Komite for Helse, omsorg og sosial

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Komite for Helse, omsorg og sosial Møtested: Hålogalandsgata 131 Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer Legevakta v/ Stian Wiik Rasmussen Merete Johansen Raymond Dokmo Oppfølging av budsjettvedtak vedr. overdoseteamet v/ Stefan Kjelling Kommunaldirektørens orientering Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 16/6 Kommunale legekontor - privatisering PS 16/7 Mandat til styringsgruppen for folkehelse PS 16/8 Handlingsplan for velferdsteknologi status PS 16/9 Framskaffelse av utleieboliger med tilvisningsavtaler PS 16/10 Referatsaker RS 16/11 Utkast kommunal planstrategi Bodø, 6. april 2016 Anne Mari Haugen Leder Berit Skaug Formannskapssekretær Side2

3 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2115 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/12 Råd for funksjonshemmede /9 Ruspolitisk råd /11 Eldrerådet /6 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Kommunale legekontor - privatisering Forslag til innstilling Rønvik og Havna legesenter videreføres som kommunale legekontor. Sammendrag Privatisering av de kommunale legekontorene har tidligere vært på dagsorden, og kom opp igjen gjennom prosjektet «Framtida vårres» der bystyret vedtok å se på dette på nytt. Etter en ny gjennomgang tilrådes det å videreføre driften av Rønvik og Havna som kommunale legekontor. Saksopplysninger Bakgrunn Saken har sin bakgrunn i prosjektet «Framtida vårres del 2» der det i utredningen «Rapport Helsetjenester» datert fremkom følgende; «Ved kostnadsberegninger kan det se ut som at kommunens kostnader for de kommunale kontorene beløper seg til ca. 1,95 mill. pr år i mulig besparelse i forhold til 2012 tall». Bakgrunn for dette estimatet var en tidligere politisk sak fra 2011 der det var en konsekvensutredning ift en evt. privatisering av kommunale legesenter (PS 11/174). Denne saken bidro forøvrig i ettertid til tiltak som resulterte i en resultatforbedring på 2 mill kr ved de kommunale legesentrene. De kommunale legesentrene har kombinasjonsstillinger mellom f.eks. sykehjem og allmennpraksis. Dette er gjort for å kunne møte institusjonenes behov for legedekning, samtidig med at det har vist seg svært vanskelig å ansette egne leger som kun ivaretar sykehjemsdriften. De offentlige tjenestene trekker ned inntektene (refusjoner og pasientbetaling), noe som i hovedsak medfører økte utgifter for kommunen. Rønvik legesenter betjener også et distriktskontor på Kjerringøy som har høye kostnader isolert sett. Imidlertid bidrar dette til driften av BoGodt som trolig er et rimelig bokollektiv for kommunen. Side3

4 Av «Rapport Helsetjenester» fremkom det videre at det er mange utfordringer knyttet til å privatisere legekontorene. Det ble derfor anbefalt at privatisering av kommunale legekontor måtte utredes videre før en eventuell ny beslutning fattes. Forhold til planverk / føringer fra tidligere vedtak Helse- og omsorgsavdelingen fremla en politisk sak om strategier og handlinger tilknyttet prosjektet «Framtida vårres del 2» i mai 2014 (Ny virkelighet - ny velferd / PS 14/59). Av vedtatt tiltakspunkt 16 fremgår det at «Det iverksettes en utredning av privatisering av kommunale legesenter». Forhold til lovverk Ved en ny juridisk vurdering av saken er det gjort en vesentlig endring på den juridiske vurderingen som tidligere er gjort i saken. Saken er nå vurdert av HR- kontoret etter drøftelser med KS advokatene. Følgende vurdering er gjort: Kommunen er arbeidsgiver for kommunalt ansatte leger, og disse legene er følgelig omfattet av det generelle regelverket for kommunalt ansatte. Arbeidsmiljølovens bestemmelser vil følgelig få anvendelse i denne vurderingen. Spørsmålet her er om Bodø kommune kan la driften av de kommunale legekontorene settes ut til selvstendige oppdragstakere; altså å privatisere disse legestillingene. I vårt tilfelle ved at de nåværende kommunalt ansatte legene selv overtar driften av legekontorene, likt øvrige privatpraktiserende leger i Bodø kommune. Arbeidsmiljøloven 15-7 tredje ledd omhandler dette: "En oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut eller tar sikte på å sette ut virksomhetens drift på oppdrag ved bruk av selvstendige oppdragstakere, er ikke saklig med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift." Bestemmelsen slår fast at oppsigelse som skyldes at arbeidsgiver setter ut virksomhetens drift på oppdrag til selvstendige oppdragstakere ikke er saklig, med mindre det er nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift. Bestemmelsen regulerer altså tilfeller der det skjer en erstatning av arbeidstakere kommunale leger - i form av personer som er selvstendige oppdragstakere. Bestemmelsen er ment å sette opp en begrensning mot det såkalte "svingdør-prinsippet", som innebærer at arbeidstaker sies opp med tilbud om å komme tilbake som selvstendig næringsdrivende. Slike oppsigelser vil som hovedregel ikke ha saklig grunn i virksomhetens forhold, med mindre det er nødvendig av hensyn til fortsatt drift. Andre opplysninger Vekst i folketall, endringer i arbeidslivet, økte sosiale forskjeller i helse, mer differensierte behov for helsehjelp i alle aldersgrupper og sterkere fokus på forebyggende/helsefremmende tiltak er faktorer som gir betydelige utfordringer for kommunehelsetjenesten som helhet. Fastlegene har en viktig nøkkelrolle, ikke bare for drift av fastlegekontor, men også ved kombinasjon med andre kommunale legeoppgaver som kommunal rehabiliteringsavdeling, KADplasser, helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, legevakt, overgrepsmottak, kreftomsorg/lindrende avdeling, sykehjemslege eller som kommuneoverlege. Denne kombinasjonen med allmennmedisin er av faglige grunner viktig. Implementering av samhandlingsreformen og Primærhelsemeldingen (Meld. St.26 / ) gir overordnede rammer for kommunal helse og omsorg. Det er gjennomført store oppgaveforskyvninger fra sykehus til kommunene. Begge de kommunale legesentrene har mange års erfaring med veiledning av medisinerstudenter og turnusleger, med gode tilbakemeldinger og god rekruttering til allmennmedisin som resultat. Side4

5 De faste legenes erfaringer fra andre deltidsfunksjoner har også spilt en rolle i dette. I et langsiktig perspektiv kan Havna legesenter og Rønvik legesenter ha viktige funksjoner for rekruttering til legetjenestene i kommunen. Vurderinger Det vurderes slik at en oppsigelse av de fast ansatte kommunale leger for deretter å lyse ut ledige fastlegehjemler/tilby legehjemlene til de samme legene, høyst sannsynlig vil falle inn under AML tredje ledd krav om "nødvendig av hensyn til virksomhetens fortsatte drift". Bodø kommune vil derfor vanskelig kunne si opp de fast ansatte legene gjennom å vedta en privatisering av legestillingene. Dette anbefales derfor ikke. Kommunalt ansatte leger har vist seg å være en fleksibel og stabil ressurs i en situasjon preget av store forandringer på kort tid. Det er klart inntrykk av at de fleste unge kvinnelige legene med interesse for allmennmedisin ønsker fast ansettelse ved kommunalt legekontor, med fast jobb i sykehus som eneste alternativ. Omtrent 3 av 4 nyutdannede leger er kvinner, noe som setter andre forventinger til arbeidsgiver. De faste legenes erfaringer fra andre deltidsfunksjoner har også spilt en rolle i vurderingen. I et langsiktig perspektiv kan Havna legesenter og Rønvik legesenter ha viktige funksjoner for rekruttering til legetjenestene i kommunen. Helse- og omsorgsavdelingen vil videre vurdere legesentrenes organisering og lokalisering og se dette i sammenheng med utredning /etablering av nytt helsebygg i kommunen. Som det fremgår av vedtatt budsjett/ økonomiplan vil avdelingen her bla vurdere å samle flere funksjoner innenfor helse og omsorgstjenesten. Ift den økonomiske vurderingen som ble gjort i 2011 har den videre utredning vist at det er rimelig å anta at nedleggelsen av kommunale legekontor vil gi økte utgifter for institusjonene for å kunne ha tilfredsstillende legedekning. Konklusjon og anbefaling Juridisk sett vurderes det slik at det ikke er saklig grunn til å si opp legene for å privatisere legekontorene. Videre vil de kommunale legekontorene ha en nøkkelrolle for å møte forventingene som er knyttet til samhandlingsreformen og primærhelsemeldingen. Det foreslås at Rønvik og Havna legesenter videreføres som kommunale legekontor. Saksbehandler: Stian Wik Rasmussen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side5

6 Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /836 F03 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/6 Råd for funksjonshemmede /7 Ruspolitisk råd /6 Eldrerådet /7 Komite for Helse, omsorg og sosial /7 Komite for plan, næring og miljø Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Mandat til styringsgruppen for folkehelse Forslag til innstilling Bystyret vedtar følgende representasjon og mandat for styringsgruppen for folkehelse (SFF): SFF skal styre folkehelsearbeidet innenfor rammene lagt i nasjonale, regionale og lokale styringsdokument. Ansvarsområder: Lede prosesser slik at folkehelseperspektivet «helse i alt vi gjør» og medvirkning sikres i alle kommunale planer: Avklare mål, definere ambisjonsnivå, utarbeide strategi, foreslå tiltak. Styre arbeidet med å velge et eller flere satsingsområder som den kommunale organisasjonen systematisk skal jobbe med i valgperioden. Løfte enkeltsaker til å bli politiske saker. SFF eier noen prosjekter både på overordnet nivå og på detaljnivå. Bystyret velger fem representanter til SFF (politikere fra posisjon og opposisjon). I tillegg deltar kommunaldirektører fra alle avdelinger og kommuneoverlege for folkehelse på møtene i SFF. Folkehelsekoordinator er sekretær. SFF møtes 4 ganger i året. Sammendrag SFF ble etablert i 2008 med tre kommunaldirektører, kommuneoverlege folkehelse og politisk representasjon. Nye lovkrav gir kommunene ansvar om å praktisere et mer kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. SFF har siden etablering hatt en viktig rolle i Side6

7 kommunens folkehelsesatsning, men mandat har manglet. Bystyret bes derfor å vedta mandat og representasjon til SFF. Saksopplysninger Formannskapet fattet i møte 2. april 2008 (sak 2007/286-18) vedtak om at Bodø kommune oppretter SFF bestående av 3 kommunaldirektører, kommuneoverlege folkehelse og at politisk representasjon vurderes av valgnemnda som innstiller til bystyret. Leder for SFF har historisk sett vært politisk representant fra posisjon, mens folkehelsekoordinator har vært sekretær. SFF har siden 2008 i stor grad hatt funksjonen som beskrevet i arbeidsområde i forslag til vedtak, men oppgavene har ikke vært formalisert. Nye medlemmer til SFF ble valgt i bystyrets møte den I styringsgruppemøte avholdt var det bred enighet om viktigheten av opprettholdelse av gruppa og behovet for et tydelig mandat. Rådmannens ledergruppe nedsatte høsten 2014 «Oversiktsgruppa» med representanter fra alle avdelinger. Dette er en administrativ gruppe som har det løpende ansvar for innhenting av informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Vurderinger Folkehelsearbeid er samfunnets innsats rettet mot påvirkningsfaktorer som fremmer helse, utjevner sosiale helseforskjeller og forebygger sykdom. Flere av de store folkesykdommene har sammenheng med livsstil og kan forebygges. Folkehelseloven gir fra 2012 kommunene et klarere ansvar for folkehelse på tvers av sektorer og skal sikre at folkehelsearbeidet er kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig. Helt konkret inneholder Folkehelseloven lovkrav om at kommunene fra 2015 skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i 3 at kommunens og fylkeskommunens oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av følgende seks tema: Befolkningssammensetning (demografi, flytting, etnisitet ) Oppvekst og levekår (arbeid, inntekt, utdanning, boforhold) Miljø (fysisk, kjemisk, biologisk, sosialt ) Skader og ulykker (omfang av ulike skadetyper ) Helserelatert atferd (levevaner) Helsetilstand (sykdommer, risikofaktorer, trivsel ) Befolkningens helsetilstand påvirkes i stor grad av forhold som ligger utenfor helsesektoren. En undersøkelser gjort av Riksrevisjonen i 2015 viste at 41% av kommunene ikke har etablert systematisk folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette tydeliggjør viktigheten av at SFF har et presist og framtidsrettet mandat der alle kommunaldirektører er representert. Konklusjon og anbefaling For å imøtekomme kravet i Folkehelseloven 5, Riksrevisjonens undersøkelse og for å sikre et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid i Bodø, anbefales det vedtatt mandat for SFF. Side7

8 Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Saksbehandler: Gøran Raade-Andersen Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side8

9 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/10 Ruspolitisk råd /11 Råd for funksjonshemmede /12 Eldrerådet /8 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Handlingsplan for velferdsteknologi status Forslag til innstilling Status på handlingsplan for velferdsteknologi tas til etterretning. Sammendrag Bystyret behandlet handlingsplan for velferdsteknologi i desember 2013 (PS 13/163). En rekke tiltak er nå gjennomført iht vedtatt plan i Bodø kommune. De grunnleggende investeringer som Bodø kommune har gjort innenfor området velferdsteknologi gir store muligheter framover, og legger til rette for at Bodø kommune fortsatt kan være i front med å ta i bruk effektive velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale anbefalinger. Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen for vedtok bystyret at det skulle legges frem en statusrapport for handlingsplan for velferdsteknologi Bystyret behandlet sak PS13/163 Handlingsplan for velferdsteknologi i sitt møte desember 2013 med følgende vedtak: 1. Handlingsplan for velferdsteknologi vedtas. Tiltak iverksettes i sin helhet iht midler innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan Før iverksetting av tiltakene må nødvendige organisasjons- og prosessendringer knyttet til implementering av tiltakene være på plass i helse- og omsorgsavdelingen. 3. De etiske problemstillingene i forbindelse med implementeringen skal ha et særlig fokus og følges opp systematisk. Innstillingen NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» som ble framlagt 16. juni 2011 danner grunnlaget for den satsing Bodø kommune har gjort på velferdsteknologiske løsninger. Innstillingen Side9

10 legger sterke føringer for utviklingsretningen i helse- og omsorgstjenesten, herunder også i forhold til bruk av velferdsteknologi. NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» definerer velferdsteknologi på følgende måte: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Ut over nevnte innstilling legger også en rekke andre nasjonale meldinger føringer for bruk av velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det kan bla nevnes «Meld.St.26 ( Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet)» og «Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet )». Handlingsplan for velferdsteknologi legger til grunn at fremtidens helse- og omsorgssektor i større grad vil være tilrettelagt den enkelte pasient, og gis der pasientene bor og i samarbeid med pasientene. Dette stiller blant annet økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester. Ny helse- og omsorgsteknologi, som nettbaserte tjenester, mobile helsetjenester, sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en del av helse- og omsorgstilbudet. Nasjonal styring av IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren Direktoratet for e-helse skal bidra til felles innsats og nasjonal styring av IKT-utviklingen i helseog omsorgssektoren, herunder også velferdsteknologiske løsninger. Direktoratet etablerer standarder og forvalter nasjonale e-helseløsninger. Pr i dag foreligger følgende anbefalinger: Nasjonal referansearkitektur. o Formålet med en referansearkitektur innen velferdsteknologi er å danne rammen for utvikling av velferdsteknologiske tjenester. Digitale trygghetsalarmer. o Et skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil gi godt utgangspunkt for bruk av nye velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren. SCAIP for GPS. Anbefaling for kommuner som skal kjøpe GPS/lokaliseringsteknologi. Etablerte velferdsteknologiske løsningskonsepter - status Bodø kommune etablerte i perioden grunnlaget for de økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette i form av ny IKT infrastruktur og plattformmessige etableringer. Basert på ny IKT infrastruktur og plattformmessige etableringer er ulike løsningskonsept innenfor velferdsteknologi etablert i perioden : Elektronisk samhandling (system-system) mellom pleie- og omsorgssektoren og fastleger ( ) Elektronisk samhandling (system-system) mellom pleie- og omsorgssektoren og helseforetakene ( ) Elektronisk samhandling med apotek, multidose import (2013) Lifecare Mobil Pleie, bruk av smarttelefoner i hjemmetjenesten ( ) Lifecare elås, elektronisk lås tilgjengelig på smarttelefon ( ) Lifecare erom, elektroniske pasientrom ( ) Side10

11 For flere av de nevnte løsningskonsepter er Bodø kommune helt i forkant nasjonalt når det gjelder å sette slike velferdsteknologiske konsepter i produksjon. Dog er det slik at selv om velferdsteknologiske konsepter som for eksempel mobil pleie og elektroniske pasientrom er satt i produksjon, så gjenstår det på noen områder full bredding av disse konseptene i hele helse- og omsorgssektoren. For å utvikle, levere og forvalte de velferdsteknologiske løsningskonseptene ble det i 2015 etablert et eget IKT team for helse- og omsorgsektoren. Teamet består av fagleder fra IKT kontoret, og fagpersonell (sykepleiere med IKT kompetanse) rekruttert i sin helhet fra helse- og omsorgsavdelingen. En rekruttering av fagpersonell fra helse- og omsorgsavdelingen er vesentlig for å lykkes med innføring av velferdsteknologiske løsninger, da dette i stor grad (80+ %) dreier seg om endringer av arbeidsprosesser og rutiner. De velferdsteknologiske løsningskonsepter som er tatt i bruk sikrer bedre ressursutnyttelse i helseog omsorgssektoren i form av mer effektive arbeidsprosesser, de gir økt fokus på pasientdokumentasjon, og de gir bedre og sikrere samhandling mellom helseaktører internt og eksternt. Gevinster ved innføring av velferdsteknologiske løsninger I en ny rapport IS-2416 utgitt av Helsedirektoratet framkommer det at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Helsedirektoratet anbefaler kommunene om å ta i bruk flere slike løsninger. Rapporten fra Helsedirektoratet underbygger godt de resultater helse- og omsorgsavdelingen ser med hensyn til gevinstrealisering. Gevinstrealisering kan hos konkretiseres innenfor følgende tre områder: Spart tid, økt kvalitet, unngåtte kostnader. Spart tid beskriver gevinst av å innføre endringer som reduserer tidsforbruk på planlegging og levering av en tjeneste. Slike gevinster ser en helt klart innenfor hjemmetjenesteområdet etter at Lifecare Mobil Pleie ble innført. Økt kvalitet er positive effekter som tjenestemottaker, pårørende eller andre opplever, eller økt kvalitet på tjenesten som leveres. Avdelingens innføring av elektronisk dokumentasjon i fagsystemene og elektronisk samhandling internt og med andre helseaktører (som sykehus/fastlege) har stor betydning for riktig medisinering og riktig behandling av pasientene gjennom hele pasientforløpet. Unngåtte kostnader er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye tiltak ikke settes i verk fordi velferdsteknologi dekker behovet. Slike gevinster ser en helt klart innenfor både hjemmetjenesten og institusjonsdriften etter at Lifecare Mobil Pleie og Lifecare erom er tatt i bruk. Teknologien gir her støtte for en langt bedre optimalisering av de arbeidsprosesser som gjennomføres, og innebærer konkret en reduksjon i «ikke pasientrelaterte oppgaver» til fordel for «direkte pasientrelaterte oppgaver». For hjemmetjenesten betyr det for eksempel at ansatte kan gjennomføre flere besøk pr vakt, som igjen betyr mindre innleie av ekstra personale. Vurderinger Helse- og omsorgstjenestene skal gi innbyggerne mulighet til å bo lengre hjemme gjennom økt trygghet og mestring. Tjenestene kan bestå av både trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier (medisinske målinger), men en ser at det er trygghetsskapende teknologier som er mest i bruk foreløpig. Side11

12 Realisering av løsninger for mestringsteknologier (medisinske målinger) vil få positive følger spesielt for personer med kroniske sykdommer. Dette området er derimot ikke utprøvd tilstrekkelig for en realisering i større skala. Her må det blant annet vurderes behov for deling av data på tvers av aktører i helse- og omsorgssektoren. Det er med bakgrunn i dette at det nasjonalt anbefales en faseinndeling med fokus på trygghetsskapende teknologier i fase 1 og mestringsteknologier i fase 2. Fase 1 omfatter anbefaling av en infrastruktur for trygghetsskapende teknologier og tilrettelegger for at kommunene kan gjennomføre anskaffelser fra 2016 i henhold til anbefalingene. Det legges vekt på en rask implementering som møter helse- og omsorgstjenestens behov på dette teknologiområdet. Fase 2 omfatter etablering av en infrastruktur for mestringsteknologi i hjemmet som møter behovet i tjenestene rettet mot avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer. Bodø kommune har gjennom sin satsing på de skisserte velferdsteknologiske konsepter kommet i en posisjon der et større fokus nå kan rettes mot velferdsteknologiske løsninger som involverer pasienten i større grad enn tidligere. Dette vil være typisk velferdsteknologiske løsninger basert på sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler. Introduksjon av velferdsteknologiske løsninger, som for eksempel trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier basert på sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler, stiller også krav ut over de tekniske kravene som tilligger slike løsninger. Spesielt stilles det for slike velferdsteknologiske løsninger nye og utfordrende krav innenfor personvern og informasjonssikkerhet. For å møte disse utfordringene, så er det fra Helsedirektoratet utarbeidet en veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi, dette som et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet. Helse- og omsorgssektoren ønsker å få etablert de rutiner og arbeidsprosesser som skal ligge til grunn for personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologiske løsninger, basert på gjeldende veileder, og har derfor under tilsetting en prosjektressurs knyttet til dette. Bodø kommune har under re-etablering av Sørgjerdet bokollektiv, bestående av 13 leiligheter/hybler i et bofellesskap med 24/7/365 oppfølging. Som en del av denne re-etableringen er det iverksatt et prosjekt der bruk av ny sensor teknologi og smarthus løsninger skal inngå. I dette prosjektet inngår blant annet bruk av ulike trygghetsskapende sensorer (aktiv og passiv pasientvarsling), ulike mestringsskapende sensorer (smarthus) og bruk av sensorer for avstandsmonitorering (digitalt tilsyn). Et vesentlig moment i de velferdsteknologiske løsningskonsepter som tas fram innenfor både trygghetsskapende og mestringsskapende teknologi, er en sømløs og fullt ut digitalisert integrasjon med pasientjournalsystemet (EPJ). Det er for eksempel en forutsetning at et digitalt tilsyn kun kan initieres fra pasientjournalsystemet der en har full tilgangskontroll, og at et resultat fra et slikt digitalt tilsyn kun er tilgjengelig fra pasientjournalsystemet. Det vil i løpet av våren 2016 bli igangsatt et arbeid med å planlegge for en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. En overgang til digital plattform vil gi store muligheter ut over dagens kjente trygghetsalarm, og åpne mulighetene for tilrettelegging av trygghetspakker hos den enkelte pasient. Samtidig åpner det seg her muligheter for å effektivisere mottak og håndtering av de alarmsituasjoner kommunen skal ivareta. Side12

13 Infrastruktur for etablering av smarthus løsninger inngår nå som en helt naturlig del ved prosjektering av nye boliger/bygg innenfor helse- og omsorgssektoren i Bodø kommune. Det betyr at slike boliger/bygg tilrettelegges for å kunne ta i bruk ulik sensor teknologi. Sensor teknologien i seg selv er under rivende utvikling, og vil endres over tid. Konklusjon og anbefaling Velferdsteknologi satsingen i Bodø kommune er kommet langt sett ut fra både et regionalt og nasjonalt perspektiv. De grunnleggende investeringer som Bodø kommune har gjort innenfor området velferdsteknologi gir store muligheter framover, og legger til rette for at Bodø kommune fortsatt kan være i front med å ta i bruk effektive velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale anbefalinger. Bodø kommune sine satsinger på dette området gjør kommunen attraktiv i forhold til en vertskommune rolle, da de velferdsteknologiske løsninger som er utarbeidet og tatt i bruk kan benyttes uavhengig av kommunegrenser. Velferdsteknologi satsingen vil være en naturlig del av satsingen innenfor Smart Bodø. Rapport på status foreslås tatt til etterretning. Saksbehandler: Terje Jørgensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side13

14 Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2268 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/9 Komite for Helse, omsorg og sosial Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Framskaffelse av utleieboliger med tilvisningsavtaler Forslag til innstilling 1. Bodø kommune skal i samarbeid med Husbanken og aktuelle boligutbyggere framskaffe utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom ordningen med tilvisningsavtaler. 2. Gjennom framskaffelse av utleieboliger med tilvisningsavtale vil rådmannen iverksette tiltak knyttet til verbal nr. 19 i Bodø kommunes budsjett for Rådmannen gis fullmakt til å framforhandle og undertegne tilvisningsavtaler med aktuelle boligutbyggere i samarbeid med Husbanken. Sammendrag Bodø kommune har behov for utleieboliger, både kommunalt disponerte boliger og ordinære utleieboliger. I saken foreslås at Bodø kommune i samarbeid med Husbanken og aktuelle utbyggere framskaffer utleieboliger gjennom tilvisningsavtaler. Rådmannen gis fullmakt til å framforhandle og undertegne tilvisningsavtaler på vegne av Bodø kommune. Saksopplysninger Bakgrunn Kommunen har et omfattende behov for utleieboliger av ulik størrelse alt fra bokollektiv, omsorgsboliger og boliger med bemanning til små og større ordinære utleieboliger. Det er flest boligsøkere til ordinære utleieboliger som av økonomiske, helsemessige og/eller sosiale problemer, herunder flyktninger, ikke har muligheter for å eie eller leie boliger i det private leiemarkedet. Boligkontoret har oversikt over søkere som er innvilget vedtak om kommunal utleiebolig men som ikke har fått tildelt bolig. Nedenfor gjøres rede for oversikten. Kommunens behov for utleieboliger per i dag ut fra søkere med innvilget vedtak Målgruppe Antall boliger Unge voksne med funksjonsnedsettelser med behov for omsorgsboliger Ca. 30 (vil ikke være aktuelle for ordinære utleieboliger) Personer med rus/psykiatri utfordringer og med utfordringer knyttet til å bo som har Ca. 10 behov for bemannet bolig (vil ikke være aktuelle for ordinære utleieboliger) Enslige mindreårige flyktninger i bokollektiv med oppfølging fra miljøtjeneste Ca. 10 (personer som er aktuelle for ordinære utleieboliger) Personer med økonomiske, helsemessige eller sosiale problemer Ca. 90 Side14

15 (personer som er aktuelle for ordinære utleieboliger) Flyktninger et årlig behov (personer som er aktuelle for ordinære utleieboliger) Ca. 70 Som det fremgår av tabellen er behovet ca. 170 ordinære utleieboliger i tillegg til de 450 ordinære utleieboligene kommunen disponerer per i dag. Det vil være aktuelt å benytte tilvisningsavtaler for å møte noe av dette boligbehovet. Kommunen ved boligkontoret har kontakt med konkrete utbyggere og Husbanken om to byggeprosjekter hvor tilvisningsavtaler vil være et aktuelt boligsosialt virkemiddel. TK eiendom Jensvolldalen totalt ca 45 boliger inntil 18 med kommunal tilvisningsrett. Støver utvikling as Nessielva Støver totalt ca 98 boliger inntil 39 med kommunal tilvisningsrett. Hva er en tilvisningsavtale? En tilvisningsavtale innebærer en avtale mellom utleier og kommune hvor kommunen gis rett til å henvise sine boligsøkere til boliger omfattet av tilvisningsavtalen, men hvor selve leieavtalen inngås mellom utleier og den tilviste boligsøker. Kommunen har ingen forpliktelser i forhold til selve leieforholdet. Kommunen har tilvisningsrett til alle boligene i prosjektet i 20 år, men vil til enhver tid bare kunne tilvise inntil 40 prosent av boligene. De øvrige 60 prosent eller mer av boligene er ordinære utleieboliger. Eiendomsutviklere/utleiere vil kunne få prioritet til grunnlån fra Husbanken ved utvikling, ombygging eller kjøp av boliger for utleie, dersom det er inngått tilvisningsavtale med kommunen. Tilvisningsavtaler er et forholdsvis nytt boligvirkemiddel og kommunen ønsker gjennom dette å bidra til fremskaffe flere kommunalt tilgjengelige boliger, samt å bidra til et mer profesjonalisert utleiemarked. Kommunen har undertegnet programavtale/samarbeidsavtale med Husbanken for perioden «Bolig for velferd» ( ) er en nasjonal strategi for hvordan ulike velferdsaktører skal arbeide målrettet og samarbeide om boligsosialt arbeid og boligplanlegging. Husbankens kommuneprogram er en operasjonalisering av «Bolig for velferd». Sentrale mål og innsatsområder i programavtalen: Mål Prioriterte innsatsområder 1. Alle skal ha et godt sted å bo - hjelp fra midlertidig til varig bolig - hjelp til å skaffe egnet bolig 2. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet 3. Den offentlige innstasen skal være helhetlig og effektiv - forhindre utkastelser - gi oppfølging og tjenester i hjemmet - sikre god styring og målretting av arbeidet - stimulere til nytenkning og sosial innovasjon - planlegge for gode bomiljøer Ved å iverksette tiltak for framskaffelse av nye utleieboliger vil Bodø kommune følge opp mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale arbeidet for personer i målgruppen. Forankring i kommunale planer Det vises til kommuneplan strategisk samfunnsdel Bodø 2030 hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Her fremholdes blant annet at «Bodø er et Side15

16 pressområde og utvikling i boligmarkedet de siste årene gjør at stadig fler har utfordringer med å skaffe bolig. Kommunen skal bidra til en offensiv boligpolitikk som vektlegger ulike gruppers behov». Tiltaket er forankret i boligpolitisk handlingsplan : Tiltak Anskaffe nye boliger med kommunal tildelingsrett. Maksimalt antall boliger pr. boligprosjekt settes i utgangspunktet til 20 % av de enkelte utbyggingsprosjektet for å øke normalisering og integrering av vanskeligstilte i ordinære bomiljø. Politiske føringer Det vises til verbal nr. 19 til budsjett 2016: Bystyret vil øke antallet kommunale utleieboliger med 400 nye utleieboliger i perioden Bystyret ber rådmann med Bodø Kommunale Eiendommer KF om en sak i første kvartal 2016 som ser på ulike løsninger for å få fortgang i boligbyggingen og realisere målet om 400 nye utleieboliger. I saken belyses BKBS og KF-ets rolie, mulige tilskudd fra Husbanken og estimert husleie som gjør at prosjektet er selvfinansierende. Det forventes at rådmannen prioriterer arbeidet med å bygge rimelige utleieboliger i kommunal regi i revidert investeringsplan for Det vises for øvrig til vedtak gjort av bystyret vedr plandokumentene beskrevet i saken. Aktuelle lovhjemler Kommunens forpliktelser er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningens formålsparagraf samt 15 og 27 hvor det blant annet fremkommer at kommunen skal medvirke til å skaffe bolig, og er forpliktet til å finne midlertidig botilbud, til den som ikke klarer det selv. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 omhandler kommunens forpliktelser til å medvirke til boligframskaffelse til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser i boligmarkedet. 3-2 jf. 3-1, omhandler kommunens forpliktelse til å yte bistand til blant annet helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse som praktisk bistand og opplæring. Husleieloven vil komme til anvendelse i forbindelse med utleie av boligene. Vurderinger Hva er gevinsten ved bruk av tilvisningsavtale? For kommunen betyr en tilvisningsavtale at den får tilgang til flere utleieboliger med bra standard, godt bomiljø og et samarbeid med private profesjonelle aktører. For beboerne betyr det gode og trygge boliger med godt bomiljø. For utbyggerne er gevinsten at de kan få finansiert utleieboliger med Husbankens grunnlån som kan ha avdragstid på inntil 50 år, og mulighet til å binde renta i inntil 20 år. Dette vil normalt gi utleier de nødvendige økonomiske rammebetingelsene og forutsigbarheten som er nødvendig i et utleieprosjekt. Styrker et profesjonelt utleiemarked Tilvisningsavtaler vurderes å være et godt bidrag til å styrke et profesjonelt utleiemarked og samtidig øke tilgangen på utleieboliger. Modellen bidrar til at det fremskaffes både kommunalt disponerte og ordinære utleieboliger i gode bomiljø. Andre hensyn Som det fremgår av behov for utleieboliger beskrevet i saken så haster det med å framskaffe nye boliger til formålet. Det vurderes derfor hensiktsmessig at kommunen går i forhandlinger med utbyggere som har utarbeidet konkrete byggeprosjekter, fremfor å starte egen prosjektering av nye utleieboliger. Kommunen vil ved realisering av egne byggeprosjekter dessuten være avhengig av at Husbanken gir tilskudd til utleieboliger for å få utleiepriser på et nivå som vanskeligstilte på boligmarkedet kan klare å forsvare. Signaler fra Husbanken tilsier at ordningen med tilskudd til Side16

17 utleieboliger delvis er tenkt erstattet med tilvisningsavtaler og kommunene anbefales å benytte den nye ordningen med tilvisningsavtaler. Et annet viktig aspekt er hensynet til områdeproblematikk som kan oppstå ved at mange kommunale utleieboliger etableres i et område. Her vurderes modellen å ivareta hensyn til integrering og normalisering ved at en får en mindre andel kommunalt disponerte utleieboliger i et større ordinært bomiljø. Konklusjon og anbefaling I henhold til nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for Velferd», og med forankring i kommuneplan strategisk samfunnsdel Bodø 2030 samt boligpolitisk handlingsplan , anbefaler rådmannen at det iverksettes samarbeid med Husbanken og aktuelle utbyggere gjennom ordningen med tilvisningsavtaler. Rådmannen vil gjennom ordningen iverksette tiltak knyttet til verbal nr. 19 i kommunens budsjett for Det anbefales at rådmannen gis fullmakt til å framforhandle og undertegne tilvisningsavtaler med aktuelle boligutbyggere i samarbeid med Husbanken. Saksbehandler: Reidar H. Skogli Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Signert programavtale Husbanken - Bodø kommune 2 Om tilvisningsavtaler Signert programavtale Husbanken Bodø kommune Om tilvisningsavtaler Utrykte vedlegg: Ingen Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Tilvisningsavtaler og grunnlån - gir dette nye muligheter? Bodø Side22

23 Veien til lykke? Alle skal bo godt og trygt Side

24 En av flere strategier Kjøp Egenregi Nybygg Behov Type boliger Målgruppe Beliggenhet Ombygging Tilskudd til utleieboliger Grunnlån Investeringstilskudd Private aktører Tildelingsavtale Tilvisningsavtaler Alle skal bo godt og trygt Side

25 Flere utleieboliger i det ordinære markedet Flere kommunalt disponerte utleieboliger Et bidrag til et mer profesjonelt utleiemarked? Alle skal bo godt og trygt Side

26 Hvorfor? 2014 stort press på Grunnlånsramme hva er egentlig et boligsosialt prosjekt? Alle skal bo godt og trygt Side

27 Alle skal bo godt og trygt Side

28 Starten 2014 stort press på Grunnlånsramme hva er egentlig et boligsosialt prosjekt? Alle skal bo godt og trygt Side

29 Hvorfor er det interessant med tilvisningsavtaler nå? Det er et stort behov for flere utleieboliger - både kommunalt disponerte og ordinære utleieboliger Stor etterspørsel etter tilskudd Grunnlånet blir enda viktigere Det er behov for en økt profesjonalisering på utleiersiden Det skjer noe i markedet Vi ser økt interesse hos utviklere /eiere /forvaltere Alle skal bo godt og trygt Side

30 Vår tilnærming - «learning by doing» Alle skal bo godt og trygt Side

31 Endringer i retningslinjer for Husbaknens grunnlån Alle skal bo godt og trygt Side

32 Profesjonell aktør Tilvisningsavtale 85% låneutmåling Inntill 50 år samlet løpetid 1 års avdragsfrihet Mulighet for fravikelse UU Mulighet for fravikelse miljø og energi Også kjøp av utleieboliger 80% låneutmåling Inntill 30 år samlet løpetid Ingen avdragsfrihet Merkrav uu Merkrav miljø og energi Alle skal bo godt og trygt Side

33 Vår tilnærming Vi starter hos kommunen Hvilke muligheter ser kommunen i prosjektet? Samkjøre oss med kommunale anskaffelsesprosesser Ved å stille vilkår i tilsagnet, bidrar vi til å realisere disse mulighetene Profesjonelle utleiere Forebygge/ løse områdeutfordringer Samarbeidet mellom kommunen og utleieren Forvaltning av boligene, beboerne og bomiljøet Er utbygger villig til å innfri vilkårene? Vi prioriterer prosjektet Alle skal bo godt og trygt Side

34 Husbankens rolle Lånegiver Fasilitator / tilrettelegger Kompetanseressurs Alle skal bo godt og trygt Side

35 Hva er tilvisningsavtaler? Avtale mellom utleier og kommune/bydel Avtalen gjelder for 20 år fra utbetaling av grunnlånet, og skal være tinglyst på eiendommen Kommunen henviser sine boligsøkere til boligene, men leieavtalen inngås mellom utleier og boligsøkeren Kommunen har ingen forpliktelser i forhold til selve leieforholdet Et løpende og godt samarbeid mellom kommune og forvalter av boligen er en forutsetning Alle skal bo godt og trygt Side

36 Tre «avtaler» som gir forutsigbarhet 1. Tilsagn om lån fra Husbanken Med aksept av: Lånevilkår + vilkår om: Krav til profesjonell aktør Tilvisningsavtale Samarbeidsavtale Alle skal bo godt og trygt Side

37 Tre «avtaler» som gir forutsigbarhet 2. Tilvisningsavtalen (kommune utbygger/eier) Avtalen mellom utleier og kommune om rett til leie Parter Formål Leieobjekt Definisjoner Betingelser Avtalens lengde Partenes forpliktelser og rettigheter Prosess for tilvisning Frister, etc. Alle skal bo godt og trygt Side

38 Tre «avtaler» som gir forutsigbarhet 3. Samarbeidsavtalen (kommune utbygger/eier) Avtale mellom utleier og kommune om oppfølging- for å sikre et godt bomiljø for alle parter (Under utarbeidelse i samarbeid med Leieboerforeningen.) Alle skal bo godt og trygt Side

39 Erfaringer Ringsaker kommune Alle skal bo godt og trygt Side

40 Hvordan vi jobber Prosess ved oppstart i kommuner uten kjennskap 1. Orienteringsmøte v/ HB for kommunen- eller flere kommuner (fylkesvis) 2. Kommunen inviterer bransjen til orienteringsmøte via annonse 3. Utlysning av behovet i lokalavis 4. Møte med tilbyderne i lag med HB. Konklusjon 5. Direkte dialog med søker vedr. Prosjekt. 6. Søknad til Husbanken Ved kjøp: Samme behov for avklaring i forkant, og behov for nytenking for å sikre forutsigbar og rask saksbehandling. Alle skal bo godt og trygt Side

41 Erfaringer Ringsaker kommune Alle skal bo godt og trygt Side

42 Hvordan vi jobber Prosess ved oppstart i kommuner uten kjennskap 1. Orienteringsmøte v/ HB for kommunen- eller flere kommuner (fylkesvis) 2. Kommunen inviterer bransjen til orienteringsmøte via annonse 3. Utlysning av behovet i lokalavis 4. Møte med tilbyderne i lag med HB. Konklusjon 5. Direkte dialog med søker vedr. Prosjekt. 6. Søknad til Husbanken Ved kjøp: Samme behov for avklaring i forkant, og behov for nytenking for å sikre forutsigbar og rask saksbehandling. Alle skal bo godt og trygt Side

43 Ringsaker kommune Utlysning i lokalpressen Hvilken boligtype som etterspørres Orientering om: avtalen, andel boliger med tilvisning Husbankens låneordning Hva som vektlegges ved vurdering Tidsfrist Kontaktinformasjon Alle skal bo godt og trygt Side

44 Hvordan vi jobber Prosess ved oppstart i kommuner uten kjennskap 1. Orienteringsmøte v/ HB for kommunen- eller flere kommuner (fylkesvis) 2. Kommunen inviterer bransjen til orienteringsmøte via annonse 3. Utlysning av behovet i lokalavis 4. Møte med tilbyderne i lag med HB. Konklusjon 5. Direkte dialog med søker vedr. Prosjekt. 6. Søknad til Husbanken Ved kjøp: Samme behov for avklaring i forkant, og behov for nytenking for å sikre forutsigbar og rask saksbehandling. Alle skal bo godt og trygt Side

45 PS16/10Referatsaker Side45

46 Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/30 Komite for plan, næring og miljø Komite for Oppvekst og kultur /11 Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Utkast kommunal planstrategi Forslag til innstilling 1. Utkast til planstrategi og forslag til videre prosess tas til etterretning. 2. Det innhentes uttalelser/innspill til planstrategien fra berørte, råd og utvalg, fylke og stat, samt nabokommuner. Sammendrag Vedlagt følger utkast til planstrategi Utkastet er et grunnlagsdokument for innspill og videre prosess internt i kommunen. Vedlagt dokumentet følger oversikt over planer og foreløpig planbehov I tillegg er det for første gang utarbeidet en oversikt over befolkningens helsetilstand og de viktigste påvirkningsfaktorene i samsvar med kravene i Folkehelseloven. Side46

47 Saksopplysninger Vedlagt ligger administrasjonens utkast til planstrategi I Kommunal planstrategi skal bystyret avgjøre om kommuneplanens samfunnsdel skal beholdes som den er, eller om den skal revideres helt eller delvis. Videre skal kommunens samlede planbehov i kommunestyreperioden synliggjøres. Kommunal planstrategi er en lovpålagt oppgave og skal utarbeides i løpet av første år i den nye kommunestyreperioden. Dette er den andre planstrategien som utarbeides i Bodø kommune. Planstrategien er ikke rettslig bindende. Planstrategiarbeidet gir det nye kommunestyret mulighet til å sette fokus på de planoppgaver som bør startes opp eller prioriteres for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunes planlegging skal være behovsstyrt og skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Kommunen skal ta hensyn til nasjonale og regionale styringssignaler i planstrategien. Lov om Folkehelse som trådte i kraft i 2012 gir alle kommunens sektorer ansvar for å fremme helse og forebygge sykdom og skade. Kommunen skal holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Dette utfordringsbilde skal legges til grunn for den kommunale planstrategien og for samfunns- og arealplanlegging. Bodø kommune har nå utarbeidet sin første oversikt og helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Dette dokumentet vedlegges utkastet til planstrategi til orientering. Styringsgruppen har foreslått at de kommunale foretakene tas med i planstrategien. Dette vil rådmannen komme tilbake til i det videre arbeidet. Prosess Bystyret vedtok oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi 10. desember En administrativ arbeidsgruppe, hvor alle avdelingen er representert, har utarbeidet vedlagte utkast. Politisk styringsgruppe, bestående av komitelederne og to representanter for opposisjonen, har blitt orientert om arbeidet som er utført og forslag til videre prosess. Forslaget innebærer at det i hovedsakelig i mai og juni vil bli gjennomført prosesser med hensyn til å komme med innspill til innholdet i planstrategien. 13. mars 2016 Komiteene - utkast/ legge ut på høring 12. mai 2016 Bystyret - utkast/legge ut på høring Mai/juni 2016 Innhente innspill fra berørte råd og utvalg, stat, fylke og nabokommuner 1. juni 2016 Verksted i de tre komiteene Fagavdelingene ansvarlig på sine fagområder Adm. oppgaver/planer forelegges organisasjonsutvalget 31. mai 2016 Juni 2016 Bystyret Diskusjon kommuneplanens Samfunnsdel Juli/august/sept. Arbeidsgruppe og styringsgruppe bearbeider innspill 12. oktober 2016 Endelig forslag komiteene (gjøres kjent/off.) 27. oktober 2016 Endelig vedtak Bystyret Rådmannen foreslår at det lages et eget opplegg for å diskutere revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel i eller til tilknytning til bystyremøtene i løpet av juni måned. Side47

48 Den politiske styringsgruppen vil bli tatt med på råd for hver milepæl i prosessen. Strategisk ledergruppe(slm) fungere som administrativ styringsgruppe. Vurderinger Kommunal planstrategi er en arena for å gjøre opp status og se på langsiktige utfordringer og planbehov. Bodø kommune har mange fag- og temaplaner på sektornivå og det vurderes derfor som formålstjenlig at status, utfordringer og planbehov i første omgang vurderes i komiteene. Kommuneplanens samfunnsdel, som er det overordnede styringsdokumentet, vurderes av Bystyret. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at utkast til planstrategi tas til etterretnings som grunnlag for innspill og videre arbeid med planstrategien. Saksbehandler: Egil Johansen Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Trykte vedlegg: Oversikt planer Utkast planstrategi Oversiktsdokument Folkehelse Utrykte vedlegg: Ingen Side48

49 Planer fra planstrategi og gjeldende planer - status Planer beskrivelse Ansvar utarb. (12- status/kommentar 15) Strategisk samfunnsdel NU 2014 Godt strategidok. Nærmere beskrevet i start.dok Arealdelen av kommuneplan Kommunedelplan for Tverlandet revisjon Byplan 2014 fokus på byutviklingsområdet Helhetlig og oppdatert plan for utvikling av tettstedet Byplan 2014 vedtatt Kommunedelplan sentrum Flyplassen Arealmessige avklaringer av flyplassområdet og etablering av ny rullebane Byplan opphevet Innlemmet i kommuneplanens arealdel Byplan under arbeid privat forslag /Avinor Universitetet, Mørkved bydelsenter og Mørkvedbukta Utvikling av universitetsområdet, Mørkved bydelssenter og tilgrensende arealer. Byplan 2015 Universitetsområdet og Mørkvedbukta er vedtatt. Mørkved bydelsenter ikke igangsatt Deler av Rønvikjordene Næring og offentlig tjenesteyting Byplan under arbeid NFK jobber med et mulighetsstudie./nye politsike signaler Albertmyra -Bodin Kirke Brannstasjon, næring, parkering og Byplan 2013 vedtatt infrastruktur Bystranda Utvikling av bystranda, molo og småbåthavn Byplan terminert Saltstraumen sentrum Sentrumsutvikling Byplan 2015 Lille Hjartøy og Burøy Næring Byplan 2013 vedtatt Strategi for utvikling av næringsareal Utvikling av strategi for bruk v næringsarealer som grunnlag for ny kommuneplan Byplan terminert stanset Handlingsplan for sykkel Revideres etter avklaringer i Bypakke Bodø Byplan Under oppstart Side49

50 Trafikksikkerhetsplan Revideres etter avklaringer i Bypakke Bodø Byplan 2013 vedtatt Hovedplan vann Status vannforsyning, behov for nye tiltak, utvidelse av vannforsyningsområdet. Byteknikk 2015 vedtatt - hovedplan vann Hovedplan avløp Status avløpshåndtering, behov for nye tiltak, utvidelse av kommunalt avløpsanlegg. Saneringsplan inkl. Byteknikk høring 2015 vedtak 2016/17 Hovedplan veg Kommunale veger Byteknikk 2015 hovedplan ved Boligpolitisk handlingsplan Handlingsplan mangfold og integrering Boligstruktur og tiltak tilpasset kommunens samlede boligbehov Inkluderer både generelt boligbehov og boligsosiale behov Mangfold bør være et element i kommunens helhetlige planverk, og behov for egen mangfoldsplan er under vurdering Felles NU m fl Godt overordnet styringsdokument for kommunens boligsosiale og boligpolitiske arbeid. De fleste tiltakene på det boligsosiale området er gjennomført. Revideres Felles OK m fl. - overført NU 2014 ikke påbegynt oppstart 2016/2017 Geodataplanen for Fullføring av Felles kartbase (FKB) i Bodø Ajourføring og nykonstruksjon Matrikkelarbeid Plandata Tematiske geodata Geodata under arbeid vedtak 2016 Smittevernsplan Kriseteam Delplan under Helse- og sosial beredskapsplan HO 2012 PS12/32 Delplan under Helse- og sosial beredskapsplan Beskrivelse av Kriseteamets arbeid og utfordringer. E HO 2012 PS 12/33 Helse og omsorgsplan Kommunedelplan m/handlingsplan HO Ikke påbegynt ikke påbegynt Side50