FOLKEHELSEPLAN

Transkript

1 Vedtatt Jevnaker Kommune FOLKEHELSEPLAN Vedtatt

2 Innhold 1. Innledende del Bakgrunn... 1 Kommunens planstrategi... 1 Levekårsundersøkelser i Jevnaker... 1 Lovverk og sentrale føringer Formål Definisjoner STATUS, UTFORDRINGER OG FORUTSETNINGER Status kommunens folkehelseprofil Folkehelseutfordringer i Jevnaker kommune... 6 Levekår og utdanning... 7 Generelle utviklingstrekk/helseutfordringer i samfunnet Forutsetninger for å lykkes Mål, strategi og innsatsområder Overordna mål Innsatsområder Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet barn og unge Fysisk aktivitet generelt i befolkningen Fysisk aktivitet eldre Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring for barn og unge Kosthold og ernæring generelt i befolkningen Kosthold og ernæring - eldre Psykisk helse: Psykisk helse barn og unge Psykisk helse generelt i befolkningen Psykisk helse eldre Rus og annen avhengighet: Rus og annen avhengighet barn og unge Rus og annen avhengighet generelt i befolkningen Rus og annen avhengighet - eldre Videre oppfølging av planen:... 40

3 1. INNLEDENDE DEL 1.1 Bakgrunn Kommunens planstrategi Utkast til planstrategi legger sterke føringer for at folkehelse og forebygging skal være et av satsingsområdene i planperioden Både sentrale og lokale utviklingstrekk tilsier at større fokus på folkehelse og forebyggende arbeid har stor samfunnsøkonomisk gevinst, og er en forutsetning for å møte framtidens utfordringer. Levekårsundersøkelser i Jevnaker NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) har i en 2 års periode jobbet med en levekårsundersøkelse for Jevnaker. Utkastet til rapport ble lagt fram 1. juli Undersøkelsen har fokus på barn og unge og spesielt de som er risikoutsatt. Rapporten konkluderer med en rekke forhold der Jevnaker har spesielle utfordringer sammenlignet med andre kommuner. Rapporten har også forslag til en rekke tiltak. Folkehelseinstituttet utarbeider årlig en Folkehelseprofil for kommunene basert på KOSTRA-tall og annen statistikk. Denne statistikken er også lagt til grunn for utarbeidelse av planen. Lovverk og sentrale føringer Sentrale myndigheter har de siste årene lagt stor vekt på satsing innen folkehelse, kunnskapsbasert informasjon, forebygging og samhandling. Dette er formalisert gjennom stortingsproposisjoner, lovverk og forskrifter. Folkehelseloven: Folkehelselov som trådte i kraft fra Med hjemmel i denne er det utarbeidet forskrifter som fra stiller krav til kommunen om å fremskaffe kunnskapsbasert informasjon om folkehelsetilstanden. Loven stiller krav til at kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Det legges stor vekt på tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming. 1

4 Samhandlingsreformen (St. meld. Nr. 47) Samhandlingsreformen/St. meld. Nr. 47, ble lagt fram i 2009 og gjort gjeldene fra Bakgrunn for reformen var blant annet økende helseforskjeller i Norge og spesielt den økende bruken av helsetjenester og derav truet samfunnsøkonomisk bæreevne. Det blir lagt stor vekt på forebyggende arbeid for å møte fremtidige utfordringer. Tverrfaglighet og samhandling mellom stat og kommune får også stort fokus. Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. (St. meld. Nr 34) Helse og Omsorgsdepartementet la i april 2013 fram Folkehelsemeldingen. Meldingen legger vekt på hvordan vi skal møte de store helseutfordringene og i hvilken betydning forebygging og samfunnsutvikling har for folkehelsa. Det legges vekt på menneskets eget ansvar og kommunenes viktige roller 1.2 Formål Formålet med planen er å bedre folkehelse og levekår i kommunen. Planen skal være et verktøy for alle som jobber mot mennesker i Jevnaker kommune. Den skal omfatte alle aldersgrupper uavhengig av fysisk og psykisk helse, økonomisk og etnisk bakgrunn og sosial status. Planen skal være et viktig styringsverktøy, som legger vekt på innsatsområder, mål og organisering av videre arbeid. Et av formålene i planarbeidet er også, ut fra helsestatistikk, levekårskartlegging og lokale erfaringer, å definere hva som er de viktigste folkehelseutfordringene i Jevnaker kommune. Folkehelse handler mye om verdighet og egenmestring for det enkelte menneske. Alle mennesker er født med verdighet. Ulike sosiale forhold er med på å påvirke menneskets egen forståelse av sin verdighet gjennom livet. Kommunen har store muligheter til å være med å påvirke innbyggernes egenforståelse av verdighet og mestring. 2

5 1.3 Definisjoner Folkehelse er definert som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i ulike grupper av befolkningen Folkehelsearbeid er definert som samfunnets samlede innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte har betydning for befolkningens helse og trivsel Sagt på en enklere måte er folkehelsearbeid alt som medfører friskhet og god helse i befolkningen. Sykdom, behandling, habilitering og rehabilitering faller vanligvis utenfor folkehelsebegrepet. Helsefremmende arbeid er prosesser som setter personer i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin helse gjennom å utvikle personlige ferdigheter som gjør dem i stand til å ta valg som fremmer helsen. Med disse definisjoner vil veldig mye som gjøres i kommunal regi regnes som folkehelsearbeid. Gjennom å ha kontakt med alle alderstrinn i samfunnet, er kommunen det forvaltningsorganet som har størst ansvar og mulighet til å påvirke folkehelsen. Kommunen spiller en svært viktig rolle i folkehelsearbeidet. Fra helsesøsterkontroll ved fødsel ofte til avslutning av livet, har kommunens ulike tjenestefunksjoner kontakt med våre innbyggere. Dessuten har kommunen stor påvirkningskraft når det gjelder samfunnsutviklingen. Folkehelsearbeid handler om å skape holdninger gjennom hele livet. Å ansvarliggjøre den enkelte for eget liv, er kanskje den viktigste oppgaven i folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid handler mye om holdninger og bevisstgjøring. Samfunnet blir mer og mer rettighetsfokusert og det blir derfor lett å kreve en eller annen form for tjeneste i stede for å mestre sin egen livssituasjon. God helse handler veldig mye om å ha kontroll over eget liv og å føle at en duger. Mye av arbeidet handler derfor om å påvirke det enkelte individ til å gjøre riktige valg som for egen helse. 3

6 1.4 Folkehelseplanens planstatus og virkning i kommunens planhierarki. Det er første gang det utarbeides en folkehelseplan i Jevnaker kommune. Folkehelseplanen foreslås å ha status som en temaplan. Dette gir noe friere planprosess enn en kommunedelplan. Planen vil ikke ha noen juridisk status i det kommunale plansystemet, men vil gi en samlet oversikt over temaet. Folkehelseplan er såkalt sektorovergripende. Dvs. at den skal ha betydning for alle tjenesteområder som har med mennesker og utvikling å gjøre. Planen skal også være et verktøy for idrett og frivillige organisasjoner som samarbeider med kommunen. For at intensjonene i folkehelseplan skal resultere i handling er det avgjørende med god forankring i kommuneplanen. Kommunen har igangsatt revisjon av samfunnsdelen av kommuneplan. Samfunnsdelen trengs å oppdateres til dagens utfordringer og spisses innenfor de områder kommunen ønsker å satse på. Folkehelse og forebygging er et av de temaene det skal være spesielt fokus på i kommuneplanrevisjon. Hvert år skal kommunen utarbeide tiltak knyttet opp mot målene i kommuneplan (kortsiktig del av kommuneplan). Tiltaksdelen skal sees i sammenheng med budsjettarbeidet. Parallelt med folkehelseplan utarbeides Forebyggende plan for barn og unge. Denne vil spesielt spisse de utfordringer kommunen har knyttet til barn og unge og legge vekt på de som er i risikogrupper. Samfunnsdelen av kommuneplan Folkehelseplan Forebyggende plan for barn og unge 4

7 2. STATUS, UTFORDRINGER OG FORUTSETNINGER 2.1 Status kommunens folkehelseprofil Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er noe lavere enn i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Andelen i én-personhusholdninger er noe lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Miljø Andelen personer tilknyttet vannverk med 12 analyserte prøver og med tilfredsstillende resultater mht. E.coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. 5

8 Levevaner Røyking i kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Overvekt er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Andelen personer med type 2-diabetes er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. 2.2 Folkehelseutfordringer i Jevnaker kommune Befolkning demografi og utvikling Befolkningen i Jevnaker skiller seg ikke spesielt ut med hensyn til landsgjennomsnittet. Kommunen har hatt en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet, men denne har variert noe fra år til år. Kommuneplanens mål er å ha 1 % befolkningsvekst pr. år. Det vil trolig komme til å skje mye investeringer innenfor samferdsel i Ringeriksregionen de kommende år. Dette vil trolig øke interessen for tilflytning til Jevnaker. Alderssammensetningen i Jevnaker er ikke veldig ulik landet for øvrig, Det er noe færre ungdom mellom år. Dette skyldes trolig at ungdom reiser ut av kommunen for å ta utdannelse. Det er et mål i kommuneplan å ta imot minimum 10 flyktninger hvert år. Kommunen har de siste åra ikke klart å ta imot så mange. Gode rutiner for integrering av flyktninger er avgjørende i et folkehelseperspektiv. 6

9 Levekår og utdanning Jevnaker kommune skårer lavt på enkelte parametere for levekår Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Jevnaker har lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i Oppland og landet for øvrig. Kommunen har også over gjennomsnitt mange ungdommer mellom år som hverken er i ordinært arbeid eller skole. Kommunen har dessuten høy prosent uføre mellom år. Dette til tross for arbeidsmarkedet i regionen er relativt god. Uførhet i ung alder kan lett føre til forskjeller både sosialt og økonomisk som igjen fører til dårligere helse. Jevnaker har dessuten en større prosent eneforsørgere enn i Oppland og landet for øvrig. Kommunen har større prosent innbyggere som er sykmeldt grunnet psykiske lidelser enn i Oppland og landet for øvrig. Sykefraværsprosenten i kommunen er også relativt høy. Dette til tross av et relativt godt arbeidsmarked. Kommunen ligger også høyt på statistikken når det gjelder høyt blodtrykk og hjerte- karsykdommer. Arbeidsliv Jevnaker er en del av arbeidsmarkedet i Ringeriksregionen. De siste åra har Ringeriksregionen vært utsatt for nedgang i mange produksjonsarbeidsplasser. Dette har også resultert i større arbeidsledighet. Juli 2013 har Jevnaker størst arbeidsledighet i fylke med 3,4%. Gjennomsnittet i Oppland er 2,8%. Tilsvarende har Ringerike 3,7% arbeidsledighet i juli. Det er en klar sammenheng mellom sysselsetting og folkehelse. Generelle utviklingstrekk/helseutfordringer i samfunnet. Samfunnet vårt er hele tiden i endring og helseutfordringer endrer seg også parallelt med måten vi lever på 7

10 Et viktig poeng er at helseutfordringene i dag i stor grad har endret seg til forhold det er mulig å forebygge. Mange av sykdommene/ helseutfordringene skyldes livsstil og kan derfor påvirkes av oss selv eller samfunnet rundt oss. Helseproblemer en i dag ser en klar økning i er: - Mental helse - Muskel/skjelettplager - Fedme - Diabetes - Enkelte kreft sykdommer - Større sosiale forskjeller - Vi lever lenger hvilket betyr mer sykdom hos eldre. 2.3 Forutsetninger for å lykkes Jevnaker er en kommune der forholdene ligger svært godt til rette for å lykkes med sitt folkehelsearbeid. For å motivere og få til gode rutiner for folkehelsearbeid er det like viktig å se hvilke muligheter og forutsetninger kommunen har for å lykkes, som utfordringene. Jevnaker kommune har mange viktige forutsetninger som gjør det mulig å lykkes med sitt folkehelsearbeid. Beliggenhet: Jevnaker ligger svært gunstig til i de sentrale deler av Østlandsområdet. Regionalt er Jevnaker både en del av Hadelandsregionen og Ringeriksregionen. I en større regional sammenheng er en også en del av Osloregionen. Dette gir kommunen store muligheter knyttet opp mot arbeidsmarkedet, skoler og utdanning og kultur. Kommune i vekst: Kommunen har de siste åra hatt relativt høy befolkningsvekst sammenliknet med andre kommuner i Oppland. Lysten til å etablere seg i Jevnaker ser ut til å øke. En viktig årsak er trolig kort avstand til Oslo men også gode tjenestetilbud og nær tilgang til natur, kultur 8

11 og friluftsområder. Nye innbyggere vil kunne være med på å øke forståelsen av stedets attraktivitet som igjen har betydning for folkehelsen Rik tilgang på natur og friluftsområder: Noen vurderer Jevnaker som et av det fineste kulturlandskap i sentrale østlandsområder. Randsfjorden og tilgang til natur og friluftsområder gir store verdier i et folkehelseperspektiv. Konsentrert bebyggelse nær sentrum: I motsetning til mange andre småkommuner har Jevnaker en konsentrert bebyggelse nær sentrum. Dette gir i prinsippet mulighet for gang/sykkelavstand til skole/barnehage og alle idrettsfritidsaktiviteter for de fleste av kommunens innbyggere. Gang- /sykkelveinettet er relativt godt utbygd. Mye frivillig arbeid både idrettsaktiviteter og tilbud gjennom andre lag og foreninger. Kommunen har et svært aktivt miljø innenfor idrett og andre fritidstilbud. Frivillig arbeid er en svært viktig faktor innenfor folkehelsearbeid og gir et stort potensiale til fostring av fysisk aktivitet, mestring, og sosial integritet. De som utøver frivillig arbeid mot barn og unge, er ofte viktige rollefigurer og har dermed stor påvirkningskraft til å styrke integritet og mestring hos den enkelte, og derigjennom jobbe forebyggende. Godt dekket med idrettsanlegg, møteplasser og bygninger tilrettelagt for ulike aktiviteter. Kommunen har investert i mye idrettsanlegg de siste åra. Dette gir et godt grunnlag til videre satsing innen folkehelse. Liten og oversiktlig kommune der det er mulig å samhandle på tvers. Jevnaker er en liten kommune og derfor et relativt oversiktlig samfunn. En viktig forutsetning for å lykkes med folkehelsearbeid er å kunne samhandle på tvers. En liten kommune er det lettere å handle tverrfaglig enn i en større kommune. 9

12 Jevnaker kommune som organisasjon: Kommunen er i dag organisert for best mulig å kunne jobbe på tvers av ulike tjenesteområder. En folkehelseplan skal være tverrsektoriell, dvs. at den vil påvirke de fleste tjenesteområder i kommunen. I tillegg vil det være viktig at folkehelseplanen er godt forankret i det arbeidet lag og foreninger og idretten gjør. Intensjonen om å jobbe forebyggende, er i dag allerede godt forankret i kommunen som organisasjon. Både i det politiske miljø og i administrasjonen er det stort fokus på dette. Det er derfor også iverksatt mange tiltak der det er stort fokus på forebyggende arbeid innenfor barn og unge. Kommunen har etablert egen frisklivsentral som vil være en ressurs opp mot andre tjenesteområder som jobber med forebygging og rehabilitering. Videre gir frisklivsentralen muligheter for samarbeid med fastlegene samt frivillig sektor. 3. MÅL, STRATEGI OG INNSATSOMRÅDER I folkehelseplanen er målene overordna og generelle. Det blir opp til hvert enkelt virksomhet/tjenesteområde å bryte målene ned til handling. Organiseringen av hvordan planen følges opp, blir derfor viktig med tanke på å nå målene. 3.1 Overordna mål - Kommunens innbyggere skal settes i stand til å mestre egen livssituasjon og gjøre riktige valg knyttet til sin egen helse Forutsetninger for å lykkes med folkehelsearbeidet: Det er en del kjente forutsetninger/strategier som skal til for å lykkes med folkehelsearbeidet. 10

13 Følgende forutsetninger er viktig: - Det må være fokus på tidlig innsats og intervensjon. - Det må jobbes tverrsektorielt - Primærforebyggende arbeid må prioriteres. - I folkehelsearbeidet må det legges stor vekt på egenmestring hos enkeltindividet. - Folkehelseplanen må forankres i kommuneplanen og i årlige handlingsmål (kommuneplanens kortsiktige del) 3.2. Innsatsområder. Det er pekt ut 4 innsatsområder folkehelseplanen ønsker å har spesielt fokus på. Disse er valgt ut fra hva som vurderes som de viktigste utfordringer i et folkehelseperspektiv og hvor en kan oppnå best effekt gjennom tiltak. Følgende 4 innsatsområder er valgt: - Fysisk aktivitet - Kosthold og ernæring - Psykisk helse - Rus og annen avhengighet. I kartleggingen av hva vi gjør og hva vi kan gjøre bedre innenfor de ulike innsatsområdene, har en delt inn i 3 målgrupper: - Barn og unge - Den generelle del av befolkningen - De eldre. Status viser at det gjøres mye innenfor alle innsatsområder knyttet mot de ulike målgrupper. Det velges derfor å synliggjøre hva som gjøres for å gi et bedre grunnlag til samhandling og forbedring. Sammenhengen rundt de ulike innsatsområder: 11

14 Folkehelse og forebyggende arbeid er sammensatt. For å oppnå gode resultater er det derfor viktig å se sammenhengen og på hvilken måte de ulike innsatsområdene påvirker hverandre. Tidligere var folk syke i hovedsak av smittsomme sykdommer. I dag er hovedproblemet livsstilsrelaterte sykdommer. Forebygging av livsstilssykdommer i form av økt aktivitet, mindre røyking, bedre evne til håndtering av livskriser og egenmestring er viktig for den generelle folkehelsen. 12

15 4. FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Fysisk aktivitet som helsefremmende faktor er svært viktig. Faglige anbefalinger fra Helsedirektoratet sier at barn og unge skal ha minst 1 time fysisk aktivitet daglig, mens for voksne og eldre anbefales minst ½ time fysisk aktivitet. For forebygging av overvekt anbefales for voksne minutter. Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter både fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig vet en at lite fysisk aktivitet er en risikofaktor for utvikling av en rekke helseplager og sykdommer som blant annet overvekt og fedme, type 2 diabetes, hjerte- karsykdommer, flere kreftformer og muskel- og skjelettsykdommer. Kartlegging forteller oss at aktivitetsnivået i befolkningen er lav, viser en sosial skjevfordeling og negativ utvikling. Forskning viser at aktivitetsnivået både blant barn/unge og voksne synker. I 2008 ble det gjort en kartlegging som forteller at 91% av gutter og 75% av jenter på 9 år har tilfredsstillende aktivitetsnivå. Tilsvarende var det i overkant av 50% av gutter og jenter på 15 år som har et aktivitetsnivå i tråd med faglige anbefalinger. Tilsvarende kartlegging blant voksne og eldre fra 2009 viser at kun 1 av 5 voksne har et aktivitetsnivå i tråd med faglige anbefalinger. Helsedirektoratet har laget egen handlingsplan for fysisk aktivitet. Kommunen har som tjenestefunksjon stor mulighet for å tilrettelegge for og øke befolkningens bevissthet til fysisk aktivitet. 13

16 4.1 Fysisk aktivitet barn og unge Grunnlaget for folks helse legges i barne og ungdomsårene. Satsing på barn/unge gir størst helsemessig og samfunnsøkonomisk gevinst. Barn og unge er et satsingsområde i kommuneplan og det er derfor tilrettelagt for et utstrakt tilbud for barn og unge både i kommunal regi og i regi av idrett og øvrig frivillig sektor. Fysisk aktivitet har stor betydning for menneskets helsetilstand både psykisk og somatisk. Mye av grunnlaget for god helse legges i barndommen. Ofte legges også grunnlaget for gode vaner og bevissthet for fysisk aktivitet som barn. Det er derfor svært viktig å legge til rette, lage gode rutiner i en tidlig fase av livet. Mange aktører i Jevnaker kommune kan være med å påvirke barn og unges fysiske aktivitet: 14

17 Tidlig innsats og intervensjon er viktig for å endre holdninger og lage gode vaner. Helsestasjonen i Jevnaker har stort fokus på forebyggende helsearbeid, og har en svært viktig funksjon knyttet til betydningen av tidlig innsats. Det legges blant annet vekt på betydningen av fysisk aktivitet i samtaler og rådgivning både mot foreldre og barn. NOVA rapporten tydeliggjør helsesøsters betydning i det forebyggende arbeidet og foreslår derfor å styrke helsesøstertjenesten i Jevnaker. Barnehagene i Jevnaker gir et godt tilbud til kommunens innbyggere med et stabilt og kvalifisert personale. Det er tilnærmet full barnehagedekning i Jevnaker kommune. Det legges stor vekt på fysisk aktivitet i barnehagene. Blant annet er det mye fokus på å være ute, og være i allsidig bevegelse. Utelekeapparater skal gi mulighet allsidig bevegelse både sommer som vinter. Mange familier bruker lekeapparatene på kvelder og helger. Vinterstid oppfordres familier til å sende med ski. Det legges vekt på å bruke nærmiljøet som turområde og å fylle turer med oppdagelseslyst og læring. Det er igangsatt lavterskelaktivitet kalt «Mini-røris ute og inne». I rammeplanens fagområder er «Kropp, bevegelse og helse» et forpliktende satsningsområde. Skolene i Jevnaker har mye fokus på fysisk aktivitet. Det er noe ulik praksis hvordan dette ivaretas på de 3 skolene. FAU er foreldres og ansattes utvalg og skal være bindeledd mellom hjem og skole. FAU skal sikre effektiv toveis kommunikasjon og samhandling til elevenes beste. Tiltak for sikring av fysisk aktivitet er et sentralt arbeidstema. Det arrangeres hvert år egne dager for fysisk aktivitet, med ulike aktiviteter med aldersblandede grupper. Fotball, frisbee, bowling og andre aktiviteter står på programmet. Videre er fyller skolene kravene til svømmeundervisning og det arrangeres «gå/sykle til skolen» aksjoner Bergerbakken skole Skolen har et stort uteområde med naturlig vegetasjon som gir elevene 15

18 fysiske utfordringer og er et naturlig lekeområde. Nærheten til skiløypene gjør at man kan gå på ski i uteskole og kroppsøvingstimer. «Røris» er aktivitet til musikk som med øvelser som bedrer balanse og koordinasjon i tillegg til kondisjon og styrke. Dette brukes i klasserommene for å få et «avbrekk» i undervisningen og til å skjerpe læringsevnen. Skolen arrangerer hver høst en skolejoggaksjon der elevene løper en utvidet runde rundt skolen. Slekt og venner sponser med et beløp pr. runde. Pengene går til ulike humanitære formål. På skolen har alle elever fast uteskole minst en gang hver fjortende dag i to eller tre skoletimer. 1. og 2.trinn har uteskole hver uke. Toso skole På skolen er det god anledning til å drive fysisk aktivitet både ute og inne. Det er godt tilrettelagt for ulike aktiviteter og skolen har god beliggenhet for fysisk fostring Hver vår arrangeres «Tosoiade» for hele skolen på tvers av klassetrinn. Uteoppgaver med fysiske aktiviteter hvor inkludering og sosial trivsel er viktig En prosjektgruppe bestående av ansatte og foreldre, arrangerer dugnader på skolens uteområder for å motivere til mer fysisk aktivitet. Tilrettelagt uteskoleområde, Tosobråtan, brukes av alle klassetrinn. Videre legges det opp til fysisk aktivitet i forbindelse med teoretiske fag. Jevnaker skole Det er godt tilrettelagt for fysisk aktivitet rundt skolen både i og utenfor skoletid gjennom Møteplassen. Det gjennomføres flere temadager for fysisk aktivitet, bl.a «Skompliade» for u.trinnet, en aktivitetsdag med turer og turneringer. Kulturtjenesten Kulturtjenesten - Seksjon for Ungdom og fritid tilrettelegger blant annet for aktiviteter for barn og unge som ikke ønsker å være med på tradisjonelle organiserte tilbud i frivillig sektor. Det arbeides strategisk for å utnytte investeringer gjort i anlegg for å skape nye 16

19 folkehelsefremmende og forebyggende aktivitetstilbud. Et eksempel er Jevnaker Skateklubb, hvor kulturtjenesten, utover å være anleggsutbygger, var en aktiv starthjelp. Dette er en samarbeidsform med frivillig sektor som man vil se mer av, og som i større grad må formaliseres. Tjenesten tilbyr aktivitetsprogrammer i skoleferien (Aktiv sommer) med stor vekt på fysisk aktivitet. Frivillig sektor Kommunen har et mangfoldig og aktivt idrettsmiljø og idretten betyr derfor svært mye for den fysiske aktiviteten for barn og unge. Frivillig sektor tilbyr sesongstyrte tilbud innen fotball, håndball, turn, skøyter, klatring, seiling, bordtennis, skyting, skateboard og motorsport. Kommunen er svært godt utstyrt med idrettsanlegg for organisert idrett og egenaktivitet, og frivillig sektor sørger for et bredt tilbud av skiløyper i vinterhalvåret. Også andre deler av frivillig sektor har stor betydning for fysisk aktivitet for barn og unge. Sentrale aktører er speider, 4H og jeger- og fiskeforening. JIF Alliance gjennomfører årlig turprogrammet «Topptur» som appellerer til en bred del av befolkningen med overkommelige fotturer av forskjellig vanskelighetsgrad. Formalisert og målrettet samarbeide med frivillig sektor i et folkehelseperspektiv er svært viktig. Idrettsrådet er idrettens felles talerør, og har pr. september 2013 formalisert en samarbeidsavtale med kommunen etter gjeldende sentrale prinsipper lagt av NIF og KS. 17

20 Tilrettelagte Tjenester tilbyr to aktivitetsgrupper som møtes en kveld pr uke. Det reises ut på aktiviteter i nærmiljøet eller på aktivitetssenteret. Det er søknadsbaserte plasser, og søker må fylle kriteriene for tildeling i form av støttekontakt tjeneste. Fra sommeren 2013, ble det i samarbeid med Aktiv sommer, laget opplegg for barn som trenger ekstra tilrettelegging For barn med sterkere grad av funksjonsnedsettelse er det gjennomført et prøveprosjekt våren 2013 i samarbeid med Hadeland hundeklubb. Fysioterapitjenesten har i samarbeid med Ringerike kommune har et prosjekt med fokus på overvekt hos barn. Både kosthold, fysisk aktivitet og mestring er her innsatsfaktor. Fysisk planlegging Med relativt konsentrert bebyggelse i og rundt sentrum vil det være mulig å sikre et helhetlig gang/sykkelveinett som gjør det mulig for alle i tettbygde områder å gå eller sykle til skole, barnehage eller andre fritidsaktiviteter. Veldig mye av dette gang/sykkelveinettet eksisterer i dag men det trengs utbedringer og vedlikehold. Statens Veivesen arbeider offensivt med utvidelse av dagens sykkelveinett til befolkningsområder øst og vest for Randsfjorden. Tiltak for avlastet vei i forbindelse med ny E16 vil gjøre viktige grep for å tilpasse dagens veitrasé myke trafikanter og nærtrafikk. Det utarbeides en trafikkplan for Jevnaker stadion, for å stimulere til mindre bilbruk i forbindelse med trening og idrettsarrangementer. Planen er også viktig for å sikre myke trafikanter, i særdeleshet barn og unge. Felles møteplasser, grøntområder, lekeareal m.m bidrar til sosial integritet og fysisk aktivitet. Aktuelle forbedringer/tiltak barn og unge. Bevisst utnytte den kompetanse som ligger hos helsestasjon/helsesøster i det holdningsskapende arbeidet. Aktivitet/lekeapparater tilknyttet barnehage og skole brukes aktivt både i og utenfor barnehage-/skoletid. Det bør organiseres bedre hvordan disse områdene vedlikeholdes, utbedres og finansieres. 18

21 Det er behov for å øke tilbudet til barn og unge som ikke deltar på tradisjonelle organiserte tilbud. Det må tilrettelegges bedre for bruk av natur/nærområder til fysisk aktivitet for barn og unge. Det bør sees nærmere på samarbeidet mellom skole, FAU, øvrige kommunale tjenester og frivillig sektor. Tilbudet for barn og unge med handicap er lite og bør bedres. Til tross for at idretten er svært aktiv i Jevnaker finnes det ikke et tilbud om allidrett. Det bør prioriteres å iverksette ett allidrettstilbud for de yngste aldersgruppene i partnerskap med frivillig sektor, og se dette i sammenheng med skolens SFO-tilbud. Lekeplasser og grøntområder i tilknytning til boligfelt er i mange tilfeller i dårlig forfatning. Det er behov for bedre rolleavklaringer vedr. vedlikehold og oppgradering av disse. Motivasjon til å gå eller sykle til skole, idrettsanlegg etc er avhengig av trafikksikkerheten i område. Lys, standard på gang/sykkelveier, skilting og trafikkstyring er med på å påvirke trafikksikkerheten. Ny trafikksikkerhetsplan er et viktig verktøy for å gjøre riktige prioriteringer. Snarveier, gutuer, ryddede stier m.m. er med på å tilrettelegge for bruk av omkringliggende friluftsområder. Gjennom samhandling/partnerskap med lag og foreninger vil dette kunne oppgraderes. Knyttet til kommunens rolle som planmyndighet bør krav til grøntområder, gang/sykkelveier, universell utforming m.m. prioriteres. 19

22 4.2 Fysisk aktivitet generelt i befolkningen Frisklivsentral Kommunen har nylig etablert frisklivsentral som skal være et kompetansesenter opp mot ulike tjenesteområder i kommunen, samt bistå enkeltpersoner og grupper til å endre dårlige levevaner. Frisklivsentralen er allerede godt i gang med konkrete tiltak, men jobber også med en fremtidig strategi. Innenfor fysisk aktivitet arrangerer Frisklivsentralen aktivitetsgruppene «Aktiv ute», «Sterk» og «Sterk og smidig». Det arrangeres også utedager med lokale turmål for å stimulere til fysisk aktivitet. Frisklivsentralen driver aktiv informasjonsformidling via brosjyrer, Facebook og kommunens hjemmeside. Tilrettelagte tjenester På aktivitetssenteret er det faste trimdager. Disse er ofte knyttet opp mot musikk. Helsestudio brukes også for tilrettelegging av fysisk trening. Frivillighetssentralen kan spille en viktig rolle med hensyn til hverdagsaktivitet Frivillig sektor Flere lag og foreninger har fokus på fysisk aktivitet også for den voksne del av befolkningen. Det arrangeres turer, ukentlige treninger m.m. Fysisk planlegging legger mye av premissene for hvor godt det er lagt til rette for fysisk aktivitet. Aktuelle forbedringer/tiltak generelt i befolkningen. Frisklivsentralen sitter med mye kompetanse om betydningen av fysisk aktivitet. Frisklivsentralen bør derfor brukes aktivt som fagressurs av resten av kommuneorganisasjonen og frivillig sektor. I regi av Frivilligsentralen ligger det et stort potensiale i å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Dette gjennom å lage tilbud om ulike aktiviteter eller bidra til å rydde/merke turområder. For å minske terskelen for å gå på tur/løpe etc, må det gis muligheter i nærmiljøet. Det er derfor ønske om et turnett knyttet til Jevnaker 20

23 sentrum og sentrale boområder. Prosjekter som Topptur, Månedens tur er gode eksempler på økt kjennskap til nærmiljøet som turmål, og bør gis økt fokus. Ut.no og lignende tjenester bør brukes aktivt for å formidle lokale turmål. Utnytte fastlegenes rolle knyttet til veiledning omkring fysisk aktivitet, f.eks. rutiner for henvisning til Frisklivssentral Fysisk aktivitet eldre Fysisk trening for eldre er svært viktig. Det påvirker den enkeltes allmenne helsetilstand, forebygger annen sykdom, øker egenmestring og styrker psykisk helse som igjen kan påvirke deltakelse i sosiale sammenhenger. Fysisk trening brukes dessuten ved rehabilitering av annen sykdom som brudd, hjerneslag m.m. Korttid og langtidsavdelingen på JORS har fokus på trening, ofte under ledelse av fysioterapeut, der målet blant annet er å få beboerne til å mestre mest mulig selv. Mestring er her viktig for trivsel og verdighet. Videre vil fysisk trening her være et ledd i behandlingen og hindre andre komplikasjoner. Hjemmesykepleien har også stort fokus på fysisk aktivitet for å styrke brukers mestring til å klare seg mest mulig selv og å forebygge andre komplikasjoner. Dagsenter arrangerer daglig trimprogram. Dagsenteret er ment å være et tilbud for både beboere på JORS og andre eldre. Forebyggende helseteam for eldre oppfordrer eldre som bor hjemme til fortsatt å utføre daglige aktiviteter, delta sosialt, gå tur. De informerer om effekter av fysisk aktivitet, gir ut skriftlig informasjon og øvelser fra Helsedirektoratet. Ved behov henvises til eksisterende trimtilbud i Jevnaker kommune og til kommunal fysioterapeut ved behov for individuell veiledning. Videre arrangeres dansetrening m.m. Besøkstjeneste I samarbeid med fysioterapitjenesten arrangeres trimgruppe en gang i uka på Røde Kors-huset. Dette er et lavterskel-tilbud. 21

24 Frivilligsentralen jobber også opp mot eldre og fysisk aktivitet. Fysisk planlegging er viktig forutsetning for å tilrettelegge for eldre. Det bør tilrettelegges for bolig/leilighet i nær tilknytning til sentrum og viktige servicefunksjoner. Krav til universell utforming både ute og inne letter mulighetene til eldre for fysisk aktivitet. Aktuelle forbedringer/tiltak for eldre: Det er ønske om et tettere samarbeid med frivillig sektor om tilrettelegging av aktiviteter som styrker fysisk aktivitet for eldre. Det må stilles krav til universell utforming i sentrumsnære områder. Lys, vedlikehold av gang sykkelveier er viktig. Videre bør det være tilgang til turnett nær sentrum. 5. Kosthold og ernæring Det du spiser å drikker påvirker helsen din. Sunt og variert kosthold øker velvære, forebygger sykdommer og øker prestasjon og mestring. Vårt kosthold er stadig i endring og påvirkes av mangel på tid, økonomi og tilgjengelighet av usunn mat. En generell utvikling er derfor at kostholdet i samfunnet blir dårligere. Kosthold varierer ofte i ulike sosiale lag av befolkningen. Dette er med på å lage ulikheter i helsetilstand til befolkningen og også sosiale ulikheter. Fedme tidlig i voksenlivet utgjør et stort helseproblem viser forskning. En dansk forskingsrapport viser at nær halvparten av sterkt overvektige 22

25 menn i 20 årene fikk alvorlige tilstander som diabetes og hjerteinfarkt før de fylte 55år. Er en overvektig som barn, viser forskning at overvekt ofte følger en resten av livet. Riktig kosthold handler mye om kunnskap og bevissthet til hva man spiser. Derfor satses det mye på informasjon og holdninger. Kommunen har også her en stor mulighet og ansvar til å påvirke. Veldig ofte skyldes dårlig helse hos eldre, mangel på viktige næringsstoffer som følge av dårlig kosthold. I slike tilfeller skal det liten innsats til for å bedre livskvalitet og påvirke eldre menneskers mulighet til å klare seg selv lengre. Nasjonalt satses det mye på å bedre kostholdet. Det er derfor opprettet et nasjonalt råd for ernæring og Helsedirektoratet har laget en egen handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen. 5.1 Kosthold og ernæring for barn og unge Helsestasjonen har mye fokus på kosthold og ernæring som en del av oppfølgingen av nye foreldre og helsesøsters kontakt mot skolen. Barnehagene legger stor vekt på kosthold. Egne prosjekter legge opp til sunn mat med mye frukt og grønt. I skolene er kosthold er tema på alle klassetrinn. Kunnskap og holdninger til kosthold blir derfor formidlet til både elever og foreldre. Dette praktiseres både på skolen og SFO Det gis tilbud om skolemelk og frukt/grønt på alle skolene Helsesøster deltar på foreldremøter der sunt kosthold er tema Videre følges råd fra Helsedepartementet og råd fra Utdanningsdirektoratet. Elevene som går på SFO får tilbud om mat. Mange benytter seg av dette Vann og avløp vant nylig pris for Norges beste vann. I denne forbindelse har vann og avløp produsert vannflasker som er delt ut til alle barn og unge i barnehage og skole. Flere ansatte i administrasjonen samt politikere har også fått flasker. 23

26 Aktuelle tiltak/forbedringer for barn og unge: Aktiv bruk av frisklivsentralen vedrørende informasjon og holdningsskapende arbeid mot foreldre, barnehager og skoler. Vanndispenser med kjøling på skoler og barnehager der kommunens eget vann brukes. 5.2 Kosthold og ernæring generelt i befolkningen. Frisklivsentralen arrangerer bl.a. følgende kurs relatert til kosthold og ernæring: «Bra mat», et kursopplegg utformet av Helsedirektoratet. «Frisklivskurs», med fysisk aktivitet og ernæring som tema. Kommunens hjemmeside og Facebook brukes for å dele kunnskap og informasjon. Aktuelle tiltak/forbedringer generelt i befolkningen: Frisklivssentralens kompetanse om kosthold og ernæring bør brukes aktivt som fagressurs for resten av kommuneorganisasjonen og frivillig sektor. Utnytte fastlegenes rolle knyttet til veiledning omkring kosthold og ernæring, f.eks. rutiner for henvisning til Frisklivssentral. Videre vil tema kosthold kunne være aktuelt for arrangementer i frivillighetssentralen. 5.3 Kosthold og ernæring - eldre Kosthold og riktig ernæring er et svært viktig tema innenfor eldreomsorg. Ofte registreres dårlig funksjon pga mangelfullt kosthold. Korttids og langtidsavdelingen på JORS legger derfor stor vekt på kosthold og den sosiale betydningen måltidene har. Alle blir kartlagt i forhold til kosthold, individuelle tiltak iverksettes. Hjemmehjelptjenesten har rutiner for registrering av hva brukerne kjøper inn av matvarer, hvordan en følger opp regelmessige måltider etc. 24

27 Ved dårlige matvaner kan dagsenteret anbefales. Forebyggende helseteam for eldre har samtale om innkjøp, kosthold og måltider hos hjemmeboende over 80 år. Ved behov: henvises til veiledning med sykepleier med kompetanse om ernæring, kokk på institusjonen, eller Frisklivssentralen. Informasjon om matombringing som kommunal tjeneste eldre. Muntlig og skriftlig informasjon fra Helsedirektoratet brukes i holdningsarbeidet. Aktuelle tiltak/forbedringer eldre: Frisklivssentralen kan veilede dagsenteret på jevn basis omkring bra mat. Innsatsalder for Forebyggende helseteam for eldre bør vurderes senket. 6. PSYKISK HELSE: Samfunnsutviklingen viser at sykdom som skyldes psykisk helse øker. Dette gjelder både blant barn og i den voksne del av befolkningen. Psykiske problemer hos barn er spesielt økende og urovekkende. Forsking viser ikke et entydig svar på hva denne utviklingen skyldes, men større press med hensyn til krav og prestasjoner blir ofte nevnt. Jevnaker har noe mer sykefravær pga. psykisk helse enn i landet for øvrig. Det er mange livssituasjoner som kan påvirke den psykiske helsetilstanden. Eks kan nevnes: - Skilsmisse og samlivsbrudd - Sorg og død - Mobbing - Ungdom og følelser - Isolasjon og ensomhet - Vold og overgrep - Aldring og sykdom - Omsorgssvikt (rammer barn i Norge) 25

28 6.1 Psykisk helse barn og unge Urovekkende statistikk viser at stadig flere barn og unge sliter med dårlig psykisk helse. Det forskes mye på dette området. Endringer i samfunnsstrukturen som større press, større hyppighet av samlivsbrudd, større sosiale forskjeller er nevnt som medvirkende årsaker. Barnehagene jobber i sitt pedagogiske innhold mye med egenverdi, likeverd, selvfølelse og medvirkning. Videre er det aksjoner for å forebygge mobbing. Det jobbes videre med holdninger hos personalet. Rutinemessig avholdes foreldresamtaler, der eventuell avvik registrerer og kartlegges. Barnehagene har gode rutiner for samarbeide med andre fagmiljøer. Videre er det laget rutiner for oppfølging ved eks samlivsbrudd. Barnehageteamet er en svært verdifull lavterskeltjeneste for tidlig innsats. Skolene har mye fokus på trivsel og psykisk helse hos elevene. Det er et prinsipp om at alle elever skal ha trygge og gode arbeidsforhold. Læringsmiljøet Hadeland har mye fokus på dette. Det legger vekt på trygt og godt i frikvarter og til og fra skolebuss med inspeksjon. Det gjennomføres ukentlige sosialpedagogiske møter med sosiallærer, rektor, rådgiver og helsesøster. Her drøftes og fordeles tiltak på enkeltelev-nivå. Skolene har svært ulikt innsatsnivå for sosiallærer. Jevnaker er den skolen som bruker mest ressurser her i dag. 26

29 Det gjennomføres kurs i stress- og sinnemestring. Hvert år gjennomføres trivselsundersøkelser for alle elever og to ganger for 7. trinn. De deltar i barn- og unges kommunestyre der de kan legge fram eks. hva som er viktig å gjøre i forhold til forebygging av mobbing. Det er etablert et eget skolemiljøutvalget der elever, foreldre og lærere er representert. Skolemiljøutvalget engasjert i prosjektet 0 mobbing Fadderordninger skal ivareta overganger i skoleløpet. Sosiallærer på Jevnaker besøker elevene ved Bergerbakken og Toso for å sikre god overgang mellom skolene. Elever ved jevnaker skole kan søke om å bli elevmegler. Elevmeglere velgerekrutteres ut fra personlige egenskaper og vilje til å jobbe for et bedre skolemiljø. De får opplæring i konfliktmegling mellom elever, og er tilgjnegelig for alle elever fra 5. til 10. trinn. Selvhevdelsesgrupper «MOT»: Elever med lav selvtillit får tilbud om et kurs på skolen. Dette ledes av sosiallærer og har som mål å få elevene til å bli tryggere på seg selv og hva de kan. PIS- grupper (samtalegrupper - samlivsbrudd i familier.): Elever som har opplevd samlivsbrudd får tilbud om å være med i disse gruppene. Her møter de andre i samme situasjon som de kan snakke om dette med. Veiledning i hvordan de skal takle følelsene. Helsesøster tilbyr samtaler med elever som sliter på ulike områder. I samråd med foreldre dras helsesøster inn med sin ekspertise. SFT (sosial ferdighet). Elever med ulike atferdsproblemer får tilbud om å være med på disse gruppene. Her lærer de å takle vanskelige situasjoner de kan møte. «Steg for steg» brukes som forebyggende sosialt program mot alle elever ved Bergerbakken og Toso. Jevnlige tverrfaglige møter med barnevern, PPT, og familieteamet gir mulighet til å hjelpe «bredt» barn og familier som sliter. Gjennom veileder og rutinebeskrivelsen «Alvorlig skolefravær» jobber vi systematisk og godt mot dette problemet. Problemet ligger ofte i hjemmet og dette har vi når gode rutiner for å håndtere. 27

30 Skolebiblioteket spiller en viktig rolle i barn og unges skolehverdag. Dette krever et sterkt skolebibliotek-tilbud med god litteraturfaglig forankring. Det er naturlig å foreta en gjennomgang av dagens situasjon. Kulturtjenesten Kulturskolen Skolen har pr. i dag cirka 200 elever innenfor musikk, dans, drama og visuell kunst. Kulturskolen spiller en svært viktig rolle med hensyn til egenmestring. Mye av undervisningen foregår enkeltvis, med tett oppfølging av voksenpersoner. I dette ligger et stort potensiale med hensyn til å se og løfte den enkelte elev på ens ferdigheter. Det bør jobbes aktivt med å utvide kulturskoletilbudet, slik at det tilfredsstiller flest mulige interesser. Kulturskolen har i sitt bidrag til godt oppvekstmiljø en sterk primærforebyggende effekt i forhold til rus og kriminalitet. På grunn av undervisningens form opparbeider kulturskoleelever ofte et tettere tillitsforhold til kulturskolelæreren en sine øvrige lærere. Derfor trengs formaliserte prosedyrer for å sikre dialog mellom kulturskolen og det øvrige skoleverket, samt mot de forebyggende tjenester, på alle nivåer. Opplevelsen av mestring (både gjennom utøvelse og framførelse) utfra sitt eget nivå er stor, og det er med på å påvirke barnets helse. Forskning dokumenterer at undervisning i kulturskolen ofte påvirker prestasjoner i skolen i en positiv retning. Kulturskolen har mulighet til å tilpasse og iverksette aktiviteter som den enkelte elev er interessert i, og på den måten bidra til å redusere antall barn og unge som kan være i risikosonen for å falle utenfor både sosialt og faglig. Kulturtjenesten Ungdom og fritid Kulturtjenesten tilrettelegger for primærforebyggende aktiviteter tilpasset barn og unge som ikke benytter seg av andre organiserte fritidstilbud. I Storgata 24 er det tre ganger i uken ungdomskafé, og det arrangeres diverse andre tilrettelagte tiltak (Aktiv sommer, Filmfokus, konserter, LAN etc.). Disse tilbudene er svært viktig sett i et folkehelseperspektiv både med hensyn til kartlegging og voksenkontakt med den enkelte. Ungdommen bidrar selv som initiativtagere og arrangører via styrearbeid i kaféen og gjennomføring av konserter/events. De ansatte har via disse arenaene en høy grad av observasjon av, samhandling med og påvirkning mot viktige brukergrupper, og tjenestetilbudet utgjør dermed en viktig frontlinje for kommunens 28

31 sekundær- og tertierforebyggende tjenester. Dette understreker behovet for å lage formelle prosedyrer for dialog mellom de som jobber med barn og unge på ulike arenaer. Kulturtjenesten Folkebiblioteket Biblioteket ivaretar flere viktige oppgaver knyttet til barn og unge. Ved å sikre tilgang på, og formidling av litteratur bidrar biblioteket til økt lesestimulering og kunnskapsopptak. Slik hjelper biblioteket barn og unge til å stille rustet i kunnskapssamfunnet. Her ligger et viktig primærforebyggende moment. Bortfall i videregående skole Det er en klar sammenheng mellom de som faller ut av videregående skole og de som er i risikosonen for å falle utenfor senere i livet. Det vil være svært kostnadseffektivt å prioritere ungdom på videregåendenivå. Frivillig sektor Frivilliges engasjement i lokalsamfunnet er samfunnets lim i et folkehelseperspektiv. Aktiviteter som skjer i fritiden har stor betydning for trivsel og folkehelse. Fritidsaktiviteter påvirker innbyggernes integritet til stedet, og påvirker sosiale ferdigheter og mestring. For barn er trenere, eldre utøvere og frivillige ressurspersoner ofte forbilder med svært stor påvirkningskraft. Frivillige som jobber med barn og unge representerer derfor svært viktige aktører i folkehelsesammenheng. Partnerskap Det jobbes i dag med samhandlingen mellom frivillig sektor og kommunen. Det utarbeides partnerskapsavtaler med både idretten og andre lag- og foreninger. I disse avtalene ligger det et potensiale å ha enda større fokus på folkehelse. Siden ledere/trenere er svært viktige rollemodeller for barn og unge, er det viktig å ha noen felles verdisyn på hvordan man opptrer og kommuniserer. Frivillighetssentralen 29

32 Frivillighetssentralen skal være en ressurs opp mot kommunens innbyggere innenfor alle alderstrinn, også barn og unge. Frivillighetssentralen er et viktig supplement til kommunens tjenester og har i dag fokus på å lage tilbud til kommunens innbyggere utenfor kommunens lovpålagte oppgaver. Frivillighetssentralen har opprettet et «natteravn» prosjekt som er målrettet mot å skape trygghet for ungdom i settinger som ofte kan innebære alkoholbruk og effekter av dette (natt til 1./17. mai, sommerfester etc.) Det ligger et stort potensiale i frivillighetssentralens rolle i et folkehelseperspektiv. Det ligger mye folkehelse både for de som hjelper og de som blir hjulpet. Ofte trenger barn og unge en voksenperson som bryr seg. Ungdom en ressurs for framtida I samarbeid med NAV Oppland har Jevnaker kommune igangsatt et ungdomsprosjekt rettet mot ungdom som hverken er i skole eller arbeid. Her legges det stor vekt på individuell oppfølging. Et av målene er å øke mestringsgraden hos den enkelte. Det legges dessuten opp til å redusere terskelen for å tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter. For å lykkes med dette arbeidet legges det vekt på å jobbe tverrfaglig, både innad i kommunen og ut mot frivillig sektor. NAV Jevnaker En del ungdom i Jevnaker søker støtte fra NAV gjennom ikke å være i arbeid eller skole. De fleste av disse er i stand til å mestre en annen hverdag men trenger hjelp til dette. Det er et svært viktig forebyggende tiltak å komme raskt inn i skole eller arbeid. Jo lenger en har vært utenfor, jo tyngre er det å komme inn. NAV ønsker større samarbeid på tvers i kommunen for å løse de utfordringer en står ovenfor. En jobbbank der det alltid er ledige arbeidsoppgaver ville vært et godt tiltak. Helse og omsorg har etablert Tverrfaglig familieteam høsten Det ønskes å skaffe bedre oversikt over barn, unge og familier som har utfordringer som kan gå på tvers av tjeneste- og virksomhetsgrenser. Målet er å gi best mulig hjelp ut fra kommunens totale kompetanse. Søknadsbasert tjeneste, skal være «vurdert» i henvisende tjenesteområde først. 30

33 Det er ønske om tettere samarbeid mellom virksomhetene, da dette har manglet og håpet er at det endrer seg når Tverrfaglig familieteam er i gang. Aktuelle tiltak/forbedringer for barn og unge: Det er ønske om enda mer fokus på mobbing i barnehage og skole. Det er ønske om å bedre kompetansen hos barnehagepersonell rundt tema psykisk helse. Det er ønske om å lage regler knyttet til skolen om språkbruk Arbeidet med alvorlig skolefravær som skyldes rus og psykisk helseproblematikk hos foreldre samt barn i risiko bør intensiveres. Formalisere og tydeliggjøre dialog og samhandling mellom skole og kulturskole med hensyn til fagplan, individuell oppfølging og egenmestring. Formalisere og tydeliggjøre dialog og samhandling mellom kulturtjenesten (Kulturskolen, ungdom og fritid, bibliotek) og andre tjenesteområder som jobber forebyggende med barn og unge. Etablere en felles forståelse/plattform mellom kommunen og frivillig sektor holdning til barn og unge. Formalisere og tydeliggjøre dialog og samhandling partene imellom. Dette kan gjøres gjennom partnerskapsavtaler. Det bør videre gis tilbud om kurs for alle frivillige som jobber med barn og unge Frivillighetssentralen bør øke fokus på frivillige som jobber mot barn og unge. Ofte trenger barn og unge trygge voksenpersoner som bryr seg og kan gi en individuell oppfølging. Det er ønske om bedre samhandling mellom NAV Jevnaker og andre som jobber med barn og unge både innen kommunen og i frivillig sektor. Det er ønske om tettere samarbeid mellom tverrfaglig familieteam og andre som jobber mot barn og unge. 5.2 Psykisk helse generelt i befolkningen 31