Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 3, september 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 3, september 2007"

Transkript

1 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 3, september 2007

2 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Radtke, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit Grong Smethurst, Arne Åsberg (leder) Henvendelse: Lis Johansen, telefon Innhold Klinikkledelsen Laboratoriesvar i RoS og Labsvar Web Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Allergiundersøkelser Blodtypeundersøkelser hos gravide Avdeling for klinisk farmakologi Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) Nye analyser Avdeling for medisinsk biokjemi Medisinsk rådgivning Nettbasert brukerhåndbok Endret rapportering av monoklonale komponenter ved proteinelektroforese Relevante analyser ved utredning av arvelig venøs tromboembolisme (VTE) C-peptid ny metode og nye referansegrenser Avdeling for medisinsk mikrobiologi Svikt i forsendelsen av elektroniske svar Utfasing av serologiske tester for Salmonella og Legionella Diagnostikk av kusma Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Medisinsk-genetiske tjenester ved St. Olavs Hospital Farmakogenetikk: Gentesting ved legemiddelsvikt og uventede bivirkninger

3 Klinikkledelsen Laboratoriesvar i RoS og Labsvar Web Spesialbioingeniør Marianne Lehtonen Våre rekvirenter i St. Olavs Hospital kan se prøvesvar på flere måter, men det er ikke helt enkelt å vite hvilke prøvesvar som er tilgjengelige i de ulike programmene. Nedenfor kommer en oppsummering. Prøvesvar tilgjengelig i RoS svar til interne avdelinger svar til de interne poliklinikker som er åpnet i RoS svar fra medisinsk biokjemi, blodbank, immunologi og infeksjonsimmunologi Prøvesvar som i dag ikke er tilgjengelig i RoS svar til rekvirenter som har brukt individuelle rekvirentkoder historiske data, dvs. svar som er produsert før rekvirentkoden ble åpnet i RoS mikrobiologisvar (unntatt pilotavdelinger geriatri og kirurgisk avdeling A4) patologisvar Prøvesvar tilgjengelig i Labsvar Web svar til interne avdelinger svar til interne poliklinikker svar til eksterne rekvirenter svar fra medisinsk biokjemi, blodbank, immunologi, infeksjonsimmunologi og mikrobiologi Prøvesvar som i dag ikke er tilgjengelig i Labsvar Web patologisvar Merk: Uansett hvilke prøvesvar er som tilgjengelige i RoS og Labsvar Web så er det brukerens autorisasjon, dvs. rettigheter til å se prøvesvar, som til slutt styrer hvilke prøvesvar som er tilgjengelige for den enkelte bruker. 3

4 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Allergiundersøkelser Overlege/ Professor Torolf Moen Antallet av allergianalyser ved St Olavs Hospital har i løpet av flere år økt. I 2006 ble det utført analyser, og fra siste halvår i 2005 til siste halvår i 2006 var det 21 % økning. Fra mai 2007 har det vært 15 % nedgang igjen sammenliknet med året før. Det er grunn til å tro at den nedgangen skyldes at en del rekvirenter droppet laboratoriet ved St Olavs Hospital på grunn av striden om dekning av utgifter til prøvetakingsutstyr. Analyseantallet for allergianalyser fordeler seg jevnt over årets måneder, bortsett fra i allergisesongen mai - juni da prøvemengden fordobles. Analysene fordeler seg med 10 % total IgE, 31 % screeningundersøkelser (panelanalyser) og 59 % spesifikke allergitester. Ca 33 % av panelanalysene kommer ut med positivt resultat ( 0,1 ku/l). Ca 24 % av de allergenspesifikke analysene er positive ( 0,35 ku/l). Grunnen til at terskelverdien er lavere på paneltestene er fordi screeningundersøkelser skal ha god følsomhet. Positiv screening medfører spesifikke analyser med de allergener paneltesten inneholder. Ofte blir imidlertid retestingen negativ. Det skyldes ofte at summen av reaksjoner mot spesifikke allergener på et allergipanel kan bli positiv selv om IgE nivået mot enkeltallergenene ikke overstiger terskelverdien for positiv reaksjon. Det er et anerkjent problem å innstille en paneltest på et optimalt følsomhetsnivå. Terskelverdien for de spesifikke analysene på 0,35 ku/l er mer historisk enn klinisk begrunnet, ettersom 0,35 ku/l var deteksjonsgrensen for de første allergitestene som kom på markedet. Selv om det er omdiskutert, vurderes ofte også klasse 1 (0,35 0,69 ku/l) som negativ reaksjon. Det gjøres blant annet av EuroEQAS, den eksterne kvalitetskontrollinstitusjon som vi benytterer. Mens analysetallet er gått opp de seneste år, så er refusjonstakstene gått mye ned. I dag dekker de selv ikke reagenskostnadene, og den økende allergitestingen er derfor blitt en belastning i sykehusets stressede regnskapssituasjon. På det nye rekvisisjonsskjemaet er tre av tidligere anvendte paneler: Gress, trær og dyr fjernet. Vi håper at det ikke skaper mye frustrasjon. Tanken bak dette var at bruken av paneler kanskje gjør rekvireringen vel lettvint og resulterer i et overforbruk av analyser blant annet ved at retestingen medfører analyse på allergener som klinisk er lite relevante. Vårt håp er at rekvirentene i større grad skal rekvirere spesifikke allergianalyser ut fra en gjennomtenkt vurdering av pasientens miljø. Det gjenstår å se om effekten blir som vi håper. 4

5 Blodtypeundersøkelser hos gravide Overlege Aurora Espinosa og konstituert overlege Anne Dorthea Rø I Norge skal alle gravide undersøkes blodtypeserologisk for å: Finne RhD-negative gravide, slik at disse kan følges opp. Anti-RhD-profylakse ved inngrep under svangerskap (inkludert abort), eller hvis de føder et RhD-positivt barn vil forebygge RhD-immunisering. Videre vil tidlig påvisning av anti-rhd-antistoff kunne sikre nødvendig oppfølging. Følge opp gravide som danner irregulære blodtypeantistoffer som kan gi hemolytisk sykdom hos fosteret. Første kontroll (rundt svangerskapsuke 12) Den første svangerskapskontroll bør utføres rundt svangerskapsuke 12 hos alle gravide. Kryss av for «1. prøve i sv.skapsuke 12» nederst på rekvisisjon for immunologi og transfusjonsmedisin. Det blir da utført RhD-typing og screening for blodtypeantistoff, samt HIV- og syfilistest. Husk å anmerke termindato, og om det er kjente blodtypeantistoff. Det er viktig at den første prøven ikke blir tatt for tidlig i svangerskapet. I prøver tatt før svangerskapsuke 12 kan antistoffet være for svakt til å påvises, selv om det kan styrkes utover i svangerskapet og gi hemolytisk sykdom hos fosteret. Prøvetidspunktet er spesielt viktig hos RhD-positive gravide fordi det hos dem ikke utføres flere kontroller. Hos RhD-negative gravide taes det rutinemessig ytterligere to kontroller: I svangerskapsuke og i svangerskapsuke 36. Kontroll ved funn av irregulære blodtypeantistoffer Noen blodtypeantistoff kan gi hemolytisk sykom hos fosteret. Dette gjelder særlig anti- RhD, anti-c og anti-k, men også andre antistoff kan gi klinisk sykdom. Ved funn av antistoff blir prøven kommentert av spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin som angir behovet for kontroll. Kontrollfrekvensen vil være avhengig av hvilke antistoff som er påvist, styrken (titer) og klinisk betydning, dvs. i hvilken grad kan barnet

6 bli affisert av morens antistoff. Vanligvis kontrolleres anti-rhd og andre antistoff av klinisk betydning hver uke. Unngå dobbeltrekvirering av HIV- og syfilistester hos gravide «1. prøve i sv.skapsuke 12» er en analysepakke som inneholder: RhD-typing blodtypeantistoffscreening HIV syfilisundersøkelse Denne analysepakken er basert på anbefalinger fra Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Det er ikke nødvendig å sende inn en separat prøve til mikrobiologisk undersøkelse for disse analysene. Dette vil bare medføre at samme analyse blir gjort to ganger på samme pasient, med den ekstrakostnad dette medfører. Imidlertid er det viktig at det er nok prøvevolum, helst 6 ml EDTA-blod. Det er heller ikke nødvendig å krysse av for andre blodtypeserologiske undersøkelser. Har du noen spørsmål angående svangerskapsprøver, ta kontakt med Enhet for transfusjonsmedisin tlf: Referanser Retningslinjer for svangerskapsomsorgen IS-1179 Sosial- og helsedirektoratet. Veileder for transfusjonstjenesten i Norge IS-1414 Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling for klinisk farmakologi Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS) Leder RELIS Midt-Norge Marit Buajordet «RELIS hjelp til å ta de riktige valgene i legemiddelspørsmål» RELIS er en regional tjeneste for helsepersonell som er etablert i samtlige fem helseregioner. Vår kjernevirksomhet er å gi råd og utrede problemstillinger om legemidler og legemiddelbruk. Dette gjør at det er verdifullt for oss å være tilknyttet et universitetssykehus og det klinisk-farmakologiske miljøet. Spørsmålene er ofte forbundet med pågående behandling hos pasienter med flere sykdommer eller legemidler, der generell legemiddelinformasjon ikke er tilstrekkelig utdypende. Bivirkningsmeldinger fra helsepersonell via spontanrapporteringssystemet er et sentralt felt innenfor legemiddelovervåking. Spontanrapporteringssystemet eies av Legemiddelverket men meldingene evalueres og kommenteres av RELIS. Vi har som mål å få til en god dialog med helsepersonell om legemiddelbivirkninger og å få sykehusleger til å melde flere tilfeller. 6

7 Tilbud til helseregion Midt-Norge RELIS-databasen en web-basert fulltekst legemiddelinformasjonsdatabase: Alle henvendelser til RELIS legges inn i en felles database, som er gratis tilgjengelig for helsepersonell, dvs. eksterne brukere. Databasen fungerer godt som et daglig arbeidsverktøy, og vedlikeholdsbehovet er redusert i forhold til ved innføringen. Ved utgangen av 2006 var det lagt inn ferdige utredninger i databasen og de fleste er tilgjengelige for eksterne brukere. Hjemmesiden: Her kan man blant annet finne de fem siste nyheter fra RELIS, publikasjoner, meldeskjema for legemiddelbivirkninger, eget elektronisk skjema hvor du kan stille spørsmål om legemidler direkte til ditt RELIS og egen link til RELIS-databasen. Elektronisk nyhetsbrev Gratis elektronisk nyhetsbrev er en tjeneste som flere og flere benytter seg av. Brukerne av tjenesten får hver annen uke en oppdatert oversikt over artikler og aktuelle saker som RELIS har arbeidet med. Vi har nå 3000 abonnenter på nyhetsbrevet. Du kan melde deg på via RELIS-seminar Siden 2000 har vi arrangert fagseminaret «Riktig legemiddelbruk». Målgruppen er leger, farmasøyter og tannleger. Kurset har vært godkjent som emnekurs for ulike spesialiteter og blir stadig mer populært med 120 deltakere de siste årene. Vi har bevisst benyttet helsepersonell fra vår egen helseregion som foredragsholdere og hatt flere gode bidrag fra leger ved St. Olavs Hospital gjennom årene. I år går seminaret av stabelen 5. og 6. november på Rica Hell Stjørdal. Du kan melde deg på via Spesielt tilbud til sykehusleger Informasjonsprosjekt «Bivirkningsrapportering i Midt-Norge Når skal jeg melde og hvorfor?» Våren 2007 fikk klinikksjefer og avdelingsoverleger ved aktuelle avdelinger ved St. Olavs Hospital tilbud om undervisning spesielt tilpasset leger. Målet var å stimulere til økt rapportering av bivirkninger fra helsepersonell og til god kvalitet på meldingene. Det ble i foredragene fokusert på interessante bivirkningskasuistikker basert på meldinger som vi har mottatt. Evaluering viser at det er behov for denne tjenesten, vi har hatt foredrag ved 15 avdelinger og flere har meldt seg interessert. Det er ønskelig å kunne tilby tjenesten også til andre sykehus i Helseregion Midt-Norge 7

8 Nye analyser Overlege Arne Reimers Tacrolimus (Prograf ) i blod Avdeling for klinisk farmakologi utfører fra nå av analyse av tacrolimus. Dette medikamentet har indikasjonen immunsuppresjon hos lever-, nyre- og hjertetransplanterte pasienter. Som prøvemateriale er det nødvendig med 0,5 ml EDTA-blod. Analysen er basert på LC/ MS-teknologi og utføres inntil videre 1 gang per uke, eventuelt 2 ganger per uke, avhengig av etterspørselen. Metadon/EDDP i urin Som en prøveordning vil Avdeling for klinisk farmakologi i høst starte med analyse av EDDP i urinprøver som skal analyseres for metadon. EDDP (2-ethylidin-1,5-dimethyl-3,3- diphenylpyrrolidin) er hovedmetabolitten til metadon og utskilles sammen med metadon via urin og galle. I litteraturen er det angitt at 3 25 % av metadonet utskilles som EDDP. Bestemmelse av EDDP er særlig nyttig på følgende områder: Individer med spesielt hurtig metabolisme av metadon (ca. 7 % av befolkningen) Ved rask metabolisme kan det hende at urinprøven blir negativ for metadon til tross for regelmessig inntak. Dette skjer ikke med EDDP. ph-uavhengig utskillelse Den renale utskillelsen av metadon er ph-avhengig. Både svært lave (høy utskillelse) og svært høye (lav utskillelse) ph-verdier kan føre til falskt negativt måleresultat. Den renale utskillelse til EDDP påvirkes ikke av urin-ph. Manipulering Når en person tilsetter metadon til en urinprøve for å skjule manglende inntak, så vil denne prøven være positiv for metadon, men negativ for EDDP. Bestemmelse av EDDP kan derfor bidra til å fange forsøk på manipulering fra prøvegivers side. Vi vil fra høsten av måle både metadon og EDDP i alle urinprøver der det rekvireres analyse av metadon. Hensikten er å foreta en evaluering av om man bør gå over til kun å bestemme EDDP, bestemme både metadon og EDDP eller fortsette med kun å bestemme metadon.

9 Avdeling for medisinsk biokjemi Medisinsk rådgivning Overlege Gustav Mikkelsen Leger ved Avdeling for Medisinsk Biokjemi kan gi råd om valg av analyser og tolkning av analysesvar, både på generelt grunnlag og ved problemstillinger knyttet til enkeltpasienter. Leger kan be om slik vurdering ved å: krysse av «Ønsker vurdering fra laboratorielege» på rekvisisjonsskjemaet (se fig.) eller rekvirere analysen «Medisinsk vurdering» i RoS. ta kontakt med vakthavende lege på telefon (bemannet hele døgnet) sende skriftlig forespørsel/henvisning til: Medisinsk seksjon Avdeling for Medisinsk Biokjemi St. Olavs Hospital 7006 Trondheim Ved skriftlige henvendelser er det viktig at det følger med kortfattede og relevante kliniske opplysninger samt beskrivelse av den problemstillingen man ønsker vurdert. Erfaringsmessig mangler henvendelsene av og til en klar problemstilling, noe som kan gjøre det vanskelig for laboratoriet å gi hensiktsmessige tilbakemeldinger. Forespørsler om denne type vurderinger vil typisk besvares litt etter eventuelle øvrige analyser, da analyseresultatene ofte er grunnlag for de råd som blir gitt. Hvis mulig og hensiktsmessig vil laboratoriet på eget initiativ kunne gjøre tilleggsanalyser av mottatte prøver for å klarlegge den aktuelle problemstillingen ytterligere. 9

10 Nettbasert brukerhåndbok Overlege Arne Åsberg og overlege Gustav Mikkelsen I 2004 utgav Laboratorieklinikken den siste papirbaserte brukerhåndboka, der rekvirentene kunne finne informasjon om prøvetaking, analyser og tolking av prøvesvar. Det var en bra bok, synes vi som laget den, men som alle papirhåndbøker ble den fort utdatert, og vi vet ikke om den noen gang kommer i ny utgave. Oppdatert informasjon finner du likevel, ved å gå inn på våre nettsider: Her finner du en lenke som heter Informasjon til helsepersonell. Klikk på den og følgende bilde kommer opp: Informasjonen du fant i papirboka er samlet under overskriften «Brukerhåndbok». Rett nedenfor finner du lenke til Labnytt, både siste og tidligere utgaver. Øverst i høyre spalte finner du lenke til den «nasjonale» brukerhåndboka fra Norsk forening for medisinsk biokjemi, og neden for den ser du lenker til en rekke andre brukerhåndbøker fra norske medisinsk-biokjemiske laboratorier. Du finner også lenker til et utenlandsk laboratorium og til en katalog over laboratorier som utfører sjeldne analyser. Klikker du på lenken «Analyser og undersøkelser» under «Brukerhåndbok», får du kortfattet informasjon om hver analyse, samlet under overskriftene Indikasjoner Prøvetaking Forventet svartid Referanseområde Analytisk og biologisk variasjon Tolking Analysemetode 10

11 Husk også å klikke på lenken «Oppdateringer» i dette bildet, for å følge med i de endringer som skjer. Her kommer det gjennomsnittlig 1-2 nye meldinger per måned. «Analyser og undersøkelser»-delen av Brukerhåndboka har vi samlet i en isilo-fil som kan leses av håndholdte datamaskiner, såkalte PDA-er. Du finner lenken til nedlastingsstedet under «Brukerhåndbok». For de av oss som liker å ha mye informasjon i frakkelomma, kan dette være et godt alternativ. Men vi må huske å sjekke for oppdateringer og laste ned siste utgave, ellers blir vi fort gående rundt med utdatert informasjon, og da er en vesentlig fordel med elektronisk brukerhåndbok blitt borte. Som en forsøksordning gjør vi nå tilgjengelig en spesiell utgave av «Analyser og undersøkelser»-delen av Brukerhåndboka, tilrettelagt for mobiltelefoner med nettleser. Den kan også benyttes av PDA-er, og er tilrettelagt for lesing på små skjermer og over langsomme nettverk. Teksten leses on-line, og er derfor oppdatert til enhver tid. Forskjellige typer mobiltelefoner og PDA-er oppfører seg erfaringsmessig noe ulikt når de skal gjengi de aktuelle nettsidene, som derfor kan framstå litt annerledes enn i den originale versjonen. «Mobiltelefon-utgaven» finner du her: laboratoriemedisin/enheter/medisinsk+biokjemi/lab/wap/index.htm. 11

12 Endret rapportering av monoklonale komponenter ved proteinelektroforese Overlege Gustav Mikkelsen Ved proteinelektroforese av serum eller urin kan man påvise monoklonale immunglobuliner og bestemme konsentrasjon av disse ved hjelp av såkalt densitometri. Konsentrasjonen av monoklonalt protein kan ha betydning for diagnostikk og oppfølging ved ulike tilstander, blant annet myelomatose. Konsentrasjon av monoklonale immunglobuliner bestemt ved hjelp av densitometri har til nå vært rapportert som en kommentar til proteinelektroforesen. Fra 25. september 2007 vil konsentrasjonen av monoklonale komponenter i serum og urin rapporteres som eget analysesvar. På denne måten vil man lettere kunne få oversikt over størrelsen på komponenten over tid, f.eks. i tabeller og grafiske framstillinger, uten nødvendigvis å måtte lese kommentaren knyttet til hvert enkelt analysesvar. Konsentrasjonen vil bli rapportert som en egen analyse som laboratoriet rekvirerer ved analysering av prøven. Navnet på analysen vil indikere hvilken type komponent det dreier seg om. Pasienter som har fått påvist en spesifikk monoklonal komponent, vil ved gjentatte undersøkelser få rapportert konsentrasjonen for komponenten under samme analysenavn. Dersom komponenten ikke påvises ved aktuell undersøkelse, vil konsentrasjonen rapporteres som «0 G/L». Det er ingen endring av prosedyrer for rekvirering av proteinelektroforese eller analysemetode. Eksempler på prøvesvar: «Gammel måte» Analyse Svar Kommentar S-Prot elfo ; M-komponent påvist, konsentrasjon ca 10 g/l. Tidligere typet til IgG-kappa. «Ny måte» Analyse Svar Kommentar S-Prot elfo ; M-komponent påvist som tidligere, konsentrasjon angitt i egen analyse. S-Monokl IgG-kappa 10 G/L 12

13 Relevante analyser ved utredning av arvelig venøs tromboembolisme (VTE) Overlege Morten Lindberg Arvelig økt risiko for VTE skyldes punktmutasjoner i genene for koagulasjonsfaktorene antitrombin, protein C, protein S, protrombin, faktor VIII eller faktor V. Faktorene kan måles ved koagulasjonstester i citratplasma, og mutasjonene kan påvises ved PCRbaserte teknikker. For å kartlegge arvelig disposisjon er følgende analyser aktuelle: Antitrombin Protein C Protein S APC resistens (eventuelt faktor V Leiden-mutasjon) Protrombingenmutasjon Mutasjon i genene for inhibitorene antitrombin, protein C og protein S fører til nedsatt mengde og/eller nedsatt aktivitet av inhibitoren. Mutasjon i genet for protrombin gir økt mengde protrombin. Faktor V Leiden-mutasjonen gir forsinket nedbrytning av aktivert faktor V, et fenomen som også kalles aktivert protein C resistens (APC-resistens). Overensstemmelsen mellom APC-resistens og genanalysen er svært god (ca. 99 %). Fordi genanalysen er betydelig mer ressurskrevende anbefaler vi at den brukes kun der APCanalysen har gitt mistanke om at det foreligger en mutasjon (verdier <0,83). Flere av koagulasjonsfaktorene påvirkes av antikoagulasjonsbehandling, derfor bør laboratorieutredningen for arvelig VTE ikke utføres tidligere enn 3 uker etter at slik behandling er avsluttet. Likeledes vil akutte inflammasjoner påvirke resultatene og prøver må ikke tas under en akuttfasereaksjon. De ovenstående analysene kan bare forklare ca. 50 % av alle tilfeller med VTE hvor det er begrunnet mistanke om arvelig disposisjon. Dette skyldes sannsynligvis at dagens kunnskap om hemostasemekanismene ikke er fullstendig. Spontan VTE hos en pasient eller hos foreldre/søsken bør oppfattes som økt risiko, selv om laboratorieutredningen er gjennomført uten positive funn. Tabellen under viser prevalens, forekomst ved 1. gangs VTE og risikoøkning for spontan VTE ved ulike arvelige disposisjoner. Merk at kombinasjon av flere disponerende faktorer vil kunne øke risikoen dramatisk. Antitrom- Protein C- Protein S- Faktor V Leiden-mutasjon Protromgenbinmutasjon binmangel mangel mangel Heterozygot Homozygot Heterozygot Homozygot Prevalens (%) 0,02 0,2? 0,3 7 0, ,016 Forekomst ved 1? ? 5-10?? 1. gangs VTE (%) Risikoøkning for 50x 10x 10x 2-7x 40-80x 3-5x? spontan VTE Kilde: Hagve TA, Stokke O (redaktører). Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo: Gyldendal, 2006:

14 C-peptid ny metode og nye referansegrenser Overlege Arne Åsberg og bioingeniør II Ingrid Strickert Den 17. september i år tar vi i bruk en forbedret metode for måling av C-peptid i serum. Metoden er blitt mer sensitiv og mer spesifikk for det den skal måle, og mer riktig kalibrert. For den enkelte pasient kan vi regne med at måleverdiene blir ca. 10 % lavere enn før. Reagensprodusenten har utarbeidet et nytt referanseområde på grunnlag av ny referansepopulasjon, så referanseområdene kan ikke direkte sammenliknes. Det nye referanseområdet er: 0,3 2,4 nmol/l. Avdeling for medisinsk mikrobiologi Svikt i forsendelsen av elektroniske svar Overlege Andreas Christensen og overlege Svein Arne Nordbø Vi har fått flere tilbakemeldinger på manglende el.svar-forsendelser de siste ukene, og beklager dette på det sterkeste. Forholdet skyldes ustabilitet i en server. I den forbindelse er det mistanke om at flere elektroniske svar har falt bort, og vi har ikke mulighet for eventuelt å spore dem opp. Vi må derfor be våre rekvirenter om å ta kontakt dersom svar på mikrobiologiske undersøkelser savnes, slik at vi kan sørge for oversendelse av nytt el.svar. Papirsvar er ikke berørt av problemet. Saken er gitt høyeste prioritet og det jobbes intenst for å rette opp feilen. Utfasing av serologiske tester for Salmonella og Legionella Overlege Andreas Christensen Serologiske tester for Salmonella og Legionella har i en årrekke inngått i vårt diagnostiske tilbud. Testene har begge meget snevre indikasjonsområder: Serologisk undersøkelse for Legionella vil først og fremst være aktuell ved langvarig alvorlig forløp av behandlingsresistent pneumoni. Serologiske tester for Salmonella er aktuelle ved spørsmål om reaktiv artritt etter tarminfeksjon, eller ved spørsmål om tyfoidfeber der blodkultur og fæcesprøve har vært negative. Vi mottar kun et lite fåtall prøver der disse indikasjonene er fulgt. Ut fra en kost-nyttevurdering har avdelingen besluttet å ta disse testene ut av vårt rutinerepertoar. De vil dermed bli fjernet fra vår rekvisisjon ved neste revisjon. Dersom testene likevel ønskes utført må man påføre ønsket undersøkelse i fritekst samt begrunne ønsket i feltet for kliniske opplysninger. Testene vil ikke bli utført dersom relevante kliniske opplysninger mangler. Vi har for øvrig et bredt spekter av undersøkelser for Legionella (Antigenpåvisning i urin samt PCR og dyrkning på luftveismateriale). Vi anbefaler at man sender inn materiale til 14

15 alle disse undersøkelsene ved mistanke om Legionellose. Serologi vil da være overflødig. Antistoffresponsen kommer såpass sent at sykdommen i mange tilfeller vil være gjennomgått når man får positivt utslag i den serologiske testen. Serologiske undersøkelser for Salmonella har lav sensitivitet, og ved spørsmål om reaktiv artritt vil dyrkning av avføringsprøve derfor være et nødvendig første skritt. Mange er bærere av bakterien i flere uker etter en infeksjon, og dyrkningsprøve vil i de fleste tilfeller derfor være en bedre test. Diagnostikk av kusma Overlege Svein Arne Nordbø Kusma (parotitt) var tidligere en meget vanlig barnesykdom, men de siste årene er det kun registrert enkelte sporadiske tilfeller i den norske befolkningen, noe som tyder på en god vaksinasjonseffekt. De vanligste komplikasjonene er meningitt og orkitt. Viktigste smittemåte er dråpesmitte. Inkubasjonstiden er 2 3 uker, og virus kan påvises i spytt så tidlig som 6 døgn før klinisk sykdom. Etter en kortvarig viremi infiseres spyttkjertler og nyrer, men viruset kan også angripe andre organer (testikler, CNS, pancreas, hjerte m.fl.). Nyreinfeksjonen er av liten klinisk betydning, men virusutskillelsen i urin kan være langvarig (minst 2 uker). De hyppigste virale differentialdiagnosene er Epstein-Barr virus, parainfluensavirus, influensa A virus og enterovirus (coxsackievirus). Rutinediagnostikken har hittil vært basert på serologisk påvisning av IgM og IgG antistoffer med ELISA-teknikk. IgM-testen er vanligvis positiv når pasienten har fått symptomer, mens IgG-responsen kommer noe senere og når en topp 3 uker etter symptomdebut. Kvaliteten på de serologiske testene har dessverre vist seg å være dårligere enn ønskelig, og vi vil derfor anbefale å ta en halsprøve (evt. urinprøve i tillegg) for å påvise parotittvirus med PCR-teknikk. Dette gir en betydelig sikrere diagnostikk med bedre muligheter for en adekvat differentialdiagnose. Vanlig prøvetakingsutstyr til virusisolasjon (Virocult, grønn kork) kan benyttes til halsprøve, mens urinprøve skal sendes på sterilt glass uten tilsetninger. 15

16 Avdeling for patologi og medisinsk genetikk Medisinsk-genetiske tjenester ved St. Olavs Hospital Seksjonsleder dr. ing. Ingrid Eftedal Medisinsk genetikk ved St. Olavs Hospital består av en klinisk og en laboratoriefaglig del: Genetisk poliklinikk driver klinisk genetikk med utredning og veiledning for pasienter og familier med arvelige sykdommer, syndromer eller nyoppståtte kromosomavvik. Genetisk laboratorium driver Laboratoriegenetikk for molekylærgenetiske undersøkelser og kromosomundersøkelser for syke eller bærere av genetisk sykdom, eller ved avvikende respons på enkelte legemidler (farmakogenetikk). Genetiske laboratorieundersøkelser for arvelig sykdom Genetiske laboratorieundersøkelser kan være aktuelt for Den som har symptomer på sykdom eller legemiddelsvikt, der man mistenker at årsaken er genetisk. Den som er i en risikosituasjon for å utvikle genetisk sykdom; såkalt presymptomatiske eller prediktive undersøkelser. Den som er mulig bærer av genetisk sykdom som kan slå ut i senere generasjoner. Ofte er det nødvendig med utvidet utredningsarbeid for å finne årsak til genetisk sykdom. Dette gjelder for eksempel ved mistanke om arvelig kreft. I slike tilfeller vil vi alltid be om utførlig klinisk beskrivelse og eventuelt innhente opplysninger om sykdomsmønster i familie/slekt før genetiske laboratorieundersøkelser igangsettes*. *På grunn av stor pågang, har vi fram til 1. oktober 2007 midlertidig inntaksstopp for utredning og veiledning for arvelig kreft. Unntatt fra inntaksstoppen er henvisninger som gjelder alvorlig syke pasienter, personer fra familier som alt er registrert hos oss, og genetisk utredning og veiledning for andre arvelige sykdommer enn kreft. Inntaksstoppen gjelder ikke laboratorieundersøkelser. Genetiske undersøkelser skal bare anvendes til medisinske formål. Genetisk undersøkelse utføres ikke på barn under 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise forhold som ved behandling kan forhindre eller redusere helseskade hos barnet. Mer informasjon om medisinsk genetikk og oversikt over genetiske laboratorieundersøkelser som gjøres hos oss, finnes på hjemmesidene våre på adressen no/medgen. Oversikt over analyser som gjøres ved norske genetikklaboratorier ligger på Norsk portal for medisinsk-genetiske analyser på adressen: https://forum2.ihelse.net/ genetiskeanalyser/default.aspx. Hvem kan rekvirere medisinsk-genetiske laboratorieundersøkelser? Adgangen til å rekvirere genetiske laboratorieundersøkelser er regulert av Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m. m. (Bioteknologiloven). 16

17 Gentester for å stille diagnose for pasienter som har symptomer på genetisk sykdom kan rekvireres av alle leger. Genetiske undersøkelser som er prediktive eller presymptomatiske for framtidig sykdom, eller som kan avdekke bærertilstander som kan gi sykdom i kommende slektsledd, kan bare rekvireres av leger tilknyttet institusjoner godkjent av Sosial- og helsedirektoratet for formålet. Rekvirent er ansvarlig for årlig melding av alle slike rekvisisjoner til lokal medisinsk-genetisk enhet, som rapporterer videre til Sosial- og helsedirektoratet. Før genetisk prediktive-, presymptomatiske- eller bærerundersøkelser kan rekvireres, skal det gis genetisk veiledning**. ** Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi med mer, 5-5: «den som undersøkes, (skal) gis genetisk veiledning både før, under og etter at undersøkelsen er foretatt. Dersom den som undersøkes, er et barn under 16 år, skal genetisk veiledning også gis til barnets foreldre eller andre med foreldreansvar» Medisinsk genetikk kan kontaktes på telefon (ekspedisjon poliklinikk, for henvendelser knyttet til utredning og genetisk veiledning), (genetisk laboratorium, for henvendelser knyttet til analyser), eller på e-postadressen Besøksadresse genetisk poliklinikk: Besøksadresse genetisk laboratorium: Medisinsk genetisk poliklinikk Medisinsk genetisk laboratorium St. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital HF Eirik Jarls gt. 10 Erling Skjalgssons gt Trondheim 7006 Trondheim Farmakogenetikk: Gentesting ved legemiddelsvikt og uventede bivirkninger Overlege i klinisk farmakologi Olav Spigset og seksjonsleder medisinsk genetikk dr. ing. Ingrid Eftedal Legemidler virker ikke likt hos alle mennesker. Mange ganger kan disse forskjellene skyldes hvilke varianter vi har av gener som bestemmer opptak, transport, effektformidling, nedbryting og utskilling av legemidler. Studier av genetisk betingede legemiddeleffekter kalles farmakogenetikk. Seksjon for medisinsk genetikk og Avdeling for klinisk farmakologi har bygd opp et omfattende tilbud av farmakogenetiske undersøkelser (genotyping) og analyser av konsentrasjonen av legemidler og legemiddelmetabolitter i serum (fenotyping) for å kunne gi råd om valg av og dosering av legemidler. I tilfeller der det ikke er samsvar mellom dose, serumnivå og effekt/bivirkninger av et legemiddel, kan genotyping bidra til å oppklare årsaken. En vesentlig forklaring på forskjeller i legemiddeleffekt og bivirkninger mellom ulike individer er variasjon i leverenzymaktiviteten. Det viktigste enzymsystemet for legemiddelmetabolisme i lever er det såkalte cytokrom P-450-systemet (CYP-systemet), som består 17

18 av en rekke enzymer hvorav minst 6-8 er vist å ha betydning for metabolismen av legemidler. I tillegg finnes også en rekke andre enzymer som bryter ned ulike legemidler. For tre av CYP-enzymene, CYP2C9, CYP2C19 og CYP2D6, finnes det kjente genetiske varianter som påvirker enzymaktiviteten i så stor grad at det har betydning for legemiddeleffekten. Ved genotyping kan vi bestemme aktiviteten til disse enzymene. I tillegg kan vi genotype for ytterligere to leverenzymer, N-acetyltransferase (NAT2) og thiopurin metyltransferase (TPMT). Personer som har genvarianter som medfører at de ikke har aktivt enzym (er langsomme metabolisører) vil få høye legemiddelkonsentrasjoner i plasma med risiko for bivirkninger og toksiske effekter ved behandling med vanlige, anbefalte doser av legemidler som brytes ned av det aktuelle ezymet. For å få optimal effekt må disse personene bruke svært lave doser av disse legemidlene. Dosene av legemidler som brytes ned av andre enzymer trenger derimot ikke å endres. Personer som har genvarianter som gir ekstra aktivt enzym (er ultraraske metabolisører) vil få svært lave legemiddelkonsentrasjoner i plasma med risiko for manglende effekt ved behandling med vanlige, anbefalte doser (dette kan undersøkes bare for CYP2D6). For å få optimal effekt må slike personer bruke høyere doser av de aktuelle legemidlene enn det som vanligvis anbefales. Dosene av legemidler som brytes ned av andre enzymer trenger derimot ikke å endres. Oversikt over farmakogenetiske undersøkelser og hvilke legemidler som brytes ned via de aktuelle enzymene, finnes på hjemmesidene våre på adressen Der ligger også lenke til rekvisisjonsskjema og informasjon om prøvemateriale og prøveforsendelse. Alle farmakogenetiske undersøkelser gjøres på EDTA-blod. Det er ikke nødvendig å ta hensyn til diett eller medisinering ved prøvetakingstidspunktet. 18

19

20 Avsender: Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital Tapir Uttrykk Kontakt labnytt: 20

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili

02.05.2011. Kasuistikk. Risiko for blodpropp. Koagulasjon - oversikt. Trombedannelse. Arvelig Trombofili Kasuistikk 17 år gammel pike ønsker p-piller Risiko for blodpropp Arvelig trombofili Normal anamnese indikasjon for trombofiliutredning? Ingen VTE hos din, men VTE hos mor/far/søsken: Trombofiliutredning?

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 56 Oktober 2005 Innhold Avdelingen flytter nye adresser og telefonnummer...2 Nye referansegrenser i hematologi fra og med 8. oktober 2005...3

Detaljer

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt.

MSK-nytt. Her er andre nummer av MSK-nytt. Medisinsk service klinikk MSK-nytt La Ra Pa Ar Ar Nr 1-2012 Her er andre nummer av MSK-nytt. Dette er et informasjonsskriv fra Medisinsk Serviceklinikk ved Sykehuset Telemark, som sendes til fastleger

Detaljer

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar 2003. Holdbarhet urinprøver

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar 2003. Holdbarhet urinprøver Avdeling for klinisk kjemi df LABNYTT Nr. 48 Januar 2003 Holdbarhet urinprøver Dere som har pasienter som kommer til prøvetakingspoliklinikken med urinprøve må informere pasienten om holdbarheten av urin.

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi Hvilke ressurser kan vi bidra med ute blant klinikere? Hvordan kan vi nås? Hvordan kan vi bidra til bedret legemiddelinformasjon og økt legemiddelsikkerhet? RELIS Midt-Norge og Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 60 September 2006 Innhold Erytrocytt-folat (ery-folat) tas av repertoaret 1. oktober 2006...2 Folat og vitamin B12 i serum nye referanseområder...2

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 2, juni 2008

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 2, juni 2008 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 2, juni 2008 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 1 Mars 2015

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 1 Mars 2015 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 1 Mars 2015 Innhold Klinikkledelsen Prøvesvar som kommer til feil rekvirent 4 Bestilling av prøvetakingsutstyr 4 Avdeling for immunologi og

Detaljer

LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014

LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014 Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning Analyse av Protein S Fra 10.03.2014 gikk vi over fra å analysere Protein S (aktivitet) til Protein S (fritt) i Sykehuset Innlandet. Analysen Protein

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi:

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: I april sendte vi ut informasjon om Sykehuset Innlandets elektroniske laboratoriehåndbok. Vi repeterer dette med ønske om at flere benytter analyseoversikten og muligheten

Detaljer

Retningslinjer for testing på rusmidler i urin

Retningslinjer for testing på rusmidler i urin Overordnet nivå - Nivå 1 Plassering: 1.6.1.18.3.2.1.11 Dok.nr: D07616 Gjelder for: Hele SiV Hovedområde: Pasientbehandling Dokumenttype: Generell Utarbeidet / revidert av: Helle B. Hager Godkjent av: Helle

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 September 2015

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 September 2015 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 3 September 2015 Innhold Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Blodtransfusjoner i primærhelsetjenesten 4 Avdeling for klinisk farmakologi

Detaljer

Endrede rutiner for testing av gravide

Endrede rutiner for testing av gravide v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn vedlandets Fylkesmenn ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli

Detaljer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester HISD 1101: 2015 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004 INNHOLD: Akkrediterte analyser Informasjon Analysenytt Kortisol i spytt ny analyse Metodeendringer Prolaktin (PRL) og BIG-PRL Prøvetaking Referanseverdier AKKREDITERTE ANALYSER

Detaljer

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Preanalyse og primærhelsetjenesten Preanalyse og primærhelsetjenesten Bioingeniørkongressen 2016 Anne Lise Ramsvig, faglig leder Kurs og veiledning Noklus Kari van den Berg, laboratoriekonsulent Noklus Hedmark www.noklus.no Norsk kvalitetsforbedring

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn.

Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Retningslinjer for oppstart behandling av medfødt hypotyreose med utgangspunkt i et positivt screeningfunn. Medisinsk ansvarlig lege (Nyfødtscreeningen), T: 23073179/23072791 evt 23070000, calling 26923/22791.

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2010

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2010 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, mars 2010 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Christensen, Roar Dyrkorn, Maj Liv Eide, Lis Johansen (sekretær), Kjell Rune Logan-Halvorsrud,

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2008

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, mars 2008 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, mars 2008 1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Ryther Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Nummer: 3 Felles Dato : 16. juni Årg.7 2011 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen

Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Erfaring med bruk av psykofarmakologiske analyser som bidrag til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen Oslo Kongressenter 12.03.14 Bernhard Lorentzen Avd.sjef / avd.overlege Alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet

Detaljer

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015

Referat. Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 v2-28.01.2013 Møte i: Transfusjonstjenestens kvalitetsråd 13. 01. 2015 Møteleder: Tor Hervig Dato: 13.01.2015 Referent: Turid Beck Saksnr: 11/7166-30 Sted: Helsedirektoratet Referat Til stede: Tor Hervig,

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2

Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2 Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2 Interaktiv Henvisning og Rekvirering Innhold 1. Funksjonsoversikt i IHR Side 3 2. Forbered prøvetaking Side 4 3. Rapporter prøvetaking Side 6 4. Daglig sjekk

Detaljer

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 49 Mars 2003

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 49 Mars 2003 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital Nr 49 Mars 2003 Innhold Navneskifte...2 Sending av prøver før påske...2 Åpningstida ved prøvetakingspoliklinikken i påsken...2 Begrenset holdbarhet for

Detaljer

LABORATORIEPROSJEKTET

LABORATORIEPROSJEKTET LABORATORIEPROSJEKTET Rune J. Ulvik REGIONALT RÅD LABORATORIEMEDISIN HELSE NORD Tromsø 6.6.2008 MANDAT Beskrive status (driftsanalyse) indikatorer : virksomhet, kvalitet, kompetanse,mv Definere faglige

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 3, september 2008

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 3, september 2008 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 3, september 2008 1 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Christensen, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit

Detaljer

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år

Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte

Detaljer

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1

Norsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1 Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)

Detaljer

Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Blodbanken i Oslo)

Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Blodbanken i Oslo) Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Klinikk for laboratoriemedisin Informasjon til rekvirenter av svangerskapsundersøkelser ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Blodbanken i Oslo)

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K

autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K autoimmunologi T E O R I O G R U T I N E D I A G N O S T I K K Immunsystemet må skille mellom selv-ikke selv, toleranse mot selv som senere kan brytes ASIA-syndrom (Autoimm. Syndrom Induced by Adjuvans)

Detaljer

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali

Helse Nord RHF. Postboks 1445 8038 BODØ. Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali v4-29.07.2015 Helse Nord RHF Postboks 1445 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 16/3592-1 Saksbehandler: Svein Høegh Henrichsen Dato: 05.02.2016 Informasjon om zikavirusinfeksjoner og fare for mikrokefali Følgende

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for bioteknologi og generelle helselover Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 649 07/029-003 Deres ref: 07/235- Dato: 17. desember 2007 Genetisk re-analyse

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 2 juni 2013

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 2 juni 2013 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 2 juni 2013 Innhold Klinikkledelsen 3 Rekvirentkoder 3 Videresending av prøver fra Primærhelsetjenesten 3 Avdeling for klinisk farmakologi 4

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Seminar med leverandører av medisinsk utstyr 14. mai 2014 Ellen Nilsen, Sekretariatet nasjonalt system Avdeling for medisinsk utstyr

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 september 2012

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 september 2012 Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital labnytt Nr. 3 september 2012 Innhold Klinikkledelsen 3 Biologisk forskningsreservasjon (tidligere Reservasjonsregisteret) 3 Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin

Detaljer

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1 Autoimmune leversykdommer Autoimmun hepatitt Autoimmun hepatitt Vestre Viken HF Bærum Sykehus Primær biliær cirrhose Primær skleroserende cholangitt Overlappstilstander Pasientforeningen AIH 2013 Autoimmunitet

Detaljer

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999 INNHOLD: Hormonlaboratoriet 40 år Analysenytt Nytt referanseområde for fritt T 3 Nytt referanseområde for DHEA-SO 4 Ny metode for IGF bindeprotein 3 (IGFBP-3) i serum

Detaljer

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i

Detaljer

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Vårmøte for leger 14/3-15 Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Anne Eide Saratha Uthayakumar Nytt labdatasystem i SØ Vellykket oppstart av LVMS på SØHF 28/2 Medisinsk biokjemi, allergi

Detaljer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester HISD 1101 : 2014 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk

Detaljer

Antitrombin i laboratoriet

Antitrombin i laboratoriet Antitrombin i laboratoriet Carola Henriksson, Seksjonsoverlege, hematologiseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hurdalsjøen, 8. juni Oslo Universitetssykehus (OUS)

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, april 2007

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 1, april 2007 Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital Nr. 1, april 2007 Ansvarlig redaktør: Trond Jacobsen Redaksjon: Roar Dyrkorn, Lis Johansen (sekretær), Andreas Radtke, Anne Dorthea Rø, Hanne-Brit Grong

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Nummer: 1 Felles Dato : 17.03.15 Årg.11 2015 Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM) Telefonisk kontakt Vi oppfordrer våre brukere til å bruke følgende telefonnummer ved henvendelse til avdelingen:

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Norsk laboratoriekodeverk (NLK) Formål, bruksområde, kodeoppbygning

Norsk laboratoriekodeverk (NLK) Formål, bruksområde, kodeoppbygning Norsk laboratoriekodeverk (NLK) Formål, bruksområde, kodeoppbygning Formålet med Norsk laboratoriekodeverk Understøtte overordnede mål for IT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten, definert i Meld.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer