Innemiljø. Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innemiljø. Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten"

Transkript

1 Innemiljø TEK 8-3 Innemiljø Bygning med installasjoner skal planlegges, prosjekteres, oppføres, vedlikeholdes og drives slik at innemiljøet oppleves tilfredsstillende. Det skal ikke oppstå helserisiko og utilfredsstillende hygieniske forhold, verken for bygningens brukere eller dens naboer, når rommene brukes som tilsiktet. TEK 8-31 Dokumentasjon Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten Miljø og helse - Innemiljø 1

2 Innemiljø Viktige lovverk Plan- og bygningsloven Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø Lov om helsetjenesten i kommunene med forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. Opplæringslova kap. 9a ( Barnas arbeidsmiljølov ) Miljø og helse - Innemiljø 2

3 Opplæringslova Kap 9a 9a-2 Det fysiske miljøet Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefalar. Dersom elkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak 9a-3. Det psykososiale miljøet 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Miljø og helse - Innemiljø 3

4 Hva er innemiljø? TERMISK MILJØ Temperatur Luftfuktighet Luftbevegelse/Trekk Strålingsvarme/Kulde ATMOSFÆRISK MILJØ Luftkvalitet Røyk, gasser, partikler Støv, Lukt Statisk elektrisitet AKUSTISK MILJØ Lyd Støy Lydoppfattelse MEKANISK MILJØ Innredning Utforming Ergonomi/Funksjon AKTINISK MILJØ Lys, Belysning Radioaktiv stråling (Radon) Elektriske og magnetiske felt PSYKOSOSIALT MILJØ ESTETISK MILJØ Miljø og helse - Innemiljø 4

5 Fakta om inneklima 1,5 mill. personer i Norge er direkte berørt av allergi/overfølsomhet i forskjellig grad Ca 1 mill. mennesker søker lege for dette For ca personer dreier det seg om alvorlig og/eller vanskelig sykdom med store konsekvenser for funksjon og livskvalitet Det meste av dette starter i barne- og ungdomsårene Allergi/overfølsomhet finnes hos 40 50% av barn og unge 3 7% av barn og unge har legediagnostisert astma, 9 10% ifølge foreldrene Det dør totalt 2-3 ganger så mange av astma og andre obstruktive lungesykdommer ( astmatiske sykdommer ) som det dør i trafikken hvert år, men få barn dør. I Norge er det lav dødelighet av astma hos barn i forhold til mange andre land. Sykdommene viser en alarmerende økning. Sykelighet og dødelighet av astma er tredoblet på år, andre sykdommer med allergi/overfølsomhet har økt 25 50%. Økningen har sammenheng med miljøforhold, og innemiljøet er en vesentlig årsak til dette. Det dreier seg om anonyme og usynlige sykdommer som i høy grad går ut over barnas, de unges og hele familiens funksjon og livskvalitet. Allergi/overfølsomhet, astma og andre miljø- og inneklimabetingede sykdommer er så store samfunnsproblem at det trengs et overordnet politisk engasjement. Miljø og helse - Innemiljø 5

6 Samfunnsøkonomiske kostnader Sverige, SEK 5,6 milliarder pr. år Institutet för hälse- och sjukvårdseconomi, 1994 Finland, FIM 4 milliarder pr år Caddet Newsletter nr. 1, mars 1996 Norge, NOK 3 4,5 milliarder pr. år ECON rapport nr. 11, 1993 Norge, NOK 3,8 milliarder pr. år Jan Vilhelm Bakke, juli 2003 Miljø og helse - Innemiljø 6

7 Økning av allergi - årsaker Fortsatt er de primære underliggende årsaker til økning av allergi i befolkningen ukjent. Eksponering i innemiljø anses å være en av de viktigste bakenforliggende årsakene, selv om også mat, infeksjonsmønster, endret tarmflora, vaksinasjonsforhold og andre hypoteser også diskuteres. En rekke spørsmål er ikke avklart som Hvorfor blir barn i byene oftere allergisk mot dyr enn de tilsynelatende mer eksponerte barna på landsbygda? Hvorfor er det lavere forekomst av allergi hos barn i de forurensede deler av Øst-Europa sammenlignet med det relativt rene Norden? Hvorfor er det mer allergi i Nord-Sverige sammenlignet med Sør-Sverige? Hvorfor synker risiko for allergi med økende antall eldre søsken? Samspill mellom allergener - som mennesker alltid har vært omgitt av - og moderne forurensninger kan være medvirkende årsak, såkalt adjuvanseffekter. Pollenallergi gir mest reaksjoner i øvre luftveier - høysnue - fordi pollenkorn er så store at de for en vesentlig del fanges opp av slimhinnene i øvre luftveier. Man vet ikke hvorfor det er større risiko for å bli pollenallergiker når man bor i bymiljø enn når man bor på landet, men en nærliggende teori et at det kan foreligge slike såkalte adjuvanseffekter. I byområder er forurensninger av bilavgasser høyere enn på landet. Det er lettere å sensibilisere forsøksdyr for pollen når det er blandet med forbrenningsgasser enn når de utsettes for ren pollen. Kombinasjon mellom klassiske allergener og moderne luftforurensning kan være en viktig årsak til økning av allergi og overfølsomhet. Kilde: Spesiallege Jan Vilhelm Bakke Inneklima i skolebygg systematisering av miljømedisinsk forskning -.. Miljø og helse - Innemiljø 7

8 Innemiljø Miljø og helse - Innemiljø 8

9 Luftkvalitet TEK 8-32 Luftkvalitet 1. Uteluftens kvalitet Bygning og bygningens ventilasjonsanlegg skal plasseres og utformes med hensyn til uteluftens kvalitet. Dersom uteluften ikke er tilfredsstillende ren med hensyn til helserisiko eller risiko for tilsmussing av ventilasjonsinstallasjoner, skal den renses før den tilføres bygning. 1. Inneluftens kvalitet Luftkvaliteten i en bygning skal være tilfredsstillende. Inneluften skal ikke inneholde forurensninger i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Miljø og helse - Innemiljø 9

10 Forurensninger TEK 8-33 Forurensninger 1. Generelle krav Bygningskonstruksjoner mot bakken skal utføres slik at forurensninger fra grunnen ikke kan trenge inn i byggverket og gi helseskader. Det skal tas særlig hensyn til at fuktighet og radon ikke trenger inn i byggverket. Ved bygging på grunn som er forurenset av avfall eller industriell virksomhet, skal forurensningskilden elimineres helt eller byggverket utføres slik at forurensningene ikke trenger inn. 2. Forurensninger fra materialer Bygnings- og overflatematerialer skal ikke avgi forurensninger til inneluften i kjente skadelige konsentrasjoner med hensyn til helsefare og irritasjon. Bygnings- og overflatematerialer skal tilvirkes, håndteres, lagres og anvendes slik at emisjoner av forurensning og lukt til romluften blir lavest mulig. Materialene skal tåle normal bruk. 3. Forurensning fra prosesser og aktiviteter Forurensende aktiviteter og prosesser skal så langt det er mulig innkapsles, utstyres med punktavsug og/eller foregå i lokaler med egnet separat ventilasjon. 4. Radon Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker som oppholder seg i et byggverk ikke eksponeres for radonkonsentrasjoner i inneluften som kan gi forhøyet risiko for helseskader. Miljø og helse - Innemiljø 10

11 Forurensninger i uteluften Miljø og helse - Innemiljø 11

12 Forurensninger fra materialer Inneklimaegenskaper hos byggematerialer og produkter som anvendes innendørs, må dokumentere tilstrekkelige opplysninger om sammensetning emisjon/tidsrelatert emisjonskurve. For materialer som krever liming til underlaget, må emisjonsdata gis for kombinasjonen tiltenkt anvendelse og bruksegenskaper egnet overflatebehandling opplysninger om mulige helseeffekter rengjørings- og vedlikeholdsmuligheter, metoder og midler Miljø og helse - Innemiljø 12

13 Radon Radon skyldes naturlig radioaktivitet Naturlig radioaktive stoffer finnes overalt. Ett av disse er uran, som finnes i berggrunn og jordsmonn. Når uran brytes ned, dannes flere nye radioaktive stoffer (urankjeden - se illustrasjon). Sluttproduktet er stabilt bly. I denne kjeden finner vi radon Radon er en radioaktiv edelgass Radon er en gass som har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe og komme ut i luften vi puster. Måleenhet for radon i luft Radonkonsentrasjonen angis i Bq/m³, dvs. becquere radon per kubikkmeter inneluft. Under 100 Bq/m³ regnes som en normal radonkonsentrasjon Radon dannes fra radium i urankjeden Når radon brytes ned, dannes nye radioaktive isotoper av bly, polonium og vismut. Nedbrytningsstoffene fra radon kaller vi radondøtre Miljø og helse - Innemiljø 13

14 Hvor finner vi radon? Boliger Arbeidsplasser Barnehager/skoler Husholdningsvann Radon i boliger Norge er et av de landene i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluften. Dette skyldes blant annet geologiske forhold. Ca. ti prosent av den norske boligmassen har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m³. Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller. De høyeste radonkonsentrasjonene finner vi i områder med alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter og løsmasser eller morenegrunn. Mange norske kommuner har gjennomført eller planlegger kartlegging av radon i inneluft. Opplysninger om hvilke radonundersøkelser som er gjort finnes i den enkelte kommunen - f.eks. i etat for miljørettet helsevern eller teknisk hygiene. Radonkonsentrasjonene i inneluft i norske boliger har økt de siste årene, og er ofte høyest i nyere boliger. Stor temperaturforskjell mellom inne- og uteluft, særlig om vinteren, kan skape et undertrykk, som kan bidra til økt innstrømning av radon. Radon på arbeidsplasser De høyeste konsentrasjonene av radon er funnet i bergrom (gruver, kraftstasjoner, tunneler etc.). Det kan også være høye nivåer i andre typer lokaler som ligger delvis under bakken og/eller hvor det er dårlig ventilasjon. Radon i barnehager og i skoler Høye radonnivåer kan også forekomme i barnehager og skoler. Her kommer snart mer info om radon i barnehager og skoler. Radon i husholdningsvann Høye radonnivåer kan også forekomme i vann. 15% av de husstander som har vannforsyning fra borebrønner i fast fjell har for høy radonkonsentrasjon i husholdningsvannet. I enkelte tilfeller kan inntak av radonholdig drikkevann gi en betydelig stråledose, særlig hos barn. For radon i vann har derfor Statens strålevern anbefalt et tiltaksnivå på 500 Bq/l (500 kbq/m³). Miljø og helse - Innemiljø 14

15 Slik kommer radon inn Byggegrunn I de aller fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Tre forhold er avgjørende for utstrømning av radon fra byggegrunnen: innholdet av radium i berggrunn og jordsmonn hvor stor andel av radon som frigjøres til jordluft og dermed gjøres tilgjengelig for transport gjennom grunnen byggegrunnens evne til å transportere radonholdig luft opp til overflaten Bygningstekniske svakheter Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen vil kunne øke innstrømningen av radonholdig jordluft, som vil blande seg med inneluften Byggematerialer Betong og andre steinbaserte materialer vil kunne bidra til radonnivået i inneluften, men er vanligvis av mindre betydning. Husholdningsvann Vann fra borede brønner vil i enkelte tilfeller kunne gi et betydelig bidrag til radonnivået i inneluften Miljø og helse - Innemiljø 15

16 Radon - stråledoser De epidemiologiske studiene viser at å oppholde seg permanent i en radonkonsentrasjon på ca. 100 Bq/m³ medfører samme risiko for lungekreft som en stråledose på ca. 2 msv pr. år. Figuren viser at det er inhalasjon av radon og de kortlivede radondøtrene, som gir de største stråledosene til befolkningen. Miljø og helse - Innemiljø 16

17 Hvorfor er radon farlig? Radon og datterproduktene av radon avgir alfastråler. Alfastrålene kan skade levende celler slik at de utvikles til kreftceller. Alfastrålene stoppes lett i luft og trenger ikke gjennom hudoverflaten. De eneste delene av kroppen som får stråledoser av betydning, er luftveiene, d.v.s. bronkiene og lungene. Mange individuelle forhold er avgjørende, men risikoen for lunge-kreft vil i alle tilfelle øke både med konsentrasjonen av radon og hvor lenge man oppholder seg i lokalene. Miljø og helse - Innemiljø 17

18 Radon Byggegrunnen er den viktigste radonkilden. Forebyggende tiltak vil derfor i de aller fleste tilfeller være av bygningsteknisk art med hovedhensikt å begrense innstrømmingen av radonholdig luft fra byggegrunnen. Miljø og helse - Innemiljø 18

19 Tiltak i eksisterende bygg Tiltaksnivå I eksisterende bygninger hvor årsmiddelverdien for radonkonsentrasjon i soverom eller andre oppholdsrom overstiger 200 Bq/m3, bør det vurderes å gjennomføre tiltak for å redusere konsentrasjonen. I boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på mellom 200 og 400 Bq/m3 bør enkle og billige tiltak gjennomføres. Hvis konsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3 anbefales alltid å gjennomføre mottiltak. Etter gjennomført tiltak bør årsmiddelverdien ligge under 200 Bq/m3. Tiltakene kan deles i tre grupper: 1. Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv og grunnmur og rundt gjennomføringer. Miljø og helse - Innemiljø 19

20 Tiltak i eksisterende bygg 2) Bedre og balansert ventilasjon av inneluften Miljø og helse - Innemiljø 20

21 Tiltak i eksisterende bygg 3) Trykkendring over konstruksjonen og ventilering av byggegrunnen ved hjelp av et punktavsug til fri luft. Et alternativ er en utvendig radonbrønn. Man kan også blåse ren, tørr og oppvarmet luft inn under konstruksjonen. Miljø og helse - Innemiljø 21

22 Tiltak ved nybygg Byggegrunnsundersøkelser Målinger på byggegrunnen kan være svært kostbare. Som oftest vil kostnadene ved slike undersøkelser være høyere enn kostnadene ved forebyggende tiltak. Forebyggende tiltak Nye bygg må konstrueres slik at man unngår et radonproblem. Sålekonstruksjonen må være tett: Unngå sprekkdannelse. Sålekonstruksjonen må være tykk og solid og med doble armeringsmatter. Grunnmur under bakkenivå bør tettes godt, spesielt i boliger med kjeller under deler av huset. I utsatte områder bør man unngå å benytte lettklinkerblokker eller annet grunnmursmateriale som er lett gjennomtrengelig for luft under bakkenivå. Det bør bygges med sikte på god og riktig ventilasjon av inneluften. For nærmere beskrivelse av tiltak henvises til Byggforsk Miljø og helse - Innemiljø 22

23 Miljø og helse - Innemiljø 23

24 Miljø og helse - Innemiljø 24

25 Legionella Legionellose Bakteriell sykdom som forårsakes av Legionella-bakterien Legionærsykdom som kan gi alvorlig pneumoni med høy letalitet. Beskrevet første gang under et utbrudd i 1976 ved et møte for krigsveteraner i USA. Pontiacfeber som vanligvis gir et mildt sykdomsbilde uten pneumoni og som vanligvis ikke trenger behandling. Beskrevet første gang under et utbrudd i byen i Smittemåte Luftsmitte (fjerndråpesmitte). Bakterien overføres gjennom å puste inn aerosoler fra varmt- eller kaldtvannsystemer ofte forbundet med luftkondisjoneringsanlegg og industrielle kjøleanlegg. Klimaanlegg i biler og mindre luftkondisjoneringsanlegg i hjemmet sprer ikke bakterien. Bakterien kan også overføres gjennom dusjanlegg og boblebad og andre vannkilder som avgir aerosoler (f.eks. sprinkleranlegg, luftfuktere, brannvernanlegg, innendørs fontener og befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker). Smitter ikke fra person til person. Vanligvis høy smittedose, men ved nedsatt immunforsvar kan smittedosen være lav. Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom er høy alder, røyking, alkoholisme, kronisk lungesykdom, alvorlig underliggende sykdom og immunsvikt. Inkubasjonstid Legionærsykdom: 2-10 dager, vanligvis 5-6 dager. Pontiacfeber: noen timer til seks dager, vanligvis 3 dager. Behandling Antibiotikabehandling ved legionæsykdom. Erytromycin er førstehåndsmiddel ved lette infeksjoner. Ved alvorligere tilfeller brukes en kombinasjon av et kinolon og et makrolid. Behandling er vanligvis ikke nødvendig ved Pontiacfeber. Miljø og helse - Innemiljø 25

26 Legionella Legionella-bakteriens optimale veksttemperatur er 37 C. Bakterien formerer seg bra mellom 20 C og 45 C men kan også formere seg langsomt ved lavere temperaturer. Ved temperaturer over 60 C dør bakterien i løpet av noen få minutter. Spredning skjer vanligvis ved forstøvet vann, og inntreffer oftest på sensommeren eller høsten Eksempler på installasjoner hvor forholdene kan være gunstige for Legionella-bakterien: Kjøletårn Tappeutstyr som har filter hvor slam og partikler samles Dusjrør og slanger hvor dusjvann kan bli stående i lange tider og hvor temperaturforholdene er gunstige for vekst Vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler Luftfuktere Boblebadekar Miljø og helse - Innemiljø 26

27 Legionella For å hindre tilvekst og spredning av legionella-bakterien, bør det treffes visse sikkerhetstiltak: Det må etableres gode rutiner for renhold og ettersyn av vannforsyningsanlegg, vannbeholdere, kjøletårn, fordunstningskondensator m.v. Regelmessig rensing av vannfilter, filter til termostatbatteri, spyling og rensing av rørsystem og beredersystem vil i driftssituasjonen være forebyggende mot legionellavekst. Prosedyrer og retningslinjer om dette bør naturlig inngå i byggets HMS-plan. Metoder for desinfeksjon av legionella er varmebehandling ved spyling med varmtvann C, bruk av natriumhypokloritt (klorin), bruk av oson, tilsetting av kobber- og sølvioner samt UV-lys. Varmtvannet bør holde minimum 60 C Varmtvann i sirkulerende system bør holde minimum 60 C Enkelte plastmaterialer utgjør næring for bakterier og bør derfor ikke benyttes i rør og rørkomponenter Røranlegget dimensjoneres slik at anlegget har normal vannhastighet for den enkelte rørdimensjon Kjøletårn bør regelmessig rengjøres for alger, slam og andre forurensninger som kan gi næring til bakteriene Eksisterende biofilm må om mulig fjernes eller reduseres til et minimum, og dannelsen av ny biofilm må hindres. Belegg og korrosjon i anlegget må forhindres Den Totale Aerobe Bakterie (TAB) koloni konsentrasjon må kontrolleres Miljø og helse - Innemiljø 27

28 Legionella Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol ( ) Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter og eiendommer som har innretninger som direkte eller indirekte kan spre legionellaforurenset aerosol til omgivelsene, utendørs eller innendørs. Innretninger i forskriften her omfatter blant annet kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, faste og mobile vaskeanlegg, dusjanlegg, klimaanlegg med luftfukting, innendørs befuktningsanlegg og innendørs fontener. Indirekte spredning av legionellaforurenset aerosol omfatter spredning fra resipientvann som har blitt tilført legionellaholdig avløpsvann fra industrianlegg. Forskriften omfatter ikke innretninger som finnes i private boliger eller fritidseiendommer, med mindre omgivelsene utenfor boligen eller eiendommen blir berørt anvender sjøvann i alle deler av innretningen som er i kontakt med luft arbeider med vanntemperatur utenfor området 12-55ºC Miljø og helse - Innemiljø 28

29 Legionella Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol ( ) Definisjoner aerosol -> vanndråper som svever i luft befuktningsanlegg -> innretning beregnet for å holde overflater fuktige biofilm -> belegg av organisk materiale som kan oppstå på fuktige flater, rørvegger o.l. desinfeksjon -> kjemisk behandling eller varmebehandling som dreper mikroorganismer indirekte spredning -> spredning eller risiko for spredning av legionella til vann hvor resipientvannet vil kunne forsyne en aerosoldanner kjøleanlegg med kjøletårn -> anlegg hvor kjøleeffekten baseres på at vanndråper fordamper klimaanlegg med luftfukting -> klimaanlegg med innretning som er beregnet til å øke luftfuktigheten luftskrubbere -> en type renseanlegg for luft basert på våtvasking for fjerning av partikler og luktstoffer fra luft/gassblandinger rengjøring -> omfatter mekanisk renhold, herunder fjerning av slam og biofilm i innretninger hvor dette dannes resipientvann -> vann i mottagende vannkilde virksomhetsansvarlig -> eier eller den som har ansvar for driften av innretningen Miljø og helse - Innemiljø 29

30 Legionella Midlertidig forskrift om tiltak for å hindre overføring av Legionella via aerosol ( ) Plikt til å iverksette strakstiltak ved forskriftens ikrafttredelse Virksomhetsansvarlig skal senest innen 15. august 2005 sende skriftlig melding til kommunen om når innretningen ble tatt i bruk. Meldingen skal angi tidspunktet for når mikrobiologisk prøvetaking, rengjøring og desinfeksjon av innretningen sist ble foretatt. Meldeplikt ved oppstart Ved første gangs oppstart av innretning skal melding sendes kommunen. Meldeplikt under drift Virksomhetsansvarlig skal av eget tiltak melde til kommunen om forhold som innebærer risiko for overføring av legionella. Drift og vedlikehold Alle innretninger som omfattes av 1 skal rengjøres og desinfiseres: umiddelbart før innretningen settes i drift første gang minst hver 6. måned når innretningen er i bruk dersom innretningen har vært ute av bruk i mer enn en måned dersom rutinemessig internt ettersyn viser at det er nødvendig dersom innretningen eller deler av den har vært vesentlig endret eller er åpnet for vedlikeholdsformål på en slik måte at risiko for smitte har forekommet eller kan inntreffe under eller etter utbrudd eller mistanke om utbrudd av legionellose i innretningens mulige spredningsområde For kjøleanlegg med kjøletårn, luftskrubbere, befuktningsanlegg og innendørs fontener, skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking som minimum skal omfatte kimtallsanalyse eller tilsvarende. Ved mistanke om utbrudd og ved utbrudd av legionellose skal det tas mikrobiologiske prøver av alle innretninger som faller inn under 1. Slike prøver skal alltid tas forut for rengjøring og desinfeksjon. Miljø og helse - Innemiljø 30

31 Legionella Prosjekteringsfasen, viktige hensyn For sanitærtekniske systemer skjer smitte av Legionella-bakterier ved ørsmå vanndråper kalt aerosoler. Denne situasjonen oppstår enkelte ganger i dusjanlegg. Imidlertid oppstår Legionella-bakterier i varmtvannssystemer under helt spesielle betingelser. Vi kan på en enkel måte forebygge Legionella-vekst ved å ha fokus på denne problemstillingen i prosjekteringsfasen og brukerfasen for sanitæranleggene. Hovedfaktorene som hemmer eller fremmer vekst i sanitærtekniske systemer er: Vanntemperaturen Legionella-bakterien formerer seg ved C og har optimal vekst ved C. Ingen vekst over 65 C. Det mest effektive tiltaket for å unngå Legionella er å holde det kalde vannet kaldt og det varme vannet varmt. Vannkvaliteten Legionella-bakterien vokser i området ph 5,5-9,2, og optimal vekst ved ph 6-7. God norsk kvalitet på vann har ph-verdi på 7,5-9,0. Spormetaller Vekstfremmende er jern, sink, magnesium og kalsium. Veksthemmende er kobber og bly. Oksygen i anlegget Legionella-bakterien (aerob) må ha tilgang på oksygen hvor nedre grense er 2,2 mg/liter. Det er derfor viktig å drenere vekk oksygenet i sanitæranlegget. Tappesteder og dusjutstyr Tappeutstyr har som regel filter hvor slam og partikler samles. På disse stedene kan Legionella-vekst oppstå. Dusjrør og slanger hvor dusjvann blir stående i lange tider vil ha temperaturforhold som fremmer vekst. Vannsparende dusjhoder som produserer aerosoler bør anvendes der vannkvaliteten er god og varmtvannstemperaturen er over 65 C. Miljø og helse - Innemiljø 31

32 Atmosfærisk miljø Ventilasjon (TEK 8-34) Nødvendig frisklufttilførsel for å oppnå tilfredsstillende luftkvalitet bestemmes ut fra forventet forurensningsbelastning, og vurderes ut fra følgende tre forhold: Personbelastning For personer med lett aktivitet min. 7 l/s/person Materialbelastning Dokumentert lavemmiterende materialer 0,7 l/s/m² BTA» Eks. tegl, keramiske fliser, lettklinker, gipsplate Godt kjente, lavemmiterende materialer 1,0 l/s/m² BTA» Eks. betong, mineralull, trefiber, laminat Udokumenterte eller høyemmiterende materialer 2,0 l/s/m²bta Forurensning fra aktiviteter og prosesser Miljø og helse - Innemiljø 32

33 Ventilasjon Generelle krav Bygninger skal ha ventilasjon tilpasset rommets forurensnings- og fuktbelastning. Det skal tas hensyn til romtype, innredning og utstyr, materialer og prosesser samt belastning fra mennesker og dyr. Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at god luftkvalitet oppnås og slik at forurensninger fra mennesker, bygningsmaterialer, prosesser og aktiviteter samt uønsket fukt, lukt og helseskadelige stoffer føres ut av byggverket. Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til forurensningsspredning. Luftføring skal være fra rom med høyere til rom med lavere krav til luftkvalitet. I oppholdsrom skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom hvor vinduer er uønsket utfra bruken, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon. 2. Ventilasjon i boliger Bolig skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for personer i boligen. Ventilasjonen skal være tilpasset det enkelte roms funksjon. Kjøkken,sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk. 3. Ventilasjon i yrkesbygning og publikumsbygning Yrkesbygning og publikumsbygning skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for mennesker som oppholder seg i det enkelte rom. Nødvendig friskluftstilførsel bestemmes ut fra materialbruk, antall mennesker og aktiviteter. Miljø og helse - Innemiljø 33

34 Akustisk miljø TEK 8-38 Lydforhold og vibrasjoner Bygning og/eller brukerområde som er del av bygning, skal beskyttes mot støy og vibrasjoner utenfra eller som oppstår ved forventet bruk av bygningen. Kapitlet regulerer ikke brukernes egenproduksjon av lyd innenfor det enkelte brukerområdet med unntak av støy fra bygningers tekniske installasjoner. TEK 8-41 Dokumentasjon Oppfyllelse av kravene til lydforhold kan dokumenteres på to måter; - ved at byggverket utføres i samsvar med spesifikasjoner som er allment akseptert for å gi tilfredsstillende lydforhold, der det legges til grunn grenseverdier for lydtekniske ytelser og lydforhold som er i samsvar med NS 8175 Lydforhold i bygninger eller - ved verifiserbare analyser og/eller beregninger som dokumenterer at andre spesifikasjoner gir tilfredsstillende lydforhold Miljø og helse - Innemiljø 34

35 Akustisk miljø Luftlyd Trinnlyd Etterklang Støy fra tekniske installasjoner Utendørs støy Beskyttelse mot vibrasjoner Miljø og helse - Innemiljø 35

36 Akustisk miljø Andre myndigheter Miljøverndepartementet Forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy av 30. mai 1997 nr. 490 Retningslinjer for vegtrafikkstøy planlegging og behandling etter bygningsloven Retningslinjer etter plan- og bygningsloven om arealbruk i flystøysoner Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner behandling etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven Statens forurensningstilsyn Retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v. Støyhåndboka en veieleder for støyarbeidet AAD: Direktoratet for arbeidstilsynet Forskrift om støy på arbeidsplassen av 22. juni 1993 nr. 787 Helsedepartementet Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. nov 1982 nr. 66 Miljø og helse - Innemiljø 36

37 Akustisk miljø NS 8175, Definisjoner og klasser Absorpsjonsfaktor Etterklangstid Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Lydnivå Klasser: Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D : Beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende, og angis som et ubenevnt tall fra 0-1 : Den tid det tar for lydtrykknivået å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder. : Beskriver en konstruksjons evne til å isolere mot luftlydoverføring i bygninger. Angis ved målestørrelsen feltmålt veid lydreduksjonstall, R w, med enhet db. : Beskriver en konstruksjons evne til å overføre lyd fra fottrinn, dunking o.l. i bygninger. Angis i enheten db. : Beskriver styrken av lyd i eller utenfor en bygning. Angis i db : Tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. : Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minste krav som er gitt i klasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy i en viss grad. : Angir de grenseverdier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i teknisk forskrift : Angir grenseverdier for eldre bygninger som ofte oppnås i praksis ved rehabilitering. Tilfredsstiller ikke tekn. forskrift s krav til meldepliktige arbeider.

38 Akustisk miljø - dokumentasjon Kontrollområde Lover, forskrifter, retningslinjer Tilsynsmyndighet Sentralt Lokalt Kommentarer Vegtrafikkstøy Retningslinjer for vegtrafikkstøy planlegging og behandling etter PBL Miljøverndept. Lokal planmyndighet Kommunen Grenser for støy fra nye veganlegg eller krav til bebyggelse nær veger Jernbanestøy Støy fra skinnekjøretøyer PBL Jernbanestøyutvalget (Miljøverndep. og samf.dep) Lokal planmyndighet Kommunen Krav til bebyggelse nær skinnegående trafikk eller krav ved utbygging av ny skinnetrase. Flystøy Retningslinjer om arealbruk i flystøysoner ved planer etter PBL Miljøverndep. Lokal planmyndighet Kommunen Begrensninger ved utbygging nær flyplasser Industristøy Retningslinjer for begrensning av støy fra industrien mv, TA-506 Statens forurensningstilsyn Fylkesmannens miljøvernavdeling Støygrenser ved utbygging nær industri eller ved nyetablering/utvidelse av industri. Tekniske installasjoner Vibrasjoner TEK Lydnivå utendørs PBL NS 4928, NS 4926, NS-ISO 2631 KAD SBE KAD SBE Kommunen Kommunen Arbeidstilsynet Grense for støy fra bygningers tekniske installasjoner utenfor oppholdsrom, i egen bygning eller hos nabo. Krav til bl.a. vibrasjoner og rystelser i bygninger Arbeidsmiljø Støy på arbeidsplassen, best. nr. 398 A. Arbeidsmiljøloven Direktoratet for arbeidstilsynet Arbeidstilsynet Setter indirekte krav til utstyr og/eller bygninger ved utendørs Miljø og helse - Innemiljø eller innendørs aktiviteter. 38 Kilde: RIF, hvordan oppfylle myndighetskrav

39 Akustisk miljø NS 8175 Lydklasser for boliger. Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall T y p e b r u k s r o m K la sse A (d B ) K la sse B (d B ) K la sse C (d B ) M ellom boenheter innbyrdes og m ellom boenheter og fe lle s a r e a le r /fe lle s g a n g /tr a p p e r o m o.l. M ellom boenheter og næ rings- og s e r v ic e v ir k s o m h e t, f e lle s g a r a s je o. l M e llo m r o m in n b y r d e s i e n b o e n h e t (m inst til ett av rom m ene i boenheten) K la sse D (d B ) Høyeste grenseverdi for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå Klasse A (db) Klasse B (db) Klasse C (db) Klasse D (db) Type bruksrom Mellom boenheter og fra fellesarealer/fellesgang til en boenhet Til en boenhet fra nærings- og servicevirksomhet, fellesgarasje, takterrasse o.l. Til en boenhet fra toalett, bod o.l., samt fra altan, terrasse o.l Mellom rom internt i en boenhet (minst til ett av rommene i boenheten) Høyeste grenseverdi for etterklangstid T y p e b r u k s r o m K la s s e A (s) K lasse B (s) K lasse C (s) K lasse D (s) T rapperom /fellesarealer/ fellesgang 1,0 1,0 1,3 1,3

40 Akustisk miljø NS 8175 Lydklasser for skoler. Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall. Type bruksrom K lasse A (d B ) K lasse B (d B ) K la s s e C (d B ) K lasse D (d B ) M e llo m t o k la s s e r o m o g m e llo m k la s s e r o m o g fellesarealer/fellesrom, sam t m ellom sam talerom /personalrom og fellesgang uten dørforbindelse. M ellom klasserom og fellesgang/korridor m ed d ø r fo r b in d e ls e Lydklasser for spesialrom i skoler og andre bygninger for undervisning Laveste grenseverdier for feltmålt veid lydreduksjonstall Type bruksrom Klasse A (db) Klasse B (db) Klasse C (db) Klasse D (db) Mellom musikkrom, formingsrom, rom for kroppsøving, enkle lydstudioer eller andre spesialrom med støyende aktiviteter og andre klasserom/fellesarealer. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom musikkrom for elektrisk forsterket musikk, slagverksrom osv., og andre (70) 65 klasserom o.l. Mellom spesialrom som nevnt ovenfor og fellesgang/korridor med dørforbindelse (55) 50 Mellom større auditorier/saler og andre undervisnings- og oppholdsrom (65) 60 Mellom saler og rom som foran og fellesgang/korridor med dørforbindelse (55) 50

41 Akustisk miljø NS 8175 Høyeste grenseverdi for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå,, skoler T y p e b r u k s r o m K la s s e A (d B ) K la s s e B (d B ) K la s s e C (d B ) K la s s e D (d B ) M e llo m t o k la s s e r o m / o p p h o ld s r o m, s a m t til k la s s e r o m fr a fe lle s a r e a le r /fe lle s r o m Til klasserom /oppholdsrom fra fellesgang/korridor/trapperom Høyeste grenseverdier for etterklangstid, skoler Type bruksrom Klasse A (s) Klasse B (s) Klasse C (s) Klasse D (s) I undervisningsrom, klasserom, møterom 0,6 0,6 0,8 0,9 I undervisningsrom for syns- og hørselshemmede 0,3 0,5 0,6 0,6 I fellesarealer og korridor/trapperom I større auditorier/saler og andre undervisnings- og oppholdsrom 0,8 1,0 1,3 1,5 Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Fastlegges spesielt Gymnastikksal med volum V<3000 m 3 1,0 1,2 1,5 2,0 Svømmehall med volum < 2000 m 3 1,5 1,8 2,0 2,5 Høyeste grenseverdi for innendørs A-veid A maks. lydtrykknivå i brukstid, skoler T y p e b r u k s a r e a l o g ly d k i ld e K la s s e A (d B ) I undervisningsrom /klasserom /m øterom fra tekniske installasjoner I u nd ervisning sro m fo r syns- o g hørselshem m ede fra tekniske installasjo ner K la s s e B (d B ) K la s s e C (d B ) K lasse D (d B )

42 Aktinisk miljø Belysning Selskapet for lyskultur gir normative verdier Dagslys Kravet antas oppfylt når rommets dagslysflate utgjør minst 10% av bruksareal. Miljø og helse - Innemiljø 42

43 Lys Alle rom skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre oppholdsog arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Miljø og helse - Innemiljø 43

44 Aktinisk miljø Glødelamper spenningens innvirkning på levetid, lysutbytte og effekt Spenning % Levetid % Lumen % Watt % Miljø og helse - Innemiljø 44

45 Termisk miljø TEK 8-36 Termisk inneklima Det termiske inneklimaet i rom for varig opphold skal gi tilfredsstillende helseforhold og komfortopplevelse ved forutsatt bruk. Aktivitetsgruppe Lett arbeid Middels arbeid Tungt arbeid Temperatur C Så vel høy som lav lufttemperatur kan forårsake komfort- og helseproblem. Både for lav og for høy lufttemperatur reduserer muskelfunksjonen og medfører redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. Ubehag ved at luften føles tørr, henger ofte sammen med høy innetemperatur og svevepartikler i luften. Sammen med høy fuktighet vil høy temperatur fremme vekst av husstøvmidd og mikroorganismer samt bidra til å øke emisjoner fra overflatematerialer i rommet. Det anbefales at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 C når det er oppvarmingsbehov. Overskridelse av den høyeste grensen bør kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperaturer over den som overskrides med 50 timer I et normalår. Lufttemperaturforskjell over 3 C mellom føtter og hode gir uakseptabelt ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca 4 C. TEK REN 8-36 Miljø og helse - Innemiljø 45

46 Fukt 8-37 Fukt 1. Generelle krav Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg-, soppvekst eller andre hygieniske problemer. 2. Fuktsikring Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket når ikke andre tiltak er truffet for å lede bort overflatevann. Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, må treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. Fasadekledning, vinduer, dører og installasjoner som går gjennom vegger, skal utformes slik at skadelig fukt kan tørke ut. Tak skal ha tilstrekkelig fall slik at regn og smeltevann renner av. Dersom kondens kan oppstå på undersiden av taktekking eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, må underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett sjikt. 3. Våtrom Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med sluk skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som antas å bli utsatt for vann regelmessig. Gulv, vegger og tak som kommer til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Materialer velges slik at faren for mugg og soppdannelse er minimal. 4. Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer og økt avgassing Miljø og helse - Innemiljø 46

47 Termisk miljø - fukt Fukt kan forårsake allergi og overfølsomhet, og er trolig den enkeltfaktor som bidrar mest til dårlig innemiljø. Høy relativ fuktighet kan forårsake soppvekst, bakterieangrep, dårlig lukt og uheldige kjemiske reaksjoner i bygningsmaterialer. Byggematerialer må derfor holdes tørre og rene både under lagring, transport og montering på byggeplassen for å unngå fuktproblemer. Materialer med deklarasjon på materialenes kritiske verdier for fukt bør foretrekkes. Materialenes fuktbestandighet for bruk i våtrom må dokumenteres. Miljø og helse - Innemiljø 47

48 Innemiljø og fukt Miljø og helse - Innemiljø 48

49 Termisk miljø trekk/stråling Trekk/uønsket lufthastighet kan være ubehagelig og uønsket. Trekk kan komme fra utettheter i konstruksjonen, ventilasjonsanlegget m.v. Lufthastigheten på arbeidsplass med lett arbeid bør ikke overstige 0,15 m/s. Stråling fra varme og kalde flater kan også gi uønsket virkning på personer i rommet. Tenk møblering og arbeidsplassutforming i forhold til trekk- eller strålingskilder! Miljø og helse - Innemiljø 49

50 Ytre miljø TEK 8-5 Ytre miljø Byggverk skal plasseres, oppføres, brukes og avskaffes på en måte som medfører lite belastning på det ytre miljø. For innbygging i byggverk skal det velges materialer og produkter hvor fremstillingsprosessen er energieffektiv og utslippsfattig. Materialer og produkter til byggverk skal velges slik at det også i byggverkets avskaffelse brukes lite energi med lav grad av forurensning. Det skal velges materialer og produkter med potensial for gjenbruk og gjenvinning. Forurensning fra byggverk, tillatt etter forurensningslovens 8 og 11, skal kunne føres bort på en slik måte at det ikke oppstår uønskede virkninger med hensyn til personers helse og hygiene verken i eller utenfor byggverket. Utslipp skal ikke negativt påvirke planter eller dyr i byggverkets omgivelser. Miljø og helse - Innemiljø 50

51 Avfallsplaner Bygge- og anleggsavfall utgjør en stor del av landets totale genererte avfallsmengde. Byggeavfall oppstår ved nybygging, rehabilitering og riving. Mest mulig av avfallet bør gjenvinnes: dvs. ombrukes, materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Med hjemmel i forurensningslovens 81 er kommunene gitt myndighet til å kreve opplysninger om disponering av avfall i byggeog rivesaker. I praksis vil de kunne kreve avfallsplaner og miljøsaneringsplaner for søknadspliktige tiltak. Veiledningsmateriell: Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving, - veiledning for tiltakshavere SFT, TA-1875/2002 Disponering av rene naturlige masser og gjenvunnet materiale, SFT, TA-1853/2002 Miljøsaneringsveileder, - håndbok i miljøsanering av bygninger, Norges Miljøvernforbund Miljø og helse - Innemiljø 51

52 Eksempel på energi- og miljøregnskap Pilestredet Park Miljø og helse - Innemiljø 52

53 Eksempel på p energi- og miljøregnskap Energiforbruk og utslipp (Relative verdier) 14 Riving + nybygg Rehabilitering/fornyelse Totalt energiforbruk Utslipp CO2 Utslipp SO2 Utslipp NOx Utslipp VOC Utslipp partikler Utslipp støv Kirurgiblokka på Pilestredet Park. Kilde: Statsbygg og SFT

54 Maling og inneklima - 1 Emisjon til inneluft Lady vegg 10 m/løsemidl. Lady vegg 10 løsemidd.fri Strax vegg m/brekkfarver Strax vegg u/brekkfarver uke 4 uker 26 uker Konsentrasjon av TVOC i μg/m². Kilde Jotun og Byggforsk Miljø og helse - Innemiljø 54

55 Maling og inneklima - 2 Emisjon til inneluft TID JOTAPROFF 07 TRAD. LATEKS TRAD. ALKYD 3,5 timer døgn døgn uker Konsentrasjon av TVOC i μg/m² i inneluften. Kilde Jotun og Sintef Miljø og helse - Innemiljø 55

56 Naturlig ventilasjon NABU - Norske Arkitekter for en Bærekraftig B Utvikling Rapport fra seminar i Oslo Rapport fra seminar i Oslo Plan- og bygningsloven I dagens situasjon trenges det en viss fleksibilitet fra myndighetenes side, for å kunne fremme nytenkning. Arkitekter og ingeniører må også føre en kontinuerlig samtale med bygningsmyndighetene, for å finne frem til praktiske løsninger som fremmer bærekraftig utvikling. Inneklima og CO 2 Med mindre det skulle komme frem nye bevis på helsemessige effekter under 5000 ppm, må det være riktig at bygningsmyndighetene inntar en fleksibel holdning til dette. Det må understrekes at dette er på midlertidig grunnlag og i påvente av mer definitive bestemmelser om evt. å heve nivået til 1500 eller 2000 ppm eller i det hele tatt å omdefinere denne normen s status til sin faktiske rolle som indikator, og ikke (unntatt for lukt) et miljøkrav. Design Designaspektene bør vies adskillig større oppmerksomhet i forskning og utvikling. Dettet gjelder både for arkitektur og ingeniørfagene. Utdanningen bør utvikles i samme retningen. Det anbefales også utviklingsprosjektet for NV i boliger. De prosjekterende trenger LCA og lignende arbeidsverktøy som er langt mer praktiske enn dagens modeller. Materialbruk Det er akseptert, også nå i ventilasjonsforskriftene, at bygg med naturlige materialer i utgangspunkt vil kunne gi et godt innemiljø, spesielt sett i forhold til emisjoner og fuktregulerende egenskaper. Disse forhold er imidlertid utilstrekkelig klarlagt. Det anbefales derfor flere undersøkelser og oppfølging av sk. økologiske prosjekter i forhold til materialbruken og inneklimakvalitet, for å klarlegge i hvilken grad ventilasjonsbehov i slike bygg kan reduseres uten at det går på bekostning av et godt innemiljø. Miljø og helse - Innemiljø 56

57 Naturlig ventilasjon NABU - Norske Arkitekter for en Bærekraftig Utvikling Rapport fra seminar i Oslo Energieffektivitet Antatt at en energimessig kan oppnå gode resultater både med mekanikk+gjenvinning og med naturlige systemer, anbefales det at de relative fordeler av disse vurderes nærmere i prøveprosjekter og oppføling av eksisterende prosjekter - og ikke minst, sett fra en helhetlig miljømessig, økonomisk og arkitektonisk synsvinkel. Tverrfaglig samarbeid Det anbefales igangsatt flere initiativer som forsterker slik tverrfaglig arbeid, både i arbeidslivet og ikke minst ved høgskolene, der miljøriktig prosjektering eller tverrfaglig forståelse i svært liten grad er innarbeidet i utdanningen. Uttalt under seminaret Den stadig voksende interessen for naturlig ventilasjon skyldes økende misnøye med konvensjonelle ventilasjonsanlegg. Økende energi- og ressursbruk, økende kostnader til installasjon, drift og vedlikehold av ventilasjonsanleggene. Inneklimaproblemene synes ikke å avta, mens omfanget av bivirkninger øker (støy, trekk, mikrobiologisk aktivitet osv.) Urealistiske krav til ettersyn, vedlikehold og renhold. Kort levetid Renhetskrav på høyde med krav som stilles til produksjonslinjer innen næringsmiddelindustrien. Det er ingen påviselige toksikologiske, fysiologiske eller psykologiske effekter opp til 5000 ppm. Ved personbelastning i lokaler som medfører en CO 2 -konsentrasjon på 1500 ppm blir luktintensiteten bedømt som litt sjenerende. Vi trenger ytterligere dokumentasjon av ventilasjonsbehov i forhold til personbelastning, eventuelt relevansen av CO 2 - kriteriet. Herunder få en avklaring på effekten av termisk kontroll i relasjon til betydningen av ventilasjon. Miljø og helse - Innemiljø 57

58 Årsaker til overfølsomhet i luftveiene Allergenkilder Uspesifikk hyperreaktivitet Spesifikk kjemisk overfølsomhet Eksempler Årsaker Årsaker, initiatorer Flass, spytt og urin fra pelsdur (katt, hund, hest og flere) Midd (husstøvmidd, lagermidd) Fuglefjær Insekter Rotter (proteiner i urin) Pollen (en rekke arter, bl.a. fra rakler av hassel, or eller bjørk, pollen av gress og burot) Sporer (bakterier og mugg) Alger Mel Enzymer Muggsopper Naturgummilatex (bl.a. gummihansker, kondomer, ballonger, veistøv) Provokasjon av allergi og spesifikk kjemisk overfølsomhet Toksisk/irritative skader i luftveiene av irriterende luftforurensning, (kjemikalier, damp, gass, partikler, fibre) og store mengder kald luft. (En form for uspesifikk hyperreaktivitet synes også å forekomme hos nyfødte og spedbarn som gjør dem særlig utsatt for luftforurensning Diisocyanater (inngår i polyuretan-systemet, bl.a. MDI, HDI, NDI, TDI) Organiske syreanhydrider (inngår bla.a i epoxy- og alkyd-systemer, dannes ved oppvarming av myknere bl.a. i PVC-produkter) Kloramin (desinfeksjonsmiddel) Cyanoakrylater (bl.a. brukt i hurtiglim ) Formaldehyd (utbredt og naturlig forekommende betydelig mindre potent enn de øvrige) Azodikarbonamid (plastproduksjon, tilsetning i mel.) Styren? Andre? Miljø og helse - Innemiljø 58 Kilde: Spesiallege Jan Vilhelm Bakke Inneklima i skolebygg - systematisering av miljømedisinsk forskning -

Innemiljø. Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten

Innemiljø. Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten Innemiljø TEK 8-3 Innemiljø Bygning med installasjoner skal planlegges, prosjekteres, oppføres, vedlikeholdes og drives slik at innemiljøet oppleves tilfredsstillende. Det skal ikke oppstå helserisiko

Detaljer

Innemiljø. Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten

Innemiljø. Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten Innemiljø TEK 8-3 Innemiljø Bygning med installasjoner skal planlegges, prosjekteres, oppføres, vedlikeholdes og drives slik at innemiljøet oppleves tilfredsstillende. Det skal ikke oppstå helserisiko

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Kap. VIII Miljø og helse

Kap. VIII Miljø og helse Kap. VIII Miljø og helse 8 1 Miljø og helse Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten at livskvalitet og

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE 1. utgave 2007.05.17 1.) Forskrifter lydforhold i bygninger Som grunnlag til utredning av lydforhold i bygninger gjelder: Norsk standard NS 8175 Lydforhold i bygninger / Lydklasser

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig

Detaljer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav 8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig, ren uteluft for å tynne ut de forurensningene som tilføres inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik at god

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

13-1. Generelle krav til ventilasjon

13-1. Generelle krav til ventilasjon 13-1. Generelle krav til ventilasjon Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 16.12.2015 13-1. Generelle krav til ventilasjon (1) Bygning skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning

Detaljer

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern LEGIONELLA Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern HVOR FINNES LEGIONELLA? Vanlig forekommende i naturen, i lav konsentrasjon Finnes både i overflatevann og i jordsmonn Aerosoler

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger

8-34 Ventilasjon. 1. Generelle krav. 2. Ventilasjon i boliger 8-34 Ventilasjon 1. Generelle krav En bygning må tilføres tilstrekkelig mengde ren uteluft for å tynne ut de forurens-ningene som finnes i inneluften. Ventilasjonsanlegg må dimensjoneres og utføres slik

Detaljer

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd Norsk Vannforening 5. mai 2008 1 Dato Erfaringer og tiltak etter utbrudd - 1 Kjøletårn fikk meldeplikt etter forskrift om miljørettet helsevern i 2003

Detaljer

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune

Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Retningslinjer for dokumentasjon av inneklima i skoler og barnehager Karmøy kommune Karmøy 013 Revidert juni 014 1 1. Bakgrunn, krav og forventninger Bakgrunnen for denne kommunale veilederen er at Karmøy

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø

Ytre miljø. 8-5 Ytre miljø Ytre miljø 8-5 Ytre miljø Bygningens livsløp omfatter alle trinn, fra produksjon av byggematerialer, oppføring, drift, vedlikehold og til slutt riving. Materialer og produkter som inngår i byggverk bør

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang INNSPILL TIL TEK17 Innledning Det er flere forhold som må inkluderes i prosessen mot ny TEK. Struktur og detaljgrad må gjennomgås, samt forholdet mellom mål, funksjonskrav og ytelseskrav. For å redusere

Detaljer

SMITTEKILDER Legionella

SMITTEKILDER Legionella Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Bjørn Eivind Løfsgaard Kjøletårn Skrubbere Dusjer Boblebad Befuktningsanlegg Fontener Høytrykksspylere Avisingsanlegg SMITTEKILDER Legionella

Detaljer

Vår ref. 2012/1046-13

Vår ref. 2012/1046-13 Helse og rehabilitering Miljøretta helsevern Verksemd for Tekniske tenester v/ Grete Nesheim Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett Forskrift om miljørettet helsevern har fått et nytt kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol, som er gjeldende fra

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE

STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER. Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE STorefjell 7.-8. mars 2007 INNEKLIMA OG NYE ENERGIREGLER Senioringeniør Sigurd Hoelsbrekken BE Inneklima er så mye... som henger sammen! Funksjonsbaserte Bygg Samspill mellom Bygningsutforming, Installasjoner

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING I 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det krav om at virksomheten skal være godkjent. Søknad

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I RØYKEN KOMMUNE ETTER «FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V.» SØKNAD OM GODKJENNING AV Underskrifter: Sted, dato Styrer Adresse

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV SKOLER OG BARNEHAGER I FREDRIKSTAD KOMMUNE etter FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V. Veileder for barnehage www.helsedirektoratet.no/miljo-og-helse-i-barnehagen

Detaljer

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger Jens Erik Pettersen Innhold: Først litt repetisjon smittemåter og regelverk Oversikt over innholdet i legionellaveiledningen Om risikovurderinger

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Gir VAV for dårlig innemiljø? Gir VAV for dårlig innemiljø? Finn Drangsholt Høgskolen i Oslo Hvorfor VAV/behovsstyring Redusere energibruken i tomme rom til et minimum Optimalisere energibruk i forhold til aktivitet/prosesser og tilstedeværelse

Detaljer

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Norsk Standard: Lydforhold i bygninger Norsk Standard: Lydforhold i bygninger NS 8175:2012 erstatter NS 8175:2008. NS 8175 er den viktigste standarden innenfor akustikk og støy i bygninger. Den er knyttet til teknisk forskrift, TEK10, og omhandler

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg. Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-

Detaljer

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING I 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stilles det krav om at virksomheten skal være godkjent. Søknad

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Inneklima og legionella Temaveiledning

Inneklima og legionella Temaveiledning Melding HO-1/2003 MAI 2003 Inneklima og legionella Temaveiledning Sammendrag Kapittel 1. Problemet Kapittel 2. Spredningsfaren Kapittel 3. Lovgrunnlaget Kapittel 4. Sanitærtekniske installasjoner Kapittel

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. \jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. Hva er radon? Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har en naturlig opprinrtelse. Etl

Detaljer

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad? Vidar Lund, forsker PhD Avd. for mat, vann og kosmetikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt Legionellaseminar Kystlab,

Detaljer

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak StrålevernHefte 9 Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern, 2008 (revidert utgave).

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon 13-5. Radon Publisert dato 01.02.2012 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S 1 Vannskadesikring Boligbygg Stort sett forstålige regler Les reglene nøye og ikke stol på alt som blir

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole. RAPPORT Sammendrag Bygget bør generelt oppfylle grenseverdier for klasse C i NS875:2008, der denne kravspesifikasjonen eller eventuelle reguleringsbestemmelser ikke angir strengere krav. Skien Kommune

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2014 Regelverk per 2014 Forskrift om miljørettet helsevern Bassengbadforskriften

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 Side 1 av 6 LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000 LØSNING Oppgave 1 a) PMV er en forkortelse av Predicted Mean Vote. Det angir den forventede middelvotering på en syvpunktsskala.

Detaljer

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger

Disposisjon. Hvorfor ventilasjon? Myndighetskrav. Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Ventilasjon Grunnleggende prinsipper og vurderinger Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hosptial Disposisjon Hvorfor ventilasjon Myndighetskrav Generell ventilasjon Fortrening

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV Søknadsskjema for godkjenning av barnehager og skoler etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 01.12.95, med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82, 4a-1,

Detaljer

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering OPPDRAG Gråtenmoen Laboratorium - Ombygging/tilbygg OPPDRAGSNUMMER 13965001 OPPDRAGSLEDER Bård Havenstrøm Hansen OPPRETTET AV André Bergan DATO Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus System Platon RadonStop 400 5:220 April 2005 Radon- og fuktsperre for gulv og grunn Tørre og sunne hus Radon Stop Sikker og effektiv radonbeskyttelse! Radon og helsefare Helsefare tilknyttet radon har

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem 12. Tiltak i private hjem... 2 12.1 Generelt... 2 12.2 Hvordan hindre legionellavekst og spredning... 3 12.3 Dusjer...

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø Lover, regler og forskrifter

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø Lover, regler og forskrifter 1 Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø Lover, regler og forskrifter Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN STE 6228 INNEMILJØ Oversikt over lover, forskrifter og veiledningsmateriale av betydning

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS Dr. scient. Hanne Therese Skiri NorKjemi AS Uavhengig service- og kompetansebedrift To satsningsområder Legionellakontroll Energioptimalisering/vannbehandling

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051. Kap. 53 - Lydforhold :1 Definisjoner I a (db) er luftlydindeks som er en karakteristikk av luftlydisolasjonen med ett tall, som tar hensyn til lydisolasjonen ved forskjellige frekvenser. Størrelsen bestemmes

Detaljer

Stål l og hulldekker i boligblokker

Stål l og hulldekker i boligblokker MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Stål l og hulldekker i boligblokker lyd tekniske løsningerl ved Åshild Båsen B Eide Norsk Ståldag 2005 Teknisk forskrift

Detaljer

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?' Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Rapport Rapport nr.: 655/2009 Minister Ditleffs vei 8 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 655/2009 Til: Nils Haugrud Øvre Slottsgate 12 0157 OSLO Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen Telefon: 22 23 79 70 E-mail.:

Detaljer

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Forebygging av legionellasmitte en veiledning Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene Vannforeningen 5. mai 2008 Innholdet i presentasjonen: Kort om status for veiledningen Oversikt over innholdet Noen

Detaljer

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Ventilasjon i avløpsrenseanlegg Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper Systeminndeling Eksempler på løsninger og prosjekterfaring Vidar Olsen Asplan Viak Prosjekteringskrav og dimensjoneringsprinsipper

Detaljer

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over

Detaljer

Legionella - Forskriftsendringer-

Legionella - Forskriftsendringer- Legionella - Forskriftsendringer- Kurs i regi av FBA (faggruppen for bygg og anlegg/tekna/nito) 5.6.2012 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Alarmen går lørdag 21. mai 2005 Kl. 13.40 varsler Sykehuset Østfold

Detaljer