RAPPORT. Fotoarkivet i Sunndal kommune Oppsummering etter møte 6.des på Sunndalsøra

Transkript

1 RAPPORT Fotoarkivet i Sunndal kommune Oppsummering etter møte 6.des på Sunndalsøra Bakgrunn: Med avisklipp i som hovedkilde har FylkesFOTOarkivet bygget opp en kunnskapsbase om fotobevaringsarbeidet i Møre og Romsdal. Den viser at det er utført et betydelig fotobevaringsarbeid i Sunndal. Fra tidlig på 1980-tallet har særlig museumslaget i Sunndal vært aktive i fotoregistreringsarbeid. Betydelig fotomateriale har vært og er arkivert på Leikvin kulturminnepark. Museumslaget og kommunens foto/museumsaktivitet har på mange måter vært to sider av samme sak. Særlig innsamlingsaksjonene a la bring dine bilder i perioden mellom til , ga god uttelling. Folk kom med sine bilder og album som ble avfotografert på stedet. Opplysninger, så langt tida rakk der og da, ble ført på registreringsjark. Bernhard Torske utførte det fototekniske reproarbeidet på en systematisk måte, fotograferte over 3000 bilder og fremkalte over 100 ruller 35mm film. Registrering av opplysninger i database er utført i ettertid og originale registreringsskjema er oppbevart og i bruk ved biblioteket i Sunndal. Fotobevaringsaksjonene var på det nærmeste ferdige da FylkesFOTOarkivet i M&R kom i drift i Det har vært god kontakt mellom Sunndal kommune og FylkesFOTOarkivet helt siden oppstart av FylkesFOTOarkivet i 1996 og frem til museumsstyrer og kulturkonsulent Oddbjørn Svisdal brått døde våren Men all fotoregistrering har vært utført lokalt uten konsultasjoner med FylkesFOTOarkivet. Veiledning i bruk av databaseverktøyet WinRegimus (og tidligere Dataflex) har Sunndal hele tiden hentet hos utviklerne ved det gamle HiT-senteret i Bergen, nåværende Aksis, Avdeling for kultur, språk og informasjonsteknologi ved Universitetet i Bergen. I startet Sunndal digitalisering av fotosamlingen basert på negativmaterialet. Digitaliseringstjenesten ble kjøpt fra et eksternt, privat firma til stk. 1

2 pris. I 2002 videreførte FylkesFOTOarkivet dette arbeidet. Pr. juni 2004, samtidig som Oddbjørn Svisdal brått døde, var digitalisering ca bilder ferdigstilt og levert på CD og i utskrifter i plast og perm fra FylkesFOTOarkivet. Billedtekst: 2. mai 2001 ble et prøveprosjekt, med digitalisering av 287 glassplater i fotograf Gravem sitt arkiv ved Leikvin kulturminnepark gjennomført. Glassplatene var ompakket i syrefrie konvolutter og oppbevart i arkivskap i kontorbygningen. Prosjektet førte til at vi tidlig i 2002 begynte digitalisering av de resterende negativene fra innsmlingsprosjektet i 1995/1996. Under: Uregistrert Gravembilde fra 18x24 cm glassplate, FAKf

3 OM DATABASER OG WEBIFISERING Dataregistrering av gamle bilder og oppbygging av databaser har vært en spennende, men kostbar aktivitet. Mindre museer og kommuner over hele landet arbeidet fra 1985 og i år iherdig med innskriving av data. Samtidig som dataforståelsen gradvis økte kom stadig nye databaseverktøy og versjonsoppgraderinger. Stadig kursing, prøving og feiling er selvsagt en del av alt utviklingsarbeid. Man var flinke med inndata, men det kom svært lite utdata. Få fikk meningsfulle utskrifter fra databasene, - de forble til internt bruk. Men data ble poengtert i visjonære festtaler og selvsagt omtalt i årsmeldingene som et viktig satsningsområde. Knappe ressurser var hovedårsaken. Man fikk penger og prosjektmidler til maskin og program, men måtte oftest basere seg på tilfeldig og tidsavgrenset arbeidshjelp. Nesten alle fotodatabaser i Møre og Romsdal er bygd opp gjennom registrering utført av midlertidig ansatte, sysselsettingstiltak, sivilarbeidere og frivillige. Nesten alle basene må omskrives/revideres betydelig før de kan presenteres på nett! Fotobasen i Sunndal er intet unntak. Den ganske omfattende gjennomgangen FylkesFOTOarkivet har foretatt har bekreftet det vi har antydet før: Skal databasen legges på nett kreves det en betydelig innsats, en stor ressurs. Webifisering Ønsket om å få alt på nett stiller andre og større krav til struktur på databasene enn et hvilket som helst annet manuelt arkivsystem. Nettbrukere er en krevende rase og nettet representerer den totale og mest omfattende form for offentliggjøring. Det er ikke nok å kjøpe seg en Web-versjon av et program og leie seg Webhotel. Den pågående webifisering av fotobaser og annet historisk materiale vil innebære, ikke bare en nettformidling, men også mulighet for en nettbasert registrering, en nettbasert korrigering og en interaktiv historieformidling. Dette vil innebære enklere vedlikeholdsrutiner fordi sikring og drift av data samordnes. Dermed vil dette over tid helt sikkert også bli en billigere løsning enn den som reelt sett e i dag. Minuset er at vi må akseptere noen fellesløsninger og struktur og styring i selve databseløsningene.s Der er her samarbeidet med Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, vårt nasjonale fyrtårn i forhold arkivarbeid generelt, og arbeidet med kulturnett og nettformidling spesielt, er tenkt utvidet. I løpet av få år vil f.eks. hele FylkesFOTOarkivet sin videre fotoregistrering trolig komme til å skje direkte via et felles kulturnett. Det er allerede startet samarbeid med et par kommuner om en webifisert løsning, foreløpig under et felles kulturnett Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal. Hver kommune og f.eks. sogelag sine registrete bilder kan etter hvert bli presenteret under lokal hjemmeside, men driftet over samme server/web-hotell Med så mye bra bilder, og det store potensial gamle bilder representer som kilde til ulik bruk og som identitetsskapende faktor, bør Sunndalbasen selvsagt oppgraderes og webifiseres. 3

4 Status des SAMFENGT FOTOMATERIALE Det vi her har kalt samfengt fotomateriale var 3-4 kasser fotomateriale pakket ned fra Oddbjørn Svisdals kontor. Dette ble gjennomgått 6. des., og det som hadde passelig format ble ompakket i fire standard arkivbokser og foreløpig etikkert. Innholdet ble listeført (se vedlagt Excelliste) og materialet fysisk merket med gule lapper - THG-01 til THG-21 - og plassert ved biblioteksjefens kontor. En videre bearbeiding av dette ble diskutert og en foreløpig prioriterings/arbeidsliste laget. Billedtekst: De 100% ødelagte Widerøenegativene, nitratfilm som er gått fullstendig i oppløsning, ble foreslått kastet. De ca. 20 negativene som i følge listen manglet skal etterlyses. Fargebildene, med tilhørende negativ, er bevart i sin helhet, men har aldringsskader. Dette arter seg først og fremst som bleking av fargene i de ulike fargeskikt i materialet. Registrering av fargebildene fra Widerøe er igangsatt. Bildet viser nitratskader på 13x18 cm svart/hvitt negativer. Bildet er tatt under et besøk på Sunndalsøra 8. august (Foto: RAL) Billedtekst: Bruk av gule lapper og nevninga foreløpig er gjort fordi det ikke ble tid til finere sortering og etikkering. Signaturen THG i denne sammenheng har funksjon å vise at det er Tor Helge Gravem som for tiden arbeider med ompakking/ordning av fotomateriale i Sunndal. Gjennom en ventelønnsordning har tidligere postfunksjonær Tor Helge Gravem blitt midlertidig engasjert til å arbeide med Sunndals fotomateriale. Hans lokalkunnskap, direkte kjennskap til fotoarkivet, og hans personlige vennskap til Oddbjørn Svisdal gir gode odds for en seriøs rekapitulasjon av fotoarkivet i Sunndal. Gravems datakyndighet vil være til stor hjelp i det videre arbeidet. 4

5 WINREGIMUS WinRegimus er en relasjonsdatabase som har vært et tjenelig verktøy for registrering av foto, gjenstander og mer til i museene i Norge. Det er og har vært i bruk ved ca. 200 store og små institusjoner. Det er det samme miljøet i Bergen som står bak Winregimus som stod for museenes første, godtfungernede databaseverktøy, Dataflex, som ble tatt i bruk allerede for 20 år siden, i Utviklingen av WinRegimus opphørte i Virksomheten i Bergen er lagt ned. Museenes datatjeneste i Oslo fortsetter imidlertid vedlikehold og yter støttetjenester en stund framover. Primus, som er bygget over databasen Oracle, er verktøyet som nå overtar innen museumsverket. Primus vil bli distriktmuseenes og større institusjoners verktøy. Registrering vil skje i nært samarbeid med lokale museum som en web basert løsning slik at de små slipper å bygge og drifte egne databaser. Akershus fylkesmuseum og Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har kommet lengst i arbeidet med webifisering. Begge benytter Oracle, men Fylkesarkivet S&Fj. har egenutviklet applikasjon for fotoregistreringen. Sunndal har lojalt betalt lisens for bruk av WinRegimus i alle år og har vært raske til å oppgradere når nye versjoner har blitt lansert. Personell har i tillegg deltatt på ulike kurs, sist i 2004 i forbindelse med oppgradering til siste versjon, versjon 3. Sunndal sin WinRegimusbase ble i juni 2004 returnert fra Bergen etter oppdatering. Der var databasen rekonstruert via fysisk disk, og konvertert til versjon 3.0. Den som sist hadde arbeidet med fotoregistreringen i Sunndal (Line, som nå arbeider deltid med gjenstandsregistrering for Sunndal museumslag) ble kontaktet. Hun bekreftet status og at basen vi var i besittelse av 6. des. var den gjeldende. WinRegimusbasen, som pr. dato inneholder 3146 poster, ble lastet inn i Tor Helge Gravem sin private maskin. Dette fordi han skal kunne arbeide med ny fotoregistrering i en hjemmekontorløsning. Den første opplæring i WinRegimus ble gitt og det ble etablert rutiner for registrering. Widerøes fargebilder blir nå prioritert og etter det; materialet merket "Gamle bilete fra Aura-utbygginga.". Disse arkiv/samlinger ble tildelt henholdsvis SU-0101 og SU-0102 som arkiv/samlingsnr. Disse fotoarkiv/samlingene, og event. andre kan registreres uavhengig av revisjon av eksisterende database, altså det som pr. dato lå i databasen. Eksisterende database poster FylkesFOTOarkivet har foretatt en gjennomgang av databasen og sett hvordan registreringen er utført og hvordan dataene i dag framstår i databasen. De data som eksisterer i basen, altså de historiske opplysningene, er ikke vurdert. Dette må gjøres etter at basen er oppgradert teknisk. Generelt synes det noe sparsomt med opplysninger, men webifisering muliggjør en betydelig interaktivitet som kan bidra til viktig, nytt informasjonstilfang. (Eksempel på hvordan vi ønsker oss dette kan sees på nettet under Fylkesarkivet i S&Fj i vår egen Gjemnes-base, se f.eks. via 5

6 Gjennomgang og revisjon av en del felt i WinRegimus Tilvekstnr.- feltet Tilvekstnummeret (inv.nr) for fotoregistreringene i Sunndal inneholdt ingen signatur. Kun nummer var benyttet etter mønster år og bildenr. i året, - fra 95/1 til 95/495 for 1995, og 96/1 til 96/2519 i Det var ulikt antall siffer i tilvekstnummeret. Dette har gitt sorteringsproblem, lite lesevennlige lister og utskrifter av rapporter fra databasen. (Se margillustrasjon): Siden Sunndal historielag fra før var registrert med SU i Norges Museumsforbund sine registre, var det naturlig å bruke dette som signatur i tilvekstnr./inventarnr. Gamle nr., eks. 95/23 er nå konvertert til SU osv. Vi har nå erstattet 95/ og 96/ i inv.nr.-feltet med SU og SU Videre er svært mange tilvekstnr. korrigert for å få likt antall karakterer (siffer) i nummeret. Søk/erstatt funksjonen i Winregimus er benyttet der det har latt seg gjøre. Underveis ble det oppdaget en del kryptiske tegn i forskjellige felt. Reg.dato Registreringsdato er avskrift fra papirbasert registreringsjark, ikke når registrering i database er gjort. Første dato er Det er ikke gjort noen forandringer her. Sign Det er ikke ført signaturprotokoll for de 35 ulike registreringssignaturer som figurerer i basen 2. Mange av disse er trolig varianter, doble eller skrivefeil. Signaturene stammer i hovedsak fra den manuelle registrering. OS, JMS og IN skiller seg klar ut med henholdsvis 937, 571 og 450 registreringer/poster. Eksponeringsstad (egen tabell) WinRegimus er en relasjonsdatabase bygget opp med fire tabeller relatert til selve Objekt -tabellen. Eksponeringsstad er hierarkisk oppbygd med kommunenr., kommunenavn (auto), distrikt, adresse og gnr-felt. En kode er benyttet foran for å spesifisere, f.eks. om det er flyfoto. Gårds- og bruksnr. feltet er i Sunndalbasen inkonsekvent utfylt. F.eks. er det brukt både / (slash) og \ (backslash) som skille mellom gårdsnr. og bruksnr. Det er mange andre varianter med bruk av bindestrek, punktum og variasjon i antall brukte desimaler. Konsekvens og likt antall desimaler er viktig i databaser. En vanlig standard for registrering av gårds- og bruksnr, er å skille disse med punktum og bruke tre desimaler, altså bruke til I følge databasen. 2 Flere varianter av den enkelte signatur forekommer. Det reelle tall er trolig 20. Se oversikt på eget ark. 6

7 Vi forsøkte her søk og erstatt i GNR-feltet i WinRegimus Sted -tabellen, men misslyktes. Her måtte vi benytte en manuell korrektur av de ca. 600 stedspostene. Underveis ble det avdekket mye variasjon i hvordan distrikt/adresse var ført. I Sted -tabellen er det nesten konsekvent ført adresse først, deretter distrikt, altså omvent iht. veiledningen og feltnavn. Dette er i hovedsak nå rettet, men må gjennomgåes kritisk i en siste korrekturrunde. Navn på de syv (?) hoved distrikter som er naturlige, geografiske inndelte områder, sogn eller skolekretser i Sunndal, bør brukes konsekvent i distriktsfeltet. En del enkeltopplysninger er tatt med under fritekstfeltet i stedstabellen i WinRegimus. Det er noe usikkert hvordan disse opplysningene kan gjenbrukes. En del av disse kan for øvrig representere en feilbruk av tabellen. En H er i blant med i Gnr. feltet. Dette er trolig en anmerkning for Husmannsplass Denne H er fjernet ved revisjonen. Eksempel på uheldig bruk av distrikt og adressefeltet i stedstabellen: før korrektur. - etter korrektur. 7

8 Eksempel på uheldig bruk av gnr.feltet (og? distrikt og adressefeltet ) i stedstabellen: før korrektur. - etter korrektur. Uheldig bruk av Stedstabell. Opplysningen Siste eier av gjenstand er knyttet til en bestemt gjenstand, mens opplysninger i adresseposten skal være av generell og skal gjelde alle fotografier og gjenstander under adressen 8

9 Registrering av navn (egen tabell) WinRegimus har egen tabell for registrering, søk og gjenbruk av navn knyttet til bilder og gjenstander. Denne tabellen, som også er knyttet til objekt, er i utgangspunktet fleksibel: En kode foran navnet forteller hvilken Rolle navnet har i forhold til bildet/gjenstanden. Kode 11 i rollefeltet viser f.eks. til Produsent/fotograf, kode 45 og 46 viser til Eier(skap), og kode 90 forteller om Informanten osv. Kode 71 er brukt om avbildede personer eller Avbildet, sikker, som rolleteksten lyder. I Sunndalbasen er det ca navn med rollekode 71, Avbildet, sikker, altså identifiserte personer på de enkelte registrerte bildene. Men minst like mange navn er i tillegg ført på motivlinjen og/eller under andre opplysninger. Andre ganger er avbildede personer bare å finne under andre opplysninger, eller bare i motivlinjen. Ved atter andre registreringer er det samme navnet å finne både på motiv og i andre opplysninger, men ikke i navnetabellen som Avbildet, sikker Eks. I pose og sekk: 10 navn i navnetabell, og de samme navn i motivlinja (Andre eks: SU og 108, Ikke konsekvens i å registrere navn: jfr. SU , SU )) Bruken av navn i motivlinja er en lokal vri, et vedheng fra Dataflextiden med begrensede søkemuligheter. Den gang var kun motivlinja og noen få andre felt indekserte. Dermed ble det fristende å bruke motiv til egenavn for å få effektive søk på navn og sentrale opplysninger i og om billedmotivet. 9

10 Denne variasjon i måten navn er registrert på kan ikke korrigeres maskinelt: Hver enkelt post må redigeres, de aller fleste poster må faktisk før det kan søkes effektivt i basen. Dette må gjøres om basen skal nettes, men er etter FylkesFOTOarkivet sin oppfatning nødvending, selv om den bare skal brukes lokalt. For å forenkle eksport til nettbase bør navnetabellen faktisk bare inneholde opplysninger om fotograf, eier og informant. Eksisterende navn under Avbildet, sikker foreslåes flyttet til egen tabell i forbindelse med revisjon- og redigeringsarbeidet. Ting tar tid. Siden registreringer og navne bør sjekkes opp mot bildene kan en ikke påregne mer enn ca. 40 reviderte poster pr. dagsverk. Ved stikkprøver i basen er det i tillegg oppdaget noe som kan være konverteringsfeil eller rett og slett datafeil som har oppstått på ett eller annet tidspunkt før siste oppgradering i Bergen. SU (tidligere 96/633) ser f.eks. slik ut. Hvorfor har kode 46 eier, og kode 90 informant forsvunnet fra navnetabellen og havnet oppe i klassifikasjonsfeltene? Det finnes flere eksempler på dette og lignende datafeil som ikke er like lett å forklare, men som dokumenterer behovet for revisjonen. (Eks.SU , SU , SU , SU ) 10

11 Omskriving og strukturering av motivlinjen (kun stikkord, ikke egennavn), flytting av eksisterende navn og info til feltet utfyllende opplysninger og ombygging til egen navnetabell (Excel), vil være den mest ressurskrevende delen av oppgraderingsarbeidet. I tillegg må FylkesFOTOarkivet sørge for omdøping av fotofilene (billedfilene) slik at de korresponderer med sine respektive tilvekstnr. Alternativt databasesystem? Konvertering av fotobasen og tilrettelegging av foto fra Sunndal i alternative databaser, ut over den løsning vi har skissert, frarådes av FylkesFOTOarkivet. Dette først og fremst ut fra et økonomisk synspunkt. Biblioteksystemet Micromark som Sunndal bibliotek bruker, har ikke fotomodul, men et av de andre store systemene, Bibliofil har. Rauma folkebibliotek har konvertert sin fotobase fra Dataflex via WinRegimus til Bibliofil. Ønsket om å ha ett databasesystem, og å kunne ha kompetanse og bruke bibliotekressurser på fotosamlingen, har vært utslagsgivende. Likevel: To viktige forutsetninger lå til grunn for dette valget. Først og fremst at det er biblioteket og ikke kommunen som sådan som har fått og har ansvaret for en stor fotosamling, Normannsamlingen med bilder. Dernest at Rauma folkebibliotek gjennom snart 10 år med systematisk fotoregistrering og prioritering har utført registrering av og stor formidling fra samlingen. FylkesFOTOarkivet har hatt et relativt stort ansvar for opplæring og bruk av Dataflex og WinRegimus i Rauma. Databasen ved folkebiblioteket har fått en struktur som har muliggjort konvertering. Framdrift Hensikten med den gjennomgang FylkesFOTOarkivet har gjort har vært å: 1) dokumentere fotobasens faktiske tilstand, 2) foreslå tiltak som kan bidra til at eldre fotomateriale fra Sunndal kan gjøres tilgjengelig på nett, 3) stimulere til mer, og helst bidra til kontinuitet i fotovernarbeid i kommunen 4) utarbeide et dokument som saksgrunnlag til et formelt møte, der politiske og byråkratiske ressurser kan gå sammen for å formidle og styrke Sunndals visuelle kulturarv. Som det framgår i rapporten har FylkesFOTOarkivet begynt revisjonen av databasen: Tilvekstnummer (inv.nr) er oppgradert/korrigert. Stedstabellen er revidert med flytting av distrikt og adresse og normering av gnr.-feltet. Det er listet ut navn fra basen og forberedt revisjon og komplettering av denne. Det er investert et lite ukesverk på revisjon og rapport. 11

12 Det arbeidet vi har gjort er gjort i kraft av at FylkesFOTOarkivet er kommunene i Møre og Romsdal sin fagloge instans i alle fotobevaringsspørsmål. Det gjenstående praktiske revisjons- og omregistreringsarbeidet vil innebære en ressurs på 3-6 månedsverk. Vi ønsker primært at det som kan gjøres lokalt blir utført lokalt. En forutsetning er at kun én person lokalt arbeider med korrektur og nyregistrering i WinRegimus. FylkesFOTOarkivet kan påta seg revisjonsoppgaven innenfor rammen på 3 månedsverk, eller til en fastpris på ca kr Uansett ønsker FylkesFOTOarkivet å ta ansvar for oppfølging hvis de anbefalinger, retningslinjer og råd som her er skissert blir fulgt. En løsning mot felles drift av Sunndal-basen under Kulturnett Møre og Romsdal, driftet av Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, bør, så langt vi ser i dag, være veien videre. Satsningen på Kulturnett Møre og Romsdal og samarbeidet med Sogn og Fjordane v/fylkesarkivet i S&Fj. vil innebære et betydelig løft og mulighet for formidling, kombinert med et redusert lokalt ansvar for drift. Detaljer om dette er ikke utarbeidet, men det er på det rene at det vil bli en billigere løsning enn om vi skal fortsett å sitte på hver vår tue og gjøre alt selv. FylkesFOTOarkivet vil i webifiseringsprosessen ha det overordnede regionale ansvar for fotodelen. Jeg vil både tro og håpe at Sunndal i et slikt konsept vil få bedre mulighet til å konsentrere seg om nyregistrering av bilder og parallelt kunne utføre en kvalitetshevning på det historisk faglige nivået i et interaktivt opplegg der alle som er interesserte i Sunndals nyere historie vil kunne bidra! Ålesund, 11. januar 2003 Ragnar H. Albertsen Fotoarkivar 12

13 i ARGUS Bil, brøytebil, folk, Tittel: "(FOTOGRAFIENE ER SAMLET OG REDIGERT AV ERLING INNVIK)" Billedtekster: Folk fra Øverbygda i Sunndal samlet i Jenstadlia ved Gjøra antagelig rundt ) Den første bilbrøyting i Sunndal fant sted rundt Bilselskapet hadde anskaffet en buss, som også ble brukt til brøyting. Her ved Musgjerd.. ARGUS Portrett, kvinne, Tittel: "MOTIV FR A SJØLIVET I ØKSENDAL RUNDT 1900" Ingress: I mer enn to år har en gruppe innen Øksendal Ungdomslag arbeidet for å få i stand en fotosamling om sjøen og sjølivet i Øksendal fra tiden før det kom vei til bygda. 42 foto grafier.. Noregs Ungdomslag engasjerte seg i vern av sjøkultur. ARGUS Hest, kjerre, personer, trapp, Tittel: "ET AKTIVT ÅR I MUSEUMSLAGET" Registreringsarbeidet av gamle foto fra Sunndal vil fortsette med fornyet styrke i år. Målet er en historisk billedsamling fra forskjellige sider av det gamle Sunndalssamfunnet. - I fjor kom vi over en hel del fotografi på glassplater, etter I. Gravem ARGUS Jord, landskap, båt, Tittel: "MUSEUMSLAGET: INNSAMLING AV GAMLE FOTO" Sunndal Museumslag har innledet et aktivt innsamlingsarbeid av gamle fotografier fra Sunndal. Til årsmøtet tirsdag fikk laget overrakt to gamle fotoalbumer fra Sunndal Verk. Et album som inneholder bilder fra krigs- og anleggstida i Sunndal. ARGUS Tittel: "HISTORISKE BILDER" Det er gjenvalgt formann i Sunndal Museumslag, Erling Torske som sier dette... Av årsrapporten... mye restaureringsarbeid på Leikvin, Alfheim og Phillipshagen...Spørsmål om Museumslaget vil finansiere nytt opplag av "Øksendal i eldre tid" ARGUS Bygning, husmannsplass, tun, bygninger, Tittel: "MUSEUMSLAGET BER OM HJELP TIL REGISTRERING AV GAMLE.. Målet er en historisk billedsamling fra forskjellige sider av Sunndalssamfunnet. Det var i fjor museumslaget kom over en del fotografi på glassplater - visstnok etter en fotograf Ivar Gravem. Til dette arbeidet trenger vi hjelp fra andre. ARGUS Portrett, mann, lokalhistoriker, bok, Tittel: "BILDER ER HISTORIE" HJELP TIL REGISTRERING AV GAMLE.. Bernhard Torske synes det er for galt at slike kulturminner skal gå tapt. Mens han jobbet med hovedoppgaven sin "Fotografer i Sunndalen", har han kommet over flere uerstattelige glassnegativer som nå er tatt var på av Sunndal Museumslag. Sunndal Tidens Krav Smeby, Kirsten

14 ARGUS Tittel: "FOTOKJØP" Notis: I hovedutvalget for kultur sitt møte torsdag blei det vedteke å kjøpe inn ei samling på 44 bilder frå kommunen frå tida Dei 44 bileta utgjer ei samla kostnad på kr og det er i følge kultursjef Per Helge Malvik ei unik samling. ARGUS Portrett, mann, historieskriver, kontor, Tettsted, landskap, Tittel: "HISTORIESKRIVAREN" Jostein Sande, bygdahistorikaren fra "Utistu" på Sande er i full gang med å samle opplysningar til si tredje bok om Sunndal si mangfaldne historie....boka vil bli rikt illustrert av dei mange gode bileta som finns frå denne tida, seier Jostein Sande Sunndal Driva Tjelle, Sigmund ARGUS Sykkel, portrett, mann, vei, Tittel: "DET GAMLE FOTO" Billedtekst: Denne staute tingvollgjeldingen på sykkeltur er Nils Johan Rimstadstykket, og bildet er tatt i Det er tatt øst for Rimstadstykket, på gamleveien mot Stordal. I bakgrunnen ser vi Reitgrenda på andre side av vågen. ARGUS Gruppe6, menn, hatter, frakker, gruvearbeidere, utvandrere, Tittel: "DET GAMLE FOTO" Billedtekst:...seks usedvanlig staute straumsnesinger som gjorde amerikanere av seg for snart hundre år siden. Kanskje kom noen av dem hjem igjen, mens ande nøyde seg med å sende hjem penger?...tok seg jobb i koppergruvene i Galumet, ca.1900 ARGUS Museumslag, gruppe6, møte, Tittel: "NYTT AKTIVT ÅR I SUNNDAL MUSEUMSLAG".STOR LEIKVINDAG...Holtstua har også i 1989 krevd stor innsats...bernhard Torske har halde fram med registrering, innsamling og bearbeiding av gamle fotografi og glasplater. Det er lagra 1000 glasnegativ på Løykja skole. Torske ønskjer mer tid til arbeidet. Sunndal Driva Sveinsborg, Norunn ARGUS Portrett, mann, glassplater, fotograf, Tittel: "MANNEN MED GLASSPLATENE..." Bernhard Torske er hva man trygt kan kalle mannen med glassplatene...ansatt en dag i uka av Sunndal Museumslag...på Leikvin for å ta seg av en stor samling glassplater...tatt av to av Sunndals første fotografer. Nesten 1000 glassplater ARGUS Portrett, mann, fotograf, bok, Tittel: "SUNNDALING SKAPER FOTOHISTORIE...KOMMER NATURBOK Billedtekst: "Krifastfotograf: Idar F. Hansen har tatt nesten samtlige bilder i Krifastboka som kommer til høsten. -En artig og spennende utfordring....visualisering av anleggsarbeidet.....egentlig naturfotograf bok sammen andre om Sunndalsnaturen Svendsli, Rolf Ivar ARGUS

15 Portrett, menn, fotografer, naturvernere, Tittel: "FOTOHISTORISK BOK OM SUNNDAL" Ingress: Naturvernerne og fotoentusiastene Tommy Fossum og Tor Helge Gravem ønsker nå å gå i gang med å utarbeide en fotohistorisk bok om og for Sunndal...I brev til kommunen ber man derfor om å få avklart i hvilken grad man kan forvente støtte.. ARGUS Tittel: "INNSAMLING AV BILDER VIL KOMME" Notis: For nærmere to år siden ble det kjent at Tommy Fossum og Tor Helge Gravem gikk med planer om å sette i gang en omfattende fotoinnsamling i Sunndal. Ennå har man ikke fått gjennomført dette,..noe av arbeidet er nå overført kulturkonsulent. Sunndal Firdaposten