Psykiatrien mobiliserer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiatrien mobiliserer"

Transkript

1 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 5 fredag Gratis «Ein blir ikkje dårlegare i språk av å lære meir språk» Leder side 2 Flygende mus i kirka Dårlig skredkunnskap Er det dyp religiøsitet som gjør at flaggermusene velger å bo i Volda kirke? Eller er de bare glade i gamle bygninger? Nå skal boligvalget deres undersøkes av eksperter. Foto: Leif Gjerde, NIF - Folks kunnskap om skred må bedres, sier fjellsportarrangør Christer Lundberg Nes. Foto: SunAlp Flere spilleavhengige i Volda og Ørsta: Psykiatrien mobiliserer Foto: Tore Meirik OPPRUSTNING: Antallet spilleavhengige øker i hele Norge. Nå skal de ansatte ved Psykiatrisk poliklinikk på sykehuset i Volda øke sin kompetanse på lidelsen. SPESIALISERING : Behovene for hjelp mot avhengigheten er ulike. - Vi håper å kunne gi et tilbud på spesialistnivå, sier familieterapeut Atle Melle.

2 2 Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Låg terskel i skulen Terskelen for kva ein skal krevje av barn og ungdom i den norske skulen ser ut til å bli lågare og lågare. Kristin Clemet jobbar no i løynd for å innføre ei prøveordning der ein kan få fritak frå det obligatoriske sidemålet i Osloskulane. Argumentet er at elevane skal kunne konsentrere seg betre om å lære hovudmålet sitt skikkeleg, og på den måten frigjere kraft til å gjere det sterkare i andre fag òg. Det er forståeleg at innvandrarar og andre framandspråklege synest den skriftspråklege situasjonen i Noreg er vanskeleg. Men det er naivt å tru at norske elevar vil bli skarpare dersom ein tar vekk sidemålet frå undervisninga. Ein blir ikkje dårlegare i språk av å lære meir språk. LEIAR/KOMMENTAR Næravisa - fredag Det ser verst ut for nynorsken. Som eit minoritetsspråk er det avhengig av at fleirtalet i Noreg har ein viss kompetanse i nynorsk for å kunne leve side om side med bokmålet. Dersom det blir slik at sidemålet blir avskaffa, vil det føre til at elevane får ein svekkja kulturkompetanse. Det vil óg føre til eit større gap i forståinga mellom grupper i det norske samfunnet. Fleirtalet vil ha den oppfattinga at nynorsk er eit språk som ikkje er levande, men eit utdøydd språk som høyrer heime i historietimane. Språk er identitet og kultur. Dersom sidemålet forsvinn frå skulane, vil elevane ikkje ha den same evna til å setje seg inn i den rike norske litteraturen. Det er rett og slett snakk om ei innsnevring av språkrammene for elevane, som etterkvart vil føre til at den oppkomande generasjonen vil bli ståande att som mindre kompetente medlemmar av eit moderne samfunn bygd på språkleg mangfald og ytringsfridom. Den tospråklege situasjonen i Noreg er eit faktum, men det ser ut til at den høgrevridde regjeringa vår har tenkt å gjere kåra for sidemålet endå dårlegare enn det allereie er. At sidemålsundervisinga er for dårleg, er heilt klart. Utfordringa i skulen er å gjere undervisninga meir lystig og positiv. Det heile ligg i haldninga til faget. Tida vil vise korleis utviklinga av den norske skulen vil arte seg. Det blir for lettvint å seie at lesekunna hos yngre barn blir stadig dårlegare fordi vi har to skriftspråk. Yngre menneske i dagens Noreg har mykje mindre kontakt med skriftspråk i det heile. Kanskje bør ein sjå til kor mykje tid barn og unge faktisk bruker på lekser og heimearbeid, i staden for å røve frå dei eit språkleg mangfald og ein rik skriftkultur. Gratulerer med dagen, sa ein fyr under redaksjonsmøtet måndag. Eg forsto ingenting. Har nokon bursdag? Nei. Så gjekk det opp for meg: det er jo kvinnedagen! No, fire dagar sidan dagen for debatt, for refleksjon og ikkje minst for protest, lurer eg på om kvinnedagen gjer nytte for seg. Eg gir blaffen i sjølve kvinnedagen. For meg har den blitt ein parodi på seg sjølv. Den slår ein kile inn i likestillingsdebatten. 8. mars er for ultraradikale kvinner med palestinaskjerf og raudt hår, som eg ikkje med min beste vilje kan identifisere meg med. Og attmed står unge menn med det nye manndomssymbolet snusleppe, og ser på med svært skeptiske auge. Kanskje kjem det eit og anna ukvemsord. Kva skal ein med kvinnedag, spør dei. Feministane blir fornærma og togar innbitt vidare med sine parolar om likeløn og kvinner i bedriftsstyra. Men spørsmålet er viktig. For har denne dagen då Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Linda Thommesen Kvinnedag til lita nytte media blir fylt av iltre kronikkar, fagre festskrift og alle moglege vinklingar omkring likestilling nokon effekt? Får vi likeløn? Oppnår vi likeverd? Likeløn er like rundt hjørnet, skal vi tru nyare forsking. Men lønsskilnaden mellom typiske kvinneyrker og mannsyrker er framleis stor. Kva har skjedd eigentleg? Jentehopp kan vere symptomatisk for utviklinga. I helga hoppa Anette Sagen i Vikersund. Måndag proklamerte Torbjørn Yggeseth at han vil arbeide for å forby jenter i skiflyging. Eitt steg fram, to tilbake. Blåmåndag for Anette Sagen. Yggeseth modererte seg og skulda på media, noko folk gjerne gjer når dei skjønar at dei har sagt noko dumt. Har det sidan måndag blitt løyvd meir pengar til forsking på kvinnesjukdommar? Ser ikkje slik ut. Eg kan ikkje gløyme den gongen leste eg i ei legebok frå syttitalet at celleprøve frå livmorhalsen kunne vere lurt for å oppdage livmorhalskreft på eit tidleg stadium. Men å setje dette i Pressens Faglige Utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver varsam-plakaten. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå eller ring tlf Tipstelefon: Tipsfaks: system? Nei, det var ingen vits i, tykte forfattaren, ein mannleg lege. No veit vi at slike celleprøver truleg har redda hundrevis av liv. Likevel tok det nesten tredve år før alle kvinner fekk tilbod om regelmessige celleprøver frå fylte 25 år. Har kvardagen blitt sikrare for jenter verda over? Seksualisert vald er eit stort problem, ikkje berre fordi det er eit grovt overgrep, men også fordi jenter i aukande grad blir gjort ansvarlege for eiga ulukke. Ein kan spørje seg om dette ikkje er viktigare kampsaker enn kvinner i styreromma. Kvinner blir gjort ansvarlege for eiga lukke også. Du kan ikkje rekne med at suksess kjem rekande på ei fjøl dersom du er kvinne. Ikkje dersom du er mann heller, men definitivt ikkje dersom du er kvinne. Kvinner må jobbe knallhardt for å komme nokon veg, og endå hardare for å bryte igjennom det berømte glastaket. Men så skal ein jo ikkje vere for flink heller. Det kan vere farleg. Det vekkjer til live avundsjuke og E-post: Nærnett: nernett.hivolda.no Illustrasjon: Maja Bugge grove hersketeknikkar frå omgjevnadane: Lille venn - syndromet. Dessutan har kvinner ein langt mindre tabbekvote enn menn. Kanskje av den grunn har jenter ein tendens til å stille sitt lys under ei skjeppe. Ein tendens til å vere sjølvutslettande, og redde for å gjere feil. Og det hjelper ikkje på likestillinga. All slags kvinnedagar ser ikkje ut til å bøte på desse problema. Det er ingen revolusjonerande endringar på trappene. Dette er noko dei kjønnskonservative, flesteparten menn, vil vere nøgde med. Nokon sa ein gong: intet nytt er godt nytt. Den som fann på det var sikkert mann. KETH ØREN Utgjeve av avisstudentane ved Høgskulen i Volda. Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund Opplag: 1500

3 Næravisa - fredag NYHENDE 3 Spillegalskapen øker - Økende problemer knyttet til spilleavhengighet ser vi også i Volda og Ørsta. Derfor jobber vi nå med å bedre behandlingstilbudet, sier familieterapeut Atle Melle. TORE MEIRIK Melle skal selv på et kurs som tar opp spilleavhengighet, og det er et av de første skrittene på veien mot kompetansehevingen ved Psykiatrisk poliklinikk på sykehuset i Volda. - Målet er å gi et best mulig tilbud til både den enkelte pasient og de pårørende. Vi håper å kunne gi et behandlingstilbud på spesialistnivå, sier Melle. Poliklinikken har allerede mottatt pasienter som sliter med spilleavhengighet, og foreløpig tilbyr klinikken individuell terapi og behandling sammen med familiemedlemmer. På sikt er det planer om å få til gruppeterapi i tillegg. - Det vil vi i så fall se på som en utvidelse av behandlingstilbudet, forteller Melle. Økende problem Familieterapeuten er skremt av spilleavhengighetens omfang og konsekvenser i Norge, og frykter folk i Volda og Ørsta er like utsatt som i resten av landet. Melle vil ikke gå nærmere inn på hvor mange pasienter han har hatt kontakt med. Men han påpeker at det er ingen grunn til å tro det er færre spilleavhengige her enn andre steder. - Problemet oppstår overalt hvor det er tilgang på spill. Noen SKAMBELAGT: En av grunnene til at så få spilleavhengige søker hjelp, er at lidelsen er forbundet med store skam -og skyldfølelser. (Foto: Tore Meirik) må se på situasjonen og tilby et nyansert behandlingstilbud. Det er det vi nå prøver å sette i gang her på sykehuset i Volda, sier han. Toppen av isfjellet - Til tross for mange fellestrekk, er ingen tilfeller av spilleavhengighet like. Derfor er behovene for behandling svært forskjellige, og kravene til kompetanse større. Særlig fordi dette er et relativt nytt felt innenfor psykiatrien, som vi ikke har jobbet så mye med ennå. Vi har så vidt begynt å få de første sakene, avslører Melle. Han håper nå at behandlingstilbudet i Volda skal bli bedre, i takt med behovet for hjelp. - Dessverre tror jeg vi bare ser toppen av isfjellet. De aller fleste spilleavhengige søker aldri hjelp, sier han. Melle tror bedre kontroll av spilleautomater kan være en løsning på problemet. - Men Internett er det verste, påpeker han. SKAL PÅ KURS: Familieterapeut Atle Melle skal kurses for å bedre sin kompetanse om spilleavhengighet. Han syns det er viktig å beholde humøret selv om han jobber med alvorlige lidelser. (Foto: Tore Meirik) Behandles som rusavhengige Psykologspesialist Vidar Myklebust sammenligner spilleavhengighet med narkotika- og alkoholmisbruk. TORE MEIRIK - Behandlingen av spilleavhengighet skjer foreløpig på lik linje med andre rusavhengige. Begge avhengighetsformene har flere likhetstrekk, sier Myklebust. Han kaller spilleavhengighet et betydelig problem i Norge, og frykter det er flere titalls tusen personer med problemet her til lands. - Problemet er at veldig få kom- mer til behandling. Jeg har hatt kontakt med noen pasienter, men det er ingen tvil om at de fleste havner utenfor hjelpeapparatet. Det er derfor vi ikke har mer nøyaktige tall, legger han til. Spilleavhengighet er et av områdene innenfor psykiatrien det fins minst forskning og erfaring på. Aldri snakk om nedleggelse De ansatte ved poliklinikken for kreftpasienter på sykehuset i Volda er svært fornøyd med opprettelsen av den nye kreftavdelingen i Ålesund. TORE MEIRIK - Det er overhodet ingen negative konsekvenser for oss på grunn av dette. Det har aldri vært snakk om å legge ned kreftklinikken her i Volda. Tilbudet er derimot kraftig forbedret, sier avdelingssykepleier Mariann Dyptveit Brekke. Avdelingssjef for kreftavdelingen i Helse Sunnmøre, Olbjørn Klepp, innrømmer at sykehuset i Volda var litt paranoide da den nye avdelingen i Ålesund ble foreslått. Men nå er det felles enighet om at den nye ordningen bare innebærer positive konsekvenser for alle. Å legge ned avdelingen i Volda har aldri være aktuelt. - Både behandlingstilbudet og fagmiljøet er større nå. Spesielt fordi kreftpasienter fra Volda og Ørsta slipper å reise til Trondheim for å få strålebehandling. De kan nå få det i Ålesund, og dermed går ventetiden ned både for pasienter her og i Trondheim, forteller Brekke. Hun legger til at hun er svært fornøyd med å ha fått en kapasitet som professor Klepp inn i fagmiljøet på Sunnmøre. - Han er en viktig person for oss, og vi er svært glade for å kunne benytte oss av kunnskapen hans, sier Brekke. Snus skader blodårene Svenske forskere har kommet fram til at snus ikke er en sunn måte å stumpe røyken på. Det viser seg at snusen virker negativt på blodårenes elastiske evne. Snusing får store konsekvenser for snusernes hjerte -og kretsløpfunksjon. Dette melder forskning.no. IA

4 4 NYHENDE Næravisa - fredag Flerkulturell læring FLERKULTURELL KLASSE: Noen av de fremmedspråklige elevene utenfor Ørsta opplæringssenter. Bakerst til venstre: Jarle Bae (Foto: Anders Aanes). Møre Folkehøgskule tilbyr norskopplæring for flyktninger fra Afghanistan, Iran, Irak og en rekke andre land. Flyktningenes mål er å ta Språkprøven. ANDERS SANDBU Norskopplæringen for fremmedspråklige er et samarbeid mellom Volda og Ørsta kommune og Møre Folkehøgskule. Rundt 90 voksne fra 18 ulike nasjoner deltar i opplæringen. Hensikten med undervisningen er å bringe kursdeltakerne fram til et språklig nivå der de kan ta Språkprøven. Dette er en avsluttende norskprøve som tilbys innvandrere i Norge. Består de Språkprøven, har de mulighet til å søke seg inn på videregående skole og AMO-kurs. Ønsker de å ta utdanning på høgskole eller universitet, må de ta en egen test i norsk på et høyere nivå. Trivsel Jarle Bae er en av flere lærere som underviser fremmedspråklige ved Møre Folkehøgskule. - Basisen for undervisningsopplegget vårt er at flyktningene skal trives. Dersom vi får dem til å trives, gjør vi dem motivert til å lære norsk. Vi ansatte synes vi har vært flinke til nettopp dette. - Det er svært individuelt om de fremmedspråklige får bedre jobbmuligheter etter opplæringen. En del ytre faktorer, som den enkeltes alder, kjønn og kulturelle bakgrunn spiller inn i denne sammenhengen. Forandringer Folkehøgskolen har drevet norskopplæring for fremmedspråklige i snart ti år. Bae forteller at de i begynnelsen underviste små internasjonale klasser som bestod av en til tre flyktninger, i tillegg til en del andre nysgjerrige fra ulike land. Etter hvert har disse klassene blitt større og består nå bare av flyktninger. I dag mottar vi hele tiden nye fremmedspråklige elever. Ørsta kommune har ifølge Bae ikke store problemer med å ta inn flyktninger. Heldagstilbud Fra 15. september skal alle kommuner ha et heldagstilbud for fremmedspråklige elever som ønsker å lære seg norsk. Det vil da være obligatorisk med 37,5 undervisningstimer i uka. - Heldagstilbudet inneholder et introduksjonsprogram som flyktningene skal sette seg inn i. Dette programmet er likt for hele Norge, og inneholder blant annet leksehjelp og språkpraksis. For oss ansatte ved folkehøgskolen i Møre, innebærer dette opplegget at vi må være veldig fleksible, sier Bae. Økt ledighet blant innvandrere 11,4 prosent av de arbeidsledige i Ørsta og Volda er innvandrere. - Dette er en økning på nesten to prosent fra i fjor, sier distriktsarbeidssjef Bente Nerbøvik ved Aetat Ørsta. TRINE ANDREASSEN - Vi har et presset arbeidsmarked med få utlyste stillinger og en industri som sliter. Det er ofte innvandrere og ungdom som må gå først, er Nerbøviks forklaring. Vegrer seg - Mange innvandrere gjør en god jobb, og når de viser hva de står for, er det mange som har vilje til å ta dem inn. Men fremmedfrykt vil det alltid være, og noen arbeidsgivere vegrer seg for å ansette når de ser et fremmed navn. Kurs viktig Nerbøvik mener introduksjonskursene for flyktninger ved Møre Folkehøgskule er viktige for å få ledighetstallene ned. - Både språk og samfunnskunnskap kan være en stor utfordring når bedrifter skal ta inn innvandrere. Arbeidssøkerne er ikke helt modne for å komme ut i det norske arbeidsmarkedet før dette er på plass. Etter at kursene kom igang, har innvandrerne vært mer reelle arbeidssøkere når de har kommet til Aetat. PRESSET ARBEIDSMARKED: Innvandrere må ofte gå først når arbeidsgiverne permitterer folk, sier distriktsarbeidssjef Bente Nerbøvik ved Aetat Ørsta.

5 Næravisa - fredag For lite skredvett - Folk på Sunnmøre må få økt kunnskap om skred. Det er bare flaks at ikke flere blir tatt av skred, sier fjellsportarrangør Christer Lundberg Nes. Mange misoppfatninger og mangel på nødvendig utstyr øker risikoen for at folk blir utsatt for skred. MARTHE SKAAR Populariteten rundt løssnøkjøring har hatt en stor vekst de siste årene. På tross av dette er det et lavt kunnskapsnivå om skred på Sunnmøre, og det er mange misoppfatninger ute og går, ifølge Nes. Han vil ikke si at folk som ferdes i fjellet vinterstid er naive, men det er mye feilkunnskap om skred. - Den farligste desillusjonen er at folk tror det er trygt når det er stabilt kaldt. Dette er helt feil. Risikoen er aller størst ved mye værskifte, men det er stor sjanse for å bli tatt av skred selv om det er stabilt kaldt og jevne snøfall. Går på vane Folk generelt har et lite gjennomtenkt forhold til det å ferdes i skredutsatt terreng. - De går på vane og tenker at det er trygt å gå der siden de aldri har sett noe skred. Det trenger imidlertid ikke å ha noe å si, plutselig en dag så går det et skred der. Nes ønsker ikke å hindre folk i å kjøre i bratt terreng, men en må ha kunnskap om hvilke tegn som tilsier at en bør være forsiktig. - Offpiste-kjørere må ha et kjøremønster som minsker konsekvensene for å bli tatt av skred. Nes synes ikke folk er direkte uforsiktige, men bredere ski og gode ferdigheter gjør at terskelen for å kjøre i bratt terreng er lavere. Løssnøkjørere søker stadig større utfordringer, og dermed øker også risikoen for å havne i en farlig situasjon. Riktig utstyr Riktig utstyr kan redde liv, men Nes synes det er skuffende få som har med tilfredsstillende utstyr i fjellet. - Det er viktig å ha hjelm, ryggskinne og spade hvis en kjører i bratte områder. Sender og mottaker er dessuten en nødvendighet. Slik kan en bli lokalisert hvis en blir tatt av skred og en kan lokalisere andre. - Hva skal en gjøre hvis kameraten ens blir tatt av skred? - Hvis du ser en person bli tatt av skred, er det viktig å følge med så en ser hvor personen forsvinner. Så må du gå over søkeområdet og lete etter gjenstander eller personer. Har du sender og mottaker blir selve søkearbeidet enkelt. Du må bruke minst tre kvarter på å søke før du drar etter hjelp. Etter denne tiden er sjansen for at personen overlever minimal, men det finnes tilfeller hvor man har funnet personer i live etter flere timer under snøen. Fakta NYHENDE BARE FLAKS: Ifølge Christer Lundberg Nes er det bare flaks at ikke flere blir tatt av skred. (Foto: SunAlp) Mer kunnskap Nes mener at løssnøkjørere og folk som ferdes mye i skredutsatte områder i fjellet vinterstid bør ha skredkurs, men det er ingenting i veien med å lære av andre med god kunnskap. Det viktigste er at folk er bevisste på risikoen knyttet til skredfare og at de lærer hvilke tegn de skal se etter av personer med fagkunnskap. I skrivende stund er ikke kunnskapen om skred blant folk som kjører i bratt terreng stor nok. - Hvilke faresignaler skal en da se etter når det gjelder skred? - Å vurdere snødekket er veldig vanskelig, men man kan bli god på å vurdere terrenget. Følger man enkle tommelfingerregler, vil man se de mest skredutsatte områdene. Økt kunnskap om skredfare kan forhindre flere ulyk- ker. Noen er veldig bevisste på at det kan gå skred, men sitter inne med feil eller utdatert kunnskap. Det har skjedd mye på området de siste årene, og flere tidligere metoder for å forutsi skred er forkastet. - Å grave snøprofil kan for eksempel ikke brukes til å forutsi et skred. Det har dessuten ingen hensikt å lytte på værmeldingen etter skredfare. - Værmeldingen varsler ikke faren for å utløse skred, men faren for at skred kan gå langs veien. Dette gir deg ingen indikasjoner på hvor stor faren er for å forårsake et skred. 5 Prisene synker i Norge Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at prisene er 0,1 prosent lavere i februar i år sammenlignet med samme måned i fjor. Prisnedgangen som skyldes nedgangen i barnehagesatser i februar måned, kan føre til et nytt rentekutt. Dette melder NTB. MS Hjortebro til 15 millioner Lokale krefter jobber for at det skal bli bygd en hjortebro over E39 ved Furene i Volda. Broen som er estimert til å koste 15 millioner skal gjøre kryssinga av veien sikker for hjorten. Dette melder Nærnett. MS BEDRE SKREDKUNNSKAP: Christer Lundberg Nes mener at folks kunnskap om skred må bedres. (Foto: Tore Meirik) - I alle snødekte bakker som er 30 grader eller brattere, kan det gå snøskred. - Det samme gjelder hvis det har kommet mye snø, eller gått andre skred i området. - Vind er et spesielt faresignal: Vinden er skredets byggmester. - Snø og vind i kombinasjon er typisk skredvær. Stabilt, kaldt vær gir ingen trygghet mot skred, slik mange tror. - At andre har kjørt før deg, er ingen indikasjon på at bakken er trygg. - Å vurdere snødekke er vanskelig, men du kan bli god på å vurdere terrenget for snøskredfare. Toppturcamp på Standalshytta Friluftsmagasinet FriFlyt har i flere år arrangert skisamlinger for toppturentusiaster i Lofoten og Jotunheimen. Nå har også Sunnmørsalpene kommet på programmet, og i midten av april arrangeres såkalt Highcamp på Standalshytta i Ørsta. TM

6 6 NYHENDE Mållova Næravisa - fredag i fare Språkprofessor Stephen J. Walton ved Ivar Aasen instituttet trur mållova er i fare dersom sidemålet går vekk som obligatorisk fag i den norske skulen. ANDERS AANES Bakgrunnen er byrådet i Oslo og Kristin Clemet sine planar om å innføre ei prøveordning, der elevane kan be om fritak frå sidemålet. Walton meiner dette i praksis er ei avskaffing av sidemålsundervisninga. - På kort sikt vil konsekvensane av fritak frå sidemålet vere at det blir umogleg å handheve mållova, seier Walton. - Nær samanheng - Den nære samanhengen mellom sidemålsundervisninga og mållova blir oversett i det ordskiftet som no går føre seg. Dersom eit tospråkleg samfunn skal overleve, må fleirtalet lære seg minoriteten sitt språk, seier Walton. Han viser til andre land med ein liknande språksituasjon. - I Nederland er det frisarane som lærer nederlandsk, og ikkje omvendt. Ein kan ikkje seie at frisisk er særleg livskraftig. Kompetanse - Mållova føreset at kvar gong eit individ eller eit organ vender seg til eit anna, har det krav på svar på same målføre. Det blir umogleg å oppretthalde denne kompetansen dersom sidemålsundervisninga forsvinn, seier Walton. Han undrar seg over korleis ein skal lære opp byråkratar til å svare på begge målformer. - Eit skalkeskjul Noreg tilfredstillar i dag UNESCO sine krav til tospråklege samfunn, i og med at sidemålsundervisninga finst i den norske skulen. Dei såkalla prøveprosjekta som blir planlagt til Oslo-skulane, der ein kan få fritak frå sidemålet, er eigentleg eit skalkeskjul for å avskaffe sidemålet, seier Walton. UROA: Språkprofessor Stephen J. Walton er uroa for mållova dersom sidemålsundervisninga forsvinn frå skulane (Foto: Anders Aanes). Høgre er taus Det er ingen i Høgre som bryr seg om at sidemålet blir avskaffa. Ei lita, finkulturell gruppe synest kanskje det er litt synd, seier Walton. Leiar i Volda Høgre, Ann Britt Fannemel, har ingen kommentar til saka. Eg har heile mitt liv vore eit utprega nynorsk-menneske, så det er vanskeleg å uttale seg på vegne av partiet. Keramikkverksted på Gnisten Gnisten dagsenter i Volda har åpnet keramikkverksted. Keramiker Rolf Vatn fra Ørsta er kursleder. NYBEGYNNER: Kursdeltaker Heidi Hellen lager en stor tekopp (Foto: Eli Sandberg). ELI SANDBERG Keramikkkurset i det nye verkstedet begynte torsdag i forrige uke. Rolf Vatn er keramiker på heltid i Ørsta, og skal være kursleder to ganger i uka i tiden fremover. - Vi er kjempeheldige som har fått en keramiker hit, sier Gnistens daglige leder, Guri Vatne. Gnisten har jobbet i et og et halvt år for å få i stand kjelleren til slike formål. Brukerne og de ansatte har selv stått for oppussingen. Brenneovn og dreiebrett er på plass, så når kurset er over, er det muligheter for å fortsette med aktiviteten. - Jeg fortsetter gjerne dersom de ber meg om det, sier Vatn. Flinke deltakere Kurset har til nå sju deltakere, og tilbudet gjelder kun for brukerne på Gnisten dagsenter. Det er imidlertid ikke noe i veien for at flere kan melde seg på etter hvert. Rolf Vatn har holdt mange kurs tidligere, men syntes denne jobben er spesielt interessant. - Da Gnisten kontaktet meg, syntes jeg jobben hørtes spennende ut. Jeg er positivt overrasket over kursdeltakerne. Flere nysgjerrige kom nedom bare for å se på under kurset. - Det er både tiltrekkende og skremmende med noe nytt, bekrefter Vatn. Lagde krus Den første kursdagen ble brukt til å lage krus. - Vi skal øke vanskelighetsgraden etter hvert, forteller Vatn. Selv om Gnisten har daglige aktiviteter som maling, svømming, sang, matlaging og trim, syntes deltakerne at dette var spesielt spennende. - Jeg har aldri gjort dette før, men det var kjempegøy, sier deltaker Heidi Hellen. - Dette skal jeg fortsette med, sier en annen deltaker, Hilde Vassbotn, og Heidi samtykker. Også de ansatte ble bitt av keramikkbasillen. - Jeg kommer til å drømme om kaffekopper i natt, ler aktivitør Gerd Barstad. Hun var så uheldig å miste bunnen på koppen sin. Fakta om Gnisten Gnisten dagsenter i Volda er et kommunalt tilbud. Det er et møte-, kurs- og aktivitetssted for personer som har hatt eller har psykiske problemer. Målet med møteplassen er å gi menneskene bedre livskvalitet, dette blant annet gjennom meningsfull aktivitet og arbeid. Rundt førti personer er tilknyttet Gnisten. Det er mennesker fra alle samfunnslag og i alle aldre. Gnisten har åpne dager mandag, tirsdag ettermiddag og torsdag. Onsdag og fredag går til aktiviteter og kurs til påmeldte. Gnisten bygger på prinsippet om brukerstyring, at brukerne er med på bestemmelser, blant annet av aktivitetsplaner.

7 Næravisa - fredag NYHENDE 7 Litt skuffa men sterk i trua Eigedoms- og forvaltningsstyret i Volda kommune vedtok tysdag å løyva kroner frå kraftfondet til eit prøveprosjekt i regi av Kompetansesenter Nordvest Volda og Høgskulen i Volda. Me hadde håpa på meir, men er ikkje overraska over avgjerda, seier Signe Valsø som representerer høgskulen i saka. BORGHILD BERGE JOHAN FREDRIK GETZ Søknaden var på kroner, men prosjektgruppa vart altså berre tildelt kroner. Signe Valsø innser at dei no har ein jobb å gjera i høve til finansieringa av prøveprosjektet. Skal gjennomførast - Me må no vurdera om det finst andre aktuelle instansar me kan søkja midlar hjå. Får me ikkje midlar frå anna hald, må me sjå om me sjølve kan yta meir økonomisk sett. I ytste konsekvens kan me bli nøydde til å endra premissane for prosjektet. I tillegg til Kompetansesenter Nordvest Volda og Høgskulen i Volda er Studentsamskipnaden for Sunnmøre, Fylkeskulturkontoret, Volda kommune og selskapet EiendomsUtvikling InterAsa partar i prosjektgruppa. - Er det nokon fare for at prøveprosjektet må avlysast? - Nei, tiltaket skal gjennomførast same kva som skjer, seier Valsø kontant. Ikkje i mål Prosjektleiar i Kompetansesenter Nordvest, John Georg Larsen, er samd i det Valsø seier. - Det er klart me ikkje er i mål når me har søkt om , og får No må me i prosjektgruppa setja oss ned og drøfta vedtaket, og etterkvart byrja jakta på alternative finanseringskjelder, seier Larsen. Knappe ressursar Eigedoms- og forvaltningsstyret la i drøftinga si vekt på at Kompetansesenter Nordvest er ein spanande visjon, som kommunen ynskjer å støtta. Fleirtalet av styremedlemene ser seg leie for at dei ikkje kan løyva meir til prøveprosjektet, men grunna knappe kraftfondmidlar vedtok dei å støtta næringssjef Per Ernst Lundberg si tilråding om kroner i tilskot. Vedtaket vart fatta med åtte mot éi stemme. Signe Valsø understrekar at prosjektgruppa synest det er gledeleg at politikarane finn tiltaket interessant, og at dei har løyvd pengar til prosjektet. - Me veit at det er avgrensa med midlar i kraftfondet og ser på løyvinga frå kommunen som eit viktig signal. Sommarleg kultursatsing Prøveprosjektet er meint som eit forprosjekt til det planlagde kompetansesenteret, og skal arrangerast juni PENGEJAKT: - Me har no ein jobb å gjera for å skaffa midlar til prøveprosjektet, seier Signe Valsø ved Høgskulen i Volda. (Foto: Johan Fredrik Getz) Småkommunene har mest penger Kommuner med mindre enn innbyggere har best økonomi, viser tall fra Kommunenes Sentralforbund (KS). Ifølge KS favoriserer overføringene fra staten små kommuner, og disse er heller ikke blitt utsatt for den samme svikten i skatteinntekter som andre kommuner, skriver Sunnmørsposten. Kommunene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland sliter med den dårligste økonomien. For 101 av landets kommuner er den økonomiske situasjonen så dårlig at fylkesmannen har tatt over økonomistyringen. TA Stress kan gi diabetes Svenske forskarar har funne ein samanheng mellom oppvekstvilkåra åt barn og utvikling av type 1-diabetes. Stress og kriser hjå foreldra kan føre til at barna får sjukdomen. Dette skriv nettstaden forskning.no JRN BORGHILD BERGE JOHAN FREDRIK GETZ Prosjektgruppa vil då arrangera kulturskule for vaksne og produksjonsverkstad for kunst og kultur. Arrangørane ynskjer å leggja forholda til rette for at utøvarar innan ulike kunstuttrykk kan laga produksjonar til Den kulturelle skulesekken. Nasjonal satsing Den kulturelle skulesekken er ei nasjonal satsing som har som føremål at alle elevar i norsk grunnskule skal få oppleva kunst- og kulturutøvarar på høgt nivå, i tillegg til å få eigenaktivitet og opplæring innan ulike kulturområde. Kulturskulen for vaksne er i hovudsak eit tilbod til lærarar og andre som arbeider med å leggja til rette for grunnskuleelevane sin eigenaktivitet og opplæring. Varierte kulturuttrykk Aktivitetane på produksjonsverkstaden vil vera varierte, det er gjort framlegg om alt frå strikking i plast og metall til gehørspel og komposisjon. I søknaden om midlar frå kraftfondet, legg prosjektgruppa vekt på at forprosjektet vil gje nyttige erfaringar i samband med den vidare utviklinga av kompetansesenteret. - Med prøveprosjektet ynskjer me å marknadsføra og dokumentera at det vil vera riktig å leggja eit kompetansesenter til Volda. Dessutan vonar me at dette vil skapa litt liv og røre i Volda sommarstid, noko som er positivt for næringsliv og andre aktørar lokalt, seier Signe Valsø.

8 8 REPORTASJE Næravisa Capoeira er ikke bare k Mest VIL HA MER: Mester Maclau og initiativtaker til kurset, Janna Nevra Aarvik, vil gjerne at capoeira blir et fast tilbud i Volda. Vil starte i Volda Etter forrige helgs kurs er det muligheter for at capoeira kan bli et fast tilbud i Volda. Mestre Maclau vil gjerne starte en capoeiragruppe i Volda. Selv om det er en liten plass, ser han ikke bort fra at han tar turen tilbake for å holde nye kurs. Han sier også at han kunne tenke seg å holde et kurs for barn mellom seks og elleve år. - Det er opp til folk her. Det viktigste i capoeira er at man holder øvelsene ved like. Det kan man gjøre på den enkle måten at man møtes og spiller sammen en gang i uka. Janna Nevra Aarvik, som tok initiativet til capoeirakurset forrige helg, foreslår idrettsbygget som en mulig møteplass for en eventuell capoeiragruppe i Volda. - Jeg tror absolutt interessen er tilstede, sier hun. LURE SMIL: Øyvind Stedal passer på å se Mester Maclau i øynene når de to møtes til kamp. På Hvem sa at gymsalen på V HØYE SPARK: Nils Endre Eikeland har teknikken inne og kunne absolutt tenke seg å fortsette med capoeira INGUNN ANDERSEN (TEKST) KJERSTI BUSTERUD (FOTO) - Um, dois, tres, quatro, cinco. Den lille gymsalen på Volda ungdomsskule er virkelig alt annet enn eksotisk. Ribbeveggene på den ene langsida henger så vidt på greip. Malinga på gulvet flasser. Men foran oss står en mann som vil at vi skal telle på portugisisk. - Jeg er Mestre Maclau fra Grupo União na Capoeira. Jeg snakker ikke så veldig bra norsk, sier han gebrokkent. Mesteren er i Volda for å holde et to dagers kurs i den brasilianske kampsporten capoeira. - Vamos! - Kom igjen. Kursdeltager Maria Goncalves Braaten behersker portugisisk, og fungerer som oversetter. - De Novo! Vi teller. - Um, dois, tres Mester Maclau skrur opp volumet på cdspilleren og gynger i takt med den karakteristiske brasilianske musikken. Skjellene i kjedene rundt halsen gynger med.

9 Næravisa REPORTASJE 9 amp. Capoeira er musikk, historie og lek. Mester Maclau - Grupo União na Capoeira, Norge ermøte - Capoeira er ingenting uten musikk. Slavene kamuflerte kampen som en dans, men når ingen så dem, utviklet de spark og slag slik at de kunne beskytte seg mot slaveholderne. Det viktigste instrumentet i capoeirasammenheng er berimbauen, et slags strengeinstrument formet som en stor pil og bue. - Det er her lyden kommer fra, forklarer mesteren. sidelinja klappes det ivrig. olda ungdomsskule ikke er eksotisk? - Rist løs. Dere skal lære capoeira. Jinga og halvmåner Mester Maclau er 37 år. Så lenge han kan huske, har han drevet med capoeira. I 2002 flyttet han fra Brasils hovedstad, Brasìlia, til Oslo. I dag har han ansvaret for Grupo União na Capoeira på Blindern i Oslo. Grupo União ble startet i Brasil i 1983 og har i dag avdelinger i Brasil, Portugal og Norge. Tilbake i gymsalen på Volda ungdomsskule har temperaturen steget. Mester Maclau stiller seg med det venstre beinet litt bak det høyre og smiler. - Jinga, sier han tydelig, og lar tunga flyte på J-en. Han beveger seg lekent fra side til side i takt med musikken. Venstre bein bak, høyre bein bak, venstre, høyre. - Jinga er den grunnleggende øvelsen i capoeira. Han ber oss følge med. - Dette kalles meia lua de frente. Han løfter beinet i en bua halvsirkel inn mot kroppen. - Halvmåne foran, oversetter Maria. Mesteren nikker og tegner halvmånen med foten en gang til. Kamuflert kamp Det er dag nummer to, og såre føtter teipes ivrig. - Jeg har fått blodblemmer under storetåa, sier Karoline Johnsrud og gliser. Hardt gymgulv mot bare bein har gjort inntrykk. Hun bekrefter at jinga og halvmåner kjennes godt i stive, norske vintermuskler. Mester Maclau ber oss sette oss på krakkene under ribbeveggene. Han er opptatt av de historiske og musikalske sidene ved capoeira. Løgn og sannhet Vi stiller oss i en ring på gulvet. Mester Macalau sitter på knærne med en rød vaskebøtte mellom beina. Han trommer. - Dere må fortsette å klappe. Han forklarer at klappinga leder energien inn i midten av sirkelen der kampen foregår. - Ringen er capoeiraens rette tilholdsted. Det er der caporistaene, de som utøver capoeira, møtes til kamp. Vi klapper. Rytmen er suggererende. Vi bytter på å spille capoeira i midten av ringen. Det er viktig å se hverandre i øynene. - Capoeira er verdade, sannhet, men det er også, mentira, løgn. Vi smiler og danser, og capoeiraen fremstår som en uskyldig lek. Mester Maclau vipper øyenbrynene lurt bakover. Så sier han med glimt i øyet: - Men du kan aldri stole på smilet til den du spiller mot.

