«UFORSTANDEN I HELSE- VESENET KAN VÆRE EN STOR BELASTNING VED Å HA HIV» Utgitt av HivNorge nr NEKTET PLASS PÅ SYKEHUSHOTELLET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«UFORSTANDEN I HELSE- VESENET KAN VÆRE EN STOR BELASTNING VED Å HA HIV» Utgitt av HivNorge nr. 2 2007 NEKTET PLASS PÅ SYKEHUSHOTELLET"

Transkript

1 Utgitt av HivNorge nr POSITIV Foto: Christer Dynna NEKTET PLASS PÅ SYKEHUSHOTELLET «UFORSTANDEN I HELSE- VESENET KAN VÆRE EN STOR BELASTNING VED Å HA HIV»

2 SLØYFA 07: PROFIL Han førte an i kampen mot hiv i Norge fra 1985 til 1989 underveis lærte Svein-Erik Ekeid blant annet Dagsnytt edruelige regneferdigheter. I dag er han assisterende fylkeslege i Vestfold, og fortsatt en markant meningsbærer. Foto: Arne Walderhaug Foto: Christer Dynna 08: MOSAIKK Aksept flytter gullrekka av faglig underholdning til tirsdagskvelden, og kanskje får filmen Et liv med hiv også gullruten. Norske investorer skyter inn millioner i Bionor. 10: AVVIST FORDI HAN HAR HIV Erik Johannesen har levd med mye rart, blant annet hiv. Men sjelden blir det så merkelig som i møte med helsevesenet.. 14: STIGMAETS INNSIDE Anuar Cadena er den Meksikanske hivaktivisten som brakte intern stigmatisering opp på Torontokonferansen 06. Nå gir han intervju til Positiv. 20: VIKTIG KOMMUNIKASJON HivNorges generalsekretær har samlet inntrykk i den nye stillingen og gir en pekepinn om kursen videre. 24: KJÆRE SEXOLOG Jeg skjønner ikke hvordan, om eller hvorfor. Det er ikke bare hiv og hoi hele tiden, nei. 26: SMS SPØRSMÅL MED SVAR Hvor mange medisiner mot hiv er det egentlig og hvorfor heter de så mye rart, og fl ere SpørsmålMedSvar! 28: SMS In Brief can inform of the benefit of enjoying ginger root, and tells where to learn more about how HIV affects women. i Foto: Marco Aguilar «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å fi nne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofi l eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids POSITIV UTGIVER HivNorge ANSVARLIG REDAKTØR Evy-Aina Røe REDAKTØR & LAY OUT Christer Dynna BIDRAGSYTERE Tone Aguilar Marco Aguilar Arne Walderhaug DESIGN TRYKK Merkur Trykk 3 A/S ISSN

3 Juice Plus+ styrker immunforsvaret! KOMMENTAR [VED PER MILJETEIG, STYRELEDER I HIV-NORGE] Vi vet alle hvor viktig det er med frukt og grønt hver eneste dag. Det gir oss bedre helse, styrker immunforsvaret og øker vår livskvalitet. Hva er JuicePlus+ Juice Plus+ er et avbalansert kosttilskudd som inneholder næringsverdien av 17 forskjellige frukt og grønnsaker i kapselform, og som kan supplere den daglige ernæring på en bekvem måte og til en rimelig pris. Juice Plus+ er naturlig mat fra frukt og grønnsaker og et tilbud til mennesker som gjerne vil leve så sunt som mulig. JuicePlus+ er fullstendig glutenfritt, og uten kunstige tilsetninger. Hva sier forskningen? Mer enn 20 universiteter er involvert i forskning på Juice Plus+ og det foreligger uavhengig dokumenta-sjon på at Juice Plus+ har blitt analysert for å vise hva det inneholder, hvor det går i kroppen og hva det gjør når det kommer dit. Juice Plus+ er og vil fortsatt være et av de mest unike og gjennomtestede kosttilskudd på markedet. Jeg tror ikke at det finnes noe annet produkt tilgjenglig, noe sted i verden, til en hvilken som helst pris med eller uten resept som har dokumentert klinisk alle de positive virkningene som Juice Plus+ er vist å ha. Yes, I certainly do recommend Juice Plus+ to all of my patients with HIV or AIDS. I feel very strongly that oxidative stress plays a great role in causing and aggravating diseases. There is a lot of evidence for the presence of increased oxidative stress in patients with AIDS and even in those patients who have asymptomatic HIV. Dr. Richard DuBois er en av verdens ledende autoriteter på infeksjonssykdommer. Han har blant annet vært president i Medical Association of Atlanta. Han har vært med på listen over Best Doctors in America og han ble valgt av sine kolleger som deres physician of choice innen infeksjonsmedisin. Vi anbefaler deg å se nærmere på de mulighetene Juice Plus+ kan gi deg i din livssituasjon. Kontakt oss i Juice Support for mer informasjon eller for å bestille Juice Plus+. Tel: Mail: Se nærmere på hva en rekke helseeksperter sier om Juice Plus+: Sammen for hivpositives rettigheter Som organisasjon er HivNorge resultat av mange endringer opp gjennom årene. Pluss og Landsforeningen mot aids gikk sammen i 1999 for at begge skulle overleve. Men det skapte nok uklarhet om hva organisasjonen skulle være og hva som er dens viktigste formål. Etter vedtektsendringene og navneskiftet for to år siden ble mye klargjort. Nå kan HivNorge med større tyngde enn på lenge presentere seg som en organisasjon som arbeider for hivpositives rettigheter. Det er få områder hvor det har skjedd så mye på så kort tid som når det gjelder hiv og aids, både nasjonalt og internasjonalt. Mye av dette ble oppsummert i fjor da vi markerte at det er 25 år siden hiv ble oppdaget. Alle endringene gjør også at vi stadig må diskutere hva det vil si å arbeide for hivpositives rettigheter, hvordan det kan gjøres og av hvem. HivNorge har tatt konsekvensen av at det krever jobbing på flere fronter samtidig for å sikre hivpositives interesser og rettigheter: Vi bistår hivpositive som har problemer med sine rettigheter i forhold til trygd, sosiale ytelser, med helsevesenet eller i forhold til arbeid. Dette er kanskje det største arbeidsfeltet for tida., Vi jobber for å påvirke myndighetene både i deres lovgivning og i politikkutforming. Et eksempel er arbeidet for å få fjernet 155 fra Straffeloven. Vi jobber også mot private aktører (for eksempel forsikringsbransjen) for å få dem til å stanse praksis som diskriminerer hivpositive. Vi deltar i den offentlige debatten, for å synliggjøre hiv/aids generelt eller for å peke på spesielle forhold som gjelder hiv. Skal HivNorge bli hørt og bli tatt på alvor må det være tydelig at organisasjonen er representativ for hivpositive og jobber på hivpositives premisser. I mine øyne er HivNorge er en unik organisasjon, med sin kombinasjon av personmedlemmer og organisasjonsmedlemmer. Vedtektene våre sikrer at hivpositive er i flertall i styret. Medlemsorganisasjonene stiller seg bak vårt hovedformål som interesseorganisasjon for hivpositive. Mange av organisasjonene deltar i tillegg aktivt på den offentlige arenaen som HivNorges støttespillere, for eksempel i kampen mot 155. Og sist men ikke minst: Vi har dyktige ansatte som gir langt mer til organisasjonen enn de blir betalt for. Noen hevder at det er bare hivpositive som kan kjempe på vegne av hivpositive. Det mener jeg er altfor snevert tenkt. Det er kanskje til og med å spenne bein for egne interesser. Det er en selvfølge at hivpositive er synlige i organisasjonen og at organisasjonen drives i samsvarer med hivpositives interesser. Men vi trenger gode allierte som kan jobbe sammen med oss hivpositive. Dette er det tradisjon for helt tilbake fra ordingen med Kjernekari i gamle Pluss, og vi trenger det minst like mye i dag. Selvfølgelig skal HivNorge streve for å bli enda bedre og gjøre en enda bedre jobb for alle hivpositive i Norge. Vi har en bra plattform å jobbe ut fra nå. Det vi trenger nå er en god debatt om hvordan vi går videre og en spissing av våre innsatsområder og våre budskap. Vi trenger flere åpne hivpositive i styret og flere hivpositive som kan representere organisasjonen utad. Og sist men ikke minst trenger flere innspill fra hivpositive om hvor skoen trykker og hvilke saker vi skal jobbe for. Styret er åpent for alle innspill ikke bare i forbindelse med årsmøtet. Per Miljeteig har vært styreleder for HivNorge siden 2003 og er nettopp gjenvalgt av generalforsamlingen. 5

4 HIV-Fondet har søknadsfrist 1. mai Hivfondet gir bistand til enkeltpersoner bosatt i Norge som er hivpositive eller aidssyke, samt til avgrensede forskningsrelaterte opp-gaver. Stiftelsen gir ikke bistand til tiltak eller forhold som det påhviler det offentlige å dekke. Vi tilbyr informasjon og rådgivning om hiv/ aids, veiledning om rettigheter, utadrettet informasjonsarbeid, fadderordning og andre tilbud for hivpositive og pårørende. HivNorge engasjerer også frivillige i sin opplysningsvirksomhet og annet arbeid. Hvor var du i januar 1983, da Norges første hivpasient ble diagnostisert? Da var jeg helsesjef i Tønsberg. Omtrent to år senere ble jeg oppringt av assisterende helsedirektør i Helsdirektoratet Anne Alvik som sa «Vi har en ny sykdom som heter aids og trenger noen til å jobbe deltid i omkring seks måneder for å få orden på dette.» Siden ledet jeg dette arbeidet på fulltid, i mange år, inntil jeg ble hentet til Verdens helseorganisasjon, først i Alexandria, senere i København og i hovedkvarteret i Genève, til å lede WHOs hjelpearbeid på aids-området i utviklingslandene. PROFILEN SVEIN-ERIK EKEID (66) Lærte Dagsnytt å regne hivtall Foto: Per Gilding, Tønsbergs Blad For fullstendig utlysning og søknadsskjema se eller ring HivNorge. Den røde sløyfa Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med verdens hivpositive og aidssyke. Ved å bestille pins av solidaritetssløyfa støtter du Hivfondet og HivNorges arbeid for hivpositives rettigheter og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. Pinsen koster minimum 30 kroner per stk, og du kan bestille så mange du ønsker. Ønsker du å bestille sløyfer kan du ta kontakt på eller på tlf eller du kan skrive til oss: HivNorge, Hausmannsgt 7, 0186 Oslo. Bestilligen sendes i posten med åpen giro. Du kan ta kontakt med oss. Alle har taushetsplikt. HivNorge Hausmannsgate 7, 0186 Oslo Telefon: Faks: Epost: Internett: Hva var ditt tidsperspektiv den gangen? Jeg hadde bare overfladisk kjennskap til hiv og aids da, det er ikke noe å legge skjul på. Men min jobb var å samle folk med vesentlige erfaringer. Strategiene i dette første arbeidet, ga det løsninger som fortsatt brukes? Ja, det viste seg viktig å alliere seg med de som jobbet med helsespørsmål for homofile. Og da, når en av målgruppene våre var etablert som veldig nyttige samarbeidspartnere, fikk vi tilsvarende kontakter i det injiserende stoffmiljøet. Sentralrådet for narkotikaproblemer kjente en del rusmisbruker som kunne samarbeide med helsemyndighetene. Det var jo ikke på noen måte vanlig den gangen at man henvendte seg direkte til de som ble rammet av sykdommen som man skulle inn å gjøre noe med. Og særlig ikke utstøtte grupper som menn som har sex med menn og stoffmisbrukere. Hva ble reaksjonene da dette startet? Reaksjonen fra helsedirektør Torbjørn Mork i Helsedirektoratet var utelukkende positiv. Han var klar på at vår strategi var en strategi han kunne støtte. Han var på mange måter vel så mektig som sosialministeren. Man fremmet mest dystre perspektiver? Det var et aggressivt trykk med dårlige spådomer om at alt ville gå i dass, ja. Jeg besvarte i en sen kveldstime en telefon fra «Vi fikk mer makt enn politikerene vanligvis gir helsevesenet» NRK Dagsnytt som hadde fått oppgitt tall fra en lege om fordobling i antallet smittede hvert år dramatiske for utviklingen av aidssykdommen i Norge. Jeg forklarte at slike prognoser tilsa at omkring seks millioner nordmenn ville dø av aids i 2001 og da forstod journalisten det høyst urealistiske i denne legens regnestykker. Hva bidro til å hindre stigmatisering? Gjennom alltid å være veldig edruelige i våre egne spådommer, og ved at vi så mye som mulig også støttet målsettingen at det skulle være mulig å stå frem uten at det skulle føre til utstøtning og sanksjoner. Men jobben med opinionen ble gjort av de hivpositive selv. Særlig av Henki Hauge Karlsen og andre som fortalte hvordan verden virkelig var. Fra begynnelsen ga vi også støtte for at man kom i gang med Pluss og andre møtesteder men da kun som bakmenn, det var de hivpositive selv gjorde jobben. Hva mener du om straffelovens 155? Jeg syns den har en rimelig viktig signaleffekt. Jeg ser klart at det kan virke som en viktig faneparagraf som skal si noe om at samfunnet pålegger folk et ansvar men jeg syns den legger litt for ensidig ansvarsfordeling på den som allerede er smittet, ja. Men jeg tror nok ikke det er riktig bruk av krefter å bruke mye tid på å bekjempe den paragrafen, for innsatsen burde brukes på andre ting som har større effekt både på smittevern og mot diskriminering. Og å fjerne 155 har mye mindre innvirkning på de smittedes samfunnssituasjon enn mange andre tiltak som kan iverksettes. Noen tanker om utviklingen i nyere tid? Vi er jo spart de mest dystre spådommene, men allerede da jeg slutta i Norge i 1989 sa man at dersom informasjonstrykket ikke ble opprettholdt så ville det bli store problemer igjen, noe som dessverre har slått til. Politikerne i dag mangler vilje til å opprettholde trykket, og da får vi større innenlandssmittepress i Norge. Den gangen på midten av åttitallet fikk vi mer makt enn politikerne vanligvis gir helsevesenet, men siden har politikerne tatt tilbake makten, og bruker den ikke. Å finne rett balansegang er et dilemma, for man skal informerer om at hiv er årsak til sykdom og død, men ikke er verdens undergang. Selv om skremsel virker, endrer skremsler alene bare adferd over en kort tid. Vi må legge til rette for at de riktige valgene skal være de enkleste valgene. Av: Christer Dynna 7

5 MOSAIKK Skritt for skritt Det er viktig å bekjempe fordommer rundt hivdiagnosen, og noen velger å stå frem for å gjøre dette arbeidet mer effektivt. Aksept inviterer nå til åpne temakvelder med noen av dem som på frivillig basis har gitt infeksjonssykdommen et ansikt. Første gang er 17. april når Jan Kolberg Larsen forteller om sine erfaringer etter mange år som veileder og fadder, under overskriften «Ett skritt bak», Kim Fangen kommer og forteller om sine erfaringer som talerør og åpen hiv-positiv i mediene med overskrift «Ett skritt foran» den 22. mai, og så stiller Bjarne Falkanger, gammel «kjernekari» fra Pluss/HivNorge, 5. juni og deler fra sine erfaringer med sorgarbeid med tittelen «Ett skritt ved siden». Kremen i Bremen Konferansen gjev eit sterkt signal om at hiv/aids-arbeidet må inkludere representantane for friviljuge organisasjonar. Vi har derfor frå norsk side invitert med representantar frå HivNorge og Helseutvalet for homofile til å ta del i den norske delegasjonen på konferansen, var ordene til statssekretær Rigmor Aasrud før hun på vegne av Noreg dro på konferansen «Responsibility and Partnership Together against HIV/AIDS» i Bremen den 12. og 13. mars. Trist rekordår D «Er man psykisk nede blir det vanskeligere å sette grenser for seg selv og andre. Dette er en erfaring mange har.» Kim Fangen, Prosjektleder Helseutvalget for bedre homohelse. Økningen i antallet diagnostiserte hivtilfeller vedvarer på fjerde året. Ikke siden 1984 har man sett like mange hivsmittede blant Menn som har sex med Menn som i Tendensen er internasjonal og har vært registrert i Europa og USA siden e endelige smittetallene for 2006 viser at utbruddet av hivsmitte blant menn som har sex med menn (MSM) som startet for fire år siden, ikke avtar. Aidsinfo, som utgis av Folkehelseinstituttet, beskriver utviklingen som «et utbrudd lokalisert til Oslo, med saunaer og andre treffsteder for tilfeldig eller anonym sex som viktige arenaer for smitte.» Økningen i fjor var størst i gruppene år og år. Det er ikke registrert så mange smittede i gruppen MSM som i fjor på 23 år, da 90 MSM ble registrert smittet med hiv. «15 av de 90 mennene var av utenlandsk opprinnelse. Ni av disse var smittet etter ankomst Norge.» oppgir Helseutvalget som presiserer at selv om smitten øker i aldersgruppen år, utgjør fortsatt gruppen mellom år til sammen flere enn gruppene og til sammen. Hivaktivist Kim Fangen, som for tiden jobber i Helseutvalget, har skrevet «Ny tid ny inspirasjon», en rapport om arbeidet han har gjort sammen med Helseutvalgets Jan R. Mietinen. Her påpeker de betydningen av et helhetlig helsetilbud til hivpositive, og i et intervju med Aidsinfo sier K. Fangen blant annet at «Redselen for isolasjon, ensomhet, og det å ikke føle seg attraktiv gir et dårlig selvbilde. Dette må fanges opp i samtalene med (med lege) for å unngå at man blir destruktiv, også i atferden. Når man er psykisk «nede» og kanskje bruker rusmidler som alkohol eller annet, har man ikke samme egenkontroll. Det blir vanskeligere å sette grenser for seg selv og andre. Dette er en erfaring mange har. For mange homofile er seksualiteten en sentral del av identiteten, som homofil, og når sexlivet rammes av krise fordi sykdom er knyttet til seksuell praksis, trenger man tid og rom for å snakke om dette på en fordomsfri måte.» «Totalt er det diagnostisert 1107 MSM i Norge siden epidemien begynte. Ca 900 av disse lever med hiv-infeksjon i Norge i dag. Omtrent hundre MSM vet antakeligvis ikke om at de er smittet.» skriver Helseutvalget om Folkehelseinstituttets tall. Foto: Kjersti Eidem Dyrhaug Bionormillioner Finansselskapet Fondsfinans har hjulpet forskningsselskapet Bionor Immuno med å finne kjøpere til nytegnede aksjer pålydende 33,6 millioner kroner. Dette ble presentert i november, og nå vil det skiensbaserte bioteknologiselskapet blant annet forsøke å gjennomføre en siste av i alt tre kliniske studier av Vacc-4x, en terapeutisk hivvaksine som er en av de to vaksinekandidatene Bionor har utviklet. Hvis den viser seg effektiv i bruk og kan lanseres på markedet vil vaksinen kunne gi lange perioder uten medikamenter for pasienter som ellers ville være nødt for å ta dyre hivmedisiner som ofte gir sterke bivirkninger. Foto: Christer Dynna Bionor Immuno som også jobber med vaksiner mot fugleinfluensa, var representert på NHOs Årskonferanse der Maja Sommerfelt (bildet) som er forskningsleder, presenterte arbeidet i bedriften, som kan stå foran flere gjennombrudd i nær fremtid. Gull på gang? Dokumentaren fra Aksept om huset Kirkens Bymisjon driver for alle som er berørte av hiv fulgte særlig tre av brukerne, Ellen, Jarle og Torgrim. Filmen som NRK fakta laget til verdens aidsdag i fjor er nå nominert til Gullruten og kan få pris for «Beste fakta- eller aktualitetsprogram.» Det er tre andre nominerte i denne kategorien: en annen NRK fakta-produksjon, en fra NRK kultur og en TV2-produksjon. Vinneren blir offentliggjort kl 20 den 11. mai i Grieghallen i Bergen. Deler av programmet sendes også på tv. Dokumentarfilmen er tilgjengelig på nett: www1.nrk.no/nett-tv/klipp/ S J E K K S E LV Mandag fra klokka 11:45 til kl. 17:00 eller tirsdag til og med fredag fra klokka 07:45 til 11:00. Åpningstider Olafiaklinikken olafia.no, mens Informasjonstelefonen om aids er betjent mandag til og med torsdag kl. 17:00-20:00. B E R G E N P Å K A R T E T Kirkens Bymisjon i Bergen har sammen med HivNorge et samtaletilbud til hiv-smittede i Bergen, der det er få tilbud til denne gruppen. For samtale og eventuelt møte. med en hivpositiv i trygge omgivelser: kontakt Bjørn på telefon Kunnskapspiller Olafiaklinikken arrangerer landsdekkende kursvirksomhet i forbindelse med Sosial- og helsedirektoratets «Strategi-plan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner» for kommuneleger, jordmødre, sykepleiere ved ungdomshelsestasjonene m.fl. i allmenn- og skolehelsetjenesten. Kurs gis i Hammerfest i september. MOSAIKK Smittevernlov Hovedtrekkene i den nye internasjonale smittevernsloven som Norge snart skal godta, innebærer tettere oppfølging med WHO og Norge. Lovforslaget som er ute på høring frem til 2. mai innebærer blant annet at «Verdens helseorganisasjon kan samle informasjon, anbefale tiltak, samt sørge for teknisk assistanse når det er nødvendig» i Norge, samt at «Nasjonalt folkehelseinstitutt utpekes som det nasjonale IHR-kontaktpunktet, som er det nasjonale bindeleddet med Verdens helseorganisasjon og som skal være tilgjengelig 24 timer i døgnet.» Det skriver i en pressemelding. Valg og valg... «Men det er hemmelig hvilke sykehus som gir størst mulighet til å overleve eller størst risiko for feilbehandling. Folk kan velge så mye de vil, men de får ikke tilgang til den informasjonen som gir valget mening. (...) Det blir innvendt at det er vanskelig å lage gode indikatorer på kvaliteten ved de ulike sykehusene, men det er ingen grunn til ikke å dele på den informasjonen som finnes i en rekke medisinske registre i Norge.» Dagens Næringsliv, (lederplass) 8 9

6 AV: CHRISTER DYNNA «Evangeliesenteret tar i mot de som ingen andre vil ta de som faller ned mellom alle stolene, noen narkomane og folk med psykiske lidelser» sier Erik om husværet han har fått for natten. AVVIST FORDI HAN HAR HIV Erik Johannsen fikk ikke rom som han hadde krav på da han var til behandling. Og ifølge sykehuset måtte pasienthotellet avvise ham fordi han har hiv. ET LIV MED HIV D a Erik Johannesen (48) var inne til sykehusbehandling ble han nektet rettigheter som alle pasienter har krav på: For selv om hivpositive kan ligge på hvilket som helst hotell i landet, sa de nei på grunn av hivinfeksjonen da han skulle ha rom på Rikshospitalets pasienthotell. Problemene starter med at fingeren til Erik nesten ble revet av, men virkelig vondt ble det ikke før to måneder etter operasjonen, da han ERIK JOHANNESEN (48) Har vært positiv siden 1984, men mener hiv har aldri vært noe stort problem, før nå. kom tilbake til sykehuset for å trene fingeren. I innkallingen han har, står det at han skal være ved avdelingen i tre dager. MISTER ROMMET Men ved ankomsten til sykehuset den første dagen, får Erik likevel ikke rom på avdelingen fordi det ikke er flere plasser. Sykehushotellet er imidlertid også fullt den første natten, så han ordner selv med overnatting, før han møter til neste behandling. På den andre dagen i behandlingen 10

7 ET LIV MED HIV «Evangeliesenteret tar i mot de som ingen andre vil ta de som faller ned mellom alle stolene, noen narkomane og folk med psykiske lidelser» sier Erik om husværet han har fått for natten. «Det overlates til de som har ansvaret for å legge inn pasientene.» har han fått rom på pasienthotellet, men «mister» det igjen. Det er sekretæren som koordinerer hotellbestillingen for pasientene på avdelingen som meddeler Erik dette. Hun lar ham vite at ettersom han er hivpositiv, kan han ikke ligge på hotellet likevel. MANGE ÅR Det var i 1969 han som elleveåring debuterte som hasjrøyker, noe han i dag mens vi sitter på Evangeliesenteret og snakker sammen ser i relasjon til heroinavhengigheteten som skulle ta fra ham så veldig mange år. Evangeliesenteret tar i mot de som ingen andre vil ta de som faller ned mellom alle stolene, noen narkomane og folk med psykiske lidelser, sier han om husværet han har fått for natten. I 1989 tok Erik selv over kontrollen, og han begynte å arbeide. Det varte i 15 år. En tid pendlet han ukentlig til Danmark hvor han bygget opp et tilbud for andre med rusproblemer, og han hadde stillinger som bestyrer ved en skole og andre institusjoner i Nord-Norge. Det er overhodet ikke «frivillig» Erik sitter på senteret øst i Oslo denne gangen, og ikke, som han hadde planlagt, er tilbake på rehabiliteringsoppholdet i Karasjokk, som han startet på for ni måneder siden. BEKREFTER Hvor henter man krefter når et sykehus enten feilinformerer eller kommuniserer så dårlig at det formilder til pasienten at selv om hivpositive kan ligge på ethvert hotell i hele landet, kan ikke han ligge på pasienthotellet på grunn av hivinfeksjonen? På telefon bekrefter den samme sekretæren ved avdelingen som avviste ham og som hadde ansvar for Eriks behandling, at «det står foran på rekvisisjonen avdelingen bruker til sykehushotellet at pasienter med kjent smitte- og infeksjonssykdom ikke skal ligge på hotellet.» Men utover det vil og kan ikke sekretæren kommentere denne konkrete saken, og hun henviser til leder for informasjonavdelingen ved sykehuset. På medisinsk avdeling hvor Eriks infeksjonslege Arvid Bjørneklett jobber, får Positiv bekreftet at avdelingen flere ganger har hatt pasienter fra sin avdeling på sykehushotellet, også pasienter med hiv, uten at det har eller skal vært noe problem. Men Erik møtte ingen forståelse for noe som han oppfatter som en avvisning på feil grunnlag. I og med at han som tilreisende ikke fikk tilbud om logi i forbindelse med nødvendig behandling, er pasientrettighetene brutt men ettersom hotellet ikke har praksis for å motsette seg hivpasienter, er det egentlige spørsmålet hvor lett sekretærene som ordner med rekvisisjonen til pasienthotellet finner den nødvendige informasjonen, som sier det de trenger for å vite om hvilke diagnoser hotellet kan reservere seg mot, og hvilke de ikke behøver å ta hensyn til. IKKE FUNNET Presseavdelingen ved Rikshospitalet oppgir at dette er informasjon som er klassifisert på nivå 1 og som dermed skal være allment kjent for alle ved sykehuset. Egil Lingaas som er avdelingssjef for sykehushygiene skriver i en e-post at «sykehuset har så vidt jeg vet ikke noe eget skjema som i detalj spesifiserer hvilke infeksjoner dette omfatter. Det overlates til de som har ansvaret for å legge inn pasientene». Det har ikke lyktes Positiv å få ut dokumentet fra verken informasjonsavdelingen eller gjennom andre kanaler før Positiv går i trykken. Selv om hivmedisinene har gitt ham en lang rekke bivirkninger, har aldri hivinfeksjonen i seg selv vært noe problem selv om han har vært smittet i 24 år, bedyrer Erik på besøksrommet på Evangeliesenteret. Men det er i møte med helsepersonell at belastningen med å ha hiv blir størst, hvis ikke en gang de skjønner hva hiv er

8 TEKST: TONE AGUILAR FOTO: MARCO AGUILAR Stigmaets innside Det interne stigmaet hivpositive sliter med fører til en sosial død som er mye mer smertefull enn viruset i seg selv. O rdene over tilhører den meksikanske hivaktivisten Anuar Luna Cadena. Vi treffer han i Mexico by, metropolen hvor millionvis av mennesker fra de aller fattigste til verdens rikeste haster frem og tilbake. Etter at det verste morgenrushet har stilnet, banker vi på døra til Iniciativa de Políticas en Salud México hvor Anuar arbeider som rådgiver innenfor stigma og diskriminering. Mannen i tredveårene tar vennlig imot oss og viser vei til det åpne bakgårdsrommet som med sine intense rødoransje vegger er et stillhetens pusterom i storbyens hektiske liv. Stigmatisering fra samfunnet og internt stigma gjør at mange av Mexicos hivpositive lever i en lignende stillhet, men stillheten deres er intet LUNA CADENA (38) Meksikansk aktivist som bragte intern stigmatisering på banen under Torontokonferansen 06. «Når du er midt i en slik prosess, er det vanskelig å analysere den» behagelig pusterom. Det er en vondt og vanskelig stillhet som ender med sosial død. SOM FORTJENT Hiv assosieres med mennesker som lever et seksualliv på siden av det sosialt aksepterte, derfor blir vi hivpositive stemplet som skitne syndere, forteller Anuar. Når samfunnet ser på deg på denne måten, tror du det etter hvert selv, og det er her det interne stigmaet begynner, fortsetter han. Den første fasen for en hivpositiv person som lever stigmaet fra innsiden, er følelsen av skyld og ideen om at jeg fortjener sykdommen. Neste trinn er skammen og tanken om at jeg er ikke verdt noe. Skyld og skam ødelegger selvfølelsen, og personene klassifiserer seg i en menneskelig underkategori, sier Anuar. Anuar og kontorkompanjong, Jessica Salas, begynte å jobbe sammen for litt over et år siden. Det er her ved Iniciativa de Políticas en Salud México jeg tjener til livets opphold, forteller Anuar Cadena

9 Anuar og kontorkompanjong, Jessica Salas, begynte å jobbe sammen for litt over et år siden. Det er her ved Iniciativa de Políticas en Salud México jeg tjener til livets opphold, forteller Anuar Cadena. Og om ettermiddagene dedikerer han seg til aktivistarbeidet ved Red Mexicana de personas que viven con VIH/SIDA, en organisasjon for mennesker med hiv som Anuar var med å stifte i «Å tie om at en har hiv er en stor byrde som medfører både stress og angst» Aktivistens hender beveger seg energisk mens han snakker. Temaet vekker mange emosjoner i mannen som oppdaget at han hadde hiv 21 år gammel. Jeg ble sparket fra jobben min i Petróleos Mexicanos, og selv om jeg ikke var klar over det på denne tiden, opplevde jeg det interne stigmaet, sier han. Jeg følte meg skyldig og skamfull, og jeg hadde problemer med min seksuelle orientering, forteller han uten å legge skjul på sin homoseksuelle legning. Det var først etter at Anuar begynte å jobbe med stigma fra et profesjonelt synspunkt i 1992, at han bedre forsto hva han selv hadde gått igjennom. Når du er midt i en slik prosess, er det vanskelig å analysere den, meddeler han. HEMMELIGHETENS BYRDE Anuars øyene er som to brønner som rommer et rikt univers av følelser og erfaringer når han snakker. Den neste fasen for personer som opplever internt stigma, er at de begynner å utvikle beskyttende strategier, fortsetter han. De gjemmer seg bort, isolerer seg fra omverdenen og de skjuler statusen som hivpositive. Anuar forteller at det i Mexico finnes et stort antall hivpositive som ikke vet at de har viruset fordi frykten for stigmatisering gjør at de ikke tør å teste seg. De er redde for å få sparken på jobben, redde for å miste affekten fra personer de er glade i, redde for å miste gruppetilhørigheten sin. Det er med andre ord redselen for den sosiale død som gjør at de velger å ikke teste seg, sier Anuar med en bekymret mine. Ifølge Det nasjonale senteret for prevensjon og kontroll av AIDS, CENSIDA; får personer behandling for hiv i Mexico. Et tall en antar er fem-seks prosent av det totale antallet hivpositive i landet. I november 2006 var det registert mennesker med hiv i Mexico, et land med 103 millioner innbyggere. Å tie om at en har hiv, er en stor byrde som medfører både stress og angst, sier Anuar. Når en forteller andre om sykdommen sin, blir en tungt byrde tatt bort. Han presiserer at det likevel ikke er så enkelt fordi det er alltid knyttet en viss risiko til det å offentliggjøre sin hivpositive status, spesielt i samfunn hvor det sosiale stigmaet er sterkt, hvilket det er i Mexico. Derfor er det viktig å vurdere hvordan, til hvem og i hvilke tilfeller en bør offentliggjøre situasjonen sin, mener han. En kan risikerer å miste jobben sin slik jeg gjorde eller en opplever at folk ikke vil nærme seg fordi de tror de blir smittet hvis de har kroppskontakt eller hvis de for eksempel går til den samme frisøren. Anuar selv fortalte familie og venner om at han var hivsmittet kort tid etter at han fikk sitt positive svar for seksten år siden. Det var selvfølgelig et hardt slag for familien min, men støtten de ga meg var alltid større enn redslene deres, sier han. Jeg var heldig fordi de nærmestes støtte er meget viktig for å komme det interne stigmaet til livs

10 Aktivistengasjementet er fundamentalt i Anuars liv. Han forteller at det er en viktig motivasjon og en hjelp til bedre å forstå hva han selv går igjennom som hivpositiv. Med unntak av et års opphold i 2002 på grunn av utmattelse, har han siden 1996 tatt antiretrovirale medisiner. I dag bruker han preparatene Videx, Sustiva, Reyataz og Norvir. FRIGJØRINGEN Medisinene virket ikke inn på avgjørelsen hans om å stå åpent frem. Da de kom på markedet, var han allerede en frontfigur som ønsket å bekjempe hivpositives stigma fra innsiden. Anuars stemmeleie vitner om at dette er et tema han lever og ånder for. I det øyeblikket du vender redselen, skyldfølelsen og skammen ryggen, begynner frigjøringen, fortsetter han. Atferden forandres, og du tar tilbake kontrollen over ditt eget liv. HELSEVESENETS BEHANDLING For å oppnå dette er det viktig å styrke selvbildet, og å forstå at jeg er verdt noe til tross for at jeg har hiv, som Anuar uttrykker det. For virkelig å komme til bunns i det interne stigmaet, påpeker han imidlertid at det er nødvendig med strukturelle forandringer. Det kommer ikke bare an på personene selv, og hvorvidt de frigjør seg fra skyld og skam. Helsevesenets behandling av mennesker med hiv og informasjonen som finnes i samfunnet «I det øyeblikket du vender skyldfølelsen, redselen og skammen ryggen, begynner frigjøringen.» Johnny Hellesmark har hatt hiv siden 1987, da han kom til Norge for 12 år siden sluttet han å snakke åpent om det. I 1995 bosatte han seg i Trondheim, etter å ha vendt tilbake til Norge fra USA, der han hadde levd hele sitt voksne liv. På tross av flere år med arbeid mot aids i USA var Johnny Hellesmark dårlig forberedet på livet som hivpositiv i Midt-Norge. Må snakke mer om det TEKST: CHRISTER DYNNA Da jeg reiste hjem til Norge måtte jeg gå å «gjemme meg i skapet» her i Trondheim. Enda jeg hadde drevet et «gay» reisebyrå i mange år og er et voldsomt åpent menneske, turte jeg ikke si til noen at jeg hadde hiv da jeg hørte alle fordommene mot hivpositive som fortsatt finnes her! Jeg orket ikke på toppen av denne sykdommen også å ha fordømmelsen, som virker mer negativt enn sykdommen selv. Jeg valgte å leve i sølibat fordi det var så gjennomsiktig her i Trondheim. Jeg ville jo også aller først måtte komme ut med at jeg hadde hiv, dersom jeg gikk ut for å finne meg noen. Så for ikke å røpe situasjonen min, lot jeg det være, også ville jeg unngå eventuelle avslag at noen sa nei til meg på grunn av hiv. Så jeg valgte å leve et helt tilbaketrukket liv, fordi byen er så liten, det ryktes fort her. Og dette har jeg greid fordi jeg istedet har hatt vært koblet til internet med webcamera og mikrofon. Og istedenfor for å finne meg en partner, har jeg brukt chattesider det ble nesten som å ha sex, bare uten et annet menneske ved siden av seg, forteller Johnny Hellesmark som var med i NRKs dokumentar fra Aksept og som også, for å bøte på stillheten rundt hiv-tematikken, lot NRK radio lage en dokumentar med ham som P2 sendte blant annet 25. og 29. mars i år. må forbedres. Hivpositive må ha tilgang til verdige levekår, og aksepten for at mennesker er forskjellige må bli større. Det trengs med andre ord en sosial revolusjon, sier Anuar. SKOLE FOR Å LEVE MED HIV For å oppnå strukturelle forandringer, må vi begynne med de små brikkene, det vi si individene, fortsetter han. Red Mexicana de personas que viven con VIH/SIDA, en organisasjon for mennesker med hiv som Anuar var med å stifte i 1995, konsentrerer seg derfor spesielt om å informere enkeltindivider, i første rekke hivpositive. Vi er som en skole hvor elevene lærer hvordan de kan leve med hiv, forteller organisasjonens leder. Gjennom induviduell terapi og ukentlige gruppemøter behandles temaer som hvordan en skal takle det interne stigmaet i tillegg til blant annet informasjon om viruset fysiske konsekvenser, medikamenter som finnes, ernæring, seksualitet og prevensjon. Organisasjonen har arbeidet preventivt med mennesker som ikke har hiv også, da hovedsakelig med menn som har sex med menn, og den planlegger kampanjer på sykehus og på undergrundsbanen. Ressursene våre er imidlertid få, og arbeidet hviler hovedsakelig på innsatsen til 5-6 personer som får en symbolsk lønn, sier Anuar. For hvert enkelt prosjekt leter de etter økonomisk støtte fra både det offentlige og fra private foretak. En kampanje om stigma og diskriminering, ble for eksempel finansiert av Levi sstiftelsen. FOKUSERER PÅ SAMFUNNET For meg er arbeidet som aktivist fundamentalt, fortsetter han. Det motiverer meg, og det hjelper meg til å forstå min egen situasjon bedre. Som aktivist har han gitt hiv et ansikt og en stemme i Mexico, og han har bidratt til at landets hivpositive har tilgang til gratis antiretrovirale medisiner. Aktivistarbeidet er også et middel for å redusere det interne stigmaets grep så vel som et resultat av å ha befridd seg fra det. Når en person frigjør seg fra stigmaet, fokuserer han ikke lenger på seg selv, men på samfunnet. Han forvandles til en faktor for sosial forandring, legger aktivisten til

11 TEKST: CHRISTER DYNNA FOTO: ARNE WALDERHAUG VIKTIG KOMMUNIKASJON ALDER: 37 SIVILSTATUS: Ugift BOSTED: Oslo OPPVEKST: Rendalen SPISER: Helst hjemmelaget SPISER IKKE: Ting som har levd i vann. FERIEPARADIS: Filippinene, eller Rendalen. NYTER: Øl, pizza, uteservering, sol og venners selskap. NAVN: Evy-Aina Røe STILLLING: Generalsekretær, HivNorge siden KOMMER FRA: Fri Rettshjelp ERFARING: Tillitsvalgt på forskjellige nivåer, og leder i forskjellige virksomheter innenfor Oslo kommune. MISLIKER: Båssetting, og når systemet behandler noen nedverdigende. Foto: Christer Dynna Foto: Arne Walderhaug Evy-Aina Røe, nyansatt generalsekretær i HivNorge, sier at kommunikasjonen utad må bli bedre blant annet for å bli mer synlig i mediene. Hun hevder samtidig at organisasjonen som jobber for hivpositives rettigheter, også internt bør bli bedre til både å formidle sitt arbeid og å la medlemmene slippe til med sine erfaringer.? Som ny generalsekretær i HivNorge er det naturlig først å spørre hvor du står i spørsmålet om en som selv ikke er hivsmittet kan gjøre en like god jobb som en som er positiv? Det er feil at man med hivnegative i sekretariatet ikke kan gjøre en god jobb. Det viktigste er hvilke kvalifikasjoner vi ansatte har. Diagnosen hivpositiv er i seg selv ikke en kvalifikasjon, men kvalifiserte positive styrker organisasjonen. Hivnegatives deltagelse er nødvendig i alle sammenhenger. Vi må få opinionen med oss i arbeidet om vi skal lykkes. «Vi må få bedre kommunikasjonen i hele organisasjonen. Vi bør kunne bli en mer enhetlig organisasjon, som står mer samlet i alle saker.» Men har de samme gjennomslagskraft som talspersoner for organisasjonen? Jeg ser ikke automatikken i at en som er positiv automatisk er en bedre talsperson og har bedre representativitet. I de situasjoner vi vurderer det som vesentlig, sørger vi for at hivpositive deltar. Hivnegative ansatte må selvfølgelig ha innsikt i hva det vil si å være positiv, hva det gjør med et menneske å bli smittet, samfunnets reaksjon og alle forhold rundt diagnosen. Og heldigvis deler våre medlemmer og andre sine erfaringer med oss slik at dette er mulig. Er du for en sterkere profesjonalisering av HivNorges arbeid? Absolutt, på alle måter for vi må få bedre gjennomslag i samfunnet

12 JUSS [VED INGER-LISE HOGNERUD, JURIST I HIV-NORGE] Utfordringer som du vil se nærmere på umiddelbart? Vi kan helt sikkert lære å lytte med mer ydmykhet, se det mennesket som snakker fra sitt ståsted, deler sin erfaring og viser behovene sine. Vi trenger å nå alle mennesker som lever med hivdiagnosen. Uavhengig av om en er i jobb eller ikke, om en har problemer eller ikke. Vi trenger også kontakt med de mennes- kene som har et ok liv, og som opplever mye bra, selv om de har diagnosen. All erfaring vi blir en del av kan benyttes i møte med andre hivpositive igjen. Vi må få bedre kommunikasjonen i hele organisasjonen. Vi bør kunne bli en mer enhetlig organisasjon, som står mer samlet i alle saker. Og vi må bedre den finansielle situasjonen vår. «Vi trenger også kontakt med de menneskene som har et ok liv, og som opplever mye bra, selv om de har diagnosen.» Hvordan vil du gå frem for å få mer penger til HivNorge? Jeg mener vi skal arbeide for å bli en del av statsbudsjettet. Der bør midlene som går til å dekke driften og kjernevirksomheten vår komme fra. Vi er klar til å gå inn i en dialog med myndighetene om hvilke områder som er HivNorges kjernevirksomhet og jobbe for å få vår bevilgninger inn som en fast budsjettpost. Hvordan tildeles HivNorge pengene staten gir i dag? Vi får hoveddelen av pengene fra Sosial- og helsedirektoratet (SH-dir) som vi søker om penger overfor hvert år. Men for de første tre månedene må vi hvert år søke forskudd på midlene fra direktoratet, for budsjettene deres er ikke klare før utpå året. Da blir ikke budsjettet vårt heller klart før ut på våren en gang, og året er alt godt i gang før vi vet hvor mye vi har fått til aktiviteter og til drift. Hvordan ser du som leder at HivNorges helst påvirkes videre? HivNorge er ikke godt nok profilert ennå. Det er viktig at HivNorge får satt seg som rettighetsorganisasjon, noe som er vedtatt og ligger i grunnlaget for hva vi skal være. Utfordringen nå er å komme mer ut i mediene, og informere om hvordan situasjonen er for medlemmene, og ta opp faglige temaer som berører hivpositive og her er det jo utvikling kontinuerlig. Vi må også bedre vår posisjon overfor helseministeren og andre myndighetspersoner. Det må bli en selvfølge hos alle at når hiv/ aids er tema skal HivNorgebjella ringe i hodet på folk. Pressen er heller ikke spesielt opptatt av dette teamet og det vanskeliggjør vårt ønske om å informere samfunnet. En annen utfordring er selvfølgelig å rekruttere både flere enkeltmedlemmer og organisasjonsmedlemmer. Til slutt vil jeg nevne at vi må få til flere treffpunkter hvor hivpositive, ansatte og styremedlemmer kan snakke med hverandre. Dette er nødvendig for å sikre en stødigere grunnmur i organisasjonen. Gjennom det håper jeg vi kan stå mer samlet i arbeidet for å bedre hivpositives vilkår i samfunnet. Min infeksjonsmedisinske avdeling har skuffet meg én gang for mye, kan jeg gå et annet sted? Og det dét koster ekstra, får jeg dekket merutgiftene? Det er jo en kjent sak at Helseregionene selv ikke har så mye relevant informasjon til noen pasientgrupper, hvor finner jeg da informasjonen for å foreta et bra valg? Har HivNorge noen lister eller anbefalinger? / Hilsen endringsagent 07! «Retten til fritt sykehusvalg» ble lovfestet i 1999, da kom pasientrettighetsloven*. Formålet med innføringen av fritt sykehusvalg var for det første å utjevne ventetiden og optimalisere ressursutnyttelsen i sykehussektoren. For det andre ønsket man å gi pasienten en større grad av medbestemmelse. Når pasienten kan velge seg bort fra et sykehus vil sykehusene på lang sikt måtte tilpasse seg pasientenes ønsker og behov. Din rett til å velge sykehus oppstår oppstår i det øyeblikk man henvises til sykehus fra primærlege. Har du spesielle ønsker om sykehus så ta det opp med henvisende lege. Dersom du allerede går til poliklinisk oppfølging ved et sykehus kan du velge å flytte over til et annet behandlingssted. Som hivpositiv kan man velge å la seg følge opp ved en infeksjonsmedisinsk avdeling i et annet distrikt enn der du bor. Er du under oppfølging allerede må du gi beskjed til sykehuset du er tilknyttet om at du ønsker å bli overført til et annet sykehus. Sykehuset du søker deg inn til har i utgangspunktet plikt til å ta imot deg på lik linje med pasienter i eget distrikt. Dette gjelder ikke dersom de ved å ta imot pasienter utenfor eget distrikt hindres i å oppfylle sine plikter etter pasientrettighetsloven 2-2 (vurdering innenfor en 30 dagers frist) og 2-1 (nødvendig helsehjelp) ovenfor pasienter i eget distrikt. Refusjon av utgifter i forbindelse med fritt sykehusvalg er regulert i forskrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling**. Det er ifølge 2 i forskriften det regionale helseforetak som skal dekke utgiftene til reise. Det påløper imidlertid en egenandel. Av 6 fremgår at når man benytter seg av fritt sykehusvalg er det en egenandel på kr. 400 per enkeltreise (800 kroner tur/ retur). Egenandelen kan ikke føres opp på kvitteringskortet for frikort. Hvis overnatting er nødvendig ytes godtgjørelse mot kvittering med inntil kr. 285, jf. 3 og 5. Kostgodtgjørelse på kr. 165 per døgn får man dersom man har fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer, jf. 3 og 4. Det påløper med andre ord en del ekstrautgifter når man velger å la seg behandle utenfor eget distrikt. Hvis dette betyr at det blir for kostbart for deg å flytte over til et annet sykehus anbefaler jeg deg å ta dette opp med ditt lokale trygdekontor. De har en mulighet til å hjelpe deg med reiseutgiftene med hjemmel i folketrygdlovens*** Jeg er kjent med at flere av våre medlemmer som er bosatt i andre distrikt enn helseregion øst velger å la seg følge opp ved Ullevål eller Rikshospitalet. Utover dette har vi ingen konkrete anbefalninger. Sosial- og helsedirektoratet har imidlertid opprettet et eget nettsted som omhandler fritt sykehusvalg. Dette har følgende adresse: Her finnes informasjon om rettigheter, kvalitetsvurderinger av de enkelte sykehus samt ventetid for behandling. Om eventuell ventetid på infeksjonsmedisinsk avdeling er det ingen informasjon, men dette kan man få svar på ved å ringe det sykehuset man ønsker seg overført til. Jeg nevner avslutningsvis at det er utgitt et eget rundskriv om retten til fritt sykehusvalg, Rundskriv I-53/2000. Juristen Inger-Lise Hognerud tar hånd om juridiske spørsmål, gir veiledning, og driver med internasjonalt arbeid i HivNorge. Hun er utdannet jurist og har erfaring fra Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Bergen. Kontakt Har du spørsmål du vil Inger-Lise skal besvare i denne spalten, kan du sende dette på mail til eller til POSITIV, HivNorge, Hausmannsgate Oslo Kilder *Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter 2-4 **Forskrift nr *** Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 22 23

13 SEXOLOGEN [VED DR. HAAKON AARS, ] Foto: Christer Dynna Sexologen Haakon Aars arbeider som overlege og psykiater ved Aker Universitetssykehus, og ved Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi i Oslo. Aars er også tilknyttet som sexolog. Ble spesialist i klinisk sexologi NACS i 2002 og spesialist i psykiatri to år etter. Aars er òg tyremedlem i Norsk Forening for Klinisk Sexologi. Kontakt Spørsmål til Aars spalte kan sendes på mail: no eller til Bladet Positiv HivNorge, Hausmannsgate 7, 0186 Oslo Kunstneren Arne Revheim, trykk som har tittel: «Volvo ved alpene» som ble gitt til kunstauksjonen. For vàr, eller er det våren?? Hei, våren står for døren og med den kommer håp! Men «vårfølelsene» mine er veldig enten-eller, det gjelder året gjennom: Jeg kan være veldig «gay», en gladgutt utadvendt og åpen går mye ut, er ikke redd for å møte en kald skulder, men er veldig sjarmerende og i stand til å gå videre til neste blomst. Eller jeg er rake motsatsen, trekker meg brått tilbake. Hiv-diagnosen har klart gjort svingningene mine sterkere, jeg oppfører meg tidvis nesten desperat mot ytterpunktene, søker kontakt på alle plugger, og i alle kanaler. Med nettmøter og chat akselererer ofte dette, men så faller jeg gjerne helt fra og stenger meg inne. Forelskelsesrakettene mine kan treffe, eller sneie, mange gutter men jeg vil jo egentlig ha en innertier, og trenger det der jeg er nå... Hilsen gutt 20-åra, Gjøvik... Kjære gutt 20-åra, Gjøvik Nå vil jeg si at de følelsene du beskriver er nok noe mange kan kjenne seg igjen i! Dette med å «både ville», og med det mener jeg på den ene siden føle at man har overskudd og ikke minst lyst til å bli kjent med ny partner; å la seg begeistre og rive med. Og la det komme som kommer av resultater. Og på den annen side å føle at man ikke har særlig overskudd; at livet er «kjipt» og at man ønsker å trekke seg tilbake fra omverdenen og er sårbar for kritikk og avvisninger. Det er på en måte en del av det «å leve». Men noen vil nok føle dette sterkere enn andre; noen har større svingninger i humør enn andre. Jeg tror nok at en hiv-diagnose vil gjøre at man blir mer sårbar for disse svingninger. Selvfølgelig avhengig av både hvor lenge man har levet med diagnosen; og i hvilken grad man har akseptert sin status. Nå vet jeg jo ikke ut fra det du skriver hvor du befinner deg i forhold til dette. Men i og med at du er i begynnelsen av 20-åra som du skriver, så formoder jeg at du kanskje er relativt «nysmittet». Og det å ha fått en hiv-positiv diagnose innebærer vel for de fleste mange følelsesmessige konsekvenser. Man trenger tid; og man trenger å bearbeide den beskjed man har fått. Og i det ligger en utfordring for deg. Og helt klart forstår jeg din «frustrasjon» over hvordan du har det. Jeg tror først og fremst at du må være litt «snill» mot deg selv, og akseptere at du har det slik for tiden og at det ikke dermed er noe «galt» med deg. Med andre ord akseptere deg selv. Men også vil jeg råde deg til ikke å søke og søke etter ridderen på den hvite hest noe som jeg synes mange har en tendens til. Nå høres jeg kanskje litt gammelmodig ut; men jeg ser som lege og sexolog at i den tid vi lever i er det kanskje enda verre å finne ro og også en partner man er fornøyd med. Som du selv sier så er de fleste mennesker inne på nettet og chatter; og man har en utrolig mye større mulighet for å treffe en date nå enn for bare noen år siden, før internett kom. Og vi er tilgjengelig på mobiltelefon og e-post hele tiden. Og det jeg mener med det er at når «tilbudet/etterspørsel» blir så stort; for å si det slik, så kan noen og enhver blir forvirret på hvem som eventuelt blir som du sier en «innertier». Det er klart at denne muligheten for å møte noen, som man nå har, og som ikke fantes før spesielt hvis man som ung homse levde i et lite bygdesamfunn og langt fra storbyens cruiseområder er storartet. Men det blir også på en måte noen ganger så veldig vanskelig å velge! Som psykiater for det er jo det jeg også er vil jeg råde deg først og fremst til akseptere deg selv som du er; bra nok! Og prøv å gi noen av dine dater en god sjanse! Man blir ikke kjent med et annet menneske på en kort date en kveld. Det tar faktisk tid å bli kjent med annet enn utseende på en person. Så vil du ha en innertier må jeg du gi deg litt tid, og ikke løp videre så snart du føler at en gutt ikke er helt 100 % ved første møte. Kanskje han har noe på lur som det tar litt tid å bli kjent med? Og kanskje dette er egenskaper som du har lett etter lenge? Og ikke vær for streng med deg selv på at humøret og lysten din går litt opp og ned. Det er nok en del av din natur, tror jeg. «En hiv-diagnose vil gjøre at man blir mer sårbar for disse svingninger.» Og det er nok også en del av det å leve med en hiv-status som ikke er alltid like lett å takle. Hilsen dr. Haakon Aars 25

14 SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] Kosttilskudd eller rent kosthold?? Ny forskning fra Tanzania viser til høyere CD4-tall og 30% mindre sjanse for å utvikle aids dersom man har et daglig inntak av multivitamintabletter. Er vitaminer og mineraler vesentlig for immunforsvaret vårt? Vårt uspesifikke immunforsvar kalles også førstelinjeforsvaret, dette har vært med oss siden «tidenes morgen». Å opprettholde dette, er mer eller mindre gratis her betyr maten noe for å opprettholde egen helse, det er mest lønnsomt å tenke forebyggende. Hippokrates sa at «Føden skal være vårt legemiddel, og vårt legemiddel skal være vår føde», som betyr at det som fremmer helsen må inngå i kostholdet, og føden må være vår medisin. For pasienter med kroniske infeksjoner er kostholdet ekstra betydningsfullt. Etter den første infeksjonsfasen, når magen ofte gir signal om at noe er i ubalanse, vil også den kroniske infeksjonen kunne gi noe redusert næringsopptak på grunn av forhold i tarmsystemet. I vår tid er ikke en ernæringsbrist så lett å diagnostisere fordi forskning på ernæringsfysiologi ikke har stor prioritet, men mest fordi kostholdet i dag stort sett dekker våre behov og eventuell feilernæring ikke lenger gir like så påtagelig effekter som tidligere. Men dersom enkelte av ulike årsaker ikke har et optimalt kosthold, kan et daglig multivitamintilskudd ha god virkning hvis det kommer i tillegg til et størst mulig næringsopptak gjennom maten. Mengden tilskudd må tilpasses den enkelte. Hvis man tar tilskudd av selen eller vitamin A, skal man være påpasselig med doseringen. I en meget kontroversiell studie fikk man høyere antall lungekreftpasienter blant røkerne ved tilskudd av betakaroten, mens man har hatt god erfaringen med tilskudd av betakaroten i andre kreftstudier. Vitamintilskudd inngår i veldig komplekse sammenhenger og er vanskelig å undersøke etter vitenskapelige normer, for det krever strengt fastlagte dietter for å isolere virksomme stoffer. Selv tar jeg et helstskostpreparat som er bygget opp av blant annet grønnkål, rødbeter og tomater. Dette gir kostholdet mitt et tilskudd av blant annet antioksidanter og flavinoider, og det bidrar til det uspesifikke immunforsvaret. Dette tar jeg kun i forkant av større utfordringer, og bruker kun i perioder, ikke daglig. /Birgitta Åsjø Hva med antioksidanter?? Helsekostforetak lanserer stadig nye produkter, men dokumentasjonen på virkningen mangler like ofte som det blir skrevet positive tirader om preparatenes nytte i ulike helseblader med store annonseinntekter. Antioksidanter har vært et tame som «har solgt» bra! Hva vet man om bieffekter og andre eventuelle virkninger av næringstilskudd som tilføres kroppen utenom kostholdet, som for eksempel antioksidanter? Regelen at for mye av det gode som regel ikke er så bra, gjelder også her. Oksidasjon er en kjemisk prosess i cellene våre. I denne oksidasjonsprosessen forbrenner kroppen også enkelte giftige substanser som den trenger å kvitte seg med. Disse lagres i kroppen dersom ikke denne oksideringen finner sted, og en slags slagg-stoff som det ikke bør bli for mye av, forblir i kroppen. Det skal oksidasjon til for å få dette bort, for man må kvitte seg med giftemnene. Tar man mange antioksidanter blir denne borttransporteringen mindre effektiv, og man lagrer også mer gift i kroppen enn naturlig balansegang tilsier. Derfor er det viktig ikke å pøse på med antioksidanter over lengre tid, i hvert fall ikke i ren form. I naturlig form som frukt og grønnsaker, kan mengden økes uten samme risiko for ubalanse. Ren fremstilling av et emne, for eksempel betakaroten, som finnes naturlig i gulerøtter, innebærer at man kanskje har greid fremstille 95% av virkestoffene i betakaroten, mens i naturens fremstilling via gulerøtter, inngår ytterligere 5% som vi ikke greier å fremstille men som har en nødvendig effekt for organismene våre ved inntak. Tilskudd av stoffene gjennom preparater er derfor ikke like gunstig som et kosthold som sørger for dette. / Birgitta Åsjø Enzymene vrakes? «Proteasehemmere er en av de fire gruppene med medisiner som kan brukes i kombinasjon når man behandler pasienter med en hivinfeksjon, en såkalt ART eller H.A.A.R.T. Hvilke funksjoner har dette medikamentet? En hivinfeksjon utvikles gjennom at viruset trenger inn i og deretter bruker kroppens egne celler når det formerer seg og danner flere viruspartikler som spres i kroppen. Prosessen med å danne flere virus ut fra cellene som er infiserte er kompleks og de fire ulike Den fjerde vakten? Behandling mot hiv kalles ofte triterapi, men er det ikke i alt fire typer behandling som brukes i kombinasjon? Highly Active Anti-Retroviral Therapy, (HAART eller bare ART) eller antiviral behandling som det gjerne kalles på norsk, teller over 20 medikamenter sortert i fire ulike grupper. Tre av disse brukes i form av piller, nemlig nukleosidanaloger (kalt «nukes»), nonnukleosidanaloger (kalt «nonnukes» og proteasehemmere, mens den fj erde, som ikke er så hyppig brukt fordi den må injiseres under huden to ganger daglig, betegnes fusion inhibitor. Fuzeon er det eneste preparatet i denne gruppen, og blant bieffektene av Fuzeon regnes utslett, nupper, lokale smerter og dårlig smak av medisin i munnen. medisinegruppene mot hiv går inn å stagger denne prosessen på ulike strategiske punkter, slik at det blir vanskeligere å danne nye, funksjonsdyktige virus. Proteasehemmere ødelegger «protease», som er et av to enzymer retroviruset nyttiggjør seg. Protease bryter ned et eggehvittestoff som cellene lager store enheter av og som er nødvendig for at de nye viruspartiklene skal utvikles videre. Ved å svekke dette enzymet, motvirker det prosessen med å danne nye virus. Denne metoden er naturlig nok også hard mot organismen, så det følger en del biffekter med behandlingen. Foto: Christer Dynna Installasjon av Gabriel Lester, Galeri Fons Welters 26 27

15 IN BRIEF Glossary Retrovirus: A type of virus that stores its genetic information in a singlestranded RNA molecule, then constructs a double-stranded DNA version of its genes using a special enzyme called reverse transcriptase. The DNA copy is then integrated into the host cell s own genetic material. HIV is an example of a retrovirus. Antiretroviral Therapy (ART): Treatment with drugs that inhibit the ability of retroviruses (such as HIV) to multiply in the body. The antiretroviral therapy recommended for HIV infection is referred to as highly active antiretroviral therapy (HAART), which uses a combination of medications to attack HIV at different points in its life cycle. Female future «Back in 1985 women and adolescent girls made up only 7 percent of reported AIDS cases in the United States. Twenty years later, women account for 25 percent of all new HIV/AIDS diagnoses in the country. HIV has quietly become the third most-deadly disease for women in the United States, behind only cancer and heart disease.» The body launches Resource center for women. Fish, Bird, Deer, Bear (a perfect food chain if only deer would eat fi sh and bears catch more deer) aka: Space in Pages, Kunstinstallasjon av Gabriel Lester Leaping responsibility? Each year since 2002 The Norwegian Institute of Public Health or Folkehelseinstituttet (FHI) has registered 100 or more HIV positive men and women among the newly arrived immigrants. This one group today represents a third of all people living with HIV in Norway, and this means «the situation in this country now is strongly affected by the current international development and spread of HIV», states www. fhi.no, who further urges the health service to be very attentive towards HIV positive immigrants. In 2006 a total of 276 people were diagnosed with HIV in Norway a number that never before has been that important. Of these were 46 male immigrants and 76 female immigrants. The second largest group of 90 males is found to be infected through homosexual practises. In the last four years a total of 273 diagnosed positive is classified in the group of male homosexual practice a number twice as important as the previous four years. We are deeply concerned about the spreading of HIV among homosexual men, admits senior advisor Øyvind Nilsen at FHI who goes on to especially warn against having unprotected sex in saunas and other facilities where men engage in anonymous sex hence FHI has got clear indications that in these places both HIV positives and HIV negatives gather and practice unprotected sex, states Nilsen. He further urges health services to being supportive and engage in repeated sexual counselling, greater overall attention as well as medical treatment towards HIV positives. We believe the dramatic situation at hand only can be reversed through individual actions everyone should take greater responsibility for their own health and that of others. Everyone should take greater responsibility for their own health and that of others. Øyvind Nilsen, The Norwegian Institute of Public Health. The numbers of people diagnosed with HIV in 2006 took a great leap forward, and the situation is dramatic. Foto: Christer Dynna Foto: Folkehelseinstituttet More than in all 2003 The New York City health department announced that from mid- February to mid-march it distributed five million no-cost condoms, or about two condoms per every man living in the city, as part of its efforts to curb the spread of HIV. This is more in one month than was handed out during the entire year of Many unaware. Me? Moo «( ) While treatment has led to positive changes in survival and health-related quality of life, success has been less dramatic in the area of HIV prevention. Across North America and Western Europe, rates of sexually transmitted infections (STIs) have increased. Old STIs such as LGV (lymphogranuloma venereum) have reappeared and reports of sexually transmitted hepatitis C virus make that infection the latest addition to the list of STIs. It is clear that strategies to prevent new HIV infections need to be strengthened. This can only happen if studies are undertaken to find out why there has been a surge in risky behaviours among different populations. This research can then be used to create evidence-based programs to help reduce HIV transmission. A recent study from Quebec suggests that nearly 50% of new HIV infections may be transmitted by people who are themselves recently infected. Unfortunately, symptoms of HIV infection, if they appear, tend to be similar to flu-like illness. For this and other reasons, researchers estimate that between 30% and 50% of people in North America are not aware that they are infected with HIV. The U.S. Centers for Disease Control and Prevention has called for HIV testing to become a regular part of health care for all people, not just those at risk or perceived risk for HIV infection. ( ) BARE BACK HURTS Helseutvalget Gay and lesbian health Norway invites to a meeting on the risk of a resistant virus and reinfection for HIV positive men on the 25. of April, in Oslo. To join: ANNUAL MEETING The general annual meeting for all users of Aksept will take place on the eight of March. New representatives of the users will be elected during the meeting. More info see MID-NORWAY Bispegata 1 in Trondheim is a place where people living with HIV can meet others living in a similar situation. One active woman you can meet is Elsa Aasegg (photo). And on the 24. of March you are invited to join a meeting on Sexuality and HIV, and relatives of HIV positives are invited to meet on the 17th of April. See: IN BRIEF Ginger me good «People with HIV may use ginger to combat nausea associated with drug treatments, although this use has not been studied. Studies involving animals suggest that the plant may be useful in lowering cholesterol. Ginger is a strong antioxidant (as are vitamins C and E), meaning it helps neutralize free radicals, which are highly active molecules that can cause damage to the body. Fresh ginger may be preferable, but a dried form can be used. Dried ginger is available in capsules, and both forms can be brewed to make a tea. Foto: Christer Dynna Ginger may help reduce the formation of blood clots by preventing platelet clumping, which may make it useful against certain forms of heart disease. For people with low platelet levels, however, ginger may pose a risk. It may be problematic as well for those who experience nose bleeds or heavy menstrual bleeding. Dried ginger, specifically, can elevate blood pressure in those who are prone to high blood pressure.»

16 ET SISTE PENNESTRØK På Aksept kan du være positiv sammen med andre i stedet for å være positiv alene. HivNorge HivNorge ivaretar hivpositives rettigheter og interesser i samfunnet og arbeider med forebygging av hiv og aids. HivNorge har distriktskontakter i Bergen, Tromsø, Trondheim og Stavanger, samt kontor i Hausmannsgate 7 i Oslo Aksept senter for alle berørt av hiv Aksept er et kontaktsenter som er åpent på dagtid og har en døgnenhet med 10 enerom. Her vil du møte mennesker i alle aldre og i forskjellige livssituasjoner. Aksept har også tilbud til pårørende og familie Helseutvalget Helseutvalgets oppgave er å forebygge hivsmitte blant menn som har sex med menn. I 1983 startet de første frivillige Helseutvalget for homofile. Grunntanken er at menn som har sex med menn selv har en mulighet til å gjøre en innsats i sitt eget miljø for å forebygge hivsmitte. Helseutvalget motarbeider diskriminering av INFORMASJONSGUIDEN hivpositive og er en betydelig aktør innen målrettet informasjon til homofile og lesbiske Olafiaklinikken Senteret driver oppsøkende arbeid i ulike miljøer ved siden av kursvirksomhet, undervisning og forskning, og fungerer som et nasjonalt kompetansesenter innen seksuell helse og hiv. Egen poliklinikk i Oslo sentrum, hvor man blant annet kan teste seg for hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer Infotelefonen Telefonen er betjent av erfarne rådgivere med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Den drives av Olafiaklinikken. Du kan henvende deg både med personlige spørsmål og rene faktaspørsmål. Telefontjenesten er spesielt innrettet på å gi tilbud gjennom anonyme samtaler. Telefonen er betjent mandagtorsdag mellom kl Hivfondet Stiftelsen er en sammenslåing av flere fond og legater. Stiftelsens formål er å gi bistand Bykontakter: Bergen: Trondheim: Tromsø: HivNorge Hausmannsgate 7, 0186 Oslo Telefon: Faks: Epost: Internett: til enkeltpersoner bosatt i Norge som er hivpositive eller aidssyke og gi støtte til avgrensede forskningsrelaterte oppgaver. Søknadsfrist er 1. mai og 1. oktober. Bidrag til Hivfondet, kan du gi på kontonummer Boligtiltaket i Oslo Målgruppen er hivpositive stoffbrukere som gjennom kontraktsfestet oppfølging kan opprettholde eller opparbeide nødvendig evne til å bo i sin egen bolig. Visjonen er å realisere egne mål for et verdig liv. Boligtiltaket er et samarbeid mellom Rusmiddeletaten i Oslo kommune, UNGBO og brukerens sosialkontor ORKIS Oslo Røde Kors Internasjonale senter gir informasjon og praktisk hjelp til innvandrere. Ta en titt på websidene og bli kjent med det store spekteret av humanitære oppgaver du som frivillig kan bli en del av. Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) Gir bistand til den enkelte asylsøker med informasjon om asylprosessen og individuelle råd. NOAS jobber for å sikre at alle asylsøknader får en grundig, rettferdig og anstendig behandling i det norske rettssystemet. Kontorer i Oslo og Stavanger Sprøytebussen Drives av Oslo kommune og gir informasjon blant annet om hiv og aids. Deler ut gratis sprøyter og gratis kondomer til stoffbrukere. Holder til i Tollbugata 3 i Oslo. Primærmedisinsk verksted Et senter der det utvikles aktiviteter og metoder for helsefremmende arbeid i flerkulturelt fellesskap. Senteret eies og drives av Kirkens Bymisjon i Oslo Internasjonal Helse- og Sosialgruppe (IHGS) Et nettverk sammensatt av fagfolk fra ulike arenaer innenfor helseog sosialsektoren, næringsliv, kunst og kultur og andre frivillige. IHGS er høringsinstans i innvandrernes helse- og sosialspørsmål og tar opp aktuelle temaer som hiv/aids, narkotika, tvangsekteskap, psykisk helse, o.l. Fattiges tilgang til medisiner trues! Legemiddelfirmaet Novartis har saksøkt den indiske regjeringen. Hvis de får medhold i den indiske retten, vil dette ha meget alvorlige konsekvenser for pasienter i fattige land. Leger Uten Grenser har engasjert seg i saken og krever at Novartis trekker sitt søksmål. Som mange andre produkter kan medisiner bli beskyttet av patenter. Verdens Handelsorganisasjon, WTO, fullførte i 1994 TRIPS-avtalen (Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights) som standardiserer lover og regler rundt patentrettigheter i alle sine medlemsland. Men Doha-erklæringen gir medlemslandene mulighet til å fravike TRIPS-avtalen når det er fare for folkehelsen. Inntil 2005 hadde India et patentsystem som generelt ikke ga patenter til farmasøytiske produkter. Resultatet er at India i dag er en av de største produsenter og eksportører av generiske medisiner: 67% av medisinene som blir produsert i India i dag eksporteres til utviklingsland. Prisutviklingen på aids-medisiner er et godt eksempel for å forklare dette. For bare 6 år siden kostet behandlingen av en voksen aids-pasient med antiretroviral terapi ca USD per år. Men etter at flere firmaer begynte å produsere generiske medisiner er prisen på aids-medisiner i løpet av bare seks år presset ned til 132 USD per pasient per år. I tillegg til bedre tilgjengelighet og lavere pris har mangelen på patenter på medisiner gjort det mulig for legemiddelfirmaer i India å utvikle kombinasjoner av allerede kjente medisiner. Som følge av dette eksisterer det nå flere kombinasjonstabletter til behandling av aids-pasienter, noe som har hatt en revolusjonerende betydning i behandlingen av denne pasientgruppen. 84 % av aids-medisinene som Leger Uten Grenser bruker i over 40 land er nettopp slike generiske medisiner fra indiske farmasøytiske firmaer. Da India måtte innføre patentrettigheter som følge av TRIPS-avtalen i 2005 benyttet regjeringen seg av mulighetene i Doha-erklæringen for å beskytte befolkningen mot patenter som fører til monopol på dyre medisiner. Den indiske patentlovgivningen har meget strenge regler for hvilke oppfinnelser som kvalifiserer for et patent. Blant annet vil det ikke gis patent på trivielle endringer på allerede kjente substanser, som f.eks å endre på smaken på en medisin i mikstur-form. Det sveitsiske legemiddelfirmaet Novartis har siden 2003 hatt en eksklusiv enerett på det indiske markedet for Gleevec, som brukes i behandling av kronisk leukemi. Da lovgivningen ble endret i 2005 måtte Novartis søke om patent på Gleevec. Det indiske patentkontoret avslo Novartis søknad i januar Avslaget ble begrunnet i at Novartis søknad kun gjaldt en ny form av en allerede kjent substans. I mai 2006 stevnet Novartis den indiske regjering i to søksmål: Det første gjelder avslaget på søknaden om patentrettigheter for Gleevec. I det andre søksmålet, som er prinsipielt mer alvorlig, saksøker Novartis den indiske regjering for å få den nye indiske patentlovgivningen erklært ugyldig. For tiden venter nærmere patentsøknader for medisiner på høring i India. Hvis Novartis skulle vinne frem med sitt søksmål vil andre firmaer følge etter. Dette vil føre til monopol på livsviktige medisiner. Taperne blir de som allerede lider mest nød: syke mennesker i fattige land. Dette er etisk uakseptabelt. Leger Uten Grenser krever derfor at Novartis trekker søksmålet mot den indiske stat. Vi har bedt norske myndigheter stille seg bak kravet slik myndighetene blant annet i Tyskland har gjort. Videre har vi startet en underskriftskampanje som hittil har samlet inn over underskrifter. Vi oppfordrer alle til å hjelpe oss i kampen for å stoppe Novartis søksmål, slik at vi kan sikre tilgang på medisiner for verdens fattige i framtiden. Skriv under på: Nina Handal, lege i Leger Uten Grenser Pennestrøket Denne spalten er for leserinnlegg. Henvendelser kan rettes redaktør til: eller adressert til: Bladet Positiv, HivNorge Hausmannsgate Oslo Innsendte innlegg vil bli vurdert ut fra og redigeres etter redaksjonelle kriterier.

17 VI ER HER FOR DEG! HivNorge er en landsomfattende interesseorganisasjon for hivpositive. Vår jobb er å ivareta hivpositives rettigheter og interesser i samfunnet og arbeide mot spredning av hiv. Vi tilbyr informasjon og rådgivning om hiv/aids, veiledning om rettigheter, utadrettet informasjonsarbeid, fadderordning og andre tilbud for hivpositive og pårørende. HivNorge engasjerer også frivillige i sin opplysningsvirksomhet (Hivinformantene) og til annet arbeid. Du kan ta kontakt med oss anonymt, alle har taushetsplikt. HivNorge Hausmannsgate 7, 0186 Oslo Telefon: Faks: Epost: Internett:

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Retten til behandling

Retten til behandling Retten til behandling Retten til behandling t Hiv er en av flere såkalte allmennfarlige smittsomme sykdommer 1). Disse er sykdommer som samfunnet ønsker at det skal være minst mulig forekomst av. For å

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen

Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere. Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen Funn og konklusjoner fra prosjektet Kartlegging av hiv-tiltak blant innvandrere Aadne Aasland, Siri Bjerkreim Hellevik, Berit Aasen NIBR 17. januar 2013 Om studien Aktør-perspektiv: Hvordan organisasjoner/institusjoner

Detaljer

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14

Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Nye Pluss hivpositives landsforening HIV14 Nasjonal pasient/brukerkonferanse for hivpositive og helsepersonell torsdag 18. søndag 21. september

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1

Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t

t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t Pasientrettigheter t Når og for hvem gjelder pasientrettighetene? t Rett til nødvendig helsehjelp t Rett til fritt sykehusvalg t Rett til refusjon av reiseutgifter t Rett til pasientansvarlig lege t Samtykke

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv

Sluttrapport for POP gruppe nr: 1. Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Sluttrapport for POP gruppe nr: 1 Prosjektets tittel: Brukerstyrt poliklinikk for personer med hiv Navn deltakere i prosjektet: Overlege Ole Rysstad Samfunnsmedisiner Birgit. J. Lie Fastlege Holger Skeie

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG

KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. KONTORET FOR FRITT SYKEHUSVALG RESPEKT

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer