Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bolognese

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bolognese"

Transkript

1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bolognese Versjon 1 Gyldig t.o.m

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling Bolognese i Norge Overordnet mål for rasen Prioritering og strategi for å nå målene Rasens populasjon Populasjonsstørrelse Effektiv populasjonsstørrelse Innavlsgrad Bruk av avlsdyr Innhenting av avlsmateriale fra andre land Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Helse Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen Forekomst av helseproblemer, sykdommer og /eller defekter PRA LCPD PATELLALUKSASJON TANNHELSE ATOPI/ALLERGI Forekomst av reproduksjonsproblemer Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioriteringer og strategi for å nå målene Atferd/Mentalitet og bruksegenskaper Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden Adferdsproblemer Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioriteringer og strategi for å nå målene Eksteriør Eksteriørbedømmelser Overdrevne eksteriørtrekk

3 5.3 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioriteringer og strategi for å nå målene Oppsummering Prioriteringer av viktige kortsiktige og langsiktige mål Plan for videre arbeid i klubben

4 1 Innledning NKK har det overordnede ansvaret for hundeavl og hunderaser i Norge, men forvaltningen av den enkelte rase er delegert til de respektive medlemsklubbene. Raseklubbene har nå fått oppgave å utarbeide en rasespesifikk avlsstrategi (RAS) som skal bidra til tydelige definisjoner av målene raseklubben har for rasen, og det skal være et verktøy for å sikre sunn hundeavl også i fremtiden. NKKs Avlsstrategi og Etiske grunnregler for avl og oppdrett er fundamentet RAS skal bygges på. Hensikten er ikke å innføre en rekke avlsrestriksjoner sentralt i NKK, men å lage en strategi for å nå NKKs målsetning: Funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Bolognese fikk sin egen raseklubb i Norge i november Navnet var Klubben for Bolognese og Coton de Tulear. Klubben har utarbeidet egen avlsstrategi. Utstillingskrav til avlsdyr minimum exellent på utstilling. Kjent Patellaluksasjonsstatus. Ikke gjøre kombinasjon med individer med mer enn i avl. Avlsdyr skal være øyelyst FRI for arvelige øyensykdommer ihht anbefaling fra Norske Ophtomologer. 1.1 Generelt Vi har valgt å gjøre RAS dokumentet ganske omfattende og går i dybden på historie, sykdommer osv. Det har vært en utfordring å få inn fakta fra oppdrettere. Tanken bak dette er at dette skal være et historisk dokument for rasen og et oppslagsverk for oppdrettere og andre som trenger opplysninger om rasen, historien, helse osv. 1.2 Rasens historie; bakgrunn og utvikling Bolognese er opprinnelig fra Italia, nærmere bestemt Bologna, og det er der navnet kommer fra. Bolognesen er en miniatyrhund, og var populær blant de finere familier alt på tallet. En Bolognese ble gjerne gitt som en verdifull gave de kongelige imellom. Historien forteller at Madame Pompadour eide en Bolognese som hun kalte " sin lille juvel" og at Katarina den store av Russland hadde oppdrett på rasen. Maria Theresia, keiserinne av Østerrike på 1700 tallet, var så glad i en av sine Bolognese at hun fikk den stoppet ut da den døde. Den kan i dag ses på Naturhistorisk museum i Wien. Og takket være disse betydningfulle eiere har malere som Tizan, Goya og Breughel malt flere kjente oljemalerier der det også ble malt inn en høyt elsket hund i fanget på personen på maleriet, som vi med sikkerhet kan si at er en Bolognese. På 1970 tallet økte interessen for rasen igjen ute i Europa, men den er fortsatt en liten rase i antall. Den første Bolognese kom til Norge i 1989, og det var Eliv Glette i Mo i Rana som kjøpte denne fra Danmark. Og den ble registret i NKK, og ble stilt ut og brukt i avl. I Norge i dag er 4

5 det meget få oppdrettere på rasen slik at det til stadighet er nødvendig å importere nye individ fra utlandet for bruk i avl. Per i dag har det blitt importert Bolognese til Norge fra Sverige, Finland, Danmark, England, Holland, Belgia, Tyskland, Sveits, Italia, Tsjekkia og Ungarn. Bolognesen er litt avventende i nye miljøer og kan være reservert overfor fremmende i starten. Den kan også, når den synes det er nødvendig, være meget beskyttende overfor sin familie og sitt hjem. Mange mener at dette beviser at det mye igjen av urhundens karakter i Bolognese. Rasen opptrer aldri med frykt eller aggressivitet, men er modig, selvsikker og har en stor indre styrke. 1.3 Bolognese i Norge Bolognese er i utgangspunktet en frisk rase, men følgende sykdommer som er beskrevet i historikken nedenfor har forekommet kun på et fåtalls individer. Kennel Toy- fozzie var den første som fikk rasen Bolognese til Norge. Hun importerte sin første Bolognese med navnet Jabir`s Bo- Blanc Ødina april 1989 fra Birte Varming i Danmark. Hunden var godt bygget, men stor. De var usikre på hvor trygt det var med import fra England i forhold til hvor renraset det de fikk var. Men det var ei dame på Namsos som kjøpte en hannhund som var fin, og som ikke ga så store avkom etter seg. Toy- Fozzie hadde i alt 15 kull i tiden Eliv tok inn 2 tisper fra Jabir s, den andre hette Jabir s BoBlanc Donna Dolores, begge tispene hadde 4 kull hver. Det er også en hanne på flere av kullene Jabir s Bo- Blanc Xanadu. Og en import fra England Shiarita Snow Time, hadde i alt 6 kull på 90 tallet, alle fra Toy- Fozzie. Kennel HipTris var den neste som startet opp med Bolognese, de importerte fra flere land, Sveits, Italia, Tyskland og England. Det var ikke lett den gang å finne gode rasetypiske hunder av rett størrelse, og ofte så man også dårlig pigment. Den første Bolognesen de tok inn var i 1992, og de har siden gjort det de kunne med det avlsmaterialet som fantes på den tiden, til å avle frem en mer korrekt størrelse og med bedre pigment. 1.4 Overordnet mål for rasen Å avle friske, rasetypiske, velfungerende familiehunder ihht vårt mandat fra NKK. 1.5 Prioritering og strategi for å nå målene Bolognese har en liten genpool og vi ønsker en større og mer variert genpool med lav innavlsgrad. Ved å fremme et generelt bedre samarbeid Bolognese eiere i mellom, vil vi raskere kunne nå målene våre for rasen. Vi må se på det vi har av friske individer og gjøre gode valg for rasen vår samlet, og med tanke på framtiden for vår rase. Vi låner ut gode avlsindivider til hverandre, men også ser vi etter andre gode eksemplarer av rasen i inn og utland som vi ser kan være tilgjengelige og lite brukt. 5

