Edvard Munchs hus. Forslag om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15, jfr. 22

Transkript

1 Forslag om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15, jfr. 22 Edvard Munchs hus Edvard Munchs gate 25 gbnr. 114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11, Åsgårdstrand, Horten kommune

2 Forord Den 22. september 2010 ble det avholdt et møte på Fylkeshuset i Tønsberg der spørsmålet om fredning av Edvard Munchs hus ble drøftet. Initiativtakere til møtet var Horten kommune ved avdeling for kultur og samfunn og Vestfoldmuseene. Bakgrunnen for forslag om fredning var at et fredningsvedtak ville gi et sterkere vern enn nåværende status som lokalt museum. Det ville også være av stor betydning å frede det best bevarte hjemmet til den internasjonalt mest kjente norske kunstner gjennom tidene. Høsten 2010 ble det foretatt en befaring til eiendommen der representanter for Riksantikvaren og virksomhet Kulturarv i Vestfold fylkeskommune deltok sammen med representanter for Horten kommune. Riksantikvaren gav sin tilslutning til forslaget om fredning av eiendommen. Varsel om oppstart av fredningssak ble kunngjort ved brev til hjemmelshaverne og kunngjort i Gjengangeren og Tønsbergs Blad den , og i Vestfold Blad og Norsk Lysingsblad samme uke. Fylkeskommunen påbegynte utredningsarbeidet med fredningssaken høsten Daglig leder for Edvard Munchs hus Solfrid Zachariassen har bidratt med kapitlene «Munchs hus eiendommens historie», «Munch og Åsgårdstrand kunstnerisk og personlig» og listen over løse gjenstander som inngår i fredningsforslaget. Munch-museet har latt fylkeskommunen vederlagsfritt benytte Edvard Munchs egne fotografier fra Åsgårdstrand og Munchs malerier som illustrasjoner i fredningsforslaget. Vi takker for hyggelig samarbeid. Tønsberg 1. februar 2013 Terje Gansum Virksomhetsleder Kulturarv Anne Merete Knudsen rådgiver FORSIDEBILDE: Edvard Munch: Edvard Munchs hus og atelier i Åsgårdstrand Olje på lerret. Privat eie. Munch-museet / Munch- Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Edvard Munchs hus

3 Innhold Edvard Munchs hus 4 Formålet med fredningen 4 Forslag til fredningsbestemmelser 7 Følger av fredningen 8 Fredningens omfang 8 Beliggenhet 8 Eiendomsforhold 9 Reguleringsstatus 9 Beskrivelse av anlegget 10 Liste over gjenstandssamling som foreslås fredet i Munchs hus og atelier 11 Munchs hus eiendommens historie 19 Bolighuset 19 Hagen 21 Munchs hus som museum 21 Munch og Åsgårdstrand kunstnerisk og personlig 23 Beskrivelse av anlegget 30 Edvard Munchs bolighus 30 Eksteriør 30 Interiør 35 Planløsning 35 Stue 36 Kjøkken 41 Gang 44 Soverom mot nord / gjesterom 46 Vindfang / bislag 48 Kjeller 48 Loft 49 Lagrede bygningsdeler 51 Atelier 52 Eksteriør 52 Interiør 54 Utedo 54 Hage / park 55 Litteraturliste 59 Bildeliste 60 Edvard Munchs hus 3

4 Edvard Munchs hus Edvard Munchs gate 25, gbnr. 114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11, Åsgårdstrand, Horten kommune Forslag om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15, jfr. 22 I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr 50 15, jfr. 22, foreslår Vestfold fylkeskommune å frede eiendommen Edvard Munchs hus, Edvard Munchs gate 25, gbnr. 114/5, 6, 59 samt del av gbnr. 2/11, Åsgårdstrand i Horten kommune. Edvard Munchs hus og atelier sett fra øst.. Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare eiendommen Edvard Munchs gate 25 som hjemmet til Norges internasjonalt mest kjente billedkunstner. Det er særlig viktig å ta vare på planløsning, originale bygningselementer, dekor og overflatebehandling, fast inventar og løse gjenstander fra Edvard Munchs tid og som har vært i kunstnerens eie. Anlegget som foreslås fredet, består av bolighus og atelier samt tidligere hage, nå park, og strandparsell. Interiørene i hovedhuset fremstår slik de gjorde på Edvard Munchs tid. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Dette medfører at det arkitektoniske uttrykket, detaljering og fasadeelementer som for eksempel opprinnelige vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet med interiørfredning av bygningene er å bevare rominndeling, bygningskonstruksjon, bygningsdeler, overflater og fast inventar. Videre skal alt løst inventar og gjenstander som har tilhørt Edvard Munch, bevares som en integrert del av interiøret. Fredningen av atelieret skal sikre sammenhengen mellom bolighuset og kunstnerens atelier. Til tross for at det opprinnelige atelier er revet og dermed gått tapt, er det av vesentlig betydning å illustrere sammenhengen og dermed helheten i Edvard Munchs tidligere eiendom. 4 Edvard Munchs hus

5 Kart over fredningsområdet. Stiplet linje angir fredningsområdet. Utarbeidet av Horten kommune. Fredningen av uteområdet/tomten skal sikre kunstnerens tidligere eiendom og de senere tilkjøpte tomter som i dag utgjør Munchparken. Edvard Munchs tidligere hage og de nære omgivelser til eiendommen var svært vesentlige for kunstnerens virke både som motiv og inspirasjon. Edvard Munchs tidligere nyttehage var et vesentlig element på eiendommen. Kunstneren var svært opptatt av hagen, også når han bodde i utlandet. Det fremgår av Munchs etterlatte korrespondanse at han bestilte planter som skulle plantes i hagen i hans fravær. Det bør vurderes å gjenskape Munchs hage. Fredningen av strandparsellen skal sikre et viktig motiv i Edvard Munchs mest kjente malerier og grafikk. Edvard Munchs hus 5

6 Edvard Munch fotografert i hagen i Åsgårdstrand Munch-museet. Frukttrær i hagen i Åsgårdstrand. Fotografert av Edvard Munch på 1930-tallet. Munch-museet. Edvard Munch: Melankoli Olje på lerret. Kunstmuseene i Bergen. Bergen Kunstmuseum. (Rasmus Meyers Samlinger) Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Edvard Munchs hus

7 Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er fastsatt med hjemmel i kulturminneloven 15, tredje ledd. Bestemmelsene nedenfor gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid samt forskrift om faglig ansvarsfordeling. Formål 1. Formålet med fredningen er å bevare Edvard Munchs tidligere eiendom og strandlinjen der kunstneren fant motiv til noen av sine mest kjente bilder. I hovedhuset og atelieret skal alle løse gjenstander tilknyttet Edvard Munch fredes. Bygningene, hage/park og stranden forutsettes å være offentlig tilgjengelig for allmennheten med de begrensninger som følger av driften og sikkerheten for anlegget. Kulturminnemyndigheten kan, når det kan godtgjøres som nødvendig for driften og etter søknad, gi dispensasjon og tillatelse til mindre vesentlige endringer på bygninger og parkanlegg. Bygninger fredet etter Det er ikke tillatt å rive eller flytte Edvard Munchs bolighus og atelier eller deler av dem. 3. Det er ikke tillatt å bygge om bygningenes eksteriør eller interiør. 4. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningenes eksteriør, interiør eller konstruksjon er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer til tilstand før kunstnerens død i 1944, jfr. punkt Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder i tråd med bygningenes egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter. 6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 7. Fast inventar og bygningsdeler som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra det fredete anlegget. 8. Møbler og annet løst inventar og gjenstander som inngår i fredningen, skal ikke fjernes fra det fredete anlegget. 9. Alle løse gjenstander som inngår i fredningen, skal være merket og katalogisert. 10. Vedlikehold og istandsetting skal utføres med tilsvarende materialer og metoder tilpasset bygningenes opprinnelige utførelse, teknikk og materialbruk. Hage/park fredet etter Innenfor området som er fredet etter 15 skal det utføres skjøtsel slik at parkanleggets karakter opprettholdes eller eventuelt tilbakeføres til tilstanden på Edvard Munchs tid. Ved nødvendig utskifting av trær og busker skal det brukes tilsvarende arter så langt mulig. 12. Uteanleggene med stier, murer, skulptur, flaggstenger m.m. tillates ikke endret eller fjernet. 13. Eventuelle tilbakeføringer kan kun skje etter dispensasjon fra forvaltningsmyndighet. Skjøtsel og vedlikehold 14. Det skal senest ett år etter at anlegget er vedtatt fredet, utarbeides og godkjennes av fylkeskommunen en skjøtselsplan for uteanleggene og en vedlikeholdsplan for bygningene med interiør. Edvard Munchs hus 7

8 Følger av fredningen Behandlingen av de fredete bygninger og anlegg skal skje etter bestemmelsene i lov om kulturminner samt fredningsbestemmelsene over. I henhold til Miljøverndepartements vedtak om delegering av 30. juni 1989 med endringer av 23. desember 1992 er forvaltningen av vedtaksfredete områder, bygninger og anlegg i privat og kommunalt eie lagt til den enkelte fylkeskommune. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jfr. Forvaltningsloven 28. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i verk alle typer bygningsmessige arbeider utover vanlig vedlikehold på de fredete bygningene. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes. Er det tvil om et tiltak er å anse som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen kontaktes. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare de opprinnelige og eldre bygningselementene som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvaret for det løpende vedlikehold av fredete bygninger og anlegg. Mens fredningssaken pågår, er det en forutsetning at det ikke settes i gang arbeider på eiendommen som er i strid med intensjonene i fredningsforslaget. Fredningens omfang Beliggenhet Eiendommen Edvard Munchs gate 25 ligger i Åsgårdstrand, i den nordre utkanten av den eldre trehusbebyggelsen. Det er tre bygninger på tomten, Edvard Munchs bolighus, atelier og en Oversikt over sentrale deler av Åsgårdstrand. Kart utarbeidet av Kulturarv, Vestfold fylkeskommune 8 Edvard Munchs hus

9 Utsnitt av «reguleringsplan B0047 Åsgårdstrand sentralområde» vedtatt utedo. Det er bare bolighuset som er fra Edvard Munchs tid. Atelieret er en kopi av Munchs atelier som ble revet etter kunstnerens død, og utedoen er satt opp etter at eiendommen ble museum. Eiendommen ligger i skrånende terreng med utsikt over Oslofjorden i øst. Eiendomsforhold Åsgårdstrand kommune kjøpte Edvard Munchs tidligere eiendom etter kunstnerens død i Syd for eiendommen var det den gang to ubebygde tomter som kommunen ervervet og innlemmet, slik at eiendommen i dag er større enn på Edvard Munchs tid. Det er i dag Horten kommune som eier eiendommen etter at Åsgårdstrand, Borre og Horten kommuner er slått sammen til én kommune. Mellom eiendommen og fjorden i øst er det en strandparsell, gbnr.. 2/11, som tilhører Knut Heian. Strandparsellen foreslås også fredet. Reguleringsstatus Hele eiendommen samt strandparsellen ved fjorden i øst er regulert til «kulturhistorisk spesialområde museumspark» i reguleringsplan B0047 Åsgårdstrand sentralområde vedtatt Anlegget drives som offentlig museum og driftes av Vestfoldmuseene. Edvard Munchs hus 9

10 Anlegget sett fra syd. Bolighuset til venstre og atelieret til høyre. Bysten av Edvard Munch er signert Arne Durban.. Beskrivelse av anlegget Tomten som tilhørte Edvard Munch, ble opprinnelig bygslet fra gården Nygård, gnr 114. Bolighusets alder er ukjent. Det er dokumentert tilbake til 1830, men huset kan godt være eldre. De eldste bygningsdeler som kan dateres på et stilistisk grunnlag, er geriktene rundt døren mellom stue og kjøkken og vrideren på det tilhørende dørbladet. Gerikter og vrider er i empirestil, en stil som var moderne ca , mens selve dørbladet er i sveitserstil. Eiendommen er omtalt som fiskerstue og har nok opprinnelig tilhørt en familie hvis inntekt vesentlig bestod av utkomme fra fiske på fjorden. Matros og styrmann Adolf Herman Hansen kjøpte i 1895 anlegget av sin far Hans Hansen Bollerød. Førstnevnte solgte eiendommen til Edvard Munch i 1898 for kr 900. I 1899 fikk Munch bygd atelier. Bolighuset er det eldste huset på eiendommen. Edvard Munch gjorde noen endringer i bolighuset: I det tidligere uinnredete ved- og lagringsrom mot nord innredet han gjesterom. Rommet ble panelt innvendig. I 1902 bygde han et bislag på vestfasaden mot gaten og ny inngangsdør og veranda på østfasaden mot fjorden. Det fantes en kjøkkenhage på eiendommen da Edvard Munch kjøpte den. Munch videreutviklet grønnsaks- og frukthagen med blant annet stikkelsbær, rips, epler og moreller. For øvrig var det selvgrodde busker og trær på eiendommen. I 1944 kjøpte daværende Åsgårdstrand kommune Edvard Munchs eiendom. Inventar og løse gjenstander som var fjernet fra bolighuset, ble tilbakeført etter initiativ fra kunstnerens søster Inger Munch. Frem til 1947 arbeidet kommunen med å få åpnet eiendommen som museum. Bolighuset ble restaurert, atelieret ble revet og hagen ble på det nærmeste utradert. Munchparken ble etablert gjennom oppkjøp av to ubebygde nabotomter. I 1969 ble atelieret rekonstruert. 10 Edvard Munchs hus

11 Rosemalt kiste i stuen. Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Eiendommen var Munchs eneste faste eiendom i Norge frem til han i 1910 kjøpte Ramme gård i Hvitsten i Akershus. Edvard Munchs hus i Åsgårdstrand er i dag det mest intakte fysiske kulturminnet om kunstnerens liv og virke. Eiendommen er som offentlig tilgjengelig museum sentral i formidling av Munchs kunstneriske virksomhet. Strandparsellen ved fjorden mot øst er også vesentlig i denne sammenheng fordi det var her Edvard Munch fant mange av motivene til sin kunst. Liste over gjenstandssamling som foreslås fredet i Munchs hus og atelier Etter Edvard Munchs død i 1944 ble huset tømt for gjenstander og møbler og solgt til Åsgårdstrand kommune. Kunstnerens søster Inger Munch sørget for at møbler og gjenstander ble tilbakeført da det ble klart at eiendommen skulle gjøres om til et museum. Porselen og glass i hjørneskapet på kjøkkenet. Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Noen gjenstander er tilført i årenes løp, både for å forsterke det hjemlige inntrykket og av formidlingshensyn. Edvard Munchs hus 11

12 Hylle med pynteting i stuen. Foto: Anne Merete Knudsen, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Samlingen er registrert våren 2012 i Primus. Hver gjenstand er tilstandsbedømt av teknisk konservator. I tillegg er det utarbeidet bevarings- og sikringsplan for samlingen i regi av Vestfoldmuseene høsten Bolighus Stue Møbler En rosemalt kiste, tre hyller, et kjøkkenbord, et klaffebord, fire krakker, stol av tre, lær/skinn med kuleutskjæringer i treverket i ryggstøtten, en uttrekkbar seng, veggspeil, en sortmalt stol med ryggstøtte. Edvard Munchs vinterfrakk henger i gangen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Edvard Munchs hus

13 Mindre, løse gjenstander Type gjenstand: Antall: Andre kjennetegn: Karaffel/mugge med lokk 1 Glass, grønnlig farge med skråttliggende rifler Parafinlampe 1 Glasskuppel, støpejern Glass med stett 1 Glass, blå/grønn farge Drikkekrus med lokk 1 Merket Hilsen fra Christiania Fotoramme i tre 1 Speil 1 Askebeger 2 Kobber Saltkar/askebeger 1 Glass, oval form med rugler i glasset Parafinbrenner 1 Blått glass, håndtak og holdere i metall Varmeovn 2 Elektrisk gulvovn, forniklet el galvanisert jern sortlakkert med forniklet topp Tine med lokk 1 Oval form, blåmalt, klinket sammen Lommebøker 2 Skinn, sort Penneskaft og penner 6 Tre og stål. Rød, to sorte, blågrønn og en umalt Blekkhus 5 Én merket Barnengens Skrive og Kopiblekk, én med kork merket Watermans Ideal Ink Blekkhus eller oljelampe 1 Brun merket P.J. Bovings Eftff. Kjøbenhavn Telefon 1 Sveiveapparat, sort. Fot består av profilerte lister. Den Norske Løve malt på begge sider. Rundt riksvåpenet er det skrevet Aktieselskapet Elektrisk Buraeu Kristiania Norge. + kopi av telefonkatalog, Tønsberg og omegn, 1943/44 Hefter 2 Fotografiske artikler, 1896 og katalog med materialer, Franske Brevmateriale Ark og konvolutt Skisseblokk 1 Klumpbatterier 2 Parafinlampe 1 Metall, kan stå og henge på vegg. Løveansikt malt på holderen Madrass 1 Halm, rødt stoff Medisinflasker 19 Varierende størrelser. Flere merket Dr. Grimsgaard, Munchs lege i Åsgårdstrand Rhinylsalve 1 Tube Maleflasker/verniss 16 Varierende størrelser, flere merket med Paris Malingstuber 11 Flere merket med Paris Mortelpinne 1 Tre Glassrør 1 Reagensglass 1 Inneholder hvitt pulver Glasskule 1 Kuleformet, ruglet Malingknuser/morter Glassløper 1 Tungt glass, pæreformet, brukes til å knuse tørr maling i klumper Edvard Munchs hus 13

14 Pensler 23 Glassbjelle 1 Med liten beholder + pensel Flasker 4 Tre vinflasker, en ølflaske, en flaske rom Toalettmappe med innhold 1 Voksduk, sort med grønn kant, fem lommer med følgende innhold: en tannbørste, en barberhøvel, en bartestusser, en barberkost, en neglbørste, en barbersåpeboks, fire kammer, en hårbørste, en slipekniv Knagg 1 Tre, to kroker festet på treverket en krantopp Klesbørste 1 Vaskestativ sett 1 Hvit emalje med blå kanter, inneholder: vaskefat, såpekopp og vannmugge Fotoramme 1 Tre, filt, metall Filmeske 1 Eastman Eske med kullstifter 1 Maleskrin 3 Paletter 6 Koffert 1 Malesprøyte 1 Grafikkrulle 1 Blandingsbolle med pensel 1 Palettkniv/malekniv 1 Boks til barberkost 1 Eske til såpe 1 Kleshengere 8 Børste 1 Nøkkel 1 Feiebrett og kost 1 sett Aviser 3 Tidens Tegn, 1932 Welt spiegel Dagbladet, 1905 Linjal 1 Tre Blandekopp for maling 1 Bolle med utjamningsklut 1 Dreid rund bolle, tre. Med klut av skinn Utjamningsklut 1 Skinn, formet som en sopp Kanne 1 Terpentin Tekstiler Type gjenstand: Antall: Kjennetegn: Sengeteppe 1 Vevd, gult med blå blomster Pute 1 Brun med blondekant Slips 3 Silke, to merket henholdvsvis Berlin og Nice. Sløyfe 2 Silke 14 Edvard Munchs hus

15 Stive snipper 42 Bukseseler 1 Stoff, lær, spenner Vest 3 En sort vest med malingsflekker på. To øvrige Selskapsjakke 1 Dobbelt knappet, en innelomme, en brystlomme, to ytterlommer med klaff, merket Perfect confection Hatt 1 Sort, filt og silke. Silkebånd rundt Flosshatt 1 Sort. Svetteremmen er brun og stripet, silkeforet nærmet beige. Merket C.G. Sjøberg, Trondhjem Sko 1 par Sorte selskapssko med snøring Belte 1 Mansjett 2 Kjøkken Mindre, løse gjenstander Type gjenstand: Antall: Kjennetegn/beskrivelse: Hoggestabbe 1 Tre Øks 1 Tre og jern Stekepanne 2 Jern, tilhører/anvendt i grua Stativ til kjele eller panne 1 Jern, tilhører/anvendt i grua Peisklype 1 Jern, tilhører/anvendt i grua Peisstikke 1 Jern, tilhører/anvendt i grua Krok/ildkrok 1 Jern, tilhører/anvendt i grua Lenke 1 Jern, tilhører/anvendt i grua Hekter 2 Jern, tilhører/anvendt i grua Kaffekvern 1 Jern, skuff i tre Brett 1 Jern, oval form Lysskjold 1 Blekk Kokeplate 2 En merket Rex. Hvit porselensbryter med tre trinn. Ledning er flettet og utstyrt med brunt støpsel fra nyere tid. Ben i forniklet jern Kaffekjele 4 En liten og en stor i aluminium Hammer 1 Jern, tre. Skjeftet med jernbeslag på begge sider av skaftet Tesil 3 Brødfjøl 1 Tre, avrundet i den ene enden her er skåret inn et mønster Oppvaskkoster og børster 6 Hovedsakelig i tre, to er merket Jordan Potetskreller 1 Stål og tre. Fra Tyskland Raspejern 2 Henholdsvis aluminium og stål. Nr 1: formet som et traug med trehåndtak. Nr. 2: et hull i den ene enden til å henges på veggen. I skaftet er det laget en potetskreller. Merket Stahl Verzinnt. Trevisp 1 Tre og bark Edvard Munchs hus 15

16 Trakt 1 Sink eller jern. Brukt til parafin? Eddikflaske 1 Soyaflaske 1 Honningboks 1 Blikk Viking melk boks 2 Blikk Instant postum-boks 1 Flasker 12 Fire melkeflasker: én er av den gamle standardtypen, rommer ½ liter. Tre øvrige. Saftflasker, vinflasker Kopp og skål 2 sett Porselen. Ett hvit med blå blomster. Merket Arabia Tallerken, tefat og asjetter 18 Låser 5 + en nøkkel Krus og kopper 5 Porselen To av krusene: sylindriske med hank. Hvite, men en side er dekorert med gule, blå og røde blomster. Under disse er det skrevet Kjæk Gut med gull. Langs kanten er en forgylt stripe. Bolle 1 Stentøy Eggeglass 1 Hvitt, enkelt, på stett Sukkerkopp 1 Glass, stett, mønstret glass Skje 3 Aluminium Kniv 4 To i stål og tre. Merket E. Parker & sons, Sheffield To er bordkniver, merket henholdvsis Cutlery, made in Sheffield og Diapason, sistnevnte med en hestesko med en kongekrone over. Fløtemugge 1 Gaffel 2 Krom. Merket Granit Chrom. Kaffekjele 1 Blålakkert Lampe 1 Jern, til takoppheng Fat 1 Porselen, hvit Norgesglass 2 Matspann 1 Tredelt. Delene går i hverandre. Hanker på hver del. Grålakkert med hvite spetter. Kurv 2 Tre og bast. Henholdsvis oval og rektangulær form. Sistnevnte tilsølet med maling Seildukspose 2 Seilduk Knipetang 2 Jern. Den ene har et håndtak forsynt med spikeruttrekker Glass 8 Fem kjøkkenglass. To stk mindre, såkalte sennepsglass, et stort med mønster Grytelokk 2 Emaljert Lysestake 1 Messing, brukket i fire deler Kakefat 1 Mønstret glass, stett 16 Edvard Munchs hus

17 Postkasse med nøkkel 1 Blekk Norgesglass 1 Glass, aluminium. Merket «Norge, Drammens glassverk» Flaske, Arak ekstrakt 1 Glass Saftflaske 1 Glass Flaske med patentkork 1 Glass Flaske, Vermouth vin 1 Glass Vin- og korkopptrekker 3 Tang 2 Saks 2 Hvorav en gammel lyssaks Mopper og svaber 3 To gulvmopper med langt skaft, en med fille av tråd og garn, en med skureklut, en svaber + en løs klut/ mopp Vannkran 1 Kanner 3 Glasskuppel 1 Fiskeredskap 2 Søkke Møbler Type gjenstand: Antall: Kjennetegn/beskrivelse: Bord 1 Tre, to hyller Vedkasse 1 Rødbrun med lokk. Satt inn på 1950-eller 60-tallet, men er eldre. Stol med ryggstøtte, trehvit 1 Gang Gjenstander Type gjenstand: Antall: Kjennetegn/beskrivelse: Vinterfrakk på kleshenger 1 Ull Fiskesnøre 2 Laget av tre, en med fiskesene Div fiskeredskap 2 Laget av dyrehorn, kan være brukt til å dra opp garnet over båtripa Teppebanker 1 Tre Kost 1 Edvard Munchs hus 17

18 Soverom mot nord /gjesterom Møbler og øvrige løse gjenstander Type gjenstand: Antall: Kjennetegn/beskrivelse: Rammer 12 Varierende størrelser og bredde på treverket. To av dem har rester av lerret. En ramme er dekorert med Munchliknende bølgende linjer i rødt, blått og grønt. Staffeli 2 Løvsag, til grafikk 1 Ovn 1 I jern, merket Rippingilles patent Jernseng med: 1 Sort følgeseddel madrass Seng original, tilbehør lagt ut på 1980-tallet. to sengetepper, henholdsvis hvit og sort Stol 1 Sortmalt med ryggstøtte Skatoll 1 Vedkasse 1 Tre, brunmalt. Satt inn på eller 60-tallet Loft Løse gjenstander Type gjenstand: Antall: Kjennetegn/beskrivelse: Ramme 2 Ski 2 par Tegnemappe 2 Rammedeler 6 Kasse 1 Madrass 1 Halm, tredelt, trukket med striestoff Pulvermaling i papirpose 1 Kroker/hengsler 2 Steinplate Atelier Løse gjenstander Type gjenstand: Antall: Kjennetegn/beskrivelse: Staffeli 2 Tre Rammer 7 Tre Arbeidsbenk 1 To hyller + en løs plate Maleredskap 1 Trehåndtak med jerntrekant på enden Innrammet plakat 1 Tekst: «Edvard Munch Gemälde Ausstellung» 18 Edvard Munchs hus

19 Edvard Munchs hus til høyre og atelieret til venstre. Fotografert av Edvard Munch på 1930-tallet. Munch-museet. Munchs hus eiendommens historie Bolighuset Husets alder er vanskelig å anslå. Prøver av treverket har så langt ikke gitt noe svar. Ut fra en såkalt grunnseddel er det dokumentert tilbake til 1830, eier er da Ingeborg Marie Pedersdatter. En senere eier er Hans Hansen Bollerød, etter sigende modell for Hans Heyderdahls maleri Gammel fisker ved sitt nett. Sønnen, matros og senere styrmann Adolf Herman Hansen, kjøpte huset av sin far i 1895 og solgte det videre til Edvard Munch. Kjøpskontrakten er datert Christiania, 25. august 1898, kjøpesum kr Huset er blitt omtalt som en fiskerstue, mye skyldes nok yrke og virksomhet til tidligere eiere. Det befinner seg en del fiskeutstyr i huset, samt vinkorker festet både i gangen og bortover takbjelkene på loftet. Sistnevnte kan ha vært benyttet til tørke av garn og/eller malerier. Atelieret fotografert av Edvard Munch. Ukjent år. Munch-museet. Edvard Munchs hus 19

20 Bolighuset og hagen fotografert på 1930-tallet av Edvard Munch. Munch-museet. Munch fikk bygget atelier i 1899, allerede året etter kjøpet. Han gjorde også noen endringer innvendig i huset. Gjesteværelset var opprinnelig et uinnredet ved- og lagringsrom som gikk fra jordbakken og opp til sperrene i takkonstruksjonen. Denne delen av huset var oppført i bindingsverk og hadde opprinnelig pulttak. En planke festet på veggen mot øst sies å ha dekket til inn- og utgang for høner. Rommet ble panelt på gulv, vegger og himling. Munch bygget videre om på huset i 1902, med nytt inngangsparti/bislag fra gatenivå mot vest og laget ny inngang og balkong med trapp til hagen i øst. Han fikk innlagt strøm i Han selv omtalte huset ofte som hytte. Inngangspartiet fra gaten til huset i Åsgårdstrand fotografert på 1930-tallet av Edvard Munch. Munch-museet. 20 Edvard Munchs hus

21 Edvard Munch: Kvinnen ved balustraden Olje på lerret. Horten kommune. Maleriet ble funnet i 1946 under restaurering av Edvard Munchs hus. Lerretet lå sammenrullet mellom lafteveggen og panelet. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Hagen I Munchs tid gikk grensen til Munchs eiendom bakenfor / syd for atelieret og ovenfor / vest for stien ved stranden. Tomten var bygslet, og Munch måtte betale en årlig leie. Det var en strand nedenfor, kalt Bollerødvara. I Munchs hage fikk busker og trær gro som de ville. Det var en frukthage med bl.a. stikkelsbær, rips, epler og moreller. Munchs hus som museum Edvard Munch etterlot seg et detaljert testamente da han døde 23. januar 1944, hvor bl.a. Oslo kommune skulle arve hans kunst. Munchs hus var ikke nevnt spesifikt, og det ble overdratt til daværende Aker kommunes skifterett. Aftenposten startet imidlertid gjennom en rekke artikler raskt en kampanje for å bevare Munchs hus i Åsgårdstrand som et museum. Kulturdepartementet ble også involvert. Grunnet Munchs tilknytning til Åsgårdstrand, hans mange og langvarige vennskap og bekjentskaper her, var det også stor stemning lokalt for en slik tanke. Det viser en rekke avisartikler i Aftenposten, VG og Gjengangeren. Sistnevnte melder om følgende: Åsgårdstrand kjøper Edvard Munchs hus Nygaards gt. omdøpt til Edvard Munchs gate. Videre i artikkelen: Åsgårdstrand byting Edvard Munchs hus 21

22 hadde møte på fredag og besluttet å kjøpe Edvard Munchs hus med tilhørende tomt. Kjøpesummen er på kr pluss omkostninger. En del av det innbo som fantes i huset da Munch døde er sendt til Oslo, men det som var igjen, har kommunen fått som gave av boet. Og man underhandler med boets bestyrer om å få tilbake iallfall det som kunne ha interesse for et Munch-museum, fra Oslo. Denne saken blir raskt fulgt opp av Munchs søster Inger, her fra en artikkel i Gjengangeren, datert : Munchmuseet i Åsgårdstrand får vakker gave Alt som var fjernet fra huset blir brakt tilbake. Videre i artikkelen gjengis et brev Aftenposten har mottatt fra Inger Munch: I anledning av artikkelen om min brors hus i Åsgårdstrand, vil jeg opplyse at jeg for en tid siden har skrevet til boets bestyrer og skifteforvalteren og bedt om at det hit bragte gjenstander skal foræres til museet. Jeg har i dag skrevet til ordføreren om det. Jeg forærer også to gravyrer. Min bror har hatt sånn glede av sitt opphold i Åsgårdstrand. Jeg glemmer ikke hans fryd, da han kom hjem til min tante og meg på Nordstrand med en koffert full av agurker, den forrige eiers grøde. Og jeg glemmer ikke de hyggelige folk i Åsgårdstrand. Når min bror var i utlandet, bodde min tante og jeg i hans hus. De fleste av mine portretter er malt der. Ellers er det mange berømte bilder min bror har malt derfra. Det skal bli en glede for meg engang å komme tilbake til det av hele vår familie så avholdte Åsgårdstrand. Frem til 1947 arbeidet kommunen med å få åpnet eiendommen som museum. Huset ble restaurert, atelieret ble revet, hagen ble ryddet og ikke minst utvidet gjennom oppkjøp av to nabotomter. Dette var Nygårds grunn 5, som tidligere tilhørte sjømann og smed Hans Hansen Dahlen (huset ble revet i mellomkrigsårene), og 53, del av konsul Christensens eiendom. Under restaureringen av huset fant man i juli 1946 et usignert bilde av Munch, som i dag er i Horten kommunes eie. Begge sider av lerretet er benyttet, bildene er Kvinnen ved Balustraden (antatt fra 1891) og en skisse av Stemmen (1896). Murmester Erling Andersen forteller til Gjengangeren at han Edvard Munch i profil i stuen. Selvportrett antagelig fra Munch-museet. fant maleriet sammenrullet og innpakket mellom selve tømmerveggen og den ytre kledningen i kammerset (gjesterommet). I forbindelse med opparbeidelsen av Munchparken ble det sommeren 1946 bygget en badebrygge med garderober og toalett på stranden nedenfor parken. Bygningene ble senere revet, kun restene av bryggen står igjen, men badestedet benyttes fortsatt ivrig. Badestedet kalles for Bollerødvara, sannsynlig etter en av eierne av eiendommen, Hans Hansen Bollerød. Stedet, og det øvrige av Åsgårdstrands strandlinje, er uløselig knyttet til Munchs kunst. Atelieret ble rekonstruert i 1969, videre ble en ny enkel tretrapp satt opp fra hagen til verandaen på bolighuset, og asketrær mot eiendommen på nordsiden ble hugget ned. Bolighusets bislag ble ført opp i Edvard Munchs hus

23 Munch og Åsgårdstrand kunstnerisk og personlig Malerier fra Lindefrisen fotografert utenfor atelieret av Edvard Munch i Munch-museet. Å gå her er som å gå blant mine bilder, jeg får så lyst til å male når jeg går her i Åsgårdstrand. (På sporet av Edvard Munch, Marit Lande, Oslo 1996, s. 89) Den perioden som Edvard Munch var mest knyttet til Åsgårdstrand, strekker seg fra 1889 til Etter 1905 er oppholdene mer sporadiske, men han besøker stedet for kortere og lengre perioder. Huset forblir i Munchs eie frem til hans død i Av alle de steder Munch levet og virket som kunstner, er det kanskje i Åsgårdstrand han har etterlatt seg mest tydelige spor. Her står det eneste intakte hjemmet bevart etter kunstneren, og landskapet lar seg lett knytte til Munchs kunstverk. Sommeren 1885 tilbringer familien Munch i daværende Åsgårdstrand og Borre kommuner (nå Horten). De leier stedet Grønlia (Sam Eydesgt. 3) av familien Deberitz, foreldrene til maleren Per Deberitz. Her skal Munch ha malt et par større bilder som senere er forsvunnet. Det ene var Badende gutter, et motiv han tok opp igjen senere, et annet av fru Deberitz og husholdersken sammen. Per Deberitz, den gang seks år, fortalte senere at han i denne alder ble elev av Munch. Edvard Munchs hus 23

24 Edvard Munch: Munchs hus i Åsgårdstrand. 1899? Olje på ugrundet papp. Munch-museet. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Han hadde anlegg for tegning og stor lyst til å male som Munch. Dette skal ha interessert Munch som forsynte gutten med pensel, farger og et par kasserte bilder. Deberitz forteller også at han husker at Munch alltid var på farten med store lerreter, at han bl.a. malte bilder av badende gutter på den lange Borrestranden. Han hadde alltid sukkertøy med i malerkassen til dem. Maleren Hans Heyerdahl tilbringer dette året sin første sommer i Åsgårdstrand. Munch og Heyerdahl er en del sammen under ferieoppholdet. Denne sommeren innleder Munch også et kjærlighetsforhold til den gifte Milly Thaulow (f. Ihlen). De møttes på dampbåten på vei til Horten. Hennes familie hadde sommerhuset Solbakken i Borre. Senere litterære tekster av Munch, hvor han bl.a. skriver om hvordan de møtes i hemmelighet og svermer langs strender og i skogholt, om kvaler og gleder ved forholdet, blir ofte fremhevet som bakgrunn for bl.a. mange av kjærlighetsmotivene i Livsfrisen, Munchs store kunstneriske prosjekt i 1890-årene. Landskapsmotivet i Livsfrisen finner han i Åsgårdstrand. Slik ble Åsgårdstrand forløsende for Edvard Munch som kunstner, som maler av det moderne menneskets sjelsliv. Somrene 1887 og 1888 tilbringer familien Munch henholdsvis på Veierland og i Vrengen. Munch er også på seiltur og besøker bl.a. Åsgårdstrand. Somrene leier familien Thorines hus (i dag Edvard Munchs gate 33). Munch skriver til sin tante: Jeg har ikke kunnet finne et slikt sted som vi snakket om men jeg har derimot leid et hus et svært hyggelig hus like ved sjøen et stykke fra selve Åsgårdstrand med have og for seg selv. Det er et forferdelig hyggelig og vakkert sted, det er den deiligste luft her nede. (Munch i brev til tante Karen, vinter/våren 1889.) I årene fremover leier han seg inn på forskjellige steder i Åsgårdstrand, før han kjøper sitt Lykkehus i 1898 og får oppført atelier på eiendommen i 1899: Jeg sitter i det eneste hyggelig huset jeg har bodd i, huset i Åsgårdstrand. (Munch i brev til Sigurd Høst, 26. september 1933.) 24 Edvard Munchs hus

25 Edvard Munch: Sommernatt. Stemmen Olje på ugrundet lerret. Munch-museet Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Tiden i Åsgårdstrand gjorde Munch godt rent personlig og var med på å forløse ham som kunstner. Han vender seg nå bort fra 1880-årenes realisme og søker sin romantikk i det sterkeste i naturen, nemlig livet selv. Om Livsfrisen skriver han: Frisen er tenkt som en rekke dekorative bilder, som samlet skal gi et bilde av livet. Gjennom dem snor seg den buktende strandlinje, utenfor ligger havet, som alltid er i bevegelse, og under trærnes kroner leves det mangfoldige liv med dets gleder og sorger. (På sporet av Edvard Munch, Marit Lande, Oslo 1996, s. 87, 88) Kunsthistoriker, venn og direktør for Edvard Munch: Kyss på stranden i måneskinn Olje på lerret. Munch-museet Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Edvard Munchs hus 25

26 Edvard Munch: Rød villvin Olje på lerret. Munch-museet. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Nasjonalgalleriet i årene rundt 1900, Jens Thiis, skriver følgende: Man kan med fulle rett tale, når det gjelder hans kunst, ikke bare om Åsgårdstrandsperioden, da så mange mesterstykker ble til, men om åsgårdstrandslinjen, den svungne og myke, uttrykksfulle og fargerike strandlinje, som atter går igjen i hans bilder og raderinger, som en fellesnevner for hans stil. (Edvard Munch og hans samtid, Jens Thiis, 1933, s. 58.) Pola Gauguin stemmer i: Det var sommeren 1889 at Munch første gang slo seg ned i Åsgårdstrand, den lille flekken i Norges land som på mange måter skulle få så stor betydning for ham. Vi kan på et vis si at med Åsgårdstrand går landskapet inn som et levende ledd i hans kunst. Og med det sommeren og solen. Fargen hans får større fylde, og de skiftende lysvirkninger bestemmer maleriets stemning i høyere grad enn før. Venn og slektning Ludvig Ravensberg: Det er denne sommer han oppdager og blir de lyse nordiske skyggeløse sommernetters maler. Ingen har som han sublimert dem til høyeste poesi og skjønnhet, og de unge hvitkledde piker som svermer med sine venner mellom de slanke trestammene ved stranden mens havet sagte hvisker og månen danner en gullsøyle under seg i vannet. --- Jeg tror disse første somre her var noen av de rikeste og lykkeligste i hans liv og produksjon. Her springer hans friluftsmaleri ut i blomst. 26 Edvard Munchs hus

27 Edvard Munch: Pikene på broen Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo 2012 Etter huskjøpet er det som om Munch får et enda sterkere forhold til stedet. Han beskriver selv følelsene rundt det å ha sitt første egne hjem: Det var besynderlig at være så hos sig selv i sitt eget Hus. Ingen behøvet at forstyrre ham. Det var hans Eiendom Stort hadde det jo ikke kostet og fint var det ikke, men hans og der ute i Haven var alle Trærne hans Stenene Fuglene Stranden og Vandet der skyllet mot Stenene. Det var hans Himmel derover og hans Stjerne. (Edvard Munch skrivebok, 1899, s. 3 og 5.) Motivmessig endrer han også fokus og maler nå en rekke bilder som viser hagen rundt huset og livet i byen. Modellene er nabobarna, fiskere, hjelpere, venner og bekjente. Han var godt likt av lokalbefolkningen som bl.a. kunne fortelle om en arbeidsom, ærlig og sjenerøs mann, som fra utlandet sendte både penger til stedets fattige, gaver og fødselsdagskort. Edvard Munchs tante Karen har uttalt: Vi nyter stor aktelse her blant befolkningen for din skyld full kreditt hos fiskerne, Edvard Munchs hus 27

28 Edvard Munch: Gate i Åsgårdstrand Olje på lerret. Kunstmuseum Basel. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo når vi ikke har penger på oss, og høre ditt navn er nok. (tante Karen i brev til Munch, ) Bestyrer av samlaget i Åsgårdstrand (vin- og brennevinsutsalg) L.M. Larsen skriver slik om sitt vennskap med og beundring for Munch: Det varte ikke lenge før Munch og jeg ble gode venner. Vi spaserte sammen på veien om aftenen, han kom opp til oss og vi bort til ham. Jeg fattet dyp interesse for ham, for jeg skjønte at det måtte bo noe stort i ham, så sikker som han var på seg selv, og så uimottagelig for stikkpiller som det jo ikke manglet på den gangen. (L.M. Larsen, intervju med Gjengangeren 9. mai 1944.) Det var til Åsgårdstrand Munch lengtet når han var i utlandet og i perioder følte seg nedfor og utslitt. Da var det en trøst å planlegge neste sommer i Åsgårdstrand. Han tenkte på trær som skulle plantes, bærbusker som måtte skaffes, på sin lille kjøkkenhage. I brevvekslingen med tante Karen og Inger, og venner og hjelpere på stedet inviterer han dem stadig ned til huset, også når han selv ikke er der, og ber dem om hjelp til innhøstingen osv.: Jeg er så umåtelig lei av reiser og utstillinger og har stor lengsel etter mitt hus og til mitt arbeide. [---] Jeg håper tidlig å komme til mitt hus Jeg vil be Inger å sende ned 3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler til Åsgårdstrand. Hun kan adressere dem til Henriksen Fisker og be ham plante dem på passende steder. (Munch i brev til tante Karen, våren 1903.) Munch forlater Norge i all hast i 1905 og lever en rastløs og omflakkende tilværelse i Europa frem til det psykiske sammenbruddet i 1908, men det er tydelig at han lengter hjem: Det er jo ubehagelig at jeg ikke kan være i min lille idyll i Åsgårdstrand. Når reiser dere til Åsgårdstrand det er tid for å ordne med hagen Dere har der det utmerket med masse frukt Dere må skrive helst til Samlagsbestyrer Larsen så hagen blir ordnet hvis ikke Inger selv reiser ned. (Brev fra Edvard Munch til tante Karen, vinter 1906.) 28 Edvard Munchs hus

29 Edvard Munch: Eventyrskogen Olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Munch vender tilbake til Norge først i Han bosetter seg da i Kragerø, videre leier han hus på Jeløya og kjøper Nedre Ramme gård i Hvitsten. Hovedsete blir etter hvert Ekely på Skøyen som Munch kjøpte i Munch beholder imidlertid sitt hus i Åsgårdstrand, minnene om alle historiene derfra og ikke minst er landskapet stadig en viktig inspirasjon i hans kunstneriske virke. Han tilbringer stadig tid her, det siste kjente oppholdet skriver seg fra Hvordan han tok med seg minnene om inntrykkene og stemningene fra Åsgårdstrand inn i alderdommen, forteller hans lege i de senere årene K.E. Schreiner om: Munch forteller også selv gjerne om sine minner herfra, om sin lille stue og hage, om hvordan han har sittet på stranden i sommerkveldene og sett seilbåtene gli forbi for svak bris med lyskledd ungdom og smektende trekkspillmusikk, hvordan han har sett de unge pikene samle seg i grupper som Eiendommen sett fra øst. Fra venstre: Atelier, bolighus og utedo. Mellom eiendommen og bolighusene til høyre sees steingjerdet som avgrenser eiendommen mot nord. Stranden i forgrunnen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune brokete blomsterbuketter. Men særlig er det det trolske månelyset gjennom furuenes søylerekker og sjøen bakom som han minnes. (Edvard Munch som vi kjente han. Vennene forteller minner fra Ekely av K.E. Schneider, Munchs lege.) Edvard Munchs hus 29

30 Edvard Munchs hus sett fra nord-vest. Vestfasaden med kjøkkenvindu og bislag mot Edvard Munchs gate til høyre. Nordre gavl til venstre. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Beskrivelse av anlegget Eiendommen Edvard Munchs gate 25 består i dag av et areal mellom Edvard Munchs gate i vest og til og med grusveien nede ved stranden i øst. Mot nord avgrenses tomten av et steingjerde og mot sør av to boligeiendommer. Her er avgrensningen i terrenget mer diffus. Bygningsanlegget består av tre selvstendige bygninger, Edvard Munchs bolighus, atelier og en utedo. Utedoen er som nevnt oppført av Åsgårdstrand kommune da anlegget ble åpnet som museum. Doen er ikke med i fredningsforslaget. Strandparsellen ved fjorden består av sand og rullestein. Det er en badebrygge oppført av rullestein med dekke av sement lengst syd i området. Stranden er viktig som sted for noen av Edvard Munchs mest kjente motiver fra Åsgårdstrand. Edvard Munchs bolighus Eksteriør Bolighuset ligger lengst vest på eiendommen, inntil Edvard Munchs gate. Huset er orientert med møneretning nord-syd med langfasaden langs gaten. Bygget er oppført i én etasje. Den søndre og midtre del av bygningen er oppført i laftet tømmer, mens den nordre del, dvs. det nordre rommet, er oppført i bindingsverk. Huset er utvendig panelt og malt med okergult lektepanel. Vinduer, dører, vindskier og vannbrett er hvitmalt. Bygningen står på en fuget natursteinsmur som delvis er pusset. Taket er tekt med krum rød teglstein. Takrenner og nedløpsrør i stål. Det er en pipe. Over tak er denne bygd av rød teglstein og plassert på østsiden omtrent midt på takflaten. Opprinnelig hadde det nordre rommet utenfor tømmerkjernen pulttak. Dette er dokumentert på flere av Munchs malerier. Denne delen av huset rommet hønsehus og uthus m.m. 30 Edvard Munchs hus

31 Fasaden mot vest er bygningens hovedfasade. Bygningen ligger lavere enn dagens gatenivå. Dette skaper problemer med tilsig av vann og derav fare for oppråtning av panel og bunnstokker. Arealet mellom gaten og huset ble i 2011 planert på nytt, og det ble lagt nytt dekke. Det ble montert en rampe/gangbro fra gaten til inngangsdøren. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) var konsulent for arbeidene. På denne fasaden er det et lite tilbygg med lukket bislag foran den opprinnelige inngangsdøren. Nåværende tilbygg er oppført i 1989 som kopi av Edvard Munchs opprinnelige bislag fra Bislaget og dermed inngangsdøren er skjevt plassert på fasaden. I forhold til tømmerkonstruksjonen er inngangen midtstilt. Bislaget er bygd i reisverk/ bindingsverk og er utvendig kledt med okergult lektepanel. Det har saltak tekt med metallplater. Inngangsdøren til bislaget er en to-fløyet fyllingsdør med fire kvadratiske speil på hvert dørblad. Døren er hvitmalt og har dørvrider i sortmalt jern. Edvard Munchs hus og atelier sett fra Edvard Munchs gate. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Bolighuset sett fra vest. Atelieret skimtes til høyre i bildet. Partiet mellom huset og gaten ble planert på nytt i Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Edvard Munch: Slagsmålet Olje på lerret. Munch-museet. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Edvard Munchs hus 31

32 Bolighusets østfasade mot hagen.. Det er ett vindu på fasaden, kjøkkenvinduet, og dette er plassert nord for bislaget. Vinduet er to-rams sidehengslet utadslående med åtte ruter i hver ramme. Omrammingen er enkel med avfasede bord. På den søndre delen av fasaden er det skrudd fast et messingskilt som forteller om Edvard Munch, husnummerskilt og en liten okergul malt informasjonstavle i tre. Nordre gavlvegg er en hel slett vegg med lektepanel. Utgangsdøren til verandaen. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Detalj av østfasaden med vindu i gjesterommet. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Fasaden mot øst vender mot hagen og fjorden. Omtrent midt på fasaden er det en veranda og inngangsdør. 32 Edvard Munchs hus

33 Detalj av vindu i gjesterom. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Bolighusets søndre gavlvegg.. Vindu på søndre gavl. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune Døren ble montert av Munch i Samtidig ble verandaen og trappen til hagen bygd. Døråpningen har enkel hvitmalt profilert karm. Dørbladet er en enkel smal dør bestående av hvitmalte stående trebord. I øvre halvdel er det to små glassruter i klart glass. Dørvrideren er en rund messingkule. Dørterskelen er belagt med en stålplate. Verandaen og trappen er laget av tre som er hvitmalt og er i en enkel utførelse. I grunnmuren ved siden av trappen er det en lufteluke. En takrenne med nedløpsrør i stål er montert på fasaden. Symmetrisk plassert på hver side av fasaden er det to vinduer av samme type som på fasaden mot vest. Det søndre vinduet er vindu i stuen / Edvard Munchs soverom, mens det nordre vindu tilhører gjesterommet. Gavlveggen mot syd har to vinduer. Ett vindu i stuen, tilsvarende de øvrige vinduer i husets første etasje, på østre halvdel av gavlen. Det andre vinduet er et ett-rams vindu med seks ruter i loftsgavlen. På hjørnet mot østfasaden er det montert en utelampe. På panelet lengst mot gaten er det skrudd fast et skilt med tekst «Munchs hus». Detalj av vindu på søndre gavl. Foto: Jørgen Solstad, Virksomhet for Kulturarv, Vestfold fylkeskommune I grunnmuren midt på gavlveggen er det en lufteluke. Grunnmuren på denne siden er pusset. Edvard Munchs hus 33

34 Plan 1. etasje i Munchs hus. Oppmålt av NIKU Stuen som også var Edvard Munchs soverom. Til venstre sees vinduet på søndre gavlvegg. Døren til høyre fører ut til bislaget. 34 Edvard Munchs hus

35 Lengdesnitt av Munchs hus. Oppmålt av NIKU Tverrsnitt av Munchs hus. Oppmålt av NIKU Interiør Planløsning Bygningens tømmerkjerne er i grunnplan tilnærmet lik en såkalt «akershusisk stue». Karakteristisk for denne plantypen er at inngangsdøren fører inn i stuerommet, ofte med et bislag foran inngangen. Edvard Munchs hus 35

36 Stuen er gjennomgående, dvs. den opptar hele husets bredde. I tillegg er det i akershusiske stuer to mindre kammers med inngang fra stuerommet. I Edvard Munchs hus har det mindre rommet mot vest funksjon som kjøkken, mens det andre, som er svært lite, fungerer som gang. Nord for tømmerkjernen er det et rom som går over hele byggets bredde. Dette rommet (gjesterom) ble innredet av Munch i Opprinnelig var det i denne delen av bygningen vedbod, lager og hønsehus med inngang utenfra. Det var ikke innvendig forbindelse til boligdelen. Stue Stuen som også var Edvard Munchs soverom, ligger i søndre del av bygningen. Som nevnt utgjør rommet hele husets bredde. På vestveggen er det utgangsdør til bislaget, husets hovedinngang. På nordveggen er det to dører, den til venstre (vestre) fører til kjøkken, den til høyre (østre) fører til gangen. Rommet har to vinduer, ett vindu på gavlveggen mot syd og ett vindu på fasaden mot øst. Gulv Gulvet består av 12 cm brede brunmalte trebord lagt øst-vest. Skader: Slitasje etter tråkk, maling delvis avslitt Vegger Papirtapet, trykt limfargetapet med tre farger i trykket, blomstret med hvite blomster, mørk bunnfarge. Det ligger flere lag tapet bak. Skader: Skjolder etter vannskader, buklet i sær vegg mot kjøkkenet, flenger, falmet. Listverk Bred brunmalt fotlist 14 cm høy. Liten profilert taklist lys gråmalt eller hvit som himling, profilert kant nederst ved overgang til tapet. Stussbrett uten profiler mellom bjelkene. 15 cm høy. Malt lys grå som taklist. Himling Synlige bjelker lagt øst-vest og bordtak over bjelker lagt nord-syd. Bordene ca 14 cm brede, varierende bredde. Lys gråmalt eller hvit. Krok i sørøstre hjørne av rommet oppheng for parafinlampe? Skader: En del slitasjer og malingsavskalling. Brannmur Brannmur på nordvegg mellom dører. Pusset umalt sementpuss som er nokså ny. Dører Tre dører til vindfang, kjøkken og gang øst for kjøkken. Fyllingsdører i sveitserstil. Dørene mot bislag og kjøkken er malt brun oker ramtre med fyllinger i gul oker. Dørblad mot gang er bare grunnet hvit. Dette dørbladet er yngre enn de to andre dørene og er montert av kommunen etter at huset ble museum. På fotografi tatt av Munch er det et forheng av stoff som skjuler døråpningen. Alle dørvridere av en ulik type og alder. Døren til kjøkkenet har eldst vrider, nemlig i smijern med enkel tverrstilt vrider. Dør mot vindfang har messingvrider i sveitserstil (Christiania dørvriderfabrikk). Dør mot gang har også vrider fra Christiania dørvriderfabrikk. Denne er defekt. Treverket på vrideren er borte. Denne dørvrideren er yngst. Skader: De malte dørene har store områder med avskallinger og sår i malingen. Belistning rundt dører Ved kjøkkendøren er listen 6 cm bred og har en eldre type profil, i empirestil, enn de to andre dørene. Geriktene rundt døren til vindfanget og gang er i sveitserstil og er ca 13 cm brede. Geriktene ved 36 Edvard Munchs hus

37 Stuen som også var Edvard Munchs soverom.. Edvard Munch: Mann og kvinne Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i Munchs hus. Hjørneskapet og Munchs seng sees mellom de to personene. Til høyre sees døren til bislaget. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Edvard Munchs hus 37

38 Edvard Munch: Mann og kvinne Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i Munchs hus. Hjørneskapet og Munchs seng sees til venstre for kvinnen. Til høyre skimtes døren til bislaget. Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO, Oslo Edvard Munch: Mann og kvinne Olje på lerret. Munch-museet. Interiør fra stuen i Munchs hus. Døren til bislaget sees mellom de to personene. Til høyre sees kjøkkendøren og litt av kjøkkenet. Munch-museet/ Munch-Ellingsen Gruppen/ BONO, Oslo Edvard Munchs hus