FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING"

Transkript

1 KOMMUNAL 6-7/2009 TEKNIKK Nytt vannbehandlingsanlegg i Trysil Regnet seg til godt vann Fra forurenset sjøbunn til strandpromenade Branntilsyn Miljøkartlegging i bygg og anlegg HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Pumpeverdens firehjulstrekker pumper videre der andre setter seg fast! Det velprøvde N-hjulet og pumpehuset utforming er hovedårsaken til N-pumpenes driftssikkerhet. N-hjulet er ikke et kuttehjul som mange tror: Pumpehjulets spesielle hydrauliske utforming er komplettert med et ledespor i pumpehuset. Denne patenterte kombinasjonen gir en selvrensende strømningsbane gjennom pumpen og minimerer risikoen for tilstopping. I motsetning til andre pumper holdes virkningsgraden på et konstant høyt nivå (opp mot 80%) som bare reduseres ubetydelig ved slitasje. Betydelig reduksjon av blokkeringer, enklere service, mindre vedlikehold og reduserte totalkostnader. - 40% færre skruer, kun 6 skruetyper. - Enklere å skifte og justere pumpehjulet. - Inspeksjonskammer for lett kontroll. - Alle tetninger samlet i én patron som er enkel å skifte ut. - Glatt form gir lettere renhold, en viktig HMS-faktor i servicearbeidet. ITT Norge AS OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Stadionveien 10 Pb Lundsiden 4688 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien 72 Seksjon Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken Næringssenter Pb Spjelkavik 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 Leder KOMMUNAL 6-7/2009 TEKNIKK 102. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Tlf: ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Forsidefoto: Foto: jusben Trykksak Av Asle Aasen, hovedstyremedlem i Norsk Kommunalteknisk Forening. Til daglig ansatt i vann- og avløpsetaten i Bergen kommune. Juni/juli-nummeret av Kommunalteknikk er tradisjonen tro viet vann og avløp. VA-sektoren er mindre konjunturavhengig, men som forvaltere og operatører av en av samfunnets kritiske infrastrukturer opplever vi press på rammebetingelser og interesse for strukturendringer. Jakten på en nasjonal vannforsyningspolitikk. Staten og kommunene har gjennom mer enn 150 år lagt til rette for finansiering, etablering og regulering av vann- og avløpsvirksomhetene. En grunnleggende forståelse av viktigheten av rent og tilstrekkelig drikkevann og god avløpshåndtering har lagt til grunn for utvikling av en tilfredsstillende levestandard og en god offentlig helse. Lovfesting av kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg. NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst anbefalte å lovregulere det offentlige eierskapet til vann- og avløpsanlegg ut fra hensynet til sikkerhet og beredskap, og SFTs forslag er på høring. Hovedpunktene i forslaget er at eksisterende vann- og avløpsanlegg bare selges eller overdras til kommuner. Videre foreslås det at alle nye anlegg som etableres over en bestemt størrelse skal være i kommunalt eie. Forslaget er ikke gitt tilbakevirkende kraft, og vil derfor ikke endre på dagens eierstruktur. Ved vesentlig utvidelse av eksisterende private anlegg er det foreslått en skjønnsmessig adgang for den enkelte kommune til å gi tillatelse til dette, og til å stille vilkår for slik utvidelse. Nye anlegg må også ha tillatelse fra kommunen, og det stilles i disse tilfellene et absolutt krav om at anlegget skal etableres som andelslag eid av brukerne. Reguleringer i andre land. Vann- og avløpssektoren er organisert ulikt i europeiske land med bakgrunn i historiske og kulturelle forskjeller. Mange har tatt konsekvensene av at vann- og avløpssektoren er naturlige monopolvirksomheter og sentralt viktig for innbyggerne. De har av den grunn lovpålagt offentlig eierskap til vann- og avløpsanlegg. I så måte er Norge på linje med andre land i å lovregulere kommunalt eierskap til vann og avløpsanlegg. Beste ønsker om en god sommer! INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Akkreditert prøvetaking mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Tilbehør Pumpestyring

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

5 Innhold IT, Kart og geodata Vann og avløp Aktuelt... 6 Tre hundre kubikk per time...8 Regnet seg til godt vann Infrastruktur til nytte og besvær Vann på internett Trysil bygger nytt renseanlegg...22 Avfallet under bakken i Bodø Du skal ha et godt liv på jobben Forurenset sjøbunn blir til ny elvepromenade i Sandvika Miljøkartlegging i bygg og anlegg - et praktisk eksempel En mer synlig organisasjon Temabasert branntilsyn Arendal kommune i front for å bygge e-norge Effektiv bevaring av trær i bymiljøer Nytt fra NKF Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser Avfall, renovasjon og gjenvinning 26 Utemiljø, parker og idrettslag 32 - from the best in the world - din trygghet Kontakt oss på telefon Honeywell Braukmann Reduksjon og tilbakeslagssikringsventiler

6 Aktuelt Første temaveileder for planlegging etter ny pbl er nå klar. Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven (plandelen) Første temaveileder for planlegging etter ny PBL er nå klar. Hva er universell utforming (uu)? Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive for alle innbyggere og for Norge som samfunn. Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv. Dette innebærer en innovativ tilnærming til planlegging og utforming og en ambisjon om stadig å finne bedre og mer inkluderende løsninger. Universell utforming i plansammenheng Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. Dette gir regionale og lokale myndigheter muligheter for å omsette overordnede visjoner for samfunnsutvikling og demokrati i håndgripelige mål for utforming av rammer rundt menneskers liv, dvs. forhold som angår bolig, utdanning, arbeid, fritid, transport m.v. Universell utforming forutsetter inkluderende planlegging. Medvirkningen, jfr. 5-1 og 5-2, er utvidet til også å omhandle forutsetningene for at folk skal kunne delta. Møtelokaler skal være tilgjengelige og informasjon skal formidles slik at den kan oppfattes av blinde og svaksynte. Erfaringskompetansen til personer med nedsatt funksjonsevne blir i et slikt perspektiv en viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging. Universell utforming er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber universell utforming og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planlegging og prosjektering. Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg. Men det er mange eksempler på at kostnader ved endringer som følger av omregulering kan reduseres ved å integrere universell utforming fra starten. Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift. Les mer: Reiser mindre utenlands Antall feriereiser har i alt gått ned med ni prosent fra 2008 til Antall utenlandsreiser falt med 19 prosent sammenlignet med samme kvartal i Totalt gjennomførte nordmenn 4,78 millioner overnattingsreiser i 1.kvartal Kilde:www.ssb.no/reise/ 6

7 Gemini Vindkraftkommuner mer positive til vindkraft Innbyggerne i berørte kommuner er mer åpne for vindkraft i nærmiljøet enn befolkningen ellers i landet, viser tall fra TNS Gallups Klimabarometer. 59 prosent av innbyggerne i kommuner hvor vindkraft er bygd ut eller planlegges sier at de kan akseptere vindkraft i sitt nærmiljø, mens tilsvarende tall for landet forøvrig er 50 prosent. Dette avkrefter den tradisjonelle oppfatningen om at folk bare er positive til vindkraft så lenge vindmøllene ikke plasseres i nærheten av der de bor, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. De som er berørt av vindkraftprosjekter mener dessuten i større grad at vindkraft blant annet gir lokalbefolkningen noe å være stolte av, og at utbygging skaper lokale arbeidsplasser. Resultatene fra TNS Gallups Klimabarometer understreker at utbygging av vindkraft må skje i dialog med lokalbefolkningen, for å sikre lokal forankring for prosjektene, sier Espen Borgir Christophersen, områdeleder for fornybar kraft i Enova. For oss som utbygger er det viktig å spille på lag med lokalbefolkningen. Vi vil prioritere vindkraftprosjekter som har god lokal forankring, sier Bård Mikkelsen, konsernsjef i Statkraft. Telefon(tale)- eller SMS-varsling Register over sårbare abonnenter Vannavstenging Brøyting Feiing Strømutkobling Innkalling av mannskap Beredskap Spar egen tid og øk samtidig servicegraden! Få oversikt over hvem som får varslingen i Gemini-kartet! 7

8 Vann og avløp Tre hundre kubikk per time Nytt vannbehandlingsanlegg for Vadsø by ble satt i drift i rett før jul Det nye vannbehandlingsanlegget har to hygieniske barrierer og kan kontrolleres via internett. Av Einar Hansen, daglig leder, Vadsø Vann og Avløp KF Vi har bygget nytt vannbehandlingsanlegg for å tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften som blant annet stiller krav om hensyn på to hygieniske barrierer. Det gamle anlegget hadde kun kloring som desinfisering. Anlegget er nå godkjent av mattilsynet og levers til abonnentene i byen. Sikring mot mikrobiologisk forurensing, turbiditetsfjerning og fargefjerning er hovedformålet med vannbehandlingen. I planleggingsfasen ble ulikevannbehandlingsprosesser vurdert. Aktuelle metoder som første hygieniske barriere var ozonering/biofiltrering, membranfiltrering og koagulering/direktefiltrering. Vadsø by har Byvannet som hovedvannkilde. Kvaliteten på råvannet tilsa at koagulering/direktefiltrering var den beste metoden. Den andre hygieniske barrieren er UV-bestråling. Dersom UV-bestrålingen svikter kobles nødkloranlegget inn. Prosessbeskrivelse Vannet renses ved at det passerer en trykksil som skal å forsikre at ikke større partikler kommer inn i sandfiltrene. Prosessen er basert på kjemisk felling med PAX som doseres direkte inn på råvannet. Flokkulering og separering skjer i innløpsrør og etterfølgende filterseng av sand. Som filter benyttes kontinuerlig rensende filter, åtte filter med tyve tonn sand i hver. Etter rensing og UV-bestråling tilsettes vannglass for korrosjonsbeskyttelse og ph justering. Deretter føres vannet til to utjevningsbasseng på til sammen 2500 kubikkmeter. Hele vannleveransen er basert på selvfall. Kapasitet Anlegget er dimensjonert for 300 kubikkmeter per time, men hydraulisk kapasitet er 375 kubikkmeter per time. Forbruket i vadsø by er på ca 200 kubikkmeter i timen på dagtid. Nattforbruk på 135 kubikkmeter per time. Driftskostnadene er beregnet til en million kroner per år. 8

9 9

10 Vann og avløp Byggeprosessen Bygging startet i oktober 2007 og ble ferdigstilt oktober Deretter startet prøvekjøringsprosessen. Hele byggeprosessen og prøvedriften gikk problemfritt. Totalkostnaden for hele prosjektet er beregnet til førti millioner kroner. Bygget har en grunnflate på 410 kvadratmeter. Det er også tatt høyde for å kunne utvide kapasiteten med to sandfilter, som gir en kapasitetsøkning på 75 kubikkmeter per time. Driftskontroll Det er etablert driftskontrollsystem for styring og overvåking av hele prosessen. Systemet kan nås ved oppkobling via internett. Alle alarmer gis ved GSM melding til vakttelefon. BARLINDHAUG CONSULT AS - prosjektledelse av RIB, RIE, RIVVA og ansvarlige for ARK i bygging og utvikling av Vadsøs nye vannbehandlingsanlegg vannverk". NORDIC WATER PRODUCTS AB har stått for leveranse av Processanlegg til Vadsø nye annbehandlingsanlegg. Vi gratulerer Vadsø vannverk

11 VA-Konsept En suksess fra Brødrene Dahl VA-Konsept et unikt konsept fra Brødrene Dahl: PE-rør og deler Vannkraft Plastkummer Betong UV-filter Radonsystem Vei og bane ekanaler Kabelvern Trykk og test Renseløsninger Snøproduksjon Radonsystem Vann under trykk Overvannshåndtering Strekkfaste duktile rør Nedstigingskummer Park & hage VA-Konsept Kabelvern Optimal beskyttelse for kabelføringsveier i grunn - i dag og for fremtiden NRF nr UtgAVe 5 VA-Konsept Kabelvern Optimal beskyttelse for kabelføringsveier i grunn - i dag og for fremtiden NRF nr UtgAVe 5 NRF nr UtgAVe 5 VA-Konsept Kabelvern Optimal beskyttelse for kabelføringsveier i grunn - i dag og for fremtiden 18 brosjyrer Sjekk også ut brosjyrene på våre hjemmesider: Interessert i et eksemplar? Kontakt din lokale BD-avdeling eller marked VA: Brødrene Dahl AS, Brynsengveien 5, 0602 OSLO faks: , telefon:

12 IT, Kart og geodata Vann og avløp Regnet seg til godt vann Hvordan har det vært mulig å få Norges beste drikkevann, når kilden ligger under en gammel avfallsplass? Vannverket i Øvre Årdal ble bygd på en tomt ned mot Årdalsvatnet Det kommunale vannverket i Øvre Årdal produserer Norges beste drikkevann fra en grunnvannskilde, ifølge en kåring høsten Dette er historien om hva slags undersøkelser, beregninger og tekniske løsninger som skal til for å vinne en slik konkurranse. Av Red. Førsteprisen for beste drikkevann fra grunnvann ble høsten 2008 delt mellom vannverkene i Øvre Årdal i Sogn og Fjordane, Alta i Finnmark og Bø i Telemark, mens prisen for beste overflatevann gikk til Narvik i Nordland. Det var hverken flaks eller tilfeldigheter som førte til at Øvre Årdal vannverk gikk til topps i konkurransen høsten 2008 historien om Norges beste drikkevann begynte nemlig med en uvanlig flott grunnvannsforekomst, og fortsatte med en grundig kartlegging og omfattende beregninger og modellering før vannverket ble bygd. Det ble rett og slett bygd en digital testmodell av hele vannverket før det egentlige vannverket ble bygd. Årdølene er for øvrig vant til at det er bra saker som kommer ut av springen. I 2003 vant også Årdalstangen vannverk, en mils vei vest for Øvre Årdal, klassen for Norges beste drikkevann. Den gangen var det bare én klasse i konkurransen, men i 2005 ble kåringen delt mellom overflate- og grunnvannsforekomster. En flott akvifer Øvre Årdal ligger på toppen av en utrolig flott akvifer, med store mengder vann som renner gjennom mektige sand- og grusavsetninger fra siste istid. Vannet som strømmer gjennom avsetningene blir grundig renset på ferden fram mot vannverket, forteller fagleder for hydrogeologi Kim Rudolph- Lund ved NGI (Norges Geotekniske Institutt). - Det hører med til historien at det ble boret en rekke test- og peilebrønner før utbyggingen av vannverket ble vedtatt. Brønnene ble brukt til å beregne hvor mye vann som kan pumpes ut fra akviferen. Resultatene gjorde det mulig å bygge en grunnvannsmodell av akviferen, og denne ble brukt til å studere i detalj hva som ville skje hvis det ble pumpet ut vann fra akviferen, tilføyer hydrogeolog Jan Erik Sørlie ved NGI. 12

13 Årdal kommune tok tidligere ut vann fra Hydro Energi Sogns kraftstasjon i Øvre Årdal, men denne skulle ombygges til et effektkraftverk som ikke lenger skulle være i kontinuerlig produksjon. Det ble derfor nødvendig å etablere et eget vannverk, og NGI foreslo etter en kartlegging å bruke akviferen under Øvre Årdal som ny drikkevannskilde. Det kunne også vært mulig å bruke Årdalsvatnet eller elva Utla som drikkevannskilde, men NGI anbefaler ofte å satse på grunnvann fordi dette generelt er bedre beskyttet mot forurensning enn de fleste overflatevannkilder. Modellen dokumenterte ressursen Det fantes imidlertid minst ett problem med å utnytte akviferen under Øvre Årdal: Det var ikke mange steder det var mulig å bygge et nytt vannverk. Til slutt falt valget på en tomt bare få meter fra Årdalsvatnet - men ville det være mulig å pumpe ut store mengder vann fra akviferen i dette området, og det kunne tenkes at overflatevann fra Årdalsvatnet ville trenge inn til vannverket og redusere drikkevannskvaliteten. Den aktuelle tomten befant seg dessuten ganske nær utslippet fra et kommunalt renseanlegg, og attpåtil på toppen av en gammel avfallsplass. Folkehelsa stilte seg derfor tvilende til at dette var en god plassering, Drikkevannskonkurransen Konkurransen om Norges beste drikkevann har vært arrangert fire ganger, nærmere bestemt i 2001, 2003, 2005 og Konkurransen arrangeres i et samarbeid mellom KS, Norsk Vann og Norsk Kommunalteknisk forening. Dommerpanelet bestod av smakseksperter fra Vinmonopolet, Norsk Matanalyse, Tine og Mattilsynet. De matematiske beregningene viste at akviferen under Øvre Årdal likner en underjordisk elv, i den forstand at grunnvannsstrømmen frem mot vannverket er smal og fokusert og ikke mottar tilsig fra sidene eller ovenfra. Vannverket ligger i den vestlige enden av akviferen og tar ikke imot vann fra Årdalsvatnet (til venstre). (Illustrasjon: NGI) Hva er en akvifer? En akvifer er en underjordisk vannkilde som består av vanngjennomtrengelige bergarter eller løsmasser som grus, sand, silt og leire. Studiet av grunnvannstrømninger i akviferer og karakteriseringen av dem kalles hydrogeologi. og forvaltningsorganets eksperter ble ikke beroliget før NGI hadde lagt frem hydrogeologiske data med grunnvannsmodellering som viste i detalj hva som ville skje hvis et nytt vannverk i Øvre Årdal pumpet ut opptil 500 liter vann pr sekund fra akviferen. Modellen ble lagd med utgangspunkt i resultatene av målinger fra test- og peilebrønnene og viste hvordan vannet ville strømme i undergrunnen hvis vannverket ble etablert. Modellberegningene viste blant annet at det var svært stort trykk i akviferen. Selv om vannverket pumpet ut store mengder vann nær akviferens utløp til Årdalsvatnet, ville det ikke strømme inn vann fra Årdalsvatnet eller forurensninger fra det kommunale utslippet. Tilsvarende tyve tankbiler i timen - Beregningene viste at akviferen likner en "underjordisk elv", i 13

14 IT, Kart og geodata Vann og avløp den forstand at grunnvannstrømmen frem mot vannverkets pumpebrønn er både smal og fokusert. Akviferen ligger også ganske dypt - ned mot femti meter under bakkenivået - og det betyr at denne drikkevannskilden er svært trygg. Det betyr også at det ikke var nødvendig med båndlegging av store arealer rundt vannverket og akviferen, påpeker Rudolph-Lund. - Beregningene viste at vi kunne trekke ut minst 500 liter vann i sekundet uten å risikere innsig av forurenset vann. Vannverket er dimensjonert med et maksimalt uttak på 100 liter i sekundet, mens det reelle uttaket i dag ligger rundt 30 liter i sekundet, altså langt under den øvre grensen. 500 liter vann i sekundet er for øvrig veldig mye det tilsvarer omtrent 30 kubikkmeter i minuttet, eller 180 kubikkmeter i timen. En tankbil med vann kan frakte ca 10 kubikkmeter, så her snakker vi om nærmere 20 tankbiler i timen, forteller Sørlie. Karakteristisk lukt og smak Vannets lange oppholdstid Det kommunale vannverket i i Øvre Årdal produserer Norges beste drikkevann fra en grunnvannskilde. (Foto: Øvre Årdal vassverk) i grunnen under Øvre Årdal gjør at det får en karakteristisk lukt og smak, som var en av årsakene til at juryen som kåret Norges beste drikkevann utdelte en topp-plassering. Grunnvannet er helt rent når det kommer ut av brønnen, men blir tilsatt litt kalk og pumpes gjennom et marmorfilter for å justere surhetsgraden og redusere faren for korrosjonsskader på betong- og kobberrør. Fra vannverket pumpes vannet opp til et fjellbasseng, og derfra fordeles det videre ut til husstander og virksomheter i kommunen. Alle skolebarna i Øvre Årdal får for øvrig en flaske med drikkevann fra vannverket hver skoledag. - Vi synes det var veldig hyggelig å komme på førsteplass i denne kåringen. Men det er også veldig hyggelig at flere andre kommuner har like godt drikkevann som oss, sier vannverkssjef Arne Kjos i Årdal. - Det er et tankekors at folk er villige til å betale tretti kroner for en halvliter flaskevann på bensinstasjonen. Her VÅRSLEPP Er du klar for å komme i gang med Novapoint og AutoCAD? Benytt sjansen nå og slå til på våre vårtilbud! Gå inn på les mer om våre tilbud VIANOVA SYSTEMS LEIF TRONSTADS PLASS SANDVIKA TELEFON

15 produserer vi altså Norges beste drikkevann til en kostnad på ett øre per liter! Drikkevannet vårt er like godt eller bedre enn det du får kjøpt fra flaskevannleverandørene, tilføyer han. NGIs del av prosjektet bestod i å foreta grunnvannsmodelleringen, mens Miljøgeologi AS v/ Einar Eckholdt tok seg av testingen av testbrønnen og geokjemien. Den vanskelige boringen gjennom løsmasser og en gammel avfallsplass ble foretatt av spesialistfirmaet Brødrene Myhre as, mens Tveiten AS v/ Vidar Tveiten var prosjektleder på oppdrag for Årdal kommune. NGIs hydrogeologer har mange års erfaring med å finne grunnvanns- ressurser og utvikle dem til gode drikkevannskilder. Instituttet er for tiden med på utbedringen og sikringen av en grunnvannskilde ved Korgen for Lillehammer kommune, og har i tillegg flere andre prosjekter på trappene. Spindelforlenger med gateboks? KOMMUNALTEKNIKK DEKKER ALLE BRANSJER INNEN TEKNIKK og MILJØ kommende utgivelser 2009: Nr. Matr. frist: Utg. dato: august 31. august september 23. september oktober 28. oktober november 25. november desember 16. desember Salgsansvarlig: Kjell Jacobsen Krokkeiva 6B, 1170 Oslo Tlf.: Telefaks: E-post: KOMMUNAL Tema: Det nye hovedvannverket KOMMUNAL 6-7/2008 Utemiljø TEKNIKK 8/2008 KOMMUNAL TEKNIKK Sentrumsutvikling Havne-utbygging Kommunikasjons-knutepunkt Tema: Tema: IKK HMS-prosjekt mot slam og støv ner brannstasjo Nye g i Bykle Stor VA-utbyggin erk Langevatn vannv ny leder NKF har fått HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING eghold Vinterv ne-norge u i komm HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING.no alyse hetsan Sårbar turen astruk av infr g- og t på gan Spleise eg sykkelv ing ygg ksb Nettver ak bygges innen Tlf N FOR NORSK HOVEDORGA.no unalteknikk ORGAN tankløsninger innen Va, VVs og industri Produseres i glassfiberarmert polyester (GRP) i volumstørrelser fra 1,0 m3 til 100 m3 Renseløsninger for spredt avløp Pumpestasjoner Drikkevannstanker Buffertanker Oljetanker Oljeutskillere Fettutskillere Skumvæsketanker Kjemikalietanker Spesialtanker til VA, industri og offshore Ta kontakt for nærmere informasjon Vestfold Plastindustri AS Gåserødveien 11, Haugan Nord, N-3158 Andebu Tel Fax E-post: HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING mot forsøpling i parker Bedre evaluering Innsats av leverandører Sikring av lekeplasser Vannbehandlingsanlegg og vannforsyning HOVED 5/2008 TEKNIKK Bodø TEKN Se våre hjemmesider for mer informasjon! 4/2008 TEKNIKK VA 9/2008 UNAL Mvannforvaltningen lt Den nye Sentrumsutvikling i Fauske KOM Messeaktue Operaens utemiljø Vurdering av rørmaterialer Låses fast til spindelforlengeren med bajonettlås Lokk med pakning KOMMUNAL FOR NORSK EKNISK UNALT KOMM ING FOREN FORENING KOMMUNALTEKNISK

16 Veg, trafikk, samferdsel Vann og avløp Infrastruktur til nytte og besvær Rehabilitering av Nonnegata i Trondheim (Foto: Leif Sigurd Hafskjold) Inntil for få tiår siden besto infrastrukturen i bakken hovedsakelig av vann- og avløpsledninger samt en del elektriske kabler og telekabler. Av Dag Berteslsen, seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Alt dette var offentlige instal lasjoner som lå (og ligger) i offentlig grunn, først og fremst i veigrunn. Forvaltningen av infrastrukturene har blitt ekstra problematisk ved at også en del av den gamle offentlige infrastrukturen nå har blitt konkurranseutsatt. I løpet av de siste år har mengden av installasjoner i bakken blitt mangedoblet, først og fremst med nye kommersielle nettverk for overføring av elektronisk informasjon, men også med ledninger for transport av fjernvarme, gass og avfall. I enkelte områder er det rett og slett problemer med å få plass til alle installasjonene. Nye anvendelser innen energiog telekommunikasjon har revolusjonert menneskenes hverdag i løpet av det siste hundreåret. Fremdeles er mange av overføringslinjene for strøm og informasjon montert på stolper over bakken, men både sikkerhetsmessige og estetiske hensyn gjør at slike ledninger nå i større og større grad legges i bakken. Kabler og ledninger skjult under overflaten vekker lett assosiasjoner til menneske kroppens blodårer, lymfesystem og nervetråder. Hvis disse systemene ikke fungerer, får organismen problemer. I amerikansk faglitteratur blir lifelines ofte benyttet som felles betegnelse på vei-, vann-, avløps-, strøm-, tele- og andre lignende forsyningslinjer. Ingen vet hva fremtiden bringer. Kanskje vil informasjonsoverføring i økende grad foregå trådløst slik at behovet for telekabler reduseres? Det er imidlertid vanskelig å se for seg at behovet for transport av vann og andre livsnødvendige varer skal minke. Det er ikke usannsynlig at en stadig større del av disse transportene vil foregå i rørsystemer under bakken. Dette forutsetter imidlertid at samfunnet gjenvinner kontrollen over forvaltningen av de nett- 16

17 verkene som i stadig større tempo vokser frem under føttene våre. Denne erkjennelsen har blitt bekreftet gjennom et forskningsprosjekt om rehabilitering av infrastruktur som pågår ved SINTEF Byggforsk. I dette forskningsprosjektet ser en særlig på vei, jernbane, tunneler, vannforsyning, avløpssystem og kystnære installasjoner, blant annet blir det testet utstyr og metoder for inspeksjon av tunneler og tilstandsregistrering av veger og vann- og avløpsledninger i grunnen. Forskningsprosjektet går over tre år og skal være avsluttet i løpet av I denne artikkelen vil vi imidlertid presentere noen refleksjoner av generell karakter i etterkant av en studie av den rehabiliteringen av VA-systemet i Nonnegata i Trondheim som ble gjennomført sommeren Hva ble gjort i Nonnegata? Utbygging av boligområdet Rosenborg Park gjorde det nødvendig med en oppgradering av VAsystemet øverst i Nonnegata. Dette inngikk som en del av boligprosjektet. En fant imidlertid at det var behov for rehabilitering av VA-systemet også i nedre del av Nonnegata selv om dette ikke var direkte utløst av boligutbyggingen. Trondheim Energi og Telenor ble kontaktet, men avsto til syvende og sist fra en parallell rehabilitering av sine installasjoner i området. Planene var klare i 2007, men det ble tatt en politisk beslutning om å utsette gjennomføringen til skoleferien 2008 av hensyn trafikken til og fra Bispehaugen skole. Kort tid etter oppstart ble det påvist installasjoner som ikke fremgikk av planene. Dette gjorde arbeidet mer komplisert slik at Nonnegata i praksis ble stengt for biltrafikk i hele anleggs perioden. Kostnadene for rehabiliteringen ble noe høyere enn forutsatt, men tidsplanen ble fulgt og den nye Nonnegata sto ferdig til skolestart i august Den sterke politiske interessen bidro til skjerpet oppfølging fra Trondheim bydrift og det ble ikke registrert alvorlige klager fra folk i området i anleggsperioden. Rapporten fra Nonne gatastudien er tilgjengelig på sintef.no/byggforsk/infrastruktur/veg--og-jernbaneteknikk/rehabiliteringav-fysisk-infrastruktur/. Hva er problemet? I februar 2008 ble det presentert en liten rapport med den treffende tittelen I veien for hverandre. Bak rapporten står følgende aktører: Energibedriftenes landsforening, Norsk vann, Abelia, Telenor, Norsk fjernvarme og Norsk naturgassforening. Disse aktørene har samlet seg om følgende oppfordring: Det etableres samordningsmyndigheter både på nasjonalt og lokalt nivå Det utarbeides et regelverk for forvaltningen av den aktuelle infrastrukturen som sikrer optimale løsninger for samfunnet I utgangspunktet er alle Det er interessant å observere at både heloffentlige, halvoffentlige og private aktører nå ber offentlige myndigheter om å samordne forvaltningen av den nedgravde infrastrukturen. aktørene seg selv nærmest, og ser gjerne at andre aktører holder seg unna deres egne installasjoner. Derfor er det et sterkt signal når disse aktørene kommer med en felles bønn om offentlig samordning og styring av det som nå sprer seg mer eller mindre ukontrollert under asfalten. I dag er det nærmest fritt frem for dem som vil plassere installasjoner i offentlig grunn. De må naturlig nok betale for graving og etterfølgende istandsetting. De må også akseptere en plikt til å flytte installasjonen når grunneieren (som regel kommunen) finner dette påkrevd, men det er gratis å ha installasjonene liggende. Gravetillatelse må innhentes og eksisterende installasjoner påvises før det graves i offentlig grunn. Likevel er graveuhell hyppig forekommende, ofte på grunn av mangelfull eller misvisende stedfesting av eksisterende installasjoner. Vannledningsbrudd skjer stadig vekk (i Trondheim ett pr dag), dette må vi stort sett leve med. Reparasjoner av slike brudd blir vanskelig når vannledningene ligger gjemt under et nett av andre installasjoner. Vannledningsbruddet kan selvsagt også utløse problemer for andre installasjoner i området. Det er ingen tvil om at installasjonene er til stor nytte og glede for folk og samfunn, men det er også en kjensgjerning at graving i veier og gater skaper unødvendige store problemer og økt risiko for ferdselen i områder der det graves. Verken infrastruktureiere eller graveentre prenører har effektive insitamenter for å begrense slike tredjepartsulemper. Aktuelle tekniske løsninger Når mengden av rot begynner å bli for stor, er det på tide å rydde. Hvis ryddingen utsettes, vokser problemene seg større og ryddingen blir desto vanskeligere. Alt tyder på at tiden nå er moden for å få større ryddighet ved etablering av infrastruktur i offentlig grunn. En viss opprydding i eksisterende infrastruktur er heller ikke av veien, særlig når den likevel er moden for rehabilitering. Nye markeder for rørtransport er i ferd med å bli etablert også i Norge, for eksempel fjernvarme, gass og avfall. Det er ikke utenkelig at det etter hvert vil bli aktuelt med rørtrans port for flere typer gasser og væsker, ja, kanskje andre produkter også 17

18 Veg, trafikk, samferdsel Vann og avløp 18 (rørpost). Frem deles finnes det et sammensurium av luftledninger for strøm og tele i mange byområder. Både este tiske og sikkerhetsmessige hensyn tilsier at mye av dette bokstavelig talt blir lagt i bakken. Selv om trådløse nett kanskje kan erstatte noen av de kablene som i dag ligger under asfalten, tyder alt på at behovet for installasjoner i bakken heller vil øke enn avta i årene fremover. Det er både komplisert og kostbart å bygge ut infrastruktur i bakken. Derfor er det lite aktuelt å etablere parallelle, konkurrerende vann- og strømforsyningssystemer. Men det betyr samtidig at eierne av slik infrastruktur får en monopolsituasjon. Da må det være relevant å spørre hvordan prismekanismene skal være. Kanskje har konkurranseutsettingen gått for langt for enkelte infrastrukturer uten konkurranse. Vann- og avløpsledninger skal ligge frostfritt, andre installasjoner kan legges atskillig grunnere. Frost, teleløsning og trafikkbelastninger stiller krav til styrke og utførelse når rør, kabler og tilhørende installasjoner plasseres i veigrunn, ved kryssing av trafikkert veg stilles det ekstra krav for å redusere faren for brudd med tilhørende veistengning. En standardisering av grøfteprofiler må derfor ta hensyn til plasseringen i veiområdet samt til aktuelle installasjoner og deres innbyrdes plassering. Standardløsningene må også utformes slik at det ikke blir unødig komplisert å reparere brudd og foreta fremtidig rehabi litering. Installasjonseierne bør delta i en prosess for å utvikle aktuelle standardprofiler, men det må være de offentlige grunneierne (stat, fylker og kommuner) som tar de aktuelle beslutninger. Det er mange gode grunner til å samle installasjoner i felles grøfter eller kulverter, særlig når dette gjør inspeksjon og vedlikehold enklere og sikrere. Samtidig kan det i enkelte tilfeller være riktig å spre sårbare installasjoner slik at brudd eller uhell ett sted i nettverket ikke setter hele nettverket ut av funksjon. Forvaltningen av data om installasjonene Det er interessant å observere at både heloffentlige, halvoffentlige og private aktører nå ber offentlige myndigheter om å samordne forvaltningen av den nedgravde infrastrukturen. Et alternativ kunne jo vært å konkurranseutsette forvaltningen av offentlig grunn og overlate til aktørene selv finne frem til brukbare løsninger. Da ville det neppe bli gratis å ha de aktuelle installasjonene liggende i grunnen slik det er i dag. Trondheim kommune (og mange andre kommuner) har utarbeidet Retningslinjer for graving i veger, parker og friområder. Her heter det blant annet at vegholder kostnadsfritt kan kreve å få dokumentasjon på kabler/ ledninger som ligger i veggrunnen. Mange av de aktuelle aktørene har gode datasystemer som inneholder slik informasjon, men de er restriktive med å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for utenforstående, dels av konkurransehensyn, dels av hensyn til faren for sabotasje eller destruktive handlinger. Utforming og ajourhold av kommunens egne informasjonssystemer, for eksempel for det kommunale vegnettet, er ikke noe eksempel til etterfølgelse på dette punktet. Oppdatert informasjon om eksisterende installasjoner er avgjørende både for å ta hånd om akutte hendelser og for planlegging av rehabiliteringstiltak og nye installasjoner. I dag er denne informasjonen spredd hos et stort og voksende antall aktører. Datakvalitet og à jour holdsrutiner er høyst varierende hos de aktuelle aktørene. Statens kartverk har ansvaret for innsamling og presentasjon av informasjon om faste, stedfestede objekter over bakkenivå. Ajourholdet av den informasjonen som ikke fremgår av flyfoto er imidlertid overlatt til de enkelte infra struktureier, blant annet kommunale Det bør etableres en offentlig samordningsinstans for forvaltning av installasjoner i offentlig grunn så snart som mulig. etater. Det ville ikke være unaturlig om kartverket også fikk i oppgave å forvalte informasjon om installasjoner under bakkenivå. Slik er det imidlertid ikke. Heller ikke kommunene har tatt mål av seg til å forvalte denne informasjonen, det er tvilsomt om kommunene i dag har den kompetanse og kultur som trengs for å påta seg en slik oppgave. På denne bakgrunn er det fortjenstfullt at firmaet Geomatikk AS har tilrettelagt et datasystem som kan ta imot den aktuelle informasjonen fra ulike installasjonseiere og gjøre dataene tilgjengelig i via hensiktsmessige brukergrensesnitt. De har inngått separate avtaler med en rekke offentlige og private installasjonseiere der også graderingen av sensitiv informasjon er avklart. Hvis ikke annet er avtalt, er det installasjonseierne som har ansvaret for ajourhold av data, Geomatikk AS sørger for at dataene konverteres og gjøres løpende tilgjengelig i samsvar med inngåtte avtaler. I enkelte områder har Geomatikk inngått avtaler med de aller fleste installasjonseiere, for eksempel i Oslo. Dette er et uvurderlig hjelpemiddel både for kommunale saksbehandlere som skal godkjenne søknader om gravetillatelse og for entreprenører som skal gjennomføre gravearbeidene på en sikker og effektiv måte. Forutsetningen er selvsagt at de aktuelle dataene er à jour og pålitelig. Også ved planlegging

19 av rehabiliteringstiltak er det av stor verdi å ha en samlet oversikt over installasjonene i det aktuelle området. Dernest har en behov for å vite om flere instal lasjonseiere planlegger rehabilitering i det samme området. Dette er løst ved at installasjons eiere eller andre brukere kan merke av de områdene der det planlegges rehabiliterings tiltak. I mangel av en felles offentlig dataforvaltning er det systemet som tilbys av Geomatikk AS høyst velkomment. Samordning av tiltak og løsninger Eierne av infrastruktur i offentlig grunn har ulike, og til dels motstridende, behov og interesser. Vann- og avløpsledninger må ligge frostfritt, når strøm- og telekabler legges på toppen, blir det vanskelig å komme til for å oppgradere eller reparere vannledningene. Gravingen medfører omroting av grunnen, svekkelse av veifundamentet og ujevn veibane. En løsning kunne være at de aktuelle aktørene ble enige seg i mellom om prinsipper for plassering av installasjonene og for økonomiske reguleringer i ulike situasjoner. Selv om aktørene ser verdien av gode felles løsninger, ville det neppe være enkelt å diskutere seg frem til en slik enighet. Derfor har aktørene ytret ønske om at det blir etablert en upartisk offentlig samordningsinstans. En slik instans vil også lettere kunne ta høyde for at det vil dukke opp nye aktører i årene fremover som ønsker å plassere sine installasjoner i offentlig grunn. De fleste gravearbeider i offentlig grunn vil forstyrre den allmenne ferdselen i området, kanskje også medføre ulemper i form av støy og støv. Slike ulemper må også vurderes når en skal ta stilling til gravevirksomheten, en nøytral offentlig samordningsinstans vil kunne inkludere slike hensyn i beslutningsprosessen. I en verden med privatisering og konkurranseutsetting som overordnet prinsipp, er det logisk å benytte økonomiske virkemidler for å oppnå samfunnsmessig sett riktige løsninger. Pålegg eller forbud kan anvendes som alternativ til svært høye avgifter, brudd på slike bestemmelser må i så fall straffes, for eksempel med høye bøter. Avtaler med aktørene må sikre at omorganiseringer, eierskifte eller konkurs ikke resulterer i problemer med den videre forvaltningen av installasjonene. Konklusjon Det bør etableres en offentlig samordningsinstans for forvaltning av installasjoner i offentlig grunn så snart som mulig. En slik instans bør være forankret på statlig nivå, men bør ha myndighet også på kommunalt nivå. En slik instans bør utforme og få godkjent prinsipper for fysiske løsninger samt for partenes økonomiske og juridiske forpliktelser. Dette bør skje i nær dialog med offentlige og private installasjonsforvaltere. inspirit.no / tusj.no NESTE GENERASJON OFFENTLIGE BYGG Skolebygg, kontorbygg, barnehager Kebony Furu gir god livsløpsøkonomi, meget høy kvalitet og en flott løsning. Offentlig sektor vil velge miljøvennlige løsninger når slike finnes. Da er Kebony et godt valg. Kebony egner seg til fasader og fasadedetaljer, til terrasser og gangstier, samt til bygningsmessige detaljer ute og inne. Les mer om de mulighetene Kebony gir på Eller ring oss på Vi bidrar gjerne med råd og forslag. TIDSRiKTIG. VARIG. MILJØRIKTIG. MILJØMERKET

20 Vann og avløp Lanseringen av var lagt til Rælingen, en kommune som har satset tungt på IKT i skolene. Rælingen kommune er en av to kommuner hvor samtlige klasserom/baserom på alle skoler har elektroniske tavler. Det skulle gi www. vannkunnskap.no gode muligheter til å få bred innpass i flere fag og med ulike innfallsvinkler. Vann på internett Ny kunnskapsportal for ungdom Den nye kunnskapsportalen er rettet mot ungdomsskoletrinnene og skal gjøre det lettere for ungdom å lære om vårt viktigste næringsmiddel. Av Red. -I Norge tar vi vannet for gitt. Nesten alle har tilgang på godt rent vann, men ikke mange tenker over at vann er vårt viktigste næringsmiddel. Skoleungdom er en viktig målgruppe for oss som vi håper vil benytte portalen for å lære om vann, sier assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann, som står bak kunnskapsportalen. En av utfordringene i skoleverket er å ha oppdatert undervisningsmateriale. Ved å bruke en kunnskapsportalen vil ungdomsskolene kunne få oppdatert informasjon. Statistikker og annet faktamateriale som endrer seg vil en kunne finne på disse sidene etter hvert. Trolig vil det også komme inn forslag på oppgaver som kan legges ut på portalen slik at elevene stadig får nye utfordringer. Presentasjon som imøtekommer ungdom Det har vært viktig for Norsk Vann at stoffet presenteres slik at det ivaretar skolens krav og behov knyttet til kompetansemål, men samtidig på en slik måte at det imøtekommer ungdom og deres behov. Forfatter Jorun Gulbrandsen har bearbeidet og forenklet teksten og to skoler har testet sidene før de ble lansert. Tilbakemeldingene gjorde at vi endret en del på skrift, design og farger, sier prosjektleder Hilde Merete Støen i Norsk Vann. Tekster og tegninger fikk gode tilbakemeldinger. 20

21 For lærerne Kontakten med skoleverket er viktig for Norsk Vann generelt og i forhold til blir dette ekstra viktig. Portalen har en egen knapp som heter For lærerne som støtter opp om hvordan nettsidene kan brukes i undervisningen. www. vannkunnskap.no kan hjelpe læreren i sin jobb med å finne godt faglig stoff om vann. Sidene vil kunne ivareta flere kompetansemål etter 7. og 10. klassetrinn i fagene naturfag og samfunnsfag. Under samfunnsfag er kompetansemål for geografi særlig aktuelle. Rådgiverne på skolen vil også ha nytte av no ved at de vil finne informasjon om utdanningsveier for framtidige jobber innen vann- og avløpsbransjen. Oppfordrer til å kontakte kommunen Et av målene med etableringen av er å få en nærmere kontakt mellom skolen og kommunen. Læreplanen vektlegger prinsippet om at lokalsamfunnet skal brukes som undervisningsarena. Flere kommuner har egne informasjonsmedarbeidere som kan kontaktes av den enkelte skole. Noen kommuner har også laget egne opplegg med befaring for skoleklasser. Norsk Vann oppfordrer til å ta kontakt med skolens hjemkommune for nærmere opplysninger. Det er kommunene som håndterer vårt viktigste næringsmiddel gjennom sitt kommunaltekniske personell. Tenk hvilken ressurs for skolen som ligger like rundt hjørnet! Vi oppfordrer skolene til å ta kontakt med kommuneadministrasjonen slik at det kanskje kan etableres et samarbeid mellom personellet i de kommunaltekniske tjenestene og skoleverket, også slik at lokalt stoff kan brukes som et viktig supplement til det som ligger på sier prosjektleder Støen i Norsk Vann. FILTERSYSTEM AS Unik Filtersystem AS Landboden OS Tlf: E-post: Vi har mer enn 20 års erfaring innen vannbehandling. Vi leverer komplette vannbehandlingsanlegg til akvakultur, drikkevann og industri. Les mer på vår nye web-side:

22 Vann og avløp Trysil bygger ny tt renseanlegg Det gamle renseanlegget ble bygget i 1985 og ble rehabilitert i 1997, men på grunn av stor utbygging av fritidsboliger og hoteller er kapasiteten i ferd med å overskrides. Det er derfor vedtatt å bygge nytt renseanlegg i henhold til kommuneplan og tideligere utarbeidet hovedplan. Utgraving av tomta til det nye renseanlegget. Av Trond Nerby, prosjektleder VA, Trysil kommune Det nye renseanlegget skal dekke Trysil sentrum øst og vest, Trysilfjellet sør, Bjønnåsen hyttegrend og senere også ta kunne imot avløp fra Fageråsen hytteområde. Renseanlegget vil bli lokalisert på Mosanden industriområde som ligger sør for Trysil sentrum på vestsiden av Trysilelva. Utbygging skjer i flere etapper, I første etappe dimensjoneres anlegget for ca p.e med mulighet for utvidelse til p.e. Anleggsarbeidet startet opp med grunnarbeid i uke midten av mai Det byggtekniske arbeidet skal stå ferdig i årsskiftet 2009/2010, mens maskinleveranse skal stå ferdig og klar til oppstart og prøvedrift fra første mars i Videre skal anlegget være innjustert og driftsklart den første juni Det vil i anleggsperioden være full drift på eksisterende anlegg og dette overføres ikke til det nye anlegget før dette er i full drift. Dett blir et fullrenseanlegg med mekanisk, biologisk og kjemisk rensing og med følgende rensekrav: Fosfor (P) 95% eller 0,5 mg/l Kjemisk oksygenforbruk (KOF) 75% eller 125 mg/l (sekundærrensekrav) Biologis oksygenforbruk (BOF5) 70% eller 25 mg/ (sekundærrensekrav) forts. neste side... 22

23 Moderne design på bygget 23

24 Vann og avløp Det gamle renseanlegget bygd i Tiltransport av avløp til renseanlegget vil i stor grad forgå ved selvfall, en løsning der man utnytter det faktum at mye av avløpsmengdene genereres relativt høyt slik at man unngår pumping og de kostnadene dette medfører. Avløpet fra østsiden av Trysilelva må fortsatt pumpes inn på anlegget. På grunn av store variasjoner i tilrenningen til anlegget er det lagt opp til at det kjøres med to separate linjer gjennom hele anlegget for å kunne drifte henholdsvis en eller to linjer avhengig av tilrenning. Ellers vil anlegget bestå av innløp med mekaniske rister, utjevningsbassenger, biologisk rensetrinn og flotasjon på det kjemiske rensetrinnet. Resipient for utløp fra renseanlegget er Trysilelva. Det gamle renseanlegget er noe flomutsatt. Slammet behandles med sentrifuger og tilsettes kalk for hygienisering. Anlegget skal også ha mottak av slam fra de andre renseanleggene i kommunen og all septik fra tette tanker og private anlegg skal også behandles på anlegget. Kostnadsrammen for prosjektet er satt til 110 millioner kroner. 24

25 Strekkfaste pakninger med gripeklør i stål Unngå ekstra miljøbelastninger, tidsforbruk og kostnader. Du kan nå forankre trykksatte ledninger til og med DN 600 med vår pakning STANDARD Vi. NYHET Denne pakningen erstatter 20 tonn med betong! 20 tonn. Det er massen som må til for å motvirke de hydrauliske skyvekreftene som oppstår ved et prøvetrykk på 16 bar i et bend i DN 400. Som et alternativkan betongklossen erstattes ved bruk av vår strekkfaste pakning STANDARD Vi. SAINT-GOBAIN VANN OG AVLØP AS Brobekkveien 84, 0582 Oslo. Tlf: E-post: Kommunalteknikk nr. 6/

26 Avfall, renovasjon og gjenvinning Avfallet havner i en oppsamlingscontainer på fem kubikk som graves ned. Foto: Erik Andre Sølberg. Avfallet under bakken i Bodø Vi synes løsningen er like godt egnet for næringsbygg som for boligbebyggelse. Etter å ha driftet systemet gjennom en Nordlandsvinter med godt resultat, har vi ingen betenkeligheter med å selge systemet til borettslag. Av Johnny Brovold, daglig leder, IRIS salten Iris i Bodø lanserte i 2008 en ny løsning for oppsamling av avfall i tett bebygde områder. Løsningen består av containere som settes ned under gateoverflaten. Hver container rommer fem kubikkmeter. Systemet består av tre containere for tre fraksjoner sortert avfall. Det dekker inntil førti boligenheter. Det er montert førti containere og ytterligere tyve containere er nå bestilt av borettslag. Strømberg Plast AS er vår leverandør av Metro undergrunnssystem. Løsningen er estetisk og er slik sett et stort fremskritt. Samtidig krever løsningen at det blir avsatt areal på bakkeplan slik at man kan komme til med lastebil. Det er også nødvendig å ha nok høyde til å kunne tømme disse containerne. Tidligere avfallsboder er frigjort til annen bruk, 26

27 Systemet er tilpasset alle typer avfallsfraksjoner og egner seg spesielt godt i forbindelse med tett bebyggelse og leilighetsbygninger. Faren for brann elimineres også når avfallet er under bakkenivå. Foto: Erik Andre Sølberg. mange steder til sykkelgarasjer. Det er kun beboere i borettslaget/sameiet som får tilgang til containeren. Dette skjer ved hjelp av et elektronisk kort som er programmert for det bestemte borettslaget. Driftsledelsen overvåker kontinuerlig oppfyllingen i containeren, ved hjelp av sms kommunikasjon med tilhørende dataprogram, slik at tømming skjer før containeren fylles helt opp. Registreringen baserer på antall innkast. Containeren har batteri, slik at strømtilførsel ikke er nødvendig. Det har vært en del innkjøringsproblemer med feil på trommellås funksjonerer på alle containerne. Borettslaget betaler femten tusen kroner uten moms per container, av en samlet containerkostnad på sytti tusen kroner pluss moms. I tillegg bekoster borettslaget nedgraving av containere. Nå i mai har det vært stor pågang fra borettslag som ønsker systemet. For å være beredt med utstyr er det nylig ankommet 120 betongcontainere med båt fra Nederland. Stålcontainere kommer Bodø med bil. RIA VENTILER en vanntett løsning norsk fiskeoppdrett Stort utvalg i sluse, spjeld og kuleventiler for ethvert behov til fiskeindustri og oppdrettsnæringen. Materialer: PE/PVC-plast og rustfritt/syrefast eller spesialstål. Vi sveiser PE rør komponenter etter behov. Se mer på Kong Haakonsvei Bryne Tlf Fax:

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

Retningslinjer. for. nedgravde avfallscontainere

Retningslinjer. for. nedgravde avfallscontainere Retningslinjer for nedgravde avfallscontainere Revidert 04.04.2014 1. Hva retningslinjene omhandler Retningslinjene gjelder nedgravde containere for oppsamling av avfall fra husholdninger. Det forutsettes

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 PROD 007 Nr. 0545 SINTEF Byggforsk bekrefter at Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 er i samsvar med kravene i NS-EN 12566-1+A1 Innehaver av sertifikatet: Bokn Plast

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 1 Deltagerliste hotell buss m.v.. Sjekk om alt stemmer mht avkryssing på deltagerlista i forhold

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Oppgradering av Ytre Sandviken renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Presentasjon Fra Bergen kommune, VA-etaten: Sverre Ottesen prosjektleder Arne G. Svendal byggeleder Agenda for møtet i dag Hvorfor

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste

Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste Bjørn Solberg, Markedskonsulent Geomatikk Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen 18.09.2015 Geomatikk AS 2015 1 Tjenester og

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen. Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->

Detaljer

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015

Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025. Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Hovedplan vann og avløp - Handlingsplan 2015-2025 Saksnr. 14/2054 Journalnr. Arkiv Dato: 13.01.2015 Innledning I 2010 ble rapporten «State of the Nation» utgitt av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening).

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010

Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010 Infrastruktur i veggrunn Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010 1 Status i dag Offentlig veggrunn er en viktig ressurs for fremføring av all annen infrastruktur.

Detaljer

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg Markedets mest driftssikre minirenseanlegg er også det mest vedlikeholdsfrie Vi har videreutviklet markedets mest driftssikre minirenseanlegg og gjort det

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Nr. 1354. VPI oljeutskillere i GUP, klasse 1, type UK 3, 10, 15, 30, 50, 65, 80 og 100 l/s

Nr. 1354. VPI oljeutskillere i GUP, klasse 1, type UK 3, 10, 15, 30, 50, 65, 80 og 100 l/s PROD 007 Nr. 1354 SINTEF Byggforsk bekrefter at VPI oljeutskillere i GUP, klasse 1, type UK 3, 10, 15, 30, 50, 65, 80 og 100 l/s er i samsvar med kravene i NS-EN 858-1, pkt 6.3.1, 6.3.4, 6.3.5, 6.3.6 og

Detaljer

Oppgradering av Kvernevik renseanlegg velkommen til informasjonsmøte

Oppgradering av Kvernevik renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Oppgradering av Kvernevik renseanlegg velkommen til informasjonsmøte Presentasjon Fra Bergen kommune, VA-etaten: Sverre Ottesen prosjektleder Arne G. Svendal byggeleder Agenda for møtet i dag Hvorfor skal

Detaljer

VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA. Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010

VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA. Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010 VA fagsamling Helgeland Driftsassistanse VA Thon Hotel Brønnøysund 3. og 4. februar 2010 1 Deltagerliste hotell skyss m.v.. Sjekk om alt stemmer på lista i forhold til det dere har bestilt Sjekk hvilket

Detaljer

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as

Jens Gunnar Olsen. Ing. firma Paul Jørgensen as Jens Gunnar Olsen Ing. firma Paul Jørgensen as ING.FIRMA PAUL JØRGENSEN AS (IPJ) Ingeniørfirma Paul Jørgensen as er et av Norges ledende firma innen driftskontroll og overvåking av vann og avløpsanlegg.

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

Ahlsell Kompus II Komplette pumpestasjoner

Ahlsell Kompus II Komplette pumpestasjoner Ahlsell Kompus II Komplette pumpestasjoner Nå med Flygt pumper! Driftsikre Høy kvalitet Standard eller kundetilpasset www.ahlsell.no E-post: info@ahlsell.no Telefon: 51 81 85 00 Ahlsell Kompus II pumpestasjoner

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling )

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) 1. Versjon: Januar 2008 1. HENSIKTEN MED RETNINGSLINJEN Det har den senere tid kommet flere forespørsler fra private

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Produktkatalog www.vpi.no

Produktkatalog www.vpi.no Nordens ledende produsent av tanker i glassfiberarmert polyester - GRP Produktkatalog www.vpi.no UTGAVE 4, 03/2014 OLJE- OG FETTUTSKILLERE Vannbransjen prosessløsninger for miljø og industri! Utskillere

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

(2) Hva er våre utfordringer?

(2) Hva er våre utfordringer? Infrastrukturdagene 2011 9.-10.februar 2011 Rørledninger, kabler og asfalt i veigrunnen (2) Hva er våre utfordringer? Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen rastad @ online.no 917

Detaljer

men tanken min får du aldri! VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK

men tanken min får du aldri! VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK Denne brosjyren er laget av Norsk Petroleumsinstitutt VIKTIG INFORMASJON TIL ALLE SOM HAR NEDGRAVD OLJETANK ELLER PARAFINTANK men tanken min får du aldri! Tanken er varmeanleggets "skattkammer". Derfor

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge

Nødvannforsyning i praksis. Audun Roalkvam / Sigmund Berge Nødvannforsyning i praksis Audun Roalkvam / Sigmund Berge 1 Det beste vannet får du fra springen IVAR leverer drikkevann til 270 000 mennesker. Det nye UV-anlegget på Langevatn ble satt i drift 2007 Det

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no

SLAMAVSKILLERE. 1.0-100 m 3. Dette kjennetegner våre slamavskillere: www.vpi.no SLAMAVSKILLERE 1.0-100 m 3 Dette kjennetegner våre slamavskillere: Unik renseeffekt Forlenger levetiden til etterfølgende infiltrasjons- eller våtmarksfilter Meget tømmevennlig design Produsert i glassfiberarmert

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING

MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING MILJØ OG ØKONOMISK GEVINST MED RESIRKULERT TILSLAG FRA BA GJENVINNING VI I BA GJENVINNING JOBBER HARDT FOR Å GJENVINNE KVALITETSTILSLAG FRA ASFALT OG BETONG BA Gjenvinning driver kommersielle gjenvinningsstasjoner

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Baga Easy minirenseanlegg med biomoduler 5-50 p.e.

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Baga Easy minirenseanlegg med biomoduler 5-50 p.e. SINTEF Certification Nr. 20111 Utstedt: 20.09.2011 Revidert: Gyldig til: 20.09.2016 Side: 1 av 2 SINTEF Byggforsk bekrefter at Baga Easy minirenseanlegg med biomoduler 5-50 p.e. tilfredsstiller krav til

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.097 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Levanger kommune Forfatter: Hilmo B.O.,

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold

Detaljer

Informasjonsmøte 1. februar 2010. Østre Grimsøy Vann- og Avløpslag ØGVA BA www.ogv.no

Informasjonsmøte 1. februar 2010. Østre Grimsøy Vann- og Avløpslag ØGVA BA www.ogv.no Informasjonsmøte 1. februar 2010 Østre Grimsøy Vann- og Avløpslag ØGVA BA www.ogv.no AGENDA Orientering og status Tidsplaner Informasjon Valg av entreprenør Økonomi Rør for fremtidig trekking av fiber

Detaljer

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05

SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I

Detaljer

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no

Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø jon.rostum@sintef.no Kritisk infrastruktur og forskning - Samspillet mellom VA og annen infrastruktur (El, veg, tele) -Eksempler på hva som er gjort nasjonalt og internasjonalt - Hva bør bli gjort? Jon Røstum, SINTEF, Vann&miljø

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as

Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012. Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Hensynssoner m/ best. Jonsvatnet - 2012 Av Arild Haugen, Trondheim kommune Ved Asle Aasen, Multiconsult as Drikkevannsforskriften Vannverkseier skal påse at det gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen

Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana. Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Status for bygging av nytt vannverk for Mo i Rana Berit Kalstad Rana kommune, prosjektavdelingen Mo vannverk Bakgrunn Andfiskvann som råvannskilde har ikke tilfredsstillende kvalitet (høyt fargetall og

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område.

Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Tjelta 16-01-2012 (totalt 10 sider) Sandnes Klepp sin behandling av jordbruks jord starter og ble en utfordring i Hegre område. Sandnes Kommune har en godkjent adkomst veg til denne nye store industri

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010

Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune. Gjeldene fra 01.01.2010 Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere og tette tanker i Narvik kommune Gjeldene fra 01.01.2010 VI GJØR NARVIK RENERE Fastsatt av bystyret i Narvik kommune 21.10.09 i sak 119/09 med hjemmel i

Detaljer

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo

Maridalen Vel Styret Maridalsveien 601 0890 Oslo 1 Oslo Kommune Vann- og avløpsetaten Postboks 4704 Sofienberg 0506 OSLO E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no Deres ref: 13/01023-6 Vår ref/saksnr. 18/2014vs Oslo, 7. januar 2015 Høring - Lokal forskrift

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sak 1. Vann og avløp Sak 2. Reguleringsendring av Storholmen for vann og avløp

Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sak 1. Vann og avløp Sak 2. Reguleringsendring av Storholmen for vann og avløp Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Oppmøte: Det ble registrert 36 stemmeberettigede hytteeiere som representerte 36 stemmer, hvorav

Detaljer

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper ENERGIEFFEKTIVE SIRKULASJONSPUMPER I ENKEL OG TVILLINGUTFØRELSE, I STØPEJERN ELLER BRONSE FOR VARME- OG KJØLEANLEGG I STØRRE BYGNINGER ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper Nøyaktig den sirkulasjonspumpen

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

I veien for hverandre

I veien for hverandre Kommunalteknikk 2008 30.oktober 2008 I veien for hverandre Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen, rastad @ online.no, 32 83 92 90 1?? CR 2 En komplisert infrastruktur Krysset Karl

Detaljer

Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner

Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner Private drikkevannskilder i Stange og Hamar kommuner God helse, gjennom kunnskap, informasjon og kundeservice Gjertrud Eid Fagdager privat v/a 2012, Scandic Hotell Hamar, 23. og 24. februar Kort om situasjonen

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000255 : E: 031 M00 &32 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 03.02.2010 10/10 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Anleggsdagene 2014 Framtidens VA-systemer VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Tom A. Karlsen 1 Utfordringer i dag 20 50 % lekkasjer både på vann- og avløpsledninger? Lav fornyelsestakt Mangelfulle reservevannforsyninger

Detaljer

Stian Sørli - Vannkraft Trondheim

Stian Sørli - Vannkraft Trondheim Stian Sørli - Vannkraft Trondheim 1 Rørgater i bratt terreng / Erfaring og praksis i Norge Hva er bratt terreng Regelverk Rørgate i dagen Nedgravd rørgate Prosjektering Utførelse Kontroll ved utførelse

Detaljer

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Fagdager privat VA, Hamar februar 2012 Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Innhold Krav til ansvarlige aktører Krav til kompetanse

Detaljer

Samordnet grøfteutførelse

Samordnet grøfteutførelse VA-Innlandet Tekna 10.11.2010 Samordnet grøfteutførelse 1 Trond Andersen, prosjektleder Norsk Vann, og Assosiert medlem i Grøftekameratene Hovedpunkter for dagens presentasjon Hvilke avtaleverk kan legges

Detaljer

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS

TippNett. Et logistikksystem for samhandling med masser. Per Erik Svendsrud. Styreleder TippNett AS TippNett Et logistikksystem for samhandling med masser Per Erik Svendsrud Styreleder TippNett AS Masseadministrasjon dagens praksis Lite gjenvinning på plassen Kjøres bort for mellomlagring eller fyllplass

Detaljer

1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 3 2.1 Avfallshåndtering 3 2.2 Vannforsyning 3 2.3 Avløpsvann 3

1 Innledning 2. 2 Dagens situasjon 3 2.1 Avfallshåndtering 3 2.2 Vannforsyning 3 2.3 Avløpsvann 3 WETO EIENDOM NORGE AS VURDERING AV MILJØFORHOLD KNYTTET TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning

Detaljer

VA fagseminar OMBORD PÅ MS COLOR FANTASY 25. 27. NOVEMBER 2015. Program og påmelding. www.dahl.no

VA fagseminar OMBORD PÅ MS COLOR FANTASY 25. 27. NOVEMBER 2015. Program og påmelding. www.dahl.no VA fagseminar OMBORD PÅ MS COLOR FANTASY 25. 27. NOVEMBER 2015 Program og påmelding www.dahl.no Kjære samarbeidspartner! September 2015 Vi har gleden av å invitere deg til BD s fagseminar 25. 27. november

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Biovac AS - nøkkelinformasjon

Biovac AS - nøkkelinformasjon Biovac AS - nøkkelinformasjon Et firma i Goodtech konsernet Lokalisert på Sørumsand 17 ansatte 25 representanter Ca. 55% markedsandeler på minianlegg Omsetning ca. 50 mill. Forskjellige renseløsninger

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Norm for utbyggers tilrettelegging av fysisk infrastruktur for utbygging av fysisk bredbåndsnett i nye bygninger Normen er rettet primært mot nye

Detaljer

relacom@micro trenching

relacom@micro trenching relacom@micro trenching Rask og miljøvennlignedgraving av fiberkabel i veigrunn Ny teknologi for framføring av fiber Jobb mer effektivt! Reduser kost! Relacom - en oversikt Verden største nettuavhengige

Detaljer