Ungdomstrinnet i et samfunnsperspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomstrinnet i et samfunnsperspektiv"

Transkript

1 Læringsarenaer for Motivasjon Mestring Muligheter Ungdomstrinnet i et samfunnsperspektiv November 2011 Vedtaksdokument

2 SAMMENDRAG Ungdomstrinnet i et samfunnsperspektiv Utredningen har lagt til grunn et samfunnsperspektiv der utdanning og kompetanse spiller en stadig større rolle i arbeidsliv og samfunnsliv. Samtidig krever dagens utdanningspolitikk at opplæringen i skolen i skal tilpasses den enkelte elevs behov og forutsetninger - dette for å sikre alle et optimalt læringsutbytte og øke gjennomføringsgraden i skoleløpet. Ungdomsskolen i Kongsvinger skal gi et tilbud som fører til sosial utjamning, hvilket er dokumentert at krever en større grad av tilpasning av læringstilbudet til de elever som i dag faller utenfor. Dette stiller skoleeier overfor andre krav til skolebygg enn tidligere. Samtidig er kravene til universell utforming og ENØK høyere, hvilket gjør det kostnadsmessig utfordrende å drifte, vedlikeholde og oppgradere eksisterende bygningsmasse. Et fremtidsrettet skolebygg er også en viktig faktor for Kongsvinger i konkurransen om kvalifiserte og dyktige lærere. Ungdomsskolen skal være et sted som genererer lærelyst. Det krever at bygget og fysisk miljø signaliserer optimisme. Videre må det være et sted som møter ungdommen med kompetanse og tidsressurs i forhold til å bygge psykososial helse et område som utfordrer hjelpeinstansene i stadig større grad. Å gjøre skolen til et sosialt møtested i skoletida - for eksempel ved et kantinemiljø som vektlegger sosial møtesone - og ved å gjøre skolen til en møteplass med heldags- og kveldstilbud, vil skolen kunne bygge en motkultur mot den isolasjonen som den digitale teknologien innbyr dagens ungdom til. Forankring i tidligere kommunestyrevedtak Denne virkelighetsforståelsen er nedfelt i Kongsvinger kommunes kommunedelplan for oppvekst (vedtatt 7.desember 2010), der visjonen er: Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i en verden med økt globalisering. Planen har fire satsingsområder: 1) Helhetlig tjenestetilbud, 2) Læringsutbytte, 3) Kompetanse og rekruttering og 4) Barnehage- og skolestruktur. Forankret i siste satsingsområdet er formålet med denne utredningen å etablere en ungdomsskolestruktur i Kongsvinger som tar opp i seg kommunens visjon for oppvekst. Videre er det et overordnet krav at morgendagens ungdomsskole skal være attraktiv for elever mht. læring og motivasjon for å fullføre et 13-årig skoleløp. I tillegg har utredningen en ambisjon om at ungdomstrinnet i Kongsvinger skal fremstå som attraktiv for foreldre, også i forhold til tilflytting. Ungdomstrinnet skal være ett av kommunens viktigste konkurransefortrinn i forhold til rekruttering av dyktige lærere og skoleledere. Anbefalingen Som det fremgår i utredningen, er fire alternative strukturløsninger analysert og vurdert i tråd med mandat gitt av Kongsvinger kommunestyre Arbeidsgruppa som har utredet strukturalternativene foreslår enstemmig alternativ 3: Det bygges en ny NOVEMBER 2011 SIDE 2/38

3 ungdomsskole i Kongsvinger sentrum. Denne bør ha plass til alle elevene i kommunen pr. i dag, der en også tar høyde for fremtidig vekst. Anbefalingen bygger på dokumentasjon over byggekostnader og driftskostnader forbundet med de tre alternativene. Anbefalingen har videre lagt til grunn dagens krav til universell utforming samt krav til ENØK. Framfor alt har utredningen lagt til grunn dokumentasjon om bygningsmessige forhold som gir best mulig læring. Alternativ 3, ny skole i sentrum, framstår som den løsningen som etter den foreliggende dokumentasjon gir best vilkår for et kvalitativt godt skoletilbud for elevene. En moderne og tidsmessig skole vil i tillegg gjøre Kongsvinger mer attraktiv som kommune, som skoleeier og som arbeidsgiver. Det vil bli sterkere konkurranse om dyktige lærere i framtida, og en attraktiv skole vil bedre kommunens mulighet for rekruttering. Videre vil en ny og tidsriktig ungdomsskole være identitetsskapende for elevene og bidrar til lærelyst og stolthet. En unik mulighet Kongsvinger står overfor en unik mulighet i den forestående beslutningsprosessen, fordi investeringer i stor skala må gjøres uansett. Det koster omtrent like mye å oppgradere som å bygge nytt. Et nybygg gir mulighet for mer funksjonelle og fleksible løsninger. Dermed kan planlegging av framtidas behov gjøres uavhengig av nåværende, mangelfulle bygningsmasse. Ved å velge en samlet ungdomsskole på Tråstad, vil en kunne posisjonere Kongsvinger i forkant av samfunnsutviklingen. Gjennom dette prosjektet kan Kongsvinger skaffe seg et trumfkort som kunnskapskommune. Sammen med de videregående skolene, bibliotek og kulturhus vil en ungdomsskole i sentrum være et kraftsenter for læring og utvikling i vid forstand. Disse institusjonene vil utgjøre en unik kunnskapsklynge. NOVEMBER 2011 SIDE 3/38

4 INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 Mandat for arbeidet 1.2 Sentrale forutsetninger Statlige føringer Lokale føringer Demografiske forutsetninger 2 UNGDOMSSKOLEN SOM ET STED Å LÆRE FØR, NÅ OG FRAMOVER 2.1 Ungdomsskolen gjennom de siste 40 år 2.2 Ungdomsskolen de neste 40 år 3 SKOLENS INNHOLD OG PEDAGOGISKE KONSEKVENSER 3.1 Skolens mandat er bl.a. å fremme likeverd og sosial utjamning Likeverd Sosial utjamning 3.2 Pedagogisk forskning relatert til skolestørrelse 3.3 De viktigste faktorer for optimalt læringsmiljø 3.4 De viktigste faktorene for optimalt læringsmiljø på ungdomstrinnet Valgmuligheter fremmedspråk og valgfag Nærhet til ulike læringsarenaer Hjelpeapparatet IKT 3.5 Folkehelseperspektivet for ungdomstrinnet Kroppsøving Kantine arena for godt kosthold og sosial læring Skoleskyss 3.6 Læreren - en absolutt forutsetning for elevens læringsutbytte Rekruttering konkurranse og attraktivitet Nye krav til kompetanse for lærere 3.7 Skolens viktigste bidrag til kvalitet 3.8 Oppsummering av pedagogiske konsekvenser 4 BYGNINGSMESSIGE OG PRAKTISKE LØSNINGER 4.1 Elevenes arbeidsmiljø 4.2 Sammenhengen mellom fysiske omgivelser og forebygging 4.3 Miljø og ENØK 4.4 Universell utforming 4.5 Areal for kroppsøving 4.6 Tilbud fra Kongsvingerhallen 4.7 Kongsvingerhallen vs ny flerbrukshall 4.8 Bygningsmessige 4.9 Tomtebehov og lokalisering 5 ØKONOMISKE KONSEKVENSER 5.1 Statlige tilskuddsordninger pr. i dag 5.2 Driftskostnader 6 VURDERING AV DE ULIKE ALTERNATIVER 6.1 Alt Alt Alt Alt Valg av struktur 6.6 Den videre planprosess / prosjektering 7 STRAKSTILTAK NOVEMBER 2011 SIDE 4/38

5 8 VEDLEGG 9 DOKUMENTLISTE 10 LITTERATURLISTE NOVEMBER 2011 SIDE 5/38

6 1 INNLEDNING 1.1 Mandat for arbeidet Hovedfokuset i denne utredningen er ungdomsskolestruktur. Gjeldende kommunedelplan for Oppvekst fastsetter at Kongsvinger skal ha en struktur som tar utgangspunkt i likeverdighet, optimalt læringsutbytte, best mulig ressursutnytting, nærmiljøeffekt og fritidstilbud, samtidig som den framtidige strukturen må oppfylle krav og føringer for morgendagens skole. I tillegg må den framtidige strukturen gi mulighet for: gode sømløse overganger mellom grunnskolen og videregående skole et høyt læringstrykk og tilpasset opplæring økt fokus på IKT som basisferdighet høy kompetanse rundt elevene gode og varierte læringsarenaer bredde og høyt nivå på fagmiljøet å beholde og rekruttere spisskompetansen Det er utredet 3 ulike struktursmodeller ut fra kommunestyrevedtaket. Alle modellene tar hensyn til kommunstyrevedtaket om at ungdomstrinnet på Austmarka skal opprettholdes: Alt. 1: Dagens struktur (0-alternativet) alle ungdomstrinnene består og oppgraderes. Alt. 2: Tråstad, Holt består og oppgraderes. Ungdomstrinnet på Roverud legges ned og overføres til Holt. Alt. 3: Det bygges en ny ungdomsskole i sentrum. Ungdomstrinnet på Roverud legges ned. Kommunestyrets vedtatte føringer for utredningen og en oversikt over prosessen og framdriften er vedlagt. 1.2 Sentrale forutsetninger Statlige føringer Kunnskapsløftet LK06 Stortingsmelding nr. 16 ( ) Og ingen sto igjen Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 11 ( ) Læreren - rollen og utdanningen Stortingsmelding nr.44 ( ) Utdanningslinja Stortingsmelding nr. 19 ( ) Tid til læring NOVEMBER 2011 SIDE 6/38

7 Stortingsmelding nr. 18 ( ) Læring og fellesskap Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter Denne gir signaler om framtidas ungdomstrinn Lokale føringer Kommunedelplan for Oppvekst Perspektivnotatet Agenda rapporten av 13. mai 2010 Kvalitetsmelding for oppvekst Demografiske forutsetninger Kommuneplanens samfunnsdel slår fast at Kongsvingers befolkning skal øke med 1% hvert år. I 2010 utarbeidet Kongsvinger kommune befolkningsprognoser basert på ulike forutsetninger. 1% vekst var et av alternativene, men rådmannen kom fram til at dette alternativet ikke kan legges til grunn for dimensjoneringen av bl.a. skoler fordi usikkerheten er for stor. Det ble derfor utarbeidet et referansealternativ, som viser forventet utvikling som følge av den forholdsvis ekspansive satsningen kommunen har gjennomført i løpet av de senere årene med hensyn til innbyggervekst. Alternativet legger til grunn at forventet vekst vil bli vesentlig bedre enn det som har vært i siste 10-årsperiode. Rådmannen mener at dette alternativet gir en god indikasjon på framtidig befolkningsutvikling og samsvarer med SSBs MMMM-alternativ (MMMM står for mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting (mobilitet) og nettoinnvandring). Prognosen gir en befolkningsøkning på mer enn 900 personer fram mot Både referansealternativet og SSBs MMMM-alternativet viser en 0 vekst for aldersgruppen år fram mot Aldersgruppen vil ligge rundt 650 elever (se vedlegg). Den siste oppdaterte MMMM-prognosen fra SSB fram til 2040 viser en liten økning opp mot 700 elever. Skolene Roverud og Austmarka vil ha god elevkapasitet i hele perioden. Ungdomsskolene Tråstad og Holt har pr. i dag kapasitetsutfordringer, som vil vedvare og forsterke seg i planperioden. Hvis det skal bygges en ny ungdomsskole i sentrum, bør den i første omgang dimensjoneres for 700 elever. I tillegg er det viktig å avsette areal for en utvidelse, slik at kommunen sikrer seg en utvidelsesmulighet hvis befolkningsveksten blir større enn beregnet. NOVEMBER 2011 SIDE 7/38

8 2 UNGDOMSSKOLEN SOM ET STED Å LÆRE FØR, NÅ OG FRAMOVER 2.1 Ungdomsskolen gjennom de siste 40 år I Kongsvinger startet de første ungdomsskoleelevene på den nybygde Tråstad ungdomsskole høsten Det var elever fra hele Kongsvinger kommune. I løpet av tre år ble det til en 6 parallellers ungdomsskole med rundt 500 elever. I 1970 ble den nye skolen på Roverud åpnet og høsten 1975 åpnet en kombinert barne- og ungdomsskole på Holt for elever fra sørsida av elva. Høsten 1986 fikk Austmarka eget ungdomstrinn for elever fra 7. til 9. klasse. Denne ungdomsskolestrukturen har eksistert fram til i dag, med noen kretsgrensejusteringer underveis. I dag går elevene fra Langeland, Brandval og busselevene fra Marikollen på Tråstad. Resten av elevene fra Marikollen og elvene fra Vennersberg går til Holt, mens Roverud og Austmarka er kombinerte skoler (1-10 trinn). I løpet av disse 43 årene har vi hatt Læreplan for forsøk med 9-årig skole av Den la vekt på likestilling og likeverd - en obligatorisk felles enhetsskole for alle elever. Arbeidsmetoder og aktiviteter sto sentralt og nye praktiske fag krevde mange spesialrom. I de skriftlige fagene hadde man nivådifferensiering, der man kunne velge mellom tre ulike kursplaner. Dette førte til at elevene stadig var på vandring mellom ulike rom, grupper og aktiviteter. Det medførte en svært effektiv utnyttelse av skolebygget. Skolelokalene ble også mye brukt til aktiviteter på ettermiddags- og kveldstid: voksenopplæring, møter, øvinger, kurs og foredrag osv. Med Mønsterplan for grunnskolen av 1974 ble kursplandelingen avviklet. Det ble nå mer vanlig med faste klasserom for elevgruppene. Enkeltelevene skulle få sine behov dekket innenfor heterogene klasser. Planen var en retningsgivende rammeplan som la vekt på lokalt handlingsrom, lokalt læreplanarbeid og tid og rom for lærersamarbeid. Planleggingsdagene kom inn i lærerårsverket. Så kom Mønsterplanen av 84 og Mønsterplanen av 87. Nå var spesialskolene avviklet og alle elever skulle integreres på sin nærskole. Dette gjorde at skolene trengte andre lokaler enn før, tilpasset ulike typer funksjonshemning. I løpet av denne læreplanperioden fikk lærerne bundet arbeidstid utover det man fram til da hadde kalt leseplikt. Behovet for arbeidsplasser til lærene oppsto og mange undervisningsrom ble gjort om til dette. Dette gikk utover de mange spesialrommene for praktiske fag, slik at skolene i dag har langt færre slike rom enn de hadde rundt Nå begynte også de første datamaskinene å komme på plass på skolene og behov for datarom oppsto. NOVEMBER 2011 SIDE 8/38

9 Læreplanen av 1997 var ikke lenger en mønsterplan. Det var en detaljert plan som i mye sterkere grad bestemte hva elevene skulle jobbe med. Nytt fag var Praktisk prosjektarbeid, og nå savnet man de undervisningsrommene som ble tatt bort da arbeidsplasser for lærerne ble etablert. Prosjektmetodikk ble obligatorisk og rom som mediatek og bibliotek ble sentrale. Den nye datateknologien krevde stadig nye løsninger - både pedagogisk og fysisk. Elevene skulle ikke lenger være så bundet til klasserommene - fleksibilitet ble det nye begrepet. Med skolestart for 6-åringer ble ungdomstrinnet en 8-10 skole. Den foreløpig siste læreplanen er Læreplan for kunnskapsløftet 2006 (LK 06). Nå vektlegges grunnleggende ferdigheter blant annet digitale ferdigheter, som igjen stiller krav til datakapasitet på skolene. Fagene har fått en sterkere posisjon og det har kommet nye krav til lærernes kompetanse. Andre fremmedspråk har fått en sterkere posisjon i skolen. Utfordringen har vært å skaffe kvalifiserte lærerkrefter. I løpet av 43 år har ungdomsskolen hatt 5 (6) ulike læreplaner og forholdt seg til tre endringer i Opplæringsloven. I Kongsvinger har skolestrukturen vært uendret siden Skolebygningene er også de samme og de bærer preg av ulike pedagogiske og organisatoriske løsninger i perioden. 2.2 Ungdomsskolen de neste 40 år Læreplanen for kunnskapsløftet 2006 er utgangspunktet for de neste 40 årene. Det stilles store krav til gjennomtenkt og velfungerende teknologi. Det er også store utfordringer knyttet til rekruttering av faglig sterke lærere og etablering av gode fagmiljøer. Etter hvert som man har gjort seg erfaringer med LK 06. På bakgrunn av flere stortingsmeldinger, (Stortingsmelding nr 16 ( ) Og ingen sto igjen, Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, Stortingsmelding nr. 11 ( ) Læreren - rollen og utdanningen, Stortingsmelding nr.44 ( ) Utdanningslinja, Stortingsmelding nr. 19 ( ) Tid til læring og Stortingsmelding nr. 18. ( ) Læring og fellesskap) ble det i år utarbeidet en egen stortingsmelding om ungdomstrinnet: Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Denne gir signaler om framtidas ungdomstrinn. Bakgrunnen for stortingsmeldingen er et uttrykt behov for å fornye ungdomstrinnet. Motivasjonen for læring synker i løpet av grunnskolen, elevene har for dårlige grunnleggende ferdigheter, noe som gjør at de sliter med å gjennomføre videregående opplæring. Den norske skole reproduserer sosiale forskjeller i mye sterkere grad enn i våre naboland. NOVEMBER 2011 SIDE 9/38

10 Tilpasset opplæring skal gjennomsyre all opplæring. Nå skal undervisningen blir mer variert og mer praktisk. Det skal satses enda mer på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. De praktisk-estetiske fagene skal ikke teoretiseres, men kjennetegnes av praktiske/utøvende aktiviteter. Kreativitet og fantasi skal stimuleres. Valgfag skal innføres og timetallet på ungdomstrinnet økes. Arbeidslivsfaget (et praktisk alternativ til andre fremmedspråk) vurderes videreført. Skole - hjem samarbeidet skal styrkes og elevene skal få styrket sosialpedagogisk rådgiving. Ungdomstrinnet i Kongsvinger skal tilpasses disse endringene. Det vil kreve en fleksibel innredning av skolen. Økt fokus på praktisk aktivitet og nye valgfag/arbeidslivsfag gjør at man må ha flere og bedre utstyrte spesialrom. Ungdomstrinnet skal fortsatt være en skole for alle elever uansett funksjonsnivå og universell utforming er en selvfølge. Dagens løsninger er preget av trangboddhet og mangel på fleksibilitet. Dette gir et for dårlig tilbud til alle elver, men særlig for elever med stort tilretteleggingsbehov. Det er viktig å skape gode og attraktive fagmiljøer for å rekruttere de beste lærerne. Styrking av rådgivingstjenesten - både mtp. karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning er bare et av områdene som krever økt kompetanse. Heldagsskolen er varslet, og skolen som en viktig arena også utenom skoletid stiller krav til mer enn en læringsarena på dagtid. Skolen skal fungere som en møteplass på tvers av alder og aktiviteter. 3 SKOLENS INNHOLD OG PEDAGOGISKE KONSEKVENSER 3.1 Skolens mandat er bl.a. å fremme likeverd og sosial utjamning Likeverd I Kunnskapsløftets generelle del står det at oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike; enhver kan komme videre i sin egen vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig. Opplæringsloven sier at alle elever skal ha utbytte av opplæringen ut fra sine evner og forutsetninger. NOVEMBER 2011 SIDE 10/38

11 Likeverdig opplæring (NOU 2009: 18) Likeverdig opplæring handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi. Likeverdig opplæring må derfor forstås både på systemplanet i et nasjonalt perspektiv med utgangspunkt i lov og forskrifter med læreplaner, og på individplanet for en opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. For å sikre likeverdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling. Sitatet over presenterer tre hovedpoeng. Det første er at alle skal ha like muligheter til opplæring. Det andre er at dette er et ansvar for hele forvaltningskjeden fra topp til bunn. Det tredje er at likeverdighet forutsetter ulike former for differensiering av tiltak. Likeverdig opplæring kan også ses i lys av antidiskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar Likeverdighet på ungdomstrinnet er knyttet til faktorer som fysiske og bygningsmessige forhold, IKT-tilgang, spesialrom, valgmuligheter og tilgang på faglærere. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i opplæringen. Begrepet likeverd knyttes ofte opp mot retten til spesialundervisning der det heter at opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven ( 5-1 i Opplæringslova). Tilpasset opplæring krever et stort mangfold og valgmuligheter der tilgang til ulike læringsarenaer og læremidler er en forutsetning for metodemangfoldet. Ingen land har så langt klart å møte utfordringene med å skape utdanningssystemer som utjevner sosiale forskjeller fullt ut. Men noen har kommet lenger enn andre. Det finnes kunnskap om hva som fungerer, og hva som ikke gjør det. En OECD-rapport for en mer rettferdig og inkluderende skole basert på erfaringer i ti land, deriblant Norge, er blitt presentert. Norge får ros for den grunnleggende strukturen i fellesskolen. I motsetning til mange andre land har Norge for lengst avskaffet ordninger som i seg selv skaper ulikhet fordi de stempler og sorterer elevene etter prestasjoner. De fleste barn og unge i Norge går sammen på skolen fram til videregående opplæring, og ofte lenger. Dette blir sett på som en klar styrke ved norsk skole. Tilpasset opplæring, som er nødvendig for å heve skoleresultater og tette gapet mellom lavt og høyt presterende ungdomsskoleelever (dokumentert gjennom PISA, TIMSS og evalueringene av Reform 97) krever en større grad av tilpasning av undervisning og opplæring. Tilpasset opplæring krever mer varierte og fleksible fysiske miljøer. NOVEMBER 2011 SIDE 11/38

12 3.1.2 Sosial utjamning Det er i de siste årene påpekt at norsk skole reproduserer sosial ulikhet som en følge av elevenes svake språklige ferdigheter. Satsing på språkopplæring er derfor noe av det viktigste kommunen kan gjøre for å gi alle barn like muligheter i livet og sørge for at Norge er i første rekke som kunnskaps- og forskningsnasjon. OECD-rapporten viser også at konsekvensene av fritt skolevalg og økt privatisering kan bli mer sosial segregering og ulikhet. Statistikk viser at land med stor grad av privatskoler og med fritt skolevalg også har de største sosiale forskjellene mellom skolene og svakere skoleprestasjoner. Selv om fundamentet er på plass, er ikke alt som det skal være i norske skoler. For mange elever går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter og for mange fullfører ikke den videregående opplæringen. Flere land lykkes bedre enn Norge med å redusere betydningen av familiebakgrunn. Og bruke virkemidlene for å utjevne sosiale forskjeller ligger i skolens mandat. Kongsvinger har og vil forhåpentligvis i framtida ha et enda rikere kulturmangfold blant elevene. Det er avgjørende for identitetsutvikling og holdninger hos elevene senere i livet at de har med seg erfaringer om at alle medelever er ressurser. Skolens mandat er å oppdra gjennom læring. Visjonen for Kongsvingerskolen har perspektiv om en verden med økt globalisering. NOVA-rapport 8/09 viser bl.a. at gutter og elever med lavt utdannede foreldre oppnår bedre resultater på skoler med godt læringsmiljø og hvor skolen generelt oppnår gode skoleprestasjoner. Dette støtter ideen om at sosial ulikhet kan utjevnes gjennom en generell styrking av skolenes læringskultur. NOVA-rapport 9/10 viser at det å styrke læringsmiljøet på ungdomsskolene ikke bare har et potensial for at elever generelt kan forbedre sine faglige resultater, men også at det kan bidra til reduserte prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper. 3.2 Pedagogisk forskning relatert til skolestørrelse Kommunen skal sørgje for tenelege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.. (Jf. Opplæringsloven 9-5) Dette tilsvarer en ungdomsskole med 5 paralleller. I Norge finnes det 1-10-skoler og ungdomsskoler som er langt større enn dette. I internasjonal forstand regnes imidlertid vanligvis skoler opp til 300 elever på barnetrinnet (og 900 på high schoolnivå ) som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 1500, for at skolene skal betraktes som store. NOVEMBER 2011 SIDE 12/38

13 Skolestørrelsen i Norge varierer sterkt fra kommune til kommune, og dette er selvfølgelig avhengig av kommunestørrelse, bosettingsmønster, befolkningsstruktur og avstander. Det synes nå som om det i Norge er en trend i forhold til at den gjennomsnittlige skolestørrelsen blir større. Asplan Viak ved Tone H. Sollien har sett på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet og de har gått igjennom forskningen for å se hvilket forskningsmessig belegg det er for å si at små forhold gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Konklusjonene er følgende: Elevenes faglige utbytte - Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc.) - Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Men en større skole gir et større mangfold blant elevene og dette er en positiv faktor for å utvikle sosial kompetanse. Elevenes motivasjon for læring - Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning - Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Trivsel og mobbing - Elevundersøkelsene i skoleporten.no har en rekke spørsmål til elevene som måler trivsel, elevdemokrati, fysisk miljø, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. Undersøkelsene er obligatoriske på 7. og 10. trinn. I tillegg spørres elevene på ungdomstrinnet om medbestemmelse og karriereveiledning. Analysen av resultatene fra elevundersøkelsene finner ingen sammenheng mellom skolestørrelse og de fleste forholdene som blir målt i elevundersøkelsene, med mulig unntak for mindre forskjeller knyttet til pc-bruk, forsentkomming og hvor fornøyd elevene er med garderobe- og dusjforholdene og renholdet på skolen (Danielsen, Skaar og Skaalvik 2007). Heller ikke de norske forsknings- og evalueringsprogrammene knyttet til større anti-mobbeprogrammer finner sammenheng mellom skolestørrelse og atferdsproblematikk. Tilpasset opplæring og like muligheter - Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig å huske på at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene - Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. NOVEMBER 2011 SIDE 13/38

14 Samarbeid med lokalsamfunnet - Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer Asplan Viak og arbeidsgruppa med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Rektorer ved skoler med ca 700 elever påpeker at størrelsen på skolen er en større utfordring for lærerne enn eleven, og det stilles meget sterke krav til skoleledelsen. 3.3 De viktigste faktorer for optimalt læringsmiljø Med læringsmiljø definerer Utdanningsdirektoratet de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes læringsmiljø: 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Loven har i dette kapitlet fokus på ytre påvirkninger som bygninger og tekniske løsninger, i tillegg til mellommenneskelige relasjoner. Hva kjennetegner godt læringsmiljø? Vesentlige faktorer i læringsmiljøet: Thomas Nordahl (Kunnskapsheftet 2006) Relasjoner mellom elev og lærer Jevnalderrelasjoner Normer og regler i skolen Skoleledelse Læreren som leder Skolens kultur og klima Engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats Samarbeid mellom hjem og skole Disse faktorene i læringsmiljøet er forhold som den enkelte lærer og skoleleder kan ha relativt stor innflytelse på. Elevenes opplevelse av disse faktorene har en sterk sammenheng med den atferd og de læringsresultater elevene oppnår i skolen. Lærernes vektlegging av relasjoner, klasseledelse, normer og verdier kan også betraktes som grunnleggende ferdigheter i læreryrket. NOVEMBER 2011 SIDE 14/38

15 Thomas Nordahl skrev en artikkel i Bedre skole nr basert på en meget omfattende studie, Visible learning av John Hattie fra New Zealand. Hatties arbeid tar for seg i hvilken grad ulike variabler har betydning for elevenes læringsutbytte. Svaret er relativt entydig, skriver Nordahl: Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som er tilnærmingen med størst effekt på læring. Ut fra dette mener arbeidsgruppa er det er viktig med kunnskap om hvordan man tiltrekker seg de beste lærerne, noe som kan være avgjørende faktorer for opprettholdelse eller etablering av gode fagmiljøer. Sjansen for å lykkes med dette er større i moderne og oppdaterte omgivelser. Større fagmiljøer er bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer enn mindre miljøer (jf. De nye kravene til lærerkompetanse). Det er lettere å rekruttere de beste lærere ut i fra hva kommunen har å tilby. 3.4 De viktigste faktorene for optimalt læringsmiljø på ungdomstrinnet Valgmuligheter fremmedspråk og valgfag Gjennom innføringen av Kunnskapsløftet skal alle elever på ungdomstrinnet enten ha fremmedspråk eller språklig fordypning i norsk eller engelsk. Dette tilbudet utvides nå med arbeidslivsfag. Flertallet av elevene vil allikevel erfaringsmessig velge et nytt fremmedspråk. Det er i denne forbindelse viktig at: elevene kan velge mellom flere fag. Tysk, fransk og spansk bør være et minimumstilbud og flere kommuner har innført eller vurderer å innføre andre språk som for eksempel kinesisk. språktilbudet må være stabilt. Elevene skal ha det samme språket gjennom 3 år på ungdomsskolen. det er et godt samarbeid med de videregående skolene i regionen. Dette må videreutvikles. Elevene må kunne bygge videre på fremmedspråket når de kommer på videregående skole. Store og små skoler har ulikt utgangspunkt. Stabiliteten i tilbudet, antall tilbud man har mulighet for å gi og fagmiljøet for lærerne er bredere på større enn på mindre skoler. Det er svært sårbart dersom man kun har en lærer som kan undervise i for eksempel spansk. Vikarproblematikken er også en del av dette bildet. Det samme gjelder i forhold til valgfag som innføres gradvis fra skoleåret 2012/2013. Det vil bli utarbeidet nasjonale læreplaner som elevene skal kunne velge blant, og skolene bør gi elevene reelle valgmuligheter. Det er klare ressursmessige grenser for hvor små grupper man kan tilby og igjen vil man være avhengig av lærernes kompetanse. Lærerundersøkelser utført av TEKNA som omhandler realfagkompetanse i lærerkollegiet viser en klar tendens til at jo større skolen er, dess flere lærere har faglig fordypning i realfagene. NOVEMBER 2011 SIDE 15/38

16 Spesialrom I tillegg til lærernes kompetanse er fysiske forhold en forutsetning for å kunne tilby valgfag. Det er i dag store forskjeller på elevenes tilgang til spesialrom og grupperom på de 4 ungdomsskolene: Austmarka Holt Roverud Tråstad Datarom ½ ½ 1 2 Gymsal Mat & helse Formingssal Tegnesal Musikkrom Naturfagsal Bibliotek ½ Ant. grupperom Selv om skolene har spesialrom så er kapasiteten altfor liten og rommet kan være lite hensiktsmessig i forhold til dagens krav både bygningsmessig og utstyrsmessig. Spesielt vil dette gjelde naturfagrom og egnede rom til å jobbe med teknologi og praktiske aktiviteter. Det er viktig å skape interesse for realfagene fordi det allerede er en utfordring å rekruttere ungdom inn i natur- og teknologirettede utdanninger. Spesialrom for tidsriktig skoletilbud og som grunnlag for å nå skolepolitiske målsettinger, må få nødvendig plass i forhold til tilpasset opplæring Nærhet til ulike læringsarenaer Samarbeid med videregående skole Gode overgangsordninger til videregående skole er en av faktorene som kan redusere frafallet i videregående opplæring. Mange kommuner har store avstander til videregående skoler, men i Kongsvinger har man mulighet for nært samarbeid med de to videregående skolene. Dette kan skje gjennom arbeidslivsfaget, gjennom hospitering og gjennom at elever i ungdomsskolen kan ta deler av fag på videregående skole for eksempel matematikk. Nærhet til svømmehall, bibliotek, kulturarenaer, idrettsanlegg, arbeidsplasser En praktisk og variert opplæring på ungdomstrinnet skal kjennetegnes ved at eleven får møte variert læring fra en lærer som behersker mange metoder og kjenner elevens behov for allsidig og tilpasset opplæring. Læring skal foregå på ulike arenaer og med elevenes medvirkning. Det vil med andre ord bli en enklere hverdag hvis en skole ligger i umiddelbar nærhet til de ulike læringsarenaene. NOVEMBER 2011 SIDE 16/38

17 Målsetting må være å etablere en skole som har mulighet til å arbeide tettest mulig med de videregående skolene, biblioteket og kulturhusarenaene slik at kommunen får et kraftsenter for læring og utvikling i vid forstand. Her har kommunen mulighet til å skape en unik kunnskapsklynge Hjelpeapparatet Et av skolens opplæringsmål er at elevene skal få kyndighet til å ta hånd om seg sjøl og sitt eget liv (Kunnskapsløftet, generell del). Psykisk helse, trivsel, motivasjon, læringsresultater og gjennomføring henger sammen og psykisk helse påvirker skoleresultater (St.meld ) Skolen er en viktig arena for fagkunnskap, folkehelsearbeid og forebygging. Det betyr at skolen må ha kompetanse på faktorer som påvirker fysisk og psykisk helse. Kommunen er lovpålagt å ha skolehelsetjeneste, barneverntjeneste og pedagogisk-psykologisk tjeneste. St.meld Tid for læring påpeker at faggrupper med ulikt perspektiv og kompetanse vil bidra mer til helhetlig tilnærming og samordnet tilbud til eleven. Mens lærerens kjerneoppgave er undervisning, vil derfor hjelpeapparatet med spisskompetanse innen helse, barnevern og pedagogikk være viktig ekstern bistand til elevene. Utfordringer er knyttet til å styrke tilstedeværelsen og forebygging av drop out. Manglende motivasjon og psykisk helse blir mer og mer tydelige. Spesialpedagogisk kompetanse finnes i stor grad på skolen, innbefattet en stadig mer kvalifisert test og kartleggingskompetanse. Skolene melder om stadig mer behov for støtte til forhold som ikke er knyttet til læringsforutsetninger men som er knyttet til forhold utenom klasserommet. Til forskjell fra tidligere er hjelpebehov knyttet til at de fleste elever i kortere eller lengre perioder har behov for støtte og hjelp. Ungdomstrinnet har elever i en svært sårbar alder, i forhold til de utfordringene som samfunnet byr på. Den danske familieterapeuten Jesper Juul omtaler drop out som push out og mener at det er systemet som ikke strekker til. Ungdomstrinnet trenger tett og mye støtte for at elevene skal få riktig og tidlig hjelp. Kommunestyret vedtok Kommunedelplan for oppvekst med helhetlig tjenestetilbud som virkemiddel og maksimalt læringsutbytte for elevene som mål. Planen har som mål at valg av ungdomsskolestruktur skal oppfylle krav for morgendagens skole. Videre skal kommunen gi tjenester på riktig nivå som innebærer effektiv utnytting av kommunens ressurser. Barn- og ungeenheten ble opprettet ut fra disse føringene. NOVEMBER 2011 SIDE 17/38

18 Ungdomstrinn på fire steder betyr at fagpersoner må fordele seg og forflytte seg. I forhold til hjelpe- og støttetjenestene betyr færre steder mer stabilitet og økt tilstedeværelse. Dette fører til at tilbudet vil kunne være et daglig tilbud av tverrfaglige tjenester til elevene. Tverrfaglig teamtid og veiledning til personalet vil kunne øke tilsvarende. Et eksempel er at helsesøster har 25 % pr. skole i dag. Dette fører til at helsesøster ikke får satt seg godt inn i elevmassen og skolens utfordringer i forhold til forebyggende helse. Bytte av fagpersoner og ventetid må unngås. Å lykkes i forhold til å gi hjelp betyr å møte ungdom som er vant til umiddelbar respons. Skolene har sosiallærertjeneste og rådgivertjeneste som representerer høy kompetanse utover et fagperspektiv. Dette er nøkkelpersoner ved siden av kontaktlærerne - for å bistå elevene. Riktig ekstern støtte er den som skolene selv ikke har nok av. Videre vil nok tilstedeværelse være avgjørende for tett nok oppfølging. Det er viktig å legge opp til at elevmiljøene blir oversiktlige og det er viktig at kommunen ser betydningen av å ha nok støtte og fokus på forebyggende arbeid rettet mot uheldige miljøer IKT IKT-strategiene som ble lagt for prosjektet IKT i skolen la følgende til grunn: Alt undervisningspersonale skal ha tilgang til kommunens datanettverk og til elevenes datanettverk. De skal bruke denne tilgangen på sin kontorarbeidsplass og på sitt undervisningssted/rom. Noen skoler er i dag bedre stilt enn andre når det gjelder tilgang på datarom og utstyr. Det er også store forskjeller mht. den hastigheten på teknologisk utstyr det er mulig å oppnå i sentrum eller i distriktet. Det stilles stadig større krav til at skolearbeid utføres digitalt, alt fra arbeid med læringsplattformen Fronter til arbeid med oppgaver på lærebøkenes nettsteder. PC vil bli et like naturlig redskap som blyanten har vært. Eksempel på framtidig løsning kan være en katetermaskin tilkoblet interaktiv tavle som går mot skolens kablede nettverk slik at læreren har de samme tilgangene på kateteret som på arbeidsplassen. I den videre prosjekteringen av ungdomskole må IKT og teknologi gis bred plass. Sosiale medier er et viktig innslag både i og utenfor skolen. En skole for fremtiden holder tritt med den teknologiske utviklingen. NOVEMBER 2011 SIDE 18/38

19 3.5 Folkehelseperspektivet for ungdomstrinnet Kroppsøving Innføringen av Kunnskapsløftet har ført til en tilspisset debatt omkring kroppsøvingsfaget. Debatten går både i retning av hvordan ulike vurderingsformer kan forme faget, og i retning av hvorvidt kroppsøvingsfaget i fremtiden bør være et ferdighetsfag slik det er nå, eller mer et helsefremmende fag. Helseperspektivet er viktig i denne debatten. Usunne spisevaner og fysisk inaktivitet fører til økende omfang av overvekt og fedme blant barn og unge, fysisk immobilitet og livsstilssykdommer. Kort sagt en lite ønsket samfunnsutvikling. Skolen må bidra i et helseforebyggende perspektiv overfor barn og unge. Forskrift om økt fysisk aktivitet på mellomtrinnet i grunnskolen har kommet i tillegg. I planlegging av ungdomsskolestrukturen på Kongsvinger når det gjelder kroppsøvingsfaget er det viktig å ta høyde for følgende: Sannsynlighet for økning i timetallet til kroppsøvingsfaget og/eller til økt fysisk aktivitet i skolen. Fokus på mer allsidighet i fagplanene hvilket gir anleggsutfordringer i retning av mer varierte og flerbruksrettede lokaler. Tradisjonelt utøves store deler av faget i en gymsal. I framtida vil det være behov for anlegg som også gir muligheter for mer variert aktivitet som f. eks treningsstudio, spinning, et variert utvalg av danserelaterte opplegg (eks. Zumba, Hip hop, Body work, step osv.) I sum krever dette tilgang til mer areal til kroppsøving/fysisk aktivitet i skolen, og skolen bør ha umiddelbar nærhet til en flerbrukshall Kantine arena for godt kosthold og sosial læring Samfunnet har et ansvar for å legge til rette for gode kostvaner hos barn og unge. I Handlingsplan for bedre kosthold ( ) har Regjeringen foreslått hvordan man skal gjøre det enklere for barn og unge å velge et sunt kosthold gjennom å gi dem bedre kunnskap om mat og ernæring, og gjennom å legge til rette for gode måltider i barnehage og skole. Kostholdet påvirker helsen vår gjennom hele livet, og det er en stor utfordring å oppnå et sunt og variert kosthold i alle deler av befolkningen. Generelt sett har grupper med høyere sosioøkonomisk status et bedre kosthold enn de med lavere sosioøkonomisk status. Hensikten med handlingsplanen er å bedre kostholdet for hele befolkningen, men med særlig fokus på barn, ungdom og eldre. Barn og unge er i en fase av livet hvor grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger etableres, og det er viktig å legge til rette for at de tilegner seg gode mat- og helsevaner som kan videreføres til voksen alder. I et folkehelseperspektiv har ungdomsskolen en unik mulighet til å bidra til en helsegevinst for de kommende generasjoner ved å sørge for at skolen har god kantine. NOVEMBER 2011 SIDE 19/38

20 3.5.3 Skoleskyss I et folkehelseperspektiv skulle ingen barn sittet i bil fra dør til dør alle skoledager. Virkeligheten er annerledes. Kongsvinger er en skyss-kommune med store avstander og et utfordrende trafikkbilde. Utbygging av gang- og sykkelveier vil være et godt virkemiddel for mindre skyssbehov. I skyssperspektiv, men også i et folkehelseperspektiv vil gangbru over Glomma fra Tråstad til stasjonen bety en endring av trafikkbildet i sentrum. Dagens og framtidas busselever kan dermed settes av på stasjonen slik at de får mulighet til å gå til sine respektive skoler. Uavhengig av hvilket alternativ kommunen vedtar er det behov for å forbedre og effektivisere dagens skysstilbud. 3.6 Læreren - en absolutt forutsetning for elevens læringsutbytte Rekruttering konkurranse og attraktivitet Prognosene tilsier at det pr. i dag utdannes for få lærere i Norge. Det betyr at det i framtida vil bli konkurranse om lærere med riktig kompetanse. Videre ønsker lærere å være en del av et større fagmiljø. Dette tilsier at det for framtida vil være lettere å rekruttere og beholde lærere på en større skole. Magasinet TEKNA nr Slik skal vi vinne elevene påpekes at allerede i 2020 vil Norge mangle lærere 75 % av dagens realfaglærere er over 50 år og de vil være ute av skolen innen 12 år. Dette viser at det viktig å rekruttere inn andre faggrupper i skolen Nye krav til kompetanse for lærere Det er en utfordring kontinuerlig å bygge nødvendig kompetanse for fagpersonell og ledere. Rekruttering av fagfolk skjer i konkurranse med andre kommuner som ønsker samme type kompetanse. Det regionale samarbeidet og samarbeid med universitet, høgskoler og forskningsmiljø er helt nødvendig for å lykkes med utfordringene knyttet til kompetansebygging. (Jf. Kommunedelplan for oppvekst.) I forskrift til Opplæringsloven 14-2 b) er det fastsatt at: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget Faglærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, for undervisning i fag/på fagområde der vedkommande har minst 30 studiepoeng relevant utdanning Å kunne oppfylle disse kravene vil være avhengig av en viss skolestørrelse. NOVEMBER 2011 SIDE 20/38

21 3.7 Skolens viktigste bidrag til kvalitet Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Selv om elevenes hjemmebakgrunn har en effekt på læringsresultater og læringsmiljø på skolen, viser forskning at skolene kan gjøre mye for å bidra til god faglig og sosial læring hos elevene uavhengig av elevenes bakgrunn. De viktigste faktorene ved skoler som lykkes i å løfte elevene er i følge utredningen til Asplan Viak ved Tone H. Sollien: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandringsbakgrunn). Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. 3.8 Oppsummering av pedagogiske konsekvenser For at elevene skal få større motivasjon, mestring og muligheter og dermed økt læringsutbytte må valg av ungdomsskolealternativ gi grobunn for: 1. Fysiske og organisatoriske muligheter for større bredde og fleksibilitet i undervisningsog læringsformer 2. Elevmotivasjon, engasjement og identifisering med sin egen skole 3. Rekruttering av dyktige lærere 4. Status og attraktivitet ved å arbeide som lærer 5. Lærernes motivasjon og forventning om å ha mulighet til å mestre tilpasset opplæring på en god måte 6. Lærerens kapasitet og kompetanse som kollegium 7. Muligheter for kunnskapsdeling, samarbeidslæring og kompetanseutvikling i kollegiet 8. Lederrekruttering og attraktivitet ved å være skoleleder 9. At Kongsvinger blir en mer effektiv skoleeier 10. At Kongsvinger blir mer attraktiv for foreldre NOVEMBER 2011 SIDE 21/38

22 4 BYGNINGSMESSIGE OG PRAKTISKE LØSNINGER 4.1 Elevenes arbeidsmiljø Retten til et godt arbeidsmiljø er forankret i Opplæringsloven 9a-1: Alle elever i grunn- og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 9a-2 omhandler Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. 4.2 Sammenhengen mellom fysiske omgivelser og forebygging Forebygging.no ved Øystein Gravrok fikk forelagt spørsmålet; Vet vi noe om sammenheng skolestørrelse - rusmisbruk? Det korte svaret på spørsmålet var: Ikke skolestørrelsen, men skolens utforming har betydning. Det lengre svaret kan leses under forebygging.no og essensen er: Det er skolens fysiske miljø som har betydning for unges trivsel og adferd. En nedslitt skole og skolegård vil kunne invitere til hærverk og mobbing (Kværnes 1997). Olweusgruppen (Olweus antimobbeprogram) påpeker blant annet at kjedsomhet i skolegården kan øke forekomsten av mobbing. Attraktive utemiljø (skolegårder) vil kunne bidra både til å redusere mobbing og hærverk (Helland og Øya 2000). Ulike skoleundersøkelser underbygger Olweusgruppens funn ved å vise at det på skoler med lite og dårlig utformet utemiljø er en høyere forekomst av aggressivitet blant elevene sammenliknet med skoler som har hensiktsmessige uteområder. Slike erfaringer har man også gjort ved andre skoler der det sosiale klimaet på skolene ble vesentlig bedre etter at skolens uterom ble utvidet til også å omfatte et nærliggende naturområde. Gjennom prosjektet "Europeisk nettverk av helsefremmende skoler/hefres" på slutten av 1990-tallet, identifiserte flere norske skoler at trygghet på egen skole i form av fravær av mobbing og hærverk og den estetiske utformingen av inne- og utearealer er viktige miljømessige satsningsfelt for trivsel (Wold og Samdal 1999). En generell opprustning av nærmiljøet er også benyttet i byer i USA. I New York besto tiltakene av fysisk tilrettelegging og forbedring av lekeplassene kombinert med sosiale tiltak. Dette viste seg å ha positive effekter i forhold til forebygging av vold (Helland og Øia 2000). NOVEMBER 2011 SIDE 22/38

23 4.3 Miljø og ENØK Med bakgrunn i strengere miljø- og ENØK-krav planlegges framtidige bygg med en passivhusstandard, som skiller seg fra vanlige bygninger ved at det stilles vesentlig strengere krav til byggets varmetap, tetting etc. Dette krever en helhetlig tenking på energiminimalisering i alle deler av et bygg, også når det gjelder bruk og tekniske installasjoner som for eksempel solcellepaneler etc. Det er bygget forholdsvis få større bygg etter prinsippene for passivhus. Det er imidlertid en rivende utvikling av materialkvalitet som vil gjøre passivhus mer byggvennlige. For eksempel isolasjonstyper som vil kunne redusere veggtykkelse som pr. i dag er 40 cm. Sammenligningsgrunnlaget med vanlig konvensjonell bygging og passivhus er pr. i dag for lite til å kunne kvantifisere en innsparing. Myndighetenes målsetting er at nybygg fra og med 2020 skal bygges etter prinsippene for passivhus. Det vil ut i fra dette være naturlig at en ny skole blir bygget etter passivhusprinsippet. Austmarka barne- og ungdomsskole vil måtte kreve omfattende oppgradering av bygg og installasjoner for å oppnå en tilfredsstillende energibruk i fremtida. Energiforbruk pr. m 2 på Austmarka er for kwh. Roverud barne- og ungdomsskole Tiltak spesielt myntet på energisparing, er ikke igangsatt på skolen. Vegger består av betongelementer med isolering på innsiden. Veggkonstruksjonen gjør eventuell tilleggsisolering kostbar. Vinduer og ytterdører er av varierende kvalitet og bør skiftes. Alle tak bør etterisoleres. Som et ledd i energisparing foretas vedlikehold ut i fra kriterier for å spare energi. Ut i fra et kostnadssynspunkt, vil det være lite realistisk å oppnå passivhusstandard. Det bør i stedet gjøres punktinnsatser der kommunen vil ha stor gevinst i forhold til kostnaden. Tråstad ungdomsskole har de to siste årene blitt rehabilitert med nye vinduer med U-verdi på 1,2. Videre renoveres tak på idrettshallen hvor det tilleggsisoleres. Arbeidene utføres i Skolen trenger generelt oppgradering for å redusere energibruk ytterlige. Alle tak er for eksempel bygget etter normer på byggetidspunkt med lite isolasjon i forhold til dagens krav. Fyringsanlegget klarer ikke ved lave utetemperaturer å oppnå tilstrekkelig varme. Energiforbruk pr. m 2 for Tråstad er for kwh. Tråstad har en hall som er i bruk kvelder og helger 10 mnd i året. Holt ungdomsskole har ikke gjenomgått vesentlige rehabilitering med hensyn til energiminimalisering. Det samme gjelder for Holt som for Tråstad, at man bør oppgradere tak og tilleggsisolere. Energiforbruk pr. m 2 for Holt inklusive hall er for kwh. Holt har en hall som er i bruk kvelder og helger 10 mnd i året. NOVEMBER 2011 SIDE 23/38

http://www.kongsvinger.kommune.no/

http://www.kongsvinger.kommune.no/ http://www.kongsvinger.kommune.no/ 2 Innledning... 4 3 Målsetting med Kulturkvartalet og ny ungdomsskolestruktur... 5 3.1 Målsetting Kulturkvartalet... 5 3.2 Målsetting med ny skolestruktur... 7 4 Synergier

Detaljer

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET. Av Tone H. Sollien, Asplan Viak

SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET. Av Tone H. Sollien, Asplan Viak SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET Av Tone H. Sollien, Asplan Viak De fleste prosesser knyttet til endringer skolestruktur medfører ofte uro hos foresatte og ansatte i skolen. Engstelsen til

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Skolestruktur og kulturhus rammer for videre arbeid

Skolestruktur og kulturhus rammer for videre arbeid Skolestruktur og kulturhus rammer for videre arbeid Vedlegg: Utredning om framtidig skolestruktur og kulturhus Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret fattet i desember 2011 følgende vedtak i sak 167/11:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Effektivisering og omstilling i Verdal kommune. Oppvekstsektoren

Effektivisering og omstilling i Verdal kommune. Oppvekstsektoren Effektivisering og omstilling i Verdal kommune Oppvekstsektoren Barn i Verdal født 999 007 Elever på barnetrinnet skoleåret 0/ Klasse/får f. 07 f. 06 f. 05 f. 04 3 f. 03 4 f. 0 5 f. 0 6 f. 00 7 f. 99 Enhet

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer