Evaluering av prøvetrykksystemer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av prøvetrykksystemer"

Transkript

1 BACHELOROPPGAVE: Evaluering av prøvetrykksystemer FORFATTER(E): Rolf Otterbech Vidar Øksendal Dato: 20.mai 2009

2 Sammendrag Tittel: Evaluering av prøvetrykksytemer Dato: Forfattere: Veileder: Oppdragsgiver: Nøkkelord: Vidar Øksendal Rolf Otterbech Leif E. Nordahl og Peter Nussbaum Peter Nussbaum, Høgskolen i Gjøvik Prøvetrykk, ISO , ISO , LAB, Fargestyring Antall sider: 224 Antall vedlegg: 8 Tilgjengelighet: Abstrakt: Åpen Leverandørene av prøvetrykksystemer i Norge har mange forskjellige systemer. Dette skaper problemer for de mange grafiske bedriftene som ikke vet hvilke standarder de skal velge. I Europa er det prøvetrykksystemer som er i stand til å tilfredsstille ISO og ISO Vår oppdragsgiver, Fargelaboratoriet ved Høgskolen på Gjøvik, vil kunne nyttiggjøre seg en undersøkelse og kartlegging av de forskjellige prøvetrykksystemene som leverandørene tilbyr på det norske markedet. Prøvetrykksystemene ble testet mot ISO og viser hvilke systemer som helt eller delvis oppfyller ISO-kravene. Av de leverandørene vi samarbeidet med så var det et fåtall som greide å produsere et prøvetrykk som var innenfor disse internationale kravene. Om bedriftene tar i bruk godkjente ISO-systemer vil de kunne redusere makulaturprosenten for prøvetrykkark og trykkark og øke omsetningen (DBI) på grunn av høyere kvalitetsoppnåelse og effektivitet. I

3 II

4 Summary Title: Evaluation of Proof systems Date: Authers: Supervisor: Emplyer: Key words: Vidar Øksendal Rolf Otterbech Leif E. Nordahl og Peter Nussbaum Peter Nussbaum, University College in Gjøvik Proof, Proof systems, ISO , ISO , LAB, Color Management Pages: 224 Attachment: 8 Availability: Abstrakt: Open The suppliers of proof systems in Norway has many different systems. This creates problems for companies that do not know what standards they should choose. In Europe there are proof systems that are able to meet ISO and ISO Our client, Color Laboratory at University College in Gjøvik, will be able to make use of a survey and mapping of the different proofing systems that vendors offer for the Norwegian market. Proofing systems were tested against ISO and shows which systems that fully or partially meet the ISO requirements. Of the vendors we worked with were a few who managed to produce a proof that was within these international requirements. If companies adopt ISO-approved systems will be able to reduce makulaturprosenten for prøvetrykkark and trykkark and increase revenue (DBI) on the basis of achieving higher quality and efficiency. III

5 IV

6 Våren 2009 Bacheloroppgave Evaluering av prøvetrykksystemer Vidar Øksendal Rolf Otterbech

7 VI

8 Forord Vi er to studenter som sammen utfører en avsluttende bacheloroppgave våren Da vi begge er tidligere fagutdannet fra grafisk bransje, med noen års yrkeserfaring bak oss både på førtrykksområdet og på trykkområdet, er det naturlig å vinkle inn på noe matnyttig og fremtidsrettet. Prøvetrykk innen grafisk bransje er fortsatt aktuelt og ISO-sertifisering er høyaktuelt. Våre veiledere har gitt uttrykk for at dette er et fornuftig valg. Ikke bare for oss selv men også for skolen, som for tiden ISO-sertifiserer grafiske bedrifter. Nytteverdien av ISO for bedrifter som reklamebyråer og trykkerier, er at man vil få samme resultat hvis de oppfyller kravene til standarden. Derfor ønsket vi å sjekke om leverandørene virkelig kan oppfylle kravene i ISO og ISO Vi vil samtidig benytte anledningen til å takke for samarbeidet med de som har hjulpet oss på veien med å få dette prosjektet gjennomført. Det er særlig våre to veiledere Leif Egil Nordahl og Peter Nussbaum ved Høgskolen i Gjøvik, og våre grafiske leverandører som har bidratt med prøvetrykk og utfylte spørreskjemaer. Dessuten vil vi takke Ivar Øksendal for korrekturlesing, Mary Anne Hortemo Tallaksen for hjelp med illustrasjonene og Aditya Sole som har vært til stor hjelp for oss. Dessuten vil Rolf takke sine foreldre Frank og Mali Otterbech som har gjort denne skolegangen mulig. Rolf ønsker også takke Oslo grafiske trykkerklubb for stipendet. Gjøvik 20 mai Vidar Øksendal og Rolf Otterbech. VII

9 VIII

10 Takk til: Leif Egil Nordahl, Høgskolen på Gjøvik. Veileder. Peter Nussbaum, Fargelaboratoriet på HIG. Oppdragsgiver og veileder. Aditya Sole, Fargelaboratoriet på HIG. Vikarierende veileder. Ivar Øksendal, korrekturleser og ressursperson. Mary Anne Hortemo Tallaksen, mediedesignlinjen HIG. Mediedesignstudent. Kai Olsen, Epson Europe B.V. Norway Branch. Business Manager LFP. Fredrik Høgberg, Network Innovation NUF. Salgssjef. Petter Wik, Network Innovation NUF. Teknisk sjef. Daniel Bjørk, Hewlett-Packard Company. Partner Sales Suport. Stein-Erik Sjølie, Visutech A/S. Salgssjef. Tore Asmyhr, Visutech A/S. Salgssjef. Anna Carlzon, Visutech AB. Operatør. Johannes Stendahl, Luth Gruppen. Salgsrepresentant. Pia Dehkes Fridén, Luthgruppen. Fargestyringskonsulent. Nils-Arne Sletten, Agfa Graphics Norge A/S. Salgssjef. Robert Paulson, Agfa Graphics Sverige AB. Servicesjef. Thor Gudmundsen, Kodak Norge A/S. Salgssjef. Erwin Harmsen, Kodak i Belgia. Operatør. Lasse Nystrøm, Kopisentralen på HIG. Dataingeniør. Jan Henrik Wold, UiO. Høgskolelektor. Frank og Mali Otterbech, ressurspersoner. Oslo grafiske trykkerklubb, stipendiefondet. IX

11 X

12 Avgrensning Vi har valgt å begrense omfanget av bachelourprosjektet til bare en del av den grafiske bransjen, og da kun digital prøvetrykksevaluering innenfor ark-offset delen. Papirtyper. Vi vil begrense oss til ISO papirtypene 1 og 4. Vi ber leverandører av prøvetrykksystemer om en tjeneste og vi ønsker derfor ikke legge en for stor arbeidsbyrde på dem og velger derfor ut disse to papirtypene. Papirtype 1: Blankbestrøket trefritt. Papirtype 4: Ubestrøket De mest brukte papirtypene er 1 og 2, men siden disse to papirtypene ligner veldig på hverandre og bruker samme profil så velger vi en annen type i stedet. Papirtype 4 er en god del forskjellig fra fra papirtype 2. XI

13 Innholdsfortegnelse Sammendrag... I Summary... III Tittel... V Forord... VII Takk til:... IX Avgrensning... XI Historikk 1 Prøvetrykkens utvikling Mekaniske prøvetrykk for høytrykk og offset Kjemiske prøvetrykk Digitale prøvetrykk Prøvetrykk på skjerm Prøvetrykk i fremtiden Teori 2 Førtrykk Førtykk Datafiler og fargestyring Rastertetthet Rasterutforming Toleranser for trykkbildestørrelsen Toneomfang Pasning og mispasning ICC-profiler PDF-profiler Papirvalg og papirtyper Papirvalg og papirtyper Trykk Litografisk arkoffset ISO Offset-metoden og maskintyper Innretning av offset-maskin Fargeoverføring Avvikling Teoridelen om prøvetrykk Definere farger med tall Prøvetrykk Måling av prøvetrykk Ugra/FOGRA Media Wedge CMYK V Generell informasjon Måleevaluering av kontrollstripen Tilgang og lovlig rammeverk Andre kvalitetskontrollprodukter Ugra/FOGRA Media Wedge CMYK V Kunstig dagslys i trykkerier... 85

14 Evaluering 6 Grafer og diagrammer for papirtype ΔE * ab for primærfargene ΔH * ab for primærfargene ΔH * ab for sammensatt grå ΔE * ab for substratet ΔE * ab for gjennomsnitt av samtlige farger Maksimal ΔE * ab Dott-diagrammene ΔE * ab for alle fargene Tabeller Grafer og diagrammer for papirtype ΔE * ab for primærfargene ΔH * ab for primærfargene ΔH * ab for sammensatt grå ΔE * ab for substratet ΔE * ab for gjennomsnitt av samtlige farger Maksimal ΔE * ab Dott-diagrammene ΔE * ab for alle fargene Tabeller Konklusjon Oppsummering for papirtype Oppsummering for papirtype Konklusjon av prøvetrykkene Konklusjon av spørreskjema Vedlegg 9 Det administrative Forprosjekt med prosjektavtale Logg Møtereferater E-post korrespodanse Tabell over svarene på spørreskjema Prøvetrykket sendt til leverandørene (2 sider) Brev sendt til leverandørene (2 stk) Plakat Referanse Referanse bøker Referanse bilder Referanse internettadresser Referanse personer

15

16 Historikk 1 Prøvetrykkens utvikling

17 16 Evaluering av prøvetrykksystemer 1.01 Mekaniske prøvetrykk for høytrykk og offset. Før man begynner trykkingen av krevende og kostbare trykksaker, spesielt de med fargebilder, vil man gjerne ha en form for sikkerhet for at reproarbeidet er utført tilfredsstillende og vil gi et godt trykkresultat. Når først trykkplatene er laget, og produksjonsmaskinen er satt i gang, vil det være vanskelig og uøkonomisk å rette opp feil og foreta endringer. (Bok 03, s185) Hensikten med prøvetrykking er å kontrollere kvaliteten på reproprosessene samt å veilede kunden med hensyn til det ønskede resultat. Samtidig er prøvetrykket en veiledning for trykkeren. Det egentlige prøvetrykket, maskinprøvetrykket foretatt i en tiltenkt produksjonsmaskin, brukes svært sjelden. Det er en langsom og sterkt fordyrende prosess, men gir til gjengjeld et meget pålitelig resultat. Reklametrykksaker beregnet på rotasjonstrykk blir noen ganger prøvetrykket i arkmaskiner på denne måten. (Bok 03, s 186) Offsettrykkplater behøver, i likhet med høytrykksklisjéer, rastrerte filmer for gjengivelse av bilder. Gjennom kamera og maskemetoder, eller ved hjelp av elektronisk fargekorrigering i en skanner, kommer man frem til de negativer og positiver som blir gjenstand for litografens arbeid med retusjering og filmetsing. Moderne rasterteknikk og utviklingen innenfor elektronisk fargekorrigering har redusert dette merarbeidet for litografen. Litografens primæroppgave består i å forvandle en originals fargeverdier til rasterpunktverdier, slik at flatene i samtrykk med de øvrige farger, gir den rette fargemengde. På samme måte som punktet i en klisjé kan gjøres mindre ved etsning, kan også rasterfilmene behandles. De partier i filmen som ikke skal etses, avdekkes med en spesiell lakk før svekkingen. Før man monterer selve trykkformen, foretas en prøvetrykking av fargebildene. Av de ferdig fremstilte rasterpositiver fremstilles prøvetrykkplater. Et passende antall rasterpositiver sammenstilles og kopieres på en trykkplate for prøvetrykking. Forholdene under prøvetrykking og endelig produksjon bør være så like som mulig. Dette gjelder først og fremst valg av papir, farge og platetype. Å få prøvetrykk av samme kvalitet som det endelige resultat i selve trykkpressen, er så godt som umulig på grunn av individuelle pressekarakteristikker, trykkavvikling, m.m. Prøvetrykk foretas vanligvis i en dertil egnet plantrykkspresse med fargeog fukteverk, ikke ulik en vanlig korrekturpresse for høytrykk. (Se Fig.: 2.02) Prosessen er ytterst omstendelig. Platene spennes inn en for en, hver farge ad gangen, og en kan fukte og valse inn for hånd, eller med det innebygde farge- og fukteverket. Det var altså ikke mulig å foreta en visuell vurdering og korrigering av offsetfargetrykk uten å få laget separatplatene og så foreta et samtrykk. Sammenligner man en slik prøvetrykkspresse med f. eks. en firefargemaskin, sier det seg selv at teknikken skiller seg for mye ut til at det kan oppnås fullstendig likhet i trykket. (Bok 05, s 211) En annen måte å fremstille prøvetrykk på kan man få gjennom Mailänders offset- prøvetrykkspresse for firefarge-prøvetrykk i én operasjon. (Se Fig.: 2.04) Prøvetrykkspressen er en rundavrekningspresse, hvor fire farger kan prøvetrykkes på en gang, altså vått i vått. (Bok 05, s 196)

18 Historikk: Kap.: 1 Prøvetrykkens utvikling 17 Fig. 2.01: Prøvetrykking av klisjé i høytrykkprøvetrykkpresse. Fig. 2.02: Prøvetrykk i flattrykkpresse. Fig. 2.03: Fremstilling av Gevaproof prøvetrykk. Fig. I 2.04: Mailänder prøvetrykkpresse

19 18 Evaluering av prøvetrykksystemer 1.02 Kjemiske prøvetrykk Det var flere varianter av begrepet kjemiske prøvetrykk for å kontrollere resultatet av fargeseparasjonene. De mest kjente var: - Agfaproof, Agfa, Tyskland. - Cromalin, Du Pont, USA. (person 01) - Color Art, Fuji, Japan. - Dry Control, Hoechst, Tyskland. - Matchprint, 3M, USA. (person 01) 1) Moaré: Ikke ønsket virkning fremkommet ved to rastre på hverandre som gir interferens. I dag er ikke lenger noen av disse systemene for prøvetrykk i salg (siden 2005) på det norske markedet (person 01). Fellesmålet med de kjemiske prøvetrykkene er å kontrollere; - Eksponeringen av filmene. - Gråballansen. - Punktøkning i halvtonene. - Riktig densitet i heldekksfeltene. (Dessuten kan det oppdages moaré 1) ). Felles for noen av disse fotografiske og derfor kjemiske prøvetrykkene er at de er pulverbaserte på laminat. Cromalin som var blant de mest utbredte i Norge, er pulverbasert. Her overtrekkes et spesialpapir med en lysfølsom og klebrig tynn plasthinne som blir anbrakt i en vanlig kopiramme for offsetplater. Hinnen blir eksponert gjennom en av fargesettets fire positive filmer, f. eks. først cyan rasterfilm. Ved eksponeringen herdes den lysfølsomme hinnen og mister sin klebrighet der hvor lyset treffer. Hvor rasterpunktene i filmen derimot beskytter det klebrige laget, beholdes fortsatt klebrigheten. Etter eksponeringen innstøves arket på kryss og tvers med cyan fargepulver. Det brukes en lodden pad av isopor med hår av kunstfiber. Pulveret danner et cyan bilde tilsvarende cyan filmen (som faktisk er en svart/hvitt film). (Bok 04, s Arket overtrekkes så med nok et lysfølsomt lag. Det kopieres gjennom det neste rasterpositiv, f. eks. den gule. Etter kopiering innstøves arket med gult pulver, som på samme måte setter seg i punkter tilsvarende filmen. Prosessen gjentas med de to siste rasterfilmene, og det bestøves med de respektive magenta og svarte filmene. Til slutt overtrekkes arket med en beskyttende lamineringsfolie. Resultatet er et 4-fargebilde som ganske godt illuderer trykking. I de fleste tilfeller utgjør Cromalin et utmerket grunnlag for godkjennelse av reproarbeidet og tjener i alle fall til en viss grad som en veiledning for trykkeren. Særlig fordi både positiv og negativ Cromalin tar hensyn til punktøkningen i både platekopi og trykkavvikling på lik linje med trykkpresser. Positiv Cromalin gir ca 68% - 70% total punktøkning, mot ca 74% - 75% på negativ Cromalin. (Bok 06) Andre fotografiske prøvetrykkssystemer, f. eks Matchprint, som er en prosess kun for negative rasterfilmer, opererer med ferdige fargede folier. Her unngås bruken av pulver, og de fire fargede lag danner til slutt et bilde ikke ulikt Cromalin. Felles for begge er at det benyttes blankt kritthvitt basepapir, som ser veldig flott ut, men gir et fullstendig feilaktig inntrykk av hvordan trykket vil se ut på f. eks. matt chamois offsetpapir. Til en viss grad er det mulig å sjonglere med forskjellige papirtyper som basemateriale på noen av disse prøvetrykks-

20 Historikk: Kap.: 1 Prøvetrykkens utvikling 19 systemene for å forbedre illusjonen av opplagstrykking, men på grunn av den blanke beskyttende overflaten til slutt blir helhetsinntrykket uriktig. Et også mye brukt prøvetrykk er blåkopiene fra Tørrkopi Ozalid. Her kan de ferdig monterte filmene kopieres over på et spesialpapir følsomt for uv-lys. Etter belysningen i kopiramma rulles papiret sammen og stikkes ned i en sylinder. Ammoniakk helles opp i før lokket settes på og fremkallingen skjer på om lag samme måte som lyskopiering. Dette er en god metode til å se om alt er kommet med på montasjene, rettelser, korrektur, m.m. Ulempen er at blåkopiene i likhet med de to førstenevnte metodene også er ensidig, dessuten bare blått/hvitt negativ.(bok 03, s185) 1.03 Digitale prøvetrykk. Inntil for få år siden har begrepet prøvetrykk kun vært knyttet til film. Siden separasjonene i form av filmer nå nesten helt er borte snakkes det om digitale prøvetrykk for å kontrollere i forkant det som vil komme ut på de ferdige trykkplatene(bok 07). Det er flere aktører på banen med noe forskjellig teknologi og virkemåte: - Iris (Scitex, USA). - Rainbow (3m, USA). - Approval (Kodak, USA). - Polaproof (Polaroid, USA). - Finalproof (Fuji, Japan). Dessuten finnes det også digitale prøvetrykksystemer fra: - CGS - Agfa, Tyskland (flere forskjellige bekreftet pr 7. mars 2008 Nils-Arne Sletten agfa.com): - SherpaProof (Agfa, Tyskland). - Apogeex (Agfa, Tyskland). Det vanligste er en modifisert form for blekkskrivere, xerografiske laserskrivere og sub-limeringsskrivere. Med digitale prøvetrykk kan man ikke kontrollere om filmen er riktig eksponert og fremkalt, heller ikke om innholdet på filmen stemmer, dersom man fortsatt kjører ut film før platekopiering. Derfor lager man isteden prøvetrykk fra de digitale filene som ligger til grunn forut for en eventuell film eller som erstatning for disse. En annen ting det heller ikke er mulig å sjekke er 1) moaré, da rastreringsteknologien som brukes er helt annerledes enn i tradisjonell reprokamera/ raster-teknikk. I blekkskrivere brukes en form for frekvensmodulert raster. De systemene som fortsatt bruker tradisjonell rasterteknikk er Kodak, Polaroid og Fuji. Siden de forskjellige leverandørene av systemene har forskjellig rastreringsteknikk, kan resultatet skille seg til dels mye fra den rastreringsteknikken som brukes ved film og platefremstillingen. Digitale prøvetrykkssystemer styres mer eller mindre av avanserte dataprogrammer. Disses muligheter for innstilling er avgjørende for kalibreringen og trykktilpasningen av det digitale prøvetrykket. Man kan her påvirke flere ønske-

21 20 Evaluering av prøvetrykksystemer lige parametere som punktøkning, fargemengde, fargebalanse, gråbalanse. Man kan på forhånd definere flere kurver med forskjellige innstillinger som siden kan velges før en utskrift. Slik kan prøvetrykket tilpasses ganske godt det reelle trykks egenskaper. Leverandørenes dataprogrammer, disses respektive spesifikasjoner, som oppløsning, utskriftsenhetens muligheter for valg av grunnmaterialer, rasterteknikk, farger, er avgjørende for kvaliteten på et digitalt prøvetrykk. Fordeler med det digitale prøvetrykket er at det er miljøvennlig (ingen film og heller ingen kjemi), gir gode muligheter for simulering, - også på samme papir som det siden skal trykkes på. Ulempene er derimot at om film benyttes, ser en ikke om disse er feilfrie, de har gjerne lav oppløsning, har ikke samme rasteroppbygning og er ikke separasjonsbaserte Prøvetrykk på skjerm Prøvetrykkpå skjerm innebærer en imitert forhåndsvisning av det trykte bilde (simulering), slik at en forhåpentligvis nøyaktig fargegjengivelse er mulig, samt fargestyring (skjermkalibrering, betraktningslys, og karakterisasjon). (*01) Simulering. Det kan simuleres på skjerm slik vi tror det blir på det ferdige trykket. Avisprofilene til pressene i Skibsted trykk gjøres på denne måten Skjermkalibrering. Om det skal være hensiktsmessig å sammenligne noe som helst må skjermene kalibreres jevnlig Betraktningslys. Omgivelsene må ha standardisert betraktningslys med riktig fargetemperatur 5600K Karakterisasjon. De riktige spesifiserte fargeprofilene for det vi ønsker å sammenligne, f. eks. avispapir, bestrøket papir må kunne innhentes. Det er imidlertid flere fallgruver: Fargerommet på en skjerm er alltid mye større enn det fargerummet det er mulig å gjengi på trykk. Derfor vil en del farger på skjermen ikke være synlige på trykk Skjermkorrektur. En god og billig måte å kontrollere at alt blir riktig, er å sjekke dokumenter og bilder på en velkalibrert skjerm. I et bildebehandlings- eller layoutprogram har man vanligvis gode verktøy for å kontrollere forskjellige parametere. På skjermen kan man kontrollere typografi, plassering av bilder, illustrasjoner,

22 Historikk: Kap.: 1 Prøvetrykkens utvikling 21 1) Kolumne: Side, trykkbilde logoer og ren tekst. Man kan også sjekke orddelinger og avsnittsoppdeling, format, kolumner 1), overlappinger, utsparinger på trykket, overtrykninger og utfallende trykk. Erfarene skanneroperatører og reproteknikere kan kontrollere i et bildebehandlingsprogram overensstemmelser som gjelder kulør, maksimal fargemengde, akromatisk farge-separasjon og tilpasning i forhold til punktøkning. Om kunden skal godkjenne en trykksak kan det lages en PDF-fil av den som med letthet kan sender som en e-post. Det kan også legges ved elektroniske notisblokklapper på en side i et dokument, med kommentarer og ønske om justeringer. Det å lage en PDF-fil av et dokument er en god måte å kontrollere om dokumentet kan rippes og utkjøres på film eller CTP (Computer To Plate). Om det er mulig å lage en PDF-fil av et dokument er det sannsynlig at det også kan skrives ut (Bok 04) Prøvetrykk i fremtiden Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden. Plutselig kommer det ny teknologi som forandrer alt. Det er relativt vanlig med prøvetrykk i dag, men hva? Vil man følge ISO-standarden for prøvetrykk? Grafiske bedrifter i dagens Norge er ennå ikke så opptatte av international standardisering. I skrivende stund (20. mai 2009) er det kun ett trykkeri i Norge som er ISO sertifisert og det er EKH AS i Molde (http://colorlab.no/ psoinfo/pso_certified_companies, mai 2009). Hovedgrunnen til at ikke norske bedrifter ISO-sertifiserer seg kan være fordi det er dyrt, kundene krever ikke ett slikt dokument og at de oppnår tilsvarende krav uten å bli sertifisert. Hva så med fremtiden? Hvis kundene begynner å spørre etter ISO-sertifisering er det helt klart at bedriftene vil omstille seg. Men så kan man spørre seg om man lenger behøver prøvetrykk hvis alt blir en standard. Man vet på forhånd hvilke farger man får, men ikke nødvendigvis om alt er plassert hvor man vil ha de. Da kan det være hensiktmessig bare å se prøvetrykket på skjerm. Ifølge Thor Gudmundsen (Kodak s Solution Sales Manager for Norway and Iceland) er dette fremtiden fordi det sparer tid og penger for både bedrift og kunde. Uansett grunn til prøvetrykk (avtalegrunnlag eller produksjonskontroll) så vil det være raskere og ikke minst billigere å ha prøvetrykket på skjerm. Det er kanskje fremtiden er slik at man ser på prøvetrykket over internett. Det er allerede slik at man kan bestille og sende over en pdf-fil, worddokument og digitalebilder over nettet og få trykksaken ferdig levert på døren. For reklamebransjen vil vi påstå at ISO-sertifiseringen er en kjærkommen løsning. De kan spare tid og penger ved å produsere fargene innenfor ISOstandarden og få det trykt av en bedrift i følge samme standard. Vi vil derfor anta at reklamebransen vil fronte ett ønske om at trykkeriene skal trykke innenfor ISO-standarden. Vi tror derfor at det overflødig med prøvetrykk i fremtiden. I den grad det kommer til å være prøvetrykk så vil de være på skjerm, men det er kun fremtiden som kan gi fasiten.

23

24 Teori 2 Førtrykk

25 24 Evaluering av prøvetrykksystemer 2.01 Førtrykk Generelt ISO har en spesifisert rekkefølge for underemnene. Data som leveres til trykk skal være i CMYK eller i trekomponent i form av RGB eller LAB. Uansett bør de fargeseparerte filmene eller de digitale filene ha et prøvetrykk som følger med og er tilpasset de aktuelle trykktekniske forhold. Prøvetrykket skal inneholde en kontrollstrip som er anbrakt sammen med illustrasjonsformen slik at det kan verifiseres. I de tilfellene hvor det skal brukes digitale data, skal de tiltenkte trykktekniske produksjonsforhold indikeres. Der de trykktekniske forhold er inkludert i form av en identifisert profil i ICC registeret og der digitale data er i CMYK, kan navnet brukes. Hvor de trykktekniske forhold ikke er inkludert i ICC-registeret skal en ICC-outputprofil følge med. Om dataene er noe annet enn CMYK skal de defineres kolorimetrisk med en ICC-input-profil og det skal være inkludert en ICC-output-profil. Det skal også opplyses om hvilken rendering intent som skal brukes med output-profilen. ISO anbefaler videre at det brukes prøvetrykk til alle ordre, og at alle prøvetrykk skal ha kontrollstrip. Prøvetrykk uten kontrollstrip er bare fargebilder (sitat P. Nussbaum) Datafi ler og fargestyring Man står fritt til å definere farger når det gjelder arbeidsflyt. RGB, CMYK eller CIELAB kan brukes. Det kommer ikke konkret frem av ISO hvilken type ICC-profil som bør brukes, bare at de tiltenkte trykktekniske forhold skal indikeres og at det om mulig bør brukes en ICC-profil. Det er også uklart hvilke plattformer og filformater som skal brukes, og hvilken oppløsning bildene skal ha. (Bok 01, s90) Filformater og bilders oppløsning Digitale dokumenter med tilhørende illustrasjoner bør ikke ha en unødvendig høy oppløsning for den aktuelle ordre. Bildeoppløsningen må altså ikke inneholde for tunge filer. Derfor skal det være to piksler pr rasterlinje ved vanlig periodisk raster. Dette utgjør altså den alminnelige regel om en kvalitetsfaktor på to, f. eks. 68 x 68 piksler ved 34 linjers raster pr cm. Ved stokastisk raster skal det være en piksel for hver femte diameter av det minste rasterpunktet. F. eks. 100 x 100 piksler pr cm 2 ved et normalt ikke periodisk raster hvor minste punktstørrelse er 20 my. Disse pikselverdier bør ikke overskrides med mer enn høyst 50 %. Kvalitetsfaktoren på to er i sin tid utviklet for tradisjonelt AM-raster. Den er et uttrykk for den faktor som med sikkerhet vil frembringe det beste resultat. Det blir hevdet at man på rasterfrekvenser høyere enn 54 linjer pr cm kan redusere kvalitetsfaktoren til 1,5, hvilket vil si at man derfor kan stille mindre

26 Teori: Kap.: 2 Førtrykk 25 krav til et bildes oppløsning. Det er egentlig betraktningsavstand og punktstørrelse som avgjør dette. Fordi vi i Norge tradisjonelt sett har benevnt rasterfrekvenser i cm. blir det noe ugreit ved overgang til tommer i digital sammenheng. Dagens utstyr bruker tommer som utgangspunkt, da dette utstyret stort sett kommer fra USA, eller er myntet på det amerikanske markedet. Om noe skal trykkes f. eks. i 60 linjers raster pr cm. og vi opprettholder en kvalitetsfaktor på to skal bildet ha 120 ppcm (piksler pr cm). eller 305 ppi (piksler pr tomme) og ikke 300 ppi som vi pleier å si. Det riktige regnestykket vil der for se slik ut: (300 ppi /kvalitetsfaktor 2) = 150 lpi / 2,54 = 59 lpcm. Dette vil si at vi egentlig trykker i 59 linjers raster når vi snakker om 60 linjers raster. (Bok 01, s90-91) Digitale bilder Tendensen i utviklingen tilsier at det i stadig større grad brukes digitale bilder som grunnlag i den grafiske produksjon. Her er det avgjørende hvor mange piksler bildene inneholder og hvilken rasterfrekvens som skal brukes. Vi må altså regne baklengs. Om vi har et 7 megapiksels kamera vil bildet inneholde 7 millioner piksler. Man kan i Adobe Photoshop se det digitale bildets størrelse uttrykt i antall piksler. Om et bilde har en størrelse på 3072 x 2304 piksler (ca 7 mill. piksler), kan vi regne ut billedstørrelsen om det skal trykkes i 150 lpi (59 lpcm.).: 3072 piksler / 300 ppi x 2,54 cm = 26 cm piksler / 300 ppi x 2,54 cm = 19,5 cm. Et print screen på 1024 x 768 piksler vil derfor kunne trykkes i : 1024 piksler / 300 ppi x 2,54 = 8,7 cm. 768 piksler / 300 ppi x 2,54 = 6,5 cm. (Bok 01, s 91) Analoge bilder til skanning Der hvor man fortsatt bruker vanlige bilder (som kanskje ikke er så vanlig lenger), negativer, dias eller refleks, er det tre ting som gjør seg gjeldende: 1 - Hvorvidt hele motivet skal brukes, eller bare et utsnitt? 2 - Forstørrelsen på reproduksjonen i forhold til originalen. 3 - Oppløsning og innskanningsprosent. Når det gjelder oppløsningen på bildet som skal skannes er det i stor grad avhengig av hvor fint raster vi vil ha. Om vi vil ha 60 linjers raster som da egentlig er 59 linjers raster, må vi først regne om til tommer: 59 x 2,54 = 150 linjer pr tomme, eller lpi. Dersom vi opprettholder en kvalitetsfaktor på 2, skal de 150 linjene ganges med 2, altså 150 x 2 = 300 ppi. Om bildet der etter skal forstørres faller oppløsningen. Derfor må vi før skanningen vite forstørrelsesfaktoren. Skal et vanlig dias på 24 x 36 mm ha en 10 gangers lineær forstørrelse til 24 x 36 cm ( 10 ganger = 1000%, fordi 1/1 = 100% x 10 = 1000%), må bildet skannes inn i 3000 ppi så det ender opp på 300 ppi etter forstørrelsen. Vanlig praksis på trommelskanner er å taste inn forstørrelsesprosent på f eks 1000 %, og så sette output-oppløsningen på 300 ppi. Det må dog nevnes at om det er enighet om å bruke f. eks. 60 linjers raster, så blir det 60 linjers raster uansett hvilken oppløsning bildene hadde i utgangspunktet. Om bildenes oppløsning ikke er tilstrekkelig vil de sannsynligvis fremstå som uskarpe. Bildet sprekker og vi ser tydelig pikslene. (Bok 01, s92)

27 26 Evaluering av prøvetrykksystemer 2.03 Rastertetthet Rastertetthet på film og trykkplater Til firefargejobber skal rastertettheten være mellom 45 og 80 lpcm. Det vanlige er: a) lpcm på rotasjon. b) lpcm på formular på bestrøket papir, og 52 lpcm på ubestrøket. c) 60 lpcm og oppover på arkmaskiner. Anmerkning 1: Ved rastertettheter utenfor området lpcm. er det helt generelt ISO som gjelder, men noen verdier vil variere. Anmerkning 2: Ved elektronisk generert rastrering varierer rastertettheten mellom to prosessfarger for å unngå moiré. Forskjellen kan variere med 3 til 4 linjer mellom cyan, magenta og gul. Anmerkning 3: Til svart og gult raster brukes av og til rastertettheter som er finere enn de øvrige fargene f. eks. 84 lpcm. istedenfor 60 lpcm. Alt dette gjelder for konvensjonelt AM-raster. (Bok 01, s 93) Ved andre rastertettheter og rastertyper Helt generelt kan vi si at ved å bruke et finere raster oppnår vi en høyere toneverdistigning enn om vi bruker et grovt raster. Dette kommer av at et mindre rasterpunkt har en større omkrets i forhold til arealet enn et stort rasterpunkt. Dette gjelder både for periodisk og ikke periodisk raster. ISO /Amd.1:2007 gir en indikasjon på hvor stor toneverdistigning vi får om vi går opp i rastertetthet. Selv om vi velger å bruke et finere raster eller FM-raster, er det ingenting i vegen for at vi kan bruke alle andre krav i ISO /amd.1:2007. Vi kan legge kontrollstripsen i AM-raster og så få en konkret referanse for toneverdistigningen. Brukes et hybridraster vil dette typisk være en kombinasjon av FM-raster fra 1 5% og fra % mens verdiene fra 6 94% vil være vanlig AM-raster. Dette er vanlig for lpcm. (Bok 01, s94) 50% i 50 l pr. cm. 50% i 100 l pr. cm. Fig. 3.01: Toneverdistigning ved grovt kontra fint raster Fig. 3.02: Toneverdistigning i praksis.

28 Teori: Kap.: 2 Førtrykk Rasterutforming og rastervinkler Rastervinkler på film og trykkplate For rasterpunker uten en prinsipiell akse skal den nominelle forskjellen mellom rastervinklene for cyan, magenta og svart være 30, og 15 for gul. Rastervinkelen for den mest dominerende fargen skal være 45. For rasterpunkter med en prinsipiell akse må den nominelle forskjellen mellom rastervinklene være 60 for cyan, magenta og svart, og 15 for den gule. Rastervinkelen for den mest dominerende fargen skal være 45 eller 135. Anmerkning 1: Ved elektronisk generert raster vil rastertettheten mellom to prosessfarger variere med 3 til 4 linjer for å unngå moiré mellom cyan, magenta og gul. (Bok 08, s ) Forholdet mellom rasterutforming og rasterverdi Sirkulære, kvadratiske eller elliptiske rasterpunkter skal brukes. Ved bruk av rasterpunkter med prinsipiell akse, må ikke den første kontakten mellom punktene forekomme ved verdier mindre enn 40% og den andre kontakten mellom punktene må ikke forekomme ved verdier høyere enn 60%. (Bok 08, s147) Fig. 3.03: Rektangulære og ellipseformede rasterpunkter har prinsipiell akse. Sirkulære og kvadratiske rasterpunkter har ikke prinsipiell akse Toleranser for trykkbildestørrelsen For en firefargeseparasjon på film eller trykkplate fremstilt under like forhold må diagonallengden ikke avvike mer enn 0,02%. Dette skal være nok for å stabilisere materialene og platesettere og imagesettere, men er mest utslagsgivende for filmbasert produksjon.

29 28 Evaluering av prøvetrykksystemer 2.06 Tonverdiomfang Reproduksjonsgrenser for tonverdier Rasterbilder og trykte bilder, enten det er filmbasert eller digitalt, skal kunne gjengis på trykk på en konsistent og ensartet måte. Bildene skal ligge innenfor følgende verdier: a) for rastere mellom 40 og 70l pcm.: 3% 97% b) for rastere over 80 % eller prøvetrykk til rasterdyptrykk: 5% 95%. Ingen felter i trykkbildet må være avhengige av tonverdier utenfor de oppgitte grenser. Om det trykkes i CMYK kan samtrykk bare gjengis stabilt innenfor et rasteromfang fra 3% 97% for filmbasert produksjon. For CTP-anlegg kan det forventes at rasteromfanget ligger mellom 2% 98%. Disse begrensningene har sammenheng med de toleransene som gjelder for tonverdistigningen som er på 3% (+- 1,5%). Kunden kan altså kunne forvente at rasteromfanget varierer med inntil +-3%. (Bok 01, s95) Eksempel: Fiolett kan være definert som C: 30 + M: 98 + Y: 0 + K: 0, og kan bli slik: C: 30 + M: 100 eller M: 95 + Y: 0 + K: 0. men vil kunne ligge innenfor verdiene: C: M: Y: 0 + K: 0. Når vi sammenligner disse grensene med toleransene for tonverdistigningen, er resultatet at ingen fargenyanser må være så ømtålelige at de ikke tåler en variasjon på +- 3% for hver av de fire CMYK-fargene Pasning og mispasning Toleranser for pasning og mispasning. Avviket mellom sentrum av to fargeformer må ikke overstige 0,08 mm for trykkmaskiner i mellomformat og for gramvekter over 65 g/m 2 og 0,12 mm under andre forhold. (ISO :2004 / AMD.1:2007 utdrag 23) Diffusering (Overlapping) På grunn av den mispasningen på 0,8 0,12mm som er tillatt, er det nødvendig med en diffusering på de elementene der det er fare for å bli en uønsket hvit kant. Diffusering heter trapping på engelsk. Dette skaper forvekslinger med et trykkteknisk begrep som innebefatter trykking av to eller flere farger på hverandre. Diffusering er særlig viktig når en trykksak inneholder: 1. Negativ tekst i små skriftgrader eller lys tekst på mørk bakgrunn. 2. Fine streker på farget bakgrunn. 3. Grafiske elementer på farget bakgrunn. En nødvendig overlapping på minst 0,15 punkter kan gjøres rett før filen sendes til RIP-en, eller dette kan gjøres automatisk av Rip-en. (Bok 01, s96) HIG HIG Fig. 3.04: Fordelaktig ovrelapping på minst 0,15 punkter.

30 Teori: Kap.: 2 Førtrykk Svartgenerering og maksimal fargemengde Ved trykking av firefargejobber i enfargemaskiner får fargen god tid til å tørke mellom hver gjennomkjøring, og vi kan derfor kjøre med et relativt tykkere samlet fargelag enn når vi kjører en jobb vått i vått i en firefargemaskin. Det er i dag kun aktuelt å fokusere på firefargemaskiner, åttefargemaskiner og rotasjoner i alle fall i sammenheng med ISO-sertifisering. For å unngå tørkeproblemer, trapping, avsmitting, fargebygging på overføringer og andre trykktekniske problemer forsøker vi å unngå å kjøre med et samlet fargelag på 400%. De delene av CMY som i sum vil bli grå erstattes med fordel av svart trykkfarge (GCR Gray Component Replacement, eller akromatisk repro). Detaljert hvordan dette skal gjøres er helt opp til enhver, men ISO anbefaler et samlet fargelag som ikke er over 350% for arkmaskiner og 300% for heatset. (Bok 08, s147) ISO legger seg heller ikke opp i hvor vidt det kan brukes UCR (Under Color Removal) eller GCR. Her er det fritt frem, men om det brukes standard ICC-profiler har ECI allerede tatt hensyn til problematikken med svart-generering. Dataprogrammet Heidelberg Print Open bruker uttrykk som svart lengde, svart bredde og maksimal svart i sammenheng med maksimal fargemengde. Om bedriften har bestemt seg for å levere trykksaker innenfor ISO bør det brukes standard ICC-profiler og ISOs krav til samlet maksimal fargemengde, punktøkning og fargeføring ICC-profi ler ISO :2004/AMD.1:2007 anbefaler bare at det brukes ICC-profiler. ISO sier ingenting om hvorvidt det skal være særegne maskinspesifiserte ICC-profiler eller standard globale profiler. I en total internasjonal standardisert arbeidsflyt vil en standardprofil sikkert være å foretrekke. En utbredt profil ISOcoated.icc (FOGRA 27) er foreldet og erstattet av to nye fra FOGRA 39. ICC-profilene blir fortløpende erstattet og fornyet. Man bør hele tiden følge med på for å være oppdatert. (Bok 01, s98) 2.09 PDF-fi ler Når et trykkeri inngår en avtale om samarbeide med en kunde, kommer det ofte frem at kunden skal levere en trykklar PDF eller en PDF klar til trykk. Til tross for at det er allment opplest og vedtatt at PDF er å foretrekke fremfor andre mindre hensiktsmessige filformater, sies det ingenting om hva begrepet trykklar egentlig betyr eller hvordan pdf-filen skal lages. Da PDF i sin tid ble utviklet, var meningen at den kunne vises på skjerm og senere skrives ut som printbar. Etterhvert ble det mulig å hekte ved kommentarer i tillegg i form av et notet eller endog et lydspor. Dette er i og for seg nyttig med hensyn til å kunne kommunisere med hverandre og sende korrektur frem og tilbake. Men for den egentlige produksjonen blir det et problem

31 30 Evaluering av prøvetrykksystemer om PDF-filen inneholder mer enn absolutt det helt nødvendige. Man utviklet derfor et versjon av begrepet PDF beregnet på formålet, PDF/X (Exchange eller utveksling). Når disse blir fremstilt, er det umulig å ta med tillegg av noen art. PDF/X kommer stadig i nye versjoner og den grafiske bransje i Tyskland anbefaler PDF/X-3 som er internasjonalt anerkjent. Denne versjonen er mulig å lage fra med Adobe Acrobat versjon 6.0 Den tyske bransjeforeningen BVDM, mener at en kompositt fil enten som PDF eller TIFF bør være utgangspunktet for all grafisk produksjon i motsetning til alle andre andre åpne applikasjoners filformater fra Quark, Word, InDesign m. fl. som bør unngås. Det er to relevante typer av PDF/X-filervelegnet for grafisk produksjon: PDF/X-1a og PDF/X-3. ISO :2001 opplyser at PDF7X-1a ikke må inneholde tillegg av noe slag og at alle bilder må være i CMYK og ikke RGB. ISO :2003 ble utviklet fordi man hadde et ønske om å ha en arbeidsflyt i RGB. PDF/X-3 kan foruten RGB også inneholde CMYK, LAB og SPOT om bildene har en innebygget ICC-profil. De output-profilene som er brukt skal pakkes sammen samtidig. Slik kan en kjøre ut en firefargeseparasjon i den enkelte RIP og lage trykkplater eller prøvetrykk. PDF/X-4 er siste versjon så langt (2008). Denne er imidlertid så ny at det ikke er tilstrekkelig erfaring omkring denne versjonen ennå. Den fremstår nærmest som et utkast. (Bok 01, s101)

32 3 Papirvalg og papirtyper

33 32 Evaluering av prøvetrykksystemer 3.01 Papirvalg og papirtyper Det er oppført fem forskjellige papirtyper innenfor ISO /Amd.1:2007, som skal være representative for det meste av den grafiske produksjon innenfor litografisk offset: 1 - Blankbestrøket, trefritt. 2 - Mattbestrøket, trefritt. 3 - Gloss-coated, heatset rotasjon. 4 - Ubestrøket hvitt. 5 - Ubestrøket gullig. Om vi tilfører to forskjellige papirtyper den samme fargemengde, vil fargetettheten kunne oppfattes høyst forskjellig avhengige av papirets overflate. Et avispapir vil suge fargen til seg omtrent som trekkpapir, men vi vil ikke oppfatte det samme trykkbildet som like mørkt som om det hadde vært trykket på glattbestrøket papir (se figur 3.06 og 3.08). Disse papirtypene er karakterisert ved kolorometriske verdier og toleranser. Det vil si at papirets kulørmessige egenskaper nå skal brukes som en likeverdig del av den samlede trykksaks fargegjengivelse. Da papirtypenes kulør har stor innvirkning på trykksakens helhetsinntrykk, er det en forutsetning at det substrat som benyttes skal være identisk med opplagspapiret. Om dette ikke er mulig, skal prøvetrykkssubstratets egenskaper være så tett opp til opplagspapirets eggenskaper som mulig når det gjelder farge, glans overflatestruktur og gramvekt. Maskinprøvetrykk skal utføres slik at det best mulig overholder de krav til substrat oppført i ISO :2004/AMD.1:2007 utdrag 12. For prøvetrykk som ikke er utført i maskin, skal substratet velges slik at egenskapene ligner mest på opplagsresultatet i tabell 1, visuelt sett. Opplagspapirets kulørmessige egenskaper skal simuleres på prøvetrykket. Den anvendte substrattype skal oppgis på prøvetrykket. (Bok 01, s84) Det valgte opplagspapiret skal altså overholde de kulørmessige krav som er oppstilt i form av CIELAB-verdier. De oppgitte papirgramvekter er kun en bekreftelse på at målingene er foretatt på de gramvekter hvor disse CIELAB-verdiene er oppnådd. Om man går opp i gramvekt vil man få et lysere papir og dermed en høyere L*-verdi. Går man ned i gramvekt vil man oppnå et mørkere papir og dermed en lavere L*-verdi. Målinger av prøvetrykkene foretas med svart bakgrunn om gramvekten ikke er større enn oppgitt for de forskjellige papirtypene 1-5. Er den spesifiserte gramvekt vesentlig høyere enn anbefalt (f. eks. 250 gram), vil ikke bakgrunnens farge ha noen innvirkning på måledataene. Kontrollmålinger av papirgrossisters sortinement i Danmark viser at ikke mange av de papirkvalitetene som brukes er i samsvar med ISO / AMD.1:2007. Flere av papirkvalitetene har en mer mettet -b*-verdi, og en høyere Lightnes. Dette betyr at disse papirkvalitetene blir både blålige og hvite enn det ISO anbefaler. Dette kommer av at papiret inneholder forholdsmessig mye optisk hvitt (eller optical brightners ). Formålet med å tilsette optisk hvitt på papirfabrikken, er at det skal motta UV-lys utenfor det synlige spekteret og reflektere dette som lys innenfor det blå området av det synlige spekteret. Derfor blir det reflektert mer synlig lys enn det som er meningen. Det kan vise seg vanskelig i praksis både å imøtekomme kundens ønske om et hvitt og blålig papir og samtidig overholde ISO-kravene til et mindre hvitt og

34 Teori: Kap.: 3 Papirer og papirvalg 33 Fig. 3.05: 1. Ubestrøket 2. Pigmentert 3. Lettbestrøket 4. Mediumbestrøket 5. Høybestrøket 6. Kunsttrykk 6. Støpbestrøket Fig. 3.06: Fargetetthet på forskjellige papirtyper Fig. 3.07: PMS-vifte med matt- og glattpapirtype med samme farge. Fig. 3.08: Fargegjengivelse på forskjellige papir. Fig. 3.09: Egnet rastertetthet på forskjellige papirtyper. Fig. 3.10: Rastepunkters utforming på forskjellige papirtyper.

35 34 Evaluering av prøvetrykksystemer blålig papir. Løsningen kan derfor bli at man bruker en papirkvalitet som ligger så nær opp mot ISOs krav som mulig, og i de tilfellene hvor opplagspapiret likevel er mer lyst og blålig enn hva ISO anbefaler, må det forventes at særlig CIE-LAB-verdiene for cyan (-b*) blir mer mettet enn hva ISO anbefaler for cyan, mens gult blir mer mindre mettet (+b*) enn det ISO anbefaler. Det samme er tilfelle for L*-verdiene. De blir også høyere. Det opplagspapiret man ønsker brukt i trykksaken, må derfor måles og et eventuelt avvik fra ISO noteres. De respektive verdier for L*, a*, og b*, vil sansynligvis kunne finnes igjen i målinger av de enkelte CMYK-farger. (Bok 01, s88) De papirtypene som vil bli behandlet her er for vårt vedkommende papirtypene 1 og 4.

36 4 Trykk

37 36 Evaluering av prøvetrykksystemer 4.01 Litografi sk arkoffset ISO For få år siden var det ingen tvil om hva man snakket om når ordet offset ble nevnt. Det var gjerne en arkmaskin som brukte vann fra et fukteverk. I dag brukes offsetprinsippet i mange forskjellige trykkmetoder, og det kan lett bli misforståelser i forbindelse med bruk av betegnelsen offset. Spesielt når man i fagtidsskrifter diskuterer hvorvidt offset vil overleve fremtiden i konkuranse med nye trykkemetoder. Er det snakk om offset ligger det i sakens natur at det er en indirekte trykkmetode, derav navnet set off. En gummibekledd sylinder overfører trykket fra trykkformen til substratet. Denne overføringsmetoden brukes i mange nyere trykkmetoder som Direct Imaging (Heidelbergs Speedmaster DI 74, Quickmaster 46-4 DI og KBAs 74 Karat.) og i digitale maskiner som HPs Indigo. Disse kan altså sies å tilhøre offsetgruppen, selv om det er svært innarbeidet i bransjen at offset innebærer arkmaskiner med fuktevann. Et typisk eksempel er tørroffset. Offset kan og så være uten fuktevann, samtidig som det kan være trykk på rull i offsetrotasjon og ikke ark. Endelig kan offsetteknologien fortsatt brukes til det den opprinnelig ble konstruert for nemlig trykking på metallplater, blikktrykk. (Bok 01, s175) Vi kan betrakte følgende oppstilling som en oversikt: Arkoffset: - Litografisk offset med vann. - Vannfri offset, tørroffset i ombygde tradisjonelle maskiner (Waterless Printing). - Tørroffset i DI-maskiner (Direct Imaging). - Blikktrykk. Offsetrotasjon: - Heatset, maskiner med IR- eller UV-tørke. - Coldset, maskiner uten tørke. Letterset (indirekte høytrykk) og silketrykk (tampongtrykk, indirekte dyptrykk) er egentlig indirekte trykkmetoder som kan plasseres inn under offset metodene, men tampongtrykk hører under dyptrykk og letterset tilhører fleksografi/høytrykk. (Bok 09, s15-21) Litografisk offset er på lik linje med det egentlige litografiske trykk en prosess som er basert på det faktum at vann og fett ikke er forenlige. Vann og fettholdig farge inngår derfor nødvendigvis i trykkprosessen. (Bok 10, s23-24) For å kunne oppfylle det litografiske prinsipp, er de forpreparerte offsetplatene produsert slik at de på de ikke trykkende steder er vannbærende og derfor avviser fargen. På de trykkende steder skjer det mottsatte, altså at kopihinnen på platen er mottakelig for fargeemulsjonen og vannet preller av. Først forfuktes platen, deretter farges den. (Bok 01, s175)

38 Teori: Kap.: 4 Trykk 37 Fargeverk Platesylinder Gummiduksylinder Trykksubstrat Mottrykksylider Fig. 3.11: Skjematisk fremstilling av offset prinsippet. Fig. 3.12: Firefarger fra 60 tallet. Fig. 3.13: Moderne digital trykkpresse av typen Kodak NexPress

39 38 Evaluering av prøvetrykksystemer 4.02 Offset-metoden og maskintyper På arkmaskiner kan det i offset trykkes på formater fra ca DIN A6 og til langt over utvidet verdensformat 100 X 140 cm. Det lages maskiner med ett trykkverk og helt opp til 12 fargeverk (2 X 6 farger schön/wieder). Det trykkes på såvel bestrøkne papirtyper som ubestrøkene med gramvekter fra g. i opplag fra noen få hundre til ca eks. (Fig 3.14 og 3.15) Rastertettheten kan være helt opp til 354 lpcm i tørroffset og i vanlig offset med vann 120 lpcm. Arkoffset blir regnet som den nåværende trykkmetode som er i stand til å gjengi det mest detaljerte trykkbildet. Metoden er i stand til å levere trykksaker i jevn og høy kvalitet. De fleste trykksaker har en rastertetthet på mellom lpcm. (Bok 10) Maskinleverandørene oppgir hastigheter til mellom 5000 og sylinderomdreininger i timen, skjønt den effektive produksjonshastigheten er avhengig av papirtypen og vanskelighetsgraden i trykkformen. Det sier seg selv at enkle strekformer på godt papir er raskere å trykke enn tunge former eller tonplater på vanskelig papir. 1) Stylpes: Arkes vendes så gripertaket i forkant bytter plass med bakkanten. Sidemerkets plassering beholdes Arkmaskintyper Dagens store produsenter av arkmaskiner er i dag: - Heidelberg - KBA (König & Bauer, Albert Frankenthal og Planeta) - Man Roland - Komori Maskiner for arkoffset fåes fra en til tolv-fargere i forskjellige formatklasser stort sett basert på A- og B-formatenes overformat med god plass til beskjæring. Samtidig kan mange leveres med et lakkverk, en eller flere vendetromler for forskjellige muligheter for farger og schön/wieder. Den enkelte trykkeribedrift kan derfor skreddersy den maskinen som vil passe best for deres ønskede ordretilgang. (Fig 3.15) Om det skal kjøres en strekform i et opplag på i farge svart, vil det være mest hensiktsmessig å velge en tofargemaskin som er omstillbar til schön/wieder. Det oppnås da at arket trykkes på begge sider i én gjennomkjøring, fordi vendeverket mellom første og andre trykkverk stylper 1) arket. Har trykkeriet bare en enfargemaskin må arket igjennom to ganger. Primasiden trykkes først, sekundasiden etterpå. Har trykkeriet mange jobber av denne typen, er det sikkert lurt å investere i en tofarger. Om maskinen er omstillbar mellom 1+1 og 2+0 vil dette være et riktig valg om en har tilstrekkelig mange 2+0 jobber også, svart, og en spotfarge, etc. Å legge en typisk tofargejobb i en firefargemaskin er derimot en nødløsning. Er det lite å gjøre er det bedre å ha en dårlig betalt ordre enn ingen ordre, men det er i lengden lite rentabelt pga høyere timepriser. En må jo utnytte den kapasiteten en firefargemaskin faktisk har ved å kjøre CMYK-jobber på fulltid og på helst hele formatet. (Bok 01, s177) Eksempel: - Tidsskrift i A4, 92 sider + omslag, 4+4 farger CMYK. - Ordren består da av fem 16 siders helark, et 8 siders halvark, et 4 siders kvartark + omslag på 4 sider. Omfanget består av tre forskjellige falseark, og det kunne være fristende å

40 Teori: Kap.: 4 Trykk 39 Fig. 3.14: Enfarge offsetmaskin, Heidelberg SORM. Fig. 3.15: Ti-fargemaskin, Heidelberg Speedmaster.

41 40 Evaluering av prøvetrykksystemer legge ordren inn i tre forskjellige maskiner; en A1-maskin, en A2-maskin og en A3-maskin. Da får vi tre forskjellige trykkplateformater og tre trykkere vil kunne jobbe med samme ordre i hver sin maskin med forskjellige innstillinger. (Fig 3.12 og 3.14) Dette ville være en noe dårlig måte å utnytte maskinparken på. Derfor vil en erfaren faktor heller legge hele ordren inn i en og samme maskin, hvor utskytningene er tilpasset slik at omstillingene i trykkmaskinen bare skjer én gang, fordi alle trykkarkene vil være like store. Da får vi fem primaformer, fem sekundaformer, en prima/sekundaform til omslåing og en form til omslåing med to satser (to opp), foruten selve omslaget med fire satser (fire opp) til omslåing. Eneste problemet vil være at vi i trykkmaskinen får feil fiberretning, 90 x 64 A1 overformat. Men på et godt papir som ikke har for høy bulk, vil dette likevel gå greit. (Bok 01, s ) (Fig 3.30) 1) Støt: Opplaget som får plass på brettet under påleggerapparatet, i utlegget eller på en pall Innretning av offset-maskinen Ved alle nye ordre må trykkmaskinen omstilles og innstilles til nettopp den aktuelle ordren. Gjennomsnittelig innstillingstid for en firefargemaskin i 70 x 100 er om lag en halv time. Papirformatet blir først innstilt i påleggerapparatet og i utlegget. Riktig overpress mellom gummiduksylinder og mottrykkssylinder stilles inn etter tykkelsen på arket. Deretter blir blåse- og sugeluft, ev. kipping, dobbeltarkkontroll, bendler og trekkvinkel innstilt slik at strømmen av papir nedover bordet er riktig og stabil for hvert eneste ark ned til nedføringsgripere og frontanlegg. (Fig 3.16 og 3.20 og 3.21) Påleggerapparatet er koblet sammen med en kompressor som sørger for tilstrekkelig blåse- og sugeluft. På sidene av papirstøtten sitter flere blåsedyser som skiller arkene fra hverandre. I bakkant over støten 1) sitter sugere som løfter arket opp og fører det over til nedføringsbordet. Når bendler, børstehjul og slepekuler er riktig innstilt, holdes arkene nede og de strømmer jevnt uten å flagre. MAN Roland innførte sitt patenterte sugebord med sugende nedføringsbendler på åttitallet. Denne patenten har senere gått ut slik at deres konkurrenter etter hvert har kommet med lignende løsninger. Dette gir et enklere nedføringsbord som gir en mer stabil papirstrøm. Når arket er nede i anlegg, har griperne sluppet taket, og trekkvinkelen sørger for at arket er i register sidevegs. Arket ligger altså inntil to frontanlegg og ett sidemerke før svinggriperne overfører det til sylindergriperne som tvangsholder arket i trykkøyeblikket. Deretter vil griper vognene på kjedene sørge for den videre transporten av arket til utlegget. (Fig 3.17) (Bok 10 s47-61) Er det en flerfargemaskin, vil arket bli overført fra et gripersett til neste trykkverks sylindregripere. Det kan trykkes utfallende trykk på alle sider av arket unntatt i frontanlegget, da arket må ha omlag en cm. trykkfri kant som gripertak gjennom maskinen. Etter det siste trykkverket kan det eventuelt være et lakkverk og deretter en tørkeanordning. Til slutt havner arket i utlegget enten et lavstabelutlegg med brett eller et høystabelutlegg beregnet på paller. I utlegget er det gjerne arkbremser i form av sugehjul og blåsedyser for å sikre en stabil utlegning av arkene i en pen stabel. (Bok 01, s179)

Innledning...5. Hva er PSO?... 5 Hva er PSO-håndboken?... 5 Hvordan bruker jeg denne boken?... 5 PSO-sertifisering... 5 Takk... 6 Ekstranett...

Innledning...5. Hva er PSO?... 5 Hva er PSO-håndboken?... 5 Hvordan bruker jeg denne boken?... 5 PSO-sertifisering... 5 Takk... 6 Ekstranett... Innhold Innledning...5 Hva er PSO?... 5 Hva er PSO-håndboken?... 5 Hvordan bruker jeg denne boken?... 5 PSO-sertifisering... 5 Takk... 6 Ekstranett... 6 Basiskunnskap...15 Fargelære...16 Hva er farger?...

Detaljer

Triangle Colorscale. Created for design CMYK GUIDE. Intuitiv, nøyaktig og praktisk

Triangle Colorscale. Created for design CMYK GUIDE. Intuitiv, nøyaktig og praktisk Created for design CMYK GUIDE Intuitiv, nøyaktig og praktisk «Det er lett å finne en farge i CMYK GUIDE. Og den fargen du velger, blir nøyaktig lik på trykk!» INTUITIV Et hurtig verktøy for designere CMYK

Detaljer

PDF og Fargestyring 15. mai 2014. Hanne Josefsen

PDF og Fargestyring 15. mai 2014. Hanne Josefsen PDF og Fargestyring 15. mai 2014 Hva er riktige farger? Vurdering av trykksaken må gjøres under standard lystemperatur, 5000 Kelvin. DAGSLYS Skjermen bør ha god kvalitet, samt at den kalibreres, Printeren

Detaljer

Resultater Standardiseringsprosjektet

Resultater Standardiseringsprosjektet Resultater Standardiseringsprosjektet Hva er trykkstandardisering? Standardisering av viktige parametre Papirtyper Fargerom Punktøkning Gråbalanse ISO 12647 og PSO PSO: Process Standard Offset ISO 12647-2

Detaljer

Prosess-standard offset (PSO)

Prosess-standard offset (PSO) Sven Erik Skarsbø Prosess-standard offset (PSO) Foredrag ved Trykkernes Landssammenslutnings konferanse i Lillestrøm 4. og 5. mai 2011 Disposisjon Hva er annerledes nå enn før? Hva kan vi glemme? Hva må

Detaljer

PRAKTISK FARGESTYRING

PRAKTISK FARGESTYRING PRAKTISK FARGESTYRING Rapport 2 Malin Milder Mediedesign Vår 2008 1 Praktisk fargestyring Fargestyring er et viktig aspekt når det kommer til design, og noe som alle burde benytte seg av for å få best

Detaljer

Har du styring på fargene?

Har du styring på fargene? Har du styring på fargene? erling smemo 04hbmeda fargestyring høgskolen i gjøvik våren 2006 Sammendrag av øvelse del A og B Del A Først brukte vi fotospektrometeret GretagMacbeth SpectroScan og programvaren

Detaljer

Standardisert. Veien til PSO del 1: strategi Tekst og illustrasjoner Per Arne Flatberg paf@palografen.no

Standardisert. Veien til PSO del 1: strategi Tekst og illustrasjoner Per Arne Flatberg paf@palografen.no strategi Tekst og illustrasjoner Per Arne Flatberg paf@palografen.no Veien til PSO del 1: Standardisert grafisk produksjon Den grafiske bransjen har gjennom de siste 20 årene gått gjennom en stille revolusjon.

Detaljer

Malin Milder 06hbmeda Fargestyring våren 2008. Fargestyring. Malin Milder 06hbmeda Våren 2008

Malin Milder 06hbmeda Fargestyring våren 2008. Fargestyring. Malin Milder 06hbmeda Våren 2008 Fargestyring 1 Malin Milder 06hbmeda Våren 2008 Fargestyring Innledning Fargestyring er et viktig tema som lett blir glemt. De fleste har nok opplevde at de sitter bak skjermen og er veldig fornøyd med

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD

INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD publishing guide FORORD Dette heftet er ment å være til hjelp for alle som skal levere fargetrykksaker for trykking på en trykkpresse. Det er mange spørsmål i den anledningen, og de skal jeg prøve å besvare

Detaljer

PAPIRAVISA Teknisk. Teknisk rettleiing

PAPIRAVISA Teknisk. Teknisk rettleiing Teknisk rettleiing Formater Annonsa må vere på rett mål, og det må ikkje liggja objekt utanfor dokumentformatet. Opplysningar om modulstørrelsar, sjå modulkart som du finn på nettsida vår Bilete Bileta

Detaljer

Samarbeidet mellom trykksakkjøper og trykkeri

Samarbeidet mellom trykksakkjøper og trykkeri Samarbeidet mellom trykksakkjøper og trykkeri Hva går galt og hvorfor? Kundens forventning: Resultat: Hva går galt og hvorfor? Kundens forventning: Resultat: Hva går galt og hvorfor? Kundens forventning:

Detaljer

NADA europeisk trykkstandard

NADA europeisk trykkstandard NADA europeisk trykkstandard Eivind Arnstein Johansen Høgskolen i Gjøvik 1 Historisk: Europa Frem @l år 2004 ble mange nasjonale icc fargeprofiler utviklet i regi av IFRA. - QUIZ i Tyskland, CINCO i Spania,

Detaljer

Spesifikasjoner for trykkunderlag

Spesifikasjoner for trykkunderlag 2015 Spesifikasjoner for trykkunderlag Spesifikasjoner for trykkunderlag til flexo, offset- og digitaltrykk versjon 1.0 13.03.2015 Innhold Spesifikasjoner for trykkunderlag versjon 1,0 2015 Spesifikasjoner

Detaljer

SCANNING OG REPARASJON AV GAMLE BILDER Jessheim bibliotek 21. august 2007. Minikurs. Adobe Photoshop Elements. v/ Randi Lersveen - Krem reklame

SCANNING OG REPARASJON AV GAMLE BILDER Jessheim bibliotek 21. august 2007. Minikurs. Adobe Photoshop Elements. v/ Randi Lersveen - Krem reklame 1 Minikurs v/ Randi Lersveen - Krem reklame Adobe Photoshop Elements Viktige begrep for digitale bilder 2 FARGER (mode) Bitmap: Grayscale: RGB-color: CMYK: Bildet inneholder kun sorte og hvite punkter

Detaljer

Komponenter til Fargestyring

Komponenter til Fargestyring Fargestyring Profiler - oppskrift PCS - referansfargerommet Fargetilpasningsmetode (rendering intents) CMM - fargekalkulator Utgangspunktet er den kjensgjerning at menneskets hjerne kan oppfatte ca. 160

Detaljer

Tips og veiledning fra Print House AS

Tips og veiledning fra Print House AS Tips og veiledning fra Print House AS Det er ikke alltid lett å skjønne alle begreper og teknikker innen trykkeri-faget. Fargerom, bildeoppløsning og bleed er kjente problemer som ofte dukker opp igjen.

Detaljer

ISO-standardisering av trykk

ISO-standardisering av trykk ISO-standardisering av trykk Agenda ISO-standardene Prøvetrykk Trykktesting Andre trykktest Sammenligning trykk, prøvetrykk og fasit Veien videre Gjeldende trykkstandarder i Norge ISO 12647-2 for siviltrykk

Detaljer

Tips& TRiKs VEILEDNINGER

Tips& TRiKs VEILEDNINGER Tips& TRIKS VEILEDNINGER Tips og veiledning // TRYKKSAKER Det er ikke alltid lett å skjønne alle begreper og teknikker innen trykkeri-faget. Fargerom, bildeoppløsning og bleed er kjente problemer som ofte

Detaljer

Veiledning om fargekvalitet

Veiledning om fargekvalitet Side 1 av 6 Veiledning om fargekvalitet Veiledningen om fargekvalitet hjelper brukerne med å forstå hvordan funksjoner som er tilgjengelige på skriveren, kan brukes til å justere og tilpasse fargene på

Detaljer

Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER

Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER Ofte stilte spørsmål TRYKKING AV MASTEROPPGAVE NTNU GRAFISK SENTER Masteroppgave» Ofte stilte spørsmål 2011-2015 Alle rettigheter: NTNU Grafisk senter, Trondheim Denne folderen er laget av NTNU Grafisk

Detaljer

Valg av PC-skjerm til fotobruk

Valg av PC-skjerm til fotobruk Valg av PC-skjerm til fotobruk De fleste har nok skiftet ut de svære kassene som CRT-skjermene var med flatskjermer av LCD-typen. Så jeg tenkte kjapt i gå igjennom litt om de ulike teknologiene som brukes

Detaljer

Fargestyring. Rune Simensen, 04hbmeda Fargelære Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

Fargestyring. Rune Simensen, 04hbmeda Fargelære Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Fargestyring Rune Simensen, 04hbmeda Fargelære Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Sammendrag Mitt mål er å gi en kort oversikt over, og en lite innblikk i fargestyring. Hvordan man kan gjøre det, og hva man

Detaljer

Kommunikasjon. Labels & Flexibles. Etikett. Gruppen

Kommunikasjon. Labels & Flexibles. Etikett. Gruppen Fargestyring Slik vi bruker ISO-standarden opererer vi med to basis papirtyper - bestrøket og ubestrøket. Det er viktig at du vet hvilken av disse kvalitetene som skal brukes og tar hensyn til dettefør

Detaljer

Autorisasjonsordningen for alternative trykkemetoder

Autorisasjonsordningen for alternative trykkemetoder Autorisasjonsordningen for alternative trykkemetoder Kartnormens krav til trykkekvalitet Spot colour offset er referansen Fargene må være riktige Alternativer må gi like god kvalitet Fargeblinde / fargesvake

Detaljer

Standardisering av fargestyring i grafisk produksjon

Standardisering av fargestyring i grafisk produksjon BACHELOROPPGAVE: Standardisering av fargestyring i grafisk produksjon FORFATTER(E): ANITA HOVIND ULVEN KRISTIAN BJARG JØNDAL TINGTING WANG Dato: 20.05.2009 Sammendrag Tittel: Standardisering av fargestyring

Detaljer

Slanger. Venicelux. Bestrøket. Venicelux 1-sidig 180 gram. 250 gram. 300 gram. Venicelux 2-sidig 250 gram. 300 gram 2013.07 9

Slanger. Venicelux. Bestrøket. Venicelux 1-sidig 180 gram. 250 gram. 300 gram. Venicelux 2-sidig 250 gram. 300 gram 2013.07 9 1 Venicelux Venicelux 1-sidig Venicelux ensidig er et hvitt, ensidig, støpbestrøket høyglanset trefritt papir. Baksiden er ubestrøket. Finnes også som likesidig. Bruksområde Venicelux er velegnet for trykksaker

Detaljer

TRYKK HÅNDBOK - Tips og triks for å lage trykkfil

TRYKK HÅNDBOK - Tips og triks for å lage trykkfil TRYKK HÅNDBOK - Tips og triks for å lage trykkfil INNHOLD Ordliste Førtrykk Filformat Farge Trykk Ferdiggjøring PDF Bilder Adressering Falsemetoder Galleri Spottlakk Stansing Foliepreg Blindpreg Kontaktinfo.

Detaljer

Veiledning for levering av avissider til Nr1 Trykk

Veiledning for levering av avissider til Nr1 Trykk Veiledning for levering av avissider til Nr1 Trykk For å sikre at du får best mulig resultat/gjengivelse av ditt produkt er det viktig at avissidene blir produsert i henhold til denne veiledningen. Våre

Detaljer

Forprosjektrapport. Prøvetrykk

Forprosjektrapport. Prøvetrykk Forprosjektrapport Prøvetrykk Rolf Otterbech 06HBMEMAA HIG 2008 Innhold: Bakgrunn Mål Problemstilling Prosjektgruppen Fremdriftsplan Budsjett Oppfølgning og rapportering Kvalitetssikring Oppdragsgiver

Detaljer

Oppgave T4 Digitale Bilder

Oppgave T4 Digitale Bilder Oppgave T4 Digitale Bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Rastergrafikk:

Detaljer

= HVIT RGB. Farger. Rødt + blått + grønt = hvitt Et additivt fargesystem lager farger ved hjelp av lyskilder. (RGB)

= HVIT RGB. Farger. Rødt + blått + grønt = hvitt Et additivt fargesystem lager farger ved hjelp av lyskilder. (RGB) Rødt + blått + grønt = hvitt Et additivt fargesystem lager farger ved hjelp av lyskilder. (RGB) RGB Rød-grønn-blå er et additivt fargesystem som brukes i digitale bilder og for visning for skjerm. På skjerm:

Detaljer

Norske ståltrykkmerker: Kong Olav V kronemerker ståltrykk, del 3

Norske ståltrykkmerker: Kong Olav V kronemerker ståltrykk, del 3 Norske ståltrykkmerker: Kong Olav V kronemerker ståltrykk, del 3 11.5 NK 644 5,00 kr gråfiolett i nyanser Utgivelsesdato: 10. februar 1970. Kunstner og gravør: Knut Løkke-Sørensen Trykk: Ståltrykk på M1

Detaljer

Modul 12 - Photoshop

Modul 12 - Photoshop Modul 12 - Photoshop Når man vil benytte Photoshop som verktøy i en arbeidsprosess som skal resultere i trykksaker eller nettsider må man ha kunnskap innen følgende temaer: farger/fargerom, størrelse/oppløsning,

Detaljer

For trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke er påkrevet. Polyart er skrivbar.

For trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke er påkrevet. Polyart er skrivbar. Polyart Polyart er et likesidig, mattbestrøket, syntetisk materiale av polyeten (HDPE). or trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke

Detaljer

og sånn Guiden til kontroll over farger

og sånn Guiden til kontroll over farger FaR Ger og sånn Guiden til kontroll over farger //FA Farger RGER RGB Blå CMYK Magenta Rød RGB i verdi 255 gir hvit Cyan Grønn Gul RGB er forkortelse for rødt, grønt og blått og betegner det additive fargesystemet

Detaljer

Læreplan i trykkerfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i trykkerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i trykkerfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Haugaland Kraft sitt opprinnelige merke er sammensatt av et basseng, en stjerne, firmanavnet og teksten «din egen kraft»

Haugaland Kraft sitt opprinnelige merke er sammensatt av et basseng, en stjerne, firmanavnet og teksten «din egen kraft» PROFILBOK Profilboken er fortsatt under utarbeidelse. Endelig versjon foreligger i løpet av høsten 2010 Haugaland Kraft sitt opprinnelige merke er sammensatt av et basseng, en stjerne, firmanavnet og teksten

Detaljer

For trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke er påkrevet. Polyart er skrivbar.

For trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke er påkrevet. Polyart er skrivbar. Polyart Polyart er et likesidig, mattbestrøket, syntetisk materiale av polyeten (HDPE). For trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke

Detaljer

TEKSTMALER FOR DOKTORAVHANDLINGER

TEKSTMALER FOR DOKTORAVHANDLINGER TEKSTMALER FOR DOKTORAVHANDLINGER Innhold Tekstmaler for doktoravhandlinger side 2 Formater og skriftstørrelser side 3 Elementer i mal for avhandling: side 3 - Kolofonside side 5 - Fagmiljø side 5 - Takk

Detaljer

Denne designmanualen for Private Brand Solutions er utarbeidet av Annette Berg Dahlen 2011. Versjon 1.0-15.12.11

Denne designmanualen for Private Brand Solutions er utarbeidet av Annette Berg Dahlen 2011. Versjon 1.0-15.12.11 Designmanual for 1 Denne designmanualen for Private Brand Solutions er utarbeidet av Annette Berg Dahlen 2011 Versjon 1.0-15.12.11 2 Innhold Om designmanualen 4 Introduksjon 5 Logo - Print og web 6 Farger

Detaljer

uniflow Brukerveiledning uniflow brukerveiledning

uniflow Brukerveiledning uniflow brukerveiledning uniflow brukerveiledning 1 Innhold 1 Førstegangs pålogging/utskrift... 3 1.1 Aktivering av kort... 3 2 Print... 4 2.1 Hvordan å foreta en utskrift... 4 3 Kopi... 5 3.1 Endre fra tosidig til ensidig kopiering...

Detaljer

Hvordan unngå problemer?

Hvordan unngå problemer? Hvordan unngå problemer? Mottak Kontroller alltid varene idet du mottar forsendelsene - såvel emballasje som kvalitet, gramvekt, format og antall. Meld fra omgående til oss eller transportør ved transportskader.

Detaljer

PhotoShop Grunnleggende ferdigheter

PhotoShop Grunnleggende ferdigheter PhotoShop Grunnleggende ferdigheter Kurs for ansatte DMMH februar/mars 2009 Versjon 2 Svein Sando Åpne og lagre Åpne: to varianter File Open Ctrl+O Lagre: to varianter File Save Ctrl+S Lagre som: to varianter

Detaljer

For trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke er påkrevet. Polyart er skrivbar.

For trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke er påkrevet. Polyart er skrivbar. Polyart Polyart er et likesidig, mattbestrøket, syntetisk materiale av polyeten (HDPE). For trykksaker som skal kunne tåle slik vann, fett, olje samt for trykksaker hvor dobbeltbretter og ekstrem styrke

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Modul 11- Illustrator

Modul 11- Illustrator Modul 11- Illustrator I modul 11 skal foreleser holde et foredrag som viser hva som skal læres om Illustrator. På det kvarteret som er satt av beregnes det at man rekker kun en gjennomgang av programmet,

Detaljer

Pressemelding. Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle

Pressemelding. Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle Pressemelding Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle PIXMA MP250 PIXMA MP490 Oslo, 19. august 2009: Canon lanserer

Detaljer

Slanger. Sic-Offset. SynTag. Diverse spesialartikler. 300 gram. 600 gram. SynTag 146 gram 640 x 900 250 6500 84,1 983 210 120 my 13 536 10 438 9 446

Slanger. Sic-Offset. SynTag. Diverse spesialartikler. 300 gram. 600 gram. SynTag 146 gram 640 x 900 250 6500 84,1 983 210 120 my 13 536 10 438 9 446 Sic-Offset Stiv, matt PVC-folie for offset- og silketrykk. Se våre hjemmesider www.antalis.no, for trykkråd. Slanger Format Vekt Ark Tykkelse Artikkel Anmerkning Under kr. 4000 Over kr. 4000 Over kr. 12000

Detaljer

Sharpdesk Solution Sharpdesk Document Management Solution

Sharpdesk Solution Sharpdesk Document Management Solution Sharpdesk Solution Sharpdesk Document Management Solution Effektiv forretningsinformasjon Administrer arbeidsflyten Slik registrerer, organiserer og deler du forretningsinformasjonen din Sharpdesk er en

Detaljer

SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning

SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning SQUARE Systemspill for online spill på hest Brukerveiledning Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 BETINGELSER... 4 HOVEDSIDEN... 5 VELG SPILLE OBJEKT... 6 SPILLETYPE... 6 SYSTEM... 6 BANE... 6 LØPSDATO...

Detaljer

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as SkanRead hjelp SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as SkanRead hjelp: SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as Ophavsret 2011 MikroVerkstedet as Indholdsfortegnelse Forord... v 1. Slik gjør du!... 1 2. SkanRead i CD-ORD

Detaljer

VISUELL PROFIL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND VISUELL PROFIL LOGO

VISUELL PROFIL NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND VISUELL PROFIL LOGO VISUELL PROFIL 1 LOGO VISUELL PROFIL 2 VISUELL PROFIL FORORD LOGO Logoen som presenteres i denne håndboken bygger på grunnelementer (kors og klode) som har vært en del av NLMs identitet i en årrekke. Logoen

Detaljer

PURA DESIGNMANUAL SIST OPPDATERT AUGUST 2008 UTVIKLET AV SOMMERSETHDESIGN.NO

PURA DESIGNMANUAL SIST OPPDATERT AUGUST 2008 UTVIKLET AV SOMMERSETHDESIGN.NO PURA DESIGNMANUAL SIST OPPDATERT AUGUST UTVIKLET AV SOMMERSETHDESIGN.NO PURA KAN DU tenke deg en dag uten rent vann..? INNHOLDSFORTEGNELSE Om den grafiske profilen s04 Logo >PURA logo >Bruken Visuelle

Detaljer

Profilmanual. Retningslinjer for riktig bruk og implementering av den grafiske profilen til Teknologibyen Kongsberg

Profilmanual. Retningslinjer for riktig bruk og implementering av den grafiske profilen til Teknologibyen Kongsberg Profilmanual Retningslinjer for riktig bruk og implementering av den grafiske profilen til Teknologibyen Kongsberg 20. april 2010 ingrid forbord grafisk design Bakgrunn Det er utarbeidet en visuell profil

Detaljer

DESIGNMANUAL 2015. Arbeiderpartiet.no

DESIGNMANUAL 2015. Arbeiderpartiet.no DESIGNMANUAL 2015 Designmanual for arbeiderpartiet I dette dokumentet finner du råd, tips og prinsipper for hvordan Arbeiderpartiet skal framstå visuelt; På nett, i trykksaker og i andre sammenhenger hvor

Detaljer

web grafisk design reklame brosjyre bok rilling kreativ Svanemerket trykk folder

web grafisk design reklame brosjyre bok rilling kreativ Svanemerket trykk folder web bok rilling folder engasjement idé erfaring grafisk design reklame brosjyre kreativ Svanemerket trykk Ingen armé kan motstå styrken av en idé som kommer når tiden er moden for den. (Victor Hugo) EKH

Detaljer

Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar. Kai-Gunnar Lillefosse April 2015

Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar. Kai-Gunnar Lillefosse April 2015 Fagutvikling og inspirasjon til posterpresentasjonar Kai-Gunnar Lillefosse April 2015 Formål Faggruppa ønsker å invitere alle til å bidra med fagutvikling. Det er forankra i NSFFNS sine vedtekter at vi

Detaljer

Om UiBs grafiske profil

Om UiBs grafiske profil Om UiBs grafiske profil Den grafiske profilen til Universitetet i Bergen (UiB) er basert på universitetets kjerneverdier, samtidig som den er smidig og fleksibel. Profil eller stil.. Visuell profil er

Detaljer

Hvordan skanne bilder for useumsfor

Hvordan skanne bilder for useumsfor Hvordan skanne bilder for museumsf useumsfor ormål Høykvalitets fotoskannere er i dag kommet ned på et prisnivå som gjør dem tilgjengelige for mange fotointeresserte. Det betyr at mange i praksis kan levere

Detaljer

Hvorfor er det nødvendig å ha standarder for sideytelse? Sideytelse beskriver anslått antall sider som kan skrives ut med en bestemt blekkassett.

Hvorfor er det nødvendig å ha standarder for sideytelse? Sideytelse beskriver anslått antall sider som kan skrives ut med en bestemt blekkassett. Innledning Hvorfor er det nødvendig å ha standarder for sideytelse? Sideytelse beskriver anslått antall sider som kan skrives ut med en bestemt blekkassett. Historisk sett, har produsenter av skrivere

Detaljer

Farge Forpakn. Artikkel Kr pr. stk.

Farge Forpakn. Artikkel Kr pr. stk. Print Power Epple farge. Egnet for alle typer maskiner. Kassestabil. Slanger Farge Forpakn. Artikkel Kr pr. stk. Anm 4 x 2,5 kg boks/kartong Yellow 2,5 kg boks 885 045 4 x 2,5 kg boks/kartong Magenta 2,5

Detaljer

printwhat Design guide for printwhat

printwhat Design guide for printwhat printwhat Design guide for printwhat Generelle krav 2 Klistremerker 2 Bleed 2 Konvolutter 2 Magasiner 3 Brettet Flyers 4 Blekk 4 Kalendere 4 Linjetykkelse 5 Plakater 5 Presentasjons mapper 5 Stifted brosjyrer

Detaljer

Profilhåndbok. for Troms fylkeskommune

Profilhåndbok. for Troms fylkeskommune Profilhåndbok for Troms fylkeskommune 01.07.2011 Innhold 1. Innledning... 3 2. Identitet... 3 2.1 Hovedelementene... 3 2.2 Fylkesvåpenet... 4 2.3 Logoteksten... 4 2.4 Topplogo... 4 3.0 Farger... 4 3.2

Detaljer

Skrive ut fra Photoshop Elements

Skrive ut fra Photoshop Elements Skrive ut fra Photoshop Elements Alle skrivere kan tilpasse farger automatisk, men generelt gjelder det at man får best kontroll og best resultat ved å la Photoshop Elements ta seg av fargestyring. I Photoshop

Detaljer

NEI! Kan man styre fargene? Peter Nussbaum. Forum Farge 2013. Onsdag 10. april 2013, Kunsthøgskolen i Oslo

NEI! Kan man styre fargene? Peter Nussbaum. Forum Farge 2013. Onsdag 10. april 2013, Kunsthøgskolen i Oslo Forum Farge 2013 Onsdag 10. april 2013, Kunsthøgskolen i Oslo Kan man styre fargene? Peter Nussbaum NEI! 1 men vi kan prøve å kontrolle fargeføring til en hvis grad. Stop cmy cy cm my Paper 100 10 90 20

Detaljer

Designmanual: Digital postkasse. Versjon Q2 2015

Designmanual: Digital postkasse. Versjon Q2 2015 Designmanual: Digital postkasse Versjon Q2 2015 1 Introduksjon Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har utarbeidet en visuell identitet for Digital postkasse. Den nye visuelle identiteten innebærer

Detaljer

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk

dreamweaverflash bridge typografi photoshop label masse som struktur film indesign indesign logo komposisjon webside den daglige tegningen steampunk inal adobe cut cs3 til nå... den daglige tegningen webside indesign indesign komposisjon dreamweaverflash typografi label photoshop Z steampunk Z logo film bridge masse som struktur typografi: Typografi

Detaljer

Kjørehjelperen Brukerveiledning

Kjørehjelperen Brukerveiledning 2013 Kjørehjelperen Brukerveiledning Høgskolen i Oslo og Akershus Henrik Hermansen og Lars Smeby Gruppe 8 26.05.2013 Forord Dette dokumentet tar for hvordan man bruker Kjørehjelperen. Det tar også for

Detaljer

Ønsker du tilgang? Vi kan gi deg tilgang til ditt varebestillingsskjema umiddelbart, men vi trenger et par opplysninger fra deg:

Ønsker du tilgang? Vi kan gi deg tilgang til ditt varebestillingsskjema umiddelbart, men vi trenger et par opplysninger fra deg: Oslo, juli 2008 Varebestilling på Luth Gruppens hjemmesider Kjære kunde! Luth Gruppen ønsker at du som kunde skal få mest mulig relevant og nyttig informasjon via våre hjemmesider. Du vil nå kunne lese

Detaljer

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater).

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater). Høgskolen i Østfold Digital Medieproduksjon Oppgave T4/Digitale bilder Uke 38/23.09.10 Jahnne Feldt Hansen Digitale bilder Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter)

Detaljer

1.Raster(bitmap) versus vektorer

1.Raster(bitmap) versus vektorer 1.Raster(bitmap) versus vektorer Raster er oftest brukt ved fotografier. Det er et rutenett bestående av små ruter, pixler, hvor hver pixel består av en fargekode. Når man forstørrer et bitmap bilde vil

Detaljer

Grafisk pakke dataseminar ARK6 12.feb 2008

Grafisk pakke dataseminar ARK6 12.feb 2008 Farger Fonter Raster og vektor Filtyper Komprimering Programmer FARGER : RGB-SKJERM - additiv fargemodell beregnet for bruk i skjerm, scanner og digitalkamera - Ulikt forhold mellom Rød, Grønn og Blå skaper

Detaljer

Profilmanual. for Norsk Form

Profilmanual. for Norsk Form Profilmanual for Norsk Form Introduksjon Norsk Form fikk i 2006 ny grafisk profil utarbeidet av Enzo Finger. Profilen består av logo, fargepalett, typografi og formkonsept. Gjennomført bruk av den visuelle

Detaljer

Profilmanual. September 2015 Versjon 1.0

Profilmanual. September 2015 Versjon 1.0 Profilmanual September 2015 Versjon 1.0 INTRO Om profilen Vår grafiske profil skal hjelpe å posisjonere BankAxept som den mest fremtidsrettede og engasjerende betalingsløsningen i Norge. Denne profilmanualen

Detaljer

Profilmanual. Mai 2015 Versjon 1.0

Profilmanual. Mai 2015 Versjon 1.0 Profilmanual Mai 2015 Versjon 1.0 INTRO Om profilen Vår grafiske profil skal hjelpe å posisjonere BankAxept som den mest fremtidsrettet og engasjerende betalingsløsning i Norge. Denne profilmanualen presenterer

Detaljer

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis Brukermanual / User manual Skipnes Kommunikasjon ntnu.skipnes.no PhD Thesis NTNU LOG IN NOR: Gå inn på siden ntnu.skipnes-wtp.no, eller

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF

Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Hvor i All Verden? Del 2 Erfaren Scratch PDF Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. Dette er den andre leksjonen

Detaljer

Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier

Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier kreativitet & kvalitet Alt på ett sted! Visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier vakkert, spennende, elegant, eller utfordrende... skal uttrykke egenart og gi opplevelse. Design er visuell

Detaljer

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Hva er nytt i Adobe CC 2015 Adobe CC har mange flotte nyheter i InDesign, Illustrator og Photoshop. Vi vil guide deg gjennom nyhetene på en effektiv

Detaljer

PROFILERING/ TRYKKETJENESTER

PROFILERING/ TRYKKETJENESTER PROFILERING/ TRYKKETJENESTER Eskoleia AS drifter et eget trykkeri hvor vi kan tilby mye forskjellig. Vi leverer: Trykk på tekstiler Silketrykk Trykk av lerretsbilder Invitasjoner/takkekort/sanger Visittkort

Detaljer

Designmanual. Parat. Designmanual. Parat. www.parat.com 1

Designmanual. Parat. Designmanual. Parat. www.parat.com 1 1 Innholdsfortegnelse s 3 Liten og stor logo s 4 Beskyttelsessone (logo) s 5 Positiv/negativ logo s 6 Fargepalett: pms og cmyk-verdier s 7 Fargepalett: pms og rgb-verdier s 8 Typografi s 9 Papirkvalitet

Detaljer

Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer. Maria Sunde Wroldsen

Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer. Maria Sunde Wroldsen Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer Maria Sunde Wroldsen Masteroppgave Master i Teknologi - Medieteknikk 30 ECTS Institutt for informatikk og medieteknikk Høgskolen i Gjøvik,

Detaljer

Profilmanual 2015 RØRENTREPRENØRENE NORGE

Profilmanual 2015 RØRENTREPRENØRENE NORGE Profilmanual 2015 RØRENTREPRENØRENE NORGE OM PROFILEN INNHOLD RIKTIG BRUK AV PROFILEN - ET FELLES ANSVAR! Denne profilmanualen er et verktøy som skal bidra til å ivareta Rørentreprenørene Norges profil

Detaljer

Hvorfor velge etiketter fra PSI?

Hvorfor velge etiketter fra PSI? ETIKETTER TIL ALLE FORMÅL ETIKETTER TIL ALLE FORMÅL PSI er en av Skandinavias ledende produsenter av etiketter. Trykkeriene våre i Norge og Sverige følger alle kvalitetssikringsrutiner og miljøkrav

Detaljer

Føringer for bruk av ikon for digital postkasse

Føringer for bruk av ikon for digital postkasse Designmanual: Digital postkasse Versjon 0.0.10 - Q3 2015 Føringer for bruk av ikon for digital postkasse 1 Introduksjon Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har utarbeidet en visuell identitet for

Detaljer

Europakommisjonen. AktivUngdom elekt roniske sø knadsskjemaer 2011 Veiledning

Europakommisjonen. AktivUngdom elekt roniske sø knadsskjemaer 2011 Veiledning Europakommisjonen AktivUngdom elekt roniske sø knadsskjemaer 2011 Veiledning I. Innledning Fra og med 1. juni 2011 innfører Aktiv Ungdom-programmet elektroniske søknadsskjemaer for prosjekttypene hvor

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

Canon lanserer sitt flaggskip blant multifunksjonsprodukter; den ultimate fotolaben til hjemmet

Canon lanserer sitt flaggskip blant multifunksjonsprodukter; den ultimate fotolaben til hjemmet Pressemelding Canon lanserer sitt flaggskip blant multifunksjonsprodukter; den ultimate fotolaben til hjemmet Høyoppløselige versjoner av disse og andre bilder kan lastes ned fra www.canon.no/press_centre

Detaljer

HP Color LaserJet CP1510-serien-skriver Veiledning for papir og utskriftsmateriale

HP Color LaserJet CP1510-serien-skriver Veiledning for papir og utskriftsmateriale HP Color LaserJet CP1510-serien-skriver Veiledning for papir og utskriftsmateriale Copyright og lisens 2007 Copyright Hewlett-Packard Development Company, L.P. Reproduksjon, tilpasning eller oversettelse

Detaljer

TELEMARKSPORTENS KALDE KRIG HAUTE COUTURE I LONDON GLOBAL TRENDETTERRETNING. 26. oktober 2007

TELEMARKSPORTENS KALDE KRIG HAUTE COUTURE I LONDON GLOBAL TRENDETTERRETNING. 26. oktober 2007 26. oktober 2007 TELEMARKSPORTENS KALDE KRIG HAUTE COUTURE I LONDON GLOBAL TRENDETTERRETNING D2 PRISER OG FORMATER FOR 2008 1. Oppslag (560mm x 350mm ) Kr. 200.000,- eks. mva. 2. Oppslag (560mm x 350mm)

Detaljer

Farger Introduksjon Processing PDF

Farger Introduksjon Processing PDF Farger Introduksjon Processing PDF Introduksjon På skolen lærer man om farger og hvordan man kan blande dem for å få andre farger. Slik er det med farger i datamaskinen også; vi blander primærfarger og

Detaljer

Bruk bare de verktøyene dere har behov og forutsetning for å bruke, og les brukerveiledningen nøye.

Bruk bare de verktøyene dere har behov og forutsetning for å bruke, og les brukerveiledningen nøye. Ref til rundskriv E-11/2012 og forsendelse av minnepinne med profilfiler og maler til lokallag og fylkeslag i LHL, sendt ut i august 2012. I denne veiledningen finner du en beskrivelse av vedleggene og

Detaljer

APRIL 2013 REKLAMEFLAGG. tonjer.no

APRIL 2013 REKLAMEFLAGG. tonjer.no APRIL 2013 REKLAMEFLAGG tonjer.no Silketrykk av reklameflagg Utendørs reklameflagg produsert i 150 gr/m2 polyester- flaggduk. Innsydde kanter, forsterkningsbånd i ryggen og flaggkroker er standard. Ytterhjørnene

Detaljer

Justering og oppsett av RM-V4000VE

Justering og oppsett av RM-V4000VE Justering og oppsett av RM-V4000VE Oversikt over emner 1. Beskrivelse av funksjoner og minne...2 2. Utstyr som trengs for justering...3 3. Oppsett av Cubene...4 4. Oppkobling...4 5. Forberedelser før justering...5

Detaljer

Skriver i HP LaserJet P2030-serien. Veiledning for papir og utskriftsmateriale

Skriver i HP LaserJet P2030-serien. Veiledning for papir og utskriftsmateriale Skriver i HP LaserJet P2030-serien Veiledning for papir og utskriftsmateriale Skriver i HP LaserJet P2030-serien Veiledning for papir og utskriftsmateriale Copyright og lisens 2008 Copyright Hewlett-Packard

Detaljer

Olaf Christensen 27.09.2010. Digitale Bilder

Olaf Christensen 27.09.2010. Digitale Bilder Olaf Christensen Digitale Bilder 27.09.2010 1) Vi har to måter å fremstille grafikk på. Den ene er ved hjelp av rastergrafikk (bildepunkter). Den andre er ved hjelp av vektorgrafikk (koordinater). Disse

Detaljer

58155_Designmanual_NY 28.06.04 09:11 Side 1. Profilhåndbok

58155_Designmanual_NY 28.06.04 09:11 Side 1. Profilhåndbok 58155_Designmanual_NY 28.06.04 09:11 Side 1 Profilhåndbok 58155_Designmanual_NY 28.06.04 09:11 Side 2 Innledning og retningslinjer Vår grafiske profil er et viktig element når vi daglig signaliserer forbundets

Detaljer