10 10 REPORTASJE Næravisa - fredag Vampyrer på kirkeloftet Høyt henger de, men de er langt fra sure, skal vi tro ekspertene. Flaggermusene har nemlig bevisst valgt Volda kirke som tilholdssted. TRINE ANDREASSEN Én gang har kirketjener Arild Andenes sett ei levende flaggermus i Volda kirke. - Det var i tårnhuset i sommer. Vi skremte opp noe vi først trodde var en fugl, men så viste det seg å være ei flaggermus. Den flakset opp og festet seg på veggen. Skal telle flaggermus Til sommeren banker kanskje flaggermusforskere på kirkedøra: Norsk Informasjonssenter for Flaggermus skal finne ut hvor mange flygende mus som finnes i kirkene i Møre og Romsdal. Hvis Fylkesmannen gir klarsignal, skal flaggermussenteret undersøke mellom 60 og 80 kirker i juni og juli. - Vi skal gå opp på loftet og tårnet i kirkene. Spesielt loftet pleier å være urørt, og sporene vi finner der kan være like gamle som selve kirken, sier prosjektleder Leif Gjerde. Loftsletinga skal gi svar på hvorfor flaggermus velger å bo i kirker. VELGER KIRKER: Flaggermus holder hus i kirker, og Norsk Informasjonssenter for Flaggermus vil finne ut hvorfor. I sommer ønsker de å kartlegge hvor mange flaggermus som finnes i kirkene i Møre og Romsdal. (Foto: Leif Gjerde, Norsk Informasjonssenter for Flaggermus) Hauger med lort Flaggermus har en forkjærlighet for eldre kirker, framfor nye arbeidskirker. Volda-kirka er fra 1932 og har både loft og tårn. På loftet ligger brune hauger med bittesmå lorter. - Flaggermusskitt, konstaterer kirketjeneren. Han pirker forsiktig i de tørre kornene. - Den kan være gammel. Allerede da jeg begynte å jobbe her for ett år siden, så jeg lort her oppe. Nå skal jeg følge med for å se om haugene vokser. Flaggermusinteressen ser ut til å ha våknet i Arild Andenes. - Det kunne ha vært spennende å ligge her ei natt for å se hva som skjer. Tør du det? kommer folk til å si da. kunnskap, slik at det kan bli tatt hensyn til flaggermusene når man skal restaurere eller bygge ny kirke, sier Gjerde. Han foreslår å fjerne vinduer for å tilfredsstille de natteranglende pattedyrene, i tillegg til å unngå å bruke kjemikalier som kan skade dem. Med små grep kan kirkene bli rene luksusboligene for flaggermus i framtida. vært kjekt å se dem en gang. Det hadde vært helt konge. Kanskje overvåkningskamera hadde vært tingen? Nappet hår av folk Flaggermus har nemlig dårlig rykte på seg. De er blitt beskyldt for å være vampyrer og skapt av djevelen. Før i tida trodde man de nappet hår av mennesker og fløy til den onde med dem. Dessuten skulle du passe deg for å få en av dem på hodet, da kunne du bli en tyv. Sannheten er at flaggermusa er sårbar: Den er blant verdens mest truede dyrearter. - Myndighetene ønsker å forvalte disse dyrene, og da må vi ha Overvåkningskamera Vinduene på kirkeloftet i Volda kan gjerne dekkes til med svart plast, mener Arild Andenes. - Vinduene har ingen funksjon, annet enn å slippe inn lys og for at vi skal kunne komme oss ut og skifte takrenne. Han har ikke det minste imot å ha rader med husdyr hengende opp ned på kirkeloftet. - Det kalles allerede Flaggermusloftet. Jeg tror flaggermus er ganske sky, men det hadde VOLDA KIRKE: Kirka i Volda er fra 1932, og den er en populær bolig for flaggermus (Foto: Trine Andreasssen). Mer fornøyd med fastlegen Befolkningen er blitt mer fornøyd med legedekningen og ventetiden for å få time etter at fastlegereformen ble innført 1. juni Det viser en landsdekkende spørreundersøkelse som er presentert i siste utgave av Tidsskrift for Den norske lægeforening. Til sammen rundt personer svarte på skjemaet i 2000 og Antall legebytter har gått ned etter reformen, men tilgjengeligheten til legevakt utenom fastlegens kontortid er ikke forbedret. TA FLAGGERMUSBOLIG: Lorten på kirkeloftet tyder på at Volda kirke tilfredsstiller flaggermusenes krav til bostandard. Det hadde vært kjekt å få se flaggermusene, synes kirketjener Arild Andenes. (Foto: Trine Andreassen) Volda kirke skal tilpasses handikappede Kirka i Volda skal bli bedre tilpasset handikappede kirkegjengere. Det ble avgjort på kirkas årsmøte søndag. Det er først og fremst kirkas toalett som skal gjøres mer tilgjengelig for rullestolbrukere. Alle på møtet var positive til forslaget om omlegging av kirka, sier leder i Soknerådet, Sverre Paul Runde, til Radio Volda. TA

11 Næravisa - fredag REPORTASJE 11 VETERAN: Matros Ivar Paul Torvik har vært i fergefart i 34 år. Han er fornøyd med jobben, men synes det blir for mye papirarbeid. (Foto: Borghild Berge) Kara på Kvernes Tempoet på ferga Kvernes mellom Lauvstad og Volda er bedagelig og mannskapet kjeder seg iblant. Alt var mye bedre i gamledager før byråkrater og papirjungelen inntok hverdagen. De er bekymret for fremtiden til fergen, men vil ikke klage for mye. Fordi kara, de har mye fri og trives i jobben. MARTHE SKAAR Det er mange år siden skipper Bjørn Martinsen forliste med tankbåt utenfor Afrika. Han har ført ferga mellom Volda og Lauvstad i ti år nå, og trives med det. - Så lenge me held rutetida er UTSIKT: Skipper Bjørn Martinsen skuer utover fjorden. (Foto: Borghild Berge) folk nøgde, og då er det ein grei jobb. Eg går lei av og til, men eg mistrivst ikkje heile dagen. Gode historier fra sin fartstid på ferga har de mange av, men ingen de kommer på nå. Eller kanskje de bare ikke vil fortelle. - Det er no like gale heile tida, ler Martinsen. Rolig tempo Tempoet er bedagelig på ferga mellom Volda og Lauvstad. Matros Ivar Paul Torvik tar seg en tur innom styrhuset for å slå av en prat med skipper Martinsen. Han er litt skeptisk da vi skal intervjue han. Som resten av mannskapet er han mistroisk til journalister. - Dei vrir og vender på alt ein seier, sier Martinsen for å forklare deres skeptiske holdning. Matros Torvik har vært i fergefart i 34 år. - Hva gjør en matros? - Å, eg gjer lite og ingenting, gliser Torvik. - Nei da, eg styrer med mykje. Går ferga etter skjema er passasjerene blide og mannskapet har en god dag. - Dersom ferja køyrer frå folk på kaia vert dei sure, og då er dei ikkje lette å rå med, sier Torvik og tar en slurk av kaffekoppen. Mye papir Broren hans, Arne Torvik, er maskinist. Før han ble mannskap på Kvernes jobbet han på cruiseskip. - Når begynte du som maskinist her? - Neeeii... det hugsar eg ikkje. Det var vel kanskje i `95. Nei, typisk journalistar å stille slike vanskelege spørsmål. Arne sitter inne på et kontor med bærbar data og åpen dør. - Alt er «Systemet og byråkratar øydelegg» blitt papir i desse dagar. Eg må leggje inn vedlikehaldsrapportar på dataen og sende mail. Dataverden har gjort sitt inntog, men ferga Kvernes er enda ikke datastyrt. Arne må fortsatt ned i maskinrommet når noe skal ordnes. Han liker ikke alt papirarbeidet, men synes det er koselig når passasjerene stikker innom kontoret for å slå av en prat. Matros Torvik synes også det er mye papir og trives ikke som han brukte å gjøre. - Systemet og byråkratar øydelegg. Det vert så mykje oppi hovudet at du ikkje har nubbekjangs. Dei spyr ut for mykje papir. Usikker fremtid Diskusjonen rundt fergefusjon er de ikke informert om, men de er bekymret for fremtiden. - Eg er ikkje bekymra for min del. Eg skal ikkje jobbe så mykje lenger, men det er verre for dei nye som kjem, sier Ivar. - Hva synes du om det nye elektroniske billettsystemet som trolig blir innført? - Ja, vi skal jo snart vekk. Dei treng vel snart ikkje mannskap, ler matros Torvik oppgitt. Torvik og skipper Martinsen snakker seg imellom om den nye ferga på Aukra som bare har to, «Å, eg gjer lite og ingenting» tre om bord. Nye tider vil vel snart også innta Kvernes. - Det kjem vel snart utlendingar og tek over. Til og med direktøren snakkar om utflagging, sier Martinsen. Mye fritid Mannskapet på Kvernes er likevel ikke misfornøyd med jobben. - Ein kan ikkje klaga for mykje, sier skipper Martinsen. - Det er mykje fritid med to veker på og to veker av. Yrkesmessig synes både skipper og maskinist at det ikke er store utfordringer, men de har hatt sitt av opplevelser og er fornøyde med livet slik det er nå. - Det var mykje mindre fritid når eg segla ute. Eg ville ikkje gjort det no, sjølv om eg har mange gode minne, sier maskinist Arne. - Nei, no er det berre ein tur igjen og så er det kveldsmat og pause, sier skipper Martinsen og ser utover fjorden.

12 12 REPORTASJE Næravisa - fredag Koloni vil gi energi Butikken Koloni vil gi voldingene kurs og åndelig veiledning i kanalisering og healing. Innehaver Anne Bjørkedal er foreløpig godt fornøyd med responsen. MARIE AUBERT - Da vi arrangerte kanalisering i helgen hadde vi egentlig maksgrense på ti personer, men måtte gi plass til elleve, sier Anne Bjørkedal. - Flere av deltakerne har allerede bestilt ny time neste helg, så vi er fornøyd med oppmøtet. Siden 2001 har butikken Koloni i Volda solgt alt fra røkelse, te og møbler til alternativt lesestoff. Nå vil butikken også selge voldingene åndelige tjenester som healing, krystallhealing og kanalisering. - Hva er kanalisering? - Det er en måte å få hjelp til å ta viktige valg på. Man kan sammenligne det med tarotkort, men kanalisering foregår bare gjennom samtale, sier Bjørkedal. - Gjennom kanalisering åpner man for kontakt med en høyere kraft. Det foregår gjennom at man snakker med en klarsynt i en times tid. Den klarsynte går inn i en lett transe, en mellomting mel- Posten i Volda KANALISERING: Anne Bjørkedal på Koloni arrangerer kurs og tilbyr voldinger kanalisering og healing. (Foto: Marie Aubert) lom søvn og våken tilstand. Hos oss er det Margit Schönburg Yndestad som har timene, og hun har lang erfaring med å kanalisere. Healer før åpningstid Kanalisering vil i første omgang bli arrangert noen helger i vår. Selv vil Anne Bjørkedal tilby voldingene healing før Koloni åpner om morgenene. Hun beskriver healing som en måte å få ny energi på. - Det er ikke selvsagt at healing hjelper mot sykdom, sier Bjørkedal. - Av og til blir folk friske, men stort sett er det en prosess som tar lang tid. Jeg ser på healing som en måte å hente kraft på. Vi hadde tenkt å arrangere healingmassasje her også, men foreløpig mangler vi en benk. Kurs I tillegg til tilbudene om healing og kanalisering vil Koloni seks torsdager fremover arrangere kurs. Her vil Bjørkedal og ekteparet Margit Schönburg Yndestad og Arve Yndestad blant annet tilby opplæring i meditasjon og den japanske spådomskunsten i- ching. Kursene har fått samlebetegnelsen Mystic era. - Tror du dette faller i smak på et lite sted som Volda? - Etter den gode resultatet i helga er vi optimistiske, og vi har lyst til å bygge opp et miljø rundt fylte 200 år : Nå ser ledelsen framover kursene. Men for oss er dette mest et overskuddsprosjekt, som vi vil gjennomføre denne våren fordi vi synes det er gøy. Så får vi heller se hvor lenge vi holder på med tilbudet. Er det en mening med at vi skal fortsette med dette, så tror jeg folk vil komme av seg selv, sier Anne Bjørkedal. Tirsdag hadde Voldaposten 200- årsjubileum. Begivenheten ble feiret med kaffe og marsipankake på Volda posthus. ANDERS SANDBU - Det er morsomt med slike jubileer. Det viser at det går an å henge med for bedrifter med sterke tradisjoner. Vi er en av få bedrifter i Volda med såpass lang historie, sier Svein Myhre, daglig leder ved Volda postkontor siden februar At bedriften har holdt det gående såpass lenge, må vel bety at dere har gjort en del riktig? - Dette året fyller posten i Norge 350 år, så det er klart Voldaposten var tidlig på banen, nasjonalt sett. Allerede i bedriftens tidligste dager var det viktig for oss å være et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Dette er noe vi hele tiden har fokusert på. Ny visjon - Vi utarbeider for tiden en ny visjon, bygd på tidligere planer. Konkret går dette ut på at vi på sikt skal ha verdens mest fremtidsrettede postdrift. For Posten på landsbasis eksisterer det dessuten en overordnet plan, som går ut på at vi i fellesskap skal klare å produsere interessante arbeidsplasser i mange år framover. Samhandling viktig Den daglige lederen kan fortelle at posten i Volda har et godt arbeidsmiljø. Det legges stor vekt på samhandling innad i bedriften. - Vi opplever at vi har det morsomt på jobb. Når det er sagt, så er det ikke til å stikke under en stol at kravene til den enkelte ansatte blir stadig større. Vi jobber nå med å finne den beste løsningen på hvordan vi kan utføre et arbeid uten å jobbe oss i hjel. Dette innebærer et mer effektivt system og kan kanskje komme til å bety noe mindre personale. PÅ POSTEN: Kundebehandler Hjørdis Hellebust og daglig leder Svein Myhre. (Foto: Anders Sandbu)

13 Næravisa - fredag KULTUR 13 West Side Story til Ørsta Torsdag 18. mars kjem Riksteateret til Ørsta kulturhus med den kjende musikalen West Side Story. Dette er Riksteaterets største musikalsatsing nokosinne. KETH ØREN West Side Story er ei klassisk kjærleikshistorie frå New Yorks bakgater. Musikalen vart skriven på slutten av 1950-talet, og hand- lar om gjengoppgjer og kjærleik på tvers at gruppemotsetnader. Midt mellom gjengane The Jets og The Sharks står Maria og Tony, eit av verdas mest omtalte kjærastepar. Stor oppsetning Heile seksten songarar, åtte musikarar og elleve teknikarar skal til 52 ulike scener over heile Noreg og spele forestillinga 60 gongar. Det er den største musikalen Riksteateret har sett opp nokon gong. Musikalen har fått mykje positiv omtale allereie, men premieren er først 16. mars i Molde, før turen går vidare til Ålesund og Ørsta. Kunne selt ut tre gongar West Side Story er så populær i distriktet at den kunne gått for fulle hus fleire gongar. POPULÆR:West Side Story (Foto: Heiko Junge/ Scanpix) KETH ØREN Det er synd at Riksteateret berre har høve til å sette opp forestillinga ein gong, seier dagleg leiar for Ørsta kulturhus, Øystein Simonsen. Forestillinga vart utseld tre dagar etter at ho vart annonsert. - Responsen har vore så stor at den kunne ha fylt Ørsta kulturhus tre gongar, fortel Øystein Simonsen. Riksteateret kjem kvart år med ei forestilling av storformat. Den blir alltid utselt, seier Simon- sen. Simonsen tykkjer det er synd at Riksteateret ikkje kan spele meir enn ein gong i Ørsta. Riksteateret har ein så omfattande turne at det ikkje er mogleg. - Det er i alle tilfelle svært hyggeleg at lokale kulturhus får besøk av så store og populære arrangement, men for å få plass til ensemblet har vi faktisk ikkje kunna selt ut heile salen, fortel Simonsen. Bjørn bergtok Kroa Bjørn Eidsvåg på studentkroa er ikkje det ein vanlegvis opplever. Onsdag leverte han ein fantastisk konsert til eit lydhørt publikum. Konsert: Bjørn Eidsvåg Stad: Kroa Publikum: 250 (fullt) ANDERS AANES Det er nok ikkje vanleg at artisten må stå att på scena etter konserten fordi det er så trongt å gå opp og ned. Bjørn Eidsvåg gjorde det på Kroa, og leverte to ekstranummer, med den nasjonale trøystesongen Eg ser til slutt, sjølvsagt. Før det, hadde han og bandet sørgja for å gje publikum gåsehud opp til fleire gongar. Balsam For Eidsvåg og Co er balsam for øyrene. Lydbildet til bandet har ingen manglar, det er berre å lene seg tilbake og nyte ei overflod av samspel og virtuositet. Musikken er rein og naken. Ein saknar ingenting, og den intime atmosfæren som ble skapt på Kroa, gjorde det heile til ei vakker og deilig oppleving. Gåsehud Gitarist Børge Petersen-Øverleir er vanlegvis nesten irriterande tilbakehalden i sitt spel. Onsdag leverte han gitarsoloar som gjorde at ein fekk gåsehud til dei grader. Trommis Anders Engen er ein av desse musikarane som ein nesten må seie er ei musikalsk gudegåve. Men samspelet, det fantastiske samspelet, er det som framfor alt bør framhevast. Intim Eg veit ikkje om eg treng å klage på lokala til studentkroa lenger, for onsdag var lyden rett og slett formidabel. Musikarane er av eit slikt format at dei forstår kor viktig dynamikk er, og Eidsvåg var heller ikkje redd for å vere intim med publikum. Han tok seg gode pausar mellom songane til å snakke om den vanskelege kjærleiken, fundamentalisme og baksnakking. Kroa trengte denne konserten. student.hivolda.no KVALITET: Bjørn Eidsvåg leverte onsdag ein konsert av formidabel kvalitet på Kroa.(Foto: Anders Aanes)

14 14 ØKONOMI Næravisa - fredag Du taper penger Thomas Dybdahl til Kroa 26.mars kjem Thomas Dybdahl med fullt band til Kroa. Den unge rogalendingen har hatt stor suksess med sine to plater That Great October Sound og Stray Dogs. Spelemannsprisvinnaren på brukskonto har tidlegare vore i Volda under Veka i 2003, og han har òg spelt på Rust i Ørsta. AA Firer til Side Brok Dagbladet belønner hiphopgruppa Side Broks plate Høge Den lave renta gir gode betingelser for lånekundene. Har du derimot brukskonto Brelle med terningkast fire. med tilhørende bankkort, taper du trolig penger med dagens situasjon. - Underholdningsverdien opprettholdes nesten gjennom hele JOHAN FREDRIK GETZ platen, men på slutten blir det Dette er konklusjonen etter å ha litt for slitsomt, melder Dagbladets anmelder Sigrid snakket med Sparebanken Volda Ørsta og Nordea. Hvidsten. VG gir rapperne På brukskonto tilbyr Nordea samme terningkast og gode beskjedne 0,1 prosent rente, mens skussmål, men anmelder Espen A. Hansen karakteriserer noen Sparebanken Volda Ørsta underbyr med 0,0 prosent. av sangene som fyllkalk. Ifølge Hansen tilsier det at de ikke holder mål. Gebyrene avgjør Med så lave rentesatser blir gebyrene avgjørende. Hva lønner seg, eller rettere sagt; hvor taper jeg som kunde minst penger? Dette kommer helt an på hvordan du bruker kontoen din. Ingen av bankene opererer med såkalt kontoholdsgebyr, det vil si penger banken tar for å drifte kontoen. Men ønsker du for eksempel å disponere et Visa-kort, koster det 200 kroner årlig i begge bankene. I tillegg er det knyttet en hel del gebyrer til uttak fra minibank, betaling i butikk og girobetaling via nettbank. - Praktisk og sikkert Avkastning på brukskontoen kan du altså foreløpig glemme. Seniorrådgiver Gisle Høyland i Norsk Familieøkonomi, tror allikevel at de færreste velger å avvikle denne typen kontoer: - Til det er de praktiske og sikkerhetsmessige fordelene for store. Bruk av bankkort er enkelt og maskinelt, og samtidig er man sikret mot innbrudd og brann ved å ha pengene i banken, sier han kroner til kultur bestemmes 5. mai i år. I overkant av en halv million kroner skal fordeles på ulike kulturtiltak i Volda i år. Kulturkrefter med pengebehov kan søke kultursjef Brit Aanning Aarseth om en del av potten. BIRGITTE W. SALOMONSEN - I år skal kommunen fordele kroner, forutsatt at Fylkesmannen godkjenner kommuner- DYRT: Det koster å ha penger i banken (Foto: Ingunn Andersen). FAKTA: Brukskontobetingelser i Volda og Ørsta Sparebanken Volda Ørsta Nordea Rente 0,0 % 0,1 % Visa 200 kr 200 kr Minibankuttak (kl. 8-17) 0 kr 0 kr (7 kr i annen bank) Minibankuttak ellers 2 kr 0 kr (7 kr i annen bank) Betaling/uttak butikk 2 kr 2 kr Girobetaling nettbank 1 kr 2 kr (3 kr uten kidnummer) egnskapet. I påvente av godkjenninga har vi forlenget søknadsfristen fra 15. mars til 1. april, sier kultursjefen. Ønsker endrede kriterier Aanning Aarseth ønsker endringer i tildelingskriteriene slik at enkelte tiltak kommer inn som faste mottakere fra år til år. I tillegg ønsker hun at det deles ut større summer til enkelttiltak enn det som er vanlig i dag. - Ballettskolen og korskolen er eksempler på flotte tiltak jeg ønsker skal få midler på en mer fast basis fra kulturfondet. Store summer å hente I dag er det ikke satt en øvre grense for hvor mye man kan bevilge til hver enkelt søker, men stort sett dreier det seg om mindre summer. - Noen har fått opp mot kroner. Blant andre har telemarkskjører Lene Håskjold fra Volda fått en større sum. Vi ønsker å støtte idrettsbegavelsene våre. Populære kroner Så langt har det kommet inn rundt 15 søknader til kultursjefen. Det er mye, spesielt siden midlene ikke er offentlig annonsert ennå. Lag, foreninger og enkeltpersoner som mener seg fortjent til støtte kan hente søknadsskjema på Servicekontoret i kommunen. Hvem som får tildelt penger FORVALTER PENGESEKKEN: Kultursjef Brit Aanning Aarseth skal dele ut mye penger i vår (Foto: Birgitte W. Salomonsen). TM Seks millionar til kompetanseutvikling i skulen Møre og Romsdal har fått seks millionar kroner til kompetanseutvikling og utviklingsarbeid i skulen for Midlane vert fordelte til fylkeskommunen og kommunane på grunnlag av dokumenterte lokale behov. Volda kommune får kroner, medan Ørsta kommune får kroner utbetalt. I tillegg skal vel kroner til tiltak innan Gi rom for lesing fordelast. Her er søknadsfristen 1. april KØ Løyve til landbruksveg mellom Reset og Heltneelva Eigedoms- og forvaltningsstyret vedtok i møte tysdag å gje løyve til bygging av skogsveg i lia mellom Reset og Heltneelva. Det er 19 skogeigarar som har søkt om løyve til vegutbygging. Vegen vert ein kombinasjon av ein gjennomgåande bilveg og ein traktorveg, og skal gjera skogen betre tilgjengeleg i den aktuelle lia. Det vart gjort eit samrøystes vedtak om løyve, men med eit tillegg der styret ber kommuneadministrasjonen vurdera om vegen vil skada naturverdiane ved Heltneelva. BB Politikerslurv Vedtaket om at et bøketre i Volda skal hogges, må opp på nytt dersom kontrollutvalget i kommunen får viljen sin. Tidligere har planutvalget gått inn for å hugge ned bøketreet for å gjøre plass til omsorgsboliger. Kontrollutvalget mener at planutvalget ikke har vært grundig nok i saksbehandlingen, og ber derfor om at saken tas opp på nytt. Saken har vært svært omstridt i bygda og mange har engasjert seg for bevaring av treet. BWS

15 Næravisa - fredag REPORTASJE 15 Å faste i fred Å faste er ikkje berre å svelte seg. Eveline Sørheim kallar det eit djupare fellesskap. ANDERS AANES I ei årstid då ein helst skulle hatt litt flesk på seg, sett seg framfor fjernsynet, eller kost seg med ei avis, er det nokre menneske som vel å avstå frå visse livsgode. Dei vel å avstå frå mat, fjernsyn og andre typar gode, og i staden senke seg ned i djup bønn og meditasjon. Eveline Sørheim er eitt av desse menneska som vel å gjere dette. Ikkje regelmessig, men når ho føler det er nødvendig og viktig for seg sjølv. - For meg er faste uløyseleg knytt til det åndelege aspektet. Å faste for å bli tynn, er eit heilt anna kapittel, som eg ikkje kjenner meg igjen i. Eveline har fasta i om lag ti år, og gjer det alltid i samanheng med bønn. For meg handlar det om å setje tilbake eit behov for å frigjere tid til bønn. Eg føler det har med eit kall å gjere, det er ei slags velsigning. Samtidig trur eg dette er noko alle menneske kan kjenne eit behov for å gjere, seier ho. Ho seier at faste har hatt svært mykje å seie for ho, og at snublesteinane hennar som menneske blir meir tydeleg gjennom faste. Det handlar om å kome i eit djupare fellesskap. Tar ein seg ikkje tid til dette, skjer det noko med relasjonen din til Gud, forklarer ho. Ein stoppar opp for å reflektere over livssituasjonen sin, og ser seg sjølv meir på avstand. Det er ransakande, seier ho. Det er stille inne i kyrkja. Vi kan høyre klangen av stemmene våre som flyt ut i det store rommet. Kroppen har sikkert godt av å faste, den blir reinsa. Men det er viktig å ha ein frisk kropp, dersom ein skal faste, seier ho med fast blikk. Vi blir pådytta så mange behov i dagens samfunn, spesielt gjennom media, og vi veit ikkje lenger kva som er våre reelle behov som menneske. Faste er ei bevisst handling, der ein skaper seg plass til å sjå betre. FINN RO: Eveline Sørheim finn ro i bønn og faste. Å faste handlar for meg om å komme i eit djupare fellesskap. (Foto: Anders Aanes) Ein måte å konsentrere seg på KONSENTRASJON: Førsteamanuensis Birger Løvlie seier at å faste er ein måte å konsentrere seg på. (Foto: Anders Aanes) FAKTA Faste: - Å nekte seg mat, eller visse former for mat og livsgode. - Faste finn ein stort sett i heile religionshistoria, og blir brukt i alle religionar. - Tenar til førebuing og konsentrasjon. - I den kristne tradisjonen begynner faste askeonsdag og varer i 40 dagar fram til palmesøndag. - Andre sentrale dagar er fastelavenssøndag, blåmåndag, og feitetysdag. - Den uheldige effekten av det travle samfunnet, er at vi manglar konsentrasjon, seier Birger Løvlie, førsteamanuensis i religion, livssyn og kyrkjefag. Faste er ein måte å konsentrere seg på. ANDERS AANES - Det pussige i Noreg er at vi har halde på tradisjonen med feitetysdag, der ein et rømegraut og spekemat, men ikkje faste. Faste er ikkje så viktig her i Noreg. Det er stort sett berre truande katolikkar og muslimar som gjennomfører faste regelmessig her i Noreg, seier Løvlie. Det åndelege Faste ser ein meir og meir som eit fast innslag i livsstilsmagasin, der det blir lova store helsegevinstar ved bruk av faste. Kroppen blir reinsa, og huda blir fin. Løvlie er meir oppteken av det åndelege aspektet ved faste. For ein kristen er ei rett faste å støtte dei som har det vondt. Vi minner oss sjølv på kva som er viktig, og kva som er mindre viktig i livet. Stressamfunnet - Det kan vere at det moderne menneske bruker faste som eit middel for å trekkje seg tilbake frå stressamfunnet, og det er jo positivt. Det er heilt sikkert sunt, seier Løvlie. Men han understrekar at faste ikkje er eit mål i seg sjølv, det er kun eit middel for å setje fokus på det som er viktig i livet, ut frå eit religiøst standpunkt. Alternativ faste Å faste treng ikkje å vere absolutt fråhald frå mat, forklarer Løvlie. - Ein kan også nekte seg sjølv enkelte ting, som for eksempel sjokolade, tobakk og alkohol. Eller fjernsyn og aviser, for den del, seier han. Dette er noko eg kan anbefale folk å gjere. Måltidskultur - Men for all del, det er jo ikkje berre mangel på fastekultur i Noreg. Det er like stor mangel på måltidskultur, seier amanuensisen. Det verste som har hendt oss i moderne tid, er oppfinninga av mikrobølgjeomnen. Å ha ein måltidskultur handlar om kampen for å leve litt meir langsamt, seier Løvlie.

16 16 VEKAS VESLE LINDA THOMMESEN Fruktfat og kålhuer Snart livnar det i lundar; sevjesødme, puselabber og yr orreleiks orgiastiske årstid. Naturens hormonelle ekstase står for døren, og frøspredning skal løssluppent herje i busker og kratt. Men er jeg selv klar for vårsol!? Ungpikesinnet er nervesønderrevet etter en mørk vinter i fettsugingens tegn. Evinnelig tv-gnål om ekstrem forvandling og plastic fantastic har gjort sitt med selvbildet. Er jeg mentalt sterk nok til å blottlegge ikke-kirurgisk-korrigerte legemsdeler i en fettfobisk tid som denne? Tør jeg utfolde meg i vårens halvnakne moteeventyr, nyvaska og leken?? SISTE Mannfolk, hud og hår Næravisa - fredag FIRE OM UTSJÅNAD - Er du oppteken av utsjånad? Elise Ose Østgaard (16) - Nei, ikkje så veldig. Litt, kanskje. Men eg driv ikkje med oversminking, altså. Nå har jeg aldri vært noe fruktfat å se til, men litt mer rips enn nå, det har jeg faktisk vært. Newton utformet loven om gravitasjon etter å ha fått et eple i hodet, og selv har jeg fått innsikt i tyngdekraftens effekt etter at mine egne meloner ble stygt rammet av fenomenet. Jeg konstaterer også at der jeg før var midjesmal og smekker, avslører speilbildet nå en mer kosmetikk-politisk ukorrekt pæreform. Og for å holde meg til fruktterminologien: Der andre sliter med appelsinhud, har jeg utviklet ananashud! Herre min hatt, ikke rart jeg er urolig!! Etter at også rompestjerten sægga under påvirkning av tyngdekraften, har Høyere Kosmetiske Makter ledet meg inn i fristelsen om en totalt ekstrem oppstramming! En gjennomgripende og altomfattende kropps-våronn, i tråd med anerkjente anorektiske idealer. Det blir faktisk bare mer og mer åpenbart for meg at skjønnhet ikke kommer innenfra. Langt fra alle mennesker er vakre. Mer holdbart er visdomsordet å lide for skjønnheten, og selv er jeg klar for å gå den skjønnhets-kirurgiske lidelsen i møte med stolt dødsforakt. Tyngdekraften har motivert meg, og nå skal den jaggu se hvem som vinner! Jeg skal danse i en gravitasjonsløs vår, ekstremt forvandlet, lykkelig og yndeskjønn! Om jeg ikke har betenkeligheter med plastikk-kirurgien? Nikspiks. Selv kålhuer som meg begriper da vel at livslykken ligger i fettsugde flanker... Næravisa tips oss om det som skjer i Ørsta og Volda! telefon: MOTEBEVISST: Frode Rølvåg tar gjerne i mot råd fra frisør Eli Marita Svastuen. (Foto: Birgitte W. Salomonsen) Mannfolkene i Volda og Ørsta er nok like mentalt klare for årets utendørssesong som sine bedre halvdeler. Er de like opptatt som kvinner av å se bra ut når de nyter sin latte eller halve pils på uterestaurant? BIRGITTE W. SALOMONSEN - Jeg ønsker jo å se bra ut uansett når på året det er. Går jo ikke i dvale om vinteren, for så å bruke ekstra krefter på å klargjøre meg for våren, fastslår student Frode Rølvåg fra Harstad. Vi treffer ham på frisørsalongen I saksa i Volda. - Eneste forskjellen på sommer- og vinterhalvåret er kanskje at jeg bruker solkrem om somme- Nærnett nernett.hivolda.no sport, nyhende og kulturstoff kvar vekedag telefon: ren, må jo beskytte meg mot ultrafiolette stråler og sånt. Når det gjelder hår, har jeg funnet min frisyre, har i alle fall sett sånn her ut en stund. Prøver å variere ved hjelp av farger, bleking eller striper. He-he, nå må du ikke fremstille meg som kjempe-femi. - Det er forskjell på gutta her i Volda og gutta i Ålesund, der jeg har jobbet de siste årene, skyter Frodes frisør, Eli Marita Svastuen, inn. I Ålesund er det kanskje mer lov for gutta å være opptatt av utseendet. Velvære viktig Hva gjør du for å ta vare på huden, Frode, er det aktuelt å gå til hudpleier? - He-he, jeg har aldri vært på hudpleiesalong i hele mitt liv, eller jo, kanskje for å kjøpe gavekort til mora mi. Tror ikke kompisene mine går heller, de ville nok anbefalt det om de syns det var OK Ḣudpleier Lene Kristin Standal hos Ørsta hudpleie og aromaterapi bekrefter det Frode forteller. Neste utgåve av Næravisa kjem fredag Menn kommer ikke hit med mindre de har spesielle problemer, for eksempel med uren hud. Men det kommer stadig flere menn innom for å få vokset vekk hår på ryggen. De forteller ikke kompisene om det, så antagelig er de redde for å bli oppfattet som forfengelige. Tre-i-ett Frode påstår at han ikke vet så mye om hudpleie og kremer, men opplyser at han bruker fuktighetskrem og solkrem. - Det var en dame i et parfymeri for et par år siden som solgte meg en tre-i en-løsning. Fuktighet-, sol- og kuldekrem i ett. En sak fra Elisabeth Arden. Brukte siste rest av den for noen dager siden, og tror nok jeg kommer til å investere i en ny fuktighetskrem. Jeg burde nok vært flinkere enn jeg er til å ta vare på huden. Radio Volda FM 105,5 mån, tys, tors og fre: tys og tors: Roar Gjerde (33) - Ser det slik ut?! Nei, eigentleg ikkje. Kvifor? Fordi personlegdomen er viktigare. Ruth-Lidny Yksnøy (16) - Førsteinntrykket betyr litt, men eg har ikkje noko ekstremt forhold til utsjånad, nei. Silje Strømme (16) - Ja, det betyr litt. Eg veit ikkje heilt. Bruker ikkje så mykje tid på sminking. Nærsynet mån, tys og og tors:1200, 1530 og 1730 reprise: 1830

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule

SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO 2015/16 - Hafslo barne- og ungdomsskule SFO HAFSLO - INFORMASJON SFO er eit friviljug omsorgs- og fritidstilbod før og etter skuletid for borna på 1. 4. steg. Sentralt i tilbodet er omsorg, tryggleik,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Møteprotokoll for møte i

Møteprotokoll for møte i Møteprotokoll for møte i Masfjorden Kyrkjelege Fellesråd 27.01. 2015 kl. 1815 i kantina på kommunehuset. Desse møtte: Ragnhild Skuggedal Britt E. Nordland Åse Dyrkolbotn Øyvind Kristoffersen Egil Kvingedal

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer