Innspill til siste del av Horisont 2020, kommende midtveisevaluering og langsiktig arbeid mot FP9

Transkript

1 Innspill til siste del av Horisont 2020, kommende midtveisevaluering og langsiktig arbeid mot FP9 Referansegruppemøte Horisont 2020 transport 20. september 2016 Tom-Espen Møller

2 Hovedpunkter Norges innspill det siste strategiske programmet for Horisont 2020 Midtveisevalueringen av Horisont 2020 Prioriteringer for neste rammeprogram for forskning og innovasjon (FP9)

3 Siste arbeidsprogram (WP ) i Horisont 2020

4 Tidslinje for siste arbeidsprogram i H / /2016 Foresight and stakeholder consultation (Advisory Groups) 10/ / /2017 Strategic Priorities Elaboration and adoption of work programme Consultation Member States 4

5 Mål for påvirkningsarbeidet mot siste arbeidsprogram i Horisont 2020? Bidra til et arbeidsprogram for som best mulig reflekterer norske prioriteringer og interesser Sikre et bredt forankret norsk innspill til det strategiske programmet for Legge til rette for poengterte, velformulerte og godt timede innspill fra norske representanter i programkomiteer, ekspertgrupper og andre fora Rammer for påvirkningsarbeidet er lagt i Kunnskapsdepartementets «Plan for på- og medvirkning frem mot EUs neste rammeprogram»

6 Hovedpunkter i innspillet fra Forskningsrådet Vektlegging av europeisk merverdi Tilpasning og avstemning mot nasjonale virkemidler Adressere eksisterende og kommende samfunnsutfordringer Fortsatt vektlegging av vekst, sysselsetting, digital økonomi og næringsutvikling

7 General aspects of the WP Funding targets for sustainable development and climate Simplification and reducing oversubscription Integrate the three O s

8 Implementation key messages Impact and interdisciplinarity Strike the right balance between projects at intermediate and high TRL-levels A broader concept of innovation Role of Public Private Partnerships Administrative simplivfication and rules of participation How to tackle the issue of oversubscription

9 Prioriterte fokusområder Topprioriteter: The Arctic Blue Growth Øvrige prioriterte fokusområder: A sustainable bio-economy Climate Action after COP21 Industry 2020 in the Circular Economy Competitive Low-carbon Energy The fourth industrial revolution Migration Sustainable Food and Nutrition Security

10 Veien videre Høsten 2016: Identifisering av strategiske prioriteringer i Kommisjonen og i programkomiteene Strategisk program Tverrgående fokusområder Scoping papers Detaljerte diskusjoner om arbeidsprogram starter i programkomiteene fra fjerde kvartal 2016 og vil pågå frem til fjerde kvartal 2017

11 Midtveisevalueringen av Horisont 2020 og neste rammeprogram

12 Midtveisevalueringen av Horisont 2020 Januar-september 2016: Innhenting av informasjon Januar 2016 : Utnevning av eksperter på metodologi Oktober 2016: Høynivåekspertgruppen starter opp. Parallelt: Kommisjonen starter opp arbeid med sitt 'Staff Working Document + rettet høring mot nøkkelaktører Januar mars 2017: Online konsultasjoner med berørte aktører Juni 2017: Endelig rapport fra høynivågruppen Fremleggelse av 'Staff Working Document'

13 Problematiske aspekter ved H2020 gjenspeiles i det norske innspillet det siste strategiske programmet Vektlegges europeisk merverdi tungt nok? Er det god nok tilpasning og avstemning mot nasjonale virkemidler eller erstatter europeisk finansiering manglende nasjonal satsing? Gis det gode nok svar på eksisterende og fremvoksende samfunnsutfordringer?

14 Andre aktuelle temaer for norske innspill til midtveisevalueringen? Open science, open innovation, open to the world A broader concept of innovation Impact and interdisciplinarity Strike the right balance between research and innovation Role of Public Private Partnerships Funding targets for sustainable development and climate How to tackle the issue of oversubscription Administrative simplification and rules of participation

15 Siste arbeidsprogram (WP ) i Horisont 2020

16 NYTT RAMMEPROGRAM MULIG TIDSLINJE Forberedelser Ex-post evaluering av FP Midtveisevaluering av H Beslutninger Oppstart Konsultasjoner Forhandlinger: Trialogforhandlinger Forslag til FP Forordning, regler for deltagelse EU-vedtak Innspill EFTA

17 Arbeidsgruppe for norske posisjoner for neste FP Utvikle forslag til norske hovedprioriteringer for 'FP9' og tiltak for å fremme dem Deltagere: KD, NFD, Forskningsrådet og Innovasjon Norge Gruppen startet arbeidet i februar 2016, avslutter arbeidet i juli 2016 Rapport fra arbeidsgruppen vil foreligge ca. 10. juli

18 Litt om utgangspunktet Tidlig ute en styrke, men også en utfordring Kunnskapsgrunnlaget om H2020 er foreløpig ganske tynt Rapporten og utkast til innspill er en start på en diskusjon om norske prioriteringer for FP9 som vil strekke seg over flere år Gruppen bedt om å legge vekt på systemperspektiv og europeisk tilleggsverdi Faglige og tematiske prioriteringer skal primært komme senere i prosessen

19 Kontekst og prosesser Kontekst som vil virke inn på neste rammeprogram, bl.a.: Junckers politiske program Moedas program (tre O'er, EIC) Budsjettdiskusjoner i EU/Brexit Prosesser som vil virke direkte inn på FP9: Midtveisevalueringen av H2020 Foresight/store samfunnsutfordringer Øvrige sektorpolitiske prosesser

20 Rapporten hovedinnhold Prinsipper for neste rammeprogram Hovedinnretning og design Mekanismer Synergi og samspill med andre politikkområder Faglige og tematiske prioriteringer

21 Tre hovedprinsipper for FP9 1. Kvalitet og relevans som ledestjerner, inkludert høyere risiko i EU-prosjektene. 2. Et program som er enkelt for brukerne 3. Europeisk tilleggsverdi som retningsgivende for design, iverksettelse og evaluering av programmet

22 Hovedinnretning Videreføre sentrale elementer i H2020: et integrert rammeprogram for forskning og innovasjon tredelt struktur og etablerte forskningsvirkemidler, bl.a. ERC Grønt skifte, blå vekst og fornyelse Fortsatt videreutvikling av ERA Styrke innovasjonsdimensjonen Åpen forskning og åpen innovasjon Langsiktige utfordringer og løsninger må ivaretas jf. midten av TRL-skalaen En sterkere internasjonal dimensjon

23 Forskningsrådets innledende kommentarer til FP9-rapporten Rapporten fra FP9-arbeidsgruppen gir en grundig analyse som er et godt utgangspunkt for videre diskusjon Støtter hovedprinsippene og i hovedsak hovedinnretningen som foreslås Kritiske merknader til noen av vurderingene og anbefalingene:

24 Balansen mellom forskning og innovasjon Støtter fortsatt tung vektlegging av innovasjon Advarer mot en ytterligere dreining mot markedsnær innovasjon og kommersialisering Utvikling den europeiske forskningsbasen er viktig Flere prosjekter på middels TRL-nivå (2-5) Grunnleggende og langsiktig samspill mellom forskningsmiljøer og andre aktører i verdikjeden Flere virkemidler for å kommersialisere grunnforskning Nullvekst i budsjettene gjør at prioritering av grunnforskning, anvendt forskning og teknologiutvikling blir enda viktigere

25 Europeisk merverdi og utforming av innovasjonsvirkemidler Europeisk merverdi bør være retningsgivende for design, iverksettelse og evaluering av programmet Samarbeidsprosjekter, som bringer sammen forskning og næringsliv på tvers av landegrensene, er den prosjekttypen som har den mest åpenbare europeiske merverdien Markedsnær innovasjon med støtte til enkeltaktører vil både svekke den europeiske merverdien og muligheten for god norsk retur fra rammeprogrammet SMB-er bør støttes gjennom prosjekter som knytter SMBer og forskning sammen på tvers av landegrensene slik det for eksempel gjøres i Eurostars-programmet Samarbeid over landegrensene gir bedre markedsadgang, bygging av avanserte nettverk og bedre muligheter for radikal og disruptiv innovasjon

26 Bruk av finansielle instrumenter Fornuftig å vri finansieringsvirkemidler mot tidligere faser i markedsintroduksjon og SMB MEN: Arbeidsgruppen tar ikke stilling til balansen mellom direkte støtte og lån/finansielle instrumenter Norge har velfungerende nasjonale finansieringssystemer for næringslivet - bruker ikke disse virkemidlene i H2020 Norge er ikke tjent med at denne type virkemidler utvides i FP9 på bekostning av direkte støtte

27 Offentlig-private partnerskap (JTI/cPPP) Partnerskapene dekker områder av stor samfunnsmessig og industriell betydning Sikrer et tett samarbeid mellom forskning og industri i Europa Utfordringer knyttet til åpenhet for deltagelse og medvirkning i styrende organer En samlet evaluering av partnerskapene er påkrevet Balanse mellom partnerskap og åpne utlysninger Ingen god idé å overføre midler fra partnerskap til EIC!

28 Europeiske fellesprogrammer (JPI) Arbeidsgruppen gir ikke en klar anbefaling om norsk posisjon på JPI-enes rolle i FP9 Norge bør støtte hovedanbefalingene i evalueringen av JPI-ene Hver JPI (og potensielle JPI-er) bør inviteres til å legge frem både sin strategi for samfunnsnytte og hvilke instrumenter de har behov for i FP9 FP9 gir en mulighet til å designe og implementere en stegvis prosess som kan samordne innsatsen for de store samfunnsutfordringene på tvers av Europa og på EU-nivå

29 Veien videre August/september: Drøfting i Forskningsrådets styrende organer Oktober: Høring midtveisevalueringen H2020 November: Åpen konferanse i regi av Forskningsrådet om midtveisevalueringen av Horisont 2020 og FP9 November/desember: Oversendelse av de første norske posisjoner til FP9? Januar-mars 2017: Åpen netthøring i regi av Kommisjonen om midtveisevalueringen av Horisont 2020 Viktig med aktivt engasjement fra norske brukere av Horisont 2020 både mot midtveisevalueringen og FP9