6 2 Rasens populasjon 2.1 Populasjonsstørrelse Det er ca 250 Bolognese registrert i Norge. I tillegg er det nok flere uregistrerte hunder som det er vanskelig å få informasjon om. 2.2 Gjennomsnittlig kullstørrelse 4,1 valper er gjennomsnittlig kullstørrelse fra 2001 til Effektiv populasjonsstørrelse I grafen under vises antall registrerte Bolognese fra 2001 og til Grønn søyle viser hvor mange fra hvert årskull som er brukt i avl. Rød søyle viser hvor mange som er utstilt ant registrert ant utstillt ant i avl Innavlsgrad Gjennomsnittlig innavlsprosent er på 0,26 %, regnet på registreringer fra Vi må regne med at innavlsgraden fra Dogweb vil øke etter hvert som flere generasjoner vil være kjent. Det skal ikke foretas parringer mellom søsken, far/datter, mor/sønn eller tilsvarende tette parringer. Halvsøskenparinger eller parringer med tilsvarende innavlsgrad bør unngås. 6

7 Hund H Hund B 2 Hund D 1 Hund I Hund A 3 Hund E Hund J Hund K Hund L Hund C 4 Hund F Hund G 5 Hund M Hund H Hund N En enkel regel kan være at man ikke bør ikke bruke hunder som er nærmere beslektet enn at man kan telle 5 generasjoner mellom hunden som går igjen i stamtavlen. Det vil gi en innavlsgrad på 3,125, 4 generasjoner under forutsetning at ingen andre av forfedrene er beslektet. Dette er ingen anbefaling men et eksempel på maks innavlsgrad. 2.5 Bruk av avlsdyr Grafisk oversikt over antall barnebarn for hanner. 7

8 Barnebarn av Bolognesehanner Mylord Von Ajaccio Oidipus Aphaia Phoenix Zur Alten Schmiede Ricardi Of Kashima Voila Amore Mio Chantli`s Little breave Hart Cornelia Dell Antica Storia Gyøngyøsi Pelyhes Orpheus Dancing White Boy Vom Reidepark Amore Amorinas Ciuffo Little White Wonder Camillo Oidi Gjiway`s Theo Terrano Amore Amorinas Gaga Mio Radamantino Ugo Amaretto Degli Elmi Kevin Jizerska Protez Bak Bile Oblacky Lionello Di Platino Chantli`s Sweet Noble of Princess Annibale Sweet Thing David Nico Von Der Weymouthskiefer Ilosvai Selymes Axel Hunky- Dory Uno Unico Vilik Jizerska Protez Topaz Szepe Zorba Tamtam dell àntica Storia Sharita Snowtime Quentin Maska Vom Reidepark Merino Zur Alten Schmiede Jabir's Bo Blanc Xanadu Iato Viola Delle Lame Chantli's little Ville Farfar Morfar Denne grafiske fremstillingen gir et bilde på variasjonen i genpoolen for Bolognese i Norge. Her kan vi tydelig se hvilke avlsdyr og linjer som er brukt, og hvor mye. Vi kan lettere få oversikt over flaskehalser i avlen og overforbruk av enkelte linjer. Spesielt viktig å ha oversikt når det dukker opp alvorlige genetiske sykdommer og vi finner bærere og syke hunder på lista. 8

9 Liste over antall kull og avkom pr hanne hentet fra Dogweb desember 2013 amore amorinas gaga mio hip- tri's charlie bel- mondo phoenix zur alten schmiede shiarita snow time dancing white boy vom reidepark little white wonder camillo oidi toy fozzie's bolon amoroso jerremy luma tomio amore amorinas ciuffo jabir's bo- blanc xanadu ilosvai selymes axel ginilles killeano di camillo chantli's sweet noble of princess gjiway's theo terrano mylord von ajaccio figo hunky- dory uno unico little white wonder giorgio aliso hip- tri's ivo gjiway's jeriko hip- tri's happy flaxstams tango- kavaljeren cornelio dell'antica storia toy- fozzie's bolon ero shack siegreich buksi Havkom Hkull Dessverre er Amore Amorinas Gaga Mio en hanne med PRA. Amore Amorinas Ciuffo, eier Monica Køping Høgård i Sverige, er bærer av PRA men har katarakt. Hip- Tris Happy er også en frisk bærer av PRA. 2.6 Innhenting av avlsmateriale fra andre land Importer: Chantlie`s Little Winner By Kia- Sverige Ann Eriksen (Rita Nilsen) Chantli`s Sweet Noble of Princess- Sverige Ann Eriksen Dancing White Boy Vom Reidepark Tyskland - Ivar Myrrusten Chantlie`s Little Berry Larassa Sverige - Ann Eriksen Kashima Victoria Rose England- Ivar Myrrusten Amore Amorinas Gaga Mio Sverige Ivar Myrrusten Chantlie`s Little Bom la Blance Sverige Ann Eriksen Puzinuz Amore Karuso- Sverige- Vidar Husar Bicia`s Alias And so it Goes- Danmark Elsa Løkken Hunky- Dory Uno Unico- Sverige Ann Eriksen Little White Wonder Camillo Oidi- Nederland- Liv Sesseng Johanssen 9

10 ILOSVAI Selmyes Axel Ungaren Roxan Kian SZOPBOSLOI ARANYOS ALEXA Ungaren- Roxan Kian Luminosa Gennaro Finland Birgit Drabløs I`m Ginilles of the Black Orchid Belgia Liv Sesseng Johanssen Siegreich BUKSI Ungarn Elsa Løkken og Liv Sesseng Johanssen Chantlie`s Little Mistery Sverige _ Ann Eriksen Budavari Fekete Nana - - Ann Eriksen Jerremy Luma Tomio Tjekkia Petra Engebretsen Aquavit Perfect Melody Sverige Ivar Myrrusten Luminosa Illuminata Finland Heidi Hoberg Budavari Fekete Saiba Ungaren Little White Wonder Galileo Aliso Nederland Birgit Drabløs Little White Wonder Giorgio Aliso Nederland Yvonne Rannestad Olsby Perlariccios Electra Sverige Hunky Dory Per Fortuna Sverige Kristin Killingmo Engie Moravia Argos Tjekkia Petra Engebretsen Bicia`s Moonlight Blossom Danmark- Petra Engebretsen Little White Wonder Isadora Julia Nederland- Yvonne Rannestad Olsby Mat Vinny VRCH - - Ann Eriksen Mickey Mouse Z HRABOVSKYCH LUK Tjekkia Petra Engebretsen Bicia`s No Matter What Sverige - Hilde Holst? Karen Konie ZLINSKA VLOCKA Tjekkia Petra Engebretsen Klappas Super Ztar Zam Sverige Marie Hansgård Olivia Z HRABOVSKYCH LUK Tjekkia Petra Engebretsen Luminosa Mesaggio Di Natale Finland Birgit Drabløs Importerte Bolognese fordelt på land Danmark 5 % Italia 3 % Sveits 3 % Irland 3 % Belgia 3 % Tjekkia 13 % Finland 8 % Ungarn 10 % Nederland 10 % Sverige 39 % Tyskland 3 % 10

11 2.7 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Få en variert genpool i rasen i Norge med lav innavlsgrad og et rasetypisk utseende. 2.8 Prioritering og strategi for å nå målene Få flere hannhunder i avl. Begrense overbruk av enkelte individer. Oppfordre til oppdrett etter raseklubbens etiske avlsregler. Utstrakt samarbeid med de skandinaviske raseklubbene om lån av hannhunder 3 Helse 3.1 Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen Bolognese er vanligvis en frisk og sunn rase, men som andre småraser kan den ha litt løse knær slik det er viktig å undersøke dette før hunden brukes i avl. Det er også kjente øyesykdommer som Katarakt og PRA funnet på noen få individer, slik at alle må øyelyses før bruk i avl. Det er pr i dag ingen gentest tilgjengelig for Bolognese som kan vise bærere av diverse sykdommer. Det er derfor viktig at hundene som blir avlet på sjekkes jevnlig for å prøve å holde rasen så frisk som mulig. De individene som har Pra er tatt ut av avl og oppdrettere er klar over på hvilke linjer disse utfordringene ligger. Noen enkelt individer har andre sykdommer slik det vil være på alle raser, men vi kan si at det ikke er noe sykdom som er spesielt framtredende på Bolognese pr dags dato. 3.2 Forekomst av helseproblemer, sykdommer og /eller defekter PRA Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen på en sykdom som angriper synscellene i øynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt skjer det en gradvis ødeleggelse av synscellene. Hva som starter prosessen er ikke fastslått, men sykdommen er arvelig betinget og forekommer ikke sjelden hos enkelte hunderaser. Man regner med at det er en autosomal ressesiv nedarving som betyr at den syke hunden må ha fått et gen fra mor og et gen fra far for å få sykdommen. Således er begge foreldre bærere av sykdommen. Dessverre finnes ingen gentest for denne sykdommen, og oppdrettere må ta hensyn til forekomst av sykdommen i linjer ved valg av avlshunder. Forekomst av øyensykdom i rasen i Norge perioden 1988 til i dag. 11

12 Ant øyelysninger Tilfeller av øyensykdom funnet PRA Katarakt Distichiasis/ Ektopiske Cillier Bolognese 54 9 (16,6 %) Avlsrådet kan bistå med mer informasjon om kjente bærere. Avlsanbefalinger for PRA. Hunder med PRA, uansett form, bør ikke brukes i avl Hvis defektgenet ikke er identifisert og det ikke finnes gentest, gjelder at hund med PRA, dens foreldre, søsken og avkom ikke bør brukes i avl For hunder som gentestes gjelder andre anbefalinger, avhengig av nedarvingsmønster LCPD Leg Pertes Sykdom (LPS), også kjent som Legg- Calve- Perthe's disease (LCPD), er en sykdom i hofteleddet som blir oppdaget hos unge hunder. Sykdommen fører til nedbrytning av lårhals og kuleleddet tilknyttet hoftene. Symptomene vises vanligvis mellom 5 og 8 måneders alder med tiltagende halthet gjennom flere uker. Halthet kan også komme plutselig på noen hunder. Sykdommen opptrer primært hos små hunder og er rapportert på mange miniatyrraser.. Hunden oppfører seg normalt inntil symptomene opptrer. Symptomer Symtomene på LPS er halthet og smerte i den angrepne hoften. I noen tilfeller kan de være milde, endog umerkbare. I andre tilfeller kan de gi store ubehag. Ofte tar det 6 til 8 uker før haltheten øker fra tilfeldig og lett halting, til kontinuerlig løfting av foten. Mild til alvorlig muskel- atrofi i det angrepne benet, samt begrenset bevegelse, er typiske fysiske tegn. Alvorlig atrofi i benet kan sinke forbedringspotensialet, - endog gjøre at medisinsk behandling i mindre grad lykkes. Diagnostisering Røntgen av hoften vil kunne bekrefte diagnosen. Dog, forandringene skjer sakte og røntgen tidlig i sykdomsforløpet kan vise en normal hofte. For å finne om det er forandringer i benstrukturen bør røntgenen gjentas etter 3-4 uker. På en hund fant man forandringer i en hofte og små endringer i den andre. Veterinærene trodde derfor man kunne vente ett års tid med operasjon på den mildt angrepne hoften. Imidlertid gikk det kort tid før det var betydelige endringer også i den svakt angrepne hoften, og operasjon måtte foretas raskt. Hunder med LPD vil lide av manglende blodtilførsel til lårbenet under sykdomsutviklingen. På grunn av dette vil benet dø. Resultatet er tap av vevsaft og dette vil forårsake at nedre del av lårbenet vil kollapse. Nedre del av lårben er tilknyttet knokkelen på lårbenet og når denne kollapser, vil lårbenshodet forflyttes og kan endog bli deformert. Siden lårbenshodet sitter i 12

13 bekken- "skålen" og holder opp hofteleddet, vil forandringene i lårbenshodet resultere i funksjonsforstyrrelse i sammenføyningene. Dette forårsaker haltingen og smerten. På de fleste hunder blir kun en hofte angrepet, men det har vært noen tilfeller av LPS på begge. Det ser videre ut til at det ikke er noen kjønnsforskjell i sykdomstilstanden. Spørsmålet om HVORFOR blodforsyningen minskes, er fortsatt ubesvart. Det som dog er kjent er sykdommens genetiske natur. Arvegang Forskere har lenge debattert prinsippene for nedarving av LPS. Noen studier antar at arvegangen er simpel autosomal recessiv. Andre viser at enten LPS nedarves multigenetisk, dvs. at mer enn et gen er involvert, eller at noen dyr kan ha angrepne gener, men ikke ha symptomer på sykdommen selv (de er bare bærere). Uansett, statistikk og andre studier viser at LPS har høy arvelighetsgrad. Behandling Behandling av LPS gjøres gjennom kirurgi ved å fjerne skadet lår, nedre del av lårben og lårknokkel. Etter fjerning, senen som går gjennom lårsammenføyningen vil styrke å forme en ny sammenføyning. Mindre hunder ser i større grad ut til å komme seg etter et slikt inngrep, noen så bra at de gjenopptar normal bruk av benet. Andre vil alltid ha et unormalt ganglag, men fortsatt leve et godt liv som kosehund. Rekonvalesenstiden etter dette inngrepet kan ta tid, for noen opp til ett år før benet kan brukes og den angrepne / opererte legemsdelene kommer tilbake. En raskere rekonvalesens kan forventes hvis det har vært lite eller ingen muskelatrofi i benet før operasjon. Forebygging Forebygging av LPS kan kun gjøres gjennom genetikk. Med andre ord: Ved 1- årsalder burde alle potensielle avlshunder fra rammede linjer vært hofterøntget og sertifisert "FRI/CLEAR) før de ble satt ut i avl. Dette ville eliminere symtombærere fra avlsprogrammene. Mild LPS kan gå upåaktet hen gjennom hundens vekstperiode. Derfor er røntgen mest for å unngå at hunder med LPD i god tro brukes i avl. Det anbefales også at begge avlshundene som har avgitt LPS tas ut av avl. Hvis LPS er blitt oppdaget i ditt oppdrett, vis ekstrem forsiktighet ved videre avl. Studer dine linjer og stamtavler og bruk bare hunder som er sertifisert "FRI/CLEAR" i avl PATELLALUKSASJON Patella, dvs. kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av lårbeinet, på høyde med kneleddet. Der blir den holdt på plass av furens kanter, leddbånd og muskler Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren. Med patellaluksasjon menes den tilstand da patella ikke lenger ligger stabilt på plass. Den glipper mer eller mindre lett ut av stilling (den lukserer). Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt). Patellaluksasjon brukes også om den tilstanden der patella ligger på normal plass, men lett kan forskyves til siden. Det vanligste er at kneskålen lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes selvsagt unntak fra denne regelen. 13

14 Patellaluksasjon er et resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil derfor vanligvis kunne oppdage lidelsen i ung alder. Patellaluksasjon deles inn i 3 grader, alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger. Patellaluksasjon forekommer i de fleste miniatyrraser. I flg klubbens avlsetiske rettningslinjer skal patellastatusen være kjent på avlsdyr. Vi anbefaler ikke å bruke kombinasjoner med mer enn 1+1 til sammen i patellagrad. Medial patella luksasjon Denne formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder. En kan klassifisere medial luksasjon i tre grader: Grad 0: Normal Grad 1: Patella ligger på plass, men kan lukseres manuelt. Den glipper spontant tilbake på normalt leie. Grad 2: Patella lukseres lett manuelt eller spontant. Den er luksert mye av tiden, men kan reponeres. Grad 3: Patella er permanent luksert og kan ikke reponeres. Lateral luksasjon: Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5-8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella. Patellaluksasjon finnes hos de fleste hunderaser. Det ser ut som om tisper er mer utsatt for patella luksasjon enn hannhunder. En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse. Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent, da det ikke er forsket særlig mye på dette. Målet for fremtiden er å sjekke alle individer for patellaluxasjon for derved å unngå avl på de individer som har denne lidelsen TANNHELSE Tannproblemer er et av de største helseproblemene for hunder. Problemene blir som regel større og følere med alderen. Betennelse i munnen og munnen er smertefullt og kan påvirke andre organer i kroppen som lever, nyrer og hjerte. Det å gå med kronisk smerte og betennelse senker livskvaliteten for hunden betraktelig. 4 av 5 norske hunder har tannsykdommer ved 2-3 års alder. Spesielt er miniatyrhunder er mer utsatt for tannsteinsproblemer og tannkjøttbetennelser. Den vanligste metode for å oppdage sykdom i munnhulen er dårlig ånde. Betent tannkjøtt kan gi smerter i munn og 14

15 tenner som kan gi sikkel og gniing av hodet/kjeven mot underlag, vanskeligheter med å spise. Tannkjøttbetennelse kan utvikle seg til Periondotitt som er en betennelse rundt tannens feste som er vanligere hos hunder over 6 år hvis de ikke får regelmessig tannstell. Betennelser i munnhulen kan gi blodforgiftning og hjerteproblemer i de alvorligste tilfellene. Forebygging: Jevnlig tannpuss, og fjerning av tannstein og løse tenner hos veterinær ATOPI/ALLERGI Vi skiller mellom Atopi, Fôr allergi og Kontakt allergi. Atopi Når hunden puster inn stoffer som den tidligere har dannet antikropper mot, oppstår en form for allergi som kalles atopi. Symptomene ved atopisk allergi kommer fremfor alt fra huden i form av kløe. Aller vanligst er at kløen oppstår i ansiktet, på bena, i armhulen og på potene. I et fåtall tilfeller kan inn pustede allergener lede til symptomer fra luftveiene eller til at bare huden i ørene rammes av kløen. Stoffer som kan opptre som allergener ved atopi er ulike slags pollen, husstøv og husstøvmidd, soppsporer og dyr- og menneskeepitel (flass). Atopisk allergi opptrer oftest når hunden er mellom et og tre år gammel. Atopi er til en viss grad arvelig ettersom man har fastslått at dyr som rammes er genetisk disponert til å overreagere på ulike stoffer. For å kunne stille diagnosen atopisk allergi må man gjøre en hudtest hos veterinæren. Kontakt allergi Kontaktallergi er en allergisk hudlidelse. Hunden får kontaktallergi ved at huden er i berøring med et eller flere stoffer som utløser en allergisk reaksjon. I de fleste tilfelle er de utløsende stoffer haptener, som ikke i sig selv er allergifremkallende, men som bindier sig til bestemte proteiner (bærerproteiner) i huden. På den måte starter en allergisk reaksjon. Symptomer er rødme og kløe, blæredannelser, mørkpigmentering fortykkelse av huden og eventuelt bakterieinfeksjon. Utvikles først i voksen alder. Listen viser noen av de stoffer som kan utløse kontaktallergi hos hunder. Benzokain, Antikløekremer og - salver Nikkel- sulfat, Metallegeringer Gummi- mix, Gummi, antioxidanter i fødevarer Epoxy Plast, lim, byggematerialer Butyl- fenollak, fernis, antioxidanter, plastikk Thiokarbamater Gummi, mineralsk olie, soppmidler Formaldehyd Tekstiler, kosmetikk, lim, plastikk, konserveringsmidler Parfyme Primin Primula Tre- tjære Antiseptika, kosmetikk, isoleringsmateriale 15

16 Nafthyl- mix Klor i vannet Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomene. Hvis der skjer en bedring når man fjerner hunden fra det mistenkte stoff, tyder det på at hunden har kontaktallergi. Dessuten kan man utføre en prøve hvor forskjellige kjente kontaktallergener påføres hundens hud. Fôr allergi Forallergi/matvareintoleranse kan oppstå like etter avvenning eller en gang i løpet av livet. Matvareallergi mistenkes først og fremst dersom man ser symptomer før 6 mnd alder eller dersom problemet oppstår for første gang etter 5-6 års alder. Men det kan som sagt oppstå når som helst i livet. Kløe og slikking er hoved symptomet ved allergi. Huden er svekket pga allergien og en stadig oppskraping av huden med klør eller tenner samt bløtgjøring ved slikking vil føre til at det utvikles eksemer, hud- betennelser og ørebetennelser Som en tommelfinger- regel kan man si at allergi ses på kroppens underside: på labber, på magen, i armhulene, under halen/analt, på haken, på undersiden/innsiden av ørelappen og i øregangen evnt. i tillegg rundt øynene. Ved fôrallergi/matvareintoleranse kan man også se oppkast, diare, økt antall avføringer, økt gassdannelse (raping/promping) osv., men dette er ikke et konstant fenomen. Hos hunder som kun har ørebetennelser er matvareallergi ikke uvanlig. Hunder kan få umiddelbare reaksjoner (minutter til timer) etter inntak av det de ikke tåler eller en forsinket reaksjon timer til dager etter. I de fleste tilfeller ses økt kløe evnt med påfølgende betennelse/eksem. Noen gang kan man se at hele hodet hovner opp eller at det utvikles vabler over hele kroppen. Dette kalles urtikaria eller nesleutslett. Den allergiske reaksjonen ses først og fremst mot proteinene i maten (oftest animalske men også vegetabilske). Melkeprodukter, storfekjøtt, svinekjøtt og kylling er de vanligste allergenene men også egg, ulike kornsorter, vitaminer, tilsetningsstoffer osv. kan forårsake en allergi eller intoleranse- reaksjon. Det kan derfor være vanskelig å finne ut av hva det er hunden/katten reagerer på. Diagnosen stilles ved å gjøre en eliminasjonsdiett. Dette er fordi forallergi/matvareintoleranse gir akkurat de samme symptomene som atopi (allergi mot midd og pollen). Det er ikke mulig å skille de to lidelsene fra hverandre ved å se på dyret, men alder ved første gangs utbrudd og enkelte symptomer som feks hyppig avføring og mye slikking rundt endetarmen vil forsterke mistanken om at det foreligger en matvareallergi og ikke en atopi. Endel hunder har imidlertid begge deler og da kan det være enda vanskeligere å finne ut av hva de reagerer på. En eliminasjonsdiett gjøres som regel ved å sette hunden/katten på et spesialbehandlet (hydrolysert) tørrfor i 8-10 uker. 16

17 For allergi er nødvendigvis ikke arvelig. Sensitiv mage: Mange friske hunder kan reagere på nye matvarer de ikke er vant til, med diare og magesyke. Tørrfor i dag er nesten sterilt og uten bakterier. Det kan være en fordel og venne hunden til å få litt andre ting i tillegg. Slik herder man magen til å venne seg til forskjellig mat og bakterier. Og man slipper dårlig mage. Husk også at å skifte for skal skje gradvis over flere dager, ellers kan hunden få magesyke. Atopi og Allergi skyldes både arv og miljø. Nedarvingsmønsteret ved allergi hos hund er heller ikke fullstendig klarlagt. Undersøkelser utført de senere år tyder imidlertid på en polygenetisk arvegang (flere gener). En hund kan være litt arvelig disponert for å utvikle allergi, eller svært disponert for å utvikle allergi. Miljøet er det som utløser allergien. En hund med høy arvelig disposisjon for å utvikle allergi, behøver således ikke å utvikle allergi, og en hund med lav arvelig grad av disposisjon for allergi kan utvikle allergi hvis den blir utsatt for allergenet i tilstrekkelig doser. Det er heller ikke mulig å ta en blodprøve for å utelukke at en hund har allergi. Positive IgE utslag på tester forekommer hos både dyr og mennesker uten at de har symptomer på allergi. Derfor er allergi alltid en klinisk diagnose og kan ikke stilles ved hjelp av en test. De fleste hunder med kløe etter vasking med Shampo har blitt kvitt symptomer når de er vasket med Optima PH sjampo som ikke inneholder såpe. Sjampoen har en PH verdi som gjør at sopp og bakterier ikke trives i huden. Noen hunder igjen har blitt symptomfrie når de ikke bruker balsam i pelsen. Fra utenlandske oppdrettere har vi fått tilbakemeldinger om at enkelte hunder kan ha en sensitiv hud og reagerer på enkelte sjampoer og balsam. Det er svært viktig å skylle sjampo og balsamrester helt ut av pelsen og tørke pelsen godt. Bruk ikke blekesjampoer og konsentrert sjampo, da det tørker ut huden. Mange skyller pelsen i eddikkvann etter vask for å nøytralisere såperestene i pelsen med gode resultater. 40 % av hunder med kløe og tørr hud blir bedre med Omega3 fettsyrer som Dr. Badackys fiskeolje i flg forskning. Noen setter huden inn med olje for å motvirke tørrhet og sensibel hud. Hudproblem hos hund har økt veldig de senere år i alle raser, og det spekuleres i om den maten drektige hunder spiser er for steril og i liten grad inneholder bakterier osv som utvikler motstandskraften hos valpene i fosterlivet. Studier har vist at hvis tispene ble foret med annen mat, middagsrester, oljer, yoghurt og lignende i tillegg så sank forekomsten av allergi og hudproblemer hos avkommet. Dette er en enkel praktisk ting oppdrettere kan gjøre for å redusere forekomsten av hudproblemer. En hund i klubben har blitt utredet. Fikk positivt utslag på test, men den kliniske diagnosen tilsier at testen er falskpositiv. Hunden som har blitt utredet har kun kløe etter bad. En annen hannhund hadde så sterke plager av fòrallergi, samt husstøv og planter at den måtte avlives allerede som to år, denne var en import fra Danmark. Det kunne vært interessant å få flere av tilfellene utredet hos veterinær som er hudspesialist. 17

18 Konklusjon: Dette er vanskelig å ta høyde for i avlen, men hunder med atopi bør ikke brukes i avl. Hund med kontakt allergi/for allergi kan brukes i avl med forsiktighet. En avlshund som har gitt avkom med kløe og allergi i to forskjellige kombinasjoner bør tas ut av avl. 3.3 Forekomst av reproduksjonsproblemer Det har vært foretatt en del keisersnitt på rasen. Noe inseminering har vært brukt. Flere vaksinerer mot Herpes da det kan se ut som Herpes infeksjon kan gi små kull, fosterdød og valper som dør de første 3 ukene. Som sikkerhetsforanstaltning anbefales det å vaksinere tispen rett etter parring og rett før fødsel. Konferer veterinær. 3.4 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Kun valper hvis foreldre har kjent øye- og patellastatus skal kunne registreres i NKK. Større og mer variert genpol med lav innavlsgrad. Få flere hannhunder i avl og samtidig. Begrenseoverbruk av enkelte avlsdyr. Ha et miljø der læring og utvikling står i fokus for rasene våre. Større påvirkningskraft til hvilke dommere vi ønsker skal dømme vår rase. Flere eksemplarer inn i utstillingsringen. Vi vil ha friske, trivelige og rasetypiske eksemplarer der sunnhet og velferd står i fokus. Generell helse- og adferdsundersøkelse på rasen hvert annet år. Nytt kompendium for rasen i Det er en fordel å kjøpe valp fra klubbens oppdrettere. Som raseklubb er et av våre mål at folk ønsker å kjøpe en renraset Bolognese og ikke en bologneseblanding. 3.5 Prioriteringer og strategi for å nå målene Medlemmene skal stemme over forslaget som styret legger fram på Generalforsamlingen 2015 der det er et ønske om at kun valper hvis foreldre har kjent øye- og patellastatus registreres i NKK. Om dette blir vedtatt skal dette sendes til NKK sunnhetsutvalg. Vi har ikke et stort problem på rasen når det gjelder PRA og det ønsker vi skal fortsette. Vi ønsker at flere hannhunder brukes i avl. Vi skal fortsette kåring av mulige avlsdyr på våre utstillinger. Dette fordi mange ikke greier pelsen slik at utstillingskrav blir umulig. Kåring skal gjøres av en autorisert dommer, fortrinnsvis på egen spesialutstilling. Det vil bli arrangert kurs og seminar med fokus på anatomi, genetikk, rasestandard og kynologi. Arbeide for å få opp interessen for utstilling og høyere påmeldingstall slik at vi kan få større påvirkningsmulighet hos NKK til å sette opp dommere fra vår ønskeliste. Nedfrysing av sæd- for å ha sunne hunder å bruke etter 9 årsalder, da vi har mer kunnskap om sykdom og avkom. 18

19 Jobbe for sunnhet og dyrevelferd ved hjelp av informasjon og foredrag. Dette arbeidet er påbegynt med foredrag av Babette Taugbøl om allergier på hund. Opprette en database for generell helse- og adferdsundersøkelse på rasen annet hvert år. Vi skal avholde Dommerkonferanser med jevne mellomrom og i løpet av 2015 ha ferdig et nytt kompendium for rasen. Vi skal fortsette å informere om fordelen med å kjøpe valper fra klubbens oppdrettere som følger de etiske avlsreglene som klubben har satt som krav for å være medlem. Vi skal fremme rasen positivt i hverdag, media, omtale, gjennom ulike aktiviteter som utstilling ol slik at folk ønsker å kjøpe en renraset bolognese og ikke en blandingshund. 4 Atferd/Mentalitet og bruksegenskaper 4.1 Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden Bolognesen er en mentalt stabil hund som er framavlet som ren selskapshund. Den er lettdressert, allergivennlig, sosial og rolig sammen med «flokken» sin. Den trives med å være med på det som skjer i familien og går fint sammen med andre dyr. Den er trygg og opptrer ikke med aggressivitet. Den knytter seg veldig til sin eier og sin familie, liker seg på tur og er aktiv og glad, men er en rolig hund i innemiljø. Den sier ifra når det kommer besøk, men varsler relativt lite. Den er tilpasningsdyktig og trives i de fleste familier. 4.2 Adferdsproblemer Det er ikke noen kjente adferdsproblemer på rasen Bolognese. Det er generelt en trivelig, mild og omgjengelig rase som er glad i selskap av andre dyr og mennesker. Men den kan også være noe reservert for fremmede før den blir kjent. 4.3 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Avle trygge og rolige godt fungerende familiehunder. Bruke hunder med rasetypisk utseende og temperament i avl. 4.4 Prioriteringer og strategi for å nå målene Informere om riktig sosialisering av valper til både oppdrettere og eiere. 19

20 5 Eksteriør 5.1 Eksteriørbedømmelser En Bolognese skal være kvadratisk. Men vi ser at flere er lavbente/understilte. Dette gjør at noen hunder mangler de korrekte bevegelsene som er energiske og frie. Måten de beveger seg på er et særpreg på rasen. Viktig at proporsjoner, skulder/overarm/underarm er riktige. Dette bør oppdrettere tenke på. Vi har de siste årene sett mange forskjellige pelser/pelskvalitet, men dårlige pelser finner vi sjelden, svært mange har lange og luftige pelser, med myke krøller, og skal stå litt ut fra kroppen. Pigmentmangelen som var framtredende i rasen er ikke lenger et problem. Det ble ønsket fra raseklubben at dommere skulle se litt bort i fra pigmentmangel, konsentrere seg om type og størrelse. Dette for å unngå sverting av snuter. Dette problemet er ikke lenger eksisterende i særlig grad. For noen år siden så det ut som rasen ble for stor, nå virker det som om størrelsen er der den skal være. 5.2 Overdrevne eksteriørtrekk For mye pels, kan gi en hund som valpekjøperne ikke klarer holde i orden. For kort snuteparti kan gi tannmangel og bittfeil. 5.3 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Bedre kunnskapene om sunnhet i rasestandarden for dommere og oppdretter. Se også pkt 3.4 der flere mål er nærmere beskrevet. 5.4 Prioriteringer og strategi for å nå målene Utarbeide informasjon som dommerkompendier og holde kurs og informasjonsmøter for dommere, oppdrettere og eiere. Se også pkt 3.5 der strategi og prioriteringer er nærmere beskrevet. 20

21 6 Oppsummering 6.1 Prioriteringer av viktige kortsiktige og langsiktige mål Å avle friske, rasetypiske, velfungerende familiehunder ihht vårt mandat fra NKK kennelklubb. 6.2 Plan for videre arbeid i klubben Jobbe for å få NKK til å kun registrere valper hvis foreldrene har kjent øye- og patellastatus. Få flere hannhunder i avl. Begrense overbruk av enkelte avlsdyr. Klubben skal tilstrebe seg å arrangere kurs og seminarer med fokus på anatomi, genetikk, rasestandard, kynologi. Vi skal arbeide for å få opp utstillingsinteressen og påmeldingsantallet slik at vi kan legge press på NKK til å sette opp dommere som kan rasen fra vår ønskeliste. Jobbe videre for Sunnhet og dyrevelferd. Bruke kunnskapen vår og utveksler erfaringer og kunnskap mellom opprettere. Arrangere Dommerkonferanser- og lage nytt kompendium. Hudproblemer, helse mm. Spørreundersøkelse til medlemmene i Foredrag med Babette Taugbøl om hudproblemer. (Lage valpehefte til nye eiere) Avlskrav: Klubben har pr i dag disse avlsetiske retningslinjer for Bolognese. Vi henstiller alle til å ta hensyn til NKKs grunnregler for avl og oppdrett og NKKs Avlsstrategi, men vi har noen i tillegg for rasen vår. Tisper skal ikke parres før på 3. løpetid, og/eller ikke før fylte 20 mnd. Avlsdyr skal ha minimum Excellent på utstilling eller tilsvarende i skriftlige dommeruttalelser/kåringer. Avlsdyr skal øyelyses og Patellatestes før de brukes i avl. Øyelysningsattest er gyldig i 18 mnd. Patellagrad kan samlet ikke overstige 2(0+1+1) Valper skal ikke leveres før fylte 8 uker og vi anbefaler alle å skrive kontrakt. Kun klinisk friske individer skal brukes i avl. 21

22 Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den parres med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av tilsvarende sykdom. Laget av: Yvonne Rannestad, Anne- May Sørum Selte, Liv Anne Ugland, Heidi Øiom, Inger Ronander, Anette Waaler og Siri B. Horn, og med bidrag til historie fra Eiliv Glette, Liv Sesseng Johansen, Birgit Drabløs, Elsa Løkken, Og diverse innspill fra Petra Engebretsen, Kristin Killingmo m flere. 22

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Malteser

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Malteser Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Malteser Versjon 1 Gyldig t.o.m 01.01.2019 Innholdsfortegnelse 1 Innledning side 4-6 1.1 Generelt 1.2 Rasens historie 1.3 Overordnet mål for rasen 2 Rasens populasjon

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Populasjonsstørrelse...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for engelsk springer spaniel Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2020 Innhold Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens populasjon...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for GROSSER MÜNSTERLÄNDER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Generelt forslag: Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Diskusjonsgrunnlag Det er oppdretters ansvar å drive sin avl i tråd med NKK s etiske retningslinjer. Oppdretter har satt seg inn i informasjonen

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Retningslinjer for avl og oppdrett

Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Innledning Retningslinjene for avl og oppdrett bygger på den rasespesifikke avlsstrategien RAS og må leses og forstås

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Tibetansk Terrier Versjon 1 Gyldig 01.07.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Australsk Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

10/11/2013 ALLERGISKE HUDLIDELSER HOS BOXER ALLERGISKE HUDLIDELSER HVA ER DET? Hva er det? Hvorfor får noen boxere dette? Hvordan stilles diagnosen?

10/11/2013 ALLERGISKE HUDLIDELSER HOS BOXER ALLERGISKE HUDLIDELSER HVA ER DET? Hva er det? Hvorfor får noen boxere dette? Hvordan stilles diagnosen? ALLERGISKE HUDLIDELSER HOS BOXER Cecilie Strømstad 2013 ALLERGISKE HUDLIDELSER Hva er det? Hvorfor får noen boxere dette? Hvordan stilles diagnosen? Hvordan kan det behandles? Hva kan vi gjøre for å hindre

Detaljer

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006 Amerikansk Cocker Spaniel Det er fremdeles lite problemer og så lav røntgings-frekvens på rasen, at det ikke er tilrådelig å benytte HD-avlesingsresultatene som entydig indikator på utbredelsen av HD.

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dvergpinscher. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dvergpinscher. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dvergpinscher Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bichon Frisè

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bichon Frisè Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bichon Frisè Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Bedlington Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Bedlington Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bedlington Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015-

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015- Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for dansk/svensk gårdshund i Norge - 2015- Versjon 1 gyldig t.o.m 01.07.2020 1 Innholdsfortegnelse ARBEIDET MED RASESPESIFIKK AVLSSTRATEGI (RAS)... 3 DEN DANSK/SVENSKE

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Foto: K. Ravndal Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.19 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Islandsk Fårehund. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Islandsk Fårehund. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Islandsk Fårehund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Stabyhoun

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Stabyhoun Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Stabyhoun Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1. januar 2019 Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...4 Overordnet mål for rasen....5

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Azawakh

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Azawakh Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Azawakh Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 4

Detaljer

Status for rasen i 2009:

Status for rasen i 2009: Avl og oppdrett Status for rasen i 2009 (presentert på oppdretterseminar i NAMK den 13.06.2009) Fødselstall for rasen er hentet fra DogWeb i perioden 1. januar 2008 til 10. juni 2009. (NB! Statistikkene

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Foto: K. Ravndal Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.19 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Schnauzer, sort & salt/pepper Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for svensk lapphund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for svensk lapphund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for svensk lapphund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.1.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bayersk Viltsporhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bayersk Viltsporhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bayersk Viltsporhund Versjon 1 Gyldig t.o.m 01.01.2018 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet mål

Detaljer

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere

Helseundersøkelsen 2013 for oppdrettere for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Silky Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Silky Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Silky Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m.1.7. 22 Innhold Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 4 Rasens

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba

Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba Referat fra NSKs Oppdretterseminar for Shiba 19.-20- januar 2013 på Best Western Oslo Airport Hotell Lørdag var det forelesninger under hovedtemaet Avl i små populasjoner ved NKKs nye avlskonsulent, veterinær

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Picard Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS), FCIs rase nr 310. Peruviansk nakenhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS), FCIs rase nr 310. Peruviansk nakenhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS), FCIs rase nr 310 Peruviansk nakenhund Versjon 1/ Gyldig t.o.m. 2018 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie, bakgrunn og utvikling 4 Den norske

Detaljer

Spørreundersøkelsen om Yorkshire Terrier helse

Spørreundersøkelsen om Yorkshire Terrier helse Spørreundersøkelsen om Yorkshire Terrier helse Spørreundersøkelsen om Yorkshire Terrier rasens helse er et ledd i NYTKs arbeide med tanke på å bedre rasens helse på sikt. Vi håper på flest mulig svar fra

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Lancashire Heeler

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Lancashire Heeler Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Lancashire Heeler Versjon 1, gyldig t.o.m. 1.4.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Lancashire Heeler... 3 Rasens historie... 3 Lancashire heeler i Norge, en kort

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Norsk Buhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Norsk Buhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Norsk Buhund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Norsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen 2013. Resultater og diskusjon

Norsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen 2013. Resultater og diskusjon Norsk Boxerklubb helse og atferdsundersøkelsen 2013 Resultater og diskusjon Den norske boxerpopulasjonen År 2003 352 2004 419 2005 335 2006 397 2007 470 2008 398 2009 447 2010 340 2011 316 2012 346 Reg.

Detaljer

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?

Hvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte? 1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...3 Overordnet mål for rasen...4

Detaljer

Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi

Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi Utforming av Norsk Lundehundklubbs nye avlsstrategi Fra Norsk Lundehundklubbs arbeidsmøte på Starum 20.-21. april 2013 Tekst og illustrasjoner: Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

REPRODUKSJON HOS HUND

REPRODUKSJON HOS HUND NVKs avlsseminar nov 2015 REPRODUKSJON HOS HUND Anette Krogenæs Førsteamanuensis NMBU Disposisjon Fruktbarhet Anatomi Fysiologi og hormonell regulering Hva er normalt? Hva kan gå galt? Hva kan jeg gjøre?

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for finsk lapphund. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for finsk lapphund. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for finsk lapphund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1. 1.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... Feil! Bokmerke er ikke definert. Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...

Detaljer

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Generell omtale: Wheaten terrier er en aktiv middels stor og kompakt hund. Mankhøyden er 45-49 cm

Detaljer

Norwegian Boxer Club Health Survey 2013

Norwegian Boxer Club Health Survey 2013 RESULTATER OG DISKUSJON CECILIE STRØMSTAD 2013 DEN NORSKE BOXERPOPULASJONEN År Reg. boxere 2003 352 2004 419 2005 335 2006 397 2007 470 2008 398 2009 447 2010 340 2011 316 2012 346 3,7 % av registrerte

Detaljer

Rasespesikk avlsstrategi (RAS) For Skotsk terrier

Rasespesikk avlsstrategi (RAS) For Skotsk terrier Rasespesikk avlsstrategi (RAS) For Skotsk terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Welsh terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1.9.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen... 5 Populasjonsstørrelse...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Engelsk Toy Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Engelsk Toy Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Engelsk Toy Terrier Versjon 1. Gyldig t.o.m. [01.04.2019] 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Eurasier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Eurasier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Eurasier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012

Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012 Referat fra oppdretterseminar 24.11.2012 ISWT, Helsekomiteen v/vigdis H. Buhagen Wheatenterrieren er en frisk rase! Men vi har noen utfordringer å jobbe med. Helseundersøkelsen 2009: * Besvarelsene ligger

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Staffordshire Bull Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Pkt. ble ikke godkjent slik det er formulert. Innspill; Klubben skal følge NKK`s retningslinjer.

Pkt. ble ikke godkjent slik det er formulert. Innspill; Klubben skal følge NKK`s retningslinjer. Protokoll fra årsmøtet i Norsk Chinese Crested Klubb. Avholdt 21 Februar 2010 I Telemarkshallen, Bø i Telemark 2. Godkjenning av Innkallelsen 3. Årsberetning Vedlegg 1 Steinar Østensen Anne Kari Rudi /

Detaljer

MUSLADIN-LUEKE SYNDROM (MLS)

MUSLADIN-LUEKE SYNDROM (MLS) Side 1 av 7 AVLSRÅDET FOR BEAGLE Hjem Avlsrådet Hannhundliste Valpeformidling Helse Informasjon MUSLADI-LUEKE SYDROM () Avlsrådet for Beagle satser på å kartlegge forekomsten av anlegget for det såkalte

Detaljer

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund

HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Japansk Spisshund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Japansk Spisshund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Japansk Spisshund Versjon 1 Gyldig t.o.m. 1. januar 2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for West highland white terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Bearded Collie

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Bearded Collie Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bearded Collie Versjon 1 Gyldig tom [2019] Innhold Innledning... 4 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet mål for rasen... 6 Rasens populasjon...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Coton de Tulear

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Coton de Tulear Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Coton de Tulear Versjon 1 Gyldig t.o.m 01.04.2019 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Rasens historie, bakgrunn og utvikling... 4 1.3 Historien

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Mudi

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Mudi Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Mudi Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.04.2019 Klubben for ungarsk vakt- og gjeterhundraser. Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Norwich Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Norwich Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Norwich Terrier Gyldig tom 1.10. 2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie.... 4 Overordnet mål for rasen... 5 Populasjonsstørrelse...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bordeaux Dogge. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bordeaux Dogge. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Bordeaux Dogge Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.07.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Alaskan Malamute

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Alaskan Malamute Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Alaskan Malamute Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.07.2019 Innhold Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie, bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 4

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Staffordshire Bull Terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Staffordshire Bull Terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Staffordshire Bull Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Briard

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Briard Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Briard Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

"Rasespesifikk"avlsstrategi) (RAS)) for) BOXER) Gyldig)t.o.m.)01.06.2019) Versjon(2

Rasespesifikkavlsstrategi) (RAS)) for) BOXER) Gyldig)t.o.m.)01.06.2019) Versjon(2 "Rasespesifikk"avlsstrategi RAS for BOXER Gyldigt.o.m.01.06.2019 Versjon2 a Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...4 Rasenshistorie;bakgrunnogutvikling...4 Overordnetmålforrasen...8 Rasens populasjon...8

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Cavalier King Charles Spaniel 2013 Versjon 1.01 Gyldig t.o.m. 31.12.2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Curly Coated Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Curly Coated Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Curly Coated Retriever Rhino, spør Sarah om vi kan bruke det Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn

Detaljer

AVLSSEMINAR 2015. Målsetting, utvalg av avlsdyr, kontroll av resultater

AVLSSEMINAR 2015. Målsetting, utvalg av avlsdyr, kontroll av resultater AVLSSEMINAR 2015 Målsetting, utvalg av avlsdyr, kontroll av resultater Presentasjon Anne Grete Langeland Hundegal hele livet. Første egne hund i 1971 Realkompetanse. Oppdrettet 27 kull. NKK s Oppdretterkurs.

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Irish softcoated wheaten terrier

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Irish softcoated wheaten terrier Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Irish softcoated wheaten terrier Versjon 1, gyldig t.o.m. 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avls strategi Norsk Elghund Grå. Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2021

Rasespesifikk avls strategi Norsk Elghund Grå. Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2021 1 Rasespesifikk avls strategi Norsk Elghund Grå Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2021 2 Innholdsfortegnelse Innledning..... 3 Generelt.. 3 Rasens historie, bakgrunn og utvikling 3 Overordnet mål for rasen

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4173 22.4.2002 HUND Spm. om medfødt lidelse og om sykdom viste symptomer innen 20 dager etter tegning. Sikrede kjøpte valpen Lotta f. 25.6.99 og overtok den 20.8.99.

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Dalmatiner Foto: K. Ravndal Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.19 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Gyldig t.o.m. 01.05.2017 Australsk Kelpie Versjon 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens populasjon... 4 Helse... 8 Mentalitet og bruksegenskaper...

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Korthåret vorstehhund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Korthåret vorstehhund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Korthåret vorstehhund Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Korthåret Vorstehhund (Deutsch Kurzhaar) historie; bakgrunn og

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Golden Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Golden Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Golden Retriever Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.04.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Schapendoes. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Schapendoes. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) For Schapendoes Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.04.2019 RAS for Schapendoes Innholdsfortegnelse Historikk.... 3 Overordnet mål for rasen... 4 Rasens populasjon 4 Gjennomsnittlig

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Undersøkt av veterinær dato (veterinærattest legges ved og skal ikke være eldre enn syv dager):

Undersøkt av veterinær dato (veterinærattest legges ved og skal ikke være eldre enn syv dager): Fôrvertavtale Oppdretter Adresse: Tlf: E-post: Fôrvert Adresse: Tlf: E-post: Hund Rase: Farge: Født: Kjønn: Reg.nr: ID-nr: ID-merking: Chip Tatovering. Mor: Far: Vaksinert: Ja (attest legges ved).. Nei

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) AFGHANSK MYNDE

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) AFGHANSK MYNDE Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) AFGHANSK MYNDE Versjon 1. Gyldig t.o.m. 01.01.2021. 2 Innhold Innhold... 3 Innledning... 5 Generelt... 6 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 6 Overordnet mål for

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Yorkshire Terrier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Yorkshire Terrier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Yorkshire Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 1. Generelt... 2 1.1. Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 2 1.2. Rasens

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Pomeranian

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Pomeranian Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Pomeranian Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.01.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens populasjon...

Detaljer

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Dette er en informasjonsbrosjyre om Syringomyelia, en sykdom som kan ramme Cavalier King Charles Spaniel og andre raser. Denne brosjyren er spesielt

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Labrador Retriever

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Labrador Retriever Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Labrador Retriever Versjon 1 Gyldig t.o.m. 2018 [Sett inn raseklubbens logo] 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer