SHA PLAN Filming av avløpsledninger av betong i Narvik rensedistrikt

Transkript

1 SHA PLAN Filming av av betong i Narvik rensedistrikt Januar 2015

2 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 1 av 22 Innholdsfortegnelse 1. GENERELT Innledning Definisjoner SHA - MÅLSETTING Overordnet mål Konkretisering av mål ORGANSIERING AV SHA-ARBEIDET Generelt Organisasjonskart Ansvar og myndighetsforhold RISIKOFORHOLD Risikovurdering Oppfølging Sikkerjobb analyse (SJA) TIDS- OG FREMDRIFTSPLANER SHA-KRAV SOM SKAL INN I HMS-SYSTEMET Generelt om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Opplæring, kompetanse og språkkrav Personlig verneutstyr Vernerunder BEREDSKAPSPLAN Beredskapsplanens innhold SHA plan 1

3 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 2 av Varslingsplan ved ulykke AVVIKSBEHANDLING OG UØNSKEDE HENDELSER Vedlegg SHA plan 2

4 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 3 av GENERELT Innledning Hensikten med denne SHA-planen er å beskrive de overordnede krav og målsettinger innen området sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som gjelder for Narvik VAR KF og for dette prosjektet, samt å vise på hvilken måte SHA-arbeidet skal gjennomføres i prosjektets ulike faser. Planen ivaretar sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) for arbeidstakerne i gjennomføringsfasen i henhold til Byggherreforskriften. Planen skal være tilgjengelig for de ansatte i prosjektet, og løpende vurderes, og om nødvendig ajourføres og videreutvikles. Definisjoner AML HMS-systemet Byggherreforskriften Fraværskade Arbeidsmiljøloven HMS systemet til en virksomhet tilhører den enkelte virksomheten, og er spesifikk for de oppgaver og tjenester de utfører. Alle forhold som angår helse, miljø og sikkerhet for virksomheten, medregnes i dets HMS-system Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Skade (liten eller stor) som medfører fravær neste arbeidsdag. Fraværskadefrekvens H = Antall fraværskader x10 6 Antall arbeidstimer i perioden I antall skal arbeidstimer medregnes timer for alle som arbeider på byggeplassen. SHA Sikkerhet - sikkerhet mot skader, ulykker og materielle tap Helse - fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Arbeidsmiljø - fysisk og ekstremt miljø (forurensningsproblematikk) SHA plan 3

5 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 4 av 22 Risiko Sannsynlighet x Konsekvens. Risikoen er avhengig både av sannsynligheten for at en hendelse skal opptre og alvorligheten av denne når hendelsen først har inntruffet. Internkontroll KP Kvalitetssikring av SHA. De prosedyrer og tiltak som må settes i verk og følges opp for at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas på en forsvarlig måte. Koordinator i prosjekteringsfasen, som sørger for koordinering av prosjektering på vegne av byggherren iht. avtale, jf BHF 4 e og BHF 13 KU Koordinator i utførelsesfasen, som sørger for koordinering i utførelsesfasen på vegne av byggherren iht.avtale, jf BHF 4 e og BHF 14 Hovedbedrift AML 2-2 Når flere arbeidsgivere samtidig driver virksomhet på samme arbeidsplass skal hovedbedriften ha ansvaret for samordning av de enkelte virksomheters verne- og miljøarbeid. SJA(sikker jobb analyse) Identifisering av farer forbundet med enkelte trinn i en jobbsekvens samt forslag til tiltak for å eliminere eller kontrollere risikomomentene 2. SHA - MÅLSETTING 2.1. Overordnet mål Narvik VAR KF har følgende overordnet målsetting for SHA: Målsetningene er få bedre trivsel på arbeidsplassen, redusere sykefraværet, få færre ulykker og nestenulykker, og ha færre utslipp av kjemiske og helsefarlige stoffer til det indre og ytre miljø. Risikoen for at det skal skje ulykker eller uhell i forbindelse med aktiviteter i Narvik VAR KFs områder (virksomhetsområder og støttefunksjoner) skal gjøres så liten som mulig. For å SHA plan 4

6 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 5 av 22 oppnå dette skal arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø planlegges og gis en høy prioritet på lik linje med foretakets øvrige aktiviteter Konkretisering av mål Det er vår målsetting at byggeperioden skal gjennomføres uten ulykker og skader. Det skal foretas tilrettelegging av aktiviteter og anleggstekniske forhold for å redusere faren for skader og ulykker i bygge- og driftsfasen, samt redusere belastninger med hensyn til arbeidsmiljø. Narvik VAR KF, Prosjektavdelingen skal i samarbeid med de prosjekterende, byggeledelsen og de utførende entreprenørene, legge forholdene til rette, og fokusere på SHA-arbeidet gjennom hele byggeprosessen, slik at dette anlegget blir og for fremtiden skal være en sikker arbeidsplass. Antall arbeidsulykker med fraværsskader skal være 0 (H-verdi = 0) Arbeidsforholdene skal systematisk planlegges og følges opp for å unngå arbeidssituasjoner som kan medføre unødvendig sykefravær Det skal ikke oppstå situasjoner som medfører skade på tredje person Oppfølging av fraværsskader skal skje hver måned. Det skal føres kontinuerlig statistikk på dette og korrektive tiltak skal settes i verk dersom trenden ligger for høyt. 3. ORGANSIERING AV SHA-ARBEIDET 3.1. Generelt Basert på byggherreforskriftens krav skal byggherren sørge for at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser blir ivaretatt. Denne SHA-planen er ett verktøy i den forbindelse. SHA-planen skal utarbeides i prosjekteringsfasen, tilpasses det enkelte byggeeller anleggsarbeid og inneholde følgende: Beskrivelse av bygge- og anleggsplassens organisering, rolle og ansvarsfordeling Entreprenørens framdriftsplan for anlegget tas inn i SHA planen når den foreligger SHA plan 5

7 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 6 av 22 Beskrivelser av de spesifikke tiltakene for arbeid som kan innebære fare for liv og helse Rutiner for avviksbehandling Planen skal være lett tilgjengelig, og gjøres kjent for alle som arbeider på arbeidsplassen. Byggherren skal ettersom arbeidet med prosjektet skrider fram påse at planen revideres og ajourføres dersom det oppstår endringer som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Planen skal oppbevares i seks måneder etter at bygge- og anleggsarbeidene er avsluttet. 3.2 Organisasjonskart Organisasjonskartet angir rollefordeling og entrepriseform. Prosjektet skal bygges ut som en generalentreprise med en kontraktspartner. Rådgiver er SHA-koordinator i prosjekteringsfasen. Entreprenøren vil ha rollen som hovedbedrift i henhold til arbeidsmiljøloven og vil være SHA-koordinator i gjennomføringsfasen. SHA plan 6

8 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 7 av 22 Byggherre Narvik VAR KF Prosjektleder Narvik VAR KF Tore Birkeland Byggeleder SHA koordinator Prosjekterende Narvik VAR SHA koordinator Prosjekterende Narvik VAR Hovedenteprise 3.2. Ansvar og myndighetsforhold Det vises til Byggherreforskriften og Arbeidsmiljøloven (hovedbedrift) for nærmere beskrivelse av rollene i kapitlene nedenfor. Byggherre Byggherren har det overordnede ansvaret for utarbeidelse av SHA-planen, og for at risikoforholdene som kommer fram under planlegging- og prosjekteringsfasen blir innarbeidet i planen. Der det er utpekt byggherrens representant skal den ivareta byggherrens plikter iht. skriftlig avtale. Der det er utpekt byggherrens representant skal all tekst i SHA-planen om byggherren forstås byggherrens representant. Byggherrens representant Byggherren kan skriftlig avtale at en juridisk eller fysisk person på byggherrens vegne skal SHA plan 7

9 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 8 av 22 gjennomføre nærmere angitte plikter etter byggherreforskriften. Byggherren skal vurdere om byggherrens representant har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren (dobbeltrolle). Den prosjekterende Den prosjekterende skal risikovurdere forhold knyttet til SHA når det gjelder valg av arkitektonisk og teknisk løsning. Forhold som har betydning for fremtidige arbeider skal dokumenteres i FDV-dokumentasjon. Koordinator Byggherren kan velge å utpeke koordinator og overføre plikter gjennom skriftlig avtale. Koordineringen jf. BHF 14 skal ha fokus på samordning av arbeidsoppgaver og overordnet fokus på risiko og oppfølging. Hovedbedrift Hovedbedrift skal utpekes der det er flere entreprenører i prosjektet. Hovedbedriften skal ha ansvar for samordning av HMS-arbeidet iht. 2-2 i Arbeidsmiljøloven: Byggherre skal sende forhåndsmelding til arbeidstilsynet ved arbeider av varighet over 30 dager, eller arbeidsmengde overstiger 500 dagsverk. Følge opp kravene i kap. 6 og 7. Gjennomføring av vernerunder. Entreprenørene (arbeidsgivere og enmannsbedrifter) Samtlige entreprenører skal: Følge byggherrens SHA-plan og anvisninger fra byggherren eller koordinator for utførelsen. Orientere byggherren om risikoforhold som ikke er beskrevet i SHA-planen Sørge for at de forebyggende tiltakene i BHF 9 gjennomføres. Innarbeide relevante deler fra byggherrens SHA-plan inn i egen HMS-plan slik at bestemmelsene kan identifiseres. Informere byggherren om avvik fra SHA-planen som kan ha betydning for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Informere verneombudet og alle arbeidstakerne om SHA-planen før oppstart av bygge- eller anleggsarbeidet. Informere arbeidstakerne og verneombudet om tiltak i forbindelse med sikkerhet, SHA plan 8

10 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 9 av 22 helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Gjennomføre Sikkerjobb Analyse eller tilsvarende i forkant av særlig risikofylte aktiviteter. Rapportere avvik, ulykker og nestenulykker jf. kap. 7.2 og kap RISIKOFORHOLD 4.1. Risikovurdering Byggherren har foretatt risikovurdering for «Filming av». Den prosjekterende må benytte vedlegg 1 i forbindelse med risikovurdering av byggeeller anleggsprosjektet. Risikovurderingen er utført som grovanalyse i samsvar med krav til risikoanalyser. Det er tatt utgangspunkt i Byggherreforskriftens krav med hensyn til hvilke uønskede hendelser/situasjoner som skal vurderes. I tillegg er det tatt med hendelser som er vurdert som særlig relevante for dette prosjektet. I denne analysen ble det benyttet en femdelt skala for gradering av sannsynlighet og konsekvenser knyttet til ulike hendelser. Resulterende risiko er inndelt i tre kategorier liten middels høy og illustrert ved bruk av en risikomatrise. Gradering og matrise er vist i figur nedenfor. SHA plan 9

11 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 10 av 22 Konsekvenskategorier K1 K2 K3 K4 K5 Sannsynlighetskategorier K1: Personskade uten fravær S S1: Sjeldnere enn en hendelse pr. 10. år. K2: Personskade med fravær S S2: En gang pr. 10. år. K3: Alvorlig personskade med fravær S S3: En gang pr. 5. år. K4: Varige men S S4: En gang pr. år. K5: Dødsfall S S5: 10 ganger pr. år eller oftere. Figur 1: Konsekvens Figur 2: Matrise risiko Figur 3: Sannsynlighet Høy risiko Middels risiko Liten risiko MÅ gjøre tiltak for å redusere risiko. Beredskapsplaner og sikkerjobb analyse. BØR gjøre tiltak for å redusere risiko. Beredskapsplaner og sikkerjobb analyse. Ikke vurdert nødvendig med ytterlige tiltak. Nødvendig verneutstyr må benyttes som forutsatt. Figur 4: Tiltaksmatrise Byggherrens risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal også gjøre selvstendige risikovurderinger med tiltak knyttet til dette oppdraget. Entreprenørens risikovurderinger utover det som fremkommer i vedlegg 1 må fremkomme på oppstartsmøte, og nye hendelser tas inn i SHA planen Oppfølging Dokumentasjon på entreprenørenes gjennomgang av risikoreduserende tiltak i form av sikkerjobb analyse eller evt. andre tiltak skal overleveres byggherren før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene/aktivitetene og løpende i kontraktstiden. Alle parter tilknyttet dette oppdraget skal gi løpende tilbakemelding til byggherren eller koordinator for utførelsen om eventuelle nye risikofylte hendelser utover det som er angitt i vedlagt skjemaet, samt entreprenørens risikovurderinger. SHA plan 10

12 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 11 av Sikkerjobb analyse (SJA) Entreprenøren skal som minimum utføre sikkerjobb analyse for de hendelser der risikoen er merket med rød eller gul farge i skjema om risikoforhold på neste side. Entreprenøren er samtidig ansvarlig for løpende å vurdere hvilke andre arbeidsoperasjoner som grunnet ytre forhold eller på grunn av sammenfallende operasjoner i tid, som krever utarbeidelse av SJA. Når det er krav til SJA så skal denne utarbeides skriftlig før arbeidet igangsettes av de som skal utføre jobben inkludert relevant personell fra ledelsen. Tiltak identifisert i SJA`en skal gjennomføres og følges opp av entreprenøren. 5. TIDS- OG FREMDRIFTSPLANER Byggherrens overordnede fremdriftsplan for prosjektet med oppstarts- og ferdigstillelsesdato og eventuelle delfrister for prosjektet fremgår av konkurransegrunnlaget. Entreprenørens fremdriftsplan skal synliggjøre de ulike hovedarbeidsoppgavene og rekkefølgen for disse for å tydeliggjøre behovet for koordinering av aktivitetene på bygge-eller anleggsplassen. Koordinator for utførelsen skal gjennomgå entreprenørens framdriftsplan mhp SHA og avklare eventuelle risikoforhold mellom entreprenørene. Byggherren skal godkjenne framdriftsplanen(e). Vedkommende som har ansvaret for å sette opp framdriftsplanen skal oppdatere planen fortløpende med revisjonsdato. 6. SHA-KRAV SOM SKAL INN I HMS-SYSTEMET 6.1. Generelt om helse, miljø og sikkerhet (HMS) HMS er summen av ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø. Entreprenørene skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid jf. forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Byggherren skal til enhver tid ha anledning til å gjennomføre innsyn/kontroll av entreprenørens HMS-system for prosjektet. Planlagte revisjoner skal varsles til byggherren SHA plan 11

13 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 12 av 22 innen rimelig tid. Entreprenørene skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som har betydning for gjennomføring av bygge- eller anleggsarbeidet Opplæring, kompetanse og språkkrav Entreprenøren skal sørge for at arbeidstakerne, også nytilsatte, får opplæring og har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for gjennomføring av bygge- og anleggsarbeidet. Kvalifikasjoner og opplæring skal kunne dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift og byggherre. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsplassen Personlig verneutstyr For alt arbeid skal det benyttes vernetøy som er CE-merket. For arbeid ved veg kreves verneklasse 3 (for eksempel jakke i verneklasse 2 + bukse i verneklasse 1). Alle arbeidere skal benytte hjelm og vernefottøy. Briller skal benyttes ved sveising, bruk av vinkelsliper og ved andre aktiviteter der materiale kan sprute opp. Besøkende skal som minimum benytte hjelm. Øvrig personlig verneutstyr benyttes i tråd med krav i HMS-plan. Der det er behov for slikt utstyr er den enkelte entreprenør også ansvarlig for å påse at andre i nærheten benytter slik beskyttelse, eller at området avsperres i tilstrekkelig omfang. Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet Senest en uke før arbeidet igangsettes sender Byggherre eller dens representant inn forhåndsmelding på fastsatt skjema til Arbeidstilsynet om arbeidet. Hovedbedriften er ansvarlig for at forhåndsmeldingen henges opp synlig på byggeog anleggsplassen og at den oppdateres. SHA plan 12

14 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 13 av Vernerunder Hovedbedriften skal gjennomføre vernerunder annen hver uke. Koordinator for utførelsen skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. Verneombud fra de enkelte arbeidsgivere og enmannsbedrifter innkalles etter behov. Hovedbedriften fører referat fra vernerundene og distribuerer disse til koordinator for utførelsen og med kopi til byggherren og samtlige firmaer på bygge- eller anleggsplassen. Det er å foretrekke at vernerundene avvikles i forkant av byggemøte, slik at evt. vesentlige mangler påpekt i vernerunde, kan tas opp som sak i etterfølgende byggemøte. 7. BEREDSKAPSPLAN 7.1. Beredskapsplanens innhold Hovedbedrift skal utarbeide en beredskapsplan for bygge- og anleggsplassen som skal være klar i god tid før anleggsstart, og som minst skal inneholde: Handlingsplan for ulykke, brann og forurensning Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan ved ulykke Beredskapsplanen skal være tilgjengelig på arbeidsplassen, og skal være godt kjent blant alle som arbeider på bygge- og anleggsplassen. Planen skal gi en oversikt over nødvendige ressurser, dvs. førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukkingsapparat, oppsugingsmiddel osv). Varslingsplanen for ulykke skal være en felles plan for hovedbedrift og byggherren i henhold til denne SHA-planen og det skal fremgå navn og telefonnr. på de som skal varsles. Etter en alvorlig ulykke og alvorlige nestenulykker skal byggherren varsles umiddelbar og det skal gjennomføres debrifing for berørt personell. Beredskapsplan skal derfor inneholde en oversikt over hvem som skal delta og lede denne gjennomgangen. Handlingsplanene i beredskapsplanen skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. SHA plan 13

15 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 14 av Varslingsplan ved ulykke I beredskapsplanen skal det være en egen varslingsplan for ulykke som hovedbedrift har ansvar for å utarbeide. Planen sendes alle underentreprenør og byggherre i god tid før oppstart av bygge- og anleggsarbeidene. Den enkelte entreprenør har ansvar for å informere og gi opplæring til sine ansatte på bygge-og anleggsplassen om denne planen. Planen skal slås opp i brakkene synlig for alle (for eksempel spisebrakker og kontorbrakker). I tillegg skal planen være tilgengelig ute på maskinene. Den første på ulykkesstedet skal gi eventuell førstehjelp og sørge for å varsle hovedbedrift. Hovedbedrift er ansvarlig for varsling og all rapportering av ulykker. 8. AVVIKSBEHANDLING OG UØNSKEDE HENDELSER Avvik skal gjennomgås i byggemøter for klarlegge årsaksforholdet og hindre gjentatte avvik og ulykker. Alle entreprenører og deres ansatte skal sørge for å registrere og rapportere avvik som oppstår ved hans arbeider. Avvik i forbindelse med ulykker rapporteres skriftlig til byggherren jf. kap Andre avvik rapporteres skriftlig til byggherren, hovedbedrift og/eller koordinator for utførelsen (avtales før oppstart av anlegget). Følgende hendelser skal rapporteres som avvik iavviksskjema: Alle typer ulykker Brudd eller mangelfull oppfølging av krav i SHA-planen, rutiner eller forskrifter Brudd på entreprenørenes HMS-bestemmelser Avvik i forhold til fremdrift Den enkelte entreprenør kan benytte sitt eget avviksskjema. Korrigerende tiltak skal fremgå av avviksskjemaet. Entreprenørene skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Entreprenørene er ansvarlig for å lukke avvik nevnt ovenfor. Byggherren har også plikt til å melde avvik til hovedbedriften og/eller koordinator for utførelsen om hendelser som vil ha betydning for entreprenørenes arbeider. Slike avvik meldes på avviksskjema og lukkes av byggherren. SHA plan 14

16 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 15 av 22 Når en hendelse inntreffer kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å avgjøre om hendelsen skal rapporteres som et avvik. I slike tilfeller, og når hendelsen ikke er alvorlig der og da, skal hendelsen rapporteres i førstkommende byggemøte. Koordinator for utførelsen i samarbeid med byggherren vil avgjøre om hendelsen skal rapporteres som avvik på avviksskjema eller rapporteres som en uønsket hendelse i referatet fra byggemøtet. 9. Vedlegg 9.1. Informasjon om farlige gasser og kjemikalier i avløpsnettet 9.2. Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen 9.3. Eksempler på uønskede hendelser Risikovurdering SHA plan 15

17 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 16 av Farlige gasser og kjemikalier i avløpsnettet Gassutvikling og kjemikalier Mange nedbrytningsprodukter fra organiske komponenter i avløpstunneler kan utvikle ulike gasser: Hydrogensulfid er den viktigste nedbrytningsgassen i forhold til helserisiko. Gassen er fargeløs, giftig og noe tyngre enn luft. Gassen reagerer med oksygen og vann, og danner svovelsyre. Hydrogensulfid og svovelsyre er giftige og kan fortrenge oksygen i kummer, kulverter og tunneler slik at det oppstår oksygenmangel. Høy konsentrasjon kan lamme luktesansen. Ulike helseskader: irritasjon i øye og luftveier. Psykiske symptomer, gjentatte eksponeringer kan gi varige hjerneskader, lungeødem, lammelse av pusten kan føre til død. Ammoniakk: gassen dannes ved nedbryting av N-holdige stoffer. Ulike helseskader: irritasjon av øye, nese, svelg. Rask død ved lungeødem. Karbonsulfid: gassen dannes ved forråtnelse av organisk materiale. Ulike helseskader: Irriterer hud, slimhinner (øye), luftirritasjon, hoste, tung pust, lungeødem. Karbondioksid: gassen kan fortrenge oksygen i avløpsanlegg slik at det oppstår oksygenmangel. Metan: eksplosiv gass som fortrenger oksygen Karbonmonoksid: fargeløs gass uten lukt eller smak. Ulike helseskader: innånding kan føre til hodepine, brekninger og svimmelhet. Bakterier, soppsporer og virus i avløpsvann og avløpstunneler medfører stor risiko for innånding. Utslipp av kjemikalier uten lukt i avløpsnettet Spesielle utslipp av kjemikalier i avløpsnettet kan føre til økt eksponering for personer. Ulike helseskader: noen av disse gassene er ikke luktbare og fortrenger oksygen som igjen fører til rask død uten forvarsel eller hjerneskade. Oksygenmangel i avløpssystemet kan også oppstå når kullos fra trafikkerte områder fortrenger oksygen i kummer. For mye oksygen kan derimot øke brann- og eksplosjonsfaren. Ulike helseskader: svimmelhet, bevisstløshet, hjerneskade og ev. død. SHA plan 16

18 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 17 av Tilleggsinformasjon for avløpsbransjen Alt arbeid med avløpsvann kan føre til høye konsentrasjoner av levende og døde mikroorganismer i luften. Mikroorganismene kan holde seg svevende i lang tid i små dråper eller partikler (bioaerosoler). Direkte sprut kan også gi høy eksponering. Bioaerosolene fra avløpsvann består av en blanding av bakterier og endotoksiner. Endotoksiner er giftige stoffer i celleveggen i gramnegative bakterier. Når disse bakteriene dør, sprekker de og endotoksiner frigjøres. Når du vurderer risikoen for helsefare må du ta hensyn til både mikroorganismer og endotoksiner. Eksponering for bioaerosoler kan føre til hodepine, tretthet, irritasjon av slimhinner, nedsatt lungefunksjon, kvalme, diarè, leverbetennelse og influensaliknende plager med feber. Arbeidsgiver må vurdere om arbeidstakerne kan bli eksponert og hvilken fare dette innebærer for deres helse og sikkerhet. For å finne ut hva som kan gå galt når det gjelder biologiske faktorer som bakterier, virus og sopp i arbeidsmiljøet, må arbeidsgiveren i første omgang kartlegge eksponeringen. Arbeidstakerne skal delta Det er svært viktig at arbeidstakerne deltar aktivt i kartleggingen og risikovurderingen av biologiske faktorer. De ansatte har plikt til å medvirke. Risikovurdering Ved vurdering av risiko knyttet til smittefare skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til hvilke kjente mikroorganismer som kan forekomme og hvilken smitterisikogruppe disse er plassert i. Mikroorganismene er delt inn i fire smitterisikogrupper etter evnen til å forårsake infeksjonssykdom. Hvor alvorlig sykdommen er, og faren for videre spredning. Hvor alvorlig sykdom eller helseskade eksponering kan føre til. Det er òg viktig å vurdere om mikroorganismene kan gi eventuelle allergiske reaksjoner. Hvor ofte eksponeringen forekommer, og hvor lenge den varer. Forholdene på arbeidsplassen der eksponeringen forekommer Hvordan de biologiske faktorene blir overført til og sprer seg mellom mennesker, for eksempel ved direkte kontaktsmitte eller ved smitteoverføring gjennom luft og vann. Det er viktig å være klar over at mikroorganismer er levende og kan formere seg raskt dersom de har gode vekstvilkår. Samtidig kan risikoen for smitte være stor selv med små mengder levende mikroorganismer. SHA plan 17

19 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 18 av 22 Bedriftshelsetjenesten bør bidra Arbeidsgiveren bør få hjelp av noen i bedriftshelsetjenesten som har kompetanse om smittefare. Arbeidet med å vurdere risikoen for eksponering og resultater av dette arbeidet skal kunne dokumenteres skriftlig. Regelverk Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 7-1 om gjennomgående krav til risikovurdering Forskrift om utførelse av arbeid 6-1 om risikovurdering av fare for å utsettes for biologiske faktorer Forskrift om utførelse av arbeid 6-2 om vurdering av biologiske Kloakk og avløp Arbeidssituasjon/risikofylt arbeid som kan gi eksponering Alt arbeid med avløpsvann i kloakkrenseanlegg, pumpestasjoner og på ledningsnett kan føre til høye konsentrasjoner av levende og døde mikroorganismer i luften. Mikroorganismene holder seg svevende i lang tid i små dråper eller partikler (bio-aerosoler). Direkte sprut eller annen kontakt med avløpsvann gir også høy eksponering. Ved slambehandling kan mengden av mikroorganismer i luften være stor. Sykdom Bioaerosolene fra avløps- og kloakkanlegg kan føre til hodepine, tretthet, irritasjon av slimhinner, nedsatt lungefunksjon, kvalme, diaré, leverbetennelse og influensaliknende plager med feber. Kilde, navn og smitterisikogruppe Mikroorganismer og endotoksiner. De fleste mikroorganismene i avløpsvann er lite smittefarlige, men mange inneholder giftstoffer. Smittefarlige mikroorganismer som kan forekomme, er: Legionella pneumophilia, smitterisikogruppe 2 Yersinia enterocolitica, smitterisikogruppe 2 Salmonella, smitterisikogruppe 2 hepatitt A-virus, klasse 2 Clostridium tetani, smitterisikogruppe 2 poliovirus, smitterisikogruppe 2 SHA plan 18

20 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 19 av 22 NR Arbeid/ aktivitet/ hvor Uønsket hendelse 1 Arbeider nær installasjoner i grunnen. 2 Arbeider nært høytspentledninger og elektriske installasjoner 3 Arbeider på steder med passerende trafikk (båttrafikk, veg, spor, fotgjenger, anleggstrafikk) 4 Arbeider hvor arbeidstakere kan bli utsatt for ras eller synke i gjørme 5 Arbeider som innebærer bruk av sprengstoff 6 Arbeider i sjakter, underjordisk masseforflytning og arbeid i tuneller. 7 Arbeider som innebærer fare for drukning 8 Arbeider i senkekasser der luften er komprimert 9 Arbeider som innebærer bruk av dykkerutstyr Ikke relevant. Ikke relevant Påkjørsel. Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant. Utblåsning av vann i felleskum. Ikke relevant. Ikke relevant. Årsak - Hvordan kan denne type uønsket hendelse oppstå? Uaktsomhet. Manglende skilting. Manglende sikring av arbeidsområde Arbeid i trykksatte vannkummer. Konsekvens K S R Tiltak K S R Påkjørsel av personell og materiell. Drukning Slagskader Skilting. Sperremateriell mot biltrafikk. Aktsomhet. SJA Entreprenør skal ikke utføre arbeid i trykksatte kummer. Narvik VAR skal alltid kontaktes før entreprenør går ned i en vannkum. SJA SHA plan

21 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 20 av 22 NR Arbeid/ aktivitet/ hvor Uønsket hendelse 10 A 10 B Arbeider som innbærer at personer kan bli skadet ved fall Arbeider som innbærer at personer kan bli skadet av fallende gjenstander 11 Arbeider som innebærer riving av bærende konstruksjoner 12 Arbeider med montering og demontering av tunge elementer 13 Arbeider som innebærer fare for helseskadelig eksponering for støv, gass, støy eller viberasjoner. 14 Arbeider som utsetter personer for kjemiske eller biologiske stoffer, som krever helsekontroll Fall ned i kum. Ikke relevant Ikke relevant Ikke relevant Se punkt 14 Eksponert for smittestoffer og kjemiske stoffer fra avløpsvann. Årsak - Hvordan kan denne type uønsket hendelse oppstå? Uaktsomhet. Kummer står åpen uten tilsyn. Is og glatte forhold i veibanen. Arbeid i kum med avløpsvann, samt håndtering av utstyr som har vært i kontakt med avløpsvann. Konsekvens K S R Tiltak K S R Legemlige skader. Sykdom Se vedlegg 9.1 og Aktsomhet. Sikre kummer med sperremateriell. SJA Vaksine Mulighet for dusj og klesvask på arbeidsplass. Bruk av personlig verneutstyr. SJA 15 Arbeider med ioniserende Ikke relevant. stråling 16 Arbeid som innebærer brann og eksplosjonsfare. Ikke relevant 17 Arbeid med farlig redskaper. Avklares med entreprenør 18 Arbeid med rydding av tomt Ikke relevant SHA plan

22 Utarbeidet av: P. avd Dato: TB Revidert av: TAB Rev. dato: Side 21 av 22 NR Arbeid/ aktivitet/ hvor Uønsket hendelse 19 Arbeid med trykksatt utstyr, trykkprøving av rør 20 Arbeid som innebærer at personell kan bli klemt mot grøfteside av gravemaskinskuff. Ikke relevant Årsak - Hvordan kan denne type uønsket hendelse oppstå? Konsekvens K S R Tiltak K S R Avklares med entreprenør SHA plan