Utgis av WWF-Norge Nr 4/ årgang. Klima: Nye Norge. Villmannen. Pinega-reservatet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgis av WWF-Norge Nr 4/2006-21. årgang. Klima: Nye Norge. Villmannen. Pinega-reservatet"

Transkript

1 Utgis av WWF-Norge Nr 4/ årgang Klima: Nye Norge Villmannen Pinega-reservatet

2 I n n h o l d L e d e r WWF-lyspunkter I S S N x Fra fjelland til skogland side 4 Verdens største gnager side 10 «Villmannen i Central Park» side 12 Havets kardinal elsket og truet side 15 M i d t s i d e n e Ansvarlig utgiver: W W F - N o rge - Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: i n f w w f. n o H j e m m e s i d e : w w w. w w f. n o Telefon: Te l e f a k s : B e s ø k s a d re s s e : Kristian Augustsgt 7A B a n k g i ro : DnB K o n t a k t De fem store side 18 Panorama side 24 Ulv uten rettsvern! side 26 Der tålmodigheten bor side 28 Grafisk form g i v n i n g : F e rnando del Valle -Tellus Foundation A n n o n s e r : Elizabeth Kjønø, telf Administrasjon/fundraising: G e n e r a l s e k retær Rasmus Hansson. Adm.sjef Marianne Lodgaard. Regns k a p s f ø re r / k a s s e rer Tom Paulsen. Markedssjef Knut Frederik Horn. Fundraiser Eivind Sørlie. Resepsjonist Marianne Linnerud, adm-rådgiver Anne Gre f s rud. IT- m e d a r b e i d e r M a rtinus Larsen. Ansvarlig 2 re d a k t ø r Ve : Tom rdens Schandy Natur - nr Godt skiføre fortsatt mulig! Har du tatt frem skiene enda? Personlig tilhører jeg den gamle skolen; ingen vintersøndag uten tur på ski! Nå lurer mange av oss på om vi vil få gleden av å mase på barnebarna våre om skiturer. Men det er håp i preparert spor. Vi er inne i et paradigmeskifte som det heter: Vi endrer verdensbildet vårt. Takket være en økonom. Vel, egentlig takket være WWF og alle andre hardtarbeidende miljøvernere, forskere og andre pådrivere. Men det som teller, er økonomi, tall, penger. Det må halvveis dypøkologer som vi bare innse. Ta en engelskspråklig økonom, sørg for at han har arbeidserfaring fra Verdensbanken, har jobbet både i USA, Kina og India. Få så den britiske regjeringen til å hyre ham inn til å lage en egen rapport på 580 sider om de økonomiske kostnadene ved i k k e å gjøre noe med klimaendringene. Gjør du det, blir du tatt på alvor, og ting kan begynne å skje. Og det fantastiske er at dette nettopp har skjedd! Tony Blair viser seg nå som en skikkelig bulldog ja, nærmest som en Churchill. Sterk i troen på at noe må gjøres nå! Blair og finansminister Gordon Brown er opptatte av å ha et beboelig øyrike også i fremtiden. De er genuint bekymret for at London må evakueres om havnivået stiger. Økonomen Nicolas Stern viser oss i sin blytunge rapport at slike scenarioer kan unngås. Det vil koste noe. Men det vil koste fem ganger mer om vi ikke tar tak i dag. Kommunikasjon: I n f o rm a s j o n s a n s v. Tor Traasdahl. Inforådgiver Elizabeth Kjønø. M e d l e m s a n s v. / p rosjektadm. Line bakke. F a g a v d e l i n g e n e : Fagsjef/ass. Generalsekretær Dag To re Seierstad. Koordinator havmiljø/oppd rett. Maren Esmark. Klimarådgiver Arild Skedsmo. Prosjektleder Ren kyst! Nina Jensen. Rådgiver havmiljø Anne Beth Skrede. Koordinator landmiljø/ EU-rådgiver Rasmus Reinvang. Rådgiver biomangfold Kristin Thorsru d Teien. Rådgiver skog/form i d l i n g Christian Pedersen. Koordinator program for miljø og utvikling Svein Erik Hårklau. Inforådgiver miljø og utvikling A n d reas B. Schei. Miljørådgiver miljø og utvikling Andrew P. Kro g l u n d. Rådgiver program for miljø og utvikling Anne Martinussen. Æ re s m e d l e m e r : H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas M e d l e m s s a t s e r : L i v s t i d s m e d l e m s s k a p: Vi l l m a r k s f a m i l i e : 500 per år M e d l e m : 375 per år Dette er tale som børsen, investorene, økonomene forstår. Stern-rapporten vil nok møte kritikk. D e n går ikke langt nok, den velger ikke de riktige løsningene, den er usannsynlig osv. Men det er ikke det vesentlige her. Det viktige er at denne rapporten vil lede til store Kongresshøringer i USA i løpet av 2007, den leder til en forståelse av at Kina og India må med i et internasjonalt forpliktende samarbeid. Og den sørger for at det økonomiske stammespråket åpenbarer klimakostnadene for millioner av mennesker med makt. Det må være lov å håpe at også nordmenn i denne kategorien forstår. Men tilbake til mitt utgangsspørsmål: Har du tatt frem skiene? Kanskje er føret akkurat der du bor, bare sånn passe? Fatt mot! Vær slår fort om. Både vi i WWF og personer som Nicolas Stern skal gjøre vårt aller beste for at du skal få slite med klister på fingrene også i fremtiden. God jul!! Rasmus Hansson generalsekretær S t u d e n t / p e n s j o n i s t / a r b e i d s l e d i g / pandaklubbmedl. (under 16 år): 140 per år E l i t e v e n n : per år B e d r i f t s m e d l e m : per år Testamentariske gaver: Ta kontakt med adm. sjefen på telefon eller e-post: Try k k : Stavanger Off s e t Forsidefoto: Vinterskog på Blefjell. F o t o : Tom Schandy P a p i r : Munken Lynx (FSC-godkjent) Et statsbudsjett i miljøbistandens tegn For WWF og andre miljøbistandsorganisasjoner er statsbudsjettet for 2007 en betydelig seier. Bevilgningene til miljøbistand øker med 355 millioner. Dette betyr at Erik Solheim og regjeringen følger opp løftene fra årets Handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid med bevilgninger. Regjeringen vil styrke miljøbevegelsen i fattige land, øke innsatsen innen ferskvann, øke informasjonsstøtten til miljøbistandsorganisasjoner og forbedre dokumentasjon og kvalitetskontroll i bistanden. Ikke minst er det positivt at arbeidet for å bevare biologisk mangfold og Gnu og sebra krysser den berømte Mara-elva. FOTO: TOM SCHANDY. forvalte naturressurser bærekraftig prioriteres høyt. Statsbudsjettet er et tegn på at argumentene WWF har lagt frem for politikerne og myndighetene i mange år, endelig har fått gjennomslag kan bli et historisk år for miljøbistanden. For at det skal skje, er det viktig at de gode ambisjonene i budsjettet omsettes i nye, konkrete og stedfestede tiltak for å stoppe tapet av naturressurser i utviklingsland før det er for sent. A S C Norske myndigheter vil støtte mer miljøtiltak. Her diskut e re re en landsby på Mafia Island i Kenya hvordan de skal bevare miljøet. FOTO: WWF-CANON/JSAON RUBENS. Gjennombrudd for norsk sko g v e r n Etter lange forhandlinger har W W F, Norg e s Skogeierforbund, skogindustrien og SABIMA b l i t t enige om fremtidens miljøsertifiseringsstandard for skog i Norge. Alle skogeiere forplikter i den nye Levende Skog-standarden å bevare fem prosent av den biologisk mest verdifulle skogen på eiendommen sin urørt. Partene har også forpliktet seg til å tilpasse norsk sertifisering til den strenge internasjonale miljøstandarden FSC. Dessuten forplikter partene seg til gradvis å fase ut bruk av treslag som ikke hører naturlig hjemme i norske skoger. Den nye Levende Skogstandarden vil innebære et etterlengtet syvmilsskritt for norsk skogvern, som med dagens 1,4 prosent vern av produktiv skog ligger langt under de 4-5 prosent forskerne anbefaler skal vernes av hensyn til naturmangfoldet. Gjennombruddet er gode nyheter for de vel 1400 trua/sårbare rødlisteartene i norsk skog! RR Endelig gjennombrudd for skogvernet. Her gammel skog fra omstridte Trillemarka i Buskerud. FOTO: TOM SCHANDY. S e rengeti Masai Mara : Ett skritt nærmere De fantastiske naturområdene Masai Mara og Serengeti er ett skritt nærmere å være sikret for framtida. I samarbeid med myndigheter og lokalsamfunn har WWF fått gjennomslag for opprettelsen av Mara River Water Users Association i Kenya. Dette er den første i sitt slag i tråd med Kenyas nye lovverk, et pilotprosjekt for ny og bedre vannforvaltning i Kenya. For første gang setter ulike brukere av vannet i Maraelva seg rundt bordet for å diskutere hvordan man skal redde Maraelva, som er livsnerven i Masai Mara og Serengeti. Som en konsekvens av WWFs arbeid er flere kilder til forurensning redusert, og ødeleggelse av viktige skoger og våtmarker er i tilbakegang. Dette er et langt skritt mot bærekraftig forvaltning av naturressursene i området, hvor vannmangel og tørke truer både de fantastiske naturområdene og lokalfolks livsviktige vannforsyning. Støtte fra WWF-Norge og norske myndigheter gjennom Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) finansierer arbeidet. EZ KO N T I N G E N T E N Brev kommer i disse dager SVÆRT viktig for WWFs fortsatte innsats! Hjertelig takk!! Rasmus Hansson, generalsekretær Ve rdens Natur - nr

3 Ny klimarapport fra WWF: Fra fjelland til skogland Elizabeth B. Kjønø - og Tom Schandy - Om en generasjon eller to vil ikke Norge lenger være fjellandet, men skoglandet. Det vil gjøre noe med nordmenns identitet, sier Jon Bjartnes, forfatter av WWF-rapporten «Klimaendringer forandrer Norge. Fra fjelland til skogland.» Jon Bjartnes er klar i sin tale. Klimaendringene vil forandre N o rge. Og det på re k o rdtid. Norge vil bli et skogland i fremtiden, sier han. Den ferske rapporten er en presentasjon av tilgjengelig forskning om hvordan klimaendringene allerede påvirker Norge og hvordan landet vårt vil se ut i fremtiden. Den mest synlige forandringen som vil skje i Norge, er flyttingen av tregrensa. De fleste nordmenn kommer til å merke veldig godt at fjellet blir dekket av skog. En temperaturøkning på bare én grad vil kunne bety at nesten halvp a rten av dagens snaufjell blir tre s a t t. Hvis temperaturen øker med tre grad e r, kan nesten 90 prosent av dagens snaufjell bli skogkledd. Disse foran- dringene vil uten tvil gjøre noe med h v o rdan nordmenn ser på seg selv, s i- er Bjartnes. Et større overvåkningsprogram gjennomført i sørlige svenske fjellområder dokumenterer at tregrensa for bjørk, furu og gran har steget drøyt 100 meter siden Sommertemperaturen, som er svært viktig for hvor høyt den klimatiske tregrensa går, antas å avta med 0,6 grader per 100 meter stigning. Temperaturøkningen i den aktuelle perioden lå mellom 0,5 og 0,7 grader, hvilket skulle bety at tregrensa har Kongeørnens jaktområder reduseres når skogen inntar fjellet. FOTO: TOM SCHANDY. " 4 Ve rdens Natur nr Ve rdens Natur - nr

4 81 år gamle Jan Kjønø har fisket torsk på fritida hele sitt liv. Jeg får ikke lenger torsk, sier han. Det er for varmt i sjøen. Forskning viser at han har rett i det han sier. FOTO: ELIZABETH B. KJØNØ. " fulgt varmen oppover lia. Dette får store konsekvenser for mange plante- og dyrearter, både over og under tregrensa. På 256 lokaliteter høyere enn 1500 meter i Jotunheimen har forskere sammenliknet registreringer av planteforekomster på tallet med i dag. I følge rapporten har artsrikdommen økt med 10,2 arter per lokalitet. Noen arter har forsvunnet fra sine tidligere leveområder. Det gjelder arter som er tilpasset å vokse på steder med sen snøsmelting, og der tilførselen av smeltevann fra snøleier er av stor betydning. Eksempler på slike arter er fjellsyre, brearve og d v e rg s o l e i e. Enkelte fjellområder kan miste så mye som av sine karplant e a rt e r, forteller Bjartnes. I Sverige har arter som geiterams, hestehov og engsoleie krøpet 150 meter oppover i terrenget, mens arter som fjellburkne, musøre og fjellmarikåpe utkonkurreres av grasartene smyle og sølvbunkne. Høyfjellsarter som fjellrev, snøugle og villrein vil også rammes hardt og nådeløst. Ja, for fjellrevens del vil klimaendringene kunne bety spikeren i kista. At skogen krabber oppover i fjellet, betyr nemlig at rødreven følger med og utkonkurrerer sin mindre slektning. Mer skog og mindre fjell betyr mindre mindre areal å boltre seg på for fjellspesialistene. Med et skogdekket Hardangervidda, slik man hadde i en varm periode for år siden, vil det stort sett være Jotunheimen og Rondane som kan by på snaufjell. Dette vil utvilsomt få konsekvenser for villreinsbestanden. Leveområdene til arter som fjellrype, lemen, fjellrotte og snøspurv vil også krympe betydelig. Det samme gjelder jaktmarkene til rovfugler som kongeørn og jaktfalk. Vi kommer også til å merke at det blir fro d i g e re og flere arter i lavlandet. I lavereliggende områder vil kanskje så mange som nye karplanter etablere seg, sier Bjartnes. Vi vil også få mer varmekjære løvt r æ r, slik at den monotone, norske granskogen vil bli oppblandet. Bøk, eik og lønn vil bli vanligere, og med dem også blandingsskogens arter av sopp, urter og insekter. Arter som du i dag må reise til Sør-Sverige og Danmark for å finne, vil etablere seg i N o rge. Villsvinet er en av artene som allerede nå banker på døra i våre sørøstlige områder. De sørsvenske skogene har et sted mellom og villsvin. Breene er en del av vår norske identitet, men Jostedalsbreen, Svartisen og mange andre breer trekker seg tilbake. Briksdalsbreen, en arm av Jostedalsbreen, har for eksempel trukket seg tilbake 230 meter i perioden fra 1996/97 til Innen 2100 vil 98 prosent av de norske breene ha smeltet, noe som betyr at vi vil sitte igjen med 28 av dagens b r e e r. Til gjengjeld vil de gjenværende isbreene være store, slik at anslagsvis 66 prosent av det totale brearealet vil bestå. Siden vintertemperaturen er en regulerende faktor for den lite ettertraktede flåtten, vil de varme vintrene føre til at den sprer seg innover i landet og oppover i høyden. Livet i elver og vann vil også forandre seg. De nye levekårene passer bedre for abbor, karpefisk og gjedde enn for laksefisk, som krever et kaldere, mer næringsfattig vann. Havet forandrer seg Klimaendringene påvirker også forholdene i havet. I løpet av noen tiår kan både torsk og uer forsvinne fra Nordsjøen. Et britisk forskerteam har påvist at 15 fiskearter har flyttet seg så mye som 400 kilometer mot kjøligere vann. I den nordlige delen av Norskekysten ser man at både torsk, makrell og kolmule har flyttet på seg. Mens makrell tidligere bare fantes sporadisk nordpå, kan den nå fiskes kommersielt utenfor Nordland og Troms. I fremtiden får man kanskje havabbor og tykkleppet multe på kroken fremfor torsk og makrell. Livet i sjøen tilpasser seg nye betingelser raskere enn livet på land. Bare de siste ti årene har havtemperaturen i Nordsjøen steget med en halv til èn grad. Dette har ført til at nye fiskearter har kommet inn sørfra, og snart vil bestander av ansjos, sardiner og hai etablere seg her. Til havs vil det potensielt mest alvorlige være at surhetsgraden øker som følge av CO2-utslippene. Hvis de verste spådommene slår til, vil kalkholdige organismer som plankton og koraller dø u t, hevder rapportforfatteren. Allerede nå ser vi grunnleggende forandringer på planktonnivå. I Nordsjøen går bestanden av hoppekrepsen raudåte ned, fordi våroppblomstringen av kiselalgene er i ferd med å forsvinne i de forurensede delene av Nordsjøen. Dette er nemlig viktig næring for raduåte. En ny hoppekreps kommer riktignok inn sørfra for å ta den ledige plassen, men siden denne både har et annet levesett, en annen diett og et annet næringsinnhold, er den et mindre gunstig alternativ for de kommersielle fiskeslagene. Store forandringer har allerede innt r u ffet langs norskekysten, og det kanskje aller mest dramatiske er utryddelsen av sukkertareskogen. Langs sørlandskysten er så mye som 90 prosent av denne tareskogen forsvunnet, et tap av biologisk mangfold som i norsk sammenheng må karakteriseres som enormt. Selv om dette er til stor glede for pysete badegjester, er det svært alvorlig for resten av det biologiske mangfoldet. På bare én kvadratmeter tareskog kan det leve over små virvelløse dyr som snegler og k r e p s d y r. Mer enn 200 ulike " Jostedalsbreen trekker seg tilbake. FOTO: TOM SCHANDY. 6 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - nr

5 Villreinen blir klimataper når leveområdene dekkes med skog. FOTO: TOM SCHANDY. U t f o rdringer for naturvernet 1. Naturen må få rom og mulighet til tilpasning Hovedutfordringen blir å sikre at naturen får rom og mulighet til å tilpasse seg nye levekår. Intakte økosystemer har bedre forutsetninger for å motstå stress. Isolerte populasjoner vil være fortapt. Det er derfor viktig å sikre store, sammenhengende naturområder med korridorer mellom ulike områder for å sikre genetisk utveksling mellom populasjonene. 2. Brems faktorer som lar seg bremse All stress som skyldes annet enn klimaendringer må begrenses. 3. Noen arter må få hjelp til å flytte på seg Mange steder må man regne med at snaufjell erstattes av fjellskogområder. Her bør man aktivt vurdere å flytte for eksempel plantearter til nye leveområder høyere opp. 4. Ikke alle nye arter er uønsket Artsmangfoldet i Norge vil øke, og de fleste kommer sørfra. Østfold vil bli transitthavn nummer én, og det betyr vesentlige endringer i lavlandsnaturen. Man må vurdere hvilke nye arter som skal defineres som uønsket, men man klarer uansett ikke å stoppe alle de nye artene som vil komme med global oppvarming. Mange arter må man bare akseptere. 5. Vit hva som skjer og vis det Klimaendringene må dokumenteres grundig. Oppdatert informasjon er essensielt.! " Varmere havvann kan gå utover tareskogen som er av stor betydning for en lang rekke arter i havet. FOTO: STEIN JOHNSEN/SAMFOTO. arter kan være representert. Fra to meters dyp er tareskogen nå erstattet med en ørken av trådformede alger og japansk drivtang, en art som forøvrig kom til på norskekysten på slutten av 1980-tallet. Utbredelsen av tang og tare er sterkt knyttet til sjøtemperatur. I følge beregninger kan en økning i sommertemperaturen bety kraftig reduksjon i de artsrike tareskogene som fortsatt finnes på Vestlandet. Direkte virkninger av klimaendringer er likevel bare en del av forklaringen på taredøden. Nedslamming som følge av den økte tilførselen av partikler og næringsstoffer fra land, nedbør og oppdrett er nok heller hovedgrunnen. Nedslammingen øker med kraftigere nedbør, noe som viser at klimaendringer har både primære og sekundære virkninger som går ut over sukkertareskogen. Nye varm e re k o rder i Nord s j ø e n Ved forskningsstasjonen i Flødevigen i Arendal er det satt varmerekorder denne høsten. Gjennomsnittstemperaturen for oktober var 14,2 grader på en meters dyp, noe som er hele tre grader høyere enn gjennomsnittstemperaturen målt fra 1920 til Dette er ganske spektakulært. Det er spesielle omstendigheter som f ø rer til slike ekstreme målinger, men det føyer seg inn i en generell tre n d som vi er svært bekymret for, s i e r Tore Johannesen ved Havforskningsinstituttet til Dagbladet.no. I hele år har temperaturen i snitt holdt nesten to grader mer enn den gjorde før Vi må helt opp til Lofoten før vi begynner å få målinger innenfor normalen. Trenden er tydelig, og det er g runn til å tro at global oppvarming er en del av årsaken, forteller forskeren. Resultatet av de deilige badetemperaturene er at det er en svikt i tilveksten av fisk vi aldri har sett maken til ifølge Johannesen. Torsk, hyse, hvitting, sild, øyepål og tobis: For alle disse sentrale art e n e er tilveksten nå svært dårlig, noe som m e d f ø rer at det knapt kan fiskes etter noen av artene i norsk økonomisk son e, forteller havforskeren. Sjøfugl som lunde og lomvi påvirkes også av temperaturforandringer, blant annet ved at de må velge annen føde. En undersøkelse viser at hele tre av fem lundefuglbestander hadde dårligere overlevelse ved varmere vann. På Hornøya i Finnmark fant man at en temperaturøkning på én grad reduserer lomviens årlige overlevelse med fire prosent. Dette betyr at fuglens livslengde på sikt vil bli redusert fra 50 til rundt 20 år. N a t u rv e rn på ny måte Jon Bjartnes mener at det er viktig å tillate naturen å forandre seg. Det holder allerede på å skje og kan ikke stanses. Vi kan ikke bare verne natur for at den skal være som den har v æ rt. Mer enn før må vi velge hva som skal vernes. Å definere hva som er verdifull natur, blir derfor en utford r i n g, fortsetter han. Dette blir naturvern på en ny måte. Vi må huske at naturen ikke er statisk, men dynamisk. Den klarer å forandre seg. Derfor må det få lov til å komme inn nye arter som passer bedre til det nye miljøet. Det betyr selvsagt ikke at alle arter er velkomne, for noen av disse innvandrerne kan selvsagt utkonkurrere stedegne og truede arter, sier han.! Villsvinet er en av klimaartene som allerede har gjort sitt inntog sørøst i landet. FOTO: ERLEND HAARBERG/NN/SAMFOTO. Fo l ket krever k raftige tiltak På oppdrag fra WWF har Visendi A/S gjennomført en omfattende kartlegging av nordmenns klimaholdninger og betalingsvillighet for klimatiltak. Undersøkelsen er basert på et landsrepresentativt utvalg på nesten 1300 personer fra 16 til 83 år. På spørsmålet om klimagassutslippene bør reduseres selv om dette skulle halvere veksten i norsk økonomi, svarer vel 79 prosent ja, mens bare 12 prosent vil prioritere den økonomiske veksten. Kvinner er klart mer klimavennlige enn menn, likeså de med høy utdannelse. På spørsmålet om oljeutvinningen bør re d u s e res for å re d u s e re klimautslippene selv om dette skulle re d u s e re Statens i n n t e k t e r, svarer vel 52 prosent ja, mens 32 prosent vil prioritere Statens inntekt e r. Det er klar overvekt av kvinner og høytutdannede som godtar lavere takt i oljeutvinningen. Utvalget er også spurt om de mener Norge bør bli en ledende nasjon innen utvikling av nye energ i k i l- der uten klimautslipp selv om disse e n e rgikildene vil være dyre re for deg å b ruke? Her svarer hele 68 pro s e n t ja, mens vel 19 er imot. De høyt utdannede er klart mer positive enn de med lav utdannelse. N o rdmenn er ikke bare positive til kraftige klimatiltak; de er også optimistiske: Tror du det er mulig at de menneskeskapte klimautslippene i verden vil kunne bli re d u s e rt slik at klimaendringene ikke gir store negative konsekvenser for mennesker og miljø? lyder ett av spørsmålene. Her svarer hele 62,6 prosent ja, b a re 20 prosent nei - og kvinner er klart mer opitimistiske enn menn, med henholdsvis 66,1 og 59,3 prosent ja. Høyt utdannede er mer optimistiske en de med lav utdannelse.! 8 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - nr

6 Verdens største gnager Tekst og foto: Tom Schandy - Flodsvinet er ikke noe svin, men verdens største gnager. Det sosiale dyret trives i sumpområder i Sør- A m e r i k a. Flodsvinet poserer i Los Llanos i Venezuela. I det enorme sumplandet Los Llanos i Venezuela lever tusener av flodsvin gode dager. Disse vegetarianerne trenger ikke akkurat å anstrenge seg for å få tak i frokosten, for de bor midt i grønnsakhagen. Sumplandet er grønt og frodig, og kroppsformen til flodsvinet er deretter: Den tønneformede kroppen vitner ikke akkurat om en kropp som må jobbe mye for tilværelsen. Det indianske navnet for flodsvin er Capybara som henspeiler på matvanene. Det betyr grasets m e s t e r. Et flodsvin er utvilsomt en lett match for en jaguar, men slike bagateller ser ikke ut til å bekymre flodsvinene. De har en imidlertid en fordel: De lever ute på åpne sumpsletter, så det er ikke så lett for en flekkete jaguar å nærme seg. Likevel er spesielt de unge flodsvinene et dominerende byttedyr for jaguaren, og da spesielt individer som har beveget seg et stykke fra vannet. Ved fare flykter flodsvinene ut i vannet og gjemmer seg bort under vannplanter. De kan også dykke for å unnslippe farer. Det er imidlertid en ulempe med denne strategien, for både anakondaslanger og krokodiller sier også ja takk til en f l o d s v i n - b i ff. Uproporsjonert Dyrene i Los Llanos ser ikke på mennesker som fiender, så jeg kommer på kloss hold. Og for en merkelig, uproporsjonert skapning: Den tønneformede kroppen har kortere forbein enn bakbein, noe som gir dyret et underlig gangsett. Dessuten har den ikke hale, og hodet er overdimensjonert i forhold til resten av kroppen med nesebor, øyne og ører høyt plassert. Dermed kan den følge med på omgivelsene selv om den ligger nedsenket i vann, nesten som en krokodille. Hannen har i tillegg en slags kul på nesa som også bidrar sterkt til det litt rare utseendet. Dette er en luktkjertel, en såkalt morillo som det heter på spansk. Denne mørke, ovale forhøyningen av naken hud produserer store mengder av et hvitt, klebrig sekret. Begge kjønn har dessuten duftkjertler som ligger i hudlommer på begge sider av endetarmsåpningen. Flodsvinets pels er glissen med lange, bustaktige hår, og alle tær er forbundet med svømmehud. Det siste er utvilsomt en fordel i det gigantiske sumplandet. Ja, flodsvinet fungerer faktisk som sumpenes ferge, for mange fugler haiker rett og slett med flodsvinet. Hegrer slår seg ned på ryggen og blir med på en liten ridetur gjennom sumpene. Et flodsvin vi observerer, har imidlertid en rovfugl på ryggen. En kremkarakara hakker i et sår. Flodsvinet ligger nede og lar fuglen holde på. Vi tror at flodsvinet er døende, men da vi passerer senere er både rovfuglen og flodsvinet borte. Kanskje fikk den bare skjønnhetsbehandling Svinet som er gnager Flodsvinet ser kanskje ut som en liten, tykk gris, men navn og utseende b e d r a r. Flodsvinet er slett ingen gris, men en gnager. Og ikke en hvilken som helst gnager, men verdens største! Ja, du ser det på tennene at det må være en gnager, for den har to par store, typiske gnagertenner. Et flodsvin kan ha en lengde på over 130 cm, en mankehøyde på rundt 60 cm og veie opptil 64 kg. Så det er en stor gnager. Vår egen bever som også er en gnager, veier til sammenlikning bare inntil 30 kg. Flodsvinene er svært sosiale skapn i n g e r. Som regel er det rundt ti dyr i ei gruppe, men antallet kan komme opp i 40 individer. I tørketiden kan flere grupper samles ved innsjøer hvor det fortsatt er vann, men når regnet kommer deler de store flokkene seg opp igjen. I en typisk gruppe er det en dominant hann, en eller flere hunner, flere unger og ungdyr og en eller flere underordnete hanner. Blant hannene hersker det en rangorden som opprettholdes ved aggressive sammenstøt, som ofte innebærer at dyrene jager hverandre. Hunnene derimot er langt mer vennlige mot hverandre. Kun i Sør-Amerika Flodsvinets utbredelsesområde strekker seg fra Panama i nord til Uruguay og A rgentina i sør med de største forekomstene i Los Llanos i Venezuela og Pantanal i Brasil. Den regnes ikke som noen truet art, og mange steder jaktes flodsvinet på grunn av kjøttet og skinnet. Kjøttet skal visstnok smake som gris. I Venezuela hvor flodsvinet tidligere ble betraktet som en pest og plage blant bøndene, er salg av flodsvinkjøtt nå et verdifullt tillegg i økonomien. Ja, kjøttet er så populært at noen steder har man rett og slett opprettet flodsvin-farmer. Men her i Los Llanos er det først og fremst turistene som jager flodsvinene og som dermed gjør det lønnsomt å holde en bestand av levende flodsvin. Økologisk turisme er på fremmarsj i Venezuela, og flodsvinet er nå en del av en totalpakke som byr på spennende opplevelser med søramerikansk flora og fauna.! 10 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - nr

7 Villmannen i Central Park Tekst: Elizabeth B. Kjønø Han bruker mindre enn de fleste av det meste og er slett ikke materialistisk. Jeg har et ironisk forhold til min egen miljøvennlighet, sier mannen som i høst er bokaktuell med «Veien ut». Der forteller han om sitt år uten innlagt vann og strøm i en hytte i skogen. Den viktigste forberedelsen til vinteren er å sage ved. Det gjorde forfatteren og kulturjournalisten allerede i vår. FOTO: KAGGE FORLAG Til venstre: Gabrielsen har et ironisk forhold til sin egen miljøvennlighet, mye fordi han faktisk bruker en liter parafin om dagen. FOTO:ARVE HOEM Bjørn Gabrielsen tok med seg de seks hundene og flyttet til en hytte uten innlagt strøm og vann i Nordmarka. Da vi skulle komme på besøk møtte han oss sammen med sin trofaste venn, Pastor. FOTO: ARVE HOEM Bjørn Gabrielsen (født i 1966) er norsk forfatter, journalist og litteraturkritiker. Han bokdebuterte i 2001 med reiseskildringen Lutefisk på Prærien og har siden skrevet ytterligere 3 bøker. Han er bokanmelder i avisen Dagens Næringsliv, og ble i 2003 kåret til Årets litteraturkritiker. "Veien ut" er hans siste bok. Det som skulle være et prosjekt, har blitt en livsstil for kulturjournalisten i Dagens Næringsliv. Vi går langt og lengre enn langt for å komme frem til hytta hans. Veier og stier er dekket av isholke, akkurat for lite til at han kan hente oss med hundeslede og akkurat for mye til at det går an å sykle. Det blir derfor en tur på nærmere to timer mellom høye grant r æ r. Riktignok ville det blitt litt kortere dersom vi ikke hadde gått feil og kastet bort 40 minutter på å gå på feil side av vannet, men uansett langt for to par byføtter. Den siste strekningen kommer han oss i møte med huskyen Pastor ved sin side. Strålende blid, og glad for å få besøk. Så hyggelig. Bjørn Gabrielsen, presenterer han seg s e l v. Dette er Pastor. Central Park Etter halvannet år i ødemarka, uten innlagt vann og kun solpaneler som produserer minimalt med strøm, er Bjørn Gabrielsen fremdeles å finne på den 30 kvadratmeter store hytta i Nordmarka i Oslo sammen med sine seks huskyer. Dette er jo ikke akkurat ødemarka da, korrigerer han. Det er vel heller Central Park. Men det er forbausende lite som minner om storbyliv rundt Gabrielsen. Det kan gå ukevis uten at jeg ser et menneske, til og med spor etter m e n n e s k e r. Det er rart og får meg til å tenke hvordan det ville vært om jeg var det eneste mennesket i verden. Da gjør jeg meg tanker rundt hva som ville skjedd dersom katastrofen hadde kommet. Eller hva som ville vært det optimalt miljøvennlige samfunnet som samtidig fungerte med det vi er vant til nå; med denne type informasjonstilgang, med den type legetilbud vi har og hvordan dagliglivet kunne vært. Men jeg ville jo gått til grunne på nøyaktig den tiden det tar å sulte i hjel. Jeg hadde jo ikke klart meg alene i et øyeblikk, medgir eneboeren e t t e r t e n k s o m t. Av det han trenger til å klare seg dyrker han rundt ti prosent selv. Resten må han, som de fleste andre, s k a ffe fra storsamfunnet. Ikke en miljøvennlig livsstil Gabrielsen verken kjører bil, dusjer eller flyr særlig ofte. Men mange vil nok bli overrasket over at den enkle livsstilen hans i den lille hytta ikke er mer miljøvennlig. Dersom jeg hadde bodd i en moderne leilighet, dusjet hver dag og sett tv hele dagen ville jeg nok ha vært mer miljøvennlig enn jeg er nå, forteller han. Grunnen er at jeg bruker en liter parafin om dagen, og trenger utstyr som må fraktes med bil, for eksempel h u n d e f ô r. Fraktkostnader er en av grunnene til at han bestemte seg for ikke å ha en større grønnsakshage. Jordsmonnet er temmelig skrint der hytta hans ligger, derfor blir det mest poteter og urter han klarer å dyrke frem selv. Hvis jeg hadde hatt råd kunne jeg s i k k e rt fått hundre tonn matjord fraktet hit med helikopter og slikt sett vært s e l v b e rget, men da føler jeg at man ikke er mer selvberget enn om man handler i butikken. Holdningskampanjer ikke løsningen Hva som er den ideelle livsstilen i forhold til å ta vare på miljøet rundt oss, er ikke friluftsmannen sikker på. Han vil heller ikke formane andre. En ting slår han likevel ettertrykkelig fast: Holdningskampanjer er ikke løsningen. Jeg blir litt fortvilet over miljødebatten. Jeg forstår at man må holde den i sobre ordelag, men jeg blir litt fru s t re rt over at det bare er snakk om filleting. Jeg misliker veldig en moralsk formaning til mindre forb ruk. Det er ingen som går på den! Det er ingen som bruker mindre b a re fordi noen forteller dem at de skal gjøre det, og det synes jeg i og for seg er helt greit. Men jeg forstår at man må gjøre det. Det man kan forandre på, mener han, er for eksempel hva som er billig og hva som er dyrt. I dag er det billigere å kjøpe nytt enn å re p a re re. Det mener jeg blir galt. For min egen del re p a re rer jeg f o rdi det er enklere for meg enn å dra til byen for å skaffe nytt. En annen ting er prisen på buss for eksempel, den har steget enormt mye i forhold til det å kjøre bil. Og Oslo som miljøby bare fnyser han av. Vi vedtar slike crazy ting som at Oslo skal være en miljøby. Hvis det skulle vært sant, ville alle fått tetningslister gratis, subsidiert isolasjon og man ville skrudd opp strømprisene med 200 prosent. Det blir ikke miljøby av at ett firma setter opp solpaneler. Men strømprisene har jo gått opp nesten 200 prosent. Åh, har de det. Se, det er slikt som jeg ikke følger med på lenger. Onkelen min er jo ganske snill. Når strømmen går i byen sender han meg en melding. Så kan jeg skru på lyset, datamaskinen og radioen, samt lage meg mat, l e r han, men blir fort alvorlig igjen. Men gjør det at folk endrer vanene sine? spør han. Nei. Da kommer heller regjeringen inn i bildet for å subsidiere strømmen for de fattige. Nettopp! Jeg leser nå en bok om vann og folks forhold til det. Det viser seg at nesten hvor enn du er i verd e n, synes folk at vann skal være gratis. Uansett hvor mye det koster samfunnet å pumpe opp det vannet, så synes folk det. Selv bruker Gabrielsen lite vann. I boken sin, Veien ut, går han inn på vannforbruk og avslører blant annet at " 12 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - nr

8 " en vanlig norsk husholdning bruker 800 liter vann om dagen. En amerikansk husholdning bruker rundt 2000 l i t e r, mens han selv ligger på rundt 20. Mesteparten av dette vannet får han ned fra taket før han filtrerer det selv. Nå er det papp som dekker hyttetaket, men snart skal dette skiftes ut med b l i k k p l a t e r, noe som vil gjøre det enklere for han å samle opp vann. Men det er et prosjekt som får vente til våren kommer. Ville lære seg noe Hovedgrunnen til at forfatteren, kulturjournalisten og hundeelskeren dro til skogs var for å lære seg noe. Dette er noe han skriver om i boken. Han så seg rett og slett lei av å gå fra pub til pub for å drikke øl. Det eneste han egentlig kunne var å skrive, men det han ville kunne, var å leve i pakt med seg selv. Og i pakt med naturen. Hva betyr det egentlig å være n o r s k? var et av spørsmålene han stilte seg selv. Jo mer man kan, jo mer hjemme føler man seg. Det er vel grunnen til at jeg dro. Og dette med hundene var jo et genialt grep for da må man jo faktisk være ute. Som et resultat av sin tilværelse husker han årstidene bedre. Da jeg bodde i byen visste jeg ikke forskjell på en god og en dårlig v i n t e r. Det gjør jeg nå. Faktisk husker jeg flere vintre tilbake hva som var en god og hva som var en dårlig vinter. Før jeg flyttet på hytta bodde jeg nemlig også med temmelig lav standard, med blant annet utedo, ikke så langt unna her. Bundet til hundene Hva denne vinteren vil bringe, gjenstår å se. Veden hugget han allerede i v å r, og potetene er selvsagt for lengst tatt opp av åkeren. Denne kalde kvelden helt i starten av vinteren følger han oss tilbake mot sivilisasjonen. Vi småløper i mørket mens frostrøyken står ut av kjeften på både folk og dyr. Halvveis til stasjonen snur han og vender tilbake til den svarte skogen, mens vi om kort tid sitter i en taxi tilbake til storbyen. Hvor lenge han blir boende på hytta med hundene sine, vet han ikke, men tilbake til storbyen skal han aldri. Jeg har bundet meg for minst ti år framover med denne livsstilen. Dette er ikke hunder for byen, avslutter Bjørn Gabrielsen.! Egentlig var ett år på den 30 kvadratmeter store hytta et ettårig prosjekt. Halvannet år senere bor han der fremdeles og har ingen planer om å flytte tilbake til sivilisasjonen. FOTO: KAGGE FORLAG

9 Havets kardinal elsket og truet Av Nina Jensen og Elizabeth B. Kjønø - - Norsk hummer - «havets kardinal» - er en godt betalt delikatesse. Men den lille bestanden som er igjen, burde hatt et større vakthold rundt seg. Den overfiskes, tjuvfiskes og utsettes for angrep fra innvandreren amerikansk hummer. Før den havner på middagsbordet, er hummeren en aggressiv einstøing som liker seg best i kamp med naboen. Under skallskiftet hjelper hannene til med å "kle av" hunnene, men til tross for at hummeren oppfører seg som en "gentleman" ovenfor damene, angriper den vanligvis alt rundt seg. Den går ikke av veien for å sette til livs samtlige av sine søsken hvis den får muligheten til det. Men det er nok ikke de kannibalistiske egenskapene til hummeren som gjør at den norske hummerbestanden er i stadig tilbakegang. Små hummerlarver har alltid likt å spise andre hummerlarver, men det er mennesket som er dens hovedfiende. Siden 1940-tallet har det vært en jevn nedgang i antall hummer. Bestanden er fremdeles på et historisk lavt nivå, noe som i all hovedsakelig kommer av tyvfiske, overfiske og dårlig forvaltning. Gytebestanden har siden årene vært for liten til å gi gode årganger. Ulovlig fiske et alvorlig problem Hummeren er totalfredet om sommeren, og det er kun i en begrenset periode sent om høsten at det er tillatt å fange hummer. Det er også ulovlig å fiske hummer med alt annet enn teiner, og det er strengt forbudt for dykkere å ta hummer. Tyvfiske er i dag en av de største truslene mot hummerbestanden. Vi har ikke tall på hvor mange hummer som fiskes eller fanges ulovlig i løpet av ett år, men det er gode indikasjoner på at mange fisker hummer året rundt. Trolig står det tusenvis av hummer i ulovlige teiner langs Skagerrakkysten, og en god del av disse er nok bestilt på forhånd. Det er også god grunn til å tro at en del hummer omsettes svart, med direkte salg til restauranter, hotell og private. WWF oppfordrer alle til å bidra til å få stoppet det ulovlige fisket, og tipse Kystvakta dersom man har mistanke om tyvfiske. Lovlig overfiske er også et problem Det fiskes i Norge lovlig mellom 30 og 50 tonn hummer i året. Dessverre er reglene for fiske ikke gode nok til å beskytte bestanden, og WWF har overfor norske fiskerimyndigheter foreslått at hummer som har rogn, totalfredes og at minstemålet økes. En forbedring i forvaltningen kom i sommer da det ble opprettet fire hummerreservater der alt hummerfiske er forbudt. WWF synes dette er et godt tiltak, men skulle gjerne sett at flere områder ble vernet. Amerikansk hummer settes ut Et annet problem den norske hummeren støter på er en slektning som har utvandret fra Amerika, den amerikanske hummeren, H o m a rus americanus. I begynnelsen trodde man at denne hummerarten kom til norske farvann gjennom ballastvannet på amerikanske skip, men de siste årene er det påvist at det er satt ut amerikansk hummer flere ganger langs den norske kysten. Den første dokumenterte utsettingen går faktisk helt tilbake til Utsettingen av den amerikanske hummeren kan bli et alvorlig problem for vår hummerbestand og andre organismer i våre kystfarvann. Den amerikanske hummeren er tilpasset kalde farvann og kan vandre flere hundre kilometer i løpet av et år. Det er i følge Havforsknings-instituttet også grunn til å frykte at den amerikanske hummeren kan ha med seg alvorlige hummersykdommer. På lengre sikt er muligheten for paring mellom den amerikanske og vår europeiske hummer den alvorligste følgen. Det viser KO N T I N G E N T E N B rev kommer i disse dager SVÆRT viktig for WWFs fortsatte innsats! Hjertelig takk!! Rasmus Hansson, g e n e r a l s e k re t æ r F A K T A seg nemlig at hannene som klekkes fra slike "blandingsekteskap", blir sterile. Utsetting av sterile hanner er et virkemiddel som brukes for å svekke formeringen hos skadeinsekter innen landbruk, men en redusert formeringsevne er absolutt det siste vår norske hummerbestand trenger! På kort sikt kan den amerikanske hummeren føre til konkurranse om skjul og mat. Faren er stor for at vår egen hummer taper denne konkurransen, fordi den amerikanske hummerarten gjerne får større klør. Utsatt amerikansk hummer vil også kunne spre seg vidt ut fra utsettingsområdet, ettersom det er helt normalt for denne arten å legge ut på milelange sesongvandringer.! Ferdigkokt hummer tas opp av gryta. Stavern, Larvik, Vestfold BJØRN-OWE HOLMBERG / SAMFOTO UTSEENDE Hos levende hummer er skallet grønnsvart, med blålige knuter eller pigger. Av og til kan den også være helt blå. Den har kraftige klør og kropp, og klørne er ulike (en knuseklo og en sakseklo). Den velkjente rødfargen får hummeren når den kokes. STØRRELSE Hummeren kan bli over 50 centimeter og veie inntil fem kilo. Som skalldyr flest vokser hummeren kun etter at den har skiftet skall. Den kryper ut av det gamle skallet og tar opp vann slik at den sveller til sin nye størrelse. I havet regner man med at en voksen hummer skifter skall hvert annet eller tredje år, alt etter hvor god næringstilgang den har. Hannen hjelper ofte til med å kle av hunnen under skallskiftet, for å sikre seg muligheten til å befrukte eggene. KOST Hummeren angriper alt rundt seg og går ikke av veien for å sette til livs samtlige av sine søsken hvis de får muligheten til det. Men i hovedsak lever hummeren av muslinger, snegler, børstemark og kråkeboller. HABITAT, UTBREDELSE OG FORMERING Den norske hummeren er vanlig fra Den engelske kanal til Nord-Norge. I Norge er det gjort observasjoner helt til Troms, men Tysfjord er det nordligste området med levedyktige bestander. Hummeren er knyttet til hard bunn og trives best på steder med tilgang på gode gjemmesteder, som i steinrøyser og kløfter. Den lever på relativt grunt vann og går sjelden dypere enn 40 meter. Om sommeren kan man finne den helt opp mot tidevannssonen. Den norske hummeren er stedbunden og holder seg gjerne på samme sted i mange år, bare avbrutt av korte vandringer på noen hundre meter for å finne mat eller make. Klekkingen av eggene er temperaturavhengig og skjer om sommeren. Noen f o r s k e re mener at kun 2 av larver overlever de første tre ukene. Da har larven allerede skiftet skall tre ganger!! 16 Ve rdens Natur - nr

10 De 5 store Hvordan er egentlig tilstanden for Afrikas fem store - elefant, løve, leopard, bøffel og neshorn? Er de på fremmarsj eller i tilbakegang? Hvordan påvirkes de fem store av miljøsituasjonen i Afrika i dag? Tekst: Andreas Benjamin Schei - Foto: Tom Schandy - De fem store var tradisjonelt de fem mest attraktive artene for safarijegeren å nedlegge, men terminologien har blitt hengende igjen i turistbrosjyrene. Det er nemlig disse fem artene safarioperatørene aller helst vil vise deg. Dessverre er akkurat disse artene også mål for krypskyttere, og derfor har de gått kraftig tilbake mange steder. Ekspansjon av menneskelig aktivitet og reduksjon av dyrenes naturlige leveområder har også blitt en trussel, men det er fortsatt ikke for sent å oppleve disse majestetiske dyrene. E L E FANTEN - En omsorgsfull nomade Den afrikanske elefanten er verdens største landdyr. Den kan ha en høyde på fire meter, en lengde på 7,5 meter og veie 7,5 tonn. Ørene kan bli store som dører, og elefanten bruker dem til å kvitte seg med varme. Snabelen er elefantens fremste kjennetegn - et utrolig avansert redskap med muskelenheter. Den brukes til å gripe og kommunisere, til slagsmål og til egenpleie og til og med som snorkel. Elefanten har også to støttenner (elfenben), som gjerne er ulikt utviklet, da elefanten er høyre- eller venstre- tannet. Elefanten går drektig i to år, og kalven veier 100 kilo når den fødes. Elefantene er sosiale og intelligente. De vandrer i flokk over enorme områder, de kan adoptere foreldreløse kalver og beskytte sårede flokkmedlemmer. Et unikt trekk i dyreverdenen er at elefantene kan identifisere elefantknokler. På grunn av at beina har puter, kan elefanten på tross av størrelsen gå uten å lage en lyd. Elefanten er en enestående art, og de nærmeste levende slektningene antas å være sjøku og klippegrevling. Sårbar, men utbredt Elefantbestanden er sårbar. Det finnes elefanter i Afrika, i nesten alle land utenom de nord-afrikanske. Rundt 1940 var det mellom tre og fem millioner elefanter. På åttitallet forsvant nesten elefanter per år, mye på grunn av krypskyting. I 1989 ble all handel med elfenben forbudt. Markedet har siden kollapset. Den illegale handelen er i dag begrenset, mens Namibia, Botswana og Zimbabwe har fått en liten eksportkvote. Et nytt og større problem er at elefantens naturlige leveområde stadig krymper. " Hvor kan du se elefant? K e n y a : Amboseli nasjonalpark, Masai Mara v i l t re s e rvat, men også mange andre steder Tanzania: Ta r a n g i re og Ruaha nasjonalpark (i tørr årstid), Serengeti og Ngoro n g o ro k r a t e re t Z a m b i a : Kafue nasjonalpark Z i m b a b w e : Mana Pools og Hwange nasjonalpark B o t s w a n a : Chobe nasjonalpark, Moremi viltre s e rv a t S ø r-afrika: Krüger nasjonalpark, Addo Elephant National Park N a m i b i a : Etosha nasjonalpark En elefant kommer for å drikke vann i flombelysningen ved et vannhull i skogene under Mount Kenya i Kenya. 18 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - nr

11 I Etosha nasjonalpark i Namibia kan man på nattetid oppleve fem svart neshorn som drikker vann fra vannhullet. Leopardstrekk i Samburu nasjonalpark langt nord i Kenya. N E S H O R N savannens stridsvogner Hvor kan du se neshorn? Den tilpasningsdyktige L E O PA R D E N Hvor kan du se leopard? Det finnes to art e r neshorn i A f r i k a, spissneshorn eller s v a rt neshorn ( D i c e ros bicornis) og stumpneshorn e l l e rhvitt neshorn (Ceratotherium simum). Navnene svart og hvitt neshorn er misvisende og bero r på at engelskmennen misforsto ordet weit, som på afrikaans betyr b re d, og som boerne brukte om hvitt neshorn. Forskjellen mellom de to artene ses nemlig lettest på leppen, som er firkantet, flat og vid hos hvitt neshorn og spiss foran hos s v a rt neshorn. Det hvite er s t ø r re enn det svarte, og kan bli fire meter langt og veie 2,5-3,5 tonn. Det svart e v e i e r til sammenligning 1-1,5 tonn. De er i utgangspunktet ikke agg ressive, men kan angripe mennesk e r som nærmer seg. Hornene er i k- ke en del av skjelettet, men består av keratin, det samme stoffet som 20 Ve rdens Natur - nr d a n n e r h o v e r, negler og hår. På t ross av den massive fre m t o n i n g e n, kan neshornet komme opp i 40 kilom e t e r i timen i galopp. Neshornene fantes en gang i hele Eurasia og Afrika og er kjent fra hulemalerier i Frankrike. Neshornene tilhøre re n urgammel og tidligere svært utb redt dyreslekt. Det største landdyret som noensinne har levd var e t neshorn. Det het Indricotherium, hadde en skulderhøyde på 5,5 met e r og veide 30 tonn, det samme som 400 voksne mennesker til sammen. På randen av utry d d e l s e Neshornet er sterkt utry d n i n g s t r u- et. Det finnes ca neshorn totalt. Det svarte neshornet er k r i t i s k u t rydningstruet (3 500 individer igjen), mens den sørlige underart e n av det hvite neshornet er utenfor Portrett av en panservogn. Hvitt neshorn fotografert i Lake Nakuru nasjonalpark i Kenya. fare ( igjen). Den nordlige underarten av hvitt neshorn lever i Den Demokratiske Republikken Kongo og er ekstremt truet med bare en håndfull individer igjen. Hovedproblemet har vært krypskyting, da hornet er populært i medisiner og til knivskjefter. Bestanden av svart neshorn gikk tilbake med 96 prosent mellom 1970 og 1992 på grunn av krypskyting. Sør-Afrika: Hluhluwe-Umfolozi viltreservat (verdens største bestand av hvitt neshorn. Alle hvite neshorn i dag stammer fra dette reservatet) Krüger nasjonalpark Zimbabwe: Hwange nasjonalpark Tanzania: Serengeti og fremfor alt Ngorongoro-krateret (svart neshorn) Kenya: Masai Mara og ikke minst Lake Nakuru nasjonalpark hvor det er både svart og hvitt neshorn. Det siste er introdusert fra Sør-Afrika. Zaire: Garamba nasjonalpark (sørlige underart av hvitt neshorn) Namibia: Etosha nasjonalpark Leoparden er et særdeles tilpasningsdyktig kattedyr s o m kan bo i alt fra regnskog til ørken. Bortsett fra menneske og enkelte gnagere, er det kanskje den arten på jorden som har størst spredning. Den kan svømme, klatre i trær, hoppe o v e r t re meter v e rtikalt og bære sin egen vekt. Kamuflasjen e r så god at leoparden av og til finnes helt inne i forstedene til afrikanske byer, hvor den er aktiv om natten og oppholder seg i trær. Den jager alene, og t a r alt fra mus til sjiraff. Den kan også drepe andre ro v d y r. Leoparden har en egen teknikk for å drepe primater: Hodet gripes bakfra med den s v æ rt kraftige kjeven, som riv e r o v e r nakken. Den henger gjerne opp sine byttedyr i trærne for å unngå at andre ro v d y r s t i k k e r av gårde med dem (for eksempel løve). I India finnes det historier om enkelte leopard e r som har blitt menneskeet e re, for eksempel den kjente R u d y a p r a y a g - l e o p a r d e n. Mellom 1918 og 1926 angre p den mennesker langs en pilgrimsvei til et hindutempel og d repte mange. Det ble rapport e rt 125 drepte, men dette er nok et overdrevet tall. Svart e l e o p a r d e r kalles også pantere. L e o p a r d e r kan krysses med l ø v e r, men dette er aldri observ e rt i vill tilstand. Stor utbredelse, tuede underart e r I Afrika er leoparden ikke utrydningstruet. Totalt antall leop a r d e r e r antagelig over Leoparden har likevel har mange truede undergrupper. I Nord-Afrika er leoparden nesten borte, og i Asia er b e s t a n- den tynn, spredt og separe rt. Spesielt er A m u r l e o p a r d e n (Russland, Kina og Nord- K o rea) truet. " L e o p a rden er det vanskeligste dyret å se av de fem. Mala Mala, et privat og s v æ rt eksklusivt re s e rvat som gre n s e r til Krügerparken, er det mest kjente stedet i verden for å se leopard. I K e n y a er Lake Nakuru nasjonalp a r k en veldig sikker park (også Afrikas største tetthet av leopard), likeså Samburu nasjonalpark nord i Kenya. Det er også store muligheter langs S e ro n e r a - e l v a i S e rengeti nas j o n a l p a r k. I O k o n j i m a i N a m i b i a f o res leopardene, slik at man kan se dem på kloss hold. Dette er en metode som er forbudt i bl.a. Sør- A f r i k a.

12 L Ø V E N en tilbakelent muske l b u n t Savannens hersker løven. Fotografert i Masai Mara som er det beste stedet i Afrika for å se Afrikas største kattedyr. Selv om løven av og til kalles jungelens konge, finner du den ikke i tett skog. Derimot holder den til på sav a n n e r, krattskog og i halvørken. Løven er på den ubestridte toppen av næringskjeden på savannen. Den har et brøl på opptil 114 decibel, samme lydnivå som et full fotballstadion. Kongen kre v e r s i t t : Løven tre n g e r 100 byttedyr i åre t, og tar alle slags byttedyr mellom 20 og 800 kilo. Gnu og sebra er f a v o- r i t t b y t t e r, men i fellesskap med and re løver kan den også nedlegge voksne elefanter. Løven ere k s t remt muskuløs og kraftig. Den angriper gjerne med voldsom energi fra ti meters hold, og med et grep over bakenden kan den løfte og kaste en fullvoksen sebra i bakken. Et slag med forpoten e rnok til å sende en antilope i bakken. Men jakten har sin pris. Fordi den gjerne jakter s t o re dyr, blir l ø- ven ofte skadet selv og lykkes bare en av fem ganger i å drepe byttet. Et sebra- ellers j i r a ffspark kan bre k k e kjeven til en løve eller slå ut et øye. En løveunge ers v æ rt liten og hjelpeløs og tre n g e rmye beskyttelse. Løven er det eneste sosiale katted y ret, og de lever og jager i flokk. 20 av 24 timer i døgnet tilbringes med avslapning. Det finnes noen f o rt e l l i n g e r om menneskeetende løv e r. To løver i Tsavo i Kenya stoppet i 1898 byggingen av en jernbanelinje fordi de drepte og åt nesten 140 av arbeiderne. Menneskeetende løver kan fortsatt inntre ffe når det er tørke og mangel på byttedyr. F o rtsatt savannens hersker Løven regnes som en sårbar art (sterkt utrydningstruet i India). Det er kanskje ingen annen art som har minsket sin utbredelse så mye som løven i historisk tid. En gang fantes den i både Europa, Asia og Afrika. Den forsvant fra Europa for år siden, og nå finnes det kun ca. 300 løver igjen i Gir nasjonalpark i India. Den asiatiske løven regnes som en egen undertart og har blant annet mindre manke. Sør for Sahara kan antallet ha gått ned med mellom 30 og 50 prosent de siste tjue årene, og sannsynligvis ligger det mellom og Hvor kan du se løve? Løver kan ses i stort sett alle store afrikanske nasjonalparker og reservater. Masai Mara i Kenya og Serengeti i Tanzania regnes som det løvetetteste området i Afrika, og der er det også lettest å observere dem på grunn av de åpne slettene. Krüger i Sør-Afrika er også et godt løvested. " B Ø F F E L E N en sosial slugger B ø ffelen erhøy som et menneske, 3,5 m e t e rlang og veier900 kilo. Hannen kjennetegnes av de meterbrede hornene som liggerpå tvers av hodet og lign e ren parykk. Den kan bli et av verdens farligste dyrhvis den blirf o r f u l g t e l l e rs å ret. Da angriperden i opp til 55 k i l o m e t e ri timen med senkede horn f o rå slenge fienden opp i lufta. Bøff e l - en hard e r f o rblitt regnet som en særdeles farlig art å drive jakt på. B ø ffelen lever i store flokker, som kan telle tusenvis av dyr. For å være beskyttet soverde gjerne med ry g g e n mot hverandre, eller med hodet på Hvor kan du se bøffel? hverandres rygger. Bøffelen er nysgjerrig, og kommer gjerne bort til kjøretøyer for å inspisere dem nærmere. Arten har få naturlige fiender. Selv løveflokken respekterer bøffelen, og hvis bøflene samarbeider kan de drepe en angripende løve. Kalver kan derimot ha problemer med både løve, hyene og leopard. Bøffelen er ikke truet, men avhengig av god bevaring. Den finnes fra Somalia og Etiopia i nord hele veien ned til Kapp Det gode håp. Du kan se store bøffelflokker blant annet i disse parkene: Kenya: Masai Mara viltreservat, Mountain Lodge i Kenya på grensen til Mt. Kenya nasjonalpark har vannhull hvor det daglig kommer store flokker med bøfler. Tanania: Ngorongoro, Manyara nasjonalpark, Serengeti nasjonalpark Zambia: Kafue nasjonalpark Zimbabwe: Hwange nasjonalpark Sør-Afrika: Krüger nasjonalpark Portrett av en bøffel fra fjellskogene rundt Mount Kenya i Kenya. Må vi skyte elefanter? Stor vekst i vernede bestander I Sør-Afrika var årets sommer en av de våteste i manns minne. Dette betyr gode tider for vegetasjon og elver i de norm a l t t ø rre regionene, og sørger for at det er rikelig vann og mat for dyrene. Elefanter er det mye av, og noen steder kanskje i o v e r k a n t. Elefanter er store og flotte dyr, men de trenger en masse mat og frihet hvis de skal overleve, sier P. J. Stephenson fra WWFs program for afrikansk elefant. Hvis tilgangen på mat er begrenset, som den gjerne er innad i en nasjonalpark, kommer elefantene ofte i konflikt med mennesker og andre dyr. I Krüger nasjonalpark vokser elefantbestanden raskt, i motsetning til i andre områder, hvor bestandene er truede på grunn av habitatødeleggelser og krypskyting. Bestanden har økt fra 7000 til i løpet av få år, og nå må parken vurdere å skyte elefanter for å holde bestanden på det nivået parken kan tåle. En helhetlig bærekraftig forvaltning av parken kan komme til å innebære skyting av elefanter.! 22 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - nr

13 W W F panorama En seier for blåfinnet tunfisk Blåfinnet tunfisk er svært ettertraktet som sushi og sashimi, og en fisk på rundt 350 kilo kan selges for svimlende dollar på det japanske markedet. Det vil si langt over kroner kiloen. Dette har gjort blåfinnet tunfisk til en av verdens mest ettertraktede og verdifulle fiskeslag, men også en art på randen av utryddelse. I både Middelhavet og Sørishavet er tunfisken sterkt truet av overfiske og ulovlig fiske, og mange tunfisk fanges før de får reprodusert.. WWF har jobbet aktivt med å dokumentere ulovlig, uregulert og urapportert fiske rundt om i verden. Arbeidet har blant annet vært rettet mot ulovlig fiske av patagonsk tannfisk i A n t a r k t i s, urapportert fiske av blåfinnet tunfisk og ulovlig fiske av torsk i Barentshavet. Det er derfor svært gledelig at Japan nå vedkjenner at de ulovlig har tatt rundt tonn blåfinnet tunfisk verdt et sted mellom $ 2-8 milliarder (!) over de siste 20 årene. De har dermed også gått med på å halvere sin offisielle kvote til tonn. Dette er en stor internasjonal seier, som viser at kampen mot ulovlige fiske virker! Pandavernet seirer i Kina 700 pandaer lever i Minshan-fjellene sørvest i Kina, og det utgjør nesten halvparten av verdens gjenlevende ville pandaer. Nå skal det opprettes nye verneområder på 1,6 millioner hektar, noe som vil gi disse pandaene et større sammenhengende verneområde. For denne innsatsen gir WWF de kinesiske provinsene Szechuan og Gansu den høythengende miljøutmerkelsen Gift to the Eart h. Det er omtrent 1600 ville pandaer igjen i verden, fordelt på seks områder i Kina. Omtrent halvparten av disse befinner seg i Minshan-området. Minshan-området deles av provinsene Szechuan Tunfisk til salgs på markedet i Tokyo. FOTO: WWF-CANON/MICHEL GUNTHER. I januar 2007 skal det arrangeres en stor konferanse om forvaltning av tunfisk i Kobe i Japan, hvor man skal diskutere temaer som ulovlig fiske og kontrolltiltak. WWF jobber globalt for en bedre forvaltning av tunfisk og vil være aktive både før, under og etter denne konferansen.! Pandaen skal få bedre plass i Kina. FOTO: WWF-CANON/BERNARD DE WETTER. og Gansu og ligger ved Yangtze-elvas øverste del. Her ligger noen av jordens mest artsrike tempererte skoger, hvor en kan finne arter som gullape, geiteantilopen takin, Szechuan-skogugle og snøkinnet lattertrost. Verneplanen går blant annet ut på å opprette nye verneområder og artskorridorer, stanse avskogingen og gjenopprette bambusskogene. Dessuten skal enda hektar med verneområder opprettes innen Til sammen har de to provinsene siden 1960-tallet vernet pandahabitater tilsvarende Belgias areal.! Elvedelfiner i Pe r u Flere hundre delfiner ble observert langs elvene Samiria og Maranon-Amazonas i Peru under Sør-Amerikas første regionale registrering av ferskvanndelfiner. Dette er en del av en større elvedefin-undersøkelse i de store flodene Amazonas og Orinoco og deres sideelver. Totalt ble det talt 818 rosa elvedelfiner og grå elvedelfiner. I juni 2006 ble det observert 270 delfiner i Orinoco-elva i Venezuela og 40 i Ecuador. I januar er det planlagt å undersøke elvene i Bolivia og Amazonas-elva fra Peru via Columbia til Brasil. Hensikten med undersøkelsen er å designe en forvaltningsplan som kan sikre den truede ferskvannsdelfinen.! Indianerkvinne forer elvedelfin i Amazonas. FOTO: WWF-CANON/FRANQOIS XAVIER PELLETIER. Vil redde Romanias n a s j o n a l p a r ke r WWF har startet en kampanje for redde Romanias nasjonalparker. Det foregår mange ulovlige aktiviteter i parkene, men myndighetene gjør lite for å stoppe utviklingen. Romania har 27 nasjonalparker, og her lever 30 prosent av Europas bestander av bjørn, gaupe og ulv. Romania har også tre biosfære-reservater, nemlig Donau-deltaet, Retezat og Rodna fjellene. Landet har også hektar med urørt skog, og det er det største arealet med slik skog i Europa etter Russland.! Av s kogingen i Amazonas bremser opp Nye tall viser at avskogingsraten i Amazonas er redusert med 11 prosent på ett år. Men verdens største regnskog, med en stor andel av verdens biologiske mangfold, fortsetter å forsvinne i stor fart. Avskogingen er redusert med 11 prosent fra august 2005 til august 2006, viser tall fra brasilianske m y n d i g h e t e r. Årsakene kan være mange, men ifølge WWF-Brasil kan en prisreduksjon på soya være en av dem, da dette har redusert motivasjonen for å hogge ned regnskog for dyrking av soya og kortsiktig profitt. Dette er en oppmuntring, men problemene er f o rtsatt enorme. Vi trenger mer handling og flere initiativer for å slå ned på ulovlige aktiviteter som ødelegger regnskogen. Vi må ta fatt på den ekstre m t viktige jobben for en regional og massiv innsats i Amazonas basert på bærekraftig skogbru k, s i e r Rasmus Hansson, generalsekretær for W W F - N o rg e. Bærekraftig skogbruk kan skape inntekter for lokalbefolkning, sikre tømmerforsyninger på lang sikt og sikre at skogene fungerer som friske økosystemer i fremtiden. Dette vil blant annet virke klimastabiliserende og sikre vann til store befolkningsg r u p p e r. Dette er grunnen til at mange av W W F s aktiviteter tar sikte på å stoppe avskoging, forbedre skogbrukspraksis i tillegg til å sørge for vern av flere områder. Flybilde av Rio Negro Forest Reserve i Amazonas. FOTO: WWF-CANON/MICHEL ROGGO. En betydelig andel av verdens planter og dyr lever i Amazonas, og svært mange av dem er fortsatt ikke oppdaget og beskrevet vitenskapelig. Til dags dato har minst plantearter, 427 pattedyr, fugler, 378 reptiler, 427 amfibier og rundt fiskeslag blitt beskrevet i regionen. Forbedret eierskap og jord rettigheter er et nøkkelelement i reduksjonen av avskogingen. I n d i a n e rre s e rvater og verneområder er to fundamentale redskaper som lar myndighetene ta kontro l l over områder hvor utbyggere og spekulanter herjet f ø r, sier Hansson. Tidligere i høst kunne WWF gjennom satellittovervåkning dokumentere at avskogingen i Paraguay hadde krympet med mer enn 85 prosent siden 2004, da landet vedtok en nullavskogingslov. Paraguays Øvre Parana-skoger er ekstremt rike på biologisk mangfold, og 90 prosent av amfibiene og 50 prosent av plantene i disse områdene finnes ingen andre steder i verden. Avskogingsforbudet har kanskje reddet mange a rter fra utryddelse. Dette viser at et sterkt lovverk er svært viktig i kampen mot avskoging og ødeleggelser av verdifulle økosystemer, og WWF vil jobbe for at Brasil og andre land nå vil følge opp den positive trenden med enda bedre beskyttelse og bedre f o rvaltning, sier Hansson.! Døde hvaler utenfor Columbia Funn av sju døde hvaler, to kalver, fire unge dyr og en voksen, i Stillehavet utenfor Columbia har skapt bekymring i forskermiljøene. Dette området står nemlig for et sted mellom 10 prosent og 25 prosent av alle hvalfødslene for hvalpopulasjonen i det sørøstlige Stillehavet. En økning i dødsraten vil kunne påvirke regionens bestand av knølhval. Man har satt i gang forskning for å finne årsaken til dødsfallene, og man tror at de kan skyldes kollisjon med båter og garn. I perioden 1998 til 2005 ble det i gjennomsnitt funnet to til fire døde dyr i året, så registreringene denne sesongen er en økning i antall dødsfall med hundre prosent.! 24 Ve rdens Natur - nr Ve rdens Natur - nr

14 Naturvernet tapte i retten: Ulv uten rettsvern! Naturvernorganisasjonene WWF, Norges Naturvernforbund og Foreningen Våre Rovdyr tapte ulverettssaken som ble ført for Oslo tingrett 23. til 27. oktober. Det kan godt være null ulver i N o rge uten at det bryter med norsk l o v, sier generalsekretær Rasmus Hansson i W W F. En fredet, truet norsk art som ulv har i praksis intet rettsvern. Norge er totalt i utakt med resten av verden når det gjelder rovdyrforvaltning. Nå må den nye naturmangfoldloven som legges fram til våren, rette opp dette, etter at naturvernorg a n i s a s j o- nene tapte sitt søksmål mot staten om felling av fem ulv i En nyttig avklaring, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet. Nå er det klart at lovverkets krav om at felling av fredet rovvilt ikke skal true bestandens overlevelse ikke har noen som helst betydning i praksis. Staten kan med viltloven i hånd skyte så mye ulv man ønsker. Staten trenger ikke ta hensyn til Stortingets mål om tre årlige ulveynglinger i Norge, eller til hva fagfolk mener om bestandssituasjonen, eller til hva Sverige, der mesteparten av Skandinavisk ulv holder til, mener om saken. Ingen fagbiologer støtter Statens felling av fem ulv i I rettssaken uttrykte tvert om alle faglige vitner stor bekymring for at bestanden er i meget dårlig forfatning. Svenske myndigheter forklarte i re t- ten at de avviser at Norge har rett til å ta med svensk ulv i sine bestand- Saksøkers benk i ulverettssaken i Oslo tingrett. F.v: Tore Killingland (Norges Naturvernforbund), Tormod V. Burkey (Foreningen Våre Rovdyr), Rasmus Hansson (WWF) og advokat Hans Peder Hvide Bang. FOTO: WWF/KRISTIN THORSRUD TEIEN s v u rd e r i n g e r. Men dette spiller altså ingen rolle når norske myndigheter f o rvalter fredet ulv, sier Y n g v e Kvebæk i Foreningen Våre Rovdyr. N a t u r v e r n o rganisasjonene er fornøyd med å ha fått klarlagt at lovverket som skal beskytte norske r o v d y r, i praksis er fullstendig innholdsløst. Nå startes arbeidet for at neste generasjon av naturvernlovverk må løfte norsk rovviltforvaltning opp på et nivå med resten av verden. Den nye naturmangfoldloven legges fram i 2007, må ivareta dette kravet, sier org a n i s a s j o n e n e. O rganisasjonene har ikke tatt endelig stilling til om de vil anke dommen til lagmansretten. Fristen for anke er 8. desember.! O rganisasjonene ønsket å avklare følgende: Er norske myndigheter i sin fulle rett til å fatte et vedtak som innebærer felling av fem dyr av en bestand på 18-21, når arten er direkte truet og norske myndigheter har forpliktet seg internasjonalt (Bernkonvensjonen) til å sikre artens overlevelse? Er det lovlig av myndighetene å unnlate å innhente oppdatert informasjon om tilstanden i den truede bestanden før de fatter vedtaket, slik at det fattes på mangelfullt faggrunnlag? Er det rimelig at norske myndigheter fatter et vedtak med store konsekvenser for en truet dyrebestand som vi deler med Sverige, uten å sikre koordinering og aksept fra svenske myndigheter? Norsk rovviltforvaltning skal bygge på oppdatert og objektiv fagkunnskap fra Direktoratet for naturforvaltning, og politiske vedtak må respektere det handlingsrom som defineres av fagvurderinger. Ble dette gjort i tilstrekkelig grad i denne saken? Les hele dommen her: 26 Ve rdens Natur - nr

15 1-VN :35 Side 28 «Skogmassivene» i Nordvest-Russland: Der tålmodigheten bor Tekst: Jon Bjartnes - Foto: WWF Russland Når en diger nordisk skog får være i fred noen hundre år, gror stillheten opp av skogbunnen. Det er siste helga i september og tynn is på søledammene. Vegen nordover fra Pinega by er ingen veg, men en sti for sterke biler; lite annet enn humper og hull. Folk bruker den likevel. Noen er ute etter bær eller sopp, andre skal hogge vinterved eller gå på jakt. Og så er det noen som har tillatelse til å parkere der vegen slutter, følge Olegs rygg gjennom bjørkekrattet, og krysse et par underlige grenser. Plukke bær og grave røtter En liten kilometer inne i krattskogen møter vi det første skiltet. I sonen rundt Pinega-reservatet er det forbudt å jakte, men lov å plukke bær. Stien fortsetter innenfor grensemerkene, krysser en bekk i et søkk der urtene vokser mannshøye, vinner terreng på andre siden og glir inn i granskogen. På første åpne glenne går Oleg ned på huk. Helt inntil stien har noen romstert i moldjorda. Oleg mumler noe og plukker opp en stengel med halvspist rot. Det ser ut som ei sløke, en slektning av kvann, vikingenes grønnsak. Sløke er en aromatisk skapning, og rota er en hel porsjon. Denne er gravd opp av den svarte jorda og bitt tvers over. Medved, sier Oleg. Bjørn. Altså ingenting å heve øyenbrynene for. I Pinega-reservatet lever både gaupe og jerv, ulven finner på å slenge innom, men det vanligste store rovdyret er bjørn. Oleg Durnykin er nestleder i reservatforvaltningen og vet at det finnes omtrent 40 bjørn her spredd rundt i reservatets drøyt 500 kvadratkilometer; et område litt større enn Oslo, inkludert marka og Aker 28 Ve rdens Natur - nr Brygge. Snart er det sengetid for bjørnene, tid for å ete seg opp og grave seg ned. Nattefrosten har tømt blåbæra for både spenst og smak, men sløkerota er vel som poteter; best utpå høsten. Adgang forbudt for folk Neste grense er markert med ei uthogd gate i skogen. På den andre siden er det ikke lov å gå uten særlig fullmakt. Pinega-reservatet ligger nord i europeisk Russland, ikke langt fra Arkhangelsk, en by med innbyggere, omtrent på samme breddegrad som Namsos. Reservatet ble opprettet i 1974, mest på grunn av geologien. Berggrunnen er kalkrik, og landskapet preget av det spesielle fenomenet karst. I Norge har vi lignende forhold i deler av Nordland. Karstlandskaper får man der kalkholdig fjell løses opp av vann som inneholder karbondioksyd. Her øst for Kvitsjøen har berggrunnen holdt seg hard siden permtiden, det er bortimot 300 millioner år, men nå må den gi seg, litt etter litt. Der vannet kommer til blir overflaten porøs, som en krysning av stein og pulver. Gjennom denne mellomtingen renner vannet hit og dit, uten tanke på at geologisk utvikling strengt tatt skal gå umåtelig sakte, og lokker stadig fram nye sprekker å renne ned i. Eller boble opp av. Karstlandskapet svulmer og flasser og er like mye prosess som resultat. I Pinega-reservatet finnes 45 kilometer med huler, og mye merkelig vann: Innsjøer med underjordiske kilder, oppkommer med mineralrikt karstvann, elver som forsvinner i bakken for siden å duk- ke opp igjen, etter en stund i dypet for seg selv. Spektakulære påfunn fra naturens side, men ingenting for folk flest: Pinega-reservatet er stengt for allmennheten. Her skal naturen utfolde seg uten forstyrrelser; med mindre de kommer fra forskere, oppsynsmenn eller spesielt inviterte. Nede i Pinega by kunne reservatlederen fortelle at i hans tid hadde det bare vært et par tilfeller av inntrengere. Men vi skal inn. Hysj Den som er vokst opp med norsk allemannsrett, risikerer, under slike betingelser, å gå gjennom skogen med en emmen følelse av ufortjent privilegium. Følelsen slipper ikke taket så lett, men andre stemninger melder seg. Skog og skog er ikke det samme. Inne i reservatet er trærne større, med god plass mellom seg. Stammene er grove og tunge. Det er gran for det meste, her og der står hvit bjørk og lysegrå osp, og en og annen lerk eller furu. Nede på skogbunnen ligger vindfallene der de landet. Alskens lav og snodige sopper har flyttet inn i barken på dem. Det er ryddegjengen. Stubbene får stå, samme hvor høyt de stikker. Noen av dem er fortsatt svartsvidde etter en skogbrann som raste gjennom her og forsvant. I går var det regn, eller dagen før. Mosen er myk og våt og nesten lydløs under føttene. Alt som er lavt og gammelt her inne, har den lagt seg over. Den er grønn og fin, men det lukter høst: Sopp og våt ved. Foran meg på stien går Andrei Tømmerselskaper har hogsttillatelse i 90 prosent av Dvinskij-massivet. Men press fra m i l j ø o rganisasjoner og naturvernmyndigheter har resultert i et foreløpig moratorium mot hogst i store deler av området. Likevel hogges det i utkanten. Shegolev, WWFs mann i Arkhangelsk. Det er knapt noen lyder å høre som vi ikke lager selv, bare en svartspett som klager og fordufter, og vi demper stemmene automatisk, skifter til innestemme. Skogen er et rom, med glissent tak der lyset slipper inn, men tett nok til å holde stillheten på plass. Jeg spør hvor gamle trærne er. Det finnes statistikk på mye i Russland. For eksempel gjennomsnittsalderen på trærne i Arkhangelsk fylke. Den er 156 år. Her inne i reservatet er alt mye eldre. En femtedel av verdens skoger En femtedel av verdens skoger er russiske. De har vært utsatt for storskala skogbruk siden 1930-tallet. Etter at Sovjetunionen ble oppløst, har hogsten og eksporten av russisk tømmer økt. Fra den travle havna i Arkhangelsk går det ene lasteskipet etter det andre vestover med virke. Men det er mye å ta av i verdens største land. Ingen andre land har så store arealer med intakt naturskog. På russisk kaller de disse gigantområdene massiver, som om det var fjellkjeder, men det er altså skogsmassiver vi snakker om her. Pinega-reservatet er bare småtteri i denne sammenhengen. Noen timers reise sørover langs floden Dvina ligger et slikt massiv på 1,2 Ve rdens Natur - nr

16 milloner hektar, eller kvadratkilometer om man vil. Dvinskij-massivet er større enn Østfold, Vestfold og A k e r s h u s til sammen. Den største sko g e n Eldgamle bartrær, som denne furua, dominerer i Dvinskij-massivet. Andrei Shegolev ved WWFs Arkhangelsk-kontor ønsker en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk i skogområdet. «Forest Crime» All skog i Russland er offentlig eiendom. Hogstrettighetene er derimot privatisert. De leies ut til tømmerselskaper på kortere eller lengre kontrakter. De første årene etter oppløsningen av Sovjetunionen var det dårlig konjunktur for langsiktig forvaltning og naturvennlige hogstmetoder. De nye tømmerselskapene hogde snaut der det var billig og lett å komme til, solgte til best mulig pris og så seg om etter neste område. Som det sto i en W W F - rapport: Den russiske skogsindustrien er fremdeles ofte preget av en ren utnyttelsestankegang, uten en planmessig tilnærming til forvaltning av skogen. Men gradvis vokste kritikken, både i og utenfor Russland. Miljøorg a n i s a s j o n e r kom på banen. På havna i A m s t e r d a m møtte tømmerskipene fra A r k h a n g e l s k Greenpeace-aktivister som malte Forest Crime på lasten. Europeiske storforbrukere begynte å stille spørsmål. De store tømmerselskapene begynte å interessere seg for miljøsertifisering. Snart sto både IKEA, Verdensbanken og WWF i den nordvestrussiske skogkanten. Målene de hadde med er de samme som lenger vest: Bærekraftig skogbruk, vern av viktige o m r å d e r, involvering av lokalbefolkning, lokale myndigheter og miljøorg a n i s a s j o- n e r, åpenhet om hva man gjør og hvorfor. Bildene på disse sidene er fra Dvinskij-massivet, et nesten urørt skogområde på kvadratkilometer sør for Arkhangelsk. Over 90 prosent av arealet er leid bort til s k o g s e l s k a p e r, men press fra miljøorg a n i s a- sjoner og naturv e rnmyndigheter har tvunget fram et moratorium på hogst i store deler av området. Likevel hogges det i u t k a n t e n. Dvinskij-massivet er det største, sammenhengende urørte skogområde i den mellomliggende taigaen i euro p e i s k Russland. Mest mulig av det må beskyttes mot industriell hogst, sier Andrei Shegolev ved WWFs Arkhangelsk-kontor. Ett av virkemidlene er å kartlegge hvilke n a t u rv e rdier som finnes i det enorme området, hvor det samlede arealet tilsvarer en tidel av all norsk skog. Sist sommer ble det g j e n n o m f ø rt en biologisk ekspedisjon inn i området, med støtte fra Miljøvern d e p a rt e - mentet og WWF-Norge. En lang rekke sjeldne arter ble re g i s t re rt, verdifulle områder ble k a rtfestet og skadevirkningene av store flatehogster i utkantene ble dokumentert. Vi må få til en kombinasjon av vern og b æ rekraftig bruk i Dvinskij-skogen. A l l e rede nå ser vi gode muligheter for å utvikle aktiviteter i skogen som ikke innebærer industriell hogst, som jakt, fiske, bær-, sopp- og urtesanking, og etter hvert turisme. Men vi er tidlig i prosessen og det er s t o rt behov for å studere området nøyere, sier Andrei Shegolev.! Naturvern på russisk Arkhangelsk fylke har kvadratkilometer skog. Det er mer enn all skog i Finland, Frankrike og Tyskland til sammen. Andrei Shegolev ved W W F s Arkhangelsk-kontor leder org a n i s a s j o- nens arbeid med å gjøre skogbruket i fylket så bærekraftig som mulig. Han har mye å ta fatt i. For eksempel tyder forholdsvis ferske anslag på at rundt 20 prosent av hogsten i fylket foregår ulovlig. Men Andrei er likevel fornøyd med framd r i f t e n. Arbeidet med sertifisering av skogb ruket utvikler seg fort. WWF jobber sammen med en sammenslutning av tømmerselskaper som ønsker å ta miljøans v a r. Målet er å legge om driften slik at selskapene etter hvert klarer kravene til det internasjonale skogsert i f i s e r i n g s s y- stemet Forest Stewardship Council (FSC). Til nå er tre millioner hektar sert i- f i s e rt i Arkhangelsk fylke. Det er 30 prosent av all sert i f i s e rt skog i Russland. Samtidig arbeider vi med å identifisere spesielt verneverdige skoger, sammen med re p resentanter for næringsliv, forskningsinstitusjoner og myndigheter. Konseptet High Conservation Va l u e F o rests har fått juridisk status, slik at områder som svarer til visse faglige vern e k r i t e r i e r, nå er sikret bedre beskyttelse enn andre, sier A n d r e i. Ty t t e b æ r p l u k k e rnes re t t i g h e t e r Neste oppgave blir å utvikle de samme metodene til ikke bare å handle om økologi, men også om de økonomiske og sosiale betydningene av skogområdene. Det er nemlig flere enn hogstselskaper, villdyr og biologer som henter utkomme i de russiske skogene. På landsbygda i Nordvest-Russland bruker folk skogens ressurser på måter som bare forekommer i håndbøkene her i vest. Kommer du over dørstokken til en familie i slike områder, slipper du ikke ut igjen uten å ha prøvd tranebærsafta, tyttebærkaka, blåbærvinen, moltevodkaen, soppstuingen, og - hvis jakt- og fiskelykken har vært god - stekt elgkjøtt, harr og gjedde. Det er en hel høstingskultur, og hvis den skal bestå, må skogbruket drives med tanke på at det skal hentes mer enn tømmer ut av skogene. Bjørnekjøtt, for eksempel. Inne i Pinega-reservatet begynner det å skumre. Stien er bratt ned mot Sotka-elva, den har gravd seg ned i karstlandskapet og renner gjennom dalbunnen kobberbrun av mineraler. I en sving ligger skogvokterhytta. Foran inngangen står en vedstabel og en hoggestabbe. Det er bare å hekte av seg ryggsekken og fyre opp badstua. Oleg har planer for middagen. Han har en kompis som har vært på jakt, og nå fisker han fram en pakke fra sekken. Ferskt kjøtt. Hoggestabben blir k j ø k k e n b e n k. M e d v e t s a, sier Oleg. Binne denne g a n g e n. Snart står bjørnesuppa og bobler på vedovnen. Badstua i skogkanten er mer enn varm nok, vodkaen er det ingenting å si på, og skogen skifter lyd: Det sildrer i elva, det tuter i ei ugle, det er romfølelse i stupmørket også, og historietime for gjester på to bein: Gammel skog med gamle l y d e r. Nye hver eneste natt.! 30 Ve rdens Natur - nr Arkhangelsk fylke har kvadratkilometer skog. Stort ansvarsområde for Andre i S h e g o l e v, som leder WWFs arbeid med skogvern og bærekraftig skogbruk i fylket.

17 B-BLAD Retur WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo Hjemmesideadressen: Skattefri julegave til WWF? Nå er det skattefritak for gaver helt opp til kroner. Bruk giroen stiftet i midten. HJERTELIG TAKK FOR ALL STØTTE! WWF ønsker deg en fredelig jul og et godt nytt år!

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer

Høringssvar rapport med forslag til forvaltning av hummer WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf:22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 E-post: njensen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Naturindeks - kunnskap og politikk

Naturindeks - kunnskap og politikk Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Innledning. Bever og Oter.

Innledning. Bever og Oter. Innledning Dette prosjektet er om vann. Formålet er å bestemme vann kvaliteten i Vesleelva for og finne ut om vannet er rent eller forurenset. Gruppa vår består av: Daniel, Petter og Kristoffer. Vi har

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Oppstartprøve. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Oppstartprøve. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Oppstartprøve Bokmål Del 1 Salto Zoo I Salto Zoo er det dyr fra hele verden. Det er både ville dyr og husdyr. Det er løver, lamaer, slanger, sjimpanser og krokodiller. Dørene åpnes

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

BENNS Kirkegata Oslo Norge Tlf

BENNS Kirkegata Oslo Norge Tlf Cheetah Safari 10 dager Fra kr. 20.148,- per person Bli med på en klassisk safari i Kenya, hvor man besøker flere av landets mest berømte parker og reservater. En tradisjonell 10 dagers safari hvor høydepunktene

Detaljer

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF

Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

BENNS Kirkegata 32 0153 Oslo Norge Tlf. +47 23 10 23 80

BENNS Kirkegata 32 0153 Oslo Norge Tlf. +47 23 10 23 80 Jambo Safari og badeferie på Zanzibar 15 dager Fra kr. 30.280,- per person Reis med BENNS til Tanzania og bli med på Jambo Safari. En populær gruppesafari, som tar deg til noen av Tanzanias beste parker

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

BENNS Kirkegata 32 0153 Oslo Norge Tlf. +47 23 10 23 80

BENNS Kirkegata 32 0153 Oslo Norge Tlf. +47 23 10 23 80 Jambo Serena Safari 8 dage fra kr. 24.898,- per person Inkl. fly, hotell, safariutflukter og guid e Bli med på en fantastisk safaritur til T anzania og besøk noen av Afrikas aller beste safariområder På

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Naturfotomagasinet Natur&Foto i samarbeid

Naturfotomagasinet Natur&Foto i samarbeid Serengeti og Ngorongorokrateret Bli med på spennende safari til Tanzania TID: 21. februar - 3. mars 2014 PRIS: NOK 33 600,- (flyreise kommer i tillegg) Nivå: Passer alle, også de som ikke fotograferer.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009 WWF Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Att: Seksjonssjef

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer