Fremming av helse for kropp og sinn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremming av helse for kropp og sinn"

Transkript

1 Fremming av helse for kropp og sinn Arne Okkenhaug Prosjektleder Foto: Colourbox

2 SAMMENDRAG Helseutfordringene i Norge er nært knyttet til levevaner. I Norge er fire av fem voksne ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlige helseeffekter etter Helsedirektoratets anbefaling om 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Hverdagsaktiviteten reduseres, noe som fører til at behovet for fysisk aktivitet er større nå, enn tidligere. Det er bekymringsfullt at over 70 % av menn i Nord Trøndelag har en BMI som gjør at de blir definert som overvektig, samtidig som vi ser at andelen overvektige ungdommene har økt betraktelig mellom HUNT undersøkelsene. De fleste nordmenn spiser i tillegg for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett.16 prosent av befolkningen røykte daglig i Levanger og Verdal kommune etablerte hver sin frisklivssentral høst En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter med tilbud til befolkningen om veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralene retter seg spesielt mot mennesker som har økt risiko for livsstilsykdommer. Undersøkelser fra andre etablerte frisklivsentraler viser at unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn er underrepresentert i bruken av tilbudet. I tillegg ser en at mennesker med psykiske plager oftere faller fra. Med utgangspunkt i fysisk aktivitet, kosthold og røyking, er hensikten med denne rapporten å beskrive status for unge voksne, minoritetsgrupper og mennesker med psykiske plager i Levanger og Verdal. Samtidig belyse mulige innsatsområder for å, i større grad, kunne bidra til å fange opp de beskrevne grupper i frisklivssentralene. Intervju etter fokusgruppemodell, litteratursøk, intervju av kommunale ledere og innhenting av HUNT- data spesifikt for Levanger og Verdal er metoder benyttet i arbeidet med rapporten. Rapporten belyser behovet for nødvendig støtte fra frisklivssentralens samarbeidspartnere for å kunne gi deltakere med særskilte behov et tilbud på lik linje med resten av befolkningen.

3 Rus og psykiatritjenesten i begge kommuner har lang erfaring med fysisk aktivitet som en del av sine tiltak. I tillegg trer tilgangen til utdannende treningskontakter frem som en styrke for å kunne lykkes med å gi et tilpasset tilbud. Med utgangspunkt i migrasjonshelse beskriver rapporten flere helsefremmende tiltak igangsatt andre steder i landet. Å bruke erfaringer fra andre kan være hensiktsmessig i møte med minoriteter for å bidra til å redusere risikoen for livsstilssykdommer. Rapporten benytter data fra HUNT 3 som fokuserer på fysisk aktivitet, sitte tid, kosthold, røyking og type arbeid for 20 åringene i Levanger og Verdal. Data viser noen, men ikke store, variasjoner fra trenden ellers i Nord Trøndelag. Unntaket er andelen som driver lite fysisk aktivitet, da i disfavør unge voksne i Verdal.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING Rapportens oppbygging BEGREPSAVKLARINGER Psykiske lidelser Minoritetsgrupper Unge mennesker Generelt TEORI Fysisk aktivitet Kosthold Røykekutt Psykiske lidelser: fysisk aktivitet, kosthold, røykekutt Minoritetsgrupper: fysisk aktivitet, kosthold og røykekutt METODE Litteratursøk Psykiske lidelser Intervju Intervju etter fokusgruppemodellen Innledning Informanter og prosedyre Minoritetsgrupper Unge mennesker: Fysisk aktivitet, kosthold og røyking RESULTATER Psykiske lidelser Intervju Levanger Status fysisk aktivitet og psykisk helse Status kosthold og psykisk helse Status røykekutt og psykisk helse

5 5.1.2 Intervju Verdal Status fysisk aktivitet og psykisk helse Status kosthold og psykisk helse Status røykekutt og psykisk helse Intervju etter fokusgruppemodellen Minoritetsgrupper Levanger kommune Verdal kommune Temaplan Innvandrere Unge mennesker DRØFTING Drøfting av metode Materialet og utvalg Drøfting av resultater Psykiske lidelser Minoritetsgrupper Unge mennesker OPPSUMMERING Implikasjoner for praksis Litteraturliste

6 1.0 INNLEDNING I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF, Nav, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU og Høgskolen i Nord Trøndelag gjennomført et forprosjekt kalt: Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1. Forprosjektet hadde oppstart september 2010 og ble avsluttet i mars 2011 (Okkenhaug, m.fl., 2011). Med utgangspunkt i konklusjoner og anbefalinger fra forprosjektet, ble det sendt søknad til Extrastiftelsen Helse og rehabilitering om prosjektmidler til et 3 årig oppfølgingsprosjekt. Søknaden ble innvilget november Dette innbefattet lønnsmidler til en 60 % prosjekt- lederstilling samt driftsmidler. Mental Helse Norge er prosjekteier og Psykiatrisk klinikk, HNT HF er prosjektutøver. Prosjektet bærer tittelen: Fremming av helse for kropp og sinn. Formålet med prosjektet er å følge opp deler av konklusjonene og anbefalingene som fremkommer i kunnskapsoversikten i forbindelse med forprosjektet: Fysisk aktivitet, folkehelse og samhandling. Innherredsmodellen Trinn 1 (Oldervoll, 2011). Hovedmålene er å gjennomføre et utviklingsprosjekt med fokus på å: 1. Igangsette tiltak som reduserer frafall blant enkelte grupper, spesielt mennesker med psykiske lidelser. 2. Øke deltakelsen blant grupper av mennesker som er i målgruppen, men rapportert underrepresentert i kunnskapsoversikten. 2

7 Målgruppen i prosjektet er mennesker som er henvist til frisklivssentralen i Levanger og Verdal og som oppgir å slite med psykisk lidelse som hovedproblem. I tillegg kommer mennesker som kan vurderes som aktuelle deltakere ved frisklivssentralene i Verdal eller Levanger, men er rapportert som underrepresentert i kunnskapsoversikten. Dette gjelder primært unge voksne og personer med minoritetsbakgrunn. Frisklivssentralen i Levanger er åpnet høsten 2012 og i Verdal vår Prosjektleder i Fremming av helse for kropp og sinn, har valgt å bruke tid på å kartlegge situasjonen for målgruppene i forkant av oppstart av sentralene. Det er det denne rapporten omhandler. I aktivitetsplan for prosjektet er følgende hovedaktivitetsområder beskrevet vedrørende kartlegging: 1. Kartlegge situasjon før oppstart av frisklivssentraler, i den hensikt å ha et sammenlikningsgrunnlag for senere måling av effekt og endring. Kartleggingen baserer seg på kunnskapsoversikten og annen forskningslitteratur og kilder. 2. Kartlegge ønsker og behov i målgruppene i den hensikt å kunne sette i verk spissede tiltak. Kartleggingen skal sluttføres i form av en rapport. Hensikten med rapporten er å belyse nå - situasjon og mulige innsatsområder som kan bidra til at frisklivssentralene i Levanger og Verdal fanger opp de beskrevne målgruppene i større grad enn erfaring fra andre frisklivssentraler til nå har vist. Rapporten har ikke hatt til hensikt å beskrive konkrete tiltak som kan igangsettes, men i noen tilfeller henvises det til vellykkede tiltak igangsatt andre steder. Den primære målgruppen for rapporten er daglig ledelse av frisklivssentralene i Levanger og Verdal og deres nærmeste samarbeidspartnere i kommunen. Sekundær målgruppe vil være andre frisklivssentraler, flyktningetjeneste, brukerorganisasjoner, frivillige lag og foreninger, private aktører, fylkeskommune, fylkesmann, NAV, 2. 3

8 linjetjeneste, kunnskapsbedrifter, nasjonale helsemyndigheter og andre med interesse innen feltet. 1.1 RAPPORTENS OPPBYGGING Rapporten omfatter 7 hovedkapitler. Etter innledningskapitlet presiseres sentrale begreper i kapittel 2. Kapittel 3 vil gi et teoretisk rammeverk for å belyse målgruppene for prosjektet temaene: fysisk aktivitet, kosthold og røyking. Kapitlet er viet forholdsvis stor plass. Da i den hensikt å samle mer av den nåværende sentrale forskningsbaserte kunnskapen til senere bruk for interesserte lesere. I kapittel 4 presenteres metode, etterfulgt av en beskrivelse av resultater fra intervju, fokusgruppe og datainnhenting (kapittel 5). Metode og resultat blir i kapittel 6 diskutert opp mot relevant teori og empiri. Kapittel 7 oppsummerer funn som kan ha betydning i arbeidet med å legge tilrette for økt deltakelse for prosjektets målgrupper i frisklivssentralene i Levanger og Verdal. 4

9 2.0 BEGREPSAVKLARINGER I dette kapitlet redegjøres det for sentrale begreper som brukes i rapporten. 2.1 PSYKISKE LIDELSER Internasjonalt viser flere undersøkelser at prosent rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og at prosent av voksne har hatt en slik lidelse det siste året. Med lidelse menes her en psykiatrisk diagnose. Angst og depresjon utgjør hovedtyngden. Forekomst av psykiske lidelser er høyere hos kvinner enn menn, bortsett fra alkohol- og stoffmisbruk. De som er født de siste 50 årene har mer psykiske problemer enn de som ble født tidlig på tallet. En undersøkelse fra Oslo bekrefter at disse tallene også gjelder for Norge (Kringlen, 2011). 2.2 MINORITETSGRUPPER I denne rapporten er minoritetsgrupper tenkt personer som har vært, eller er, knyttet til innvandrertjenesten i Levanger eller flyktningeansvarlig i NAV, Verdal. Asylsøker: En asylsøker er en person som kommer til Norge på egenhånd og ber om beskyttelse. Hvis asylsøknaden blir innvilget, får søkeren status som flyktning (asyl) og beskyttelse i Norge. Norge har forpliktet seg etter internasjonal lov til å beskytte personer som blir forfulgt eller som risikerer for eksempel tortur eller dødsstraff i hjemlandet sitt. Disse personene kan anerkjennes som flyktninger i Norge (Temaplan Innvandrere, Verdal kommune, 2011). Flyktning: En person som fyller kravene for å få beskyttelse, får normalt oppholdstillatelse i Norge og status som flyktning. For å bli ansett som flyktning må personen ha velbegrunnet 5

10 frykt for forfølgelse på grunn av sin politiske oppfatning, rase, nasjonalitet, religion eller medlemskap i en sosial gruppe, eller en må stå i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff i hjemlandet sitt. (Temaplan Innvandrere, Verdal kommune, 2011). Innvandrer: Person født i utlandet med to utenlandsfødte foreldre. Minoritet: En minoritet er en gruppe som i antall (oftest) er mindre enn en stats befolkning med medlemmer som har etniske, religiøse eller språklige trekk som skiller seg fra resten av befolkningen, og som styres eventuelt implisitt, av en vilje til å beholde og videreutvikle sin kultur, sine tradisjoner, sin religion og sitt språk (Engen & Kulbrandstad, 2004: 20). 2.3 UNGE MENNESKER I denne rapporten gjelder det mennesker i alderen år. Men i teorikapitlet henvises det til kilder med barn og ungdom som utvalg. Disse kildene brukes der det er blitt vurdert som nyttig kunnskap for å kunne forstå utfordringer som oppstår noen år senere. 2.4 GENERELT Frisklivstilbud: Frisklivstilbud kan defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap (Helsedirektoratet, 2011). Frisklivssentral: En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Forkortelsen FLS vil heretter bli benyttet i denne rapporten. 6

11 En FLS har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd. Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. (Helsedirektoratet, 2011) Frisklivsresept: En frisklivsresept er en blankett for henvisning til en FLS etter en helse- / sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. (Helsedirektoratet, 2011). I denne rapporten fremkommer også benevnelsen: Trening på resept. Her er det innholdsmessig likt begrepet frisklivsresept. Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse (Helsedirektoratet, 2010). Helsefremmende arbeid: Helsefremmende arbeid er en prosess som gjør at den enkelte, så vel som fellesskapet, får mer kontroll over forhold som virker inn på helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse (Sosial og helsedepartementet, 1998). Lavterskeltilbud: Lavterskeltilbud kjennetegnes av at de er lett tilgjengelige fysisk, sosialt og kulturelt. Barrierer for deltakelse er bygget ned slik at det blir enklere å delta (Helse og omsorgsdepartementet, 2004). Lavterskeltilbud krever ikke henvisning, de er åpne for alle. Frisklivsresept er et strukturert oppfølgingstiltak med henvisning og derfor pr. definisjon ikke et lavterskeltilbud. FLS fungerer i tillegg som et lavterskeltilbud ved å tilby veiledning, råd og eventuell oppfølging til personer som oppsøker FLS på eget initiativ uten henvisning (Helsedirektoratet, 2011). 7

12 Motiverende samtale Endringsfokusert veiledning, også kalt endringsfokusert rådgivning, motiverende samtale, Motivational Interviewing (MI), er en kombinasjon av støttende og empatisk veiledning som bygger på en teori om at mennesker i større grad følger opp de endringsmålene man selv formulerer og forsvarer (Hettema m.fl, 2005). MI er en dokumentert effektiv metode for å hjelpe personer til å endre helseatferd når den benyttes av kompetent personell (Martins m.fl, 2009). Sosiale ulikheter i helse Sosiale ulikheter i helse handler om systematiske forskjeller i helsestatus og påvirkningsfaktorer for helse mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Marginaliserte grupper av befolkningen er også assosiert med lavere helsestatus. Slike forskjeller er sosialt frambragte (og derfor mulig å endre) og urettferdige. Sosiale helseforskjeller forekommer i alle aldersgrupper, og for begge kjønn. Forskjellene har vedvart over tid, og synes å øke i omfang (Whitehead og Dahlgren, 2009; Helsedirektoratet, 2010 IS- 1774). 8

13 3.0 TEORI 3.1 FYSISK AKTIVITET Kurtze (2001) beskriver fysisk aktivitet som aktivitet man blir svett og andpusten av. Martinsen definerer fysisk aktivitet som aktiviteter de fleste mennesker lærer fra de er barn, slik som å gå, sykle, gå på ski og svømme (Martinsen 2011). Das (2012) har tatt med andre dimensjoner og beskriver fysisk aktivitet som en flerdimensjonal atferd som forekommer i en variasjon av former og kontekster. Fysisk aktivitet handler om sammenhengen mellom menneskets eksistens og omliggende miljø og omgivelser, og om å forbedre menneskets velvære med å forsterke denne sammenhengen. Det handler om å bruke kroppen på den måten den er laget for, som er å gå ofte, løpe noen ganger og bevege oss slik at vi fysisk anstrenger oss regelmessig, om det er på jobb, hjemme, transport til og fra steder, eller i fritiden i dagliglivet. Følgende råd gir Helsedirektoratet i forhold til fysisk aktivitet: Bruk minimum 30 min daglig til moderat fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange. Ettersom kondisjonen tiltar, kan dette økes til 1 time eller mer daglig. Kun ca. 20 % av voksne oppfyller anbefalingene om minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet. Generelt er enhver form for fysisk aktivitet bedre enn ingenting. Tid til fysisk aktivitet kan gjerne deles opp i bolker i løpet av dagen. Fysisk aktivitet vil være gunstig ved vektreduksjon og forebygging av vektøkning etter en vektreduksjon. For å vedlikeholde et større vekttap anbefales min moderat fysisk aktivitet de fleste dager i uken. (Blomhoff, 2011, IS 1881) For å nå anbefalingene for voksne legges til grunn det gjennomsnittlige aktivitetsnivået i løpet av en uke. Hverdagsaktiviteter som rask gange eller middels hardt husarbeid kan inngå. Aktiviteten kan deles opp i bolker av 10 minutters varighet (Bahr, 2008). I Faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2011, IS 1735) konkluderes det med at mange studier har vist at min med moderat fysisk 9

14 aktivitet per dag er nødvendig for å vedlikeholde en vektreduksjon. Dette er mer enn de minst 30 min daglig som anbefales av helsemessige årsaker for normalvektige personer. For barn og unge er det anbefalt minimum 1 time og opp i mot flere timer aktivitet hver dag (Blomhoff 2011, Sisson 2008). En oversiktsartikkel viser at mindre enn halvparten av ungdomspopulasjonen i en rekke land når definisjonen på tilfredsstillende fysisk aktivitet (Sisson 2008). Energiinntaket i befolkningen har vært rimelig uforandret siden midten av årene. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet konkluderte allerede i 2000 med at dette er forklaringen på den økte gjennomsnittsvekten i Norge (SEF, 2000). En studie utført av helsedirektoratet i 2009 viser at 74 prosent av alle inaktive voksne (20 74 år) ønsker å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet, samtidig som den viser at befolkningen har størst tiltro til råd om fysisk aktivitet når det kommer fra helsepersonell (Ommundsen, 2009). FLS er en forebyggende helsetjeneste med helsepersonell ansatt. Befolkningens tillit til deres råd og støtte, kan utgjøre en forskjell for det enkelte individ. 3.2 KOSTHOLD På oppdrag fra helsedirektoratet la Nasjonalt råd for ernæring i 2011 frem en rapport som viser utviklingen i norsk kosthold med påfølgende kostråd (Blomhoff, 2011, IS 1881). Det har vært en positiv utvikling de siste ti årene hvor forbruket av grønnsaker og frukt har økt, mens sukkerinntaket har sunket. Kostholdets fettsyresammensetning har endret seg i en mer fordelaktig retning, blant annet blir det mindre mettede fettsyrer i kosten. Selv om dødeligheten av hjerteinfarkt er redusert med omkring 70 prosent blant de under 70 år siden 1970, øker fortsatt forekomsten av kreft, fedme og type 2- diabetes. Denne trenden kommer av at det er klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utviklingen. Det anbefales derfor et økt inntak av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter, fisk, reduksjon av salt og mettet fett og ikke minst en reduksjon av sukkerinntaket hos barn og unge. I kombinasjon med økt fysisk aktivitet, kan denne trenden snus (Blomhoff, 2011, IS 1881). 10

15 Ofte har man kunnskapen som er nødvendig for et optimalt kosthold, men problemet kan være at gapet mellom teori og praksis blir for stort. Her kan FLS spille en viktig rolle som kunnskapsformidler og kursarrangør. 3.3 RØYKEKUTT I Norge røyker % av 15 åringene daglig eller ukentlig og 31 % av voksne røyker daglig eller av og til. Andelen av røykere er på vei ned, men for ungdom ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking (Helsenorge.no) Andelen røykere i Nord Trøndelag har avtatt som i landet for øvrig, den er også noe lavere enn sammenliknet med landsgjennomsnittet. Tall fra HUNT 3 ( ) viser at andelen dagligrøykere i Verdal er ca 20 % og i Levanger omtrent 15 %. Fylket for øvrig har et snitt på ca 18 % (Krokstad, 2011). Nye tall fra Helsedirektoratet viser at det var 16 prosent av befolkningen som røykte daglig i 2012, mot 17 prosent i Størst var nedgangen blant unge år, fra 11 til 7 prosent. Samtidig gikk andelen av befolkningen som bruker snus daglig opp fra 8 til 9 prosent (www.helsedirektoratet.no). Røyking øker risikoen for store folkesykdommer som kreft, KOLS, hjerteinfarkt og andre karsykdommer. I tillegg er det økt risiko for en rekke andre sykdommer i forbindelse med røyking (Helsenorge.no). Cirka 7000 mennesker i Norge antas å dø som følge av røyking og ca 400 som følge av passiv røyking hvert år (Helsedir, 2010, IS 1825). Helse og omsorgsdepartementet har en målsetting om å hindre rekruttering av røykere og i tillegg iverksette tiltak for røykeslutt for å forbedre folkehelsen. Barn og unge er skadelidende hvis foreldre røyker. Røykesluttarbeidet til FLS er derfor essensielt for å forbedre den generelle folkehelsen. 3.4 PSYKISKE LIDELSER: FYSISK AKTIVITET, KOSTHOLD, RØYKEKUTT Fysisk aktivitet er viktig også av andre grunner enn forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer. Forskning tyder på at det å være fysisk aktiv fremmer psykisk helse og trivsel, og øker mestringsopplevelsen (Martinsen, 2011). 11

16 Mennesker med psykiske lidelser har en gjennomgående mer usunn livsstil sammenliknet med normalbefolkningen. De har også en betydelig økt forekomst av somatiske sykdommer og økt dødelighet (Mykletun og Knutsen, 2009). Sykdommen depresjon forkorter blant annet levetiden (Cuijpers og Smit, 2002). En av årsakene til den reduserte levetiden er økt risiko for de store somatiske folkesykdommene som hjerte og karlidelser (Mykletun m.fl, 2007). Selv om det er usikkert, kan en av forklaringene til økt dødelighet av hjerte og karsykdommer blant deprimerte, være at sykdommen medfører helseskadelig atferd. Helseskadelig atferd som røyking, fedme, usunt kosthold, økt alkoholforbruk og redusert fysisk aktivitet (Mykletun og Knutsen, 2009). Risikoen for å utvikle psykoselidelsen schizofreni i den vestlige verden er ca 1 % (Malt, 2003). Forskningsresultater vedrørende denne lidelsen viser bekymringsfulle funn. Flere undersøkelser har vist at sykdommen medfører forkortet forventet levealder, og finske forskere har påvist mer enn 20 års reduksjon i forventet levetid (Tihonen m.fl, 2009). Helseskadelig atferd kan være en av flere forhold som forklarer dette (Martinsen, 2011). I tillegg tyder ny forskning på at delte biologiske og genetiske mekanismer kan bidra til å forklare at mennesker med schizofrenilidelse har en større risiko for hjerte og karlidelser (Andreassen, 2013). Men på tross av dette, blir rådgivning om helserisiko og tilbud om livsstilsendring like viktig. Et forskningsprosjekt fra Skottland, viste at kostholdet til mennesker med schizofrenilidelse var lite hensiktsmessig, de fleste røkte og var overvektige (McCreadie 2003). Forekomsten av overvekt er funnet å være mellom 40 og 62 % (Faulkner m. fl. 2003). Faren for hjerte - karsykdom og metabolske lidelser, men også andre lidelser knyttet til vektoppgang, er derfor betydelig økt hos mennesker med en schizofreni lidelse (Redelmeier m. fl. 1998; Fontaine m. fl. 2001). Forskningsresultater antyder at de i mindre grad oppsøker medisinsk ekspertise for somatiske plager (Redelmeier m. fl. 1998; Fontaine m fl. 2001). I tillegg tyder det på at mennesker med alvorlige psykiske plager får forskrevet langt færre legemidler for somatiske sykdommer enn resten av befolkningen (Mitchell, 2012). Caemmerer (2012) viste i en metaanalyse at atferdsterapi og diett- og treningsprogrammer kan forebygge og redusere vektøkning som følge av bruk av antipsykotika - men bare hos personer som ikke er innlagt på sykehus. Analysen inkluderte 17 studier og 810 personer. 12

17 Aase Sagatun (2007) gjennomførte en studie som undersøkte sammenhengen mellom fysisk aktivitet blant åringer og psykisk helse, og det samme tre år senere. Dette er en av få studier av ungdom som har sett på effekt av fysisk aktivitet hos de samme personene over tid. Studien viste at gutter som var fysisk aktive som åringer rapporterte færre symptomer på psykiske plager tre år senere, enn jevnaldrende gutter som var inaktive. Selv om en ikke fant den samme sammenhengen blant jentene, ser det ut til at fysisk aktivitet i ungdomstiden til en viss grad kan fungere preventivt i forhold til psykisk sykdom (Sagatun 2007). I en amerikansk longitudinell helseundersøkelse med ca informanter, konkluderes det med at ungdom skal tilbys gode muligheter og oppmuntres til å delta i sport. Dette kan beskytte mot depresjon og selvmordstanker ved økt selvtillit og opplevelse av økende sosial støtte (Babiss, 2009). I forhold til forskning og sammenheng mellom psykiske helse og fysisk aktivitet og unge mennesker konkluderer en reviewartikkel med følgende: Sammenhengen er tydelig, men forskningsdesignene er ofte svake og effektene er små til moderate. Bevis viser små, men konsekvent sammenheng mellom stillesittende tid og dårligere psykisk helse (Biddle, 2011). En undersøkelse i Oslo viste at forekomsten av psykiske plager er over dobbelt så høy blant innvandrere fra middel- og lavinntektsland enn blant innvandrere fra høyinntektsland og norskfødte (Kumar, 2008). De vanligste plagene var depresjon og angst. Funn fra Statistisk Sentralbyrås undersøkelse Levekår blant innvandrere 2005/2006 tyder på at forekomsten av psykiske helseproblemer er omtrent tre ganger høyere, og mens psykiske problemer ser ut til å avta med økende alder i hele befolkningen er det de eldre innvandrerne som rapporterer mest psykiske plager. Det er likevel store forskjeller mellom de ulike nasjonalgruppene og også mellom menn og kvinner. På basis av fem spørsmål med formål å avdekke psykiske helseproblemer (SCL- 5) antas 9 prosent av hele befolkningen og 27 prosent av innvandrerbefolkningen å ha psykiske vansker. I befolkningen er det ingen forskjell etter kjønn. Levekårsundersøkelsen viser at blant innvandrere og etterkommere er andelen med psykiske problemer 23 prosent blant menn og 31 prosent blant kvinner (Blom, 2008). Hopkins Symptom Checklist 5 13

18 (SCL 5) er en forkortet versjon av en sjekkliste på 25 spørsmål. SCL 5 inneholder 2 spørsmål for å avdekke angst- og 3 for depresjonsymptomer de siste 14 dagene. En norsk undersøkelse av kvaliteten på målene viser at de har en sterk korrelasjon (Pearsons r mellom 0,91 og 0,97) og at det ofte kan være like hensiktsmessig å benytte den korte versjonen fremfor den lengste (Strand m.fl, 2003). SCL 5 er også benyttet som en skala i HUNT undersøkelsene (Skrove, 2012). Statens helsetilsyn (2000) beskriver at et stort antall internasjonale undersøkelser har funnet at psykiatriske pasienter misbruker rusmidler i større grad enn andre. HUNT data viser også at det er en assosiasjon mellom røyking og angst, depresjon. Enkelte studier konkluderer også med at røyking øker depresjonssymptomene (Mykletun og Knutsen, 2009). Som et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, kan frisklivssentralene i Levanger og Verdal bidra med å utjevne ulikheter ved å fokusere på å nå gruppen som sliter med psykiske plager. 3.5 MINORITETSGRUPPER: FYSISK AKTIVITET, KOSTHOLD OG RØYKEKUTT I 2008 ble rapporten som presenterte resultatene fra spørsmålene om helse i Statistisk sentralbyrås tredje intervjuundersøkelse Levekår blant innvandrere 2005/2006, lagt frem. Undersøkelsen består av et representativt utvalg av innvandrere og etterkommere i alder år med minst to års botid i Norge. Innvandrerne har sin bakgrunn fra landene Bosnia- Hercegovina, Serbia- Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile. I rapporten sammenliknes innvandrerbefolkningens helse med helsen til hele befolkningen basert på de ordinære levekårsundersøkelsene i 2002 og 2005 (Blom, 2008). Innvandrere og etterkommere vurderer sin helse som noe dårligere enn det befolkningen som helhet gjør. Mens 86 prosent av landets befolkning oppfatter sin helse 14

19 som god eller meget god, er i gjennomsnitt 67 prosent av innvandrerne i undersøkelsen av samme oppfatning. Personer med tyrkisk eller irakisk bakgrunn rapporterte svakest egenvurdert helse, seks av ti. Innvandrerkvinner vurderer sin helse mindre positivt enn menn, og oppfatningen av helsen som god eller meget god, synker mer med økende alder i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt (Blom, 2008). Folkehelseinstituttets undersøkelse (Kumar m.fl. 2008) viser store ulikheter i røykevaner mellom ulike etniske grupper og mellom kjønnene. Lavest andel røykere, blant de fem undersøkte gruppene, hadde kvinner fra Sri Lanka (0 prosent), Vietnam (4 prosent) og Pakistan (4 prosent), samt menn fra Sri Lanka (19 prosent). Høyest andel røykere var det blant tyrkiske og iranske menn (52 og 42 prosent). Statistisk sentralbyrås (SSB) undersøkelse (Blom 2008 s ) peker i samme retningen: det er stor variasjon mellom etniske grupper og mellom kjønnene. Av de ti gruppene som er undersøkt av SSB er det tyrkiske (54 %), serbiske (50 %), bosniske (47 %), vietnamesiske 43 %), irakiske (43 %) og iranske (41 %) menn som har høyest andel røykere. Lavest andel røykere har somaliske (1 %), pakistanske (2 %) og vietnamesiske (2 %) kvinner. Andelen som aldri mosjonerer er over dobbelt så høy blant innvandrere og etterkommere som i befolkningen generelt, henholdsvis 33 og 14 prosent. Tilbøyeligheten til overvekt eller fedme er større blant innvandrerkvinner enn kvinner i befolkningen som helhet (Blom, 2008). I befolkningen som helhet trener kvinner vel så ofte som menn. 70 prosent menn og 75 prosent kvinner trener én gang i uken eller mer. I innvandrerbefolkningen er situasjonen motsatt. Her trener 50 prosent av mennene ukentlig eller oftere mot 41 prosent av kvinnene. Andelen kvinner som mosjonerer ukentlig eller mer, er størst blant kvinner med bakgrunn fra Chile. Blant menn er tilbøyeligheten til aldri å trene størst blant personer med bakgrunn fra Tyrkia (fire av ti), mens tilsvarende gjelder kvinner med bakgrunn fra Serbia- Montenegro (56 prosent) (Blom, 2008). 15

20 I gjennomsnitt for alle landgruppene var innvandrere og etterkommere nesten fem ganger (4,7) hos fastlegen på grunn av egen sykdom i løpet av de siste tolv månedene. Antall besøk i befolkningen som helhet var under det halve av dette (2,1 ganger) (Blom, 2008). Det overordnede bildet er at innvandrerbefolkningen deltar mindre enn befolkningen for øvrig, både i det politiske systemet og på sivilsamfunnets arenaer. Innvandrerbefolkningen deltar i mindre grad i frivillig arbeid innen kultur- og fritidssektoren og innen velforeninger, men er mer aktive enn majoritetsbefolkningen innen velferd, utdanning, og i religiøse organisasjoner. (NOU 2011: 14). 41 prosent av etnisk norske og 24 prosent av ungdommer med ikke- vestlige bakgrunn er medlemmer i et idrettslag. Ungdom med ikke- vestlig bakgrunn har også større frafall enn ungdom for øvrig (Strandbu, 2004). Når en kontrollerer for klassebakgrunn, bosted og karakterer fra skolen, reduseres forskjellene mellom gruppene, selv om det «fortsatt er slik at minoritetsungdom har lavere sannsynlighet for å være en del av idrettsbevegelsen enn annen ungdom» (Hagelund, 2009). Deltakelsesgraden blant ungdom synker i idrettslag med «økende urbaniseringsgrad.» (Strandbu, 2004). Det kan derfor være slik at etnisitet og urbanisering kan være en av forklaringene på lav deltakelse i organisert idrett. Idrett er en sentral deltakelsesarena i det norske samfunnet, særlig for barn og unge. Men det er stor variasjon i deltakelsen blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Ungdom med innvandrerbakgrunn er i større grad med i ikke- organiserte idrettsaktiviteter enn ungdom med norsk bakgrunn. (Hagelund, 2009). Ungdom med ikke- vestlig bakgrunn oppgir i større grad enn de med norsk bakgrunn at de har lyst til å være med i idrettslag, hobbyforeninger, religiøse og andre typer organisasjoner. De norskpakistanske ungdommene uttrykker i størst grad at de kunne tenke seg å være med på aktiviteter de i dag ikke deltar i (NOU: 14: 2011). 16

21 Mens gutter med innvandrerbakgrunn er omtrent like idrettsaktive som andre gutter, er jenter med innvandrerbakgrunn klart underrepresenterte i idretten. En av forklaringene er særtrekk ved norsk idrettskultur. Den norske barne- og ungdomsidretten har bred oppslutning blant både gutter og jenter og i ulike samfunnsklasser. Idretten har videre stor legitimitet som oppdrager og verdiformidler, og de unges idrettsdeltakelse krever ofte betydelig innsats fra foreldre. Disse særtrekkene kan være fremmede for mange innvandrerforeldre. Men minoritetsjenter sin lave deltakelse i organisert idrett dreier seg ikke bare om direkte restriksjoner fra foreldre og andre i minoritetsmiljøene, men også om bekymringer knyttet til å sende unge jenter med fremmede voksne (for eksempel mannlige lagledere) (Strandbu, 2010). En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (Kumar m.fl. 2008) viser store variasjoner i kostholdsvaner mellom ulike etniske grupper og mellom kjønnene. Blant gruppene som var med i undersøkelsen (Etniske nordmenn, innvandrere fra Tyrkia, Iran, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam) hadde tyrkiske og iranske kvinner det høyeste forbruket av frukt og grønnsaker. Menn fra Vietnam og Pakistan hadde det laveste forbruket. Forbruket av brus var lavest blant kvinner i alle grupper, og aller lavest blant kvinner fra Vietnam og Sri Lanka. Menn fra Tyrkia og Norge hadde det høyeste forbruket av brus. Forbruket av fet melk var betydelig høyere blant innvandrergruppene enn blant etnisk norske. For forbruket av fet melk var variasjonen mellom kjønnene noe mindre enn variasjonen for frukt, grønnsaker og brus. Resultatene fra undersøkelser vist i dette kapitlet, er i hovedsak hentet fra norske offentlige undersøkelser. Som det kommer frem, er det store interne forskjeller i innvandrergruppene. Det er viktig for personell i FLS, og andre, å være klar over gruppeforskjeller og hva de innebærer. Dette for å kunne gi innvandrerbefolkning et faglig godt tilbud på individ- og gruppenivå. 17

22 4.0 METODE 4.1 LITTERATURSØK Det ble primært gjort søk i databasene Pubmed og Psycinfo. Google og Google Scholar ble benyttet i åpne søk med utgangspunkt i frisklivsbegrepet. Nettsidene til helsedirektoratet, folkehelseinstituttet, Integrering og mangfoldsdirektoratet, helse og omsorgsdepartementet, barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og andre offentlige institusjoner, er oppsøkt. Søkeordene som er benyttet i databasene Pubmed og Psycinfo er: psychiatric disease, nutritional status, nutrition, food, diet, psychiatry, sports, exercise og physical activity. 4.2 PSYKISKE LIDELSER I prosjektets aktivitetsplan ble følgende beskrevet som aktuelt i kartlegging av nåværende status for mennesker med psykiske lidelser i Levanger og Verdal: Kartlegge hva som finnes i dag av kunnskap, planer og tilbud på områdene: fysisk aktivitet, ernæring og røyking i Levanger-, Verdal kommune og innad i mulige samarbeidende organisasjoner. For å besvare dette ble intervju av ledelse rus/psykiatritjeneste i begge kommuner gjennomført. I tillegg ble det foretatt et intervju etter fokusgruppemodellen INTERVJU Det ble gjennomført to intervju. Et med leder for psykisk helse og oppfølgingstjenesten, Levanger kommune og et intervju med leder for et psykiatrisk bofellesskap i Verdal kommune. På møtet i Verdal, deltok også koordinator for treningskontaktordningen. Tema i begge intervju var kommunens status i forhold til fokus på mennesker med 18

23 psykiske lidelser og oppfølging av områdene: fysisk aktivitet, kosthold og røykekutt. Det ble skrevet referat fra møtene. Referatene ble oversendt informantene for gjennomlesing og godkjenning INTERVJU ETTER FOKUSGRUPPEMODELLEN Aktivitetsplanen for prosjektet beskriver gjennomføring av fokusgruppe med representanter fra tidligere Fri fri arrangement, brukerorganisasjoner, kommunal psykiatritjeneste og personer fra psykiatrisk klinikk med interesse for tema i prosjektet. I denne rapporten er det gjennomført et intervju etter fokusgruppemodellen med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide INNLEDNING Innenfor kvalitativ forskning benytter man ofte fokusgruppeintervju (Kvale, 2009). Intervjuet er betraktet som godt egnet til eksplorative undersøkelser. En fokusgruppe består som regel av 6 10 personer og gruppen ledes av en moderator. Fokusgruppeintervjuet kjennetegnes av en strukturert og åpen intervjuform. Hensikten er å få frem så mye informasjon som mulig om temaene det fokuseres på i gruppen. Moderatorens rolle er å presentere emnene som skal utforskes og legge til rette for en velvillig og åpen atmosfære (Kvale, 2009). Målet var å få med gruppa sin oppfatning rundt temaene kosthold, fysisk aktivitet og røyking som kan være til nytte for mennesker som sliter med psykiske problemer og kan nyttiggjøre seg et tilbud ved FLS i Levanger og Verdal. Selv om det er benyttet et intervju etter fokusgruppemodell, må ikke denne rapporten vurderes i lys av et kvalitativt forskningsarbeid. Dette er en rapport som ikke inneholder de strenge krav som denne type forskning vil kreve. Hensikten har vært å få en oversikt over deltakernes erfaringer med målgruppen. 19

24 INFORMANTER OG PROSEDYRE Utvalget besto av to personer fra HNT HF, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger (psykomotorisk fysioterapeut og psykiatrisk sykepleier), to fagpersoner fra psykiatritjenesten Verdal og Levanger kommune (miljøarbeider og fysioterapeut), to representanter fra Mental Helse Levanger og Verdal og fungerende daglig leder ved FLS i Levanger. Alle var informert om at samtalen i gruppen skulle ende opp i en rapport. Informantene var sammensatt med utgangspunkt i bred kompetanse både faglig og erfaringsmessig. De hadde interesse for tema og / eller lang erfaring med arbeid knyttet til psykisk helse og fysisk aktivitet. Vi ønsket så stor spredning som mulig i gruppen innenfor tematikken. Vi valgte derfor maksimal variasjon i utvalget. Moderator i samtalen var Cand. Polit. Bjørn Gjervan, FFE, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger. Leder i prosjektet: Fremming av helse for kropp og sinn, Arne Okkenhaug, skrev referat. Det som ble sagt i intervjuet ble skrevet ned ordrett med initialer på vedkommende taler. Intervjuet etter fokusgruppemodellen pågikk i 3 timer med en innlagt pause. I den første timen fikk gruppen en felles faktainformasjon om FLS og status / planer for FLS i Levanger og Verdal. I tillegg ble det gitt faktainformasjon om nåværende tilbud i Levanger og Verdal. De 2 gjenværende timene ble benyttet til intervju etter fokusgruppemodellen. Følgende tre områder ble tematisert: 1) Hvem i psykisk helsevern kan ha nytte av frisklivstiltak? (ulike målgrupper) 2) Hvilke typer behov for frisklivstilbud har målgruppen? (variasjon av tilbud) 3) Hva er suksess- og risikofaktorer i tilknytning til implementering? (tilpasset tilbud, oppfølging) 20

25 Det ble samtalet rundt temaene til disse var mettet. Referatet ble senere gått gjennom med moderator. Referatet inneholdt ingen andre dimensjoner enn de uttalte setninger. For å analysere materialet ble meningsutsagnene samlet under de 3 områdene som ble tematisert. Dette ble gjort av moderator og referent. For å skape struktur og overblikk ble meningsutsagnene kondensert etter modell fra Graneheim (2004). Dette kalles også meningsfortetting (Kvale, 2009). Koding ble senere benyttet for å knytte nøkkelord til teksten. 4.3 MINORITETSGRUPPER I prosjektets aktivitetsplan ble følgende beskrevet som aktuelt i kartlegging av nåværende status for minoritetsgrupper i Levanger og Verdal: Kartlegge hva som finnes i dag av kunnskap, planer og tilbud på områdene: fysisk aktivitet, ernæring og røyking i Levanger-, Verdal kommune og innad i mulige samarbeidende organisasjoner. For å besvare dette, ble leder av innvandrertjenesten i Levanger kommune og flyktningeansvarlig NAV Verdal, intervjuet. Samtalene dannet grunnlag for videre kartlegging av eksisterende nasjonale og kommunale planer og tiltak. 4.4 UNGE MENNESKER: FYSISK AKTIVITET, KOSTHOLD OG RØYKING Data til denne gruppen er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag, HUNT 3 ( ). Data som er benyttet er samlet inn gjennom spørreskjema, og omhandler aldersgruppen år. Det ble i HUNT 3 samlet inn data fra personer (utfylte spørreskjema), som utgjør ca. 56 % av befolkningen i Nord- Trøndelag. På grunn av variasjon i oppmøteprosent i de forskjellige aldersgrupper, er oppmøtet noe lavere for 21

26 gruppen i denne rapporten. Data fra totalt 1086 personer i alderen år fra Levanger og Verdal kommune, er inkludert i analysene. De kvantitative analysene er gjennomført med IBM SPSS statistics 20, og det er deskriptive data som presenteres, som frekvenser og krysstabeller. Deltagerne er spurt om hvor ofte de driver fysisk aktivitet i uka (gjennomsnittlig). Svarene er slått sammen, slik at de som regnes som lav aktive, rapporterte at de bedrev fysisk aktivitet 1 gang i uka eller mindre. De som rapporterte 2-3 ganger i uka, er moderat fysisk aktiv, og de som rapporterte om at de var fysisk aktiv nesten hver dag var høy aktive. 22

27 5.0 RESULTATER 5.1 PSYKISKE LIDELSER Rapporten favner først og fremst de personene i Levanger og Verdal som mottar kommunale tiltak for sine psykiske plager INTERVJU LEVANGER Intervju med leder for psykisk helse og oppfølgingstjenesten ble gjennomført STATUS FYSISK AKTIVITET OG PSYKISK HELSE Rundt regnet brukere benytter seg i dag av eksisterende kommunalt tilbud vedrørende fysisk aktivitet. Det finnes ingen felles oversikt over tilbudene. Men informasjonsbrosjyrer over Dagsverket, Kontakten, Tjudduren, Humla og treningskontaktordningen finnes separat. Treningskontaktordningen: 12 brukere har fått tildelt treningskontakt. I tillegg driver en fysioterapeut et gruppetilbud med ytterligere 7 brukere. Det jobbes for å opprette en 20 % stilling som offentlig treningskontakt. Treningsgruppa: 7 personer benytter treningsstudio en gang i uka. De første 3 månedene dekker Levanger kommune utgiftene ved deltakelse. Flere fortsetter treningen og betaler selv, hele eller deler av, utgiftene. Gruppen er satt sammen av fysioterapeuten som driver gruppen. 23

28 Dagsverket: Er et tilbud for 6 16 aktive rusmisbrukere. Dagsverket tilbyr organisert fysisk aktivitet i form av en felles gåtur en gang i uka. I gjennomsnitt er det halvparten av brukerne benytter seg av dette tilbudet. Kontakten: I gjennomsnitt møter 20 brukere hver dag til aktivitet som foregår på Kontakten. En del av disse stiller på fellestrening 1 gang i uka. Det er nok personer hver gang til å kunne gjennomføre innebandy og liknende. Tjudduren: Dette er ei Friluftsgruppe med 4 20 deltakere som drar på tur 1 gang i uka.. Innholdet på turen består av 2 alternativ: Enten friluftsliv med deltakelse ved bålplass eller delta i fysisk aktivitet i kombinasjon med friluftsliv. Tilbudet favner også fremmedkulturelle fra Leira asylmottak, samt personer fra omsorgsboliger på Skogn. Humla: Er et tilbud til yngre mennesker under 30 år. Dette er ei friluftsgruppe hver 14. dag med fokus på mer ekstrem aktivitet som paintball, Juvdiving og liknende. Tilbudet er et samarbeidsprosjekt med Verdal kommune, men det deltar få fra Verdal. Humla har også et eget tilbud 1 gang i uka, der deltakerne kan velge mellom fotball, svømming eller klatring. Denne gruppen har også fotballcup. I 2011 deltok 7 lag i cupen (inkl politiet, Leira asylmottak, kommunelag med mer) STATUS KOSTHOLD OG PSYKISK HELSE Det er tidligere, fra Kontakten, forsøkt igangsatt kostholdskurset: En sunnere hverdag. Personell fra psykiatrisk klinikk har stilt som rådgivere. Det er igjen forsøkt etablert på Kontakten, men ikke igangsatt på grunn av liten deltakelse. Ved Dagsverket har fysioterapeuten hatt fokus på små snutter med informasjon om kosthold etter treningsøkter og i forbindelse med fellesmåltid. Øvrig personell i psykisk 24

29 helse og oppfølgingstjenesten har opplevd at enkeltbrukere har tilegnet seg noe av kunnskapen STATUS RØYKEKUTT OG PSYKISK HELSE Det er ikke igangsatt røykekuttkurs pr. mars Det fokuseres lite på røykekutt, det er derfor heller ingen oversikt over eventuelle ønsker og behov om røykekutt i målgruppen. Andre intervensjoner blir prioritert fremfor fokus på røykekutt. Det nevnes et kartleggingsskjema som brukes ved oppstart av tilbud, der det burde vært spurt om røyking eller ikke INTERVJU VERDAL Intervju av leder for psykiatrisk bofellesskap ble foretatt Psykiatritjenesten i Verdal ble omorganisert i Det er ansatt 5,5 årsverk i Kvisla bofellesskap og psykiatritjenesten. Yrkesbakgrunn spenner fra assistenter til psykiatriske sykepleiere. De følger opp ca 40 brukere. I tillegg følges personer opp av psykiatriske sykepleiere, hovedsakelig gjennom samtaler STATUS FYSISK AKTIVITET OG PSYKISK HELSE Treningskontakt: Treningskontaktordningen fungerer godt i Verdal, men de har behov for flere utdannende kontakter. Treningskontaktene har brukere. Det drives blant annet en gruppe 2 ganger i uka med 6 8 deltakere. De veksler mellom styrke/kondis og stavgang/gymsal. Det er 2 treningskontakter som har ansvaret. I tillegg drives det ei mindre gruppe på treningsstudio, i tillegg til individuell oppfølging. Annet: ATA senteret jobber opp mot rus og psykiatri, de organiserer også frilufts- og treningsaktivitet for sine brukere. 25

30 STATUS KOSTHOLD OG PSYKISK HELSE Sykehuset Levanger, Psyk klinikk, seksjon psykoser, stilte som veiledere for psykiatritjenesten i Verdal, da de for noen år siden gjennomførte kostholdskurset: En sunnere hverdag. Ledelsen sørget for at flere av de ansatte deltok som kursledere. Dette har nok hatt en positiv effekt i forhold til økt bevissthet rundt temaet kosthold. Den ervervede kunnskapen brukes i det praktiske når en er med beboerne på innkjøp med mer STATUS RØYKEKUTT OG PSYKISK HELSE Brukerne snakker mye om ønske om røykekutt. Personalet snakker ofte om hvordan det praktisk kan gjennomføres. Men hjelpen, formidlingen er ikke satt i noe system. 26

31 5.1.3 INTERVJU ETTER FOKUSGRUPPEMODELLEN Hvilke brukere i psykisk helsevern kan ha spesielt god nytte av Frisklivstilbud Hvilke type behov har aktuelle brukere I behandling Psykiske lidelser Røykere Andre forhold Utskrivningsklare Konsentrasjonsvansker Røyker Også brukere med negativ pasienter som deltar Angstproblematikk erfaring i fht fysisk aktivitet i fysisk aktivitet som Rusproblematikk fra tidligere. behandling Diagnoseuavhengig Også overvektspas. Også fra psyk. pol Også unge brukere Forberedelse Innhold Oppfølging Trening En eksisterende FLS som en kunne besøkt. En støtteperson i en overgangsfase til FLS Kartleggingssamtale Motivasjonskurs før oppstart Aldersrelatert aktivitet. Tilbud hvor tatt hensyn til økonomi Variert tilbud, ta hensyn til kjønnsbehov Fleksibilitet i tilbud. Hente nødvendig kompetanse. Differensiert tilbud Treningskontakt i en avgrenset periode. FLS: en overgang mellom institusjon og frivillig org. En egen støtteperson Treningskontakt Treningsstudioaktivitet Dans, Spinning Annet opplegg enn gym, differensiert tilbud i frivillige org.

32 Informasjon Motivasjon Sosial inkludering Tydelig struktur Suksessfaktorer Klar hensikt, mål. Gjentagende motivering. Oppsøkende Avgrenset periode. Kort ved Oversikt over Bruke nødvendig tid. kontakt ventetid. Tydelig tilbud. implementering tilbudet. Effektiv Unngå brudd i oppfølgingskjeden. Få og kjente Strukturert opplegg. saksgang. Søke tidlig. personer som Differensiert tilbud (sagt 2 Åpen dialog om Bruke tid på motivasjon (2 følger opp. ganger) tilbud og ønsker / ganger) Ha tilhørighet Differensiert tilbud etter behov. Bevisstgjøring av egen indre sammen med behov og ønsker. I Obs på begrepsbruk. motivasjon. andre. målgruppen. Ta hensyn til det En overgang mellom behandling Støtte til å mestre Observant på følger av som hindrer og egenmestring. egen negativ endringer i struktur. deltakelse. Rom for å bruke tid opplevelse av seg Lav terskel for deltakelse. Interessekartlegging Deltakelse viktigere enn selv og bli en del av Variert tilbud (sagt 2 ganger).. prestasjoner. et sosialt miljø. Forberedt på konsekvenser i Gi nødvendig Realistiske mål og ambisjoner. Treningskontakt endring av tilbud. informasjon om Tone ned konkurranseelementet. som støtte. God oppfølging med støtte og tilbudet. Eierforhold til tilbudet Unngå stigma ved egne mål. God informasjon om Bruk av treningskontakt ved deltakelse. Atferdsendrende aktivitet. tilbudet. behov. Enkelt å kunne delta. 28

33 5.2 MINORITETSGRUPPER LEVANGER KOMMUNE I følge SSB hadde Levanger i innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. De kom fra følgende verdensdeler: Asia med Tyrkia: 366, Afrika: 155, Europa: 637 og 42 fra Amerika og Oseania. Møtet med daværende leder av innvandrertjenesten i Levanger, ble gjennomført mars Flyktningetjenesten er en del av innvandrertjenesten, og følger kun opp flyktninger. Litauere og andre er innvandrere, men de blir ikke fanget opp av introduksjonsprogrammet med mer. Flyktninger og fysisk aktivitet: Alle i introduksjonsprogrammet får tilbud om å trene på 3T. I tillegg betaler flyktninge- tjenesten et aktivitetstilbud for barn. Mange trener fotball, tennis, svømming, badminton, noen trener kampsport. Sjefsgården har også et valgfag for unge kvinner som trener håndball. De fleste unge voksne trener på 3T og noen benytter svømmehall. Flyktninger og kosthold: Når det gjelder oppfølging fra helsetjenesten er to helsesøstrene, knyttet til Sjefsgården, sentrale ressurspersoner. De legger tilsynelatende vekt på forebygging gjennom informasjon om kosthold og diabetes. I forhold til kontakten med diabetesforbundet avdeling Levanger og deres motivasjonskurs for minoritetsgrupper, anser leder det som en svært god ide å gjennomføre 1 til 1 kontakten diabetesforbundet planlegger. Den innebærer at etniske nordmenn som har gjennomført kurset, bidrar som hjelpere. Når det gjelder rekruttering nevner leder også muligheten en har til å bruke noe press overfor de som er i risikogruppen. Det kan stilles krav til deltakelse som en del av introduksjonsprogrammet. Flyktninger og røykekutt: Røyking, spesielt blant menn, er et kjempeproblem og en stor utfordring å nærme seg. 29

34 5.2.2 VERDAL KOMMUNE Møte med flyktningeansvarlig ble avholdt I følge SSB hadde Verdal i 2012, 693 innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. De kom fra følgende verdensdeler: Asia med Tyrkia: 236, Afrika: 151, Europa unntatt Tyrkia: 288, Amerika og Oseania: 18 Ved intervjutidspunktet i mai 2012 var 322 personer fra 16 forskjellige land bosatt i Verdal. Av disse 210 fra Afrika og 112 fra Asia. I Verdal kommune ligger mottak og bosetning av flyktninger til NAV. Flyktningeansvarlig leder tjenesten og 3 programrådgivere ved NAV jobber opp mot flyktningene i introduksjonsprogrammet. Økonomisikkerhet er viktig den første tiden for flyktningene og organisering opp mot NAV sikrer dette. Verdal ønsker å ha det slik. Istedenfor å ha for mange særopplegg, følger flyktningene det samme opplegget som gjelder den øvrige befolkningen. Status flyktninger og fysisk aktivitet: Møllegata Voksenopplæring har fysisk fostring som et av fem satsningsområder framover. Det er store utfordringer i forhold til kvinnene, de sitter oftere hjemme. 2. generasjon flyktninger er ofte aktive i idrettslag, men det er en del å gå på i forhold til de andre. Det forsøkes å veilede i forhold til å delta i idrettsaktiviteter. Kulturseksjonen har blant annet hatt tilbudet: Svett i lag. Møllegata følger skoleruta mens NAV har et helårlig tilbud, det innebærer blant annet at de tilbyr 3 uker på sommeren med fysisk aktivitet som en sentral del av opplegget. Flyktninger, kosthold og røykekutt: Flyktningeansvarlig oppgir å ha liten oversikt over hva som gjøres i forhold til kosthold og røykekutt. Men andre i kommunen kan ha bedre oversikt over dette. 30

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Gunhild Fretland Rieck Liv Berit Hæg Frisklivssentralen Drammen Drammen 04.11.15 Frisklivssentralen Drammen Startet 2006 3 årsverk

Detaljer

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold

Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Kommunale frisklivssentraler - rammer og innhold Ellen Eimhjellen Blom ebl@helsedir.no 07.12.2012 Tema for presentasjonen 1 Tema i dag Hvorfor etablere frisklivssentraler? Hvordan ser din drømmefrisklivssentral

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag

Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag Samarbeidsprosjektet: «Treningskontakt» - en videreføring av støttekontaktordningen Bakgrunn og erfaring med treningskontaktordningen i Nord-Trøndelag Verdal 24.09.14 Arne Okkenhaug, HNT HF, Sykehuset

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn

Detaljer

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar 2015. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Helse Førde 26. januar 2015 Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Oversikt over presentasjonen Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Ulike sykdomsmønster i ulike grupper

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten

Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012 Samhandlingsreformen Mer helhetlige

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven? Presentasjon på Den nordiske folkehelsekonferanse i Trondheim 26.08.14. Professor Arild

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no

Migrasjon og helse. Innføringskurs i migrasjon og helse. Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no Migrasjon og helse Innføringskurs i migrasjon og helse Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI a.aa@nakmi.no OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen Helsetilstanden generelt Psykisk

Detaljer

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013

Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 KREFTFORENINGEN Helsedirektoratet Avdeling grupperettet folkehelsearbeid Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Oslo, 21. januar 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/00002-2 Saksbehandler: Åse Mary Berg og John

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING AV FRISKLIVSSENTRALER I FINNMARK 2013

SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING AV FRISKLIVSSENTRALER I FINNMARK 2013 Deres referanse Dato 18.03.2013 Vår referanse saksnr. 2013/921 Saksbehandler Tom Olav Stavseth, tlf 789 50 396 Avdeling Helse- og sosialavdelingen SØKNADSKJEMA FOR TILSKUDD TIL ETABLERING OG UTVIKLING

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Samarbeidsmøte. Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner

Samarbeidsmøte. Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner Samarbeidsmøte Rolle samhandlingskoordinator Samhandlingsprosjekt Psykiattrisk klinikk LE. og kommuner Gymsal, Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger 11.06.12 Arne Okkenhaug Samhandlingskoordinator FFE,

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold

Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke. Del 1 Befolkningsforhold Sammendrag Oversiktsdokument Nord-Trøndelag fylke Del 1 Befolkningsforhold Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer og varamedlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2011/9491 Dato: 10.12.2013 Referat fra Eldrerådets møte 10. desember 2013 Medlemmer til stede: Svein J. Svensson,

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten

Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag. Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten 1 Utviklingstrekk fra ungdomsidretten i Norge og Nord-Trøndelag Hvilke veivalg er aktuelle/mulige for nordtrønderidretten 31. oktober, 2015 Steinkjer Vegar Rangul Postdoktor/Førsteamanuensis HUNT Forskningssenter,

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029

Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 Det gode liv i Stavanger Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 1 Innhold Forord... 5 Folkehelse... 7 Folkehelsen vår... 7 Folkehelsearbeidet i Stavanger kommune...8 Satsingsområder... 11 Gode bo-

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012:

Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev august 2012: Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentralen er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?

Detaljer

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge

En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge En kunnskapsoppsummering om frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? Ellen Eimhjellen Blom Sogn frisklivs- og meistringssenter/ Helsedirektoratet 1

Detaljer

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007. Statssekretær Arvid Libak Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars 2007 Statssekretær Arvid Libak Utviklingstrekk Tallene viser at Norge følger internasjonale

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014 Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014 Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Alle skal ha et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015. Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015. Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar 2015 Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken Alle skal ha et likeverdig tilbud og helse- og omsorgstjenester

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Hanne-Guri Arnesen Svømmeskoleansvarlig Bergens Svømme Club Bakgrunn Bergens Svømme Club har svømmeopplæring og konkurransesvømming som hovedsatsingsområder.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Folkehelseutfordringer Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot Oversikt Folkehelsemålene Folkehelserapporten i korte trekk Sosial ulikhet Befolkningsendringer Ytterligere

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS...

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer