SVART ARBEID PÅ HJEMMEBANE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SVART ARBEID PÅ HJEMMEBANE"

Transkript

1 SVART ARBEID PÅ HJEMMEBANE

2 Å kjøpe svart arbeid er forbudt. Den svarte økonomien er et stort problem både for samfunnet og for mange av dem som arbeider svart. Svart arbeid reduserer skatteinntekter, og svekker dermed velferdsstatens inntektsgrunnlag. Skattetapet som følge av svart arbeid anslås å være fire og en halv ganger hva som ble betalt i formuesskatt i Den svarte økonomien er dessuten i ferd med å skape en ny økonomisk underklasse som står helt uten rettigheter i arbeidslivet. Mange av disse er arbeidsinnvandrere som har vansker med å skaffe seg en jobb i det formelle arbeidsmarkedet. Våre anslag tyder på at nordmenn bevisst kjøper seks millioner svarte timer renhold hvert år. Det tilsvarer 3400 hele årsverk uten rettigheter - bare på renhold. I noen bransjer er omfanget av svart arbeid blitt så stort at det blir tilnærmet umulig for seriøse aktører å konkurrere. Dermed undergraver også kjøp av svarte tjenester grunnlaget for norsk verdiskapning og arbeidsplasser. Svart arbeid er mer alvorlig i dag enn tidligere, fordi det er uløselig knyttet til internasjonal økonomisk kriminalitet og uverdige arbeidsforhold. En spørreundersøkelse utført av YouGov for Agenda viser at halvparten av de som har kjøpt vasketjenester de siste to årene, selv oppgir at de har gjort det svart. Blant de som har kjøpt snekker-, maler- og murertjenester oppgir én av fire å ha gjort det svart. Disse tallene omfatter kun de som faktisk vet at de kjøper svarte tjenester. Det er god grunn til å anta at det finnes en del som tror de kjøper tjenester hvitt, men som blir lurt av tilbyder. Det reelle omfanget av svart arbeid er derfor trolig høyere. Vi har rettet oppmerksomheten mot privatmarkedet fordi det er der det settes inn minst ressurser, samtidig som mye tyder på økende aksept for å handle svart. Når vi også vet at det private tjenestemarkedet er i sterk vekst, og at våre holdninger til svart arbeid i stor grad skapes på hjemmebane, gir det grunn til bekymring. Vi peker i notatet på tre grunner til at svart arbeid ser ut til å bre om seg: For det første er det en utbredt aksept for å kjøpe svart arbeid i befolkningen. Det sosiale stigmaet knyttet til denne typen kriminalitet er svært lite sammenlignet med det meste av andre lovbrudd. Spørreundersøkelser utført av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse bestående av skatteetaten, LO, NHO, Unio, KS og YS, og Skatteetaten, viser at den viktigste grunnen til at folk kjøper tjenester svart er at det er billigere. Summen av inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift kan utgjøre over halvparten av hva en tjeneste koster hvitt. Utbyttet på kort sikt for både selger og kjøper av svarte tjenester kan derfor være høyt. For det andre er det lite innsyn og kontroll med bruken av svart arbeid i privatmarkedet. Det gjør at mange opplever at risikoen knyttet til å kjøpe svarte tjenester er lav. Hvilken bolig som vaskes eller pusses opp er vanskelig for skattemyndighetene å følge med på. Videre har Skatteetaten ikke hjemmel til å gå inn i private hjem. De er derfor avhengig av politiet for å gjennomføre aksjoner. For det tredje er det ikke så alltid så enkelt for dem som ønsker å kjøpe tjenester hvitt å få klarhet i hvorvidt en tilbyder opptrer seriøst eller ikke. De som oppgir at de handler svart har ofte kommet i kontakt med leverandøren gjennom venner og kjente. Det er da åpent og kjent at 2

3 leverandøren driver svart. Verre er det å finne ut av om den som oppgir å drive hvitt faktisk gjør det. Vår spørreundersøkelse viser at nesten halvparten føler seg usikre på hvordan de skal sikre seg mot å kjøpe fra tilbydere som driver helt eller delvis svart. Informasjon om hvordan man kan sørge for å holde sin sti ren er mangelfull og ikke alltid lett å forstå. Tankesmien Agenda mener at det må settes inn flere tiltak for å få bukt med svart arbeid også i husholdningene. Den sosiale og samfunnsøkonomiske kostnaden er langt høyere enn skattetapet. Innsatsen kan dermed ikke bare vurderes opp mot potensielle skatteinntekter, men må ses i lys av risiko for sårbarhet og en ny underklasse av rettighetsløse arbeidere. For det første må holdningene endres, både gjennom informasjon og kampanjer, og ved hjelp av eksempelets makt. Det må gjøres klart for det brede publikum at de begår lovbrudd når de gjør avtaler om svart arbeid. De som kjøper svarte tjenester er med på å opprettholde et svart marked, med alle de negative konsekvensene det har. Reglene for hvilket ansvar forbruker har bør også skjerpes. Grensen for når private husholdninger kan holdes medansvarlig for skatteunndragelse ved kontant kjøp bør senkes fra til 6000, som er lik skattefritt beløp. Private husholdninger bør også på lik linje med andre oppdragsgivere være pliktig til å sjekke om bedriften som leverer tjenestene er offentlig godkjent. I tillegg må reglene følges opp med økt kontroll. Svart arbeid i hjemmet må etterforskes og straffes. Skatteetaten må både prioritere å gjennomføre kontroller i privatmarkedet og få ressurser til dette, gjerne i samarbeid med andre etater. Samtidig anerkjenner vi at skatteetaten ikke vil har ressurser nok til å undersøke alle hus og hjem. Vi foreslår derfor å etablere et lavterskel- eller førstelinjetilsyn i samarbeid mellom skatteetaten, arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet. En slik ordning kan for eksempel håndtere tips fra publikum og sjekke arbeidskontrakt, id-kort og registrering. I dag er det en utfordring å vite hvor og når arbeid i private hjem utføres. En digital registreringsordning for utførte tjenester har vært foreslått og kan bidra til å gi en slik oversikt. Det kan gjøre kontrollarbeidet enklere. For det andre må det bli enklere å velge hvitt. Utvikling av anbudsportaler på nett, som finn.no, mittanbud.no og anbudsportalen.no, har gjort det lettere for private husholdninger å hente inn anbud fra flere bedrifter for utføring av oppdrag som oppussing og renhold. Anbudsportalene bidrar i utgangpunktet til bedre muligheter for forbruker til å finne gode leverandører. Samtidig er det en utfordring at plattformene utnyttes av useriøse tilbydere. Selv om anbudsportalene bidrar med de opplysningene som kan hjelpe forbruker til å sikre seg mot useriøse tilbydere, er det i mange tilfeller ikke nok. Ifølge representanter vi har intervjuet i skatteetaten er mange av de som driver useriøst flinke til å skjule det og har ofte det formelle i orden. Tankesmien Agenda mener derfor at det bør stilles krav til at alle formidlere av anbud, som finn.no, mittanbud.no og anbudstorget.no pålegges å informere om regelverk og straffer, og formidle sjekklister forbrukeren selv kan anvende og gjøre relevant informasjon om selskapene enkelt tilgjengelig. Anbudsportalene bør også være pålagt å sikre at bedrifter i bransjer hvor det er offentlige godkjenningsordninger, som i renholdsbransjen, faktisk er godkjent. Skatteetaten og Arbeidstilsynet har også her et ansvar for å tilrettelegge for å ha et register som enkelt kan 3

4 benyttes. Videre bør aktørene oppfordres til å legge mest mulig av kjøpsprosessen integrert i anbudsportalen med betalingsløsninger på nett. Det vil bedre skattemyndighetenes mulighet til å spore betalingsstrømmer. Det bør innføres en godkjenningsordning for bedrifter som leverer byggetjenester tilsvarende ordningen som gjelder for renhold. Slik forhåndsgodkjenning av bedrifter kan bidra til bedre kontroll med hvilke virksomheter som har lov til å levere tjenester. Utvikling av elektroniske løsninger vil gjøre det mulig å gjøre mer oppdaterte opplysninger om selskaper tilgjengelig. Vi mener også det bør bli økt åpenhet om selskapsopplysninger som i dag er taushetsbelagt. Taushetsreglene er viktig for å beskytte den enkelte mot at opplysninger kommer på avveie. Samtidig mener vi det er grunn til å se på om reglene er til hinder for effektiv bekjempelse av svart arbeid og annen arbeidslivskriminalitet. For eksempel bør opplysninger om hvorvidt selskaper har levert pliktige oppgaver som merverdioppgave og selvangivelse til skatteetaten være offentlig tilgjengelig. Et tiltak som ble foreslått av skatteunndragelsesutvalget er at opplysninger om selskap har blitt ilagt skjerpet tilleggsskatt unntas fra taushetsreglene. Dette bør også vurderes. For det tredje kan man vurdere tiltak som reduserer konkurranseulempen for de seriøse aktørene og som skaper flere hvite arbeidsplasser. Det eneste forslaget som har vært fremmet i debatten tidligere er såkalt RUT og ROT, der kjøper av tjenester får skattefradrag og dermed insentiver til å handle hvitt. Tankesmien Agenda mener det er for mange problematiske sider ved denne modellen til å kopiere den i Norge. Ordningen er administrativt tung og kostbar, har uklar effekt, kan gi grunnlag for nye unndragelser, og har dessuten uheldige fordelingseffekter ved at den tilfaller husholdninger med relativt høy inntekt. Vi må finne bedre løsninger for å skape flere hvite arbeidsplasser og redusere konkurranseulempen for virksomheter som driver hvitt. Partene i arbeidslivet har felles interesse i å bekjempe svart arbeid og i samarbeid finne gode løsninger. 4

5 INNHOLD 1. Innledning Svart arbeid er et stort samfunnsproblem Hva er svart arbeid? Hva er omfanget av svart arbeid? Befolkningens bruk av svarte tjenester Verdien av den svarte økonomien Bransjens omsetning i privatmarkedet Hva er konsekvensene av svart arbeid? Tap for fellesskapet Svart arbeid rammer den enkelte arbeidstaker De seriøse bedriftene taper i konkurransen mot de useriøse og kriminelle Årsaker til svart arbeid Holdninger til svart arbeid Liten risiko for å bli oppdaget Vanskelig å skille de seriøse fra de useriøse Forslag til tiltak Tiltak for å få flere til å ønske å handle hvitt Innsats for å endre holdninger Ansvarliggjøre forbruker Øke risikoen for å bli oppdaget og straffet Økonomiske insentiver Gjøre det enklere å handle hvitt Godkjenningsordninger Krav til formidlere av tjenester Mer og bedre informasjon Referanser

6 1. Innledning Vi kjøper stadig flere tjenester til eget hjem, blant annet fordi stadig flere har råd til det. Undersøkelser tyder på at det private renholds- og oppussingsmarkedet har økt de siste ti årene. Mange av medlemmene i Byggenæringens Landsforening (BNL) oppgir at de ikke har tatt del i denne veksten. 1 Tilsvarende leverer få av de større renholdsbedriftene i privatmarkedet. 2 En viktig årsak er at mye av oppussingen og renholdet utføres svart. Bruk av svarte tjenester har alvorlige samfunnskonsekvenser. Svart arbeid unndrar ikke bare fellesskapet for store summer årlig, men undergraver også markedet for den redelige delen av bransjen. Og viktigst: svart arbeid skaper en underklasse av arbeidsfolk uten rettigheter til sosiale ytelser som pensjon og sykepenger. Mye tyder på at svart arbeid er mer alvorlig i dag enn tidligere. Omfanget er i økende grad knyttet til annen økonomisk kriminalitet og uverdige arbeidsforhold. Vi vil i dette notatet sette søkelys på svart arbeid i privatmarkedet, det vil si husholdningenes kjøp av tjenester til hjemmet. Til tross for at det er mye som tyder på at omfanget og utfordringene er betydelige, finnes det i dag få tiltak rettet direkte mot svart arbeid i hus og hjem. Det meste av innsatsen mot økonomisk kriminalitet og svart arbeid har vært konsentrert om det profesjonelle markedet og offentlige innkjøp. Tiltakene rettet mot privatmarkedet har i all hovedsak vært i form av holdningsskapende kampanjer og informasjonsarbeid. Dette er viktig, men ikke nok. Slik sitasjonen er mener vi at innsatsen må øke. Formålet med dette notatet er å synliggjøre konsekvensene av svart arbeid i hjemmet, utforske omfanget av problemet, og drøfte årsaken til utbredelsen. Notatet presenterer også retning på tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av den svarte økonomien. Tiltak mot svart arbeid kan rettes mot både de som utfører tjenestene og de som kjøper tjenestene. Hovedvekten i dette notatet er på tiltak rettet mot de som kjøper tjenestene. Notatet bygger på eksisterende forskning og utredninger av omfang, utvikling og konsekvenser av svart arbeid, supplert med intervjuer med sentrale ressurspersoner. Vi har hatt samtaler med fagfolk, forskere og andre som jobber eller har erfaring med å bekjempe svart arbeid: Ansatte i skatteetaten, kontrollmyndigheter, markedsaktører og arbeidslivsorganisasjoner. Disse samtalene har gitt oss innsikt i hvilke utfordringer vi står ovenfor i arbeidet mot svart arbeid og økonomisk kriminalitet. I kapittel 1 drøfter vi omfanget av og kostnader ved svart arbeid. Vi presenterer resultatene fra spørreundersøkelsen som vi har utført i forbindelse med denne rapporten og oppsummerer resultater fra tilsvarende undersøkelser. I kapittel 2 utforsker vi årsaker til svart arbeid i privatmarkedet. I kapittel 3 drøfter vi hva som kan gjøres for å redusere omfanget av svart arbeid i privatmarkedet og foreslår tiltak. 6

7 2. Svart arbeid er et stort samfunnsproblem I dette kapittelet vil vi først gå gjennom hva som regnes som svart arbeid. Deretter vil vi presentere ulike undersøkelser som kan gi en indikasjon på omfanget av den svarte økonomien. Vi vil presentere nye tall fra en spørreundersøkelse utført i forbindelse med denne rapporten og sammenlikne disse med resultater fra tilsvarende undersøkelser. Til slutt presenterer vi de viktigste kostnadene svart arbeid påfører samfunnet. 2.1 Hva er svart arbeid? Det finnes flere definisjoner på svart arbeid. Generelt kan vi si at svart arbeid er arbeid hvor inntektene ikke oppgis til skattemyndighetene. Selve arbeidet som utføres er ikke ulovlig, det er utelukkende skatteunndragelsen som er ulovlig. Motivasjonen for å holde aktivitetene skjult er først og fremst for å unngå skatt. 3 Ubetalt arbeid, som oppussing av eget hjem og frivillig arbeid, regnes i utgangspunktet ikke som svart arbeid, men kan fort havne i en gråsone. Betaling for en tjeneste trenger ikke bare å være i form av penger, men kan også være en gjenytelse. Svart arbeid strekker seg fra det hel- til delvis svarte. Dersom arbeidsgiver ikke har registrert sine ansatte ved å sende inn a-melding 1, som blant annet registrer arbeidsforholdet i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (AAregisteret) og hos skatteetaten, er arbeidet å regne som helsvart. Arbeidsgiver kan også sende inn a-melding om arbeidsforholdet, men unnlate å innrapportere deler av inntekten. På den måten unndras arbeidsgiveravgift og inntektsskatt på hele eller deler av de ansattes inntekt. Svart arbeid innebærer også som regel unndragelse av merverdiavgift og eventuelt også selskapsskatt ettersom omsetningen ikke registreres. En del som jobber svart vil også være organisert som enkeltmannsforetak. Da vil resultatet av det svarte arbeidet i hovedsak være unndragelse skatt på omsetning og overskudd, det vil si merverdiavgift og direkte skatt. Privatmarkedet for tjenester omfatter private husholdningers kjøp av tjenester eller arbeid knyttet til hjem eller fritidsbolig. Private husholdninger kan bidra til den svarte økonomien på to måter: Den ene er å kjøpe tjenester av en virksomhet som unndrar skatt. Den andre er å engasjere en privatperson for å gjøre en jobb uten at betalingen for arbeidet innberettes til skattemyndighetene. De som hyrer inn en person som ikke er registrert som næringsdrivende til å gjøre en jobb, regnes som arbeidsgiver og har dermed ansvar for å betale skatt på lønna som utbetales. 2.2 Hva er omfanget av svart arbeid? Svart arbeid er per definisjon ikke innrapportert til skattemyndighetene og dermed ukjent. Det finnes derfor ingen sikre anslag på omfanget av den svarte økonomien. Omfanget av den svarte økonomien kan anslås indirekte eller kartlegges gjennom spørreundersøkelser. Spørreundersøkelser blir sett på som en nedre grense, i mens anslag basert på indirekte metoder blir ofte sett på som en øvre grense for omfanget av svart arbeid Befolkningens bruk av svarte tjenester Spørreundersøkelser om bruken av og holdningene til svart arbeid i befolkningen kan gi oss en indikasjon på hvor vanlig det er å bruke svart arbeid i hjemmet, i hvert fall der det er kjent for kjøper at arbeidet utføres svart. En spørreundersøkelse gjennomført av YouGov for Agenda i forbindelse med denne rapporten viser at bruken av svart arbeid innenfor en del bransjer er omfattende. Resultatene fra denne spørreundersøkelsen bekrefter også resultater fra tidligere undersøkelser utført for skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse bestående av skatteetaten, LO, NHO, Unio, KS og YS. Spørreundersøkelsen omfattet spørsmål om respondentene hadde kjøpt ulike typer tjenester. De som oppga å ha kjøpt en eller flere tjenester i løpet av de siste to årene ble stilt spørsmålet, «Har det hendt at de har kjøpt disse 1 A-meldingen erstattet fra 1. januar 2015 fem skjemaer som bedrifter tidligere sendte inn til skatteetaten, NAV og Statistisk Sentralbyrå. Skjemaene som erstattes av a-meldingen er lønns- og trekkoppgaven, årsoppgaven for arbeidsgiveravgift, terminoppgaven, oppgave til lønnsstatistikk og melding til AA-registeret. 7

8 tjenestene svart?» personer har svart på undersøkelsen. Av disse oppgir 519 å ha kjøpt en eller flere tjenester til hjemmet de siste to årene. Vi spurte også om hvordan kjøperen ville undersøkt om arbeidet var svart eller hvitt. Tabell 1 oppsummerer resultatene fra undersøkelsen når det gjelder bruk av tjenester i hjemmet og andelen av disse som har kjøpt svart. Særlig er det følgende tjenester som går igjen: Renhold er blant tjenestene som folk oftest kjøper svart. I undersøkelsen oppgir 11 prosent å ha kjøpt renholdstjenester i løpet av de siste to årene, og av disse sier 48 prosent at det har hendt at de har gjort det svart. Håndverkstjenester som maler, murer og snekker er arbeid som også i betydelig grad utføres svart. Av de som har kjøpt snekker-, murer/flislegger-, maler- eller steinleggertjenester (22 prosent av respondentene) oppgir en av fire at det har hendt at de har kjøpt arbeidet svart. Dagmamma er også i stor grad svart. Over halvparten av de som benytter dagmamma oppgir at de har betalt svart. Omfanget er imidlertid lite - bare to prosent har kjøpt dagmammatjenester. Som tabell 1 viser oppgir også en god del å ha kjøpt flytte- og transport tjenester svart. Over en av fem oppgir dette. Det er en langt lavere andel som oppgir å ha kjøpt elektriker- og rørleggertjenester svart. Målt i omsetning og tapte skattekroner er renhold og håndverkertjenester av langt større betydning enn dagmammavirksomhet. Årsaken er at det langt flere som kjøper renholds- og håndverkstjenester enn dagmammatjenester. Dagmamma var et betydelig svart marked tidligere, men bruken av dagmamma har blitt langt mindre ettersom flere barn går i barnehage. 4 Kjøpt en av følgende tjenester Andel som har kjøpt disse svart Elektriker/Rørlegger 35% 13% Snekker/Murer/Maler/Flislegger/Steinlegger 22% 25% Renhold/Vask 11% 48% Transport/Flytting 7% 22% Dagmamma 2% 55% Andre tjenester i hjemmet 6% 23% Tabell 1: Andelen av de i spørreundersøkelsen som oppgir å ha kjøpt tjenester de siste to årene og andelen av disse som har kjøpt disse tjenestene svart. N=1001. Tilsvarende undersøkelser har helt siden 2006 blitt utført jevnlig på vegne av Skatteetaten og SMSØ. Disse undersøkelsene 5 viser at en betydelig andel av befolkningen har kjøpt eller vurdert å kjøpe svarte tjenester, men at andelen har gått noe ned over tid. Mange kjenner også noen som har kjøpt svart arbeid. 2 Den siste undersøkelsen ble utført i Undersøkelsen viser hvor mange som har kjøpt tjenester svart generelt. Til forskjell fra vår undersøkelsen viser den ikke andelen av de som faktisk har kjøpt ulike typer tjenester som har gjort dette svart. 2 Svart arbeid er i disse undersøkelsene definert som arbeid som betales kontant uten regning eller kvittering der det avtales at deler av betalingen skal holdes utenfor. Dersom en person har noen til å jobbe for seg i huset uten at lønna blir oppgitt til skattemyndighetene regnes det også som svart arbeid. 8

9 Spørreundersøkelsen fra SMSØ i 2014 viser følgende: I 2014 oppga 11 prosent av de spurte at hadde kjøpt svart arbeid i løpet av de siste to årene. Ytterligere 11 prosent har vurdert å gjøre det samme. Dette er en nedgang fra 2011 hvor 20 prosent oppga å ha kjøpt tjenester svart, mens 17 prosent hadde vurdert det. Spørreundersøkelsen fra 2011 har med spørsmål om de som har kjøpt ulike tjenester har kjøpt disse svart. Resultatene fra denne undersøkelsen viser følgende: Nesten halvparten, eller 46 prosent, av dem som oppgav å ha kjøpt renholdstjenester i 2011 hadde kjøpt disse svart. Av de som hadde kjøpt malertjenester oppgav 28 prosent at de hadde gjort det svart, mens andelen som oppgav å ha kjøpt murer- og snekkertjenester svart var på henholdsvis 21 prosent og 19 prosent. Av de som hadde kjøpt dagmammatjenester var det 23 prosent som oppgav dette som svart. Resultatene fra 2011-undersøkelsen samsvarer i stor grad med resultatene fra vår undersøkelse. Bransjene som er mest utsatt er de som leverer renholds-, maler-, murer- og snekkertjenester, mens elektriker- og rørleggertjenester i mindre grad kjøpes svart. En grunn til dette kan være at konsekvensene av feil oppleves som større. Mens mange trolig er bevisst risikoen knyttet til feil ved elektriske anlegg, er det nok færre som tenker over risikoen ved at renhold ikke utføres forsvarlig. For elektrikertjenester gjelder også krav til sertifisering. Det er knyttet usikkerhet til resultater fra slike spørreundersøkelser. Resultatene avhenger både av at respondentene svarer oppriktig på spørsmålene og at det har en riktig forståelse av situasjonen. Det er flere grunner til at slike spørreundersøkelser sannsynligvis underrapporterer bruken av svart arbeid. For det første er det vanlig å anta en viss grad av underrapportering i spørreundersøkelser om ulovlige handlinger. I undersøkelser om kriminelle forhold har folk en tendens til å pynte på sannheten, selv om undersøkelsen er anonym. For det andre, siden det er vanskelig å skille mellom de seriøse og useriøse aktørene i markedet, kan det også være en del som har kjøpt tjenester svart uten å være klar over det selv. Mange selskaper som driver useriøst er flinke til å skjule det slik at det er lett å la seg lure. Dette gjelder nok i mindre grad i tilfeller der husholdningen reelt sett har et arbeidsgiveransvar. Da er det den som kjøper tjenesten som har ansvaret for å oppgi lønna til skattemyndighetene. Et eksempel på dette er når en privatperson kjøper vasketjenester av en annen privatperson og ikke av et firma. Også utvikling over tid må tolkes med en viss forsiktighet. Hvor mange som oppgir å ha kjøpt tjenester svart påvirkes ikke bare av den faktiske bruken, men også av andre forhold som økt oppmerksomhet om utfordringene knyttet til svart arbeid og hvor sosialt akseptert bruk av svart arbeid oppfattes å være. I 2013 og 2014 hadde både Aftenposten med sin «grå økonomi» serie 6 og Dagbladet flere avsløringer som synliggjorde konsekvensene av svart arbeid. Denne økte oppmerksomheten kan ha bidratt til at færre bruker svart arbeid, men også til at flere kvier seg for å oppgi at de handler svart Verdien av den svarte økonomien Indirekte metoder brukes for å anslå omfanget av svart arbeid i kroner og øre eller som andel av størrelsen på økonomien. Slike metoder tar utgangspunkt i at svart arbeid legger igjen spor i økonomien. Anslagene er da basert på en rekke antakelser om sammenhengen mellom omfanget av svarte økonomien og observerbare størrelser som erfaringsmessig korrelerer med svart arbeid. Det kan for eksempel være valutaetterspørsel, elektrisitetsforbruk og forskjeller i inntekter og utgifter i offisiell statistikk. Det kanskje mest kjente anslaget basert på indirekte metoder er utarbeidet av Friedrich Schneider, professor ved Johannes Kepler Universitet i Linz, og konsulentselskapet AT Kerney. 7 De finner at skyggeøkonomien eller den svarte økonomien i Norge utgjør 14 pst. av bruttonasjonal produkt (BNP). Dette utgjorde 420 mrd. kroner i 2013, 9

10 som er et tall som har vært mye referert til i media. 3 De anslår videre at svart arbeid utgjør to tredjedeler av den svarte økonomien, eller litt over 9 prosent av BNP. Anslaget har blitt kritisert for å være for høyt. Professor i samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole, Eirik Ø. Sørensen, mener anslaget er basert på svært usikre sammenhenger som gir liten informasjon om den svarte økonomien i Norge. 8 Indikatorer som brukes for å anslå størrelsen på den svarte økonomien er blant annet skattenivå, andelen av befolkningen inkludert i arbeidsstyrken, økonomisk vekst og størrelsen på kontant økonomien. Tidligere beregninger basert på andre indirekte metoder har anslått at omfanget av den svarte økonomien i Norge er i underkant av 10 prosent Bransjens omsetning i privatmarkedet En annen indikator på omfanget av bruken av svart arbeid i privatmarkedet er forskjellen på hvor mye etterspørselen etter tjenester i dette markedet har økt og veksten i bransjens omsetning i privatmarkedet. Det finnes ingen sikre tall på den totale omsetningen i privatmarkedet siden mye er svart. Anslag tyder likevel på at markedet har økt, men at mye av denne økningen har vært svart. Ifølge beregninger gjort av Prognosesenteret AS på oppdrag for BNL har det private byggemarkedet, det såkalte ROT-markedet (rehabiliterings-, oppussings- og tilbyggsoppdrag), økt med godt over 10 milliarder de siste 10 årene. Markedet er i dag anslått til nesten 70 mrd. kroner. 10 Mange av BNL sine medlemmer mener at de ikke tatt del i denne veksten. Fire av fem av medlemsbedriftene i Norsk Teknologi og BNL oppgir i Fafo-studien, «Privatmarkedet i byggenæringen: Usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem», at de har hatt omtrent uendret eller synkende omsetning i privatmarkedet i perioden 2008 til En av fire oppgir at markedet har blitt mindre eller vesentlig mindre 11. Ifølge BNL sine anslag økte det private ROT-markedet med 3,4 milliarder i samme periode. 12 Ifølge bedriftene i byggebransjen har utviklingen av svart arbeid innen en del håndverkertjenester økt. Over en fjerdedel av de spurte bedriftslederne mener at det har blitt mer svart arbeid i deres bransjer de siste fem årene. Innen maler- og byggetapetseringsbransjen mener så mange som 60 prosent at det har blitt mer svart arbeid i deres bransje. 13 Det finnes ingen direkte sammenliknbare tall på bruken av renholdstjenester over tid. Dersom vi legger til grunn at 11 prosent at av norske husholdninger kjøper renhold til hjemmet, som tilsvarer andelen som oppgir dette i vår spørreundersøkelse, gir det husholdninger som har kjøpt renhold. 4 5 Hvis vi videre antar at disse i gjennomsnitt kjøper fire renholdstimer i måneden gir det over 12 millioner timer vask i året. I vår spørreundersøkelse oppgir nesten halvparten at de får dette arbeidet utført svart. Antall vasketimer som bevisst kjøpes svart blir da rundt seks millioner eller 3400 årsverk. Siden mange som jobber svart ikke jobber heltid kan antallet personer det er snakk om være langt høyere. Tallene inkluderer også kun de som vet at de kjøper renholdstjenester svart. 3 Se for eksempel «Sjokktall om norske «mafiapenger»», Dagbladet og «Svart arbeid for 420 milliarder kroner i året», NRK Per 1. januar 2014 var det ifølge SSB privathusholdninger i Norge 5 Tilsvarende oppgir 11 prosent at de har kjøpt renhold i undersøkelse utført av SIFO. I denne undersøkelsen er respondentene spurt om de har kjøpt renhold det siste året. 10

11 Beregnet antall renholdstjenester i privatmarkedet Antakelser - Andel husholdninger som kjøper renholdstjenester: 11 prosent - Andelen som kjøper renholdstjenester svart: 48 prosent - Antall timer kjøpt i måneden: 4 timer Antall kjøpte renholdstimer årlig: 12 millioner Antall bevisst kjøpte svarte renholdstimer årlig: 6 millioner husstander x 11 pst. x 4 timer x 12 måneder x 48 pst. = 6 millioner timer Antall svarte årsverk årlig: 3400 årsverk 6 millioner timer / 1750 timer = 3400 årsverk Kilde: Agenda NHO Service har laget noen anslag som illustrerer gapet mellom den hvite og den totale omsetningen av renholdstjenester i privatmarkedet. 14 Ifølge NHO Service sine beregninger ville omsetningen i det private renholdsmarkedet vært på seks milliarder kroner dersom markedet hadde vært hvitt. 15 De legger da til grunn at 8,85 prosent eller av norske husholdninger kjøper renholdstjenester. Dette tilsvarer ifølge NHO andelen svenske husholdningene har registrert kjøp av renholdstjenester i forbindelse med RUT-ordningen i De antar videre at hver husholdning i gjennomsnitt kjøper åtte timer renholdstjenester i måneden av renholdsbedrifter til en timepris på 325 kroner 6. Til sammenlikning anslår NHO Service at den faktiske hvite omsetningen i markedet ligger på rundt 200 millioner. De legger da til grunn CityMaid, som er den eneste store aktøren i dette markedet, sin totale omsetning i privatmarkedet på 100 millioner i For å ta høyde for ukjente og mindre foretak antar de at markedet er det dobbelte av dette. CityMaid sin totale omsetning i privatmarkedet inkluderer også salg av hjemmehjelp og personlig assistanse. Regnskapstall vi har fått fra CityMaid viser at omsetningen av renholdstjenester i privatmarkedet var på 67,6 millioner i Hva er konsekvensene av svart arbeid? Som vist i avsnittet over er det mange som kjøper renholdstjenester og en del håndverkstjenester svart. Det medfører store utfordringer for samfunnet. Vi vil i dette avsnittet gå gjennom de samfunnsøkonomiske konsekvensene av svart arbeid. Det er særlig tre alvorlige konsekvenser vi vil framheve: 1) Svart arbeid medfører betydelige tap av inntekter for staten. 2) Svart arbeid betyr tap av rettigheter til sykelønn og trygdeytelser som pensjon for den enkelte arbeidstaker som jobber svart. 3) Svart arbeid undergraver markedet for de seriøse virksomhetene og de som jobber i bransjen. Svart arbeid er også i stor grad forbundet med andre former for økonomisk og arbeidsmarkedskriminalitet. Svart arbeid brukes for å skjule tvangsarbeid, menneskehandel og sosial dumping. Politiet og andre kontrolletater, som Arbeidstilsynet og skatteetaten, advarer i rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2014: Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge» mot en utvikling der kriminelle nettverk bruker svart arbeid til å skjule og finansiere andre former for kriminalitet Timeprisen omfatter tarifflønn, pensjon, feriepenger, sykelønn, administrasjon, drift, påslag og moms. Timeprisen er noe lavere enn anslag fra CityMaid gjengitt i frifagbevegelse.no. 11

12 2.3.1 Tap for fellesskapet Nøyaktig hvor store summer som unndras hvert år er vanskelig å beregne så lenge vi ikke kjenner omfanget av svart omsetning. Det florerer en rekke tall på hvor mye staten taper i skatteinntekter i året. Anslagene varierer med hva som inkluderes i beregningene. Den vanligste måten å beregne skattegapet på er ved å gjennomføre såkalte «skattegapsanalyser». Flere land har laget slike skattegapsanalyser, blant annet Sverige, USA og England. Skattegapet betegner differansen mellom den skatten som teoretisk sett skulle vært innbetalt dersom alle innrapporterte sin reelle inntekt og den skatten som faktisk innbetales. 18 Størrelsen på den svarte økonomien blir dermed beregnet indirekte ved å finne en indikator på det teoretiske skattenivået. Det har foreløpig ikke vært utført en tilsvarende analyse i Norge. Tall på det norske skattetapet har vært basert på estimater fra Sverige på hvor mye skatt som unndras årlig som andel av økonomien. Det svenske skatteverket har anslått et skattegap på 133 milliarder svenske kroner. Det utgjorde omtrent fem prosent av svensk BNP i Omtrent halvparten av dette, 66 milliarder SEK, er knyttet til svart arbeid. I Norges tilfelle ville fem prosent av for BNP Fastlands-Norge utgjort 126 milliarder kroner i tapte skatteinntekter i Dette inkluderer unndratt skatt på både arbeids- og kapitalinntekter. Hvis de svenske anslagene legges til grunn utgjør svart arbeid omtrent halvparten av det som unndras totalt sett. Det gir et skattetap på omtrent 63 milliarder kroner som følge av svart arbeid. Skattedirektoratet er nå i gang med å gjøre en tilsvarende analyse for Norge. 20 Selv om estimatene er usikre er det likevel en indikasjon på at betydelige beløp forsvinner hvert år. For å sette tallene i en sammenheng ble det betalt 13,7 milliarder i formuesskatt og 165 milliarder i arbeidsgiveravgift til folketrygden i Det betyr at hva som tapes i skatteinntekter som følge av svart arbeid utgjøre godt over en tredjedel av inntektene fra arbeidsgiveravgiften og fire og en halv gang hva som ble betalt i formuesskatt i Svart arbeid rammer den enkelte arbeidstaker De som jobber svart har ikke tilgang til de samme velferdsytelsene, som pensjon og sykepenger, som vi tar for gitt. Mange har lavere lønn og jobber under langt mindre ordnede forhold enn de som jobber i det formelle arbeidslivet. Svart arbeid er også i stor grad er forbundet med sosial dumping og andre former for arbeidskriminalitet. Med økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen i 2004 har det i byggebransjen vokst fram et arbeidsmarked hvor mange jobber delvis eller helt svart. I en undersøkelse utført av Fafo blant polske arbeidstakere i Oslo, «Polonia Oslo 2010», kom det fram at en fjerdedel av de polske bygningsarbeiderne i Oslo hadde jobbet svart. 21 Konsekvensen for denne gruppen er derfor langt større enn for de som jobber litt svart på si for å spe på inntekten. Å jobbe svart er for mange i denne gruppen ikke et frivillig valg. Fafo-forsker, Jon Horgen Friberg, har i studien «The polish worker in Norway» intervjuet flere hundre polske arbeidsinnvandrere. De aller fleste som intervjues oppgir at deres mål er å komme inn på det formelle arbeidsmarkedet i Norge. Ingen av de som jobber svart ønsker å gjøre det, men det er den jobben de har klart å skaffe seg. De svarte jobbene blir sett på som minst attraktive, fordi de er dårligere betalt, gir liten forutsigbarhet og ingen sosiale rettigheter 22. Det betyr at de risikerer å stå uten inntekt hvis de blir arbeidsuføre. Svarte jobber er forbundet med stor uforutsigbarhet. De ansatte har ikke arbeidskontrakt og vet ofte ikke om de har jobb neste dag eller neste måned. Både arbeidstid og inntekt kan variere. At de fleste som kommer til Norge ønsker å komme inn i det formelle arbeidslivet bekreftes også av representanter fra Senter for utenlandske arbeidstakere (SUA), som møter mange av arbeidsinnvandrerne som kommer til Norge. Dere erfaring er at de fleste ønsker å jobb i ordnede forhold. 12

13 Når svart arbeid brer om seg vil det bidra til å redusere antall formelle jobber og øke jobbene i den uformelle økonomien. Det gjør det enda vanskeligere for de med i utgangspunktet en svak stilling i arbeidsmarkedet å få en jobb med ordnede arbeidsforhold De seriøse bedriftene taper i konkurransen mot de useriøse og kriminelle Svart arbeid bidrar til å undergrave markedet for de seriøse bedriftene. Det betyr både at det er utfordrende å drive seriøst og at arbeidsvilkårene i bransjen presses. Svart arbeid kan dermed også bidra til den sviktende rekrutteringen til yrkesfagene. I en undersøkelse blant BNL sine medlemmer oppgir en av tre at de har opplevd å tape oppdrag om følge av konkurranse fra bedrifter som tilbyr tjenestene svart 23. Som vist i avsnitt oppgir hver fjerde av bedrift i Fafostudien «Privatmarkedet i byggebransjen» at det private byggemarkedet har blitt mindre. Bransjer som maling og muring er særlig utsatt. Blant medlemmene i Maler- og byggtapetsermesternes Landsforbund oppgir så mange som fire av 10 at markedet har sunket de siste fem årene. 24 At seriøse bedrifter taper i konkurranse mot useriøse aktører bekreftes også i samtale med representanter fra BNL og Oslo Håndverks & Industriforening. Blant Oslo Håndverks & Industriforenings medlemmer er det mange maler- og murerbedrifter som opplever at det er få oppdrag i privatmarkedet. Situasjonen er noe bedre i andre deler av bransjen, som rør- og elektroinstallasjon, men også disse merker konkurranse fra useriøse aktører. Mye tyder på at situasjonen er tilsvarende for bedrifter i renholdsbransjen. Blant NHO Service sine medlemmer er det ingen som primært leverer renholdstjenester i privatmarkedet. CityMaid er den eneste kjente store leverandøren. Likevel oppleves priskonkurransen som hard. Årsaken er at markedet i stor grad er svart. Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF), som organiserer renholdere, bekrefter at svart renhold i privatmarkedet er utbredt. Priskonkurransen i privatmarkedet er tøff. Det er vanskelig å konkurrere på pris mot virksomheter som er villig til å unngå lover og regler for å redusere utgiftene. Ved bare å unndra skatt på de ansattes lønns- og pensjonskostnader og merverdiavgift kan de useriøse bedriftene presse prisene ned mot halvparten av hva de seriøse tar og fremdeles ha samme fortjeneste. De fleste av disse bedriftene vil også tilby sine ansatte langt lavere lønn enn hva de seriøse tilbyr. Forskere fra Fafo finner i studien «Polonia Oslo 2010» at lønningene i det svarte markedet ligger langt under nivået i det formelle arbeidslivet. 25 Dette er et stort problem både for de seriøse bedriftene i markedet og for de arbeidstakerne det gjelder. Ifølge rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2014: Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge» er det tilfeller hvor arbeidsgivere har ansatte som jobber svart for seg samtidig som de mottar ytelser som 100 % dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. 26 Dette bekreftes også av samtaler med representer både fra Skatteetaten og NAV. Pengene fra NAV kan brukes til å finansiere driften slik at disse aktørene kan presse prisene ytterligere nedover. Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og andre offentlige etater advarer i rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2014: Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge» mot en utvikling i retning av at svart arbeid i økende grad er knyttet til mer systematisert og organisert kriminalitet. 27 Andreas Meeg-Bentzen, politiadvokat ved finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt, oppgir i intervju med Dagsavisen ( ) at kriminelle nettverk har opparbeidet seg et hegemoni innenfor bransjer der det er et stort innslag av ufaglært arbeidskraft, som for eksempel byggebransjen, renholdsbransjen og malerbransjen Årsaker til svart arbeid Svart arbeid i privatmarkedet kan ha flere årsaker. Det er viktig å forstå disse for å kunne lage treffsikre tiltak. Vi vil i dette kapittelet peke på tre utfordringer som bidrar til svart arbeid i privatmarkedet: For det første er holdninger en særlig utfordring i privatmarkedet. Aksepten for å handle svart synes å være stor og holdninger om at kjøp av visse tjenester svart er akseptabelt ser ut til å feste seg. For det andre har skatteetaten og andre kontrollmyndigheter liten oversikt over aktiviteten i privatmarkedet. For det tredje er det vanskelig for kjøper å 13

14 skille mellom de seriøse og useriøse aktørene. Det er derfor utfordrende å handle hvitt selv om en skulle ønske det. 3.1 Holdninger til svart arbeid Mange tenker nok at det er greit å betale noen svart for å utføre tjenester i hjemmet. Men som vist i kapittel 2, er ikke det å jobbe svart en ønsket situasjon. Mange av de som jobber svart ønsker seg en jobb i det formelle arbeidslivet. Direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, oppsummerer holdningene slik: «Altfor få tenker på at de frarøver renholdere grunnleggende rettigheter i arbeidslivet når de legger hundrelappene på kjøkkenbenken». 29 Spørreundersøkelser viser at folk flest ønsker å etterleve lover og regler for innbetaling av skatt. 30 Oppslutningen om skattesystemet og tilliten til det offentlige i Norge er stor. 31 Når det gjelder svart arbeid i hjemmet virker aksepten å være større. Det synes å være færre sosiale stigma knyttet til denne type unndragelser enn annen type økonomisk kriminalitet, som for eksempel trygdemisbruk. I Agendas spørreundersøkelse oppgir en av fem at de mener bruk av svart arbeid er vanlig i sin omgangskrets. Halvparten oppgir at de tror det skjer noen ganger. Bare en av ti tror ikke at personer i sin omgangskrets bruker svart arbeid. I Fafo-studien «Privatmarkedet i bryggebransjen» kommer det fram at folk som har kjøpt svart arbeid i liten grad har dårlig samvittighet. Uttalelser som «Alle gjør det jo», «Uten svart arbeid ville vel den norske økonomien stoppe helt opp» og «Kan jo tenkte på det som en slags nødhjelp til Polen», er illustrerende. Det er likevel ikke slik at folk flest synes svart arbeid er greit. SMSØ og Skatteetatens undersøkelse fra 2014 viser av omtrent sju av 10 mener at kjøp av svart arbeid strider mot lover og regler. 32 Det er likevel en utfordring at mange tror at andre kjøper svart. Holdninger smitter. Det har også som vår undersøkelse viser blitt svært vanlig å kjøpe tjenester som renhold og håndverktjenester, som snekker, murer og maler, svart. Når kjøp av svart arbeid også i liten grad etterforskes og sanksjoneres, forsterkes oppfatningen om at det ikke er så alvorlig. Det gjøres allerede en del i dag for å endre folks holdninger og øke bevisstheten om svart arbeid. SMSØ ble etablert i 2006 for å jobbe med å forebygge svart arbeid igjennom å øke kunnskapen i befolkningen om både regelverket og konsekvensene som svart arbeid har for samfunnet. En utfordring er at så lenge det lønner seg å kjøpe svart og risikoen for å bli tatt er liten, vil trolig en del gjøre det, selv om de kjenner konsekvensene og regelverket. Som også både Fafo-studien «Privatmarkedet i byggebransjen» og spørreundersøkelsene utført på vegne av Skatteetaten og SMSØ er mange av de som bevisst kjøper tjenester svart fullt klar over at det er ulovlig. Den betydelige velferdsøkningen de siste årene har gjort at vi kjøper langt flere tjenester i hjemmet. Samtidig forventer vi at det skal være billig. Lavere pris er den viktigste grunnen til at folk kjøper svarte tjenester. Undersøkelsene gjennomført av Skattedirektoratet og SMSØ viser at omtrent halvparten benytter seg av svart arbeid fordi det var billig. I 2014 var det 47 prosent som oppgav pris som den viktigste forklaringen på hvorfor de hadde kjøpt svart. Paradoksalt viser undersøkelsen at omtrent en av tre av dem som har kjøpt tjenester svart aldri sjekker hvor mye det koster å kjøpe tilsvarende tjenester hvitt. Mange oppgir også at arbeidet ble utført av en bekjent eller at det var det enkleste alternativet Liten risiko for å bli oppdaget Medvirkning til skatteunndragelse gjennom kjøp av svarte tjenester er straffbart. I 2011 ble det innført en bestemmelse i skattebetalingsloven om at kjøpere av svarte tjenester kan bli stilt medansvarlig for unndratt skatt og merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester over hvis betalingen gjøres kontant. 34 Bestemmelsen kan sees på som et slags solidaransvar. Den som kjøper tjenesten vil ikke straffeforfølges, men vil kunne bli pålagt å betale skatten som er unndratt. Dersom kjøpet gjøres elektronisk vil forbruker være fritatt for ansvaret. 14

15 Den lave risikoen for å bli tatt bidrar til at mange bevisst bryter reglene. Undersøkelser på vegne av Skatteetaten og SMSØ viser at mange opplever risikoen for å bli oppdaget som lav. Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen fra 2014 oppgir at de er helt eller delvis enig i at det er lite sannsynlig at de kan bli oppdaget av skattemyndighetene hvis de kjøper svart arbeid. Mange er heller er ikke klar over at de kan blir holdt medansvarlig for skatteunndragelse ved kontantkjøp. 35 Skattemyndighetene prioriterer i liten grad å kontrollere privatmarkedet. Sammenliknet med bedriftsmarkedet eller offentlige anbud er privatmarkedet karakterisert ved at oppdragene er små, kortvarige og skifter stadig sted. Det gjør det vanskelig å ha oversikt over hvor det er oppdrag. Betydelige ressurser vil derfor gå med til bare å finne ut hvor arbeidet utføres. Til Dagens Næringsliv ( ) uttaler seksjonssjef i skattedirektoratet, Pål Botilsrud, at «skatteetaten ikke har nok ansatte til å gå rundt i gatene og sjekke om det muligens foregår svart arbeid». 36 For det andre kreves hjemmel for å kunne ta seg inn i folks private hjem, og skatteetaten må samarbeide med politiet for å kunne foreta kontroller. Det betyr at skatteetaten også er avhengig av at politiet prioriteter denne type saker. For det tredje er private husholdninger som innkjøper både i liten grad stand til, men også i en del tilfeller lite villig til, å sjekke tilbyderne. Høy aksept for å bruke svart arbeid i befolkningen bidrar til å redusere den sosiale kontrollen som hindrer folk i å kjøpe svart arbeid. For det fjerde, mange av tilbyderne i privatmarkedet er også små bedrifter hvor det ikke er noen tillitsvalgte. De har en viktig kontrollfunksjon ved at de er tilstede på byggeplassen. Privatmarkedet har også et innslag av helsvarte virksomheter, som er ikke er registrert noe sted, og som skatteetaten dermed har få opplysninger om. Det skaper utfordringer for skatteetaten å skaffe informasjon om disse. De oppdages gjerne gjennom sine relasjoner til leverandører, ved at kunder tipser om dem, eller gjennom egne aksjoner innen bestemte bransjer. Når skatteetatens vurderer hvilke bedrifter de skal kontrollere igjennom risikoanalyser basert på tallmateriale samlet inn over mange år vil registrerte bedrifter ofte gå under radaren. Kontrollarbeidet til Skatteetaten har blitt styrket de siste årene. En prioritering både fra Stoltenberg og Solbergregjeringene har vært å bedre koordineringen og samarbeidet mellom kontrolletatene. 7 Blant annet har det blitt opprettet felles sentra flere steder i landet hvor de både skatteetaten, arbeidstilsynet, politiet og NAV er inne. De har mandat til å kontrollere å kontrollere både proff- og privatmarkedet. Hoveddelen av innsatsen har vært rettet mot proffmarkedet, men de har også gjennomført noen kontroller i privatmarkedet. Det er flere forhold som gjør det vanskelig å avdekke skatteunndragelse ved slike kontroller. For det første sendes merverdioppgaven ofte inn etter oppdraget er utført. Det gjør at selskapene har tid til å tilpasse seg og rydde opp. I hvert fall de som er registrert i merverdiregisteret. For det andre vil trolig heller ikke slike aksjoner kontrollere renhold, oppussing av bad og annen virksomhet som foregår inne i husene til folk. En ting er å gjennomføre kontroller der det tydelig foregår utvendig byggearbeid. En annen ting er å gjøre kontroller i tilfeller der det i det hele tatt er uklart når eller om det utføres tjenester. Hva som foregår innenfor husets fire vegger vil derfor fremdeles trolig være skjermet for innsyn. Ifølge Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og andre offentlige etater er utfordringene knyttet til kontroll økende. I rapporten «Situasjonsbeskrivelse 2014: Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge» oppgir de at svart arbeid og annen arbeidslivskriminalitet er i ferd med å bli mer systematisk og organisert. Hvor stor andel av det svarte markedet disse utgjør er uklart, men det har vært avdekket tilfeller de som driver svart er en del multikriminelle nettverk. Flere av nettverkene opererer i privatmarkedet og gråsonen rundt. 37 Dette er aktører som er svært tilpasningsdyktige. Bruken av forfalskede dokumenter er utbredt. Sikring av rett identitet for en næringsdrivende er vesentlig både for kundene og for myndighetene. Det er imidlertid i dag ikke noe krav om kvalifisert id-kontroll for utenlandske næringsdrivende som leverer tjenester i Norge. Mange av de useriøse virksomhetene har ingen reell fast adresse i Norge, men har en fiktiv adresse som de oppgir til 7 Se Stoltenberg regjeringens «Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet» fra 2011 og Solberg-regjeringens «strategi mot arbeidsmarkedskriminalitet» fra

16 myndighetene. De forflytter seg raskt og kan bevege seg ut og inn av landet i løpet av svært kort tid. 38 Det er vanskelig for skatteetaten og de andre kontrollenhetene å føre kontroll med disse og stille dem til ansvar for lovbrudd. De har også vist seg å være svært tilpasningsdyktige. Det er også en utfordring at av de sakene som skatteetaten anmelder til politiet er det mange som ikke følges opp, men henlegges på grunn av manglende kapasitet. I en undersøkelse i 2008 fant Riksrevisjonen at politi- og påtalemyndigheten er en flaskehals i oppfølgingen av økonomisk kriminalitet. 39 Siden det vært innført tiltak for å styrke politiets arbeid mot økonomisk kriminalitet. Basert på samtaler med representanter i skatteetaten kan det tyde på at dette fremdeles en utfordring. Det har de siste årene så vidt vi vet om kun vært to tilfeller hvor personer faktisk har blitt dømt for medvirkning til skatteunndragelse. En mann i Larvik ble 6. mai 2015 dømt til 30 dagers fengsel og kroner i bot for å ha betalt svart for vaskehjelpen i flere år. Forholdet ble avdekket etter at vaskehjelpen ble anmeldt for å ha stjålet hjemme hos en av dem hun vasket hos. 40 Det andre tilfellet er en mann fra Stavanger som ble dømt for kjøp av svarte snekkertjenester for å pusse opp hytta. Stavanger tingrett dømte ham til 60 dagers betinget fengsel. Påtalemyndighetene mente straffen var for mild og anket. Saken endte i Høyesterett. Høyesterett la til grunn samme strafferammen som i trygdesvindelsaker og skjerpet straffen til tre ukers ubetinget fengsel. Dommen åpner for at flere som handler svart risikerer å havne i fengsel. 41 Slike eksempler kan være viktig for å vise at medvirkning til skatteunndragelse kan medføre straff. 3.3 Vanskelig å skille de seriøse fra de useriøse Det er ikke alltid slik at folk kjøper svart bevisst. Det er i mange til tilfeller vanskelig for innkjøper å vite om den man gir oppdraget til er seriøs eller ikke og mange kan ende opp med å kjøpe svart uten å vite om det. Det er tre grunner til dette: For det første; selv om det er innført en del tiltak for å gjøre det enklere å handle hvitt, er det fremdeles en del som ikke kjenner til regelverket og vet hvordan de kan sikre seg mot tilbydere som driver svart. Mange er ikke klar over at en del mindre oppdrag kan kjøpes skattefritt. For mer om hva som er skattefritt, se tekstboksen under. Dette er skattefritt i dag Som privatperson kan du hyre inn en annen privatperson til å gjøre småjobber for deg, som barnepass og hagearbeid, uten å betale skatt dersom oppdraget er på under 6000 kroner. Beløpsgrensen på 6000 kroner gjelder per person i året. Den som utfører jobben kan ikke ha arbeidet som utføres som levebrød. Grensen ble hevet fra 4000 til 6000 i Private husholdninger kan også lønne en privatperson for å utføre tjenester hjemmet, som renhold, for totalt kroner uten å betale arbeidsgiveravgift. Husholdningene regnes da som arbeidsgiver og plikter å sende a-melding om forholdet til skatteetaten. Det må fremdeles betales skatt av lønnsinntekten. For å gjøre det enklere for forbruker å vite hva de skal gjøre for å handle hvitt etablerte Skatteetaten og SMSØ nettstedet handlehvitt.no i Nettstedet gir informasjon om reglene for hva som er skattefritt og har en sjekkliste for hvordan en som privatperson kan bidra til at det handles hvitt. Ifølge sjekklista kan du som forbruker gjøre følgende for å gjøre det vanskeligere for leverandører som driver svart: - Sjekke om firmaet er registrert Brønnøysundregistrene og merverdiregisteret - Be om kontrakt - Betale elektronisk (med faktura) og be om kvittering 16

17 Skatteattest brukes som dokumentasjon på at et selskap ikke har misligholdt innbetaling av skattekrav. Skatteattesten angir ikke om hvorvidt leverandøren har misligholdt andre forpliktelser overfor skattemyndighetene, for eksempel om selskapet har levert pliktige oppgaver, som merverdioppgave og selvangivelse. Den kreves framlagt av selskaper som ønsker offentlige oppdrag. Private husholdninger kan be om skatteattest, men det er ikke vanlig. Vår spørreundersøkelse tyder på at mange ikke vet hva de skal gjøre og synes det er utfordrende å handle hvitt. På spørsmål om hva de hadde gjort for å sikre seg at arbeidet faktisk hvitt oppgir kun to prosent at de hadde brukt sjekklista på handlehvitt.no. Det er heller ikke så mange som sjekker Brønnøysundregistrene og merverdiregisteret. Bare 17 prosent oppgir å ha sjekket Brønnøysundregistrene og kun ni prosent oppgir å ha sjekket merverdiregisteret. De fleste betaler elektronisk for å sikre seg. Hele 48 prosent, eller nesten halvparten, oppgir at de betaler elektronisk. Mange oppgir også at de er usikre på hva de skal gjøre for å handle hvitt. Litt under halvparten oppgir at de enten føler seg usikker eller ikke vet hvordan de skal sjekke om arbeidet utføres hvitt dersom de skulle vurdere å gjøre det. 17 prosent sier at de ikke vet hvordan de skal sjekke og derfor heller ikke foretar seg noe, mens 27 prosent oppgir at de ikke føler seg sikker men vil gjøre en innsats. Dette spørsmålet ble rettet til alle. 19 prosent oppgir at det sikkert er mulig å vurdere om bedriften driver hvitt, men at de ikke ville sjekket. 37 prosent oppgir at det er fullt mulig å sjekke om arbeidet utføres hvitt og vil derfor også gjøre det. For det andre er en del opplysninger som kan si noe om selskapet har betalt rett skatt eller ikke utdatert eller unntatt offentligheten. Dette gjelder for eksempel informasjon om bedriften har levert selvangivelse eller blitt tatt for skatteunndragelse. En del av de useriøse selskaper ville nok ha blitt oppdaget dersom forbruker hadde sjekket om selskapet er registrert i offentlige registre. Dette er ifølge de vi har snakket med i skatteetaten ingen garanti for at selskap driver seriøst. At et selskap er registrert er viktig fordi skatteetaten og andre kontrollmyndigheter vet at det finnes, men det betyr ikke at selskapet ikke driver med ulovlig virksomhet og fører riktige regnskaper. Et selskap kan være innmeldt i merverdiregisteret og ha systematisk levert feilaktig momsoppgave eller ikke levert i det hele tatt. Heller ikke en ren skatteattest er noen garanti. Ifølge flere av dem vi har snakket med i Skatteetaten kan et selskap ha ren skatteattest og samtidig drive svart eller være blandet inn i annen økonomisk kriminalitet. En grunn til det er at en skatteattest kun inneholder informasjon om et firma ikke skylder noe i skatt og/eller avgift på et gitt tidspunkt. Selskaper som driver svart betaler stort sett til rett tid. Attesten sier ikke noe om et selskap har betalt den skatten det skal. Mange av de som unndrar skatt eller driver med annen ulovlig virksomhet passet på å ha det formelle i orden. Et eksempel er Aktiv Maler Service. Flere offentlige institusjoner, inkludert Skattedirektoratet, ble i løpet av 2013 pusset opp av Aktive Maler Service, samtidig som selskapet ble gransket for skatteunndragelse. November 2013 utstedte Skatteetaten en ren skatteattest på selskapet som ikke viste noen restanser, det vil si ubetalte skattekrav. Da var selskapet blitt siktet av politiet for heleri, momsbedrageri og skatteunndragelse. Selv om skatteetaten gransket selskapet med bokettersyn, kunne de ikke si noe om situasjonen til selskapet på grunn av taushetsplikten. 42 Mannen bak selskapet er nå dømt for grov kriminalitet. 43 For det tredje har svart arbeid blitt lettere å formidle. Tradisjonelt har svart arbeid blitt formidlet stort sett via kolleger, venner og kjente. Utviklingen av nettbaserte anbudsportaler, som Finn.no, mittanbud.no og anbudstorget.no, har gjort det enklere for nye aktører å komme i kontakt med forbrukere. Det gjelder både de som driver hvitt og de som driver svart. Anbudsportalene bidrar i utgangspunktet til å gjøre det enklere for forbruker å vurdere og sammenlikne ulike leverandører. Samtidig er det en utfordring at anbudsportalene utnyttes av useriøse aktører for å komme i kontakt med potensielle kjøpere av tjenester. I intervjuer med bedrifter i bryggebransjen i Fafo-rapporten, «Privatmarkedet i byggenæringen» kommer det fram at få av medlemmene til BNL og Norsk Teknologi benytter anbudsportalene. En grunn er trolig at prispresset er stort. Flere bedriftseiere oppgir at de elektroniske anbudstjenestene er en arena også for mange av dem som jobber svart

18 Utover at anbudsportalene krever at selskap som leverer tjenester må være registrert i Brønnøysundregistrene fører ikke anbudsportalene ikke kontroll med selskapene. De gir imidlertid opplysninger som den som kjøper tjenester kan bruke for å sikre seg mot svarte tilbydere. Alle gir opplysninger om selskapene er registrert i Brønnøysund og merverdiregisteret og om de som driver selskapet har mesterbrev. Når det gjelder renholdsbransjen gir de opplysninger om selskapet er godkjent av Arbeidstilsynet. Utfordringen er at disse opplysningene ikke alltid er like lett å forstå. Det er nok også sånn at den som kjøper tjenester ikke alltid tenker over eller bryr seg om å sjekke disse. Som vi skal komme tilbake til i kapittel 4 er det samtidig et potensial for å få bedre oversikt over markedet dersom mer av formidlingen skjer igjennom anbudsportaler enn om tjenestene formidles igjennom jungeltelegrafen. 4. Forslag til tiltak Til tross for betydelige utfordringer er det i dag lite som gjøres for å redusere bruken av svarte tjenester i privatmarkedet. Både hos den sittende regjeringen og den rødgrønne regjeringen har økonomisk kriminalitet vært et prioritert område. Få av tiltakene har imidlertid vært rettet inn mot privatmarkedet. Vi vil i dette kapittelet gå igjennom flere type tiltak for hva som kan gjøres. Som vist i kapittel 3 er utfordringen todelt. For det første er det en betydelig gruppe som ønsker og synes det er helt greit å kjøpe en del tjenester svart. For det andre kan det være mange som ikke ønsker å handle svart, men som gjør det uten å være klar over det. Det er derfor nødvendig å se på hva som kan gjøres for å få færre til å handle svart og hva som kan gjøres for å gjøre det enklere å handle hvitt. 4.1 Tiltak for å få flere til å ønske å handle hvitt Forhold som påvirker hvorvidt folk ønsker å handle hvitt kan deles inn i to hovedkategorier. Den ene er folks holdninger og hvor akseptert kjøp av svart arbeid er i samfunnet generelt. Den andre er hvorvidt det lønner seg å kjøpe tjenester svart eller ikke og om det er en risiko for å bli tatt. Tilbøyeligheten til å handle svart avhenger av en blanding av begge to. Holdningskampanjer og informasjon om lover og regler kan virke til en viss grad, men er trolig ikke nok. Tiltak som gjør det mindre lønnsomt å handle svart og mer lønnsomt å handle hvitt er også nødvendig. Her kan det være aktuelt med både gulrot og pisk. Både mer kontroll som øker risikoen for å bli tatt og sanksjonert og belønning ved kjøp av hvite tjenester kan få flere til å ville kjøpe hvitt Innsats for å endre holdninger Holdningskampanjer og informasjon om lover og regler er viktig først og fremst for å øke bevisstheten rundt regelverket og synliggjøre konsekvensene av svart arbeid. Her gjøres det allerede en del i dag, blant annet igjennom arbeidet til SMSØ. Informasjon om regelverket er kanskje den viktigste delen av dette arbeidet. Som vist i kapittel 3 er folk flest klar over at skatteunndragelse er ulovlig, men ikke alle er klar over at de selv kan bli stilt til ansvar. I spørreundersøkelsen utført av SMSØ oppgir kun litt under én av tre at de kjenner til reglene om at de kan bli holdt medansvarlig for kjøp av svarte tjenester dersom kjøpet betales kontant. Tilsvarende vet i underkant av to av fem om reglene for hva som kan kjøpes hvitt skattefritt. Studier viser også at folks holdninger til svart arbeid kan påvirkes både av hva andre gjør og av konsekvensene av ulike handlingsmønstre. For eksempel viser et eksperiment utført av forskere på Norges Handelshøyskole (NHH) at de som ble gjort oppmerksom at folk flest oppgir riktige opplysninger til skattemyndighetene, og at dette er viktig for en rettferdig behandling av alle skattebetalere, i større grad selv oppga riktige opplysninger. 45 Fafostudien, «Privatmarkedet i byggebransjen» tyder på at de som har kjøpt svart arbeid har få moralske betenkeligheter med det. Forskerne peker imidlertid på at en bevisstgjøring av kjøperne rundt arbeidsgiveransvar, arbeidsulykker og HMS kan ha effekt. 46 Det er flere utfordringer når det gjelder holdningsarbeid som gjør at holdningskampanjer alene ikke er nok. For det første viser spørreundersøkelsen til SMSØ og Skatteetaten at mange av de som oppgir at de kjøper svart har 18

19 god kjennskap til reglene. Grunnen til at de handler svart er at de oppfatter det som billig. For det andre, er det nødvendig med tiltak som gjør at folk får tillit til at unndragelse ikke lønner seg og innebærer en betydelig risiko for de som unndrar. Studier viser at folk er villig til å betale skatt hvis de føler seg sikker på at andre gjør det. Folk som i utgangspunktet ønsker å følge lover og regler vil kunne bli fristet til å kjøpe svart dersom de ser at andre tjener og slipper unna med deg Ansvarliggjøre forbruker Medvirkning til skatteunndragelse er ulovlig og forbruker kan stilles medansvarlig for skatteunndragelser for kontantkjøp over Dersom kjøpet er betalt elektronisk via bank eller med kort er forbruker fritatt for ansvaret. 47 Det kan være behov for å presisere og skjerpe dette ansvaret. Et tiltak vil være å senke grensen for forbrukers medansvar ved kontantkjøp fra , som gjelder i dag, til 6000 kroner som er lik grensen for hva som er skattefritt. Det vil både øke forbrukers ansvar. Siden ansvaret kun gjelder kontantkjøp vil det kunne bidra til at flere kjøp betales elektronisk istedenfor kontant. Mye av det svarte arbeidet i privatmarkedet omsettes kontant. I en spørreundersøkelse utført på vegne av Skatteetaten og SMSØ i 2014 oppgir 85 prosent av de som har kjøpt tjenester til hjemmet svart at de betalte kontant. 48 Årsaken til at mye av den svarte omsetningen er kontant er at kontantkjøp er vanskelig for Skatteetaten å avdekke. Elektroniske transaksjoner registreres og er derfor vanskeligere å skjule. Skattemyndighetene kan bruke disse opplysningene til å avdekke skatteunndragelse. Tiltak som begrenser kontantomsetningen og øker bruken av elektronisk betaling vil derfor gjøre det lettere for skattemyndighetene å etterforske skatteunndragelser i privatmarkedet. En senkning av grensen for når kjøper av svarte tjenester kan bli holdt medansvarlig fra til 6000 kroner vil gjøre at medansvaret omfatter flere enn det som er tilfelle i dag. Spørreundersøkelser utført på vegne av skatteetaten og SMSØ viser at de fleste svarte kjøp faller under grensen. Omtrent halvparten av svarte kjøp er på under 6000, mens 20 prosent er på mellom 6000 og Dersom grensen settes lik grensen for skattefrie kjøp blir det også færre beløp å forholde seg til Øke risikoen for å bli oppdaget og straffet For å ha en effekt må regler for forbrukers ansvar følges opp med kontroller og sanksjonering av de som ikke overholder reglene. Som vist i avsnitt 3.2 utføres det få kontroller i privatmarkedet og få har blitt straffet eller ilagt sanksjoner for kjøp av svarte tjenester. Økt kontroll med privatmarkedet er selvsagt et spørsmål om prioritering og ressurser. Basert på egne risikovurderinger prioriterer skattemyndighetene proffmarkedet. De gjennomfører få kontroller i privatmarkedet. En grunn til det er nok at det er vanskelig å drive effektivt kontrollarbeid i privatmarkedet. Dette er noe som også fremheves i samtaler med ansatte i skatteetaten. Sammenliknet med proffmarkedet er oppdragene små og kortvarige. Det betyr at forholdene som avdekkes per kontroll også vil være av begrenset størrelse. Hensynet til befolkningens tillit spiller nok også en rolle. Det kan skape mistillit dersom de store slipper unna og de små tas. Vi mener likevel det er nødvendig at skatteetaten gjennomfører flere kontroller i privatmarkedet. Slik situasjonen er i privatmarkedet er oppdagelsesrisikoen tilnærmet fraværende. At det er en reell sjanse for å bli straffet for lovbrudd har en preventiv effekt. Både fordi faren for straff er avskrekkende i seg selv, men også fordi det gir et viktig signal om at lovbruddet blir tatt alvorlig fra samfunnet side. Dersom loven ikke følges opp av myndighetene kan det bidra til at det danner seg en oppfatning om at det ikke er så farlig å følge loven. Dette kan undergrave tilliten til systemet. Folk som i utgangspunktet er lovlydige kan fristes til å kjøpe svart dersom de ser at mange andre slipper unna med det. For å øke kontrollen med privatmarkedet er det nødvendig at Skatteetaten tilføres økte ressurser til dette. Økt samarbeid mellom kontrolletatene, som Skatteetaten og Arbeidstilsynet, kan gjøre kontrollarbeidet er effektivt. Flere steder i landet har det blitt etablert enheter, hvor Skatteetaten, Arbeidstilsynet, NAV og politiet samarbeider om analyse og kontroll. Erfaringene er at dette er en effektiv kontrollmetode som gir gode resultater, særlig mot de mest useriøse bedriftene som bryter bestemmelser på en rekke områder. 50 Selv om de samarbeidsenhetene 19

20 har som mandat å kontrollere både privat- og proffmarkedet, har de fleste aksjonene vært mot proffmarkedet. Flere aksjoner rettet mot byggeplasser i privatmarkedet vil kunne øke den opplevde risikoen betydelig. På de mindre oppdragene i privatmarkedet vil trolig slike samordnede aksjoner være mindre effektive. Mye kan også oppnås igjennom bedre samordning og utveksling av informasjon mellom etatene. Selv om kontrollarbeidet i skatteetaten styrkes vil de trolig ikke ha ressurser til å reise rundt å besøke de mange tusen hjem. Det kan derfor det være nyttig å etablere et førstelinjetilsyn i samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og kontrollmyndighetene som kan håndtere tips og gjennomføre enkle tilsyn. Slike aksjoner vil ikke kunne erstatte skatteetatens kontroller, men de kan bidra med å sjekke forhold som om de ansatte har arbeidskontrakt, ID-kort og om bedriften er registrert i offentlige register. Slike enkle tilsyn vil kunne gi nyttig informasjon som skatteetaten kan bruke til å gjennomføre målrettede kontroller. Innen bygg er det i dag allerede et slikt trepartsamarbeid på HMS-området igjennom ordningen med regionale verneombud. Ordningen er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet. De regionale verneombudene reiser rundt på byggeplasser som ikke har egne verneombud, inkludert private byggeplasser. Selv om fokuset til de regionale verneombudene er arbeidsmiljø viser Fafo i studien «Privatmarkedet i byggenæringen», at de på sine befaringer observerer forhold som også er relevant for svart arbeid. 51 Det finnes også en ordning med regionale verneombud for renhold, men her er verneombudene ansatt i Arbeidstilsynet. Unndragelse av merverdiavgift vanskeligere å fange opp. Siden merverdiavgift betales etter at oppdraget er utført vil også det straffbare forholdet eventuelt først inntreffe en stund etter at kontrollen er utført. De som blir kontrollert vil trolig betale uansett om det var hensikten eller ikke. Slike kontroller vil trolig heller ikke avdekke bruk av svart arbeid innenfor husets fire vegger. På grunn av privatlivets fred er det stort sett arbeid som foregår ute, som påbygg, malearbeid og liknende, som sjekkes i stedlige kontroller. Et tiltak som vi mener vil gjøre kontrollarbeidet enklere er å opprette er ordning for registering av oppdrag i hjemmet. Det vil kunne gjøre det enklere for de som skal gjeninnføre kontroller å vite hvor arbeidet foregår. Skatteetaten vil også kunne bruke opplysningene fra en slik ordning til å sammenstille med andre opplysninger, som for eksempel den inntekten bedriftene selv rapporterer inn. Et utvalg bestående av organisasjoner innenfor bygge- og anleggsnæringen samt Fellesforbundet har i rapporten «Enkelt å være seriøs» 52 kommet med et forslag til en slik registreringsordning for byggeprosjekter på eiendom. De foreslår at alt arbeid over en viss verdi skal registreres i et nasjonalt eiendomsregister og at opplysningene publiseres på seeiendom.no, som er et nettsted som administreres av Kartverket. Registreringsplikten foreslås å gjelde den som utfører oppdraget, men også de som kjøper tjenesten skal kunne registrere arbeidet. Ordningen vil gi bedre oversikt over hvilke byggeprosjekter som gjennomføres eller har blitt gjennomført. Det kan også tenkes at opplysningene kan benyttes i boligsalgsrapportene og ha en verdi i videre omsetning av bolig. På den måten vil også husholdninger har interesse å være pådrivere for at oppdraget rapporteres inn. Det kan også være nødvendig at politiet følger opp noen flere saker som gjelder medvirkning til skatteunndragelse. Selv om det de siste årene har det vært en økende innsats fra politiets side, henlegges fremdeles for mange saker av kapasitetshensyn. Selv om foreteelsene i privatmarkedet ofte er mindre enn i proffmarkedet er eksemplets makt viktig. At noen tas kan ha en sterk signaleffekt Økonomiske insentiver Selv om kontroller er viktig er det flere grunner til at det kan være utfordrende avdekke skatteunndragelse i private hjem. Særlig når det gjelder tjenester som utføres innenfor husets fire vegger - som renhold. Vi må derfor også vurdere andre virkemidler som reduserer konkurranseulempen for de seriøse aktørene og som skaper flere hvite arbeidsplasser. Det mest konkrete forslaget som har vært diskutert i Norge er såkalt RUT og ROT fradrag, der kjøper av tjenester får skattefradrag og dermed insentiver til å handle hvitt. Flere land i Europa har innført ulike varianter av slike skattefradrag for å begrense svart arbeid og øke den hvite omsetningen. Sverige har siden 2007 hatt fradrag for 20

SVART ARBEID PÅ HJEMMEBANE

SVART ARBEID PÅ HJEMMEBANE SVART ARBEID PÅ HJEMMEBANE Å kjøpe svart arbeid er forbudt. Den svarte økonomien er et stort problem både for samfunnet og for mange av dem som arbeider svart. Svart arbeid undergraver skatteinntekter,

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Privatmarkedet i byggenæringen

Privatmarkedet i byggenæringen Privatmarkedet i byggenæringen - Spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi Rolf K. Andersen, Line Eldring & Johan Røed Steen Fafo, 28. august 2013 1 Innhold

Detaljer

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD

Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Svart økonomi - Skatteetatens rolle - hvilke tiltak må gjøres internt og sammen med andre NTL konferanse 2.12.14 Hildegunn Vollset SKD Regionavdelingen Tema for dagen Skatteetatens rolle Hva gjør Skatteetaten

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi

Undersøkelse om svart arbeid. Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot svart økonomi Undersøkelse om arbeid Gjennomført for Skatteetaten og Samarbeid mot økonomi Innhold Bakgrunn s. 3 Bruk av anbudstjenester s. 5 Kjøp av arbeid s. 7 Hvem kjøper arbeid s. 18 Type arbeid og kjøpskanal s.

Detaljer

Undersøkelse om svart arbeid. Januar/februar 2011

Undersøkelse om svart arbeid. Januar/februar 2011 Undersøkelse om svart arbeid Januar/februar 2011 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen s. 03 Kjøp av svart arbeid s. 04 Vurdering av kjøp av svart arbeid s. 09 Hvem er kjøperen av svart arbeid? s. 16 Hva

Detaljer

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet

Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 1 Tilsyn og veiledning for et seriøst arbeidsliv Marion Ramberghaug, Lov og regelverk, Direktoratet for arbeidstilsynet 2 «Alle arbeidstakere i Norge skal ha trygge og sikre arbeidsplasser og lovlige lønns-

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi?

1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? VEDLEGG 1 Spørreskjema bedrifter Privatmarkedet 1. Er din bedrift medlem av Byggenæringens Landsforening (BNL) eller Norsk Teknologi? 1. BNL 2. Norsk Teknologi HVIS 1 PÅ SPØRSMÅL 1 2. Hvilken bransjeforening

Detaljer

Enkelt å være seriøs Vanskelig å være useriøs

Enkelt å være seriøs Vanskelig å være useriøs Enkelt å være seriøs Vanskelig å være useriøs Adm.dir. Jon Sandnes BNL Gardermoen 28.januar 2015 Byggenæringen i Norge Byggenæringen er Norges største distriktsnæring Byggenæringen er Norges nest største

Detaljer

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast

Arbeidstilsynet. Nye virkemidler Tiltak og erfaringer. Berit Bøe Ørnulf Halmrast Nye virkemidler Tiltak og erfaringer Berit Bøe Ørnulf Halmrast Regional organisering Direktoratet i Trondheim Kommunikasjon Dokumentasjon og analyse Organisasjon Direktør Lov og regelverk Styring og samordning

Detaljer

Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet

Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Hvorfor er arbeidsmarkedskriminalitet viktig for Skatteetaten?

Detaljer

Organisert svart arbeid En stor utfordring for næringslivet! Rådsmøte hos Tradebroker 5. juni 2014

Organisert svart arbeid En stor utfordring for næringslivet! Rådsmøte hos Tradebroker 5. juni 2014 Organisert svart arbeid En stor utfordring for næringslivet! Rådsmøte hos Tradebroker 5. juni 2014 Seniorrådgiver Jan-Erik Hagtvet Skattekrimavd i Skatt øst Hvem er skattekrims «klienter»? KAN IKKE VIL

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2011-2012

Renhold - Bransjestatistikk 2011-2012 Renhold Bransjestatistikk 20112012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser

Detaljer

Orientering forskersamling FAFO 29.11.07. www.telemarksforsking.no

Orientering forskersamling FAFO 29.11.07. www.telemarksforsking.no Svart økonomi og brudd på HMS-reglene i bygge- og anleggsnæringa i Grenland Orientering forskersamling FAFO 29.11.07 Fem hovedmål med undersøkelsen 1. Hvor stort er omfanget av den svarte økonomien, og

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

Sosial dumping - en felles utfordring

Sosial dumping - en felles utfordring Sosial dumping - en felles utfordring 26.01.2010 1 Hvordan opplever Arbeidstilsynet bransjen? Erfaring fra kontroller og tanker om fremtidig samarbeid Ørnulf Halmrast regiondirektør Sosial dumping - en

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Renhold - Bransjestatistikk 2010 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11

Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo. Fafo Østforum seminar 31.10.11 Renholdsbransjen: Status og utfordringer Sissel Trygstad, Fafo Fafo Østforum seminar 31.10.11 1 700 600 Bedriftene og arbeidstakerne 599 582 500 Partsforhold og organisering 400 Kunder, krav og anbud 300

Detaljer

ENKELT Å være SERIøS 1. NY SENTrAL GоDKJENNING (nsg)

ENKELT Å være SERIøS 1. NY SENTrAL GоDKJENNING (nsg) Rapport fra bygge- og anleggsnæringens ekspertutvalg for godkjenning av kvalifikasjoner og innsats mot useriøse aktører ENKELT Å være SERIøS 1. NY SENTrAL GоDKJENNING (nsg) oktober 2015 DELrApporT 2 Registreringsordning

Detaljer

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING

SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING SVART ØKONOMI & SOSIAL DUMPING LÆR MER OM SOSIAL DUMPING VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 BILAG INNHOLD Hva er sosial dumping? 3 NTLs guide mot sosial dumping 4 Forebygge - følge opp - varsle 6 Nærmere

Detaljer

Representantforslag. S (2014-2015)

Representantforslag. S (2014-2015) Representantforslag. S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument

Detaljer

Mindre skjemavelde, sikrere tall

Mindre skjemavelde, sikrere tall Mindre skjemavelde, sikrere tall Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå.

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976)

(Interp. fra repr. Kjell Helleland, Ap, 21. januar 1976) «Det er mange av disse små byråene som går omkring med kontoret i lomma. ( ) når disse små byråene kommer med tilbud som ligger langt under gjennomsnittet blir det vanskelige konkurranseforhold. Dette

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv! ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre

Detaljer

Byggenæringen på høygir.men mye å gå på. Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013

Byggenæringen på høygir.men mye å gå på. Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013 Byggenæringen på høygir.men mye å gå på Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening Utleiekonferansen 2013 Historisk høyt aktivitetsnivå 360 mrd kr i omsetning i 2013 Fra 5 til 6 millioner mennesker til

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

Sosial dumping og svart arbeid Hva bør vi gjøre? Seminar Bergen næringsråd 13.2.2014 v regiondirektør Karl Husabø, Skatt vest

Sosial dumping og svart arbeid Hva bør vi gjøre? Seminar Bergen næringsråd 13.2.2014 v regiondirektør Karl Husabø, Skatt vest Sosial dumping og svart arbeid Hva bør vi gjøre? Seminar Bergen næringsråd 13.2.2014 v regiondirektør Karl Husabø, Skatt vest Mine temaer Utviklingstrekk Utfordringer, sett fra skatteetaten Hva gjør skatteetaten,

Detaljer

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge

Fremskaffe kunnskap som kan forbedre arbeidsforholdene for alle som jobber med rehabilitering, oppussing og tilbygg i Norge VEDLEGG 2 Undersøkelse i privatmarkedet i byggenæringen Fondet for regionale verneombud har gitt støtte til et forskningsprosjekt om privatmarkedet i byggenæringen. Prosjektet gjennomføres av Forskningsstiftelsen

Detaljer

Svart økonomi. Felles innsats for like konkurransevilkår i bygg og anlegg. EBAs generalforsamling 29.05.2015, skattedirektør Hans Christian Holte

Svart økonomi. Felles innsats for like konkurransevilkår i bygg og anlegg. EBAs generalforsamling 29.05.2015, skattedirektør Hans Christian Holte Svart økonomi Felles innsats for like konkurransevilkår i bygg og anlegg EBAs generalforsamling 29.05.2015, skattedirektør Hans Christian Holte Agenda: Trusselbildet Samarbeid mot arbeidsmarkedskrim Hva

Detaljer

ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE

ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE Innhold 1. Mandat 2. Tverretatlig arbeidsgruppe 3. Definisjon 4. Rapportens hovedpunkter Omfang og aktører Kriminalitetsformer Sanksjonsregimer Tverretatlige utfordringer

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016)

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Dokument 3:15 (2015 2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet Dokument 3:15 (2015 2016) Bakgrunn Stadig grovere arbeidslivskriminalitet er et økende problem i norsk arbeidsliv; norske

Detaljer

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014

Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Presentasjon av «Skiens modellen» Gode innkjøp stopp de useriøse Tønsberg 27. november 2014 Hvem er jeg? Sven E. Kristoffersen spesialrådgiver på eiendom i Skien kommune Har jobbet i Skien kommune i 20

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen

Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012. Viseadministrerende direktør Anne Jensen Norsk Kommunalteknisk Forening Konferanse 2012 Viseadministrerende direktør Anne Jensen Døråpner for servicesektoren Næringsorganisasjon med medlemmer innen alle former for tjenesteleveranser også til

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Skatteetaten. Skatt nord Gerd Lockertsen

Skatteetaten. Skatt nord Gerd Lockertsen Skatteetaten Skatt nord Gerd Lockertsen Hvorfor betaler vi skatt Du betaler skatt til staten Du mottar goder Staten betaler for goder 2 Skattesystemet i Norge Vi velger Stortinget stortingsvalg hvert 4.

Detaljer

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere

Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Besøksutvikling og andre erfaringer fra Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere Fafo Østforum 07.12.10 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Formål gjøre det enkelt å handle riktig Redusere

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser

Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser BOKMÅL Blir du lurt? Unngå anbudssamarbeid ved anskaffelser Anbudssamarbeid er blant de alvorligste former for økonomisk kriminalitet. Anbuds samarbeid innebærer at konkurrenter samarbeider om priser og

Detaljer

Arbeidsmarkedskriminalitet

Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet NTL 2. desember 2014 Pob. Anne-Catherine Gustafson Næringslivskontakt Kripos NCIS Norway Trender på makronivå Velstandsutvikling og åpnere grenser Rask teknologisk utvikling

Detaljer

Privates kjøp av svart arbeid

Privates kjøp av svart arbeid Privates kjøp av svart arbeid En befolkningsundersøkelse gjennomført for Skattedirektoratet i samarbeid med Samarbeidsforum mot svart økonomi Sperrefrist 8. november 2006 Gunhild Rui 02. november 2006

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel?

Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel? NTL - konferanse, Oslo 25. september 2013 Samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. Hvordan bekjempe organisert trygdesvindel? Seksjonssjef Magne Fladby Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og velferdsetaten

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad

Detaljer

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo

Sosial dumping. Werner Dagsland Rådgiver, Arbeidstilsynet Oslo Sosial dumping Werner Dagsland Rådgiver, Oslo Hva er sosial dumping? Definisjon: Når utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere, eller

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo

Servicekonferansen 2011; 28.10.11. Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Profesjonell service til brukerne Servicekonferansen 2011; Samarbeid for profesjonell service 28.10.11 Lene S. Hagen leder av Servicesenteret i Oslo Bakgrunn for etablering Stor andel utenlandsk arbeidskraft

Detaljer

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer?

Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Kampen mot arbeidsmarkedskriminalitet hva skjer? Status og planer for treparts bransjeprogram Gro Synnøve Færevåg Programleder, treparts bransjeprogram Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge - situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg

Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo. Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Arbeids- og levekårsundersøkelsen blant polakker i Oslo Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg Fafo Østforum 29.11 2007 En vanskelig tilgjengelig gruppe for forskning Finnes ingen utvalgsramme som kan brukes

Detaljer

Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv.

Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv. Skattedirektoratet notat Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dato 30.09.15 Vår referanse 2015/809307 Deres reseranse Journalnr.: 15/2941 Fra Skattedirektoratet Kopi Høringsuttalelse - Endringer

Detaljer

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012 Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Disposisjon Omfang Utvikling og trender Øke oppdagelsesrisikoen

Detaljer

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet. vår innsats mot sosial dumping. Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet og vår innsats mot sosial dumping FAFO-konferanse torsdag 1. februar 2007 Arbeidstilsynet Vaktbikkja trengs I dag møter vi mange utfordringer i norsk arbeidsliv: For mange er utenfor! Kvinner

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

Høringom endringeri forskriftom HMS- kortfor bygge- og anleggsplasserm.v.

Høringom endringeri forskriftom HMS- kortfor bygge- og anleggsplasserm.v. ri*e71 VICE Arbeidsdepartementet 8. desember.2015 PB 8019 0030 Oslo Vår ref: H.Bjørge/ E. Hagelien Høringom endringeri forskriftom HMS- kortfor bygge- og anleggsplasserm.v. Det vises til regjeringens forslag

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Medlemsmøte NHO-service Renhold

Medlemsmøte NHO-service Renhold Medlemsmøte NHO-service Renhold Kari Birkeland prosjektleder 27.11.2014 1 Mål for s satsing i renholdsnæringen skal bidra til at alle arbeidstakere i næringen får lovlige lønns- og arbeidsbetingelser for

Detaljer

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1

Fagdager 5. og 6.11.2014. Arbeidstilsynet 1 Fagdager 5. og 6.11.2014 1 Magne Kristensen, seniorinspektør/faginspektør sosial dumping Tlf: 915 40 868 magne.kristensen@arbeidstilsynet.no www.arbeidstilsynet.no 2 Tema i dag: Litt om Lover og forskrifter

Detaljer

Hvordan kontrollere seriøsitet - Felles rammeavtale for 99 byggherrer. Jørgen Iversen Innkjøpsrådgiver, Konserninnkjøp, UKE 29.10.

Hvordan kontrollere seriøsitet - Felles rammeavtale for 99 byggherrer. Jørgen Iversen Innkjøpsrådgiver, Konserninnkjøp, UKE 29.10. Hvordan kontrollere seriøsitet - Felles rammeavtale for 99 byggherrer Jørgen Iversen Innkjøpsrådgiver, Konserninnkjøp, UKE 29.10.2015 Oslo kommune 600 000 innbyggere øker til 800 000 innbyggere innen 2030

Detaljer

Godkjenning av renholdsvirksomhet og ID-kort 20.09.2013 1

Godkjenning av renholdsvirksomhet og ID-kort 20.09.2013 1 Godkjenning av renholdsvirksomhet og ID-kort 20.09.2013 1 Godkjenning av renholdsvirksomhet Tiltak for å fremme en seriøs bransje Godkjenningsordningen Godkjentregisteret ID-kort for renholdere Tilbakekall

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Svart økonomi 2005. Rapport fra en undersøkelse gjennomført. for Skattedirektoratet Mars 2005. Sentio AS

Svart økonomi 2005. Rapport fra en undersøkelse gjennomført. for Skattedirektoratet Mars 2005. Sentio AS Svart økonomi 2005 Rapport fra en undersøkelse gjennomført for Skattedirektoratet Mars 2005 av Sentio AS 1 Bakgrunn Målsettingen for undersøkelsen var å gi Skattedirektoratet og Samarbeidsforum mot svart

Detaljer

Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen. Lars Haakon Morberg, Skattsør

Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen. Lars Haakon Morberg, Skattsør Samordnet innsats fra offentlige etater og Informasjonssamarbeid med bygg- og anleggsnæringen og fagbevegelsen Lars Haakon Morberg, Skattsør Bred front mot Arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsmarkedskriminalitet

Detaljer

Utfordringer for utenlandske næringsdrivende om forholdet til plikter og rettigheter

Utfordringer for utenlandske næringsdrivende om forholdet til plikter og rettigheter Utfordringer for utenlandske næringsdrivende om forholdet til plikter og rettigheter Dag Nordhagen Selsjord, Skatt øst Inger Guro Bendiksen, Skatt øst Utenlandske næringsdrivende med enkeltpersonforetak

Detaljer

Oslo 21. januar 2016. Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo postmotak@smk.dep.no REGJERINGENS STRATEGI MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

Oslo 21. januar 2016. Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo postmotak@smk.dep.no REGJERINGENS STRATEGI MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo postmotak@smk.dep.no Oslo 21. januar 2016 REGJERINGENS STRATEGI MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET BNL er tilfreds med at regjeringen setter kampen mot arbeidslivskriminalitet

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

Innspill til Regjeringens behandling av statsbudsjett for 2016

Innspill til Regjeringens behandling av statsbudsjett for 2016 Dato: 04.02.2015 Innspill til Regjeringens behandling av statsbudsjett for 2016 Byggenæringens Landsforening ønsker med dette å komme med følgende innspill til regjeringens behandling av statsbudsjettet

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

HELP & håndverkerne. November 2015

HELP & håndverkerne. November 2015 HELP & håndverkerne November 2015 Sammendrag Om lag 1,6 millioner nordmenn (20 år +) kjøper håndverkertjenester privat hvert år Mange av disse oppdragene er småoppdrag (ca 40% er 5000 kroner eller lavere),

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge

Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Selskapsskatt knyttet til private bedriftseiere i Norge Menon publikasjon nr. 21 Av Gjermund Grimsby, Leo A. Grünfeld og Guro Ekrann Mai/Juni 2012 1. Kort om datamaterialet og metode Statistikken som presenteres

Detaljer

Hva snakker vi egentlig om? Hvordan unngå useriøse aktører i et ekspanderende marked?

Hva snakker vi egentlig om? Hvordan unngå useriøse aktører i et ekspanderende marked? Hvordan unngå useriøse aktører i et ekspanderende marked? Store utbyggingsprosjekter- fra nå til 2020 23. oktober 2014 Jon Sandnes, adm. dir. BNL Hva snakker vi egentlig om? Krav til kvalifikasjoner for

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Lønner det seg å være seriøs? 20. April 2016 Adm. dir. i BNL Jon Sandnes

Lønner det seg å være seriøs? 20. April 2016 Adm. dir. i BNL Jon Sandnes Lønner det seg å være seriøs? 20. April 2016 Adm. dir. i BNL Jon Sandnes 21 % 18 % 73mrd 62mrd 67mrd 74,7mrd 19 % 71mrd 22 % 55 121 bedrifter 228 721 ansatte 455 milliarder i omsetning (SSBs strukturstatistikk)

Detaljer

ROT-fradrag Et effektivt virkemiddel mot svart arbeid

ROT-fradrag Et effektivt virkemiddel mot svart arbeid 1 ROT-fradrag Et effektivt virkemiddel mot svart arbeid INNHOLD Omfanget av svart arbeid 6 Store avgiftsinntekter forsvinner ved svart arbeid 7 Statlig tap på 70 milliarder kroner 7 Hvorfor er rot-markedet

Detaljer

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012

Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen. NTL 27. september 2012 Å bekjempe sosial dumping - erfaringer fra byggebransjen NTL 27. september 2012 Hva er sosial dumping? En østeuropeer som jobber i Norge bør ikke ha norsk lønn. Dersom en østeuropeer skulle hatt lønn på

Detaljer

BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere.

BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. BOLIG ER ARBEIDENDE KAPITAL. Verdiskaping fra aktive boligeiere. Nr. 3 2016 April 2016 Bolig er arbeidende kapital Mens det over tid har vært en utvikling hvor husholdningsutgiftene til mat og klær synker,

Detaljer