Bachelorstudium i samfunnsernæring

Transkript

1 Bachelorstudium i samfunnsernæring Bachelor's Programme in Public Nutrition 180 studiepoeng - heltid Godkjenning Studieplan godkjent første gang av styret for Høgskolen i Akershus 1. mars Sist endret 26. mai Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Gjelder for studentkull 2011 Høst

2 Innhold 1. INNLEDNING BESKRIVELSE AV FAGOMRÅDET BAKGRUNN FOR STUDIETILBUDET MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV ORGANISERING LÆRINGSUTBYTTE LÆRINGSUTBYTTE FOR BACHELOR I SAMFUNNSERNÆRING VED HØGSKOLEN I AKERSHUS INTERNASJONALISERING FAGLIG INNHOLD FAGLIG PROGRESJON OG GJENNOMGÅENDE TEMAOMRÅDER Mat, ernæring og samfunn Ernæring og helse Ernæringskommunikasjon Ernæring og mat Forskningsmetode ARBEIDSFORMER VURDERING ARBEIDSKRAV EKSAMENSFORM OG VURDERINGSUTTRYKK OVERSIKT OVER EMNER, EKSAMENSFORMER OG VURDERINGSUTTRYKK VITNEMÅL KVALITETSSIKRING EMNEBESKRIVELSER - FØRSTE STUDIEÅR SERN1100 INTRODUKSJON TIL SAMFUNNSERNÆRING SERN1200 ERNÆRINGSBIOKJEMI OG -FYSIOLOGI SERN1300 ERNÆRINGSKOMMUNIKASJON I SERN1210 ENERGI OG MAKRONÆRINGSSTOFFER SERN1220 MIKRONÆRINGSSTOFFER OG ANDRE BIOAKTIVE KOSTKOMPONENTER EMNEBESKRIVELSER ANDRE STUDIEÅR SERN2100 GRUNNLEGGENDE FORSKNINGSMETODER SERN2400 MATSOSIOLOGI OG MATKULTUR SERN2410 METODER FOR VURDERING AV KOSTHOLDET SERN2200 ERNÆRING GJENNOM LIVSLØPET SERN2420 MATTRYGGHET EMNEBESKRIVELSER TREDJE STUDIEÅR SERN3220 EPIDEMIOLOGI OG RANDOMISERTE KONTROLLERTE KOSTSTUDIER SERN3320 ERNÆRINGSKOMMUNIKASJON II SERN3120 POLITIKK, PROSJEKT, HELSEFREMMENDE OG SYKDOMSFORBYGGENDE TILTAK OG EVALUERING SERN3910 BACHELOROPPGAVE I SAMFUNNSERNÆRING SERN kull 2011 Side 2

3 1. Innledning 1.1 Beskrivelse av fagområdet Samfunnsernæring som fagområde handler om hvordan ulike samfunns- og miljømessige forhold påvirker mattilgang, kosthold, energiforbruk og ernæringssituasjonen generelt, og derved befolkningers helsesituasjon, på ulike nivå som individ-, husholds-, institusjons-, nasjonalt og globalt nivå. Fagområdet omfatter også beskrivelse og analyse av utbredelse, årsaker og konsekvenser av forskjellige ernæringsproblemer. En annen viktig del av samfunnsernæring inkluderer tilnærmingsmåter for å identifisere potensialer og muligheter for å forbedre og løse ernæringsproblemer, bl.a. gjennom utvikling og gjennomføring av politikk, programmer og tiltak. De overordnede målene for arbeid innen samfunnsernæring er å fremme god ernæring og helse, og forebygge feil- og underernæring. Forskning innen samfunnsernæring fokuserer på hvordan helse- og ernæringssituasjonen kan bedres i samfunn og befolkningsgrupper. Samfunnsernæring er et fagområde hvor man søker å legge vitenskapelig basert kunnskap til grunn for handling (politikk, programmer og tiltak) som fører til økt kompetanse og positive endringer. Mat, kosthold og fysisk aktivitet har et helseaspekt, men også viktig økonomisk, sosial og kulturell betydning. Fagområdet er derfor tverrfaglig. Den mer klassiske ernæringslæren, som inkluderer aktuelle naturvitenskapelige fag og matvarekunnskap, danner grunnstammen i fagområdet. Samtidig er det nødvendig med en forståelse av metoder og tilnærmingsmåter innen samfunnsvitenskapelige disipliner for å kunne belyse hvordan ulike samfunnsforhold får betydning for ernæringsutfordringer og deres mulige løsninger. 1.2 Bakgrunn for studietilbudet Bakgrunnen for opprettelsen av en bachelorutdanning i samfunnsernæring er behovet for økt ernæringskompetanse innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og andre utfordringer langs aksen mat samfunn helse. Et ernæringsmessig optimalt kosthold som er i samsvar med kulturelle preferanser og menneskelig verdighet, er en menneskerettighet. 1 Dette gir en rettesnor for arbeidet innen samfunnsernæring både nasjonalt og internasjonalt, da de fleste land har forpliktet seg til å sikre fullgod ernæring for sine innbyggere gjennom ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner der blant annet retten til mat, helse og utdanning er etablert. I Norge finnes de politiske føringene for en menneskerettighetstilnærming først og fremst i Handlingsplanen for menneskerettigheter (1999) 2 og i matpolitikken i Landbruksmeldingen fra Det er klare sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og vektutvikling og flere av sykdommene som utgjør de største helseutfordringene i Norge, inkludert overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. En av utfordringene Norge står ovenfor er de store sosiale forskjellene i helse. Det er for eksempel forskjeller når det gjelder overvekt og helserelatert atferd som kostvaner, røykevaner og mosjonsvaner etter utdanning, yrke og inntekt. Samtidig gis temaet stor oppmerksomhet gjennom forskjellige media hvor det fremsettes mange ernærings- og helsepåstander med varierende faglig grunnlag fra ulike aktører. Ved siden av de helsemessige aspektene ved mat og ernæring står også både forbrukerperspektivet og matkultur sentralt i arbeidet med kostvaner i befolkningen. 1 Artikkel 11 i Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter; Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1999): Generell kommentar 12 om retten til fullgod mat. 2 Utenriksdepartementet ( ): St. meld. nr. 21: Menneskeverd i sentrum. 3 Landbruksdepartement ( ): St. meld. nr. 19: Om norsk landbruk og matproduksjon. SERN kull 2011 Side 3

4 I Folkehelsemeldingen fra legges føringer for arbeidet innen folkehelse, inkludert ernæring. Det pekes på et behov for både bredere kompetanse gjennom utdanning og vitenskapelig basert kunnskap om virkemidler som kan bidra til å bedre ernæringssituasjonen og helse til ulike befolkningsgrupper i Norge. Internasjonalt står man også overfor store utfordringer. Verden er i endring og globaliseringsprosessene virker inn på levekår, kosthold og ernæring i alle land. De fleste utviklingsland opplever en dobbel sykdomsbyrde ved at underernæring og infeksjonssykdommer finnes side om side med en økende forekomst av overvekt og andre livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Mat er en viktig ressurs som spiller en nøkkelrolle for utvikling og oppbygging av velferd for store befolkningsgrupper i fattige land som i dag er marginalisert. Samtidig er fullgod ernæring en forutsetning for å nå de fleste mål for utvikling av samfunn. Studieplanen for bachelorstudiet i samfunnsernæring er utarbeidet med disse beskrivelsene som bakteppe. Studieplanen er i stor grad basert på resultatene av en undersøkelse som ble gjennomført av HiAk høsten 2002 for å kartlegge behovet for samfunnsernæringskompetanse i Norge. I tillegg er nordiske og internasjonale føringer for fagfeltet Public Health Nutrition lagt til grunn for gjeldende bachelorstudium. 2. Målgruppe og opptakskrav 2.1 Målgruppe Personer som ønsker å arbeide med samfunnsernæring: innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i offentlig eller privat virksomhet i matkulturell og matpolitisk sammenheng innen internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid innen forskning og undervisning innen internasjonal evaluering, monitorering, - og surveillance Studiet gir også tilstrekkelig faglig grunnlag for personer som ønsker å ta studiet master i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus, eller andre relevante masterstudier. Det er også mulig å søke om opptak til enkeltemner for personer som arbeider med kosthold og ernæring i offentlig eller privat virksomhet. 2.2 Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende Det vises til Forskrift om opptak til høyere utdanning Realkompetanse Søkere over 25 år som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Egne kriterier for vurdering av realkompetanse er utarbeidet. 4 Helsedepartement ( ): St.meld. nr. 16: Resept for et sunnere Norge. SERN kull 2011 Side 4

5 For studenter som ønsker å ta enkeltemner, hvor forkunnskaper ikke er påkrevd, er opptakskravet tilsvarende som ved opptak til bachelorstudiet. For opptak på emner som krever forkunnskap vil søkeren vurderes individuelt. 3. Organisering Studiet er delt inn i 14 emner fordelt over tre år. Dette utgjør til sammen 180 studiepoeng (ECTS) som gir graden bachelor i samfunnsernæring. Hvert emne har avsluttende eksamen. Hovedmodellen for studiet er heltidsstudium med en fastlagt utdanningsplan. Tabellen under punkt 8.3 gir en oversikt over hvilke emner som inngår i studiet, med spesifisering av studiepoeng. Studenter som tas inn på enkeltemner må gjennomføre emnet når det tilbys i heltidsstudiet. 4. Læringsutbytte Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studenten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplan og emnebeskrivelsene er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Formålet med studiet er å utdanne fagpersoner som kan arbeide innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, matkulturelt og matpolitisk arbeid, innen internasjonalt bistandsarbeid med samfunnsernæring som profesjon, innen forskning og undervisning samt med arbeid innen internasjonal evaluering, monitorering og surveillance. Studiet skal legge til rette for at studentene skal erverve ferdigheter som setter dem i stand til å omforme vitenskapelig kunnskap til praktisk kompetanse for tiltak og handling. På den måten skal de kunne bidra til å gjøre teori og forskningsresultater tilgjengelig og anvendbart for befolkningen, for forvaltningen sentralt og lokalt, og for private organisasjoner som arbeider med mat og helsefremmende arbeid, samt for industri og næringsliv. Studiet skal også legge til rette for at studentene opparbeider en vitenskapelig tilnærming til eget og andres arbeid. De skal også settes i stand til kritisk å vurdere og drøfte ernærings- og helseformidling via ulike kanaler, og selv kommunisere informasjon om mat og ernæring på måter som er tilpasset ulike gruppers forutsetninger og behov. 4.1 Læringsutbytte for bachelor i samfunnsernæring ved Høgskolen i Oslo og Akershus Etter gjennomført studium skal kandidaten i bachelor i samfunnsernæring: 1. Ha kunnskap om kostens betydning for helse, ernæringsstatus og sykdomsmønstre, samt ha bred innsikt i forhold som fører til variasjon i mattilgang, kostmønstre, inntak av næringsstoffer og energiforbruk, nasjonalt og globalt. 2. Kunne delta i kartlegging og vurdering av ernæringssituasjonen i ulike befolkningsgrupper og samfunn, og kunne planlegge å gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid. SERN kull 2011 Side 5

6 3. Kunne anvende faglig kunnskap til praktisk matlaging og planlegging av måltider. 4. Ha kunnskap om kulturelle og sosiale faktorer som påvirker mat- og måltidsmønster i relasjon til miljø, omsorg og sosialisering, samt kjenne til relevant forbrukerpolitikk. 5. Kunne kommunisere, veilede og formidle vitenskapelig basert ernæringsinformasjon til individer, grupper og profesjoner, via ulike kanaler og arenaer. 6. Ha innsikt i nasjonal og internasjonal ernæringspolitikk samt kunnskap om hvordan aktuelle planer, strategier og tiltak for å bedre mat- og ernæringssituasjonen i befolkningsgrupper kan utvikles og evalueres. 7. Ha bred kunnskap om bruken av sentrale lover og regelverk for mat og ernæring, nasjonalt og internasjonalt. 8. Kunne fremvise et profesjonelt og etisk ansvar overfor individ og samfunn i forhold til egen profesjon og praksis. 9. Kunne holde seg faglig oppdatert, reflektere og demonstrere nytenkning innenfor eget fagområde. 5. Internasjonalisering Samfunnsernæring er et internasjonalt fag. Høgskolen i Oslo og Akershus arbeider aktivt for å skape et internasjonalt utdannings- og forskermiljø, hvilket innebærer økt satsning på utveksling på student-, lærer og forskernivå. En viktig følge av dettet er at ett semester blir undervist på engelsk også her hjemme og at alle studentene får lære fagspråk på engelsk. Målet med internasjonalisering er å utanne studenter som har interesse for og kunnskaper om globale ernæringsutfordringer, og som kan tenke seg å delta i nasjonalt og internasjonalt ernæringsarbeid. Studieplanen tilrettelegges for studentutveksling for ett semester ved utenlandske universiteter og høgskoler. Studentene oppfordres til å bruke institusjoner som Høgskolen i Oslo og Akershus har inngått samarbeidsavtaler med. Studenter som studerer i utlandet vil kunne få denne delen inkludert i sin individuelle utdanningsplan. Studentutvekslingen legges normalt til høstsemesteret i 3. studieår, 5. semester, både for utreisende og innreisende utvekslingsstudenter. Søknad om utveksling gjøres i 2. studieår. Studenter som får innvilget utvekslingsopphold, skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs. Oppdatert oversikt over samarbeidsavtaler, se høgskolen nettsider 6. Faglig innhold Studieplanens oppbygning er basert på prinsipper om faglig progresjon, gjennomgående temaområder og faglig integrering. Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse. For utdypning av emnenes faglige innhold henvises det til emnebeskrivelsene, se side Faglig innhold og litteraturlister skal jevnlig vurderes og justeres i samsvar med nyere forskning og samfunnsendringer. 6.1 Faglig progresjon og gjennomgående temaområder Mat, ernæring og samfunn SERN kull 2011 Side 6

7 Temaområdet mat, ernæring og samfunn vil ta for seg de viktigste ernæringsutfordringene man står ovenfor i Norge og globalt. Studentene vil arbeide med aspekter som viser at mat og ernæring er viktige faktorer i menneskers liv og utvikling. Det gis en bred gjennomgang av samfunns- og miljømessige rammebetingelser for hvordan menneskers mattilgang, kosthold og ernæringssituasjon utvikles og endres under ulike forhold i tid og rom, og hvordan vi kan nærme oss analyse og forståelse av disse forholdene. Forbrukernes rolle belyses også både i forhold til hvilke rettigheter og muligheter de har. Videre blir det satt søkelys på hvilke strategier og tiltak som foreslås for endring i en gunstig retning og betydningen av at disse bygger på forskningsbasert kunnskap. Senere i studiet vil man ta for seg flere aspekter ved praktisk ernæringsarbeid, og se på utforming av politikk, planer, tiltak, gjennomføring og evaluering. Studentene skal gjøre seg kjent med både nasjonale og globale planer og strategier og se på iverksettelsen av disse på ulike nivå og i ulike arenaer. De vil få en forståelse av hvordan politikk og planer for å bedre menneskers helse generelt, og mat- og ernæringssituasjon spesielt, er forankeret i menneskerettighetene. Emner som inngår i temaområdet: SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring SERN3120 Politikk, prosjekt, helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak og evaluering Ernæring og helse Emnene innen dette temaområdet starter med en innføring i grunnleggende anatomi, fysiologi og cellebiologi som en basis for videre ernæringslære. I tillegg skal studentene tilegne seg grunnleggende kjemi og en forståelse av viktige biokjemiske prinsipper for å forstå hvordan mat og næringsstoffer fordøyes, tas opp og omsettes i kroppen. Studentene skal bli i stand til å gjøre rede for anbefalingene og behov, samt funksjon og metabolisme, for de energigivende næringsstoffene, vitaminer og mineraler og andre bioaktive kostkomponenter. Konsekvenser av høye og lave inntak blir diskutert. Studentene skal også kunne forklare hvordan man vurderer ernæringsstatus totalt og rollen til de ulike mikronæringsstoffene. Videre i studiet skal studentene utvikle en bred forståelse av sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. Dette blir sett i sammenheng med spesielle utfordringer for ulike aldersgrupper og faser i livssyklusen, samt spesielt sårbare grupper. Studentene skal kunne gjøre rede for grunnlaget for utarbeidelse av anbefalinger av sammensetning av kosten inkludert energi- og næringsstoff inntak, og de skal kunne forstå kostens betydning for helsen og sykdomsutvikling, og forebygging av disse sykdommene. I tillegg vil de få kjennskap til risikofaktorer og utbredelse av disse sykdommene. De skal også utvikle god kjennskap til hvordan ulike tiltak kan vurderes og sikres kvalitetsmessig og hvordan mat kan tilberedes for å forebygge sykdom. Gjennom alle emnene vil det bli lagt vekt på at studentene skal øke sin forståelse av hvordan det vitenskapelige grunnlaget for kostholdsråd bygges opp og hvor viktig det er å vurdere og være kritisk til ulik informasjon. Studentene skal også bli kjent med viktige forskning som underbygger dagens kunnskap. Emner som inngår i temaområdet: SERN1200 Ernæringsbiokjemi og fysiologi SERN1210 Energi og makronæringsstoffer SERN1220 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet SERN kull 2011 Side 7

8 6.1.3 Ernæringskommunikasjon Temaområdet ernæringskommunikasjon, som begrepsmessig er tilknyttet det overordete begrepet helsekommunikasjon, fokuserer spesielt på vitenskapelig basert formidling av kostholds- og ernæringsråd overfor enkeltpersoner og grupper med ulike forutsetninger for både å kunne delta aktivt under kommunikasjonen og å internalisere det som formidles. Studentene skal kunne forklare hvordan ernæringskommunikasjon bør være basert på forbrukernes behov, og hvordan man kan definere ulike målgrupper for slik kommunikasjon. Videre skal de erverve seg kunnskap om hvordan man etter evidensbaserte kriterier og på en fagkritisk måte kan benytte flere ulike kanaler for ernæringskommunikasjon også samtidig samt utprøve informasjonsmateriell overfor målgrupper. Studentene vil også gjennom en kortere praksisperiode observere hvordan ernæringskommunikasjon foregår ute i felten. Området ernæringskommunikasjon er organisert i to progressive emner, kalt Ernæringskommunikasjon I og Ernæringskommunikasjon II. I det første emnet vil studentene i hovedsak tilegne seg sentrale teorier innen helse- og ernæringskommunikasjon som grunnlag for individuell ernæringsrådgivning (kommunikasjon i èn til èn -settinger). Det andre, påfølgende emnet er imidlertid mer sentrert rundt forhold som berører ernæringskommunikasjon i storskala (f. eks. ernæringskommunikasjon organisert som kampanjer, teambuilding, vitenskapelige publikasjoner, mediapresentasjoner, eller som forhandlingsatferd under deltakelse i internasjonale ernæringsforhandlinger). Emner som inngår i temaområdet: SERN1300 Ernæringskommunikasjon I SERN3320 Ernæringskommunikasjon II Ernæring og mat Gjennom temaområdet ernæring og mat skal studentene utvikle sine praktiske og teoretiske ferdigheter i matlaging og matvarekunnskap. Disse ferdighetene knyttes opp til prinsipper for helsefremmende kosthold i ulike matkulturer. Studentene skal kunne gjøre rede for hvilken betydning mat og måltider har i menneskers liv, både som et kulturelt og sosiologisk fenomen; faste måltider setter dagsorden for andre aktiviteter og felles måltider styrker samholdet og følelsen av tilhørighet. Det vil drøftes hvordan samfunnstrender nasjonalt og internasjonalt påvirker matkultur, måltidsmønstre og matvaner. Man vil også diskutere hvilken rolle forbrukeren har blant flere aktører. Videre vil studentene tilegne seg en oversikt over hvilken betydning trygg mat har for helsen. De vil få en generell kunnskap om de viktigste mikroorganismer og toksiner som kan finnes i mat, og hvordan disse kan forebygges. Studentene skal også diskutere sider ved produksjon og industriell bearbeiding og konsekvensene det kan få (for eksempel genmodifisert mat). Studentene skal gjøre seg kjent med Norsk og europeisk lov- og regelverk for mat og tilsetningsstoffer. Myndighetenes rolle i arbeidet for trygg mat i Norge og deres risikovurdering og -håndtering er også viktige elementer. Emner som inngår i temaområdet: SERN2400 Matsosiologi og matkultur SERN2420 Mattrygghet Forskningsmetode Gjennom temaområdet for forskningsmetode skal studentene bli i stand til å forholde seg til vitenskapelig arbeid innen eget fagområde. De skal opparbeide seg erfaring med å lese og forstå forskningsresultater rundt ernæringsrelaterte temaer og få innsikt i de teoretiske SERN kull 2011 Side 8

9 betraktninger som ligger til grunn for vitenskapelig arbeid. De skal oppnå en forståelse av hva kvalitativ og kvantitativ forskning er, hvordan data innhentes ved ulike metoder og hvordan de ulike tilnærmingene kan utfylle hverandre. De skal kunne gjennomføre enkle analyser basert på grunnleggende statistikk, epidemiologi og kvalitativ metode. Beskrivelse og vurdering av kostholdet er en grunnpilar og egenart ved ernæringsfaget. Studentene skal beskrive de viktigste metodene som benyttes for å samle data om kostvaner og hvordan slike data bearbeides, analyseres og kvalitetsvurderes. Videre skal de være i stand til å bruke matvaretabeller og diskutere kompleksiteten i disse, samt vurdere kosthold og inntak av næringsstoffer. Senere i studiet vil studentene få mer innsikt i epidemiologiske studiedesign og spesielt arbeide med hvordan kontrollerte kostforsøk kan benyttes for å belyse helsemessige effekter av inntak av mat og næringsstoffer. Studentene vil få innsikt i hvordan kontrollerte humanforsøk kan planlegges og gjennomføres, spesielt de praktiske sidene rundt menyplanlegging og matlaging for forskningsprosjekter. Studentene vil gjennom studiet gjennomføre flere enkle forskningsoppgaver/-prosjekter, få øvelse i å søke etter litteratur, og få noe trening i å skrive vitenskapelige rapporter/artikler, inkludert korrekt sitering til ulike kilder. De vil under arbeidet med bacheloroppgaven få anledning til å fordype seg i et mindre utrednings-, utviklings- eller forskningsprosjekt. Emner som inngår i temaområdet: SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet SERN3220 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier SERN3910 Bacheloroppgave i samfunnsernæring 7. Arbeidsformer Studiet legger til rette for metoder som fremmer studentenes faglige utvikling, interesse og identitet, i form av både individuelle og gruppebaserte oppgaver, så vel teoretiske som praktiske. Studiets progresjon og sammenheng skal føre til en helhetlig og tverrfaglig innsikt hvor integrering av teori og praksis er vektlagt. Det blir i stor grad benyttet prosess- og problemløsningsbasert læring med vekt på studentaktive læringsformer og tett oppfølging og veiledning av faglærere. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå optimalt læringsutbytte. Hver student skal ha medansvar for og innflytelse på egen og medstudenters studie- og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige og pedagogiske sider ved studiet, og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning Ved innføring i fagområder og tema benyttes forelesninger, dialog, gruppediskusjoner, oppgaver og veiledning. Problemløsning knyttet til samarbeidslæring og prosjektarbeid benyttes i den tverrfaglige tilnærmingen. I tillegg vil arbeid som rapportskriving, litteraturstudier, oppgaveskriving og faglige notat utgjøre en del av læringsprosessen. Oppgaver og prosjekter presenteres for medstudenter, lærere og gjester på ulike måter for generell tilbakemelding og faglige diskusjoner. Gjennom studiet vil ekskursjoner gjennomføres til aktuelle institusjoner/organisasjoner for å belyse ulike sider av ernæringsarbeidet i Norge og internasjonalt. Gode eksempler på vel gjennomførte tiltak diskuteres på forskjellige måter under studiet. Praktiske øvelser og utviklingsarbeid foregår i laboratorier og på kjøkken. I studiet legges det vekt på vitenskapelige tilnærminger, slik at SERN kull 2011 Side 9

10 studentene selv blir i stand til å tenke, vurdere og anvende prinsipper i egne og andres arbeider/oppgaver, samt å tolke og bruke forskningsresultater. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i undervisningen og det kreves at rapporter og andre innleveringsoppgaver skrives i tekstbehandlingsprogrammer. 8. Vurdering Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider. 8.1 Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav vurderes til ikke godkjent kan studenten ikke avlegge eksamen eller få en avsluttende vurdering i emnet. Arbeidskrav defineres i den enkelte emneplan og videre bestemmelser beskrives i emnets arbeids- og undervisningsplan. Eksempler på arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, framlegg, laboratorieøvelser, forsøk, rapporter, refleksjonsnotat og deltagelse i obligatorisk undervisning. Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom litteraturstudier alene og der medstudenter skal gjennomføre muntlige framlegg. Det kreves minst 80 % obligatorisk tilstedeværelse ved medstudenters muntlige framlegg, seminarer, datalab, metodeverksted og praksisoppgaver ute i samfunnet. På kjøkken- og laboratorieøvelser kreves 100 % obligatorisk tilstedeværelse. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Praktiske øvelser og muntlige framlegg Praktiske ferdigheter som er vesentlige for yrkesutøvelsen prøves gjennom kjøkken- og laboratorieoppgaver. Muntlig kompetanse blir prøvd gjennom muntlige framlegg. Praktiske øvelser og muntlige framlegg som ikke blir godkjent, må gjennomføres på nytt. Dersom annengangs gjennomføring ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. Skriftlige arbeider Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater eller rapporter som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. SERN kull 2011 Side 10

11 Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen/vurdering. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ved ikke godkjent etter tredje forsøk må studenten gjennomføre emnet på nytt med neste kull. 8.2 Eksamensform og vurderingsuttrykk For å vurdere om, og i hvilken grad en student har oppnådd læringsutbytte i de enkelte emner, benyttes ulike eksamens- og vurderingsformer. Hjemmeeksamen, individuell. Felles oppgavetekst deles ut og skal innleveres innen et gitt tidspunkt. Varighet 48 timer-1 uke. Skriftlig eksamen med tilsyn, 4-5 timer. Individuell eksamen som foregår i godkjente eksamenslokaler med eksamensvakt. Muntlig eksamen, individuell eller i gruppe. Individuell eller felles oppgavetekst deles ut, enten uten eller med 48 timers forberedelsestid. Mappeeksamen. Individuelle og/eller gruppeoppgaver. Mappekrav som inngår i mappen er gjenstand for felles vurdering. Alle deler i en mappe må likevel vurderes til bestått, før hele mappen får en bestått karakter. Praktisk eksamen, gruppe. Oppgavetekst deles ut med 72 timers forberedelsestid. Maten tilberedes på kjøkkenlaboratorier. Prosjekteksamen, gruppe. Tema/problemstilling kan være gitt eller selvvalgt. Eksamen går over deler av emneperioden. Bacheloroppgave, individuell eller i grupper på to. Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Oppgaver for avsluttende vurdering skal ta utgangspunkt i læringsutbyttet i studieplanen. Endelig vurdering skal være uttrykk for i hvilken grad læringsutbyttet er nådd. Muntlig eksamen er en ikke etterprøvbar eksamen og gir derfor ikke klageadgang. Unntak er på formelle feil. SERN kull 2011 Side 11

12 8.3 Oversikt over emner, eksamensformer og vurderingsuttrykk Emnekode Emnenavn Sp Eksamensform Vurderingsuttrykk SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring 10 Mappeeksamen Bestått/ikke bestått SERN1200 Ernæringsbiokjemi og -fysiologi 15 Skriftlig eksamen, A til F individuell, 5 timer SERN1300 Ernæringskommunikasjon I 10 Muntlig eksamen, gruppe, 48 timer forberedelsestid Bestått/ikke bestått SERN1210 Energi og makronæringsstoffer 15 Skriftlig eksamen, A til F individuell, 5 timer SERN1220 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive 10 Skriftlig eksamen, A til F kostkomponenter individuell, 4 timer SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder 10 Skriftlig eksamen, A til F individuell, 4 timer SERN2400 Matsosiologi og matkultur 15 Praktisk og muntlig Bestått/ikke bestått eksamen, gruppe SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet 10 Hjemmeeksamen, A til F individuell, 1 uke SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet 15 Skriftlig eksamen, A til F individuell, 5 timer SERN2420 Mattrygghet 10 Prosjekteksamen, gruppe A til F SERN3220 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte 10 Hjemmeeksamen, koststudier individuell, 48 timer SERN3320 Ernæringskommunikasjon II 15 Muntlig eksamen, individuell, 48 timer forberedelsestid SERN3120 Politikk, prosjekt, helsefremmende og 15 Skriftlig eksamen, sykdomsforebyggende tiltak og evaluering individuell, 5 timer SERN3910 Bacheloroppgave i samfunnsernæring 20 Bacheloroppgave individuell eller i gruppe på to A til F A til F A til F A til F 8.4 Vitnemål På vitnemålet for bachelor i samfunnsernæring føres avsluttende vurdering for hvert emne og tema for bacheloroppgaven i 3. år. SERN kull 2011 Side 12

13 9. Kvalitetssikring Studiet følger høgskolens kvalitetssikringssystem og skal bidra til: å sikre høy kvalitet på utdanningene skape et godt studie- og læringsmiljø for studentene sikre at studentene gjennomfører sine studier med gode resultater og innenfor normert tid Høgskolen skal gjennom sine studietilbud utdanne yrkesutøvere som gjennom sitt studium har tilegnet seg ferdigheter, kunnskaper og generell kunnskap som er viktige for deres personlige utvikling og som samtidig er relevante for det samfunn og den yrkesutøvelse de skal inngå i. Kvalitetssikringssystemet skal ivareta følgende funksjoner: sikre en stadig kvalitetsforbedring av høgskolens utdanningstilbud sikre at studentene når arbeidslivets behov for kompetente yrkesutøvere sikre at krav og forventninger fra overordnet myndighet ivaretas I tillegg vurderes studiet ved diskusjoner og dialog mellom studenter og lærere, samt skriftlige tilbakemeldinger fra studentene. Evalueringene og tilbakemelding fra studenter, yrkesliv og organisasjoner danner basis for revidering av studieplanen, utvikling og oppdatering av emnebeskrivelser og litteraturlister. SERN kull 2011 Side 13

14 10. Emnebeskrivelser - første studieår Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 10 Semester 1. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. SERN1100 Introduksjon til samfunnsernæring Introduction to Public Nutrition Bachelor Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive de viktigste ernæringsutfordringene i Norge og globalt beskrive endringer over tid i inntak av mat og næringsstoffer i Norge og globalt beskrive endringer over tid i forekomst av ernæringsrelaterte sykdommer, i Norge og globalt redegjøre for kilder til data om ernæringssituasjonen i et land og kunne forklare hovedfunnene beskrive eksempler på teoretiske rammeverk og modeller for faktorer som påvirker ernæringssituasjonen forklare hvordan mat og måltider inngår i identitetsutvikling og sosialisering ha kjennskap til matvarevalg, miljø og bærekraftighet ha kjennskaps til eksempler på forskning innen fagfeltet beskrive hovedtrekk i norske og globale strategier for å bedre folkehelsa vise ferdigheter i grunnleggende matlagingsteknikker beregne innhold av energi og næringsstoffer i retter og menyer reflektere over egne erfaringer med å skrive tekster i en vitenskapelig skrivestil og kjenne til regler for korrekt sitering av kilder ved rapportskriving og presentasjoner orientere seg i bibliotekets samlinger og søke i bibliotekets databaser Innhold mat- og ernæringssituasjonen nasjonalt og globalt mat som del av personlig identitet og sosialisering praktisk matlaging teoretisk rammeverk bærekraftig mat bibliotektjenester, internettkilder, dataprogram og databaser Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav Deltakelse i praktisk matlaging og gi en muntlig presentasjon av maten som er laget. SERN kull 2011 Side 14

15 Eksamensform Mappeeksamen. Mappekrav en gruppeoppgave en individuell oppgave Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 15

16 Emnenavn SERN1200 Ernæringsbiokjemi og - fysiologi Engelsk navn The Biochemistry and Physiology of Nutrition Type studie Bachelor Studiepoeng 15 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne: Innhold ha grunnleggende kunnskaper i kjemi og biokjemi som kunnskapsgrunnlag for forståelse av ernæring og matvarekunnskap ha grunnleggende kunnskaper innen generell ernæring ha kunnskap om fordøyelsesorganenes oppbygging og funksjon kunne beskrive hvordan mat og næringsstoffer omsettes i kroppen gjennom fordøyelsen og metabolismen kunne beskrive og vurdere hvordan matvarer og tilberedning har betydning for kostens sammensetning ha forståelse for at produksjon av mat og måltider må være vitenskapelig basert ha kunnskap og ferdighet om metoder og prosesser som benyttes for å fremskaffe naturvitenskapelig kunnskap kjemi (generell, organisk, biokjemi) fysiologi ernæringslære næringsmiddelkjemi eksperimentell matlaging Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er forelesninger, demonstrasjoner, laboratorieforsøk, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav deltakelse og rapport fra laboratorieøvelser og eksperimentell matlaging en individuell oppgave en gruppeoppgave SERN kull 2011 Side 16

17 Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator, periodesystem, nærmere spesifiserte lærebøker med egne notater innskrevet. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 17

18 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 10 Semester 2. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for ulike kommunikasjonsteorier med spesiell adresse til ernæring og helse redegjøre for faktorer som kan påvirke personers forutsetninger for læring og livsstilsendring endringsfokusert rådgivning redegjøre for ulike mediers/massemediers egnethet for ernæringskommunikasjon Innhold kommunikasjonsbegrepet teorier innen ernæringskommunikasjon arenaer for ernæringskommunikasjon individuell veiledning i kost- og ernæringsspørsmål teambuilding definere målgrupper Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser/oppgaver og selvstudium. Arbeidskrav Gruppeoppgave med muntlig framlegg. Eksamensform Muntlig eksamen, gruppe, 48 timer forberedelsestid. Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Interne. SERN1300 Ernæringskommunikasjon I Nutrition Communication I Bachelor Undervisningsspråk Norsk/Engelsk SERN kull 2011 Side 18

19 Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 19

20 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 15 Semester 2. SERN1210 Energi og makronæringsstoffer Energy and Macronutrients Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1200 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive utvalgte deler av menneskets anatomi og fysiologi redegjøre for funksjon, metabolisme, behov og utnyttelse av karbohydrater, protein og fett samt funksjon, metabolisme og utnyttelse av alkohol beskrive hvordan energiomsetningen reguleres beskrive anbefalinger og grunnlaget for anbefalinger for inntak av energi totalt og for de ulike energigivende næringsstoffene beskrive anbefalinger og grunnlaget for disse for forbruk av energi og for fysisk aktivitet/inaktivitet redegjøre for konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike energigivende næringsstoffene beskrive de nasjonale og globale ernæringsutfordringene når det gjelder energigivende næringsstoffer Innhold ernæringsfysiologi knyttet til de energigivende næringsstoffene: karbohydrater, fett, proteiner, alkohol energiomsetning, energiforbruk ved ulike typer fysisk aktivitet biokjemi cellebiologi anatomi fysiologi anbefalinger om sammensetningen av kostholdet for de energigivende næringsstoffene Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav gruppeoppgave med muntlig framlegg skriftlig individuell laboratorierapport SERN kull 2011 Side 20

21 Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 21

22 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 10 Semester 2. SERN1220 Mikronæringsstoffer og andre bioaktive kostkomponenter Micronutrients and other Bioactive Compounds Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1200 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for kilder, inntak i ulike grupper, fordøyelse, omsetning/metabolisme, funksjon, behov, innhold og utnyttelse av de ulike vitaminer og mineraler i forhold til produksjonsmåte, innhøsting, oppbevaring, tilberedning og servering beskrive anbefalt inntak for ulike mikronæringsstoffer og grunnlaget for disse anbefalingene beskrive konsekvenser av høye og lave inntak av de ulike mikronæringsstoffene redegjøre for vurdering av ernæringsstatus for de ulike mikronæringsstoffene redegjøre for og bruke ulike næringsberegningssystemer Innhold ernæringsfysiologi vitaminer (vitamin A, tiamin, riboflavin, niacin, B6, B12, folsyre, vitamin C, D, E) og mineraler (kalsium, jod, sink, jern, selen, kobber) bioaktive kostkomponenter ernæringsstatus i forhold til mikronæringsstoffene næringsberegningssystemer Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, datalaber, teoretisk og praktisk gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Gruppeoppgave med presentasjon (tilberedningsmetoder for mat som ivaretar næringsstoffinnholdet og fremmer opptaket). Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. SERN kull 2011 Side 22

23 Hjelpemidler til eksamen Ingen. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 23

24 Emnebeskrivelser andre studieår Emnenavn SERN2100 Grunnleggende forskningsmetoder Engelsk navn Basic Research Methods Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1210 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive hovedtrekk i vitenskapens grunnlag og teoridannelse gjøre rede for ulike typer av forskningsdesign, kvalitative og kvantitative, som benyttes innen fagfeltet, og gi eksempler på hvordan metodene kan utfylle hverandre gjøre rede for sentrale begreper innen statistikk gjennomføre og presentere resultater av enkle bivariate statistiske analyser ved hjelp av programmet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) gjøre rede for grunnleggende begreper innen kvalitativ forskning og kunne gjennomføre og presentere en enkel kvalitativ analyse gjøre rede for viktige begrep, kjennetegn ved ulike studiedesign, de vanligste effektmålene og analyse av epidemiologisk forskning beskrive og drøfte begrepene kausalitet og årsakssammenhenger gjøre rede for hvordan vitenskapelig kunnskap om sammenhengen mellom kostvaner, helse og sykdom bygges opp og drøftes innen fagområdet gjennomføre søk etter vitenskapelig litteratur og systematiske review Innhold vitenskapelige metoder og design gjennomføring av enkle, vitenskapelige undersøkelser og analyse kunnskapsproduksjon og -oppsummering innen fagfeltet Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser med dataanalyse (metodeverksted) og selvstudium. Arbeidskrav gjennomføre en enkel datainnsamling og levere en skriftlig refleksjonsrapport delta på minimum 75 % av metodeverkstedene Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 4 timer. SERN kull 2011 Side 24

25 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Kalkulator. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 25

26 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 15 Semester 3. SERN2400 Matsosiologi og matkultur Sociology of Food and Food Culture Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive matvarekjeden og matvarevalg beskrive hvordan mat og måltider er blitt brukt og brukes til å markere sosiale skillelinjer og hvilken symbolfunksjon mat har i ulike kulturer beskrive hvordan samfunnstrender nasjonalt og internasjonalt påvirker matkultur, måltidsmønster og matvaner redegjøre for ulike sider av matens og måltidets kulturelle og samfunnsmessige dimensjoner redegjøre for hvordan tillaging av mat og industriell bearbeiding påvirker næringsstoffinnhold og matens sensoriske kvalitet gjennomføre praktiske matdemonstrasjoner for å illustrere viktige prinsipper for kulturelle og etiske perspektiver Innhold norsk mathistorie spisevaner og kostmønster matsosiologi og matkultur mat etikk og bærekraftighet viktig aktører i det norske matsystem praktisk matlaging og demonstrasjon Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, matlaging på kjøkken og selvstudium. Arbeidskrav gruppeoppgave med muntlig framlegg skriftlig gruppeoppgave med muntlig framlegg Eksamensform Praktisk og muntlig eksamen, gruppe. SERN kull 2011 Side 26

27 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Nærmere spesifiserte lærebøker og hjelpemidler. Sensorbruk Interne. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 27

28 Emnenavn SERN2410 Metoder for vurdering av kostholdet Engelsk navn Dietary Assessment Methodology Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN2100 og SERN2400 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for ulike metoder som brukes ved kostholdsundersøkelser o beskrive hvilke typer data de ulike metodene gir o diskutere styrker og svakheter ved ulike metodevalg o diskutere og begrunne valg av metoder for ulike formål beskrive metoder for registrering av energiforbruk vurdere kvaliteten av kostholdsundersøkelser, inkludert beskrive hvordan man kan utforske validiteten og reproduserbarheten av dataene beskrive hvordan en matvaretabell kan sammenstilles bruke matvaretabeller og programvare for næringsberegning beskrive ulike måter å fremstille kostholdsdata på (energi- og næringsstoffinntak, matvaregrupper, frekvensinntak, indekser og kostholdsmønster) beskrive hvordan anbefalingene for inntak av næringsstoffer kan benyttes når man vurderer resultater fra kostholdsundersøkelser registrere, beregne og vurdere matinntak i praksis sammenfatte resultater av en undersøkelse i en rapport etter en vitenskapelig mal Innhold metoder for kostholdsundersøkelser og energiregistreringer, inkludert praktiske øvelser analyse og vurdering av resultater fra kostholdsundersøkelser matvaredatabaser Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav deltakelse i forsøk og registreringer gruppeoppgave med muntlig presentasjon SERN kull 2011 Side 28

29 Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell, 1 uke. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 29

30 Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 15 Semester 4. SERN2200 Ernæring gjennom livsløpet Nutrition through the Life Cycle Bachelor Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1210 og SERN1220 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for sammenhenger mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse beskrive de vanligste ernæringsutfordringene i et livsløpsperspektiv hos gravide, ammende, spedbarn, småbarn, ungdom og eldre beskrive ernæringsutfordringer hos spesielt sårbare grupper i samfunnet redegjøre for ulike aspekter ved ernæringsrelaterte livsstilssykdommer (overvekt, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft) o risikofaktorer o symptomer o sykdomsutvikling o utbredelse o forebygging og behandling redegjøre for grunnlaget for utarbeidelse av anbefalinger for sammensetning av kostholdet inkludert energi- og næringsstoff inntak redegjøre for forskjellen mellom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, befolkningsperspektiv kontra risikogruppeperspektiv beskrive og utføre utvalgte metoder for vurdering av ernæringsstatus ha god kjennskap til aktuelle kosttiltak og hvordan mat, matsystemer og policies kan anvendes for å forebygge videre utvikling av ernæringsrelaterte livsstilssykdommer, samt evaluering av disse redegjøre for hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende helsearbeid kritisk vurdere ernæringsinformasjon fra ulike kilder (offisiell eller kommersiell informasjon, populærvitenskapelige publikasjoner) Innhold mat, kropp, fysisk aktivitet og helse ernæringsfysiologiske endringer/tilpasninger i livets ulike faser inkludert sårbare grupper amming ernæringsrelatert folkesykdommer/livsstilssykdommer ernæringsstatus anbefalinger og kosttilpasninger, og vurderinger av disse SERN kull 2011 Side 30

31 Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser inkludert tilberedning av mat og selvstudium. Arbeidskrav gruppeoppgave med muntlig framlegg skriftlig gruppeoppgave med muntlig framlegg Eksamensform Skriftlig eksamen, individuell, 5 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen. Sensorbruk Intern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 31

32 Emnenavn SERN2420 Mattrygghet Engelsk navn Food Safety Type studie Bachelor Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav SERN1210 og SERN1220 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: redegjøre for viktige prinsipper og metoder innen faget toksikologi, og beskrive ulike typer toksiner som kan forekomme i mat og drikke beskrive mikroorganismers funksjon, forekomst og betydning i forbindelse med matvarer gjøre rede for matbåren sykdom og hvordan matvarer bør behandles på en hygienisk forsvarlig måte for å forebygge sykdom beskrive næringsmiddelkjemiske endringer i mat og drikke kjenne til eksempler på konsekvenser av genmodifisert mat redegjøre for lov- og regelverk i forbindelse med mat og tilsetningsstoffer, samt strukturer for håndheving av disse beskrive HACCP (Hazard Analysis Critical Control Point) og kritiske kontrollpunkter i matvarekjeden, og drøfte betydning av disse for trygg mat ha bred kunnskap om elementer i en risikovurdering og -håndtering Innhold toksikologi mikrobiologi og hygiene matvaresystemer og kjeder lover og forskrifter for næringsmidler kvalitetskontroll risikohåndtering Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, laboratorieforsøk og selvstudium. Arbeidskrav laboratorierapport Eksamensform Prosjekteksamen, gruppe. SERN kull 2011 Side 32

33 Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle. Sensorbruk Intern og ekstern. Litteratur Se fagside under SERN kull 2011 Side 33

34 Emnebeskrivelser tredje studieår Emnenavn Engelsk navn Type studie Studiepoeng 10 Semester 5. SERN3220 Epidemiologi og randomiserte kontrollerte koststudier Epidemiology and Randomized Controlled Dietary Trials Bachelor Undervisningsspråk Norsk/engelsk Forkunnskapskrav SERN2100, SERN2400, SERN2200 og SERN2410 eller tilsvarende. Læringsutbytte Studenten skal ved avsluttet emne kunne: beskrive hvordan ulike epidemiologiske studier er bygd opp gjøre rede for svakheter og styrker ved ulike studiedesign og når de ulike studietypene best vil kunne anvendes diskutere betydningen av kontrollerte humanforsøk beskrive hvordan kontrollerte humanforsøk planlegges og gjennomføres inkludert etiske problemstillinger beskrive hvordan menyplanlegging og praktisk arbeid med forsøkskoster foregår Innhold epidemiologiske studiedesign og metoder etikk matvarekunnskap, menyplanlegging og tillaging av forsøkskoster biomarkører Arbeidsformer De viktigste arbeidsformene i emnet er dialogbasert forelesning, gruppearbeid, praktiske øvelser og selvstudium. Arbeidskrav lese en vitenskapelig artikkel og beskrive styrker og svakheter ved studiedesignet, skriftlig og muntlig presentasjon, gruppe næringsberegne og lage enkel meny, praktisk kjøkkenleksjon med muntlig presentasjon, gruppe Eksamensform Hjemmeeksamen, individuell, 48 timer. Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. SERN kull 2011 Side 34