn den målbare jobb-effekten. Effekten -på sykemeldingsstatistikken for denne gruppen vil vi eventuelt bare kunne merke over tid. Vi 2

8 har likevel bedt deltagerne vurdere om de tror den eventuelle helseeffekten har noen betydning for arbeidssituasjonen de er i. Denne evalueringen legger altså større vekt på hvordan deltagerne selv vurderer helseeffekten av oppholdet, vurderinger av oppholdet i seg selv, hvordan behandlinger var tilrettelagt for dem og om trening, behandlinger og veiledning ved Igaloinstituttet har medført livsstilsendringer etter at de har kommet hjem. Hovedproblemstillinger for evalueringen, som gjelder begge brukergrupper har altså vært: Hvordan vurderer deltakerne nytteverdien av oppholdet ved Igaloinstituttet? Hvilke forhold ved oppholdet bidrar til å fremme (og evt hemme) helsegevinst? For brukergruppen som er i et arbeidsforhold, har vi en tilleggsproblemstilling om: Hvordan påvirker oppholdet ved Igalo-instituttet deltakernes jobbsituasjon? På bakgrunn av det som kommer frem av evalueringen vil vi vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig at tiltaket opprettholdes, eller om man kan oppnå samme effekt ved hjelp av andre og rimeligere tiltak lokalt i Kristiansand. 1.4 Hovedresultater og gangen i rapporten Hovedkonklusjonen er at det forebyggende helseprogrammet med opphold på Igalo-instituttet i Montenegro har positive effekter på helse, livsstilsendringer og minsker sannsynligheten for sykemelding for de deltagerne som får tilbudet før de blir for utbrente eller syke. Evalueringen gir også gode indikasjoner på at nye livsstilsvaner vil gi en vedvarende effekt. Effekten av å være avsondret fra hverdagslivetets krav verdsettes høyt, og de fleste mener at det varme klimaet også har hatt en selvstendig effekt på en bedret helsesituasjon. Vi ser imidlertid at det er enkelte individer som ikke har det samme utbytte av oppholdet og hvor oppholdet ikke har hatt den ønskede helseeffekt. Dette gjelder spesielt de som trenger behandling av sykdom, eller spesiell tilrettelegging på grunn av sykdomsdiagnoser. En identifikasjon av disse viser at vi snakker om en gruppe som sannsynligvis har vært for slitne, utbrente eller 3

9 syke før oppholdet, til at det forebyggende helseprogrammet gir dem full uttelling. Etter en kort beskrivelse av datagrunnlaget for evalueringen, vil vi i denne rapporten først gi en beskrivelse av hva som motiverer deltagerne til å søke om et opphold ved Igalo-instituttet og hvilke forventninger de hadde før de reiste. Deretter vil vi se på de tilbakemeldingene vi har fått på selve oppholdet ved Igalo-instituttet, før vi i siste kapittel ser på helse og hverdagsliv før og etter oppholdet. Det er først og fremst i dette kapittelet at grunnlaget for å vurdere nytteverdien og helsegevinsten ved oppholdet kommer fram. Det er imidlertid ved å se på forholdet mellom motivasjon og forventninger, opplevelsen av oppholdet og de helseeffektene som rapporteres at vi avdekker at det er systematiske forskjeller mellom den største gruppen med gode resultater, og den mindre gruppen som ikke har hatt samme utbytte av programmet. Disse forskjellene leder oss til å rette søkelyset mot forutsetninger som bør være til stede for at oppholdet skal ha den ønskede forebyggende helseeffekt. I tillegg til søylediagrammer som viser fordelinger av svar på de spørsmålene vi har formulert, vil framstillingen være preget av kommentarer fra spørreundersøkelsens kommentarfelt, og fra gruppeintervjuet. Mange av disse kommentarene er kritiske og peker på ting som deltagerne ikke var helt fornøyde med. Når en leser rapporten må en ikke generalisere fra de disse kritiske enkeltkommentarene og trekke konklusjoner om at det helseforebyggende tiltaket ikke har livets rett, men snarere som et utvalg kommentarer som kan gi oss et utgangspunkt for å kunne identifisere områder hvor et vellykket helsetiltak har potensialer for å bli enda bedre. 4

10 2 Metode og datagrunnlag 2.1 En todelt nettbasert spørreskjemaundersøkelse Evalueringen er i sin helhet blitt foretatt etter at deltagerne har kommet hjem fra oppholdet ved Igalo-instituttet. Hoveddelen består av at deltagerne har fylt ut et nettbasert spørreskjema i to deler, første gang like etter at de kom hjem, og den andre tre måneder senere. Den første runden besto av 28 spørsmål. Tematisk dekket denne første delen noen sentrale bakgrunnsspørsmål som alder og utdanning, spørsmål om motivasjon for oppholdet, vurdering av påstander om livsstil og helse før og etter oppholdet, og vurderinger av oppholdets kvalitet og nytteverdi. For de som var i jobb ble det også spurt om sektortilhørighet, om trivsel i jobb og helse-jobb relaterte spørsmål. I den andre runden var spørsmålsmengden redusert til 14 spørsmål knyttet til arbeid, trivsel og helse tre måneder etter oppholdet, og vurderinger av effekt og nytte av oppholdet ved Igalo når de hadde fått det litt på avstand. Av de 40 deltagerne, var det 34 som svarte på undersøkelsens første runde. I den andre runden var det 33 som hadde svart etter purrerunden. Med et så lite utvalg hadde det vært klart ønskelig at alle hadde besvart spørsmålene, men på grunn av undersøkelsens tidsavgrensning har vi akseptert et frafall på 6 og 7. Det vil si at når vi sammenligner bevarelsene fra første og andre runde, vil vi operere med to ulike totaltall. Totaltallet vil også variere mellom spørsmålene, når respondenter har valgt å hoppe over eller har unnlatt å svare på enkeltspørsmål. Tallene vil derfor bli gjengitt som absolutte tall, og ikke prosentueres, da utvalget er så lite at dette virker mer tilslørende enn klargjørende. Noen ganger vil vi imidlertid bruke begreper som «halvparten», «en tredjedel» eller «en fjerdedel», som er muntlige benevnelser på relative andeler av de som har svar. I begge spørreskjemaene har det vært mulighet til å hoppe over enkelte spørsmål som ikke er opplevd som relevante eller som en ikke ønsker å svare på. Dette er en helt vanlig prosedyre som skal sikre at etiske retningslinjer er fulgt i forhold til å beskytte respondentene for unødig påtrykk om å gi opplysninger om sitt privatliv. I analysen av svarene betyr imidlertid dette at det totale antall besvarelser vil variere mellom spørsmålene. Vær derfor oppmerksom på at når vi bruker benevnelser som «4 av 25» eller «22 av 33» så viser det siste tallet til det antallet deltagere som har bevart akkurat dette spørsmålet. 5

11 2.2 Åpne spørsmål og kommentarfelt I tillegg til de spørsmålene med faste svaralternativer, hadde begge spørreskjemaene åpne kommentarfelt, både for å kunne gi tilleggsopplysninger om sine egne erfaringer, og i andre runde også mulighet for å rådgi oss om hva de ville endre, om de kunne tenke seg alternative opplegg i Norge o.l. Her gir vi alle en mulighet til å gi innspill og bli hørt. Vi er gledelig overrasket over hvor mange som har benyttet denne anledningen til å dele sine tanker og meninger med oss i disse feltene. 2.3 Ett gruppeintervju I slutten av januar ble det også gjennomført et gruppeintervju med 5 personer som hadde meldt seg frivillig gjennom oppfordringen som ble sendt ut samtidig med den nettbaserte spørreundersøkelsens andre runde. Av disse var det to som hadde deltatt med bakgrunn i «Aktivitet på resept» mens de resterende tre arbeider i ulike sektorer i kommunen. Utvalget ga en god variasjon i erfaringer og samtalen, som varte i to timer, ga et godt utgangspunkt for å utdype erfaringer sett fra ulike utgangspunkt. Samtalen var tematisk organisert rundt en tidsakse før, under og etter opphold, hvor tematikk som motivasjon, forventninger og planlegging var knyttet til tiden før, vurderinger av organiseringen, aktiviteter, fasiliteter, det sosiale, det profesjonelle og helsemessige ble berørt i vurderingen av oppholdet. For tematikken om tiden etter oppholdet ble tema som oppfølging og individuelle effekter sentralt, men her ble de også utfordret til å tenke rundt noen hypotetiske spørsmål om hvem andre et slikt opphold kunne være til nytte for og hvem de selv ville ha tilbudt noe tilsvarende hvis de satt i posisjon til å kunne bestemme over dette. I denne rapporten vil hele datagrunnlaget benyttes om hverandre, der det tematisk følger hverandre. 6

12 3 Motivasjon for deltagelse 3.1 En gruppe med sammensatte behov De nye målgruppene for opphold ved Igalo-instituttet var i 2012 ansatte som sliter med ulike livsstilsrelaterte sykdommer, som diabetes, overvekt, muskel-/skjelettplager og redusert kondisjon. I tillegg til ansatte er noen plasser forbeholdt brukere som er en del av ordningen «Aktivitet på resept». De aller fleste deltagerne er kvinner, og det er bare 5 menn som har deltatt i evalueringen. Over halvparten av deltagerne er over 50 år, og ingen er under 30. Av de deltagerne som har deltatt i spørreundersøkelsens første runde er 19 ansatt i helse og sosialsektoren, 6 i oppvekstsektoren og 8 del av ordningen «Aktivitet på resept», og 1 som ikke har oppgitt sin tilhørighet. I andre runde er tallene tilsvarende 20, 5 og 8. Av de spurte deltagerne høsten 2012 er det tre som oppgir at de har problemer med diabetes. Forøvrig er muskel-/skjelettplager det vanligste blant deltagerne, hvor hele 26 oppgir at dette er noe de sliter med. 16 oppgir redusert kondisjon som noe de sliter med, mens 9 oppgir at de sliter med overvekt i noen eller sterk grad. 9 av deltagerne har spesifisert en fysisk medisinsk diagnose, fra leddgikt og astma til høyt blodtrykk og høyt stoffskifte, mens 3 har diagnoser som søvnløshet og nedstemthet. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende og flere har oppgitt at de sliter med mer enn en ting. Selv om de oppgitte livsstilsykdommer og plager faller innenfor de kriteriene som er satt for målgruppene, ser vi av spesifiseringene i skjemaet at gruppen er bredt sammensatt av ulike sykdomsbilder, hvor noen har til dels alvorlige diagnoser med seg inn i det forebyggende programmet. Igaloinstituttet har et bredt sammensatt tilbud av aktiviteter og behandlinger, så denne variasjonsbredden skulle i utgangpunktet ikke medføre noen problemer. Men selv om Kristiansand kommune har åpnet for en viss tilpasning til de enkeltes behov i sin informasjon om det helseforebyggende tiltaket, ser det ut til at enkelte deltagere har diagnoser som krever større tilpasninger enn det det forebyggende helseprogrammet legger opp til. Mangfoldet av individuelle behov for behandling og tilrettelegging ble løftet fram som noe problematisk både i gruppesamtalen og i spørreundersøkelsen. Selv om det gikk seg til etter hvert som de fikk byttet om på behandlinger og timeplaner, opplevde de den første gruppeinndelingen som litt tilfeldig og med uklar, medisinsk eller annen, begrunnelse. De som hadde god kjennskap til egen diagnose fra før, ga fort uttrykk for at denne eller den andre behand- 7

13 lingen eller aktiviteten ikke var noe for dem, og krevde et bytte. Andre opplevde å bli stående i en aktivitet eller behandling som ikke var bra i forhold til deres medisinske diagnose i flere dager før de fikk lagt inn en forespørsel om vurdering og skifte. 3.2 Arbeid eller sykemelding? 7 av spørsmålene i den første runden var knyttet til arbeidssituasjonen til deltagerne før oppholdet ved Igalo. Disse spørsmålene gikk kun ut til de som oppga at de var ansatte i kommunen. De som reiste på «aktivitet på resept» ble utelatt fra disse spørsmålene. Av de 23 som oppgir at de er i arbeid når de drar til oppholdet ved Igalo, er det 18 som oppgir en stillingsprosent på 0 %. 5 oppgir stillingsandeler mellom 60 og 80 %. Det vanligste er at de har arbeidet i sin nåværende stilling i Kristiansand kommune mellom 11 og 20 år. Litt over halvparten, eller 12 personer, oppgir en ansettelsestid innenfor dette intervallet. Men det er også 6 stykker med kortere, og 7 med betydelig lengre fartstid i enten helse- og sosialsektoren eller oppvekstsektoren i Kristiansand kommune. 21 av 25 oppgir å ha vært sykemeldt i løpet av 2012, men kun 4 var sykemeldt på det tidspunktet de deltok på oppholdet. 14 av 24 oppga at de sto i faresonen for å bli sykemeldt på ny eller at de var i ferd med å bli sykemeldt, og 4 oppga at de hadde en gradert sykemelding. Helseproblemene går med andre ord ut over jobben til deltagerne, noe de også bekrefter. 19 av 26 respondenter har svart ja på spørsmålet «Går din helsemessige situasjon ut over arbeidet ditt?». Dette til tross, oppgir 25 av 26 personer at de trives godt eller veldig godt i jobben sin. Det er altså gode grunner til å anta at de som deltar i helseforebyggende programmet har et sterkt ønske om og motivasjon for å stå i en jobb de trives i, hvis bare helsesituasjonen hadde tillatt det. I den første delen av spørreundersøkelsen ble deltagerne bedt om å vurdere utsagnet «jeg har fått en bedre arbeidsdag» etter oppholdet ved Igalo. Mens 8 av 26 sa seg helt enig i dette, sa 11 av 26 seg delvis enig. 4 framstilte seg som usikre, mens 3 i ulik grad var uenig i utsagnet. Kanskje var det litt for tidlig etter oppholdet til å kunne si noe helt spesifikt om hvordan det hadde virket inn på arbeidsdagen, men en overvekt av deltagerne har på det tidspunktet hvor de nettopp har kommet hjem generelt sett en god tro på at effekten er positiv. 8

14 Vi presenterte imidlertid et annet utsagn knyttet til om oppholdet har redusert sannsynligheten for sykemelding, både i første og andre runde, altså like etter hjemkomst og tre måneder senere. Her ser vi at troen på en positiv effekt er opprettholdt etter tre måneder hjemme igjen. Faktisk er det noen av skeptikerne som har skiftet mening etter tre måneder, og har fått en sterkere tro på at sannsynligheten for å bli sykemeldt har blitt redusert som en følge av oppholdet. Figur 1: Vurdering av sannsynligheten for sykemelding rett etter og tre måneder etter hjemkomst Sannsynligheten for at jeg blir sykemeldt har bli5 redusert som følge av oppholdet Re. e.er hjemkomst 3 Mnd senere Nokså enig Nokså uenig 3.3 Informasjon, forberedelser og forventninger At det ikke er flere enn halvparten som selv har tatt initiativet til å delta på oppholdet på Igalo, kan være en indikasjon på at helseforebyggende programmet ikke annonseres som et tilbud til alle, men kun til utvalgte grupper. At informasjonen derfor er sparsommelig rundt tilbudets innhold fører til en del uklare forventinger og for potensielle deltagere kan det være utfordrende å vurdere om dette er noe for dem. I gruppesamtalen kom det fram at det å kjenne andre som hadde vært med på et opphold med positive resultater var en av de viktigste motivasjonsfaktorene for selv å ønske seg et helseforebyggende opphold ved Igalo-instituttet. Forventningene til bedring av egen helse som følge av oppholdet var relativt høye. 24 av 34 hadde høye eller veldig høye forventinger. av 34 oppga imidlertid at de verken hadde høye eller lave forventninger til oppholdet. Var 9

15 det med andre ord slik at en fjerdedel av deltagerne ikke hadde full klarhet i hva de bega seg ut på eller hva de kunne forvente seg? Noe av den informasjon som kom fram under gruppesamtalen kunne tydes i den retning. Når vi snakket om forberedelser kom det fram at flere hadde gjennomført legebesøk og søknadsprosedyrer litt i hast rett før søknadsfristen, etter å ha blitt oppfordret til å søke, og kanskje også uten å vite helt sikkert hva de søkte på. Også de som hadde hatt lengre tid til å planlegge og å forberede seg syns at informasjonen var litt for generell. Kommentarene som ble gitt i det åpne kommentarfeltet i spørreundersøkelsen understreker ytterligere behovet for bedre informasjon om hva slags behandling og trening de kunne forvente seg når de kom ned til Montenegro. Flere deltagere har spesifikke diagnoser fra lege og behandlingsregimer gjennom fysioterapi og lignende her hjemme, som de ønsker skulle vært fulgt opp ved Igalo. Disse etterlyser både en tydeligere kartlegging av trenings- og behandlingsbehov før oppholdet og bedre informasjonsoverføring til leger og behandlerne ved Igalo-instituttet. «De personer som har diagnoser bør få med seg fra legen hjemmefra slik at det blir den riktige behandling som passer for denne personen. Hun/han vet hva denne trenger best for seg selv. Nå (etter oppholdet) vet jeg hva jeg skulle ha gjort annerledes for meg selv».(kommentar) «Viktig at alle diagnoser kommer frem i legeopplysningene fra din fastlege.. Burde være inndelt i flere grupper vedr. trening både i basseng, i sal og ved utendørs treninger».(kommentar) Noen hadde gjort dette forarbeidet selv, og kom forberedt til å kreve den behandlingen de visste de hadde godt av. «For egen del var forberedelser i forhold til å være tydelig på egen helse / diagnose helt vesentlig i samarbeidet med lokal lege og terapeuter. Det gjorde meg tryggere, og gjorde det enklere å ta opp forhold som ga meg et tilpasset og godt behandlings- og treningstilbud. Før jeg reiste hadde jeg hatt samtaler og fått skriftlige uttalelser fra lege og fysioterapeut».(kommentar) Her kan det virke som at den sammensatte deltakergruppen har skapt noen uforutsette utfordringer. Den generelle definisjonen av ansatte med livsstilsrelaterte sykdommer, omfatter alt fra personer med et behov for å komme i bedre form, til personer med fysiske medisinske diagnoser som prolaps i ryggen eller alvorlig astma. Når noen plasser i tillegg er reservert for personer med «aktivitet på resept», bringes gjerne enda flere diagnoser og spesielle utfordringer inn i den totale gruppen. Når de så blir møtt og behandlet som en gruppe fra starten av, er det mange som reagerer på at deres individuelle behov blir oversett, og at det tar tid før behandlingen blir tilpasset deres spesielle behov.

16 «Mye kluss i starten av oppholdet i forhold til timeplan og fordeling i grupper. Opplevde ikke at treningen var tilpasset min diagnose.( ) legen skyldte på de norske lederne som ville ha alle i samme gruppe. Måtte også selv droppe enkelte øvelser i fellesgruppene. Snakket med fysioterapeut, som var enig i at noen øvelser ikke var bra for meg. Å få riktig og tilpasset trening krevde en innsikt som ikke alle hadde og da kunne treningen virke mot sin hensikt. Det er min største kritikk av opplegget. Det fantes grupper for hofter, rygg, etc. Deltakerne burde ha blitt plassert i grupper som allerede fantes på instituttet - tilpasset den enkeltes behov».(kommentar) 3.4 Motiverende faktorer Spørreundersøkelsens første runde inneholdt et batteri på 11 utsagn knyttet til motivasjon for oppholdet og mål med å delta. Her gikk spørsmålet til alle deltagerne, hvor også de som deltok på «Aktivitet på resept» også kunne bidra med vurderinger av sin arbeidssituasjon, men også hadde valget om å svare «ikke relevant». Tre utsagn var knyttet til å få økt kunnskap, tre til effekter på arbeidssituasjonen, to var knyttet til ønskede effekter på hverdagslivet og atter tre var knyttet til det å få felleskap med andre i samme situasjon og opplevelsen av å ikke være alene med sine personlige problemer og utfordringer. Nedenfor har vi gruppert utsagnene i spørsmålsbatteriet, og viser hele spekteret av svaralternativer, for å få et mer oversiktlig bilde over motivasjonsfaktorene Effekt på arbeidssituasjonen «Jeg var redd for å bli sykemeldt, og hadde allerede vært inne i et opplegg for å unngå dette».(kommentar) Å unngå sykemelding er en klar motivasjonsfaktor for mange av de som er i jobb, men vi ser av svarene fra spørreundersøkelsen (figur 2) at det er flere som oppgir ønsket om en bedre arbeidsdag og unngå at sykdom virker inn på arbeidssituasjonen som motiverende grunner for å delta. Hensikten med å forebygge sykdom og arbeidsslitasje ser altså ut til å ha blitt godt kommunisert ut til de ansatte i helse- og oppvekstsektoren, og deltagerne fra disse sektorene ser ut til å ha blitt motivert av muligheten for å få en bedre arbeidsdag. En gruppe deltagere som er i jobb og med motivasjon til å forbedre jobbsituasjonen vil sannsynligvis også ha et sett andre forventninger til oppholdet enn deltagere som er eller har vært langtidssykemeldte, og som kanskje i større grad trenger spesialisert behandling for sine sykdommer. 11

17 Figur 2: Motivasjon for oppholdet: Effekt på arbeidssituasjonen Hvor enig er du i følgende påstander om din mo<vasjon for oppholdet? Få en bedre arbeidsdag Unngå at helseproblemene påvirker arbeidssituasjonen Unngå å bli sykemeldt Delvis uenig Delvis enig Å tilegne seg ny kunnskap om helse, trening og kosthold Igalo-instituttet tilbyr et helhetlig behandlingstilbud, hvor både ulike typer behandlinger, teoretisk opplæring, mulighet for å gå på diett, trening og veiledning inngår. Deltagernes besvarelser viser at det først og fremst er det å få kunnskap om trening og treningsmuligheter som motiverer dem til oppholdet. Dernest ser de det å få ny kunnskap om helse som noe av motivasjonen, mens kunnskap om mat og kosthold ikke ses som relevant motivasjon for like mange. At kunnskap om mat og kosthold ikke framstår som en like sterk motivasjonsfaktor, kan skyldes flere ting. For det første vet vi at kunnskapen om mat og kosthold og næring er generelt høy i den norske befolkningen. At kun 9 av deltagerne oppgir at de har noen grad av problemer med overvekt, er nok også en indikasjon på at den gruppen deltagere som dro ned høsten 2012, ikke så oppholdet primært som et sted hvor de skulle skoleres teoretisk, men heller et sted hvor de skulle få hjelp til å innarbeide gode kost- og treningsvaner. At informasjonen som er gitt på forhånd ikke vektlegger muligheten for diett og kostholdsveiledning under oppholdet kan også være med på å forklare 12

18 både hvorfor det er så få deltagere med vektproblematikk som har søkt og at kunnskap om kosthold og diett ikke var en del av motivasjonen til de fleste. Figur 3: Motivasjon for oppholdet: Å tilegne seg ny kunnskap Hvor enig er du i følgende påstander om din mo<vasjon for oppholdet? Tilegne meg ny kunnskap om helse Tilegne meg ny kunnskap om trening Tilegne meg ny kunnskap om kosthold Delvis uenig Delvis enig Av de motiverende faktorer som handler om tilegnelse av ny kunnskap er det helt klart at det er ny kunnskap om trening som har motivert flest deltagere. Og sannsynligvis tenker de da ikke på teoretisk kunnskap om trening, men det å få hjelp til å finne gode treningsformer som passer for dem, og ha muligheten for å komme i form og innarbeide gode vaner Effekt på hverdagslivet 32 av de 34 deltagerne som ble spurt var enten helt eller delvis enig i at det å få en bedre hverdag var en viktig motivasjon for å søke om å få delta i programmet. 31 oppga også at de var helt eller delvis enig i at de ønsket å få til et økt aktivitetsnivå i hverdagen. Tallene er naturlig nok høyere her enn for de som har en bedre arbeidssituasjon som viktig motivasjonsfaktor, fordi arbeid og sykemeldingsproblemstikk sannsynligvis ikke er like relevant for alle deltagerne. Hverdagslivet er imidlertid en høyst relevant arena for alle. Sett under ett, så må bedring i arbeidssituasjonen og det å unngå sykemelding (figur 2) ses som like sterke motivasjonsfaktorer for de som er i arbeid som effekten på hverdagslivet. 13

19 Figur 4: Motivasjon for oppholdet: Effekt på hverdagslivet Hvor enig er du i følgende påstander om din mo<vasjon for oppholdet? Å få en bedre hverdag Å få et økt aknvitetsnivå i hverdagen Delvis uenig Delvis enig Søke felleskap og støtte En av begrunnelsene for å legge denne type helseforebyggende opphold til steder som er langt nok unna til at en ikke kan dra hjem på kvelder eller i helgen, er den sosiale «lock-in» effekten. Her bringes mennesker med samme type motivasjon og kanskje samme type helseutfordringer sammen, og «tvinges» til å forholde seg til hverandre, både sosialt og profesjonelt. De samme menneskene har sannsynligvis ikke noen naturlige møtepunkter ellers i hverdagen, og kanskje opplever mange at de ofte er alene med helseutfordringene sine og ønsker å bli kjent med andre som de kan dele erfaringer med. Hvor stor del av motivasjonen for et opphold ved Igalo-instituttet kan ligge i slike forhold? To av utsagnene i figuren under, er knyttet til motivasjon som er av sosial art, enten som en ren mulighet til å bli kjent med nye mennesker eller som en mulighet til å være sammen i en gruppe hvor en ikke føler seg som den eneste med helseutfordringer. Det tredje utsagnet som her er satt opp til kontrast, er et utsagn som ikke nødvendigvis er knyttet til det sosiale, men til et individuelt behov for å bli sett og hjulpet. Her ser vi at til tross for at litt over en tredjedel av de spurte deltagerne opplever det sosiale som en viktig motivasjonsfaktor, stiger antallet som er helt eller delvis enig i utsagnet betraktelig når det handler om det individuelle behovet for å få hjelp. 14

20 Figur 5: Motivasjon for oppholdet: Søke felleskap og støtte Hvor enig er du i følgende påstander om din mo<vasjon for oppholdet? Bli kjent med nye mennesker Føle meg mindre alene med problemene mine Få hjelp Nl å ta tak i problemne mine Delvis uenig Delvis enig 15

21 4 Oppholdet ved Igalo-instituttet i Montenegro 4.1 Organisering og tilrettelegging Når vi mot slutten av gruppeintervjuet spurte om de kunne tenke seg å delta på dette opplegget en gang til, kom svaret høyt og unisont: JA! Men med et viktig tillegg: «Med det jeg vet nå, så kunne jeg ha fått enda mer ut av oppholdet helt fra starten» (Gruppeintervju) Vi har flere uttalelser både fra gruppeintervju og kommentarfelt som tyder på at informasjonen om opplegget i forkant har vært variert, og at det var en del forvirring rundt trening, behandling og timeplaner de første dagene etter at de kom ned til Montenegro. De fikk dårlig med tid til å fylle ut et langt spørreskjema på engelsk om medisinske forhold før de skulle inn til legesjekk der nede. Dette førte til usikkerhet hos noen, og flere tok til orde for at dette skjemaet burde vært fylt ut før reisen, helst sammen med fastlege eller behandler. Selv de som syntes det var uproblematisk å fylle inn det medisinske skjemaet, mente det kunne være en god ide om de hadde gått gjennom tilbudet om behandlinger og treningsalternativer med lege eller behandler hjemme før de dro, slik at de kunne få med seg gode råd om hva de kunne eller ikke kunne delta på fra en som snakker samme språk og som de allerede har en tillitsrelasjon til. Det kom også opp forslag om at denne timen hos behandler eller lege også kunne innebære en enkel måling, veiing og pust- eller kondisjonsprøve, som de kunne gjenta når de kom hjem. Dette mente de ville gi ytterligere motivasjon til å komme i bedre form og holde formen oppe. Selv om de ble målt og veid der nede da de kom, underveis og til slutt var det varierende med tillitten til nøyaktigheten ved disse målingene, og ikke alle ble målt og veid heller. Dessuten møtte de ulike folk når de kom og når de dro, noe som bidro til å svekke tilliten til målingene. En viktig innsigelse mot informasjonen som de hadde fått før oppholdet som ble uttrykt både i gruppesamtalen og i kommentarfeltet til spørreundersøkelsen, var at de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om at det var mulig å gå på diett der nede før de kom. Noen rapporterte også at de angret på at de ikke takket ja til tilbudet da de kom ned, men at det kom så uforberedt på dem at de ikke hadde arbeidet opp motivasjonen til både å trene og gå på diett samtidig. En fortalte at hun bestemte seg på flekken da hun fikk tilbudet, 16

22 og var overlykkelig over å ha tatt av seg en del kilo under oppholdet. En annen uttrykte seg slik i kommentarfeltet om dette: «Jeg er skuffet over at det ikke var (vekt-) veiledning under oppholdet og skuffet over å ha vært med på et slankeopplegg uten å vite om det. Jeg føler meg lurt» (Kommentar) Figuren under viser at rundt halvparten var svært fornøyd med informasjonen de utvalgte deltagerne fikk i forkant av oppholdet og ytterligere en tredjedel var nokså fornøyd. Men med såpass mange og sterke tilbakemeldinger i kommentarfelt og i gruppeintervju, er det god grunn til å tenke nøye over hvordan informasjonen som skal forberede deltagerne blir gitt og at informasjonen bør være mer fullstendig. Her ligger det klare forbedringspotensialer som kan gjøre det helseforebyggende programmet enda mer vellykket. Figur 6: Tilfredshet med informasjon i forkant og underveis Hvor fornøyd er du med informasjon gi5 i forkant og informasjon gi5 underveis? Informasjon i forkant Informasjon underveis Svært fornøyd Nokså fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Nokså misfornøyd Det er også verdt å merke seg at selv om mange sier seg fornøyd med informasjonen de har fått underveis, er det flere som forteller om usikkerhet knyttet til språket og det at programmet de fikk var feil og at endringer ikke ble forklart tilstrekkelig. Dette førte til forvirring og gjorde at programmet ble opplevd som tilfeldig sammensatt og dårlig begrunnet. Igjen ser det ut til at hvis lege eller behandler hjemme i større grad hadde vært involvert på forhånd, kunne man ha unngått en del usikkerhet rundt hva som er adekvat behandling og trening. 17

23 4.2 Tilrettelagt behandling og trening Mange rapporterer om at behandlinger og treningsøktene var gode og godt tilpasset egne behov. Men som figurene under viser, er det en gruppe på 6 som ikke fant at treningen var tilstrekkelig tilpasset deres behov. Det er også fire til fem deltagere som opplevde at heller ikke behandlingen var tilpasset deres behov. Figur 7: Vurdering av om treningen ved instituttet var tilpasset egne behov, rett etter og tre måneder etter hjemkomst Treningen ved ins<tu5et passet mine behov godt Re. e.er hjemkomst 3 Mnd senere Delvis enig Delvis uenig Figur 8: Vurdering av om behandlingen ved instituttet var tilpasset egne behov, rett etter og tre måneder etter hjemkomst Behandlingen ved ins<tu5et passet mine behov godt Delvis enig Delvis uenig Re. e.er hjemkomst 3 Mnd senere 18

24 Dette kan skyldes forhold som nevnt over, at deltagerne ikke er tilstrekkelig forberedt hjemmefra til å kunne bedømme hva som var bra trening og behandling for dem. De som selv hadde iverksatt slike forberedelser følte seg mye tryggere i trenings- og behandlingssituasjoner. Som det fortelles om i en kommentar: «For egen del var forberedelser i forhold til å være tydelig på egen helse / diagnose helt vesentlig i samarbeidet med lokal lege og terapeuter. Det gjorde meg tryggere, og gjorde det enklere å ta opp forhold som ga meg et tilpasset og godt behandlings- og treningstilbud. Før jeg reiste hadde jeg hatt samtaler og fått skriftlige uttalelser fra lege og fysioterapeut» (Kommentar) Det kan også skyldes forhold vi har nevnt tidligere i rapporten, at deltagerne utgjør en gruppe med sammensatte behov, som når de først kom ned til Igalo-instituttet ble mottatt og behandlet som om de var en gruppe med ensartede behov. «Det var mye kluss i starten av oppholdet i forhold til timeplan og fordeling i grupper. Opplevede ikke at treningen var tilpasset min diagnose. Ble plassert i grupper som gjennomførte øvelser stikk i strid med det jeg hadde lært av fysioterapeut i Norge. Jeg gikk til legen (der nede) og sa fra om mine bekymringer og ble etter hvert plassert i (riktig) gruppe for ( ). Jeg burde vært i denne gruppen fra starten av, men legen skyldte på de norske lederne som ville ha alle i samme gruppe. Det fantes grupper for hofte, rygg etc. Så deltagerne burde blitt plassert i grupper som allerede fantes på instituttet, tilpasset den enkeltes behov.» (Gruppeintervju) Det stilles også spørsmål til om Kristiansand kommune hadde informert instituttet om hva slags folk som kom i denne runden og hvilke behov de hadde: «Programmet var nytt. Virket som om kommunikasjonen mellom Kristiansand kommune og instituttet hadde vært noe uklar. Terapeutene virket usikre i starten med hensyn til treningsopplegget for hele gruppen klokken 9.00»(Kommentar) 4.3 Service og profesjonalitet Som vi ser av figuren under, er det veldig få som har noe å utsette på servicen og renholdet ved instituttet. På dette var det heller ingen som framsatte klager i kommentarfeltet, med unntak av en liten episode med en renholder som virket som et tilfeldig engangstilfelle. Derimot var det noen som hadde innsigelser til behandlernes profesjonalitet, hvor de mellom annet reagerte på at behandlerne ikke hadde nok fokus på behandlingssituasjonen: 19

25 «Flott behandling - men massørene bør ikke snakke over hodet på den som ligger og blir massert. Føles ubehagelig, og det er vanskelig å slappe av og det blir en merkbart mindre konsentrert massasje» (Kommentar) Om dette skyldes ulik innstilling og forventing til behandling, om dette skal skje i grupper eller som klient- og individbasert behandling, er ikke godt å si. Figur 9: Tilfredshet med servicen ved instituttet (renhold, mat, romservice osv.) Service ved insntu.et Svært fornøyd Nokså fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Nokså misfornøyd Svært misfornøyd Andre reagerte på at den kunnskapen om helse og kosthold som de fikk presentert i de teoretiske timene, ikke stemte innholdsmessig overens med kunnskap de hadde om helse og kosthold fra før. Dette kan delvis skyldes at det verserer mange kunnskapsregimer rundt helse og kosthold, og at deltagerne ikke delte samme kunnskapsregime som kostholdsekspertene på instituttet. Det kan også være at det finnes kulturelle forskjeller her rundt hva som går for å være et sunt kosthold. Uansett hva det skyldes, så er resultatet at tilliten til behandlerne svekkes når kunnskapen kolliderer. 4.4 Ordensregler Stedet har et sett relativt strenge ordensregler som er formulert som forbud, og hvor det knyttes negative sanksjoner til brudd på reglene. Erfaringen var imidlertid at reglene ble brutt hele tiden, uten at dette fikk noen reelle konsekvenser. «Jeg forstår at det er behov for å understreke regler både vedr. alkohol-bruk og ro på instituttet, men opplevde at forhåndsinformasjonen var svært negativt formulert. Fint hvis en kan få fram budskapet i litt mer positive vendinger - fikk følelsen av å skulle ut på en ungdomsskoletur»(kommentar) «Jeg synes regelverket vedrørende bruk og oppbevaring av alkohol var veldig dumt. Vi ble på forhånd advart mot hjemsendelse, men regelverket ble ik- 20

26 ke håndhevet. Da er det bedre å tillate moderat bruk og oppbevaring. Ikke hyggelig å føle seg som en forbryter om du tar deg et glass vin eller to på rommet før du sovner. Vi ønsker å bli behandlet som voksne! Noen av lederne hadde en litt autoritær holdning i enkelt situasjoner»(kommentar) Men til tross for trusler om hjemsendelse og tidvis myndige ledere, ble altså ikke sanksjoner realisert og reglene ble jevnlig og synlig brutt. Dette ble spesielt synlig i forhold til røykeforbudet, som ikke bare ble brutt, men hvor det ble tilrettelagt for røykere på enkelte steder. Disse stedene kunne også være slikt plassert at røykingen ble til sjenanse for andre, spesielt hvis røykere ble sittende og prate og le til langt ut over kvelden når det skulle være ro. Fasiliteter og omgivelser for øvrig blir omtalt i positive termer. Riktignok er det mange som klager over at hundeglam fra villhunder går ut over nattesøvnen. Noen mener at dette bør man gjøre noe med, men vi ser vel at det tross alt er visse begrensninger for hva Kristiansand kommune kan endre på. 4.5 Dagsrytme og fritid Den viktigste innsigelsen mot dagsrytmen var at de to timene med teoretisk opplæring var lagt til etter en lang dag med fysisk trening og aktivitet og rett etter lunch. Deltagerne utrykte forståelse for at timene trengte å gjennomføres innenfor arbeidsdagen til de som jobbet der, men opplevde plasseringen av teoritimene som uheldig av to grunner. For det første var de slitne i kroppen og litt trøtte etter maten, slik at konsentrasjonsevnen ikke var på det høyeste. For det andre stjal disse timene av tiden med dagslys og sollys, som er så viktig for solhungrige nordboere. Når undervisningen var over, var det bare en time igjen til å nyte sola før den gikk ned. Ellers var programmet tett, med få pauser mellom de ulike behandlingene og treningsaktivitetene. Noen opplevde at det kanskje ble litt for tett, og kanskje litt stressende å gå fra det ene til det andre så fort, men stort sett viste de fleste forståelse for at det måtte være slik for å få til et vellykket program. I figuren under ser vi at noen færre er fornøyd med muligheten for å øve innflytelse på dagsrytmen enn antallet som er fornøyd med selve dagsrytmen. Likevel sitter vi ikke igjen med et inntrykk av at det ble tatt noen initiativer for å få endret den generelle dagsrytmen. 21

27 Figur : Tilfredshet med dagsrytmen og muligheter for innflytelse på dagsrytmen Hvor fornøyd er du med dagsrytmen ved ins<tu5et og muligheten for å ha innflytelse på dagsrytmen? Dagsrytmen ved insntu.et Mulighet for innflytelse Svært fornøyd Nokså fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Nokså misfornøyd Figuren under viser at brorparten enten var svært fornøyd eller nokså fornøyd med utfluktene som ble arrangert i helgene. Igjen ser vi at en liten gruppe skiller seg litt ut, denne gangen som litt mellomfornøyde med utfluktene. Beskrivelser av utfluktene kan gi en pekepinn på hvorfor det forholder seg slik. Her får vi høre om turer som kunne være litt krevende fysisk, og som kanskje ikke passet optimalt for de med de største helseutfordringene. Figur 11: Hvor fornøyd er du med utfluktene i Montenegro arrangert av Igaloinstituttet? UUluktene i Montenegro Svært fornøyd Nokså fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Nokså misfornøyd Svært misfornøyd 22

28 4.6 Tilfredshet med oppholdet Nå har vi vært inne på flere forhold ved oppholdet som det har vært knyttet kritiske kommentarer til. Men det er viktig å se for seg helheten her, og huske at i det store og det hele er deltagerne veldig fornøyde, både med oppholdet og hva det har gjort med deres helse og liv etter oppholdet. Figur 12: Tilfredshet med oppholdet, rett etter og tre måneder etter hjemkomst Jeg er svært <lfreds med oppholdet Re. e.er hjemkomst 3 Mnd senere Nokså enig Delvis uenig Her ser vi igjen at det er tre individer som ikke er helt optimalt fornøyde. Vissheten om denne lille gruppen skal vi ta med oss inn i konklusjoner og anbefalinger hvor vi spør oss om hvem den optimale målgruppen for dette helseforebyggende programmet er. Det er viktig å merke seg at i det store og det hele er deltagerne fornøyde, selv om vi her har gitt rom for flere kritiske kommentarer. Disse kommentarene skal vi ta med oss videre når vi skal formulere våre anbefalinger og mulige tiltak. Det er ikke alt som kan gjøres noe med, men det som kan forbedres gjennom kommunikasjon mellom oppdragsgiver, her Kristiansand kommune, og Igalo-instituttet kan det jo være vel verdt å ta fatt i for å optimalisere effekten av et helseforebyggende program som for den riktige deltagergruppen ser ut til å fungere veldig bra. 23

29 5 Hverdag og helse før og etter oppholdet 5.1 Trening og aktivitet før og etter oppholdet På besvarelsene på spørsmål om hvordan de hadde det før oppholdet ser vi at det ikke nødvendigvis var kunnskap og motivasjon det skortet på. De fleste oppgir at de var opptatt av å være fysisk aktive i hverdagen og av å velge trapper i stedet for heis. Motivasjonen for å være fysisk aktiv og å velge trappen rapporteres som å ha steget betraktelig fra før oppholdet til rett etter at de kom hjem fra oppholdet. Når de blir spurt igjen 3 mnd. etter hjemkomsten er det litt færre som sier at de er helt eller delvis enig i at de legger vekt på å være fysisk aktive og å velge å gå trapper, men det er fortsatt langt igjen for at de skal være tilbake til fordelingen slik det er rapportert om før oppholdet. Dette er gode indikatorer på at innstillingen til et mer aktivt hverdagsliv vil kunne vedvare. Figur 13: Vektlegging av fysisk aktivitet i hverdagen, før, rett etter og tre måneder etter oppholdet Jeg legger stor vekt på å være fysisk ak<v hver dag Før oppholdet Kort e.er hjemkomst 3. mnd senere Delvis enig Delvis uenig 24

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar 2015. Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar 2015. Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen

Evaluering av koordinatoropplæringen. kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Prosjektrapport nr. 7/2010 Evaluering av koordinatoropplæringen i Kristiansand kommune Opplæring gitt som et ledd i videreutvikling av koordinatorrollen Arild Vangstad Tittel Forfattere Evaluering av koordinatoropplæring

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230

Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Ark.: 461 Lnr.: 001170/08 Arkivsaksnr.: 08/00230 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det samlede fraværet i kommunen var

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/

HVORDAN NÅ DINE MÅL. http://pengeblogg.bloggnorge.com/ HVORDAN NÅ DINE MÅL http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Dersom du har et ønske om å oppnå mye i livet, er du nødt til å sette deg ambisiøse mål. Du vil ikke komme særlig langt dersom du ikke aner

Detaljer

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET

RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET RAPPORT 2011 SPØRREUNDERSØKELSE VEDRØRENDE RØYKEFORBUDET Edvard Velsvik Bele og Ingvild Syversten Innhold INNLEDNING... 1 DELTAKELSE... 2 INFORMASJON... 2 PRAKTISERING... 3 LEDERHÅNDTERING... 4 HELSEFREMMENDE

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen

Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten. NOEN HOVEDRESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN 2014 Konfliktrådet er som statlig virksomhet pålagt å gjennomføre systematisk brukerundersøkelse og til å gjøre resultatene offentlig tilgjengelig. All deltakelse

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen»

Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Sluttrapport fra prosjekt «Hva skjer med sykefraværet når arbeidstaker og arbeidsgiver samarbeider om aktiv bruk av IA avtalen» Innledning Samarbeidsprosjektet startet opp høsten 2010, som et resultat

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR Skjemaet er på 4 sider og spørsmålene er delt inn i 4 seksjoner (A-D). TEMA A. OM DEG A1. Hvilken kommune bor du i? A2. Er du kvinne eller mann? Kvinne Mann A3. Hva er din alder?

Detaljer

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag

Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag En studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Disposisjon Kort om Raskere tilbake -tilbudet Teoretisk forståelsesramme Metodisk

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer