aktivt hundeliv nytt retriever medlemsblad for norsk retrieverklubb God Jul! ISSN:

Transkript

1 aktivt hundeliv retriever nytt nummer medlemsblad for norsk retrieverklubb God Jul! ISSN:

2 retriever nytt Leder Norsk Retrieverklubb/ ansvarlig redaktør Retrievernytt: Dag Wennesland Grimsvolden 5 A, 4616 Kristiansand S telefon: leder@retrieverklubben.no Styret: Nestleder: Hans Ole Stenbro Grøterud, 1890 Rakkestad telefon hansole@rudskog.no Kasserer: Karin Fagerås Gamle Vernevei 32, 3534 Sokna telefon karinfageraas@gmail.com Styremedlemmer: Erik Bostad, Hunnsveien 50, 2819 Gjøvik telefon / erik.bostad@energi.no Mona Skyrudshaugen Lund, 2123 Bruvoll telefon: kennelskydales@gmail.com Morten Egeberg Innleggen 14, 1925 Blaker telefon mortenegeb@gmail.com Bente Brynjulfsen, Smedsplassveien 7C, 7600 Levanger telefon bente.brynjulfsen@statped.no Varamedlemmer: Anne Mjelde Myhr, Trollia 16D, 5101 Eidsvågneset telefon / anne.mjelde.myhr@nav.no Anne Lise Kaspersen, Haugenveien 18, 2827 Hunndalen telefon / ann-kasp@online.no medlemsblad for Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal telefon/faks post@retrieverklubben.no kontorleder Bente Fjeldsæter hjemmeside ekspedisjonstid: mandag - onsd kl torsdag kl bankgiro: Retrievernytt: Stoff til Retrievernytt Lise Gro Andersen Brunsbyåsen Varteig Mob: retrievernytt@retrieverklubben.no Sendes som e-post til retrievernytt@retrieverklubben.no. Artikler og annen tekst må tilkjennegis ved navn, da det skal stå i bladet med fullt navn. Bilder sendes via e-post som bildefiler, husk også å sende med fotografens navn, samt bildetekst. Redaksjonen tar fortsatt i mot håndskrevne manus med samme krav til identifisering som elektronisk. Bilder scannes. Både bilder og tekst mottas gjerne også på CD. Bilder innsendt til Retrievernytt er å anse som en aksept for at de kan benyttes i bladet slik redaksjonen finner det hensiktsmessig. Det er viktig at den som sender inn bilder, er tydelig på hvem som er fotograf. Retrievernytt er avhengig av det stoffet som kommer inn,- det er dette som danner grunnlag for bladet. Retrievernytt deltar ikke på Retrieverklubbens arrangement, med mindre noe annet er bestemt av klubben for enkelte arrangement. Reportasjer fra slike arrangement sendes inn av klubbens organer eller privatpersoner. Retrievernytt følger prinsippene i redaktørforeningens sett av frivillige etiske retningslinjer for arbeidsmetoder og publisering. (Redaktørplakaten etc). Utgivelsesplan for Retrievernytt 2014 Nr Deadline Utgivelse ca 1 10/1 23/2 2 5/3 20/4 3 5/5 22/6 4 20/8 4/10 5 3/11 12/12 FORSIDEFOTO: Curlyen Emira (FOTO: Familien Engelsen) 2

3 innhold leder 4 Redaktørens side 5 Dogs4All 6 Storcert blir fjernet 8 Ønsker bortfall av storcert velkommen 10 Hunder og julemat 12 Kadaversøkshunden Hjørdis 14 Nye champions 16 Toller i fokus 18 Flat i fokus 20 Ches i fokus 22 Golden i fokus 24 Curly i fokus 28 Nye champions 30 RAS-seminaret oppsummert 32 Juleannonser 36 Retrievernorge Rundt 44 Årsmøter i avdelingene Vi har i år hatt en flott høst i store deler av landet, til stor glede for alle aktive retrievere og deres eiere! Ingen årstid tiltaler meg mer enn høsten, spesielt når værgudene viser seg fra den godlynte siden. For Norsk Retrieverklubb har det også vært en spennende og aktiv periode, med en mengde jakt- og sporprøver, utstillinger og andre aktiviteter i stort antall. For mange var nok RAS-seminaret høstens høydepunkt i klubbsammenheng. Alle raserådene og seminarkomiteen har alle gjort en formidabel innsats i forkant og ikke minst i løpet av helgen. Det ligger mer omfattende referat og informasjon både på hjemmesiden og i Retrievernytt. Derfor begrenser jeg meg nå til å nevne oppfølgingen av Helseundersøkelsen. Mange har vært inne og registrert opplysninger om sin hund. Disse blir behandlet vitenskaplig korrekt av professor Frode Lingås og hans folk. Jo flere som deltar, jo mer interessant og pålitelig blir resultatet. Derfor håper jeg at MANGE setter av et kvarters tid og besvarer spørsmålene. Det er link til undersøkelsen fra hjemmesiden vår! Dogs4All ble et gedigent punktum på årets arrangementer. Vil først av alt få gratulere NKK med et profesjonelt gjennomført arrangement alt var rett og slett helt supert! Videre vil jeg både takke og gratulere gjengen som viste de seks retrieverrasene i en praktisk og tilrettelagt jakt-demo under ledelse av Tormod Ruud fra medie- og profileringskomiteen. Tusen takk til dere alle! Årets beste retriever på Dogs4All ble Børge og Kristine Espelands vakre golden retrievertispe N SE U(u)CH NV-12 ZENANAS PARIS MOONLIGHT gratulerer til dere med både dette resultatet og et fantastisk utstillingsår! Av mer administrative nyheter vil jeg nevne BIT, et prosjekt i regi av NKK hvor en gruppe personer jobber sammen med ledelsen av dataavdelingen i NKK for å bedre funksjonaliteten og kvaliteten på tjenester levert av IT-avdelingen hos NKK. Rent praktisk vil dette resultere i at NKK innfører rullerende medlemskap, dvs. at man etter hvert betaler/fornyer medlemsskap fra innmeldingsdato. Andre fremskritt vil bli bedre funksjonalitet både for medlemmer og arrangører. Dette gleder vi oss til, og er spesielt takknemmelige for at vår tidligere leder, Anne Mette Sletthaug, er med i nevnte komite. For tiden jobber vi med å planlegge neste års aktiviteter. Først ut kommer Kontaktmøtet, som blir på Gardermoen januar. Da samler vi representanter for alle avdelinger og komiteer og drøfter saker av felles interesse, ikke minst saker som skal behandles på GF senere samme år. Det er mange oppgaver en leder i Norsk Retrieverklubb må delta i, og sikkert langt flere han burde delta i. Noe av det jeg savner mest, er den direkte kontakten til enkeltmedlemmer og aktivitetsgrupper som det finnes mange av under vår retrieverparaply. Jeg antar at kontorleder Bente tar hovedarbeidet også her. Imidlertid vil jeg bare minne dere om at jeg er tilgjengelig hvis dere vil slå av en prat. Det er bare å ta en telefon eller sende en mail! Avslutter årets siste lederartikkel med å ønske dere alle en riktig velsignet jul og et godt og aktivt nyttår! Hilsen DAG 3

4 God jul redaktør Glade jul - ja nå er den her igjen. Tid for å... SPISE. Ribbe, medisterkaker, pinnekjøtt, julepølse, julegrøt og julekaker. Husk å spise alt selv! Julematen er nemlig noe vi ikke må dele med husets firbeinte. Ta heller en ekstra medisterkake selv. Du blir kanskje litt tykk av det, men du blir iallefall ikke syk. Det kan hunden din bli! Les mer om hunder og julemat i bladet. Tid for å... STRESSE - eller var det stresse NED? Når julebildene er tatt, julekortene sendt, julegavene kjøpt og pakket inn, juleribba krydret og fugleneket hengt opp - da kan roen senke seg og vi kan minnes opplevelser vi har hatt i året som har gått - sammen med vår retriever. Kristine og Hjørdis har vært på mange turer, noen av dem helt utenom det vanlige. I denne utgaven kan du lese om opplevelsene de har hatt som arbeidende kadaversøksekvipasje. Tid for å... TAKKE. Alle dere som tar bilder, skriver og står ut mitt evinnelige mas om deadlines og bilder med høy oppløsning. Tusen takk for alle bidrag i år. Uten dere, intet medlemsblad! Tid for å... SE FRAMOVER. Gleder meg til å treffe mange av dere på kontaktmøtet i januar. Ta gjerne kontakt med meg om dere har ris eller ros til Retrievernytt eller hjemmesiden. Med ønsker om en fredelig jul og et godt nytt år. Har du et tips til Retrievernytt? Eller vil du være med å bidra med stoff til bladet? Lise Gro Andersen Redaktør, Retrievernytt Skriv en mail til meg: retrievernytt@retrieverklubben.no Eller ring meg :

5 Retrievere på innendørs jaktmarker Viste seg fram på Dogs4All Dogs 4 All: Norges største eksteriørutstilling, alle raser representerte, allsidige aktiviteter og alt under ett tak. Retrieverne inntok til og med teppet i finaleringen for å briljere med sine jaktegenskaper. Det ble en suksess! TEKST: Tormod Ruud, medie og profileringskomiteen FOTO: Lise Gro Andersen Også i år var Norsk Retrieverklubb representert på det populære rasetorget der samtlige raseklubber har mulighet til å vise seg fram. Vår stand hadde godt besøk av vitebegjærlige og skuelystne, noe som bekrefter publikums interesse for sporten vår. Atskillige var innom og mange gode synspunkter om hundehold og hundeengasjement ble formidlet. Brosjyrene våre er populære og gir en god førsteinnsikt i retrieveraktivitetene. Nytt i år var vår deltagelse i programmet i finaleringen, med en jaktdemo. Vi hadde forberedt oss grundig, satt sammen et verdig jaktlag (forøvrig et rent kvinnelag) og gått til innkjøp av matchende jaktantrekk. Med litt høye skuldre og spenning i kroppen, entret vi arenaen godt besøkt av forventningsfulle tilskuere. På uvant grunn og underlag demonstrerte vi markeringsarbeid, fremadsendinger, dirigeringer, terrengskifte og søk. En IKEA-kanin var gjemt blant publikum og etter litt jobbing og god dirigering greide vi å finne den også. Applaus fra tilskuerne! Alle seks rasene våre var representert og vi greide å imponere både publikum, vår hyggelige medkommentator Geir Marring fra Oslo Hundeskole og oss selv! Hele seansen ble filmet, og med over 1000 hits på YouTube sier det sitt om at jaktdemoen ble en hit og vi ønskes veldig tilbake neste år! Jaktlaget og medhjelperne som sto for årets suksessrike jaktdemo. Fra venstre: Anne Lise Smedbold, Mette Fevang, Nina Egeberg, Therese Sæberg, Anne Kaurin, Wenche Hildisch, Ellisiv Hovig, Tone Høyland, Hanne R. Reksten. Tormod Ruud i front. Mange kom innom retrieverklubbens stand på rasetorget. 5

6 Nytt fra styret: Storcert blir fjernet Lørdag 9. november avholdt Norsk Kennel Klub sitt årlige representantskapsmøte hvor en lang rekke saker ble tatt opp til behandling. Av spesiell interesse var nok sak nr. 10/2013 innsendt av Norske Elghundklubbers forbund: Ordningen med NKKs cert avskaffes og alle cert likestilles for oppnåelse av norsk championat. TEKST: Dag Wennesland, leder Historien om storcertet I norsk hundehistorie har storcertet vært en godt innarbeidet tradisjon, nærmest en institusjon. I korthet må en hund oppnå 3 cert før den kan smykke seg med tittelen Norsk Utstillingschampion (NUCH), og minst ett av certene må være vunnet etter at hunden er fylt to år. Av disse 3 certene må minst ett være vunnet på utstilling i regi av Norsk Kennelklubb eller på en utstilling hvor NKK har tildelt et tilsvarende cert. I Norsk Retrieverklubb har vi hatt slike cert på vår egen Spesialutstilling, og i de senere år har det også vært gitt stor cert på Norsk Jeger og fiskeforbunds utstilling på Elverum + unntaksvis til avdelinger av NRK som feirer jubileum (avd. Gjøvik 2013 og avd. Bergen 2014). Dette certet har derfor vært spesielt populært og antakelig har det ført til at det blir et noe større antall hunder på utstillinger med storcert. Dessuten har det begrensede antall storcert vært en flaskehals som har holdt antallet av norske utstillingschampion på et greit nivå. Stor certet og retrieverklubben Betydningen av og begeistringen for storcertene har nok variert etter hvilken rase man selv har. Ettersom mange av retrieverrasene er de mest tallrike på hundeutstillinger, har det naturlig nok vært meget vanskelig å oppnå tittelen NUCH. Derfor har det i enkelte av rasemiljøene 6 utviklet seg en gentlemansregel som sier at hundeeiere ikke stiller opp og vinner cert man ikke har bruk for. Det betyr at dersom en hund har vunnet to små cert, holdes ofte denne hunden tilbake fra andre utstillinger enn der man utdeler storcert. Dette har igjen utløst stor frustrasjon fordi disse hundene går glipp av mange utstillinger og muligheter for å hevde seg i for eksempel konkurranse om mestvinnende i sin rase osv. En annen, og kanskje mer betenkelig side ved dette, har vært at mange retrievere av meget høy kvalitet ikke vises på annet enn NKK-utstillinger. Selvsagt har det vært fritt opp til hver enkelt å velge praksis, og noen vil nok hevde at alle hunder bør stille opp på utstilling, uavhengig av hvilket antall cert man måtte ha. Vår gentlemanspraksis er selvsagt ikke hjemlet i noen form for lover, men de fleste har forholdt seg til denne praksisen, spesielt innen rasene golden og flat coated retriever. En annen og svært uønsket konsekvens, har vært tilsvarende lavere påmelding av retrievere med topp kvalitet nettopp på utstillinger i regi av våre egne avdelinger. Høsten 2007: Et liknende forslag ble spilt inn til NKK ifm med revidering av utstillingsreglene, etter initiativ fra vår utstillingskomite. Intensjonen var den samme, men ble ikke hensyntatt i revideringen. Dette var innspill i en høring fra NKK, og derfor litt annerledes mht tilbakemelding derfra. GF 2008: Sak fra avd. Oslo. Styrets innstilling og forslag til vedtak på GF, som ble enstemmig vedtatt, lød slik: Hovedstyrets innstilling: For å øke deltakelsen på våre utstillinger, ser Hovedstyret det som en fordel at hunder som har 2 små cert fra tidligere, ikke kan få tildelt flere slike. Ved å endre regelverket slik at den høyest rangerte hunden som ikke har 2 små cert fra tidligere blir tildelt certet, tror vi at vi kan høyne nivået og øke interessen for å delta på utstillinger som har små cert. Det er imidlertid NKK som bestemmer utstillingsreglene, slik at klubben evt. må sende inn dette forslaget til NKK for godkjennelse. Forslag til vedtak: Norsk Retrieverklubb foreslår for NKK å endre reglene for Cert-tildeling for retrieverrasene slik at cert tildeles den beste hunden i BHK/BTK som ikke har det nødvendige antall cert fra tidligere. Avslaget fra NKK lød slik: Norsk Kennel Klubs Hovedstyre vedtok i møte II/09 den 26. februar 2009 ikke å støtte Norsk Retrieverklubbs forslag til endrede utstillingsregler for retrievere på prinsipielt grunnlag. Det er ikke ønskelig å innføre forskjellige utstillingsregler for

7 nasjonale-/internasjonale utstillinger, ei heller spesielle certifikatkrav for en enkelt rasegruppe. GF 2009: Avdeling Ringerike fremmer sak om å fjerne Stor Cert Basert på tilbakemeldingen fra NKK fant ikke NRK s HS å kunne støtte avd Ringerikes forslag til GF i 2009 om å fjerne Stor Cert for retriever rasene. Det har så i de senere årene vært gjenstand for utallige diskusjoner på kontaktmøter etc der alle gjennomgående har vært irriterte på NKK s holding og beskyttelse av «sitt» Cert SAK 10/2013 FRA NORSKE ELGHUNDKLUBBERS FORBUND Uavhengig av våre tidligere utspill mht nevnte storcert, utarbeidet Norske Elghundklubbers forbund, et forslag som ble sendt direkte til RS, NKK s høyeste organ hvor de ønsket nevnte storcertet fjernet. Det har kommet en del spørsmål om Retrieverklubbens behandling av nevnte sak RS papirer sendt fra NKK til vår klubb 7.10 Foreløpige sakspapirer/saksliste sendt til leder NRK, for siste finpuss og returnert til kontoret vårt Innkalling og sakspapirer til styremøtet sendt styremedlemmene Styremøte på Gardermoen hvor vi i hovedsak forberedte det meget krevende RAS-arrangementet, men selvsagt også den oppsatte saksliste, inkl. RS-papirene. Alle styremedlemmer har fått tilsendt innkalling og sakspapirer, inklusive RS papirer. Det fremkom ingen spesielle motforestillinger til dette forslaget i styret da vi gikk gjennom sakspapirene til RS. Heller ikke i perioden frem til RS fremkom det noen form for betenkeligheter fra styrets medlemmer som har hatt rikelig med tid til å sette seg grundig inn i RS dokumentet Hans Ole Stenbro og Erik Bostad representerer NRK på planleggingsmøte med jakthunddivisjonen kvelden før RS. Etter en grundig gjennomgang av argumenter for og mot forslaget om fjerning av stor cert, stiller hele jakthunddivisjonen seg bak forslaget. Det samme gjør en rekke andre, NKKs distriktsavdelinger og andre raseklubber. Vår vurdering og stemmegiving på RS - Dette er en viktig sak, kanskje spesielt for NKK ettersom de har hatt enerett på bruk eller rett til utdeling av stor cert. - Et viktig forhold er at dette har begrenset antall champions, spesielt for tallmessig små raser eller for raser der det er svært mange utstillinger å velge mellom. - For NKK er det også et økonomisk element i denne saken. Disse forhold ble dessverre ikke grundig belyst i NKKs redegjørelse på RS. - Derimot ble det lagt meget stor vekt på den fantastiske kvaliteten på NKK utstillinger, spesielt mht dommervalg. Vi har ikke vært imponert over NKKs valg av dommere til våre raser. Ofte virker det som ønsket om å benytte samme dommer på mange raser har vært større enn ønsket om finne spesielt dyktige rasedommere til våre raser, som tross alt er blant de aller største mht antall påmeldte på utstillinger. - Et annet vesentlig argument for fjerning av stor cert er at dette ikke finnes i våre naboland, og har vært et særnorsk fenomen. I de fleste sammenhenger har vi nå prøvd å samkjøre regler og praksis slik at vi blir mer like våre naboer. - I de raser hvor gentlemansregelen har vært praktisert, har dette resultert i at mange av rasens fineste representanter ikke er blitt vist frem på annet enn NKK utstillinger. - I samme argumentrekke kan det hevdes at når flotte retrievere holdes tilbake fra utstillinger, er det også en noe mindre markedsføring av disse hundene. Med bakgrunn i de foran nevnte behandlinger i NRKs kontaktmøter og GF, samt NKKs redegjørelse på RS, valgte vi å støtte forslaget fra Norske Elghundklubbers forbund. Stor certet ble fjernet av RS med et meget solid flertall: mot stemmer. Norsk Retrieverklubb har hatt som primært mål å finne frem til en mer fleksibel praksis ved utdeling av stor cert, men det har NKK kategorisk avvist både i formell behandling og senere ved mer uformelle fremstøt. Nå ble stor certet fjernet, dog mer brutalt og totalt enn vi tidligere hadde foreslått overfor NKK. Utfordringer fremover Norsk Retrieverklubb har tradisjon for å behandle viktige saker gjennom hele organisasjonsapparatet. Dette gjelder spesielt saker til behandling på GF. Ettersom de aktuelle RS-papirer ble sendt så sent ut, var det ikke mulig denne gang. Det hadde vært atskillig vanskeligere å ta avgjørelsen om fjerning av stor cert hvis vi ikke hadde hatt liknende saker til behandling tidligere. I tiden frem til 1. januar 2015 må vi derfor bruke tid og ressurser på utforming av vår fremtidige utstillingspraksis. Her vil både raseråd, diverse komiteer, avdelinger og andre parter få delta. Har enkeltmedlemmer synspunkter, oppfordres de til og sende sine synspunkter til vårt kontor. Første anledning å diskutere saken blir på Kontaktmøtet medio januar På vårt styremøte lørdag 16. november vurderte vi aktuelle tiltak: - Det har de siste år vært et arbeid i gang med å begrense antall utstillinger. Selv om NRK ikke ligger på utstillingstoppen, vil også vi være mer restriktive med tildeling av utstillinger hvor retrieverrasene er representert. Det har de siste år vært nærmere 60 utstillinger pr år for våre raser, dette tallet må reduseres. - Likeså må både NRK og NKK presisere for autoriserte dommere at cert og CK kun må tildeles hunder med virkelig championatkvalitet. Dette blir spesielt viktig på utstillinger med få påmeldte hunder. - Vi vil også anbefale at det utarbeides en liste over dommere som Norsk Retrieverklubb anbefaler brukt på utstillinger hvor våre raser bedømmes. - Hovedansvaret for den videre utstillingspolitikken og samkjøring av dommerstanden ligger hos NKK ved Hovedstyret. Der må de sikkert også se på hvordan man kan opprettholde og helst øke populariteten til sine egne utstillinger. De har fremdeles enerett på utdeling av CACIB og gjennomfører sine utstillinger svært profesjonelt. Derfor er vi overhodet ikke i tvil om at NKKs utstillinger også i fremtiden vil være av meget høy kvalitet og av stor betydning. - Når vi har hatt en gjennomgang av våre standpunkter som foran nevnt, vil styret i NRK kontakte NKK for å tenke sammen på en konstruktiv måte slik at vi også i fremtiden får et levende og godt utstillingsmiljø og at våre vakre retrievere får en verdig og korrekt bedømmelse. Det vil i denne sammenheng også være relevant å se til regelverk og praksis hos våre naboer i Norden. 7

8 Ønsker bortfall av storcert velkommen Reaksjonene på facebook stormet da nyheten fra NKKs representantskapsmøte (RS) kom. Etter forslag fra Norsk elghundklubb har RS med stort flertall vedtatt at det særnorske storcertet bortfaller fra 1. januar Retrievernytt spurt ca 20 oppdrettere av ulike retrieverraser hva de synes om de nye reglene. Slett ikke alle har svart/ønsket å svare, men blant de som har svart er enigheten stor, vedtaket ønskes velkommen. TEKST: Eva Tønnesen og Lise Gro Andersen FOTO til høyre: Vibeke Brath Disse spørsmålene stilte vi: 1. Synes du det er - bra - dumt eller uviktig at krav om storcert for å bli utstillings-champion er fjernet? 2. Hva er mest negativt/hva frykter du kan bli konsekvenser? 3. Hva kan du se som positive sider ved forslaget? 4. Hva bør retrieverklubben etter ditt syn fokusere på nå som storcertet er blitt borte mtp utstillinger? Bør det eksempelvis bli færre utstillinger? 5. I England er det slik at det er den beste tispen/hannhunden uansett om de er champion eller ikke fra før av som får certet. Hadde det vært en vei å gå? 6. Hvordan kan man eventuelt stille krav til dommere på små utstillinger mtp å være strenge med å gi ck/cert? 7. Vil bortfall av stor-cert få betydning for rasens utvikling? I så fall tror du i positiv eller negativ retning? Eller ingen betydning? 8. Andre tanker du har på temaet? - Helt klart bra at krav om storcert blir fjernet. Vi får slutt på at noen hunder samler haugevis med cert uten å bli NUCH. Det vil dessuten bli mye større interesse blant utlendinger for andre utstillinger enn NKK sine, og da øker forhåpentligvis deltakerantallet, sier Rita Rasmussen som er oppdretter av golden og flat. Hun er bosatt i Lakselv i Vest-Finnmark, og ser store fordeler ved regelendringen. - Det er positivt at de norske utstillingsreglene blir likere de svenske og finske. De som bor utenfor det sentrale østlandsområdet vil forhåpentligvis få flere muligheter til å oppnå nødvendige 8 cert for N UCH uten å måtte reise over urimelige strekninger. Flere av oppdretterne trekker frem viktigheten av at kravene samordnes med våre naboland. - Dessuten vil den evinnelige diskusjonen om hvorvidt en bør stille en hund med to små-cert, automatisk falle bort. Som en naturlig følge vil vi sannsynligvis etter hvert se et økende påmeldingsantall. Formelle endringer må av og til gjennomføres for å oppnå positiv utvikling, sier golden-oppdretter Steinar Eik. Flere champions Oppdretterne drar alle frem at det kan bli flere NUCH som følge av regelendringen. - Men er det egentlig så farlig, spør Steinar Eik i sitt svar. Mona Engebretsen, oppdretter av labrador, tror på sin side at kvaliteten på norske utstillingschampions vil synke. - Dette fordi championatet i teorien kan oppnås for tre dommere som ikke dømmer rasen ofte/kjenner rasen godt nok, påpeker hun. Hun vil ikke ha færre utstillinger, men mener retrieverklubben bør fokusere på kvalitetssikring av dommere og

9 Noen flere champions må påregnes som følge av regelendringen. Men er det egentlig så farlig? Steinar Eik, oppdretter av golden retriever Kennel Listew oppmuntre til at gode rasedommere får oppdragene. Flat-oppdretter Ann Olaug Toftesund tror bortfallet av storcert kan føre til mer konkurranse om certene, og at det derfor ikke nødvendigvis blir lettere å vinne. - Det positive er at den beste vinner. Det blir høyere konkurranse og flere utstillere på små utstillinger, sier hun. Toftesund påpeker at endringen ikke vil få store konsekvenser for utstillere som henne selv; som i hovedsak stiller for å få kvalitetsbedømt hunden i forbindelse med avl. - Ingen betydning for raseutviklingen Oppdretterne er samstemte i at bortfallet av storcert ikket vil ha noen betydning for retrieverrasenes utvikling. - Kvaliteten for golden i Norge er høy. Et eventuelt høyere påmeldingstall er en hyggelig konsekvens, men det er, nå som før, oppdretternes allsidige innsats for å opprettholde kvaliteten på populasjonen, som har avgjørende betydning, sier Steinar Eik. - Oppdrettere velger avlsdyr etter egne preferanser og ikke etter tittel. Det skal mer til enn et utstillingschampionat for å bli avlshund, påpeker Mona Engebretsen. Rita Rasmussen tror også betydningen blir liten, men om noe i positiv retning. - Muligens kan det resultere i at flere hunder blir brukt i avl. Dette kan være positivt for rasens utvikling hvis oppdretterne tar hensyn til helse, mentalitet og medfødte retrieveregenskaper i tillegg til eksteriøret, sier hun. Ingen av oppdretterne som svarte på våre spørsmål ønsker å gjøre som i England, der det er den beste hannhunden/tispen som får certet uansett om den er champion eller ikke. Oppdrettere velger avlsdyr etter egne preferanser, ikke etter bare tittel (håper jeg..). Det skal mer til enn et utstillingschampionat for å bli avlshund! Mona Engebretsen, labradoroppdretter Kennel Plankebyen Flere svar fra oppdretterne angående fjerningen av storcert finner du på hjemmesidene våre : De som bor utenfor det sentrale østlandsområdet vil forhåpentligvis få flere muligheter til å oppnå nødvendige cert for NUCH uten å måtte reise over urimelige strekninger. Rita Rasmussen, oppdretter Kennel Golden Zero Endringen vil ikke få noen betydning for rasens utvikling da det ikke bør avles utifra titler. Roger Jensen, oppdretter av golden Kennel Pebishar Vi som stiller på utstilling for å få hunden kvalitetsbedømt i forbindelse med avl, vil ikke bli berørt. Ann Olaug Toftesund, oppdretter av flat Kennel Flatcoat -Arwen 9

10 En bit til meg, en bit til... Julens fristelser kan være stor for både oss mennesker og våre firbente venner. Ofte tenker vi vel at vi ønsker å gi dyrene det lille ekstra når det er høytid og tid for ekstra kos. TEKST OG FOTO: Aud Darrud Det er lett og dele med seg marsipanpølsa eller rester fra julemiddagen. Vi som har retrievere, i alle fall de av oss som har labradorer, vet hvor matglade disse er. Vi kan føle forventningen i øynene til hunden vår, vi trenger ikke se det for å forstå hva den vil ha. Slik er det i alle fall her i huset. Mat, godterier er noe av det største i livet til disse hundene. Vi kan lett la oss forføre, og dele velvillig med oss av det vi har fremme. Den handlingen kan i verste fall bli katastrofal for hunden. Julemat Tenker vi oss om når vi gir ulike godterier, kaker, julemat til våre hunder? Vi vet jo at det egentlig ikke er bra for oss mennesker. Det kan gi oss magebesvær og den berømmelige vekten som har tendens til å peke en annen vei enn det vi selv ønsker. Derfor bør vi også tenke på at hunder ikke skal ha ALT vi putter i oss. Julematen i Norge er kjent for å være både tradisjonsrik og fettete. Vi bruker alt fra godt smør til fløte når vi skal lage både middager og julekaker. Vi har kanskje ribbe til middag og vi sparer oss selv for fettet og legger den til siden, og tenker at den kan bikkja få, sammen med litt knuste poteter, surkål, rosenkål, kanskje slenger vi på en medisterkake også. Det er jo jul for dyra våre og! Vi bør tenke på at mye fett i maten kan føre til diverse problemer for hunden. Ulik magebesvær kan bli et resultat av slik feil godhet. Noe som ikke er godt for hunden, eller hyggelig for oss. - Om hunden i utgangspunktet er vant til variert kost så er ikke litt saus og potet på juleaften skadelig i seg selv. Men mange hunder tåler dette rett og slett ikke og blir dårlige, sier veterinær Heidi Haugholt ved Rising Dyreklinikk i Skien. - Konsekvensen at man gir både for mye og feil mat og lite mosjon over tid, fører til overvekt blant hunder, og det er stort økene problem. Overvekt er som hos oss mennesker, når kiloene først har kommet på er det også for hunder vanskelig å gå ned i vekt. I tillegg kan det gi samme problemer som oss, diabetes, hjerteproblemer, problemer med hofter og ledd som igjen fører til at det blir Mange hunder tåler rett og slett ikke julematen og blir dårlige. Heidi Haughol (FOTO: Privat) - Veterinær Heidi Haugholt 10

11 vanskelig og vondt å bevege seg. Hunden får rett og slett dårligere livskvalitet, sier hun. Og legger til: Det er rett og slett litt misforstått godhet mot dyra våre. Løk som vi bruker relativt mye av i vår matlaging skal for eksempel ikke være bra for hunder. Det kan forårsake ødeleggelser av de røde blodlegemer og gi hunden anemi, som kan være vanskelig å få på rett kjøl igjen. Overvekt hos hunder er et økende problem. Overvekt kan gi samme problem som hos mennesker. Diabetes, hjerteproblemer og problemer med hofter og ledd. Hunden får rett og slett dårligere livskvalitet. - Veterinær Heidi Haugholt Vi bør kanskje tenke litt på at de rekker jo egentlig ikke smake på det gode vi gir dem før det er nede i magen og er det ikke da like greit å heller gi en ekstra forbit? Eller en hundekjeks? Så sparer vi oss selv for bekymring og penger og hunden for smerte og ubehageligheter. Rosiner Det begynner heldigvis bli mer og mer opplyst om hva som ikke er bra for hundene våre. Forhåpentligvis har folk flest fått med seg at druer/rosiner er ikke noe man skal gi til hunden vår. Jeg fikk en skremmende erfaring med min labrador som hadde vært på lang skogstur med min mann og hans kamerat kom hjem og var tydelig ikke i form. Hun brakk seg og kastet opp, og normalt er jeg ganske rolig på slike hendelser og tenker at det er godt det kommer opp. Men så forteller mannen min at hun hadde kastet opp i bilen på veien hjem også, og da startet min uro. Jeg tenkte på hoggormbit, men fant ingen hevelser, og spurte så mannen min om de hadde gitt henne noe spesielt på turen. Nei, hun hadde som vanlig fått skorpene på brødskiva av nista og kameraten hadde gitt henne noen få rosiner. ROSINER!!! HVOR MANGE? Da gikk alarmklokken for fullt. Mannen min ringte sin kamerat og spurte hvor mange rosiner hun hadde fått, og det viste seg at han nesten gitt henne hele esken (av de minste) med rosiner. Vi havnet selvfølgelig hos en veterinær, og fikk høre at det rett og slett kunne gi nyresvikt og dødelig forgiftning. Vi var heldige hun overlevde. Det kan være nok med noen få rosiner, så regelen bær være at hunder skal ikke ha en enste rosin eller drue. Julegodter giftige. Sjokolade og da spesielt mørk sjokolade som inneholder mye kakao er rett og slett giftig for hundene våre. Vi ønsker da ikke å gi dyrene våre gift? Selv om det smaker aldri så godt for oss mennesker? Kakao inneholder et stoff som heter metyll xanthin hvor koffein og teobromin hører hjemme. Teobromin finner man naturlig i kakaobønner. Derfor kan små mengder sjokolade gi alvorlige konsekvenser, og i verstefall en dødelig utgang. Symptomer på sjokoladeforgiftning er oppkast, hyperaktivitet, rastløshet, overfølsom på berøring, rask puls, skjelving, manglende kontroll på urin/ avføring og benmusklatur. Oppsøk alltid veterinær ved mistanke om forgiftning. (For ordensskyld teobromin finnes også i cola og te og i kakaobark som flere og flere har lagt rundt busker og beplantning i hager, så også her må vi hundeeiere være på vakt) Og så var det gavene.. Vi bør også passe litt på at hunden ikke får i seg julebånd fra julepakker, små leker og undertøy. Min valp fikk tak i en sokk som den ikke ville slippe, og klarte rett og slett og svelge den. For å si det som det er, det ble en svært dyr sokk med veterinærbesøk på en rød dag. Skal vi gi hunden vår ekstra følelse av en god tid i jula, så bør vi heller bruke tid ute, for dem som kan det, med ulike aktiviteter. Vi håper jo på en snøhvit jul der hunder kan få hoppe og springe ut i løssnø som de viser ren glede over. Vi kan leke «gjemme og finne»: Da tar vi favorittleken, f.eks en ball, og gjemmer den i snøen et sted og hunden må ut og søke og lete etter eiendelen sin. Gjensynsgleden ved funn er definitivt en god opplevelse for både hund og eier, og sammen skaper vi en GOD og frisk JUL. Mer skal det vel ikke til? Den nye trenden for oss mennesker er at det skal være sundt med nøtter og mørk sjokolade. Det betyr ikke at det er velegnet og sundt for våre hunder. Macademia nøtter skal være spesielt Bare se, men ikke røre! Det kan være en utfordring for en matglad retriever i jula. 11

12 På jobb når rovdyra slår til Retriever i arbeid Kald junidag. Vakker fjellheim. Dødelig angrep. Dyretragedien betyr jobb for Kristine Hansen. Hennes flat coated retriever «Hjørdis» er godkjent kadaversøkhund og er trent til å spore opp døde og skadde dyr ute i terrenget. En viktig jobb når ulykken først er ute. TEKST: Lise Gro Andersen FOTO: Kristine Hansen Denne junidagen har søyer og lam nylig blitt sluppet på utmark. Kristine og Hjørdis tilbringer to lange dager i terrenget sammen med flere saueeiere på leting etter døde eller skadde dyr. Og for å få svar på hvilket rovdyr som har angrepet. Head huntet I år er det tredje sesong Kristine og Hjørdis går tilsyn for det lokale beitelaget. De to ble «head huntet» til jobben. - Jeg fikk spørsmål fra det lokale beitelaget om jeg kunne tenke meg å gjennomføre kadaverhundkurs og gå tilsyn i beiteområdet her jeg bor. Beitelaget hadde allerede to ekvipasjer, men ville gjerne ha en ekvipasje til, forteller Kristine. Og det er trolig ingen tilfeldighet at akkurat hun ble spurt. Kristine er nemlig en erfaren hundefører som tidligere 12 har hatt godkjent redningshund og lavinehund. Med flaten Hjørdis gikk hun også helt til topps i NM i blodspor i fjor. Hun er en veldig søksivrig og utholdende hund, og passer derfor til arbeide med kadaversøk, forteller Kristine. Ny organisasjon Kadaversøkshund er en rimelig fersk tittel. Organisasjonen Norske Kadaversøkshunder ble stiftet i 2011 med et formål å trene opp og kvalitetssikre arbeidet med å finne husdyrkadaver i beiteområdene i beitesesongen. En viktig oppgave, mener Kristine, som bor i et område utenfor Gjøvik der tap av beitedyr ikke er helt uvanlig. - Her er det store områder med tett skogsterreng og derfor vanskelig å finne igjen sauer som det skjer noe med. Det er en del tap av sau enkelte år i området vårt, men det har vært lite som har blitt funnet igjen, sier hun. Kongeørnangrep Det er kongeørnen som har slått til denne junidagen. Hjørdis finner både ferskt kadaver og deler av kadaver på flere ulike steder. - Vanlig rutine er at kadaver som ikke er for gamle blir undersøkt av Statens Naturoppsyn for å avgjøre om det er rovviltskade og evt. hvilken rovdyrart det er snakk om. Her ble det fastslått at det var kongeørn som hadde forårsaket skaden, forteller Kristine. Men det er ikke alle arbeidsdager som er slik. En stor del av oppdraget er å drive forebyggende arbeid ved å gå tilsyn i beiteområder.

13 Søye med skader i halsen funnet. Hjørdis har funnet en død søye i terrenget. - Vi velger selv hvor og når vi går, og det er på fritiden - oftest noen timer på ettermiddag/kveld. Vi samarbeider med beitelaget og prøver å først og fremst dekke de områdene hvor tapene er størst. Andre ganger drar vi ut på forespørsel fra beitelag eller saueeiere som følge av at det er observert noe spesielt, forklarer hun. God erfaring Når ekvipasjen er på jobb går Hjørdis i sporsele og langline. Kristine må hele tiden følge godt med på hunden i andre enden av lina. Det kan bli lange dager, og det er en stor fordel å være glad i turer og naturen I tillegg må man kunne bruke GPS. - Jeg opplever å ha hatt stor glede av erfaringen fra redningshundarbeidet og aksjoner jeg har vært på i tidligere år, forteller Kristine. - I kadaversøk har vi ikke benyttet oss av noen spesiell meldingsform ved funn. Det blir derfor viktig å følge nøye med, kunne lese hunden og observere når den slår på noe og gjør funn. Godkjenningsprøve Hjørdis var første retriever som ble godkjent med tittelen kadaversøkshund i Siden har flere retrievere kommet til. For å bli godkjent må man gjennom et kurs og deretter en godkjenningsprøve som i tillegg til hundens evne til å finne kadaver, er en test på førers evne til å kunne disponere hunden fornuftig i forhold til vind og terreng og å kunne bruke GPS i praksis. - Godkjenningsprøven består i å søke av et område på knapt 100 mål i utmark. Området er ikke merket, men man får oppgitt GPS-koordinater på ytterkantene og må selv sørge for å finne fram til det og holde seg innenfor området, samt dekke det på best mulig måte. I søkeområdet er det gjemt tre deler av kadaver. I tillegg er det plassert en sauebjelle i området, og denne får man oppgitt GPS-koordinater på, forklarer Kristine. For å bestå prøven må man finne tre av de fire objektene i løpet av 2 timer og dokumentere funnene med koordinater og bilder. Meningsfullt Kristine og Hjørdis legger nå bak seg en travel sesong. I tillegg til å ha gått kadaversøk for beitelag i Gjøvik kommune, har de også vært etterspurt i andre kommuner som har hatt behov. Blant annet etter et jerveangrep i Jotunheimen. - Foruten at vi har funnet en god del kadaver og kadaverrester gjennom de årene vi har gått tilsyn, så har Hjørdis ved et par anledninger funnet skadde og syke søyer som har lagt seg til i skogen. Det føles ekstra meningsfullt å finne slike dyr og bidra til at de blir tatt hjem og blir behandlet eller avlivet, avslutter Kristine. Stiftet Har som formål å videreføre, trene opp og kvalitetssikre arbeide med å finne kadaver i beiteområde i beitesesongen Har omlag 100 godkjente ekvipasjer KILDE: 13

14 1 2 Nye Champions 1. NUCH SU(u )CH Skogvik s Diezel (NUCH NV-12 SU(u)CH Mallorn s Dunhill - C.I.E. NORD UCH N S FIN UCH N S VCH Skogvik s Aylar) Eier og oppdretter: Ann Sissel Paulsen, Tromsdalen 2. BH NUCH SEU(U)CH Red-Toller s Vesle Nadia (N UCH NV-02 Red-Tollers s Mercury Jaxx - Daisy) Oppdretter: Magnor Rasmussen, Sandnes Eier: Trude Kleven, Harstad 3. N JCH Carmal s Kitas Prince (Delfleet Hawk - SJ(j)CH Streamlight s Nikita) Oppdretter: Anders Carlsson og Mirjam Axner Eier: Therese Sæberg Foto: Sarita Winsevik 4. NUCH Surprising s Caspar (Mallorn s Romeo - N UCh NV-07 Surprising s Rosanna) Eier: Vibeke og Nils Fr. Fjærvik, Bergen Oppdretter: Eva og Anne Mjelde, Bergen 5. NUCH Manfuls Shooting the Breeze (SE (U) UCH NUCH Dewmist Lawrence of Arabia SE (U) UCH Dewmist Sacharanza) Oppdretter: Christina Hammarström, Sverige Eiere: Signe Sangnæs og Hilde-Gunn B. Østmo 3 4 5

15 1 2 Nye Champions 1. N DK UCH N VCH.Thicha s Zuper Gizmo (N UCH Lauvstua s Zuper Nova - N UCH Sunlit Emil Miramacs) Oppdretter: Rita Therese Venheim Eier: Odd A. Grødem 2. NUCH SE U(u)CH Almanza Wish The Impossible Eier: Eirin og Hans Ole Stenbro, Rakkestad Oppdretter: Ragnhild Ulin, Sverige 3. NORD UCH Tigerstadens No Country For Old Men (Jenwill s Noble Mandy -T oller s Delight 1st Class Diamond) Eier og oppdretter: Brit Haarklou Mathiesen 4. NUCH SU(u)CH Lauprak s Ibux (NUCH SU(u)CH Covenstead Professor og Lauprak s Nellie) Eier og oppdretter: Christina Ege Foto: Siv Julie Tandberg 6. NVCH Lerberen s Dorohtea (SFIN UCH SVCH Briggle s Marble Muffin - Lerberen s Bela) Eier og oppdretter: Olga Jacobsen 3 4 5

16 toller i fokus Raseråd toller setter i gang en dugnad for å få inn flere hunder på vår hannhundliste. Vi oppfordrer eiere av bra hannhunder til å lese videre, kanskje din hannhund kan bidra til rasens framgang. TEKST: Nina W. Nilsen, raserådet for toller FOTO: Astrid Skoog og Nina W. Nilsen Særlig håper vi at du som oppdretter vil hjelpe til. Om alle oppdrettere ser på hannhundene fra sitt oppdrett og gjør en innsats ovenfor eierne av bra hannhunder for å få dem med, så vil vi kjapt kunne øke antallet hanner på listen vår. Som igjen kan gjøre det enklere for oss alle og finne den rette til våre tisper og avle etter målene i de Rasespesifikke avlstrategiene. I forbindelse med RAS seminaret på Gardermoen i oktober snakket oppdrettere, raseentusiaster og raserådet om at det er ønskelig med flere hannhunder på hannhundlisten vår. Kravene for å komme med på listen er ikke særlig høye og de er overkommelig for veldig mange tollere og deres eier. Hva er kravene for å stå på listen? Premiering For å få stå på listen må hunden enten ha premiering fra jaktprøve, eller den må ha premiering fra utstilling. Utstillingskravet er kvalitetsbedømmelsen excellent på to utstillinger. Rødpelset hannhund søkes I retrieverklubben er det flere måter å få hjelp til å forberede seg til utstilling. Ta kontakt med din oppdretter, raserådet for toller, din lokalavdeling eller kontoret i NRK, for å få hjelp om du trenger det. Med litt forberedelser vil veldig mange norske tollere få til det. Helse Hunden skal være frisk, og ikke være plaget eller behandlet for sykdom som kan være arvelig. Snakk med veterinæren din om du er i tvil. I tillegg skal hunden gjennomgå et par obligatoriske undersøkelser. Den må ta røntgen av hoftene(sjekkes for HD) og den må være 16

17 øyelyst av en autorisert øyelyser, innen et år før parringen (dato skal oppgis). Alder Hunden skal være minst 2 år for å stå på listen, og når den blir 10 år vil den bli fjernet derfra. En hannhund som oppnår maksimalt antall avkom ønskelig etter en hund vil også bli tatt bort. Mentalitet Hunden skal i all hovedsak være rasetypisk og trivelig. Uansett rase så skal hunder som uprovosert angriper eller biter folk eller andre hunder ikke gå i avl. Andre opplysninger Et fint ståbilde er ønskelig, om man kan oppgi høyde og/eller vekt er det en fordel. Så trenger man eiers navn og kontaktinformasjon. Med flere hannhunder på listen, kan det bli enklere å finne den rette for våre avlstisper. I tillegg er det ønskelig at man DNA tester for øyesykdommen prcd-pra. Og man kan gjerne utføre andre helseundersøkelser også, bl.a albue røntgen (AD). Og det er nyttig om hannhundeier snakker med oppdretter om sykdommer på linjene, dvs andre i kullet, foreldre, besteforeldre, søsken osv. Det kan også være lurt og gjennomgå en funksjons- eller mental beskrivelse, som vil gi en beskrivelse av hunden fra en tredje part og viser at den har et rasetypisk væremåte og reaksjonsmønster. Viser ellers til hjemmesidene og mer informasjon der, bl.a litt om ansvar og parringsavtale. Det koster litt og gjøre noen av helseundersøkelsene og å reise på utstilling, men om det resulterer i at din hund kan bidra med sine gener i avl på rasen, vil parringsavgiften dekke inn igjen dette. Tolleren er en rase som har kort moderne historie, og derfor en liten genpool. Det har derfor hele veien vært et mål å avle slik at man beholder og i den utstrekning det er mulig også utvider den genetiske variasjonen. Særlig er det viktig og virkningsfullt for å beholde den genetiske variasjonen at ikke enkelthunder får for mange avkom. For å avhjelpe presset på enkelte hannhuder, er det særs ønskelig å spre avlen på flere hannhunder. Vi ønsker mange nye hannhunder velkommen inn på listen! Så gøy om vi kunne få inn minst 10 nye hannhunder på lista. Selv om det er viktig og oppmuntre til at flere er med. Ikke glem og vær ditt ansvar bevisst. Vær åpen og gi riktige opplysninger! Samarbeid gjerne med oppdretteren din om det hele. Og til syvende og sist er det valgfritt om du vil takke ja eller nei til en forespørsel. Send inn bilde og opplysninger til haarklo@online.no Eller ta kontakt med RR om du trenger hjelp. Dette ønsker vi oss: HD resultat 2 x excellent på utstilling Øyelysningsresultat Registreringsnummer og fødselsdato Evt høyde/vekt Evt kjent prcd-pra status Evt AD status Bilde (gjerne med hunden stående slik som på bildet over) 17

18 flat i fokus RAS-faren er over I årets siste rapport fra raserådet kan vi nå melde om gode vei- og føreforhold med stø kurs mot rasespesifikke avlsstrategier. TEKST: Nina Skjelbred, raserådet for flat FOTO: Ina Grefsli, Kathrine Gunstad og Tone Høyland FOTO: Ina Grefsli, Grefsli Photograpy Før RAS-seminaret på Gardermoen i oktober var vi mange som var spente på helgens utbytte. Ville vi komme nærmere et brukbart dokument? Med en gang det blir snakk om rasen fremtid er det naturlig nok mange som har meninger om mangt. Meningene er ikke alltid like velfunderte, men de er ofte like uttrykkelige! Slik må det nødvendigvis være. Vi er en blandet kompott av nye, gamle, erfarne og uerfarne, og alle har rett til å mene noe. Det er derfor viktig ikke å kneble de nye. Vi som har holdt på en stund kan ha en tendens til å hevde at enkelte ikke bør uttale seg, basert på manglende erfaringsgrunnlag. Vi i raserådet håper vi har innsett at det kan ligge mye kvalifisert kunnskap rundt omkring, ikke minst i kraft av yrkeskompetanse. Helsepersonell, administrativt talent og skribenter kan for eksempel bidra med mye. Det kan til og med ligge en nyttig funksjon i en god gammeldags møteplager. En slik vil kunne fungere som vektstang når noen av oss blir litt for høye på egen erfaring. Som en klok venn har uttalt mange ganger: Man kan ha ti års erfaring. Man kan også ha ett års erfaring ti ganger. Vi hadde ikke møteplagere med oss på RAS-konferansen. Vi var en gjeng konstruktive, interesserte og dedikerte personer som hadde et felles mål. Å 18 samles om et viktig dokument for rasen vår. Vi hadde fokus på samlingspunktene, og jeg tror jeg har rett i å hevde at det ikke ble hevet en røst eller ytret et ukvemsord i løpet av hele helgen. Dette er et uttrykk for gjensidig forståelse og det kan vi være stolte av. Uenighetene vil komme. De vil ikke komme i form av ulike mål. De vil komme i form av ulike synspunkter på hvordan disse målene kan og bør nås. Da helgen var over, hadde vi med klump i halsen nedfelt i vårt utkast at hovedmålet må dreie seg om å bevare rasens dual purpose særpreg. Vi ønsker IKKE en deling i to typer med ulik retning. Dette betyr at vi må gjøre noen grep når det gjelder å beholde eller forbedre et eksteriør som er formålstjenlig for rasens bruksområder, og det vil også bety at vi må styrke fokus på bruksegenskapene. Det gjenstår å se hvordan dette kan la seg gjøre i praksis men det skal ikke stå på målsetningene. Vi ber alle flat-eiere om å jobbe med egen oppfatning av kortsiktige og langsiktige strategier. Det blir uhyre viktig å ha meninger og holdninger om hvor vi vil hen, slik at vi kan unngå å havne i et uføre som det kan bli vanskeligere å komme ut av. Vårt RAS vil ikke bli så omfattende eller konkret som det svenske RAS, som vi for øvrig har hatt stor nytte av. Vårt RAS må bli til litt etter hvert, og mange av målene vil rett og slett gå på å foreta utredninger. Når tiden kommer for å vedta neste revisjon, vil det foreligge fler konkrete satsningsområder og forslag til tiltak. Vi ønsker konkrete, konstruktive forslag til utkastet som nå legges ut, og oppfordrer alle til å sette seg inn i dokument. Det er viktig å dra lasset sammen. RAS for flatcoated retriever kan tenkes å avsluttes med for eksempel følgende avsnitt: En overordnet forutsetning for håndtering av helse, eksteriør og bruksproblematikk er en fortrinnlig genetisk avlsbase. Det er derfor sterkt ønskelig at fokus på genetisk variasjon styrkes og at det legges til rette for en økning og videreutvikling av avlsbasen. En forståelse for et felles fokus vil promotere samarbeid. Det ultimate mål er en dual purpose flatcoated retriever som er frisk, funksjonell og rasetypisk. Samarbeid mellom raseklubb, eksteriørdommere, jaktprøvedommere, hannhundeiere, oppdrettere og den allmenne hundeeier skal utvikles. Vi må ikke miste av syne at RAS skal være et levende dokument og et kart som stadig tilpasses et terreng i endring. En kontinuerlig kommunikasjon mellom alle aktører er en forutsetning for at arbeidet skal tjene rasen og at fokus rettes fremover, mot ny og gammel kunnskap og gjensidig respekt og forståelse. (RAS utkast, oktober)

19 Årets juniorvinner: Av-Zan-Iaz Ærbødige Fiona. Hyggelig førjulstradisjon: Koldtbord med flatfolket på Dogs4All. Lillestrøm - vårt lille Crufts Tradisjonen tro samlet vi alle landets hundefolk og dro til Norges varemesse 17. november. I år var vi også invadert av en liten horde fargerike britiske damer de fulgte med, med falkeblikk, og tok sine inntrykk med seg hjem under pannebrasken. Kanskje kan vi lære litt av å investere i slike studieturer? For de av dere som ikke har opplevet arrangementer i rasens hjemland er det absolutt å anbefale. Noen vil si at det er nesten et must, for å kunne bevare et overblikk. Det er nyttig og lærerikt å sette seg litt inn i tilstanden i rasens vugge, og for oss nordmenn som har så kort vei dit er det en relativt enkel sak. Bedømmelsen på årets Dogs4All gikk raskt for seg under kyndig ledelse av to gode ringsekretærer som holdt styr på henholdsvis Anne Liland (hannhunder) og Leila Kerkäs (tisper). Anne Lilands valg til Norsk Vinner og beste hannhund og BIR ble svensken Ch Comics Cocktail Party tilhørende Inger Kratz. Beste tispe og BIM ble topphunden Ch Flat Garden s Gyda, tilhørende Finn Arild Thorsen og Jon Andre Breivik. Med dette tok Gyda også hjem en klar seier i konkurransen om årets mestvinnende FCR, både totalt og på tispesiden. Det vil komme en større presentasjon av Gyda etter hvert. Det hadde på forhånd knyttet seg en del spenning til denne konkurransen, gjennom Karin Fagerås sine fantastiske oppdateringer listene på nett. Kanskje vi i fremtiden bør legge disse oppdateringene også på raserådets webside, slik at de som ikke har Facebookprofiler også kan følge med. Årets mestvinnende hanhund ble den hunden som har dominert på hannhundsiden i år- og som også var Gydas skarpeste konkurrent Anne Lise Bøhlers Ch Fab Four s Feel the Wind. Det har vært veldig jevnt i toppen, og det har vært spennende helt til målstreken. Andre vinnertitler som gikk til norske hunder på Lillestrøm var Norsk Juniorvinner -13 Av-Zan-Iaz Ærbødige Fiona (Anita Iversen/Kjell Gulliksen/Inger Johanne Lia, Sandefjord) og Norsk Veteranvinner -13 til Nuch Covenstead Catch the Point (Harriet og Svein Nesse i Haugesund). Juniortittel på hannhundsiden gikk til Caci s Lovely Price Cake, og veterantittelen på tispesiden til SU(u) ch EUW-13 ROCH Caci s Snowwhite. Gratulerer til alle! Koldtbord og jaktdemo Vi har blitt veldig glad i vårt tradisjonskoldtbord. Det er så lenge siden vi begynte med dette at jeg ikke lenger kan huske hvem som hadde ideen, men det er så trivelig å sitte der og puste ut med alle rundt seg og en mulighet til å smake på julen altfor tidlig! I år var det spesielt koselig ettersom vi også kunne feire at noen flinke flatfolk hadde vært med på vår jaktdemo i den store ringen. Dette var en såpass stor suksess at Tone Høyland, Tormod Ruud, Hanne Ruud Reksten og Anne Lise Smedbold og de andre ble invitert tilbake til neste år. Den rørende flotte videoen som florerer på Youtube viser flatten Nacho og de andre i full utfoldelse og det skal bli spennende å følge denne showgruppen og se om vi får rekruttert flere nye valpekjøpere, eksisterende flat-eiere og andre til denne fantastisk morsomme sporten. Moteriktig utstyr i anledning Nordisk mesterskap Nordisk Flatmesterskap Når vi nå snakker om inspirerende rollemodeller kan vi ikke komme utenom prestasjonene til det norske laget på Nordisk Flatmesterskap i jakt i Finland, i oktober i år. Heidi Kvan, Idar Reinås, Bjarne Holm og Tone Høyland reiste avgårde med nye capser og veltrente hunder det måtte jo bare gå bra. De ble nummer 2 i sterk konkurranse svenskene vant slik de pleier men det norske laget var relativt fornøyd med sine prestasjoner også. Vi håper det kommer et eget reisebrev fra dette arrangementet, men vil gjerne takke dere for at dere reiser og representerer oss på denne måten vi er stolte og dere er til inspirasjon for oss alle. Med dette vil raserådet få takke dere alle for et godt flat-år og ønske velkommen inn i det neste. God jul og godt nytt år, alle sammen! 19