Økt fokus på virus i potet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økt fokus på virus i potet"

Transkript

1 VÅRONNAVISA Økt fokus på virus i potet Ingrid Myrstad Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tel: Virus i potet vies større oppmerksomhet i dag enn for noen år siden. Vi snakker i hovedsak om potetvirus A (PVA) og potetvirus Y (PVY). Hvert år er det settepotetpartier i den sertifiserte avlen som ikke godkjennes på grunn av for høyt innhold av PVA og PVY. Resultatene i 2014 var værre enn på lenge. For høyt virusinnhold i potetprodusentenes egen oppformering er også et problem. Bladlus overfører virus A og Y. Vi vet at virus reduserer avlingene, men vi vet ikke helt hvor mye. Det er store forskjeller mellom de ulike potetsortene. Bladlusoverført virus er et problem i potet i Norge. Resultater fra vintertesten (se forklaring under) på sertifiserte settepoteter innsendt på høsten i årene viser for høyt innhold av PVY og PVA i en del settepotetpartier (se tabell 1). Disse partiene ble underkjent for videre salg. Generelt vil settepoteter med et lavt nivå av virussmitte gi poteter med høyere kvalitet og dermed bedre økonomi for produsenter og alle ledd i potetomsetningen. Forbedringspotensialet er veldig stort. Med en bedring av kvaliteten på settepotetene kan avlingene øke med 2-6 %. Dette utgjør grovt regnet kg/ daa. PVA og PVY PVY er det viktigste viruset i potet, og det som er funnet mest av i settepoteten. PVY påvirker plantenes stoffskifte og fører til reduksjon i både kvalitet og avling. Virus spres i planta via ledningsvevet, og knollene blir smitta. PVA er ikke regnet som å være så aggressivt som PVY, men PVA kan gi store avlingsreduksjoner når den opptrer sammen med andre virus. En tommelfingerregel er at for hver % virus planta inneholder, vil avlinga reduseres med 0,5 %. Om denne regelen holder mål, vet vi ikke. Avlingsreduksjon vil variere fra sort til sort. Klassiske symptomer er rynkete/ bulkede blad, klorose og mosaikk. Noen sorter får også stygge poteter. Hvor klare symptomene er avhenger av sort, type virus og vekstforhold. I den sertifiserte settepotetavlen er grensa for virusinnhold i klasse C1 10 %. I klassene B2 og B3 er det garantert virusinnhold på henholdsvis under 2 % eller under 4 %. Overføring av virus Bladlus er viktig i overføring av virus A og Y. En kartlegging av bladlus i potet har identifisert minst 76 ulike bladlusarter. Hvilke av disse som betyr mest i overføring av disse to virusene er ikke klarlagt, men fra tidligere vet en at ferskenbladlusa er sentral. Det finnes to mekanismer for overføring av virus ved hjelp av bladlus; ikke-persistent og persistent. Ved ikke-persistent overføring er bladlusene bare infisert i noen timer. Ved persistent overføring er bladlusene infisert for resten av livet. De virusene vi har i Norge er ikkepersistent overførbare, og bladlusa trenger bare et kort stikk Friskt blad (venstre) og virusinfisert blad (høyre) på potet. Foto: Borghild Glorvigen. for å kunne overføre viruset til neste plante. Vintertest Partier av alle sertifiserte settepoteter blir analysert for virus ved det nederlandske laboratoriet NAK. Potetprodusenter som har oppformert egen settepotet har også anledning til å sende inn partier til testing. Denne testen kalles «vintertest». Ta kontakt med ditt lokale rådgiverkontor dersom du er interessert i å sjekke din egen settepotet. Testen kostet i 2014kr 760 per prøve. Demofelt I 2014 ble det lagt ut enkle demofelt over hele landet. I Nord- Norge hadde vi felt i Lofoten og i Kvæfjord. Vi satte tre typer settepotet av sorten Asterix; A) fra feltvert, B) fra P3 generasjon (lavt innhold), C) settere med 25 % PVA. Det ble notert Tabell 1: Oversikt over resultatene på vintertesten for settepotetpartier i Norge i årene Tallene viser prosentandelen av settepotetpartiene med ulike grad av virussmitte. Virusinnhold > 4% fører til at settepotetpartier nedklassifiseres fra basisfrø til sertifisert vare. Er virusinnholdet >10%, godkjennes det ikke som settepotet. (Kilde: Ola Nøren Johansen, Mattilsynet, januar 2015.) % virus % % % % % % % 0 68,4 67,8 67,4 74,8 71,0 67,8 47,3 1 9,0 11,4 12,2 7,8 12,6 12,4 13,9 2 7,4 7,2 5,9 4,6 7,8 6,0 9, ,0 4,5 7,4 6,8 5,6 5,3 7, ,2 6,1 5,6 5,3 2,2 5,3 9,1 >10 2,0 3,0 1,5 0,7 0,8 3,2 13,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 spiring, avling, størrelsesfordeling og kvalitet. Resultatene viste store sprik fra felt til felt og det var lite sikre utslag (statistisk) fra bruk av settepotet med lite og mye virus A. Her i nord viste resultatene fra Lofoten ingen sikre utslag, mens feltet i Kvæfjord viste kraftig nedgang (33 %) i total- og salgbar avling mellom settepotet med lite og mye PVA. Det er vanligvis ingen symptomer i Asterix med PVA og vi klarte da heller ikke å se virussymptomer på potetriset verken i Lofoten eller Kvæfjord. Tiltak for å unngå virussmitte - Friske settepoteter. Sjekk resultat av vintertest. Innhold av virus bør være så nær 0% som mulig. Lave verdier av virus kan fort smittes opp i åker med mye bladlus til stede. - Ved bruk av sertifisert vare til egen oppformering bør avstand til andre potetfelt være minimum m. - Fjern virusplanter ved å luke i åkeren. Hva gjøres? For å opprettholde norsk potetproduksjon med økonomisk tilfredsstillende avlinger av høy kvalitet til forbruker, er potetbransjen helt avhengig av settepoteter av god kvalitet. Vi har imidlertid liten kjennskap til hvorfor noen partier infiseres med mye virus, mens andre partier i åkre i nærheten ikke smittes på samme måte. Det er derfor søkt om et nasjonalt prosjekt for å få bedre kunnskap og mer eksakte tall på dette. Vi avventer svar på prosjektsøknad. Kartlegging av lus potet i fortsetter i nytt prosjekt. Kilder: Stor takk til Borghild Glorvigen (potetkoordinator i NLR) for mye input av tall og bakgrunnsstoff.

2 VÅRONNAVISA Utprøving av nye, utenlandske potetsorter i Målselv Kristin Sørensen Tromspotet AS Tel: I løpet av de siste årene er det kommet mange nye utenlandske potetsorter til Norge. Graminor har tatt inn lovende utenlandske sorter fra karantenefeltene de siste årene på rør. Disse er under oppformering på Overhalla klonavlsstasjon, og vil i løpet av 2016 og 2017 være tilgjengelig som statskontrollerte settepoteter. Noen av disse sortene presenteres i denne artikkelen. Vekstsesongen 2012 hadde Landbruk Nord et karantenefelt for Graminor der en del av disse sortene ble testet ut i et sortsforsøk. Vekstsesongen 2014 ble dette arbeidet fulgt opp av Landbruk Nord og Tromspotet, med et nytt sortsforsøk. Småpoteter og konsumpoteter Vekstsesongen 2012 var ikke mye å skryte av. Formålet med sortsforsøk er dog å sammenligne sortene i feltet innbyrdes, med kjente målesorter. Siden sesongen var dårlig, og frost truet fra midten av august, la vi duk på feltet ( ) for å berge det. Resultatene i tabell 1 må derfor leses med dette i minne. De siste årene har spesialpoteter i form av salatpoteter og småpoteter vunnet terreng også i Norge. Spesialsortene og konsumpotetene ble lagt i adskilte felt med forskjellig setteavstand, hhv 20 og 30 cm. Sorter med ekstra pent skall blir også testet ut som småpoteter, og disse ligger i begge feltene. Feltet med småpotet har målesortene Cecile og Franceline. Feltet med matpotet har målesortene Asterix og Van Gogh. Resultat 2012 Sortene som er merket med gult i tabell 1 er med i sortsforsøket også i Av disse sortene er det Excellency som har gjort det skarpest i konkurransen med målesortene. Denne har oppnådd en akseptabel avling selv i en dårlig sesong. Sorten er gul, langoval med middels tørrstoffinnhold, og rangert som halvtidlig fra foredlingsselskapet Agrico i Nederland. Sorten Carolus er en gul, oval sort med røde felt rundt øynene. Den er seinere enn målesortene Asterix og Van Gogh i nord, men har potensial til å bli forholdsvis melen dersom den når modning. Spesialsortene skal være småknollet og med penest mulig skall. De ble satt med 20 cm setteavstand, og riset kuttet 7. september, noe seint på grunn av den dårlige vekstsesongen. Etter risfjerning bør det gå ca. tre uker før høsting for å få skallfaste poteter. På grunn av stor fare for frost ble feltet høstet etter to uker, den 20. september. Cerisa er en rød, lang sort som minner om Cecile i utseende, men har mindre knollstørrelse og flere knoller. Den har nesten ikke avling over 42 mm dette året. For denne sor-ten er ikke 42 mm en sorteringsklasse, men den sier allikevel noe om hvordan den plasserer seg i forhold til størrelsen på knollene. Erika er en fastkokende, langoval, gul sort med lavt tørrstoffinnhold og middels knollstørrelse. Selv om den er rangert som tidlig, har den lav avling over 42 mm i Resultat 2014 Vekstsesongen 2014 var bra i Midt-Troms regionen, men juli ble i tørreste laget. Feltet er ikke vatnet, men forgrøden var eng, og jorda tørkesterk, så det var ikke flatskurv i feltet. Allikevel tror vi at den tørre midtsommeren førte til at noen av sortene ikke fikk vist sitt potensial i avling og tørrstoffinnhold, for eksempel Carolus og Asterix. Se tabell 2. Red Baron, Van Gogh og Excellency Disse sortene viser gode takter når det gjelder avlingsnivå, men tørrstoffinnholdet når ikke helt opp. Red Baron er den av de nye sortene som skal være mest melen, mens Excellency er oppgitt til å være en halvtidlig, middels melen sort. På vår breddegrad ser det ut til at den mer er en tidlig, halvsein sort. Med litt høgere tørrstoffinnhold, vil den kunne bli en god skallfast matpotet. Red Baron har middels store, røde knoller, med litt dype øyne. Knollformen er litt asymmetrisk, men svært stabil, og totalinntrykket er ganske bra. Erika Sorten lokker med et svært pent skall, og er en forholdsvis tidlig, gul salatpotet. Vi har ikke blitt helt klok på den enda, men det ser ut til at både avlings- og tørrstoffnivå er på plass denne sesongen. Det mangler dog mye på at skallet fester seg, og knollene var ikke pene etter opptak. Både i 2012 og 2014 hadde den mye fysiologisk flekking i kjøttet, og det tyder på at den stiller strenge krav til jevn og balansert næringstilførsel. Esmee, Labella, Romera og Canberra Fire røde sorter som har utnyttet vekstsesongen bra, hva gjelder avling og tørrstoffinnhold. Sortene er forholdsvis fastkokende. Canberra og Esmee har litt å gå på før de er skallfaste. Labella har høgest avling og tørrstoffinnhold av disse sorte ne. Denne sorten kan bli ganske storknolla, og viser seg å være litt utrygg med tanke på kolv. Cerisa Knollantallet kan bli svært høgt. Foredlingsfirmaet mener den er god for opp mot 30 knoller pr plante. Sorten er fastkokende og nøytral på smak. I feltet i 2014 er den satt på 30 cm, men for å få mest mulig små knoller bør den dyrkes på ca 20 cm. Avling, tørrstoffinnhold og avflassing tilsier at den sannsynligvis er i mål denne sesongen. Hva skal vi gå for? Alle de nye sortene har et forholdsvis pent skall, med unntak av Canberra. Dette er en halvtidlig, storknolla mørk rød sort med et tynt skall som lett flasser. Alle de øvrige sortene gir et forholdsvis godt totalinntrykk etter ett og to år i felt. Sortene har svært forskjellig bruksområde. Noen egner seg nok best til fersk konsum, for eksempel Erika og Cerisa. Red Baron og Excellency er i følge foredlingsfirmaene også egna for skrelling. Små prøver av sortene ble skrelt og kokt hos Art Nor AS, og de greide seg ganske bra. Cerisa ser ut til å gjøre det bra i småpotetsegmentet men overstørrelsen vil nok ikke konkurrere med for eksempel Asterix som konsumpotet. Den blir for blaut og smakløs til det. Men, smaken er som baken delt, og sortene må prøves. NORGRO og Strand Unikorn har disse sortene klar for salg som statskontrollert vare i 2016 eller 2017, med unntak av Canberra. Innen den tid har kanskje de ulike varemottakerne landet på en eller to nye lovende sorter? Tilsvarende felt anlegges i Målselv også i 2015, med alle sortene utenom Canberra og Carolus. Arbeidet er støttet økonomisk av fylkesmannens landbruksavdeling i Troms. Excellency. Foto: Ulrike Naumann.

3 VÅRONNAVISA

4 VÅRONNAVISA Tilskuddsfôring til gammelnorsk sau Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Tel: Den gammelnorske sauen (GNS) har vært holdt som husdyr i Norge helt fra bronsealderen. Den er svært nøysom, og kan livnære seg om vinteren ved å beite i røsslyngrik kystlynghei. Ved dagens drift i Nordland er det vanlig med tilskuddsfôring i kortere eller lengre perioder, alt etter driftsopplegg og tilgang på vinterbeite. Det finnes ingen norske, forskningsbaserte fôrnormer for GNS, så vi må basere fôringen på kunnskap om sau generelt, og på erfaringer. Fôrbehovet hos GNS Levendevekt hos gammelnorsk sau varierer mellom besetningene. I Nordland er ei gjennomsnittsvekt på kg vanlig, mens den på Vestlandet gjerne ligger på kg. Variasjonen kan skyldes noe innkryssing av rasen Gammelnorsk spæl i Nordland. Men størrelsen på dyra kan også være en genetisk tilpasning til fôrtilgangen. Vedlikeholdsbehovet hos ei søye på kg vil ligge på ca 0,55 FEm/dag. Til sammenligning vil ei søye av rasen Norsk kvit sau på 80 kg ha et vedlikeholdsbehov på 0,88 FEm/dag. Fôrbehovet øker hos dyr i vekst eller i dårlig hold, og ved stor aktivitet. Ifølge Hilde Buer (Villsauboka) vil vedlikeholdsbehovet ved utegang og stor aktivitet øke med 40-70%, sammenligna med dyr på innefôring. I gjennomsnitt må vi ved utegang på vinteren ta høgde for et daglig fôrbehov til GNS på minst 0,7 FEm/daa. De siste 6 sekskene før lamming øker fôrbehovet sterkt, og en må plusse på ytterligere 0,3-0,6 Fem/dag for drektige søyer. Fôrkvalitet Gammelnorsk sau (GNS) skiller seg fra de foredla sauerasene bl.a. ved at den utnytter trevlerikt fôr godt, og i større grad foretrekker vedfôr som lyng, lauv og bark. På gode sommerbeiter lagrer den store mengder innvollsfett (10-20% av levendevekta) som dyra kan tære på utover vinteren. I løpet av vinteren vil søyene ofte tape rundt 10% av vekta si. For GNS på helårsbeite i kystlynghei, er gode sommerbeiter en forutsetning for at de skal ha god nok kondisjon til å takle et vinterbeite uten tilskuddsfôring. Proteintilgangen kan være knapp i vinterbeite-perioden. Men GNS er tilpasset til, og greier seg godt på proteinfattig fôr. Gnag på selje Når fostertilveksten skyter fart 6-8 uker før lamming øker imidlertid proteinbehovet sterkt. Og for at drektige dyr skal få i seg nok energi må også fôrenhetskonsentrasjonen opp. GNS på helårs utegang i kystlynghei finner protein- og energirikt fôr bl.a. ved å beite på knopper, og nyspira urter, gras og halvgras, særlig i fjæresonen og på myrer. For disse dyra er det svært viktig at lamminga kommer såpass seint på våren at veksten av gras og urter har kommet godt i gang. Sein lamming reduserer behovet for tilskuddsfôring. Myrull. Høy og høyensilasje som tilskuddsfôr Tradisjonelle rundballer egner seg dårlig som tilskuddsfôr til GNS. Det blir mye svinn, og ballene er uaktuelle for transport til dyr på avsidesliggende vinterbeiter. Innkjøpt høy, ofte importert, blir derfor mye brukt ved tilskuddsfôring. I prosjektet «Tilskuddsfôr til GNS på beite i verdifulle kulturlandskap» jobber NLR Helgeland og Bioforsk Nord Tjøtta ut fra målsettingen å sikre tilgang på lokalt og økologisk dyrket tilskuddsfôr, gjerne seint høstet gras fra gamle, biologisk verdifulle slåttemarker. God høytørk kan imidlertid være mangelvare på Nordlandskysten. Høyensilasje i minirundballer kan da være et godt alternativ. Erfaringer med tilskuddsfôring av høyensilasje i miniballer på et gårdsbruk på Helgeland er positive. Ballene med 60-80% tørrstoff veier ca 40 kg og har hatt god hygienisk kvalitet. Eksempel på totalt fôrforbruk ved tildeling av 0,7 Fem/dyr og dag er vist i tabellen nedenfor. Wolfgang tar fôrprøver av høyensilasje i minirundballer. Ulik utedrift og ulik tilskuddsfôring Noen gårdbrukere har sauene gående på lyngheibeite hele året, og tilskuddsfôr gis kun i forbindelse med snø- eller isdekke. Andre velger å ta alle dyrene hjem til beiteområder i nærheten av driftsbygningene i perioden fra parring til lamming. Dette forenkler tilsynet, men tilgangen på vinterbeite blir mindre, og man må som regel gi tilskuddsfôr gjennom hele vintersesongen fra desember. Ved daglig tilskuddsfôring til dyr på «heimebeite» vil et seint høsta gras med noe lågt proteininnhold (-20 PBV) fungere bra. Tidligere høsta gras med høgere fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold tas i bruk de siste 6-8 ukene før lamming. Mot lamming kan en gjerne også gi kraftfôr opp til 300 gram pr dyr og dag. Uansett fôringsregime skal dyra ha tilgang på mineralnæring, og brå endringer i fôringa må unngås. Helårs utegang i kystlynghei Antall dyr på beite må ikke være større enn at tilskuddsfôring om vinteren kun er nødvendig ved spesielle værforhold som snø- og isdekke. Når det lir ut i februar-mars har dyra brukt opp mesteparten av sine fettreserver, og et snøfall da kan ha dramatiske konsekvenser dersom dyra ikke får tilskuddsfôr. For å unngå ekstra belastning med stor endring av type fôr, er seint høsta, trevlerikt høy å foretrekke. Det er delte meninger om høyensilasje egner seg i en slik situasjon, fordi ensilasje har låg ph (høyensilasje med % ts har ph rundt 5,5-5,8). Ved sein vår er det aktuelt med jevnlig tilskuddsfôring fram mot lamming, og da vil et «godt» høy med høgere protein- og energi-innhold være best. Høy (85% ts), seint høsta etter blomstring av graset Høy (85% ts), høsta middels seint Høyensilasje (60% ts), høsta middels seint GNS på beite. Alle foto: Marit Dyrhaug. Fôrforbruk pr dyr og dag ved tildeling av 0,7 FEm Fôringsplassen Utbredelsen av lyngheiene langs kysten er et resultat av ei urgammel landbruksdrift med avskoging, beiting og lyngbrennning for å forynge røsslyngen og skape et godt vinterog sommerbeite. Naturtypen er i dag definert som truet, og vi ønsker ikke å få spredning av uønska ugras og planter som ikke hører hjemme her. Særlig må vi unngå spredning av ugras med frøspredning og som vrakes på beite, ugras med vegetativ formering, og planter som er definert som fremmedarter på norsk svarteliste. Fôringsplassen må ha tørt underlag, fortrinnsvis bart berg eller grasdominerte areal. Unngå den mest artsrike lyngheia. Det er viktig å unngå at det bygger seg opp lag med fôrrester som gir grobunn for ugras. Ved lengre perioder med tilskuddsfôring kan området rundt fôringsplassen få uheldig høgt beitetrykk og tråkkskader. I slike situasjoner bør en veksle mellom flere fôringsplasser, men ikke flere enn at en har oversikt og mulighet for kontroll over hvilke planter som kan dukke opp. 1,22 kg høy 1,06 kg høy 1,5 kg høyensilasje

5 VÅRONNAVISA Ha fokus på de rette faktorene og øk grovfôravlinga Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgiving Tel: Grovfôravlingene vi høster er et resultat av mange ulike faktorer som virker sammen. Noen av faktorene kan vi ikke gjøre noe med, men mange av faktorene kan påvirkes for å sikre et best mulig resultat. Ofte ser vi at det fokuseres på faktorer vi ikke kan gjøre noe med, og lar det blir styrende for innsatsen som ytes i grovfôrproduksjon. Et eksempel er at været er så usikkert at fortørking ikke er aktuelt å satse på. Fortørking er med på å sikre bedre grovfôravlinger ved at vi reduserer tap av næring gjennom pressaft, og det begrenser gjæringa i surfôret, og begrenser tap av sukkeret i graset. At været av og til kan by på utfordringer det er sikkert, men vi er nå i en unik situasjon med tanke på tilpasning av arbeidet til været. Alle er ikke lenger unna enn et tastetrykk på mobiltelefon før man kan lese værmeldingen hver time fremover de neste dagene. Det betyr at dårlig vær ikke skal komme så veldig overraskende på gårdbrukerne lenger. Vi må ta i bruk den teknologien som er tilgjengelig og bruke den aktiv for å sikre en best mulig drift med det været vi har. Tall fra driftsgranskningene fra NILF viser at gjennomsnittsavlingen i Nord-Norge er på 249 FEm pr dekar. Dette er ikke mye å skryte av, og er langt under det som er oppnåelig avlinger. Man anslår at avlingene i driftsgranskningene er under 1/3 av de potensielle avlingene. Det betyr at avlingene bør kunne komme opp i 750 FEm pr dekar. Skal man klare å ta ut store grovfôravlinger må man sikre at man har kontroll over, og optimaliserer alle faktorene som påvirker avlingen. For å oppnå store avlinger må man ha oversikt over situasjonen for alle faktorene man styrer i grovfôrproduksjon og sette inn tiltakene i rett rekkefølge. Det betyr at det nytter ikke å fornye enga hvis jorda er vasssjuk. Da må grøftetilstand i jorda bedres først. Det kreves systematisk og målrettet arbeid for å sikre gode avlinger. Sur jord God og riktig ph i jorda er viktig. Det er mye jord som ikke har optimal ph. Videre vet vi at mengden omsatt kalk er for liten til å sikre vedlikehold av ph i jorda. ph er en av parameterne det analyseres for når det tas ut jordprøver, og med uttak av jordprøver minimum hvert 8. år gir det god kontroll over ph i jorda. Med rett ph sikres en best mulig tilgang til næringsstoffene i jorda, og en god vekst av planterøttene. Forsøk viser også at kalking kan betale seg godt, og i mange tilfeller kan det være mer lønnsomt å bruke noen kroner på kalking i stedet for gjødsel. Engalder Alder på enga er en viktig faktor som påvirker grovfôravlingen. Den gjennomsnittlige engalderen i Nord-Norge vet vi ikke sikkert, men den er relativ høy. Det er mange faktorer som er bestemmende for engalderen. Kostnadene med å fornye ei eng er en viktig faktor. Kostnader til såfrø, maskiner og arbeid gir fort en kostnad på ,- kroner pr dekar. Med en gjennomsnittlig engalder på fem år gir det en årlig kostnad på kroner pr dekar. Det betyr i underkant verdien av en rundballe pr dekar. En ny eng som er blitt vellykket etablert, har et stort avlingspotensiale. Ved å ta årlige notater på antall rundballer pr skifte vil man på en enkel måte kunne følge utviklingen i avlingsnivået i forhold til engalder, og kunne sette in tiltak med fornying når avlingsnivået er kommet for lavt og innsatsen vil betale seg. For å sikre vedvarende gode grovfôravlinger bør ikke enga bli mer en 5-6 år gammel før den fornyes. Her er det riktignok forskjeller mellom engene. Næringsstofftilgang Gjødsling er den faktoren som påvirker grovfôravlingen mest. Det er samtidig den faktoren som kanskje kan være vanskelig å treffe rett på, fordi mange faktorer påvirker tilgangen av næringsstoffene til plantene etter at vi har fått ut gjødsla. De fleste har sikkert sett bildet av tønna med staver av ulik lengde som skal symbolisere at det er næringsstoffet det er minst av som er begrensende for avlinga. Vi må praktisere en balansert gjødsling for å sikre store avlinger. Det betyr at faktorer som ph må være rett, slik at alle næringsstoffer blir like godt tilgjengelig. Mye nedbør vil også kunne endre tilgangen av næringsstoffer for plantene ved at næringsstoffer vaskes nedover i jorda. Vi må også vite hva jorda inneholder av næringsstoffer fra før slik at vi får supplert med rette mengder. Dette får vi oversikt gjennom jordprøver. Husdyrgjødsla er en viktig ressurs, men her kan det fort bli store tap av nitrogen hvis man ikke har rett konsistens, og/ eller optimale forhold når man sprer den. Handelsgjødslesprederen må spre handelsgjødsla jevnt og i de mengder man stiller den inn på. Vi må også være sikker på at vi kjører med rett spredebredde slik at gjødsla spres jevnt utover skiftet. Unngå striper med for mye eller for lite gjødsel. Når det gjelder rett gjødsling er det mange faktorer som bestemmer. Gjødslinga må gjøres etter hvor stor avling vi mener enga skal gi. Det betyr at ei eng som produserer en rundballe pr dekar trenger mye mindre gjødsel enn ei eng som produserer fem rundballer pr dekar. Dette er viktig å ta hensyn til. Det er både miljømessige og økonomiske argumenter for å tilpasse dette rett. Her syndes det nok mye da mange kjører med den samme innstillingen på gjødselsprederen på alt arealet. Da vil noen skifter får for lite næring og avlingsnivået vil ikke bli optimalt, mens andre skifter får alt for mye næring uten at vi får dette igjen i avling. Ugrastilstand Ugras i enga er en faktor som påvirker grovfôravlingene negativt, og signaliserer at graset som ble sådd er gått ut og ugrasplantene har tatt over plassen. Dette er en naturlig prosess utover i engåra, men når ugrasmengden blir stor allerede i ung eng er det et bevis for at vekstforholdene ikke er optimale og grasplantene taper i konkurransen med ugraset. Kontroll på ugraset er viktig, og tiltak som reduserer og begrenser ugrasmengden allerede i gjenleggsåret er det mest lønnsomme. Når man har tatt kostnadene med pløying, harving, såing, tromling og brukt ca. kr 200 i såfrø pr dekar er det viktig å gjøre de siste tiltakene med ugraskontroll for å sikre en god etablering. Tiltakene kan bestå i bruk av kjemiske ugrasmidler som tar knekken på ugrasplanetene og gir grasplantene vokseplassen alene. Bruk av dekkvekt som etablerer seg raskt og tidlig tar opp konkurransen med ugraset er et annet tiltak. Mekanisk pussing fungerer godt for høyt voksende ugrasplanter, men ikke for frøplanter av f:eks høymole som vi vet mange har mye av i gjenleggene. Grøfter og hydrotekniske anlegg Ved dyrking av jord er vi avhengig av å ha god kontroll på vannet. God vannkontroll skal sikre at vi raskest mulig får rett forhold mellom jord, vann og luft etter nedbørsoverskudd. Nedbørsregistreringer viser at de fleste steder i Nord-Norge får mer nedbør enn det som plantene trenger gjennom vekstsesongen. Dette overskuddet må vi lede bort slik at rotog planteveksten fortsetter uten å stoppe opp. Tiltakene består i å hindre vann å komme inn på jordet ved å sikre gode landgrøfter, og lede vann som lander på jorda vekk gjennom grøfter og gode vannveier. Aktuelle utfordringer og tiltak beskrives i annen artikkel i våronnavisa. Pakkeskader En annen viktig faktor som påvirker grovfôravlingene er skader på planter og jord som følge av kjøring med tungt utstyr. Utviklingen når det gjelder pakkeskader er negativ, og vi ser stadig mer av slike skader på eng. Dette er også en faktor som vi kan være med å påvirke, og vi kan gjøre tiltak slik at skadene blir minst mulig negativ for jord og planter. Tiltakene koster ikke alltid penger, men mer beviste handlinger. Sjekk av dekktrykk er et tiltak som må gjøres. Man må finne ut hvilket dekktrykk man kan kjøre med uten å ødelegge dekket og så justere dekktykket ned til rett nivå. Ideelt bør man ikke ha høyere dekktrykk en 0,8 bar når man kjører på jordet. Tiltak mot jordpakking er mer belyst i egen artikkel i våronnavisa. Dette viser at det er mange faktorer som påvirker den grovfôravlingen du høster. Du kan være med på å påvirke denne gjennom å gjøre de rette tiltakene. Tenk gjennom hvilke tiltak som du har mest å hente på og fokuser på det. Lykke til med våronna og arbeidet med å sikre gode grovfôravlinger. Gammel eng med mye ugras. Foto: Knut Alsaker Bruk av stripespreder og slangespreder sikrer god utnyttelse av husdyrgjødsla og reduserer pakkeskader på jorda. Foto: Knut Alsaker

6 VÅRONNAVISA Jordpakking og kjøreskader Jan Svendsen NLR Finnmark Tel: Jordpakking er et økende problem i dagens jordbruk hvor større og tyngre maskiner er blitt mer og mer vanlig. Luft i jorda De fleste av våre vekster har behov for et luftinnhold i jorda på minst 10 prosent for å få ei god avling. Overflaten må være åpen, og strukturen så luftig at luftvekslingen kan foregå raskt. Røtter er levende plantedeler og har celleånding, de bruker oksygen og skiller ut karbondioksid. I jord lever mange organismer som påvirker jordas fysiske og kjemiske egenskaper. Organisk materiale omsettes og næringsstoffer blir frigitt og kan igjen tas opp av plantene. Jordas evne til å resirkulere kan lett ødelegges. Pakking, som gjør jorda mindre luftig, er svært uheldig både for planterøtter og mikrolivet i jorda. Dette er et økende problem i dagens jordbruk hvor større og tyngre maskiner er blitt mer og mer vanlig. Porene i jorda og jordstruktur Jord er satt sammen av mineralmateriale, organisk stoff, vann og luft. Porene, som er mellomrommene mellom det faste stoffet i jorda, er fylt med vann eller luft. De store porer gjør det mulig for ubundet vann å renne nedover i jorda, men disse porene er mesteparten av tiden fylt med luft og sørger for oksygen til røtter og mikrolivet i jorda. Gjennom disse porene transporteres også karbondioksid ut av jorda. I de mindre porene lagres det vann som planterøttene kan forsyne seg av, og dette er et viktig vannlager som plantene kan bruke. Jordstrukturen bestemmes av måten de enkelte jordpartiklene ligger i forhold til hverandre. Plantene kan bare vokse optimalt når jordstrukturen og porefordelinga i jorda er optimal, noe som vil gi god vann- og næringstilgang til plantene. Jord med aggregatstruktur har både små og store porer og er den mest ønskelige jordstrukturen på dyrka mark. Jord med enkeltkornstruktur, (grus- og sand), har bare store porer. Planterøtter og organismer som lever i jorda, bruker oksygen og skiller ut karbondioksid. Skadelig jordpakking Noe jordpakking er nødvendig, som tromling etter såing som skal sikre at frøet får kontakt med jorda omkring. Men når det snakkes om jordpakking så er det vanligvis den skadelige jordpakkinga vi mener. Når trykket på jorda blir større enn bæreevnen vil jorda bli pakka, og skadene som oppstår kan være uopprettelige. Slik jordpakking vil først redusere volumet av de store porene, de som er fylte med luft. Dette vil gjøre jorda tettere, plantene får mindre luft, dårlig utvikling av røtter og vann vil bruke lengere tid på å trekke ned i jorda (infiltreres). Dette vil gi seinere opptørking av jorda om våren og etter mye nedbør i vekstsesongen. Jordpakking i det øverste jordsjiktet kan ofte repareres av klimaprosesser, biologisk aktivitet og jordarbeiding. Pakking dypere enn 50 cm ansees for varige da verken klimaprosesser, røtter eller mekaniske tiltak virker så dypt. Jordfuktighet og bæreevne Det er når det kjøres på fuktig og våt jord at de største skadene skjer. Ei tørr jord har en mer stabil struktur og bedre bæreevne enn ei jord som er våt. Fuktig jord er mer utsatt for jordpakking enn tørr jord. Fuktig jord pakkes lettere fordi vannet i jorda gjør at jordpartiklene glir lettere forbi hverandre og porene slemmes til, de fylles opp med små partikler. Når jorda er vannmettet er alle porer fylt med vann, og vann lar seg ikke komprimere. Dersom det kjøres på en vannmettet jord vil trykket forplante seg gjennom jorda og gå dypere og vi får pakking i dybden. Vannmettet jord har svært dårlig Fra markdag i pløying på Svanhovd i Sør-Varanger. Her var det mye liv i jorda og tydelig aggregatstruktur/grynstruktur. Foto: Jan Svendsen bæreevne og en vil få dype hjulspor. Jorda eltes og jordstrukturen ødelegges. Hjulutrustning, vekt og marktrykk Jordpakking påvirkes først og fremst av jordfuktighet, hvor tung maskinen er, og marktrykket til maskinen. All kjøring på åker og eng bør gjøres så skånsomt som mulig, og bør i størst mulig grad foregå når jorda er lagelig. Men husk at også tørr jord blir pakket hvis bæreevnen overskrides. Tyngden av maskin og dekkutrustningen har stor betydning for marktrykket. Dekk som kan kjøres med lavt lufttrykk gir stor kontaktflate mot bakken, og hjullasten blir fordelt på en større flate. Marktrykket blir lavere. Med god dekkutrustning kan en på en stor maskin oppnå samme marktrykk som på en liten maskin, men stor tyngde gjør at trykket fra den store maskinen forplanter seg dypere i jorda. For å unngå pakking under pløyelaget anbefales det at aksellast ikke overstiger 6 tonn. På grasmark vil lavt lufttrykk, som gir en stor flate mot bakken, kunne skade grasdekket. Det anbefales derfor å kjøre med noe høyere lufttrykk i dekkene på tørr grasmark. Hvordan ta vare på jordstrukturen? Vent til jorda er lagelig for kjøring og jordarbeiding. Senk hastigheten. Stor hastighet overfører vibrasjon til jorda. Organisk innhold og et aktivt mikroliv gir stabil struktur og forbedrer bæreevnen. Kalking av jord med lav ph har positiv virkning på jordstrukturen. Unngå hard jordarbeiding, god pløying gir færre turer med harva. Planlegg transporten, kjør minst mulig på jorda. Bruk gode dekk, og tilpass lufttrykk til arbeidet som skal gjøres. Bruk trykk- og belastningstabell fra dekkprodusenten. De beste dekkene hjelper lite hvis lufttrykket ikke er riktig. Vassjuk jord må dreneres. Ved grasdyrking er det mye transport av vått gras og husdyrgjødsel. I de verste tilfeller kan hele arealet dekkes fem ganger av kjørespor i løpet av en sesong. Nå nærmer våronna seg med fulle gjødsellagre og møkka må ut. Med stor traktor og stor tankvogn skjer kanskje noe av den mest brutale jordpakkingen. Kanskje det er her det først og fremst må tenkes nytt, spredemetoder og lettere utstyr?

7 VÅRONNAVISA Erosjon når og hvordan? Roar Haug Finnmark Landbruksrådgiving Tel: Erosjon medfører tap av næring og anses som en type forurensing. Det er viktig for fruktbarheten til jorda at erosjonen begrenses. Mange faktorer kan bidra til å motvirke erosjon. Bruker vi denne kunnskapen når vi foretar arbeid på jorda, kan vi redusere tap av jord og næringsstoffer. I et naturlig jordsmonn med vegetasjon trenger normalt vannet ned. Jordmassene er da et stort vannmagasin med jevn og sakte tilførsel til bekker og elver. Med planering og pakking i nedslagsfeltet til vannveier tiltar overflateavrenningen. Bekker og elver i landskapet får brått store topper i vannføringen, det øker evnen til å grave i vannveiene. Topografien har innvirkning på grunnvannstand, vannets bevegelse i jorda, temperaturen og på mektigheten av jordlaget. Hellingsgraden er avgjørende for hvor stor andel av nedbøren som infiltreres eller renner av på overflaten. Topografien virker også dirigerende på vannstrømmens retning og hastighet, og derved på transport av oppløste stoffer. Jo større nedbørmengde desto surere jordsmonn. Vegetasjon Vegetasjon tilfører jorda organisk materiale. Den virker dempende på ekstreme værforhold som temperatur, regn og vind. Vegetasjonen hindrer erosjon og utvasking av næringsstoffer, og er dessuten en forutsetning for annen biologisk aktivitet i jorda. Rotsystem og rotfordeling har betydning for hvordan næringsstoffene fordeler seg i jorda. Grasplantene har dype røtter, og det fører til en jevnere fordeling av organisk materiale enn det vi får i barskog. Derimot lagrer skog, og særlig barskog, mer næringsstoffer i biomassen enn grasvegetasjon. Nedbryting Organisk materiale vil brytes ned anaerobt (vannmettet) eller aerobt (med luft). Nedbrytingen av organiske stoffer går ikke direkte til sluttproduktet (vann, karbondioksyd og askestoffer/mineraler), men gjennom en serie mellomprodukter. Disse kan reagere med hverandre eller med andre organiske forbindelser og danne mørkfargede tungt nedbrytbare humusemner, som kan være stabile i jorda i mange 100 år. Ungt jordsmonn har et lavt innhold av organisk materiale og innholdet er klart størst i det øverste jordlaget. Etter hvert som jorda blir eldre øker karboninnholdet også nedover i jorda. Ulike jordtyper ulik erosjonsfare Jordas eroderbarhet er også påvirket av partikkelstørrelsen, strukturen og fasthet. Kjemiske og fysiske reaksjoner er knyttet til partikkeloverflata, det gjelder binding av vann og næringsstoffer, og evne til å lede vann og luft. Overflatearealet i et gram jord øker med minskende partikkelstørrelse. I leirjord ligger de små partiklene tett sammen, de heftes til hverandre med sammenbindingskrefter. Grove partikler som i silt og spesielt sand gir større porer, og kontakten og kraften som holder grove sandpartikler sammen er mye lavere enn i leirjorda. Sandjord er lett gjennomtrengelig for vann og leder regnvannet hurtigere vekk fra overflata enn leire og silt. I tillegg er friksjonsevnen til sandpartiklene ganske stor, så motstanden mot flytting er ganske stor samelignet med spesielt silt. Ved kraftig regn klarer ikke siltjorda med enkelt kornstruktur å lede vannet raskt nok ned. sklir avgårde uten stor motstand. Silt er derfor spesielt erosjonsutsatt. Kornstørrelsen alene forklarer ikke alt om fysiske forhold i jorda. Ligger jordpartiklene enkeltvis er jorda tett. Enda verre blir det om jord trykkes sammen. Da blir hulrommene borte. God struktur vil si at kornene opptrer i sammenklistrede grupper/aggregater. Ved aggregatdannelse øker porestørrelsen og poreantallet med lettere nedtrenging av overskuddsvann og større luftveksling. Den beste kilden til dannelse av aggregater er organisk stoff. Ved omsetting av organiske stoffer dannes visse mellomprodukter (som nevnt innledningsvis), ofte slimaktige stoffer, som kan knytte jordpartikler sammen i aggregater. Innblanding av mye lett omsettelig materiale gir større livsaktivitet i jorda. Det vil bli størst virkning av tilført organisk stoff til jordforbedring der det er lite i jorda fra før. Nydyrka eller planerte arealer, eller annen jord med lavt moldinnhold, mangler den bindinga mellom jordpartiklene som gammel fulldyrka innmark har. Åpenåkerdrift uten tilførsel av husdyrgjødsel tærer på forrådet av humus i jorda. I enga derimot vever røttene jorda sammen hele året. Grastorva binder jorda sammen og beskytter mot erosjon. Samtidig vedlikeholder engvekstene moldinnholdet bedre enn i f.eks. korn. Jordforbedring Husdyrgjødsel tilført i åpenåker, innblandet med harv, er en billig og effektiv måte til organisk jordforbedring, samtidig som man oppnår gjødseleffekten. Et alternativ er bruk av kloakkslam. Kanskje det lar seg samarbeid med kloakkslamdeponiet i din kommune med tanke på jordforbedringstiltak på skift som ligger langt unna gjødselkjelleren. Du får slammet som gratis jordforbedring og kommunen blir av med en brysom ressurs. Omsatt slam er å foretrekke da fersk slam er meget tett og har en vannledningsevne som er ganger lavere enn omsatt slam. I et kornforsøk med og uten spredning av slam og med ulik hellingsprosent (tabell 1) ble det registrert følgende på overflateavrenning og jordtap (som referanse lå deler av forsøksfeltet brakk). I tillegg til at kloakkslammet førte til atskillig bedre nedtrenging av vann i jordsmonnet (mindre overflateavrenning) ble tapet av jord sterkt redusert. Det går også fram av tabellen at tapet av jord økte vesentlig med dobling av hellingsgraden. En tilleggseffekt av kloakkslammet var en vesentlig økning i kornavlinga. Hvis man velger å pløye ned slammet, eller husdyrgjødsla for den del, vil mye av slammet bli liggende i bunnen av ploglaget. Jordforbedringa blir således heller dårlig. Jordart For å gi et mål for hvor eroderbar en jordart er brukes begrepet K-faktor. Verdien er fastsatt på grunnlag av måling av jordtap fra forskjellige jordarter. Høy K-verdi betyr større fare for erosjon. K-verdien vil synke med innblanding av humus. Dette er illustrert i figur 1 hvor de ulike jordartene har 2% og 4% innhold av organisk materiale. Som figur 1 viser er sand og sandige jordarter minst utsatt for erosjon (lavest k-verdi), mens leira kommer i en mellomstilling. Silt er mest erosjonsfarlig. De brune søylene har størst organisk innhold, og som figuren viser så forbedrer dette erosjonsrisikoen for alle jordarter foruten stiv leire. Et problem med en slik fastsettelse av en K-faktor er at jordas egenskaper varierer gjennom året. Motstand mot erosjon skyldes sammenhengskrefter i jorda. Disse kreftene er både av fysisk, kjemisk og biologisk natur og varierer derfor med årstider, vanninnhold, jordarbeiding m.m. Terrenget Terrenget påvirker erosjonen på den måten at det samler vann og gir det fart. Terrengformen avgjør hvilken energi vannet får til å rive løs og transportere jord. Det er utarbeidet beregninger som viser terrengets hellingsgrad og hellingslengde på erosjonsfaren = LS-verdi (figur 1). Tabell 1: Overflateavrenning i mm og jordtap i kg pr. dekar i kornforsøk. med ulik helling. Overflateavrenning i mm Jordtap i kg/da Helling 4,50 % 9 % 4,50 % 9 % Brakk Korn uten slam Korn med slam Siltpartiklene rives lett løs og gjøre å inngå et Figur 1: Erosjonsfareverdier for ulike jordarter.

8 VÅRONNAVISA Plantevern i eng Anne Marit Isachsen NLR Salten Tel: Gjennom mange år er det oppformert mye ugras i enga i nord. Sammenligner vi oss med de nærmeste naboene våre altså trønderne har de et helt annet forhold til enga si: Kortere engomløp og sprøyting mot ugras i gjenlegget. Ofte med korn eller potet som vekstskifte. Mange bønder i nord driver ekstensivt, kjører langt etter små avlinger med mye ugras. Å satse på bedre engkvalitet på den beste jorda som er nærmest gården, vil være med på å gi et bedre økonomisk utbytte. Det er lov å benytte kjemi når agronomien ellers er god. Om en skal satse på ei grønn eng bestående av gras og kanskje kløver, må det legges opp en strategi for å få nettopp det: Det er altfor mye hvit eng, gul eng og endatil brun eng å se. For å kvitte seg med oppformert flerårig ugras holder det ikke med en ekstrainnsats ett år. Det må nøye planlegging til. All jorda er sjelden like infisert av ugrasfrø, så hvert jordstykke må få sin behandling. Under er en «oppskrift» på hvordan du kan satse for å få tilbake selvtilliten som grasdyrker: 1. Brakke før gjenlegg, gjerne høsten før. Bruk et Glyfosatprodukt, kostnad ca kr 10,- pr dekar. Hvis mye høymole: Bland med Ally 50 ST* Det må fortsatt være god vekst i plantene. Om det har vært ei frostnatt eller to like før er greit, men ikke langvarig frost og gulnende gras. 2. Gjenleggsåret: Ved å bruke Express + MCPA koster det kr 10,- pr dekar. Den blandingen skader ikke kløver og tar det aller meste av frøugraset. 3. Spirer det mye høymole i gjenlegget kan plantene som overlever tas med Ally 50 ST* i første års enga. Gjør det tidlig på høsten. Da skades graset minimalt sammenlignet med bruk av lavdosemiddel tidlig i vekstsesongen. Pris: Ved å satse på at du har et engomløp på fem år (gjenleggsår + fire engår), koster det deg gjennomsnittlig kr 5 pr dekar pr år. Det blir spennende å følge med framover om noen tar utfordringen! Ei slik eng er målet! Foto: Anne Marit Isachsen. *Off label og ALLY 50 ST: For å kunne bruke dette plantevernmidlet i eng (kun godkjent i korn) kreves det at du er medlem i en NLR-enhet og har inngått en avtale og underskrevet en egenerklæring om bruk. Du vil da få en tilleggsetikett som inneholder dosering og bruk. Det er uansett ikke godkjent brukt i gjenleggsåret og det skal ikke brukes klebemiddel. Ally kan skade kløver og er tøff for svingelartene. Derfor smart å bruke etter andreslått = tidlig høst. Interessert i å buke Ally 50 ST? Ta kontakt med din lokale NLR-enhet for å inngå avtale. Positivt om plantevern og 10 gode åkersprøyteråd Kolbjørn Eriksen Helgeland Landbruksrådgiving Tel: I godt over 20 år har artikkelforfatteren vært involvert i kursing i plantevern gjennom autorisasjonskurs og funksjonstesting av åkersprøyter på Helgeland. En hovedkonklusjon er at tingenes tilstand hva angår kompetanse og praktisk innstilling og bruk samt teknisk tilstand på sprøyteutstyret at det meste er blitt svært mye bedre i siden først på 1990 tallet. Nedenfor kommer en litt nærmere inn på dette, samt det her gis 10 gode råd i forbindelse med åkersprøyta; utstyret som brukes for å spre mer enn 90 % av kjemiske plantevernmidler i Norge. En har fulgt et stort antall gårdbrukere ved flere titalls autorisasjonskurs, både som førstegangskurs og ved fornyelse. Videre har en testet omlag 200 åkersprøyter. Når en ser tilbake så er det utvilsomt at gårdbrukerne har opparbeidet seg solid kompetanse om integrert plantevern, herunder også kjemisk plantevern. Videre er det betydelig kvalitet og gode ferdigheter tilknyttet innstilling og bruk av sprøyteutstyret. Også den tekniske standard på åkersprøytene er betydelig forbedret, noe som skyldes økt fokus på innstilling, vedlikehold og sikring av utstyr. Det faktum at mye gammelt sprøyteutstyr er skiftet ut har også virket positivt. Hva betyr dette? Jo, det betyr i klartekst at de omforente nasjonale handlingsplaner fra begynnelsen av 1990-tallet har virket. De har fungert etter hensikten og gårdbrukerne har gjort jobben for å øke sin egen kompetanse på dette området. Det er bra, både for landbruket, forbrukerne og miljøet. Det er å håpe at dette vedvarer framover selv om innhold og form tilknyttet autorisasjonskurs og funksjonstesting kan bli noe justert. Med bakgrunn i de erfaringer som en har gjort og all den gode kompetanse som man har fått dele med gårdbrukerne, som eiere og brukere av åkersprøyte, så vil jeg liste opp 10 gode åkersprøyteråd. 1. God lagring er viktig! Det er viktig med sikker og god lagring, både sommer og vinter. La ikke vær og vind bryte ned utstyret. Husk avtapping av vann før vinteren og bruk frostvæske. 2. Sjekk utstyret før sprøyting! Før sprøyting er det viktig med god egenkontroll av utstyret. Skift og rett opp dersom det er feil eller mangler. 3. Smør! På en åkersprøyte er det få punkter som skal smøres. Dette er aktuelt i forbindelse med bomseksjoners opplagring, på ventiler, på pumpa og kanskje på rammer av trapestypen. 4. Fest slanger o.l! Det er viktig at slanger til plantevernmiddel og eller skumslanger ikke henger og slenger slik at dette kan komme i veien og ødelegge spredebildet. Bruk strips. Det samme gjelder bomseksjonene. Fest eventuelt løse bomrør. 5. Sikre kjøre- og spredeoppskriften! Generelt er det viktig å ha fokus på presisjon ved sprøytearbeidet. Dette gjelder både ved tilmåling og ved praktisk sprøyting. GPS og/eller skummarkeringsutstyr er verdifulle hjelpemiddel for å unngå for meget overlapping og/eller at man ikke overlapper, og en får ugrasøyer inn i en ellers fin kultur. Dersom man f.eks ved funksjonstesting har etablert en konkret sprøyteoppskrift som omhandler trykk, væskemengde og hastighet så kan dette med fordel noteres med vannfast tusj på sprøytetanken. Så følger grovinnstillinga utstyret. 6. Sprøyt i godt vær! Også ved sprøyting gjelder behovet for lagelig vær. Det betyr at ved nedbør eller vind skal det i hovedsak ikke sprøytes. Ved litt vind så er det særs viktig å hindre avdrift fra arealet samt at man velger et kjøremønster som ikke bidrar til at sprøytetåka kommer inn i traktorhytta. 7. Bruk riktig bomhøyde! Dette er et særs viktig punkt og må følges opp. Ved ordinære sprøyter med vanlige flatdyser og normal dyseavstand på 50 cm så skal overhøyden, fra bom til kultur, være 40 cm i ugrassprøyting. Det oppstår raskt et ugunstig sprøytebilde dersom denne avstanden reduseres. 8. Vask og reingjør! Ta dette på alvor, daglig og ved innlagring. Dette er et viktig bidrag til at utstyret holder godt i mange år. 9. Ta helse og miljø på alvor! Plantevernmiddel er gift og skal handteres deretter. Det betyr at all helse og miljøkunnskap fra autorisasjonskursa tas med som kunnskap og holdninger når selve sprøytearbeidet skal gjøres i felt. Eget verneutstyr må selvfølgelig være i samsvar med kravene. 10. Les etiketter og bruk annen info! Dagens plantevernmidler har etiketter som har mer enn tjue ulike informasjonselementer. Disse skal leses og følges. Her kan det være særlige opplysninger som må hensyntas ved sprøytinga. Utover dette så er din lokale landbruksrådgiver til din hjelp. Verdifull info hentes på nettstedet:

9 VÅRONNAVISA Mandel klon 1 eller klon 6 for dyrking i Nord-Norge Kristin Sørensen Tromspotet AS Tel: Tradisjonelt har Mandel klon 6 vært tilnærmet enerådende for dyrking i Nord-Norge. I 2013 ble Mandel klon 1 og 6 nøye gjennomgått i feltforsøk i regi av Landbruk Nord. Resultatene viser at klon 1 sannsynligvis er noe tidligere enn klon 6. Dyrkere som sliter med indre eller ytre blåfarging i Mandel klon 6, bør vurdere å gå over til produksjon av klon 1. Registreringene i Mandel klon 1 og 6 inngikk i et større prosjekt med flere sorter, kalt Arktisk potetkvalitet Tre og tre planter ble høstet jevnlig gjennom hele sesongen. Knollene ble telt, sortert og veid og tørrstoffinnholdet målt. En ønsket å kartlegge vekst og utvikling gjennom sesongen, for å kunne definere kravet til veksttid for de ulike sortene. I tillegg ble en parallell dyrket med duk. Det var også et mål å finne ut om nedgang i temperatur og frost påvirket tørrstoffinnholdet i knollene, og når dette eventuelt inntraff i nord. Klima Vekstsesongen 2013 kan nok karakteriseres som noe av det beste vi kan oppleve i Midt- Troms regionen. Det var tidlig vår med god varme i jorda, og poteten spirte i løpet av ca 10 dager. Gjennom sesongen holdt temperaturen seg oppe, det var jevnt med nedbør og første frostnatt drøyde med sitt besøk helt til sist i september. Vekstsesongene 2010 og 2012 var heller dårlige. Mye tele i 2010 gav sein setting, og mye regn i juni holdt jordtemperaturen nede. Varmesum og nedbørsmengde var omtrent lik for hele sesongen disse to årene. I 2010 var globalinnstrålinga høgere enn i Spesielt i august. I 2010 kom første frostnatta 12. august, mens det i 2012 var frostnetter en eller flere ganger hver måned. Begge årene kan defineres som svært dårlige hadde høgest varmesum, høgest jordtemperatur og høgest globalinnstråling men lavest nedbørsmengde i løpet av prosjektperioden. Settepotetene var av P2 materiale fra Overhalla klonavlsstasjon for begge klonene, og materialet var lysgrodd. Avlingsutvikling Figur 1 viser avlingsutvikling i gram pr plante gjennom sesongen for Mandel klon 1 og 6. Uke 30 er rundt 25. juli og uke 39 er rundt 25. september. Registreringene i 2013 viser at Mandel klon 1 gir en betydelig gevinst ved bruk av duk, mens klon 6 blir hemmet av dukdekking. Duken ble lagt på 7. juni (settedato 1. juni) og tatt av 12. juli Avlingspotensialet for klon 1 og 6 er likt dette året, med et snitt på gram pr plante. Klon 1 med duk har første mulige registrering medio uke 29, med ca 200 gram pr plante. Neste registrering medio uke 30 er den kommet opp i 500 gram pr plante. Klon 1 uten duk har da nådd ca 300 gram pr plante. Klon 6 med og uten duk ligger på 200 gram pr plante på samme måletidspunkt. Klon 6 uten duk har etter dette en raskere tilvekst enn klon 1, som følger en slakkere tilvekstkurve. Sist i sesongen går avlinga litt ned. Toppen for tilvekst av avling nås for begge klonene i uke 36/37 (rundt 10. september). Etter det går vekta av knollene pr plante litt ned. Lengre netter (mindre fotosyntetisk lys), redusert ris på grunn av avmodning og frost greier kanskje ikke å kompensere knollenes åndingstap. Utvikling av tørrstoffinnholdet- Figur 2 viser tørrstoffutviklingen i Mandel klon 1 og 6 gjennom vekstsesongen. Dersom vi sammenligner sesongen 2013 ligger klon 1 så vidt foran i utviklinga først i sesongen, mens klon 6 har en brattere utviklingskurve (som for avlingsutvikling). Begge klonene når toppunktet for tørrstoffinnhold, med duk, i uke 36 og uten duk i 38 (medio september). Dette er sammenfallende med toppunktet for avlingsutvikling for begge klonene med duk. Begge klonene oppnår et høgere tørrstoffinnhold uten, enn med duk. I motsetning til med duk øker fremdeles tørrstoffinnholdet (fram til uke 38) etter at avlingsveksten har nådd sitt toppunkt (i uke 36). Tørrstoffinnholdet går ned når temperaturen synker utover høsten, og i 2013 tidligere for potet som har vært dekket av duk. Vi er usikre på hvordan dette skal tolkes, men avmodninga i riset starter tidligere for plantene som har vært dekket av duk, og da initieres nødvendigvis også en tidligere avmodning. Kanskje kan det være et utslag av at duken tilfører en høgere varmesum som fører til at sortens krav til veksttid reduseres i antall dager? Knollantall Figur 3 viser knollantallet for Mandel klon 1 og 6, med og uten duk. I 2013 er det ikke forskjell på knollantallet mellom de to klonene. Begge klonene reduserer knollantallet med ca 4 knoller i snitt for bruk av duk Dette tyder også på at bruk av duk gir en fysiologisk utvikling av planten som gjør at den begrenser produksjonen noe. I dårlige år er det nesten ikke forskjell på knollantallet med eller uten duk. Klimafaktorene er en større begrensning for vekst og utvikling enn bruk av duk greier å oppveie. Vekstsesongen 2011 gav gode avlinger, men knollansettet var på linje med de dårlige sesongene i 2010 og Det var like høg varmesum i 2011 som i 2013, men lite nedbør i juni og juli 2011 har sannsynligvis ført til at klon 6 har lavere knollantall i 2011 enn i De tre andre årene i prosjektperioden var det bra med nedbør gjennom sesongen. Avlingsfelt I tillegg til at det ble høstet 3 og 3 planter gjennom sesongen, ble deler av feltene høstet som tradisjonelle avlingsfelt med sortering og kvalitetskontroll. Resultatet av dette følger i tabellen på neste side. Også her ser vi tydelig den ulike reaksjonen på avling og tørrstoffinnhold for de to klonene når det Figur 1 Figur 2 Figur 3

10 VÅRONNAVISA brukes duk. Mandel klon 1 har større avling med duk enn uten, mens det er motsatt for klon 6. For begge sortene gjelder at tørrstoffinnholdet er lavere ved bruk av duk enn uten. Det er en sterk tendens til at begge klonene oppnår raskere spiring med enn uten duk, men begge sortene spirer like raskt. Andelen friskt ris er lavere med duk enn uten, for begge klonene. Det er en tendens til mer missformede knoller av klon 1 enn 6, men denne forskjellen er ikke sikker. Sikkert er det derimot at klon 1 har mindre rødfarging i skallet enn klon 6. Det kan kanskje komme av at klon 1 er hakket tidligere moden enn klon 6, og tåler handteringa (lyspåvirkning) ved opptak bedre? Begge klonene har høgere andel blåfarging i skallet ved bruk av duk enn uten. Det er interessant, men vi er uten forklaring på hvorfor dette er slik. Årsaken kan være en forsøksfeil, der sekkene med prøver fra feltet med dukdekking har fått lys for lenge etter at de ble høstet, men vi greier ikke å rekonstruere det. Uansett finner vi at klon 1 er sterkere mot blåfarging enn klon 6. Dette er også bekreftet gjennom forsøk i Gudbrandsdalen i 2014, der resultater fra fire forsøksfelt viser at klon 1 har gitt mindre feilenheter og større salgbar avling enn klon 6 (kilde: Jan- Erik Mæhlum, NLR Gudbrandsdalen). Klon 1 eller klon 6 i nord? På bakgrunn av resultatene som er framkommet i disse forsøkene, kan vi ikke si sikkert at en av klonene er tidligere enn den andre når det gjelder avling eller tørrstoffinnhold. Knollantallet er likt for begge klonene, og de starter og avslutter veksten forholdsvis parallelt. I forhold til avmodning er det en liten favør i retning av klon 1 når vi legger andelen friskt ris og blåfarging i skallet til grunn. Den største forskjellen vi har avdekket er at klon 1 tåler duk mye bedre enn klon 6. Fordelen med å få raskere spiring og høgere varmesum med bruk av duk først i sesongen er udiskutabel. Når duk brukes til klon 6 bør den av når riset når cm (værforbehold). Når duken ble tatt av gjennomførte vi en visuell vurdering av plantene, og Mandel klon 6 bøyde stenglene ut til siden under duken, mens klon 1 sto oppreist. Ut fra resultatene kan vi anta at dersom duken ligger for lenge på klon 6, vil den virke negativt på avling og utvikling. Mandel er vanligvis spiretreig, og duk påskynder oppkomsten. Hvis det er så at duk også initierer en tidligere vekstavslutning, er dette en stor fordel for en sein sort som mandel. Mandel klon 1 (nederst) og klon 6 (øverst). Foto: Kristin Sørensen. Sammen med de entydige forsøksresultatene i favør av klon 1, fra NLR Gudbrandsdalen i 2014, vil vi anbefale å dyrke klon 1 i Nord-Norge. Arbeidet er støttet av Troms fylkeskommune, Målselv kommune, Tromspotet AS, Art Nor AS og Produsentorganisasjonen OTTAR. Tørråtemidler i potet 2015 Ingrid Myrstad Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tel: Det er ingen nye tørråtemidler godkjent for Settepotet produsert på Østlandet og i Trøndelag 2014 forventes å ha relativt lite tørråtesmitte. Husk at ny settepotet ikke er garantert fri for tørråtesmitte. Følg godt med i åkeren. Sprøytestart Start forebyggende behandling når tidspunktet for normalt førstefunn nærmer seg, og bruk et godt, rimelig middel ved første sprøyting. Ved neste sprøyting i åker i god vekst, vurder et systemisk middel med god forebyggende effekt dersom det er mistanke om primærsmitte i egen åker. Vær spesielt obs i oppformeringsfeltene for nye settepoteter og svake sorter. Produsenter som bruker duk skal være ekstra nøye med tidlig kontroll i åkeren da klimaeffekten på poteten også virker fremmende på utvikling av eventuell primærsmitte. Valg av sprøytemiddel De viktigste midlene i bekjempelse av tørråten er de systemiske midlene Ridomil Gold MZ Pepite og Consento SC 450 (Tyfon) og kontaktmidlene Ranman og Revus. Kontaktmidlene er billigst i bruk. Ridomil Gold MZ Pepite er det middelet med best systemisk virkning. I forsøk ser vi at Ridomil gir ca. 90 % beskyttelse ved sprøyting 14 dager før infeksjon og nesten 100 % ved sprøyting åtte dager før. Viktig å huske på at det er funnet isolater av tørrråte som både er helt resistent og som har redusert følsomhet for Ridomil. Det er derfor kun tillatt å bruke en gang/sesong, og kun forebyggende ved første eller andre sprøyting dersom man er redd for primærsmitte. Ridomil er regnfast etter 1 time. Ferdigblandet sprøytevæske bør brukes samme dag. Behandlingsfrist 7 dager. Revus gir beskyttelse på ca. 75 % ved sprøyting 14 dager før infeksjon og i underkant av 90 % ved sprøyting 8 dager før. Ved sprøyting 1 dag før infeksjon gir alle de nevnte midlene 100 % beskyttelse. Revus er et kontaktmiddel med noe dybdevirking i bladene. Beskytter blad under utvikling, stopper sporevekst, regnfast etter 0,5 1 time. Beskytter ny tilvekst av eksisterende blad inntil 7-10 dager. I Nord-Norge med svært rask ristilvekst i gode perioder, vil tilveksten av nye blad være så stor at dette intervallet kan bli for langt hvis det er observert angrep. Revus er likt Shirlan, eller noe dårligere mot knollsmitte. Bør brukes i veksling med andre midler. Behandlingsfrist 3 dager. Ranman gir samme forebyggende beskyttelse som Revus, og er et kontaktvirkende middel. God forebyggende effekt mot tørråte på blad og regnfast etter en time. Kan beskytte ny tilvekst av eksisterende blad inntil 6-8 dager avhengig av forholdene. Like god som Shirlan mot knollsmitte. Bør brukes i veksling med andre midler. Aktuelt ved siste eller de to siste sprøytingene. Må brukes sammen med klebemiddelet Renol. Behandlingsfrist 7 dager. Consento SC 450 (Tyfon) har en viss systemisk virkning. Forsøk viser at ved kurativ behandling to dager etter infeksjon, har midlet med det virksomme stoffet propamokarb best effekt. Tyfon (Consento SC 450) inneholder dette stoffet. Consento er regnfast etter 1 time. Behandlingsfrist 7 dager. Kilde: Ragnhild Nærstad, Bioforsk.

11 VÅRONNAVISA Økologisk abonnementssalgsordning i Tromsø Leikny Sofie Toften Troms landbruksrådgiving Tel: Samvirkeforetaket RETT HJEM- Tromsø er eid av produsentene selv. Produksjonen tilpasses og øker med økende kundemasse. Mange valg må tas og internavtaler må på plass. Vi har tro på at lignende direktesalgsordninger kan bygges opp andre steder, og vil gjerne dele vår erfaring. I fjorårets utgave av Våronnavisa presenterte vi RETT HJEM- Tromsø; ei abonnements- og direkteleveringsordning for lokalt, økologisk dyrkede grønnsaker, bær og potet til Tromsømarkedet. Prøveprosjekt 2013 Ordninga startet som et prøveprosjekt i 2013 i regi av Troms Landbruksrådgiving. Fem produsenter deltok i prosjektet og dyrket til sammen et høvelig utvalg av vekster. Disse ble satte sammen til 6-7 kilos kasser til interesserte abonnementskunder gjennom høstsesongen. Produsentene møttes i et arbeidsrom ved Bioforsk Nord og gjorde ompakking. Derfra ble kassene fordelt og kjørt ut av produsentene selv. Prosjektet ble støttet av fylkesmannen i Troms. Vi nådde ut til interesserte kunder gjennom vår facebookside RETT HJEM-Tromsø. Friske grønnsaker, bær og poteter til helga Abonnementsordninga baseres på levering av kasser hjem til kundene hver torsdag ettermiddag. Varene er stort sett høstet samme dag. Kundene får dermed ferskhøstede varer til hver helg. Det er mulig å avbestille tidlig i uka. Prisfastsetting Helkasse med 6-7 kilo varer lå på kr 500,- ut til kunden. Halvkassen kr 280,-. I tillegg er det utarbeidet interne prislister til produsentoppgjør for varer og utkjøringsarbeidet. Prosjektet fortsatte i Vareutvalget ble endret til to forskjellige kassestørrelser, en helog en halvkasse. I tillegg kunne kundene bestille egg. Utover ordinære grønnsaker, bær og potet var også varer som spirer, tørkede urteblandinger og salatblandinger med. Økt kundemasse Kundemassen økte jevnt i 2014 og nye kunder ble etter hvert satt på venteliste for 2015 på grunn av begrenset mengde varer. I august fikk vi avisa itromsø på besøk i forbindelse med ompakking og utkjøring. Etter avisoppslaget økte ventelista med 30 kunder. I løpet av høsten kom det til sammen 130 kunder på lista for For videre organisering var det avgjort å danne et samvirkeforetak. Foretaket har fått navnet RETT HJEM-Tromsø SA. Stort løft i 2015 For å utvikle foretaket videre, har vi fått støtte fra landbruksdirektoratet. Kundemassen vokser, og vi vil satse på gode systemer for bestilling og avbestilling, sammensetting av kasser og effektiv utkjøring. Ei hjemmeside for bestilling og betaling opprettes. Sida vil også nå flere mulige kunder enn dagens facebooksideløsning. Gjennom dette prosjektet vil vi også i en kortere periode prøve ut middagskasser basert på lokale, økologiske råvarer. Meny og beregning av varemengde til disse kassene vil bli utarbeidet av en lokal kokk. Flere kunder betyr kortere kjøring pr kunde, flere solgte varer, og totalt bedre lønnsomhet. Vi har tro på en generell vekst i salg av lokal mat, og at kundemassen fremover vil kunne glede seg over et økende utvalg av lokalt produserte kvalitetsvarer. For info om vår kommende hjemmeside, se RETT HJEM Tromsø på Facebook. Grønnsaksproduksjon i nord Ulrike Naumann Tromspotet AS Tel: Nord-Norge, spesielt Nordland og Troms, har hatt lange tradisjoner med dyrking av grønnsaker, både til selvhushold, direktesalg og salg via grossist. Med omstrukturering i landbruket, konkurranse fra mange hold, bortfall av varemottaker og utfordringer i håndtering av enkelte skadegjørere (eks. kålflue), har grønnsaksarealet blitt redusert kraftig i tida før årtusenskiftet. Etter det har nedgangen fortsatt, og bare de siste 15 år har arealet i nord blitt mer enn halvert. Lokalmat i skuddet Nedgangen i grønnsaksproduksjonen er en utfordring for Tromspotet AS på Senja, som sammen med sin søsterbedrift Art Nor AS, ønsker å satse på lokalmat. Lokalmat er i skuddet som aldri før, og det langsiktige målet er å kunne levere lokalt produserte, arktiske grønnsaker til konsum og industri hele året. En forstudie som Art Nor AS gjorde i 2013, viste at tilgangen på nordnorske grønnsaker er avgjørende for å kunne lykkes med en utvikling basert på arktiske produkter. Mens potet, kjøtt, meieriprodukter og selvsagt fisk fra Nord-Norge er å få tak i, er saken altså en annen når det gjelder grønnsaker. Tromspotet omsetter en del Målselvnepe til konsum hvert år, men det har ikke vært stort nok volum av nordnorsk kålrot tilgjengelig, og dyrking av gulrot til industri har i praksis vært fraværende i nord. Grønnsaksprosjekt Tromspotet har derfor, sammen med den regionale produsentorganisasjonen Ottar, tatt initiativ til ny satsing på kvalitetsproduksjon av arktiske grønnsaker. Først og fremst kålrot og gulrot, senere også andre grønnsaker. I tillegg skal Målselvnepeproduksjonen utvikles. Stikkord i arbeidet er fagkunnskap, studieturer, mekanisering, tett samarbeid mellom produsenter og varemottaker, og faglige nettverk. Satsingen startet i 2014 med innkjøp av en bedfres og en enkeltfrøsåmaskin for naturfrø. Allerede sist høst kunne Tromspotet ta imot nordnorsk kålrot og gulrot, i tillegg til Målselvnepe. Til sammen ble ca. 100 tonn grønnsaker levert fra syv ulike produsenter. Flere produsenter har hatt prøveproduksjoner med tanke på leveranser av grønnsaker på sikt. Dyktige bønder, nye muligheter Det er ingen tvil om at grønnsaker igjen kan bli et viktig bein å stå på for nordnorske bønder som ønsker å satse. Dyrkingsteknisk er det til dels store utfordringer med håndtering av flere skadegjørere, og utfasing av flere plantevernmidler krever nytenking. Flere av de som prøver seg på grønnsaker har imidlertid erfaringer med radkulturer gjennom potetdyrking. Egnet dyrkingsjord, lavt sykdomspress og muligheter for avsetning lokalt, gir inspirasjon til å være med på å skaffe Nord-Norge grønnsaker - fra Nord-Norge! Odin med friske gulrøtter fra Utby gård, Målselv. August Foto: Ulrike Naumann. Figur 1 viser at spesielt Nordland har vært utsatt. Fortsatt er fylket størst i Nord-Norge på grønnsaksproduksjon (ant daa), men arealet er redusert med 2/3 deler siden 2000, mens det i Troms har vært en liten, produksjon som har svingt mye, og var i 2014 like stor som i 2000.

12 VÅRONNAVISA

13 VÅRONNAVISA Forutsetninger for å lykkes med kulturlandskap som næring Gustav A. Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Tel: Norge har fra naturens side et svært variert miljø. I vår landsdel har vi et variert kulturlandskap, fra de frodige områder langs kysten til de mer åpne fjellområder med store vidder. Tradisjonelt har driften på gårdene vært allsidig med sambeiting av flere dyreslag. Fortsatt har vi et kulturlandskap med høyt biologisk mangfold, både på innmark og i utmark. Mye av dette mangfoldet i utmarka er sterkt truet av gjengroing. I dette landskapet finnes også verdifulle kulturminner som er helt unike og som kan gi grunnlag for næringsutvikling. For å lykkes er man i likhet med all annen næringsutvikling, avhengig av personer lokalt som ivrer for lokalt særpreg og for de kulturverdier som finnes. Denne entusiasme har et stort potensial i seg til å skape ekte opplevelser, og berike både lokalbefolkning og de tilreisende. Suksessfaktorer Å kjenne lokalhistorien og hvordan kulturlandskapet har blitt formet er en absolutt forutsetning for at opplevelsen skal bli ekte og troverdig. Dette er en kulturarv som ofte en hel grend har del i, og som blir best tatt vare på, og utviklet, som et felleseie. Noen reagerer på at det skal gjøres business på våre forferdes arbeid, men det handler i like stor grad om å formidle historien og gjøre den tilgjengelig. For å ivareta det gode miljø i bygda har det stor betydning å informere hverandre om prosessen og de planene man har. løsninger. Vi må i større grad ta ansvar for å legge forholdene til rette for allmennheten, og vise at vi tar et samfunnsansvar. På den måten kommer vi i inngrep med prosesser som pågår i kommunen, samtidig som grunneiers behov og ønsker blir ivaretatt. Grunnlagsinvesteringer For å unngå konflikter, må grunnleggende forhold som avkjørsel og parkeringsplass, vedlikehold av vei, gjerder og porter avklares. Det samme må fordeling av roller og ansvar. Til å bistå denne utvikling har vi en egen en økonomisk støtteordning; SMIL (spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap), gjennom det offentlige. Det er ingen motsetning å få tilskudd fra SMIL og det å planlegge egen næringsaktivitet. Gode eksempler på næringsaktivitet I Lofoten har vi stor tilstrømning av turister, og de fleste som kommer hit vil oppleve vår unike natur og kulturlandskap. Det er behov opplevelser av både ekstrem og trygg karakter. Guidede turer, matopplevelser, riding på hest, båttransport, utforsking og overnatting etterspørres i økende grad. På Fredvang har man over år bygd opp et torvmuseum. På Uttakleiv og Haukland er det lagt til rette for fjellturer, vandring rundt Veggen og stranda er blitt kåret som den mest romantiske strand av Dagbladet. På Eggum står en kanonstilling fra siste verdenskrig, området har et godt utbygd med turstier, camping og servering med beitende dyr som skjøtter landskapet. På Vikten er det under bygging en Ra-hule med tilgang på en rik geologisk historie. I Glasshytta og Keramikktårnet får du både matservering og brukskunst. I Lauvdalen/Hellosan og Valberg har tre gårdbrukere går gått sammen om å utvikle et turprosjekt. På Aalan gård får besøke urtehagen og oppleve økologisk geitostproduksjon, Lofothest gir rideturer der du kan få overnatting og servering enten i Hellosan eller Valberg. Dette prosjektet har fått støtte av fylkesmannen i Nordland og Lofoten Friluftsråd har hatt ansvaret for samordning i samarbeid med NLR-Lofoten. På Lofoten gårdsysteri har de både økologisk ysteri, spekepølser, servering og nyttehage. Sareptas hus på Ballstad ligger i et attraktivt turområde og har utviklet en egen LOVE-lunsj pakke bestående av lokale spesialiteter. På Lofoten Golfklubb får du oppleve å spille golf i midtnattsol i tillegg til rideturer på historisk grunn og servering av lokalmat. Felles for alle disse vellykkede eksemplene på lønnsom næringsaktivitet i tilknytting til kulturlandskapet, er et godt lokalt samarbeid og god service på tjenestene. Ved å tilby tjenester og legge forholdene til rette har det vist seg at det er mulig å bygge opp en lønnsom næring med bakgrunn i vårt unike kulturlandskap. Det er store muligheter for videreutvikling, og alle parter tjener på økt satsing på opplevelses-produksjon. Lofothest. Foto: Gustav A. Karlsen Aalan gård. Foto: Gustav A. Karlsen Trender Vi merker en økende interesse for lokal historie og hvordan næringsaktivitet har påvirket kulturlandskapet. Ønske om å komme i nærkontakt med lokalbefolkningen, oppleve natur og kultur, har høg prioritet. Allmenningsretten gir alle rett til å ferdes i utmark, og det er derfor viktig for grunneiere å samarbeide med kommunen for å finne hensiktsmessige Torvmuseet på Fredvang. Foto: Gustav A. Karlsen

14 VÅRONNAVISA Jordbærmidd i nord Ingrid Myrstad Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tel: I litteraturen står det at jordbærmidden (Phytonemus pallidus) er påvist nord til Troms. Kanskje er det slik, eller kanskje går grensen enda lenger nord? I 2014 ble det påvist sterke angrep av jordbærmidd i nordre Nordland. Friske småplanter og korte omløp er gunstig med tanke på forebyggende bekjemping. I veksthus og plasttunnel kan nyttedyr benyttes forebyggende. Godkjente kjemiske midler er ikke alltid gode nok til å holde midden i sjakk. Sterke angrep fører til redusert avling. Utseende og levemåte Jordbærmidden er en liten lysebrun midd (0,2 0,25 mm). Den voksne hunnen er lysebrun, mens hannen er vassklar. Larver og nymfer er vassklare. Alle stadier er normalt umulig å se med det blotte øye, men med øvelse og en god lupe kan en finne selve midden. Symptomene er til gjengjeld lette å se! Jordbærmidd overvintrer som voksne hunner i krona. De starter nedkrypingen i krona ved begynnende frost. Det antas at vinteren tar knekken på store deler av midden. Har vi i tillegg sprøyta plantene vil derfor jordbærmidden være ganske fåtallig på våren. Likevel klarer den i løpet av sesongen og formere seg opp til skadelige mengder. Jordbærmidden er avhengig av svært høy luftfuktighet (særlig egg og nymfer) og trives best på sammenfoldete unge blad og andre gjemmesteder som plantene byr på. Midden går fra nye blad til nyere blad når det opprinnelige blir for stort og gammelt. Ved 20 C tar livssyklus ca. 14 dager fra egg til voksen, og den kan derfor utvikle flere generasjoner i vekstsesongen. Hver hunn kan legge egg. Bestanden er størst i slutten av høstesesongen. Spredning, symptomer, skadevirkninger Den viktigste spredningsveien vil være infiserte stiklinger/ småplanter. Ute i felt kan den voksne jordbærmidden spre seg ved å spasere fra plante til plante. Middene spres også med insekter, vind, redskap og plukkere. Som før nevnt så trives midden i de nye bladene som kommer opp og som er sammenfoldet. Dette betyr at all nyvekst blir hemmet, og ved sterke angrep kan småbladene visne uten å folde seg ut. Mye midd om høsten vil føre til redusert avling påfølgende sesong. Mye midd tidlig i sesongen vil også kunne gi skadesymptomer på bær i sesongen. Bæra blir da tørr med rød- eller brunaktig farge. De mest vanlige symptomene er imidlertid de forkrøbla bladene. Bladene kan bli gulflekkete med ujevn overflate, og bladkanten brettes eller rulles ned mot undersiden. Undersiden av denne bladbretten har mørk avfarging. Skadesymptomene er tydeligst i slutten av høsteperioden. Bekjemping Friskt plantemateriale, vekstskifte, korte omløp er viktig forebyggende tiltak. I praksis vil den viktigste spredningsveien være infiserte stiklinger/ småplanter. Varmtvannsbehandling av stiklinger før utplanting vil drepe jordbærmidd. Dette kan være vanskelig å utføre uten å skade plantene. I tunnel og veksthus bør tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris) brukes til å bekjempe jordbærmidd. Tripsrovmidd må settes ut forebyggende fra begynnelsen av blomstring. Sprøyting med kjemiske midler. Angrep av jordbærmidd på nye jordbærskudd. Foto: Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Vi har 2 kjemiske midler som er godkjent mot jordbærmidd; Vertimec og Milbeknock. Norske og utenlandske forsøk peker i retning av at tilsetting av klebemiddel vil forbedre effekten av sprøytingen. Vertimec virker på alle stadier av jordbærmidden, bortsett fra på egg. Godkjent med to sprøytinger i veksthus, tunnel og friland per år. Kun tillatt på høsten ved avsluttende plukking. Milbeknock sies å virke på alle stadier av midden. Skal maksimalt brukes to ganger i veksthus og en gang på friland og i plasttunnel per vekstsesong. Kun tillatt på høsten ved avsluttende plukking. Med tanke på resistens er det gunstig å veksle mellom midler med ulik biokjemisk virkemåte. Disse to midlene har samme virkemåte og veksling mellom disse to midlene har derfor lite for seg. Ingen av disse midlene er gunstig ved bruk av nyttedyr (rovmidd). Kilder: Stenseth, C Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: Trandem, N Kjemisk og biologisk bekjempelse av jordbærmidd på friland. Grønn kunnskap 7 (2): Typiske symptom på unge blad ved angrep av jordbærmidd. Foto: Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Produksjonsklare jordbærplanter prøves ut Steve Saltermark Norsk Landbruksrådgivning Helgeland, Tel: Produksjonsklare jordbærplanter, såkalte «60- dagersplanter», skal testes ut i Nord-Norge i år. Vi håper at dyrkingsmetoden vil gi en meravling på 400 gram pr plante. Frøfirmaet Norgro er i gang med en prøveproduksjon av norskproduserte «60-dagersplanter», og 7000 av disse er forhåndsbestilt for utplanting i Nord-Norge i Sortene er Korona og Sonata, og produseres på Jæren. I år er det også gitt mulighet for import av slike planter fra utlandet. Myhrene AS og sannsynligvis flere importører vil ta inn plantemateriell for videresalg. «60-dagersplanter» gir avling kort tid etter utplanting. Under nordnorske forhold kan det være snakk om under 50 dager, gitt at de klimatiske forhold spiller på lag. Det gir raskere inntjening og burde stimulere flere til å prøve ut jordbærdyrking som aktuell produksjon på sin gård. Problemet med dårlig overvintring i jordbæråkeren vil dersom denne metoden lykkes sikre årlig avling ved at nye planter settes ned årlig. Dersom en velger å bruke disse plantene kun gjennom en sesong, gir det spennende muligheter for jordbærproduksjon langt nord. Sortsegenskap som er forbundet med overvintringsevne vil bety lite, og all oppmerksomhet legges på kvantitet og kvalitet. Helt nye sorter vil kunne tas i bruk her hos oss. Det nordnorske sommerklimaet er jordbæras beste samarbeidspartner for å kunne gi kvalitetsbær i verdensklasse! Er du interessert i å prøve ut «60-dagersplanter» i år? Ta kontakt med Steve Saltermark i bærprosjektet i NLR Helgeland, tel /

15 VÅRONNAVISA Hvorfor vi skal handle nordnorske landbruksprodukter Anne Karine Statle Prosjektleder for Nordnorsk landbruksråd Tel Thulefjord, Lofotlam og Gulløye er de nordnorske merkevarene som folk i landsdelen kjenner best til i følge en undersøkelse. Disse har blitt landsdelens fremste merkevarer, men er de tydelig nok merket i dagligvare? Kjenner kundene sørpå til nordnorske landbruksprodukter? Unikhet Det neste spørsmålet blir; Hva er spesielt med nordnorske landbruksprodukter i forhold til andre norske varer? Kjenner vi de faktorene som gjør at nordnorske landbruksprodukter er unike? Uten å forskuttere, kan vi si at ett svar er den nordnorske sommernatta. Rett og slett at fotosyntesen foregår hele døgnet. I tillegg gjør kalde somre at veksten er kortere enn sørpå. Det er allerede forsket og dokumentert at bær og grønnsaker smaker søtere i Nord-Norge enn lenger sør i landet. Betyr det at det lyse døgnet i nord også kan påvirke kvaliteten på melka? Kanskje vil det nordnorske klimaet være vårt største fortrinn? Unikheten med nordnorske produkter må kommuniseres til kunden, slik at han eller hun ønsker å kjøpe produkter med denne kvaliteten og særegenheten. Den nordnorske identiteten og opphavet må bli tydelig for kunden. Om prosjektet Prosjektet Økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk eies av Nordnorsk landbruksråd. Målsetningen er å bidra til økt verdiskaping på mat fra arktisk landbruk ved å utvikle en merkeordning som skal gi et fortrinn i markedet. Styringsgruppen er sammensatt av meget kompetente personer fra landbruksmiljøet i landsdelen. Kåre Holand (leder), Siri Stabbforsmo, Per Clausen, Anne May Olli og Odd Arild Finnes sitter i styringsgruppen. I tillegg er det representanter både fra Tine og Nortura som vara. Prosjektet er i hovedsak finansiert av Arktiske midler fra Landbruks- og matdepartementet. Prosjektet ble startet i 2014 og skal gå over tre år. Anne Karine Statle i LofotenMat er prosjektleder for Nordnorsk landbruksråd. Bøndene sentrale Merkeordningen skal ikke påvirke produksjon, men det skal settes krav til de ulike produktene. Produkter som er laget av råstoff fra landsdelen. I merkeordningen vil det sannsynligvis stilles krav både til videreforedlingsleddet og til bøndene. Dermed er bøndene helt sentrale i dette prosjektet. Alle er enige om at det skjer endringer i landbruket med den blågrønne regjeringen. Bøndene må gjøre en omstilling, og trendene tilsier også at kunden blant annet har ønsker om mer norsk mat, flere rene produkter, helst bærekraftig, gjerne lokalprodusert og med identitet og historie. Nå er det opp til landbruket i landsdelen å imøtekomme disse ønskene. Styringsgruppen ønsker seg et stort engasjement både blant videreforedlere og bønder. Det betyr et engasjement for å få gode avlinger, men også for å se muligheter for nye produkter med klar nordnorsk opprinnelse. Landbruksprodukter fra Nordland som var med til Grûne Woche i Foto: Rolf Ørjan Høgseth.

16 VÅRONNAVISA

17 VÅRONNAVISA Studietur til alpene i Sveits og Østerrike Arnulf Hole Landbruk Nord Tel: I slutten av oktober 2014 var jeg sammen med 30 andre økonomi-, maskin- og bygningsrådgivere på en studietur til Sveits og Østerrike i regi av Norsk Landbruksrådgiving. Områdene vi besøkte lå i den østlige delen av Sveits og vestlige delen av Østerrike. Vi besøkte forskningsinstitusjoner, gårdsbruk og meierier. Med som guide hadde vi Christian Zurbuchen som jobber i Økoringen Vest. Han er opprinnelig fra Sveits og har veldig gode kunnskaper om landbruket i alpene og generelt om samfunnsforholdene i Sveits og Østerrike - og et stort kontaktnett der. Opp gjennom årene har jeg vært med på en del landbruksstudieturer, og overføringsverdien til nordnorske forhold kan være liten. Ofte skyldes det at gårdsbrukene vi besøker er mye større enn det som er normalt her nord. I tillegg til stor forskjell i vekstforholdene. Denne turen skilte seg ut i så måte. Størrelsen på gårdene i alpene ligger omtrent på nordnorsk nivå, og vekstforholdene i hvert fall høyereliggende områder, kan sammenlignes. Hva har vi å lære av landbruket i Sveits og Østerrike? Å ta for seg alle områder er for omfattende. Men jeg vil ta for meg to områder: lønnsomhet og videreforedling. I Norge så er det rådende politiske synet enten man er blå eller rødgrønn, at den enkleste måten å øke lønnsomheten på er å øke bruksstørrelsen. I praksis viser det seg at dette ikke er like enkelt som på papiret. I Sveits og Østerrike er man mer opptatt av å øke lønnsomheten gjennom å ta utgangspunkt i de ressursene som finnes på gården, samtidig som de reduserer kostnadene. I melkeproduksjon utgjør innkjøp av kraftfôr en stor del av kostnadene på samme måte som i Norge. Sveitserne var kommet langt når det gjaldt forskning for å få fram grovfôr som kunne erstatte noe av kraftfôrforbruket. På en forskningsinstitusjon vi besøkte hadde de kyr som melket 9000 kg melk uten bruk av kraftfôr. I Norge driver man selvfølgelig forskning på dette området. Men i praksis har grovfôrandelen i melkeproduksjonen gått ned og kraftfôrandelen gått opp. Dette har selvfølgelig mye med den strukturrasjonaliseringen som har vært i Norge de senere år. Men uansett her har sveitserne lyktes bedre enn i Norge. Et annet forhold som er viktig var bruk av beite. Alle de brukene vi besøkte hadde dyr på beite - uavhengig om det var små eller store gårder. Beitearealene lå ofte langt unna gården. Nye driftsbygninger ble bygd i tre, fordi man ville utnytte skogen på gården. Det var enkle, uisolerte bygg. Bruk av tre hadde også en positiv effekt på klimaregnskapet. I Sveits og Østerrike har de lange tradisjoner i videreforedling av melkeprodukter. Vi besøkte et gårdsbruk i Østerrike med 70 melkegeiter og 16 melkekyr. Gården lå i et svært bratt terreng langt opp i fjellsida. Bonden fortalte at pløying av jorda var lite aktuelt på grunn av erosjon. Han drev utstrakt videreforedling av melka: 20 forskjellige ostesorter samt 40 produkter basert på myse. Bedriften hadde 16 ansatte. Han var klar på at det ikke var mulig å konkurrere på pris på på grunn av gårdens beliggenhet. Skulle de lykkes med videreforedling, måtte produktene skille seg ut fra konkurrentenes. Bedriften eksporterte blant annet geitost til Finland. Han hadde lagt ned mye arbeid i produktutvikling. Dette kan være eksempler på at vi har en del å lære av landbruket i Sveits og Østerrike. Bøndene i Sveits og Østerrike har en høy yrkesstolthet og en rimelig høy anseelse i samfunnet. Dette har nok flere årsaker, men i disse landene har en stor fokus på selvforsyning av mat. Dessuten er velstelte gårder og kulturlandskap viktig for den store turistnæringen. Dette verdsettes! Bildet er frå området Bregenzerwald i Vorarlberg i Østerrike. Foto: Bjørn Steinar Skarbø, Landbruk Nordvest.

18 VÅRONNAVISA Vi takker Fylkesmannens landbruksavdeling i Nordland, Troms og Finnmark for støtte til utgivelse av Våronnavisa Redaksjonen for Våronnavisa 2015: Arild Jakobsen og Ingvild Lauvland Høie Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Kleiva, 8404 Sortland Anne Marit Isachsen Norsk Landbruksrådgiving Salten Postboks 494, 8001 Bodø Norsk Landbruksrådgiving utvikler og formidler kunnskap gjennom 31 rådgivingsenheter med totalt 322 ansatte og medlemmer over hele landet. Det er 9 NLR-enheter i Nord-Norge. I tillegg 8 NLR- HMS kontor. Vi er bindeledd mellom forskning og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, teknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Vi slår også et slag for vår fagsatsing i nord - se; Autorisasjonskurs i plantevern i 2015 Rådgivingsenhet Kontaktinfo Kurs Tid Sted Norsk Landbruksrådgiving Salten Tlf , Kombinert nybegynner og fornyelse 17. mars Nordland kultursenter, Bodø Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tlf , Nybegynnere april Rå videregående skole, Borkenes Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tlf , Nybegynnere april Ofoten Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Tlf , Nybegynnere juni Sortland videregående skole, Kleiva Helgeland Landbruksrådgiving Tlf Fornying April Bindal Helgeland Landbruksrådgiving Tlf Fornying Forsommer Vefsn eller Grane Helgeland Landbruksrådgiving Tlf Fornying Vinter 2016 Rana / Hemnes Vefsn landbruksskole Tlf Nybegynner April Vefsn landbruksskole Landbruk Nord Hilde Nøstvik, tlf Nybegynner og fornyelse 14. og 15. april Kommunestyresalen på Storslett Landbruk Nord Hilde Nøstvik, tlf Nybegynner og fornyelse Vår Storsteinnes eller Målselv NLR Østfinnmark NLR Finnmark: Tlf Grunnkurs og fornyelseskurs april Tana NLR Østfinnmark NLR Finnmark: Tlf Grunnkurs og fornyelseskurs mai Sør-Varanger Autorisasjonskurs og funksjonstesting av sprøyteutstyr har bidratt til at kompetansen økt mye de siste 20 år. På bildet sees læringsivrige gårdbrukere fra Sør-Helgeland ifb. med et autorisasjonskurs i plantevern høsten 2014 i Brønnøy. Foto: Kolbjørn Eriksen.

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll Gangen i

Detaljer

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal Hva er et virus? Arvestoff (DNA, RNA) Proteinkappe Enkle, små partikler Har ikke egen stoffomsetning

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen Potet Foto: Per J. Møllerhagen 232 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Norsk potetproduksjon 2008 Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll per.mollerhagen@bioforsk.no Arealer Foreløpige tall viser

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn 1 Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn a) Type rapport Sluttrapport b) Identifikasjon Prosjektnummer:

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Sertifisert settepotetavl i Norge

Sertifisert settepotetavl i Norge Sertifisert settepotetavl i Norge Potetmøte på Gardermoen, 28. januar 2009 Ola Nøren Johansen, Mattilsynet Settepotetavl i Norge Mange skadegjørere i potet: Virus, bakterier, sopp og skadedyr: Behov for

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet

Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet 396 G. J. Aasgård / Grønn kunnskap 9 (2) Produksjon av økologiske settepoteter med god kvalitet Grim Jardar Aasgård / grim.jardar.aasgaard@lfr.no Øko-Gudbrand Forsøksring Innledning Økologisk avlet frø

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger

Ny landbrukspolitikk med fokus på økt arealavkastning og økte avlinger Ny landbruksplitikk med fkus på økt arealavkastning g økte avlinger Hvrdan skal vi praktisk tilpasse ss fr å sikre ss økt arealavkastning g økte avlinger? Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning 1 Faktrer

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 263 Gjødsling Foto: Per J. Møllerhagen 264 Per J. Møllerhagen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødslingsnormer og sortsrespons for nitrogen til potet Per J. Møllerhagen

Detaljer

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Fra forskning til praktisk nytte

Fra forskning til praktisk nytte Fra forskning til praktisk nytte - noen resultatdrypp fra potetforskningen Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Apelsvoll Potet 2015, 21.01.14 Hvem jobber med potet i Bioforsk Landbruk? (utenom Plantehelse)

Detaljer

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler Graminor Graminor AS AS - - 2002 2002 www.graminor.no Graminor Breeding Ltd. is Norway s premier company for conventional breeding of cereals,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Steinsholt, P.Y. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Vær og vekst 2009 Per Y. Steinsholt 1, Anne Kari Bergjord 2 & Hans Stabbetorp 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk

Detaljer

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012. Atle Hauge. Bioforsk Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober 2012 Atle Hauge Bioforsk Forsøk på marin leirjord i Ås 2010-2012 3 steder på samme jorde med forskjellig

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan)

Potetskolen. Studieleder. Antall studieplasser. Innledning. Opptakskrav. Mål for studiet. Innhold. Emnene fordelt på semester (utdanningsplan) 30 studiepoeng Antall studieplasser 30 Innledning Forbrukernes krav til riktig utseende, smak og pris krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg kravene fra markedet.

Detaljer

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no

Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016. www.strandunikorn.no Settepoteter og dekkemateriale 2015/2016 www.strandunikorn.no Høy avlingsverdi krever fokus og kvalitet i alle ledd Til tross for en utfordrende vekstsesong så har årets settepotetsesong vært god, og vi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 7 Vekstforhold Foto: Unni Abrahamsen 8 Vær og vekst 2014 Hans Stabbetorp, Anne Kari Bergjord Olsen & Per Y. Steinsholt Bioforsk Landbruk hans.stabbetorp@bioforsk.no

Detaljer

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen Jord- og Plantekultur 1 / Bioforsk FOKUS 1 (1) 8 Lagring Foto: Pia H. Thomsen 8 Thomsen, P.H & Molteberg, E.L. / Bioforsk FOKUS 1 (1) Lagring av potet på dyrkerlagre med forskjellig ventilasjon Pia Heltoft

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga? Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011

Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Rapport spredetesting av Helgjødsel 28. og 29. mars 2011 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp St 2 Innhold Innledning... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn... 3 Formålet med testen... 3

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Arktisk potet og grønnsaker

Arktisk potet og grønnsaker Arktisk potet og grønnsaker FMLA - Arktisk landbrukskonferanse Tromsø 23.-24. september 2014 Kristin Sørensen, rådgiver, Tromspotet AS Silsand, 69 breddegrad. (Nordkapp 71 breddegrad) Tromspotet AS og

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

Svartskurv i potet; symptomer og skade

Svartskurv i potet; symptomer og skade A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013

Detaljer

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen: Maskinkostnader Valg, innstilling

Detaljer

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 159 2013 Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon Dukdekking mot sikader Per J. Møllerhagen Bioforsk Øst Apelsvoll Hovedkontor/Head office Frederik

Detaljer