Det «nye» abstrakte maleriet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det «nye» abstrakte maleriet"

Transkript

1 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:38 AM Side 127 Øystein Ustvedt Det «nye» abstrakte maleriet Det abstrakte maleriet er grundig innskrevet i historien som én av det 20. århundres fremste kunstneriske frembringelser. Særlig siden slutten av årene har det vunnet ny oppslutning, og i Norge har Olav Chr. Jenssen, Sverre Wyller og Mari Slaattelid formulert noen solide holdepunkter. Er det slik at kunstnere utvikler seg best i flokk, i et konkurrerende fellesskap der en god porsjon kunnskap, nysgjerrighet og kreativitet er samlet opp i en generasjons kunstnerspirer? I norsk kunsthistorie finner vi uvanlig mange sterke kunstnere født rundt 1850: Frits Thaulow, Kitty Kielland, Harriet Backer, Eilif Peterssen, Christian Krohg, Erik Werenskiold. Med dem fikk vi en hel generasjon begavete, ambisiøse kunstnere som fikk vilkår til å vokse. Og så kom Edvard Munch, hentet fra dem alle, og gikk videre. Kanskje handler det om en kombinasjon av begavelse, reseptivitet, personlig kjemi og om det å være til stede på rett sted til rett tid? Tredje generasjons abstrakte malere I samtidskunsten finner vi en lignende konsentrasjon av sterke kunstnere født rundt 1955, og her står en ny interesse for abstrakt maleri sentralt. Vi skriver ny fordi årenes pop- og konseptkunstnere i utgangspunktet kritiserte og undergravde mye av det abstrakte maleris idealistiske fundament og høyttravende ambisjoner. Med dem ble det abstrakte maleri noe håpløst retardert og salongfähig. Det var bare så altfor sterkt knyttet til høykultur, «den gode smak» og til modernismens feiring av det enestående, visjonært skapende kunstnerindividet. Et trekk som karakteriserer denne tredje generasjonens abstrakte malere er da også viljen til å tone ned den opphøyde og metafysiske retorikken som har vært det abstrakte maleris varemerke. I Norge kan vi trekke linjer til pionérgenerasjonen med 1920-årenes Thorvald Hellesen, Charlotte Wankel og Ragnhild Keyser i spissen så vel som til 1960-årenes heroiske «gjennombruddsgenerasjon» med Jakob Weidemann, Gunnar S. Gundersen og Inger Sitter. En åpenbar forskjell ligger imidlertid i tredjegenerasjonens totale mangel på en kjempende, avantgardistisk posisjon. Det abstrakte maleri fremstår ikke lenger som noe nytt og ukjent, men heller som et felt som er formulert, definert og fordøyet. Hos tredjegenerasjonen finner vi derfor ofte elementer av tilegnelse, gjenbruk og reformulering. Jenssen versus Wyller Olav Christopher Jenssen og Sverre Wyller står i en klasse for seg i dette feltet av tredjegenerasjonens abstrakte malere, både når det gjelder produktivitet, egenart og aktualitet i forhold til tidens kunstscene ellers. De har begge vist evne til å gå nye veier, samtidig som de har holdt fast ved noen temaer som gir deres kunstnerskap særpreg og dybde. De kan fortone seg som motpoler, men under overflaten finner vi fellestrekk og forbindelseslinjer. De har forskjellig temperament, men hører utvilsomt til samme generasjon og familie.

2 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:38 AM Side samtiden Ved å la deres arbeider speile seg i hverandre, kan vi vinne større forståelse for hva som kjennetegner denne generasjonen. Og som i familier flest har vi kanskje også å gjøre med en skjerpende konkurranse som har virket gjensidig utfordrende og stimulerende? Koplingen mellom Jenssen og Wyller fører oss til Berlin mot midten av 1980-årene. Det er en tung og trist by, isolert fra omverden på en måte som minner beboerne om at de fremdeles lever i en etterkrigsepoke. Billige leiligheter og store atelierer subsidiert fra Bonn gjør at kunstnere søker til byen i hopetall, og da særlig til området langs muren øst i vest, i Kreuzbergs gamle tyrkerkvarterer. Pussig nok blir denne lukkede byen tidens åpne, ville og mest anarkistiske. Den ble også en viktig arena for tidens toneangivende trend i kunsten: nyekspresjonismen. Foruten Jenssen og Wyller kom blant andre Bjørn Sigurd Tufta, Anne Katrine Dolven, Yngve Zakariasen, Liv Mette Larsen og Eva Grøttum for lengre opphold. Situasjonen må ha vært attraktiv og stimulerende for en gjeng unge, norske kunstnere. Med en ganske datert utdanningsbagasje fra Norge, dominert av en figurativ, ekspressiv og formalistisk maleritradisjon, passet tidens interesse for ekspressiv figurasjon som hånd i hanske. Gjennom denne nyekspresjonismen ble det mulig å kople erfaringer hjemmefra med det nyeste, mest diskuterte og «hotte» i internasjonalt kunstliv. Da nyekspresjonismen ble viktig for utviklingen i norsk maleri, var det ikke fordi den bekreftet egne tradisjoners berettigelse. Det betydningsfulle lå snarere i at det igjen ble mulig for norske kunstnere å gå i nær dialog med tidens førende tendenser internasjonalt. Lyrisk abstraksjon Ytre sett fortoner familielikheten mellom Jenssen og Wyller seg sterkest i deres malerier fra denne tiden: tunge, mørke, maleriske abstraksjoner i grenselandet mellom det forestillende og det hermetiske, maleriske fabuleringer med skjær av romantikk og stemningstung mystikk. Det maleriske strøket gis stor egenverdi, og oppbudet av teksturer og strukturer gir et lyrisk preg. Men det er en lyrisk abstraksjon som skiller seg vesentlig fra foreldregenerasjonens abstrakte malere som arbeidet i forlengelsen av etterkrigstidens pariserskole. Det viser seg i valg av forbilder og som vi skal se i forståelsen av billedflaten som en sammenhengende, fluktuerende helhet, i viljen til å bryte med den europeiske etterkrigsabstraksjonens senkubistiske organiseringsprinsipper. Men det er også noe annet som skiller generasjonene. Mens foreldregenerasjonen ble knyttet til modernisme og internasjonalisme, ble Jenssen og Wyller tidlig knyttet til forestillingen om stedegne, nordiske maleritradisjoner preget av skumringslys, naturromantikk og malerisk ekspressivitet. Særlig er det Robert Rosenblums bok Modern Painting and the Northern Romantic Tradition (1975) som legger grunnlaget for tanken om en slik særegen, nordeuropeisk billedtradisjon der opptattheten av det sublime, grenseløse og urovekkende trekkes opp i kontrast til sydeuropeernes betoning av harmoni, balanse og Joy de Vivre. Her trekkes linjen fra Caspar David Friedrich frem til Clyfford Stills abstrakte, eruptive overflater og Mark Rothkos «tomme» fargefelt i og 60-årene. Særlig blir danske Per Kirkeby en viktig brobygger fra disse amerikanske abstrakte ekspresjonister frem til 1980-årenes nordiske malere. Både Jenssen og Wyller arbeider i større serier. Wyllers Niemandes Schlaf (1983) får sin pendant i Jenssens Demoralisert landskap (1985). Begge titlene antyder melankoli, drøm og fremmedfølelse. Der førstnevnte beveger seg mot det sparsomme: gråblå bilder med klare, enkle former og kontrasterende lysfylte vertikaler, går sistnevnte i retning av et fargeskimrende og organisk fabulerende maleri. Jenssens bilder er barokke og ekspressive med vekt på penselføring og automatskrift. Wyllers arbeider er preget av måtehold, komposisjon og orden.

3 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:38 AM Side 129 samtiden Olav Christopher Jenssen og Sverre Wyller står i en klasse for seg i dette feltet av tredjegenerasjonens abstrakte malere. Der Jenssen dyrker fargen og materien, fremhever Wyller formen og linjen. Mens en vertikal hovedstruktur organiserer mange av Wyllers bilder, strukturerer Jenssen det hele ut fra et visuelt kjernefelt mot midten av bildet. De viser begge stor respekt for bildets flathet, men selv om de ikke aktivt legger opp til noen form for illusjonistisk romdannelse, holder de likevel fast ved en grunnleggende figur bakgrunn-relasjon. I disse bildene dreier det seg alltid om at noe er artikulert eller stilt opp mot noe annet. Ekspresjonisme og formalisme Mot slutten av 1980-årene gjennomgår både Jenssen og Wyller en iøynefallende transformasjonsprosess der de arbeider seg ut av denne grunnstrukturen. Men først arbeider de med en serie sitatbilder, dette er tross alt metakunstens tiår. Wyller velger seg kontrollerte, depersonaliserte billedbyggere som Piet Mondrian og Kasimir Malevitsj, mens Jenssen tar for seg intuitive ekspresjonister som Munch og Francis Bacon. De møtes i en felles interesse for Paul Cézanne, en kunstner som i sjelden grad fører ekspresjonismen og formalismen sammen i ett og samme bilde. Ingen av dem utvikler imidlertid det åpenbare billedsitatet med større konsekvens. De er begge rene malere, i den forstand at de holder fast ved maleriet som noe særegent og sin stil som noe personlig utviklet. Den formale nyorienteringen viser seg først hos Wyller, i en serie med vindusbilder der stiliserte motiver som indikerer ute (landskap, holmer) og inne (bord, interiører) glir over i hverandre. Det er bilder av noe: hus, svaberg og interiørfragmenter. Men motiv og bakgrunn behandles med samme maleriske intensitet. Motiv og bakgrunn bindes til hverandre i en ubrutt visuell sammenheng. Figur og bunn blir del av samme felt. Hos Jenssen viser utviklingen seg i en tiltagende betoning av det maleriske stoffet. Ubestemmelige og assosiasjonsrike former brettes ut over store deler av billedflaten. Der trer de frem fra, eller forsvinner inn mot, sine maleriske omgivelser. Skillet mellom det som fremstilles og bakgrunnen dette fremstilles mot, viskes ut. Når vi blar over til 1990-årene, skjer det så hos dem begge: Den siste resten av figur bakgrunn-relasjonen forsvinner. Billedelementene brettes i tiltagende grad utover i flaten, samtidig som formatet blir større, fargeholdningen lysere og det formale reisverk tydeligere. Wyller er den som renser paletten først, men til gjengjeld holder han fast ved figur bakgrunn-skjemaet lengst: stiliserte øyer, hus og interiørmotiver, ofte organisert på en likeartet, mønsterlignende måte. Med Jenssen tar det lengre tid med fargene, men når det først skjer, så skjer det med full styrke. Med Lack of Memory ( ) smeller han til, og da som en maler med internasjonalt nedslagsfelt. Bildene er store (200 x 220 cm) og har en konsekvent utviklet sjiktstruktur. Alt bygges opp av ett eller flere sjikt som danner et grunt billedrom og som løper parallelt med billedplanet. Det spenner fra svært enkle

4 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:38 AM Side samtiden bilder der konfigurasjoner av hvite malingsdrypp står alene mot grov lerretsstruktur, til mer sammensatte verk der lag og strukturer flyter over og delvis inn i hverandre. Tittelbildet Lack of Memory viser hvor langt Jenssen går i visuell kompleksitet der fire, fem slike maleriske sjikt danner en palimpsestkarakter, en forestilling om lag på lag med delvis artikulerte, delvis utviskete og overmalte betydningsfragmenter. Papp og papir Hos Wyller viser utviklingen seg med full tyngde når han begynner å arbeide med funnet papirmateriale litt ut i 1990-årene. Det dreier seg om kraftpapir, tape, kjøkkenpapir, tapet, avispapir, men fremfor alt papp. Store plater av bølgepapp og pappkartonger (ofte brukt til transport av kunst) resirkuleres og brukes i større anlagte billedkomposisjoner. En kan først se det i mindre serier som Kitchen Towels (1992), Suburban Series (1992) og The New York Series (1993) der papp og papirmateriale brukes på en måte som gir utpreget «maleriske» virkninger. Formatene i de mindre bildene er likeartede, og når de stilles ut, organiseres de i et rutemønster som svarer til den flytende mønsterstrukturen vi finner i de større arbeidene. Slik Jenssen topper sin utvikling med Lack of Memory, samlerwyller trådene i en serie på fire store papparbeider: Large Red Hook Square 1 4 (alle 1998). Også disse bildene er bygget opp av et tett, grunt billedrom og en «over det hele»- organisering av flaten. Avrivninger og sår i pappens overflate skaper uttrykkssterke virkninger, forsterket av påført malingsfarge og tekstfragmenter. Selve materialbruken knytter an til reise, transport og utlendighet. Slik Lack of Memory spiller på forestillinger om minne og glemsel, på tanken om et delvis fremkalt erindringsbilde, aktualiserer også disse bildene en form for minnearbeid knyttet til selve materialbruken og bearbeidelsen av den. Men Wyllers bilder er i høyere grad preget av de faktiske omstendigheter og omgivelser. De fysiske rammene setter visse rammer og betingelser for verkenes utforming og artikulering. I 1987 flyttet Wyller fra Berlin til New York, og det viser seg tydelig i bildene utover i årene: utsikten fra atelieret, praktiske hensyn (formatet i Patterson-serien er for eksempel bestemt ut fra atelierheisens dimensjoner), samt bruken av metropolens karakteristiske gridstruktur. Bildenes titler knyttes til steder der han bor: New York Series, Varick Street, Red Hook Square. Wyller arbeider i større utstrekning i forlengelsen av en pragmatisk billedbyggertradisjon, der selve lagingen og konstruksjonen av bildet vises frem og er en avgjørende del av uttrykket. Han kombinerer collagekunstens bruk av hverdagsmateriale og virkelighetsfragmenter med sentrale trekk fra det amerikanske etterkrigsmaleriets «over det hele»-organisering av bildet i et sammenhengende, likevektig felt. Amerikanske impulser Både Jenssen og Wyller utvikler i disse seriene et tilnærmet «all over»-maleri, et mønstermaleri uten komposisjonelt sentrum og med en sjiktstruktur der parallelle lag struktureres i flukt med billedplanet. Det er et trekk som har sine klare forutsetninger i det amerikanske etterkrigsmaleriet og som først ble lokalisert og tematisert av Clement Greenberg i hans promovering av dette som noe særegent for det som er blitt stående som amerikanernes abstrakte ekspresjonisme. Om vi finner en sterk amerikansk impuls hos Jenssen og Wyller, har de imidlertid lite av dette maleriets heroiske og opphøyde betoning av den maleriske gesten som et tegn på kunstens selvtilstrekkelighet, (kunstner)individets frihet og «tilstedeværelse» i verket, og menneskets generelle utsatthet og væren-i-verden. De trekker snarere den heroiske og storslåtte billedretorikken som dette maleriet er innskrevet i, ned på et mer pragmatisk, vanlig eller partikulært nivå. De bygger videre på denne maleritradisjonen, men uten å hoppe over pop- og konseptkunstens inngående kri-

5 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:38 AM Side 131 samtiden tikk av det opphøyde kunstnersubjektet og det ekspressive strøket. Selv om formatet ofte er stort, fremstår bildene til Jenssen som små, knyttet til mikroorganismer, organiske strukturer og detaljer. Det maleriske foredraget får et mer tilforlatelig, intimt og lyrisk uttrykk. Hos Wyller viser reduksjonen seg i en tiltagende betoning av bildets faktiske egenskaper, struktur og fysiske gestalt. Der Jenssen har røtter i ekspresjonisme og surrealisme, tar Wyller utgangspunkt i collagekunst og kubisme. Paul Klee og Joan Miró står for Jenssen som Kurt Schwitters og Robert Rauschenberg står for Wyller, men de samles i en påtakelig reduksjon av det «heftige» ved den amerikanske etterkrigsabstraksjonen. Bruken av trivielt og vanlig materiale inngår som en viktig faktor her, men det synliggjør også forskjellen mellom de to. Wyllers bruk av papp, papir, tape og senere industriell kanalplast får sitt motstykke i Jenssens serie Love Letter Headings for Brontë-Sisters (1993- ) der han tar utgangspunkt i forkastede plater i kartotekskuffer (32 x 24 cm). Disse små, delvis sprukne og ødelagte platene repareres og prepareres for så å bli malt med størknede malingsrester med stive, forkastede pensler. Resultatet viser seg i summariske tegn, spor og skriblerier. Det tilsynelatende slumsete og ubetydelige ved disse spor og tegn bygger opp under tittelens antydning om et innestengt, marginalisert og vagt artikulert følelsesliv, om det å gi stemme og verdighet til noe som ikke blir verdsatt i utgangspunktet. Der Jenssen henter frem, sakraliserer og poetiserer det trivielle materialet, inngår bruken av papp og papir hos Wyller snarere i en strategi for å trekke det opphøyde, pseudosakrale maleriet ned på et mer umiddelbart og nøkternt nivå. Det er en motsatt bevegelse, materialet inngår i en pragmatisk desublimering av maleriet og skjenker det en særegen faktisk og håndgripelig aura. «Over det hele»-organisering Jenssen og Wyller er ikke de første i norsk kunst som har utviklet et maleri basert på sentrale trekk ved det amerikanske etterkrigsmaleriet, men de er de første som har gjort det med større konsekvens. Et karakteristisk trekk ved dette maleriet var overvinnelsen av den siste resten av illusjonisme som lå nedfelt i figur bakgrunn-relasjonen slik vi finner den i mellom- og etterkrigstidens figurative ekspresjonisme og senkubistiske maleri. I dette ligger også en orientering bort fra en hierarkisk organisering av bildet i over- og underordnete elementer, sentrum og periferi, og hen mot en organisering av billedflaten der alle elementer fremstår som bortimot like viktige. Også her er imidlertid forgjengerne talende for forskjellen mellom de to. Mens Jenssens bilder utgår fra en håndskriftsbasert eller merkeavsettende tradisjon definert av kunstnere som Jackson Pollock, Willem De Kooning og senere Cy Twombly, bygger Wyllers bilder på en mer kontrollert og behersket linje fra Mark Rothko, Barnett Newman og senere Jasper Johns. Intuitive billedsveipere versus analytiske billedbyggere. Når dette betones så sterkt, er det ikke for å fremheve en særnorsk forsinkelseseffekt, men snarere for å tydeliggjøre et trekk som har fått påfallende bred oppslutning blant denne tredje generasjonens fremste aktører i Norge. Denne «over det hele»-organiseringen av bildet utvikler seg til å bli en av tidens store koder. Med vekslende konsekvens finner vi det hos så forskjellige kunstnere som Thomas Hestvold, Jon Arne Mogstad, Mari Slaattelid, Thorbjørn Sørensen, Dag Erik Leversby, Harald Fenn, Katrine Giæver, Tor Inge Kveum, Dag Erik Elgin, Kira Wager og Geir Harald Samuelsen. Og fenomenet strekker seg ut over maleriet, som i Bjarne Melgaards flytende «over det hele»-environments eller «strømpe»-teppene til Astrid Løvaas og Kirsten Wagle. Tradisjonelle emner på nye måter Frem mot årtusenskiftet har både Jenssen og Wyller gått i retning av mer lys og farge. Det

6 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:38 AM Side samtiden handler om tradisjonelle maleriske emner som behandles på nye måter. Wyllers arbeider er utført på gjennomsiktig, industriell kanalplast ( ), og Jenssens serier Biographie (1997), Palindrome (2000) og Time Paintings (2003) bygger på et utpreget lyrisk fargemaleri som trekker opp i seg et vell av referanser, fra Claude Monets sene arbeider fra Giverny til Gerhard Richters lyssterke avstrykningsbilder. Øystein Ustvedt. Et annet fellestrekk som kommer inn i denne tiden er bruken av tekst, og dermed spillet mellom visuelle og verbale koder. Wyller benytter maskinstemplede tekster og tekstfragmenter som er gitt av materialet han arbeider med, nærmest som et stykke readymade, et budskap uten avsender eller subjektiv kode. Her «forteller» tekstene først og fremst om materialets beskaffenhet og tidligere funksjonsområde. På den annen side har han valgt dem, og slik sett spiller de en viktig rolle for hvordan vi oppfatter bildet. Hos Jenssen dreier det seg om håndskrevne, dels overmalte initialer, som i Palindrome (Festspillutstillingen i Bergen Kunsthall 2000) og senere Time Paintings (Bonn Kunstmuseum 2003). De står frem som gåtefulle antydninger, begynnelser på skjulte budskap og overmalte betydninger, som fragmenter av noe halvveis glemt eller delvis fremkalt. Igjen viser Wyller seg som den nøkterne og pragmatiske, mens Jenssen betoner håndskriftens subjektive og poetiske sider. Kollegiale relasjoner som kraftfelt Når vi med Jenssen og Wyller ikke bare ser noen karakteristiske trekk for denne tredje generasjonens abstrakte kunstnere i Norge, men også aner konturene av en «kompetitiv struktur», er det mye fordi Vestens historie i så utstrakt grad er blitt fortalt ut fra en forestilling om slike konkurrerende relasjoner: Leonardo versus Raphael, Rembrandt versus Rubens, Delacroix versus Ingres, Ibsen versus Bjørnson, Picasso versus Matisse, eller for den saks skyld Volvo versus Saab. Også i nyere norsk kunst dukker den opp, som i forholdet mellom Jacob Weidemann og Gunnar S. Gundersen på 1960-tallet, og Odd Nerdrum versus Bjørn Ransve i 1970-årene. Er så denne strukturen kjønnsspesifikk, det vil si noe som først og fremst gjør seg gjeldende blant mannlige aktører? Kan vi snakke om noe liknende i den kunstneriske relasjonen mellom Backer og Kielland, som det vi øyner i forholdet mellom Krohg og Werenskiold? (Da Krohg viste sitt veldige Albertine på politilegens venteværelse ( , 211 x 326 cm) angret Werenskiold på at han ikke hadde malt sitt store bilde En bondebegravelse (1885, 102,5 x 150 cm) enda større!) Nå var det kunstnerisk sett større avstand mellom Backer og Kielland, men jeg tror likevel de forsto at det var plass nok til dem begge, at de snarere trengte hverandre. Er det da så enkelt som at menn og kvinner ikke konkurrerer på samme måten? Neppe. En del av forklaringen ligger i det kulturelt bestemmende, i det at den mannlige identitet i Vestens oppdragelsesmønster i stor grad er blitt formet ut fra et slikt kompetitivt mønster. Det ligger i forbildene, i oppbudet av faderskikkelser og i måten historien skrives, en historie som finner sitt formende urbilde i relasjonen mellom Platon og Aristoteles. Enhver som er vokst opp og utdannet i Vestens kultur står innskrevet i dette tankemønsteret, noe som også gjelder forfatteren av denne teksten. Foto: Nils Vik

7 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:38 AM Side 133 samtiden Det gjør det vanskelig å vinne større klarhet om i hvor stor grad en slik «kompetitiv struktur» er en lesemessig konstruksjon eller en faktisk realitet. Uansett har kvinnene i større grad vært henvist rollen som usynliggjorte, utryddede og truede arter, for å sitere et av Gerd Tinglums kjente arbeider. Ikke dermed sagt at kvinner ikke konkurrerer, men det viser seg kanskje på en annen måte. Nå har forholdet mellom kjønnene endret seg ganske dramatisk siden Backers og Kiellands dager. Kvinnene har mistet mye av sin rolle som diskriminerte, utsatte individer i yrkeslivet, og de deltar derfor i større grad enn før i denne kompetitive strukturen. For fenomenet er naturligvis ikke forbeholdt relasjonen mellom kunstnere. Den gjennomsyrer kulturen, men fordi kunst handler om individuelle manifestasjoner, viser den seg her på en tydelig måte. Jensen og Wyller versus Slaattelid Flere av dagens fremste yngre kunstnere arbeider videre og utvider det feltet som Jenssen og Wyller har etablert i nyere norsk samtidskunst. Mari Slaattelid er kanskje den som mest konkret og med størst gjennomslagskraft har tatt opp denne hansken. Også hun har røtter i 1980-årenes maleribølge. Også hun har utviklet sitt maleri i nær dialog med det amerikanske etterkrigsmaleriet. På sett og vis bygger hun videre på det beste fra Wyller og Jenssen. På den ene siden finner vi igjen noe av Jenssens maleriske, flytende aktivitet og håndskriftsmessige tegnsetting, oppbygningen av farge og stoff i lag på lag med maling. Det ligger noe romantisk og stemningsladet selv i hennes mest hardkokte konseptuelle arbeider, og som Jenssen arbeider hun med slør og en form for mentale tilstandsbilder. På den andre siden har Slaattelid også noe til felles med Wyllers nøkterne pragmatisme, for eksempel bruken av gjennomsiktig kanalplast og en mer utleverende innstilling overfor det maleriske strøket. Uten å gi slipp på det sanselige og håndverksmessige har hun imidlertid hentet inn en mer konseptuell dimensjon som gir hennes arbeider en større grad av tankemessig kompleksitet. Når hun bruker eller siterer kjente bilder fra kunsthistorien, er det med en større grad av underfundighet. Når hun tar for seg kvinnefiguren i Munchs bilde Stemmen og trekker den helt frem i forgrunnsplanet, gjør hun det på en måte som kan minne om sjiktstrukturen i Jenssens og Wyllers bilder, men samtidig vekker sitatbruken og tittelen et tankespinn uten ende. Figuren fyller billedfeltet, ansiktet er tomt og konturene «svømmer» utover på en måte som gjør at figuren glir inn i bakgrunnen og det faktiske bunnmaterialet. Til sammen danner de et større, sammenhengende felt der relasjonen foran og bak, figur og bakgrunn går i oppløsning. Tittelen forteller om en kvinne som forestiller eller later som om hun er et maleri (Woman Pretending to Be a Painting, 1999). Er maleriet og kvinnen størrelser som vår kultur i særlig grad har knyttet til hverandre? Hva vil det si å forestille og hva forestiller figuren, enn si hva forestiller bildet? På en ganske tankeeggende måte griper sitatet eller gjenbruken inn i en større diskusjon omkring maleri, representasjon og kjønn. Men det er også et annet trekk som karakteriserer dette bildet. Mot nedre billedkant ser vi sporene av et fingermerke, som om noen har slumset under skapelsesprosessen. Dette kroppslige og taktile trekket bryter og forstyrrer forestillingen om maleriet som noe rent visuelt og perseptuelt. Dette trekket forsterkes i et annet verk basert på inviterte gjesters ganske grisete fingeravsetninger langs med billedkantene. Det fremstår på samme tid abstrakt, figurativt og konkret. Det spiller med det abstrakte maleris tradisjonelle betoning av bildet som noe rent perseptuelt: What You Touch is What you See (1999). Men fingermerket i Woman Pretending tydeliggjør også en annen dimensjon ved Slaattelids bilder, det at fotografiet og den fotografiske emulsjonen er til stede på en måte som skiller dem avgjørende fra Wyllers og Jenssens

8 MATERIE_2006_2b.qxd 4/3/2006 7:38 AM Side samtiden verker. Slaattelid er i det hele tatt en mer«uren» maler. Hun blander tradisjonelle motsetninger og er troløs overfor valg av stil, medium og etablerte kategorier. Slik sett har hun mer til felles med Thorbjørn Sørensen. Sørensen og Slaattelid er troløse, i den forstand at de arbeider både med fotografi og maleri, figurasjon og abstraksjon, subjektiv penselskrift og anonyme avtrykk, med reproduksjon så vel som med håndlagde, originale bilder. Til forskjell fra Wyller og Jenssen maler de i større grad etter og spiller med modernismens idiomer, samtidig som de leker med og utfordrer bildet som representasjon. Er de fargesterke, vertikale stripene i Sørensens mer geometrisk abstrakte malerier å forstå som rene, abstrakte striper, eller parafraserer han modernistiske malerier? Avspeiler de vår tids gjennomdesignete virkelighet, eller viser de til mer personlige koder? Er de bilder uten referanse eller pedantiske gjengivelser av stoff og mønstre? Hos Slaattelid viser denne tematiseringen seg blant annet i hennes visuelle koplinger av (opphøyde) abstrakte monokromer og (hverdagslige) kosmetikkprodukter (Blekgrønn tone, Reading Woman-serien, begge 2001). En serie med langstrakte, vertikale billedfelt med kontrasterende gråtoner innskrevet i svarte rammer aktualiserer det «maskulinistiske» ved det monokrome maleris og minimalismens estetikk. Uten å miste sin subtile maleriske skjønnhet, trekkes disse bildene ned på et prosaisk plan knyttet til spørsmål om kjønn og representasjon, til det å dekke til, pynte på og male over. Maleriets fremtid Slaattelid har i særlig grad arbeidet med å koble tradisjonelle motsetninger. På den ene siden har hun arbeidet med malerimediets særegne virkemidler og estetiske kvaliteter, og på den andre en konseptuell, anti-malerisk dimensjon som saboterer, undergraver eller i det minste setter parentes ved nettopp betoningen av slike kvaliteter. Konseptkunsten er sterkt knyttet til en grunnleggende kritikk av modernismens feiring og betoning av slike mediumspesifikke, maleriske kvaliteter, samt den romantiske kunstnermyten som fulgte med denne tradisjonen. Det er et ambisiøst maleri som vil ha i både pose og sekk, men så langt har Slaattelid vist at hun langt på vei makter å innfri sine bilders iboende målsetning og kriterier. Kan vi så si noe generelt om de forskjellige generasjoner i denne abstrakte familie i Norge? Der førstegenerasjonen viser nær tilknytning til arkitektoniske og plangeometriske former, synes andregenerasjonen sterkere relatert til natur og landskap. I arbeidene til flere av den tredje generasjonens kunstnere synes vi imidlertid å stå overfor en sterkere dragning mot noe mentalt og psykologisk. Det er ofte nærliggende å forstå bildene som en form for visualiserte situasjoner, erindringer eller tilstander uten spesifikk referanse. Selv om Jenssen, Wyller og Slaattelid har utviklet sine abstrakte malerier i forskjellige retninger, hører de til samme generasjon i en større familie. Til høsten er det Wyllers tur til å fylle Kunstnernes Hus mektige overlyssaler. Da kommer han neppe utenom minnet av Jenssens Lack of Memory, som i sin tid fylte veggene og utfordret mange av oss som begynte å tvile på om maleriet overhodet hadde noen fremtid. En ting er mer sikkert. Denne tvilen er slått tilbake. Blant annet takket være flere av denne tredje generasjons abstrakte malere i Norge. Aktuelle utstillinger Mari Slaattelid: Loud And Close, Kisses And Dust, separatutstilling Galleri K Sverre Wyller: Separatutstilling Kunstnernes Hus, oktober 2006 The Patterson Project og vandreutstilling Rogaland Kunstmuseum, Høvikodden Kunstsenter og Drammen Museum, Olav Christopher Jenssen: Separatutstilling Galleri Riis, Oslo høsten 2006

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS p. 2 Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 1 Fargeoverføringer på vegg Vertikalt: Utstillingen viser William Egglestons 70- tallsfotografier side om

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 Det menneskelige mønster Hannah Ryggen i vår tid Hannah Ryggen, Gerd Arntz, Anna-Eva Bergman,

Detaljer

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 Farge først så form I et nøtteskall er dét oppgaven Lisbet Hjort har stilt seg selv, det er rammen hun velger å arbeide innenfor. Stramme komposisjoner

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE

LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE LYSBRUK I PORTRETTER DE SISTE 1000 ÅRENE År 1000. Dette er en illustrasjon fra Otto 3.s Evangelarium, ca år 1000. Foldene i klærne gir en illusjon av lys som kommer ovenfra, og strålene som kommer ovenfra

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

213 214 215 216 217 218 219 220 Ahead Ifølge tradisjonen formidler selvportrettet en psykologisk beretning om den enkelte utøvende kunstner. Vi konfronteres med et blikk fra en tegning eller et maleri,

Detaljer

Jonas Ib F.H. Jensen, oversiktsbilde "Gå ut av hagen, fittetryne". Foto: Premiss.

Jonas Ib F.H. Jensen, oversiktsbilde Gå ut av hagen, fittetryne. Foto: Premiss. Dit vinden blåser Benedikte Holen - 30.05.2012 Jonas Ib F.H. Jensen inviterer oss inn i et innendørs landskap, en midlertidig sfære, hvor uvisshet, svarte tanker og kappløpet mot tiden materialiseres i

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL

Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen & John K. Raustein I SAMSPILL Synnøve Øyen og John K. Rausteins prosjekt, I samspill, bærer tittelen sin med en naturlighet i nettopp det musiske. I samspill kan oppleves som en serie, samtidig

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

PROSJEKT // BW OFFSHORE/BERGESEN ga Kunstverket i oppdrag å komme med flere forslag til utsmykking av fire møterom. Med likt interiør på møterommene valgte vi å engasjere én kunstner til oppdraget. Kunstneren

Detaljer

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul!

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! LNM Nyhetsbrev Desember 2013 Tiril Schrøder: The motion of inetial objects Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! Nyåret åpner torsdag 9. januar 2014 med en

Detaljer

STIAN ÅDLANDSVIK. Entrée Nøstegaten 42, 5011 Bergen www.entreebergen.no entree.randi@gmail.com

STIAN ÅDLANDSVIK. Entrée Nøstegaten 42, 5011 Bergen www.entreebergen.no entree.randi@gmail.com STIAN ÅDLANDSVIK Stian Ådlandsvik (f. 1981, Bergen) er utdannet ved Statens Kunstakademi og Hochschule für bildende Künste i Hamburg. Arbeidene hans har ofte en indre logikk, hvor hendelser og gjenstander

Detaljer

TOVE SUNDT-HANSEN. OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015

TOVE SUNDT-HANSEN. OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015 TOVE SUNDT-HANSEN OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015 HALSENØY KLOSTER Sundhordland Museum 14.06 15.08 2015 Til mor og far Omveier mot egenhet Av Trond Borgen Tove Sundt-Hansen er en reisende

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER

GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER GAULDAL SKOLE - OG KULTUR SENTER KUNST I OFFENTLIGE ROM 2011 Utgiver : Sør-Trøndelag fylkeskommune Forside : detalj Spiro, og bakside : detalj Grey matter Layout og design 2011 : Tommi Sarkapalo Foto der

Detaljer

FENGSLENDE KUNST SAMARBEID MELLOM KODE, BERGEN FENGSEL OG BJØRGVIN FENGSEL

FENGSLENDE KUNST SAMARBEID MELLOM KODE, BERGEN FENGSEL OG BJØRGVIN FENGSEL FENGSLENDE KUNST SAMARBEID MELLOM KODE, BERGEN FENGSEL OG BJØRGVIN FENGSEL UTGANGSPUNKT DIGITALE FORTELLINGER BJØRGVIN FENGSEL PÅ MUSEET: Ser på og hører om kunst, tar bilder og noterer PÅ SKOLEN/ FENGSLET:

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Mandatory assignment 05. Illustration/photo.

Mandatory assignment 05. Illustration/photo. Mandatory assignment 05. Illustration/photo. Birgitta Serine Kvelland Ferdig produkt: Tolkning av oppgave: Jeg tolker oppgaven slik at vi skal lage en plakat for en gjenstand som viser til den perioden

Detaljer

- Pop Art - Swiss - Abstrakt ekspresjonisme - Psychedelia

- Pop Art - Swiss - Abstrakt ekspresjonisme - Psychedelia Rapport oblig-08 Interactive infographics Innledning Oppgaven var å designe en nettside som skulle vise fram fire ulike design stiler. De fire forskjellige stilene skulle vises fram på et produkt eller

Detaljer

Lysbruken i portrett de siste 1000 år

Lysbruken i portrett de siste 1000 år Lysbruken i portrett de siste 1000 år 500 1500: Tidlig middelalder, Høymiddelalder, Senmiddelalder. Ikonmaleri På denne tiden var som regel kunstneren anonym. Lyset kommer ovenfra og forfra, da vi ser

Detaljer

SILVIA PAPAS RAPPORT FRA IDAG GALLERI PINGVIN. 7. mars - 22. mars 2009

SILVIA PAPAS RAPPORT FRA IDAG GALLERI PINGVIN. 7. mars - 22. mars 2009 SILVIA PAPAS GALLERI PINGVIN 7. mars - 22. mars 2009 RAPPORT FRA IDAG SILVIA PAPAS Rapport fra idag Vernissage Torsdag 5. mars kl. 19 20 malerier, samt grafikk for salg Velkommen! 2 SILVIA PAPAS Rapport

Detaljer

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder:

Opplæringen har som mål at elevene skal kunne: Temaer / hovedområder: Kunst & håndverk 10. kl 2015/2016 3 timer pr. uke Lærebok: Dahl, Johansen og Larsen: Akantus kunst og håndverk for 8. - 10. klasse Faglærer: Katrine E.S. Haraldsen Opplæringen har som mål at elevene skal

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Elling Reitan. Son Sun Magic s magiske verden GALLERI PINGVIN. 6. mars - 28. mars 2010

Elling Reitan. Son Sun Magic s magiske verden GALLERI PINGVIN. 6. mars - 28. mars 2010 Elling Reitan GALLERI PINGVIN 6. mars - 28. mars 2010 Son Sun Magic s magiske verden Velkommen til åpning av utstillingen Son Sun Magic s magiske verden Lørdag den 6.mars kl. 12 15 malerier + diverse grafikk

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Eli Beate Hestnes FORVANDLING

Eli Beate Hestnes FORVANDLING Eli Beate Hestnes FORVANDLING 20 OG SUBSTANS Samtale med Marius Wahl Gran Jeg stod og malte på et stort bilde. Det hadde et menneskelig format, høyt og monumentalt. Jeg hadde jobbet med det lenge, men

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

Good Morning America

Good Morning America Lærerveiledning for grunnskolen Good Morning America 15.10.2015 31.01.2015 VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Strandpromenaden 2, Tjuvholmen www.afmuseet.no Good Morning America Good Morning America

Detaljer

Svein Rønning: Twin Runner Double Sleep

Svein Rønning: Twin Runner Double Sleep Svein Rønning: Twin Runner Double Sleep Hilde Marie Pedersen I utstillingen Twin Runner Double Sleep presenteres tre ulike serier av bilder som Rønning har arbeidet med de siste årene. Alle fremstår som

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

LOUISE BOURGEOIS PRESS

LOUISE BOURGEOIS PRESS LOUISE BOURGEOIS PRESS 1 List of content: p. 3 Lotte Sandberg, "Kunsten og byen," Aftenposten, January 14, 2010 p. 5 Hugo Lauritz Jensen, I fyr og flamme, D2 Dagens Næringsliv, November 12, 2009 p. 10

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve

Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen. Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Små barns lek og vennskapsrelasjoner i barnehagen Toddlerkonferansen 2013 Bergen,31.oktober Anne Greve Vennskap mellom små barn Hvordan kjenne igjen vennskap hos aldersgruppen? Kan vi som voksne være med

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

KATRINE GIÆVER Istanbul lakk på aluminium 180x125cm 2010 Maxilla lakk på aluminium 180x125cm 2010 Jazz lakk på aluminium 180x125cm 2010 Atlas lakk på aluminium 2 stk á 125x150cm 2010 Push I, II lakk

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

The Lake 1984. Jan-Erik Halseide. Kristiansand katedralskole Gimle

The Lake 1984. Jan-Erik Halseide. Kristiansand katedralskole Gimle The Lake 1984 Jan-Erik Halseide Kristiansand katedralskole Gimle «Som billedkunstner er jeg opptatt av å finne fram til et enkelt symbolspråk, et språk som minner om det vi til daglig er omgitt av. Tenk

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Anne ingeborg Biringvad. Jeg er historie

Anne ingeborg Biringvad. Jeg er historie Anne ingeborg Biringvad Jeg er historie Gobelin nr. 4 - akrylmaleri 130 x 135 cm. Forside: Broderi etter maleriet De ensomme gamle av Adolph Tidemand, 1849 som billedkunstner er man aldri fristilt historien

Detaljer

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne.

Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute. Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. Pressemelding 15.desember 2010. Mandal kommune Denne rogna klekkes snart av Maria Koolen Hellmin er vinner av kunstprosjektet ute Kosmos av Marianne Bratteli er vinner av kunstprosjektet inne. og Kunstprosjekt

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

Bakgrunnens gjennomskinnelighet

Bakgrunnens gjennomskinnelighet Bakgrunnens gjennomskinnelighet INTERVJU MED BIRGIT KALVATN VED KNUT OTERHOLM OG OLA UVAAS Ny Poesi presenterer i denne institusjonsutgaven Birgit Kalvatns hovedoppgave ved Kunsthøyskolen i Oslo. Prosjektet

Detaljer

Dagliglivets landskapsopplevelser

Dagliglivets landskapsopplevelser Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS

CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS 1 List of content: p. 3 Line Ulekleiv, "I Brancusis bilde," Dagbladet, January 20, 2014 p. 4 Øivind Storm Bjerke, "Skulptur som fotografi", Klassekampen, January 22, 2014 2 MANDAG

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

Årstall: 2001 2002. granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,-

Årstall: 2001 2002. granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,- Utsmykkingsted: Nordal skole Kunstner: Siri Bjerke Årstall: 2001 2002 Utsmykkingen består av: Hesteskulptur i granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,- Les videre

Detaljer

Drømmen om et vakrere hus

Drømmen om et vakrere hus Drømmen om et vakrere hus Vår kjærlighet til tre har sin forklaring Vår bedrift har bygget trapper i det lille innlandssamfunnet Norsjø i Västerbotten siden 1923. Det er ganske lett å forstå hvorfra vi

Detaljer

HOW TO BECOME A NON-ARTIST

HOW TO BECOME A NON-ARTIST HOW TO BECOME A NON-ARTIST Vinteren 2006 begynte jeg å følge de ulike formeksperimentene til sønnen min, Einar. Einar lager stadig ulike små arrangementer omkring i huset, han kombinerer objekter eller

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42

KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 KUNST EXFAC EURA SEMINAR, LITTERATUR HØST 2013 UKE 42 Hva er kunst? «Kunst» i snever forstand Billedkunst (malerier og skulpturer) «Kunst» i videre forstand (jf. pensumboka) Flere kunstu.rykk: billedkunst,

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Malekurs ved. Jan-Ove Tuv. Elev av Odd Nerdrum (1996-2002) Selvportrett som stolt kitschmaler (detalj) malekurstuv.no malekurstuv.

Malekurs ved. Jan-Ove Tuv. Elev av Odd Nerdrum (1996-2002) Selvportrett som stolt kitschmaler (detalj) malekurstuv.no malekurstuv. Malekurs ved Jan-Ove Tuv Elev av Odd Nerdrum (1996-2002) 2013 Selvportrett som stolt kitschmaler (detalj) Denne katalogen er laget for å gi et bredere overblikk over min kursvirksomhet. Katalogen kan fritt

Detaljer

Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig?

Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig? Lærerveiledning Johan Fredrik Eckersberg: Fra Romsdalen. 1867. Å lese et bilde Jeg ser, men hva ser jeg egentlig? LÆRERVEILEDNING Kjære lærer og elev Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker velkommen til en

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Rom som åpnes og lukkes

Rom som åpnes og lukkes Rom som åpnes og lukkes Stabekk: Rom innenfor rom preger Mona K. Lalims malerier. Det samme gjelder huset høyt oppe i lia vest for Oslo med vid utsikt over fjorden. Maleren arbeider med å avdekke nye rom

Detaljer

En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010

En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010 PETER FISCHLI & DAVID WEISS PRESS p. 2 p. 8 p. 9 Fotografi om høsten Objektiv #3, 2011 Sett gjennom flyvinduet Billedkunst 5, 2010 En helt vanlig flytur Dagens Næringsliv, September 4, 2010 1 AgCl (Unexposed

Detaljer

FESTSPILLENE I BERGEN VISUELL PROFIL

FESTSPILLENE I BERGEN VISUELL PROFIL For enhver smak og enhver anledning Tre veivisere for lettere navigasjon i det omfattende programmet 01 -FOR- -NØYEL- SER Underholdning og overraskelser. For liten og stor. Lekende opptrinn i gatene og

Detaljer

FN-SAMBANDET I NY DRAKT

FN-SAMBANDET I NY DRAKT FN-SAMBANDET I NY DRAKT OM DESIGNMANUALEN Formålet med denne designmanualen er at all kommunikasjon skal styres i samme retning. Designmanualen skal være et verktøy for å gi retningslinjer slik at FN-SAMBANDET

Detaljer

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN Utarbeidet av polarsirkelen videregående skole TITTEL Papirprosjekt Utsmykning av egen skole. BAKGRUNN Valgfagene i ungdomsskolen: Design og redesign. 8.- 10.trinn. MÅLSETTING Se kompetansemål, mål og

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer