PAMA. Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse bedriftsledere og arbeidstakere om den norske kompetansebristen.

Transkript

1 PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Rapport 15 Juni bedriftsledere og arbeidstakere om den norske kompetansebristen. Kompetansebrist oppstår når virksomheter ikke klarer å utnytte og håndtere den tilstedeværende kompetansen riktig, og/eller når virksomheter ikke har tilgang på nok riktig kompetanse Respons Analyse AS har våren 2012 gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse på oppdrag av rekrutterings- og bemanningsselskapet Proffice. Temaet er virksomheters kompetansebrist.

2 Den viktige, vanskelige importen En av de største utfordringene norske virksomheter står overfor er knyttet til mangel på kjernekompetanse. En kompetansebrist. I teorien kunne dette vært løst enkelt ved import av arbeidskraft fra andre land. Det er imidlertid ikke så enkelt. For en virksomhet kan det være vanskelig å identifisere den riktige faglige kompetansen, og i tillegg kommer det som handler om kulturell og sosial integrering. Vårens undersøkelse, som PAMA bygger på, viser at det hersker stor usikkerhet rundt vårt lands evne til å integrere utenlandsk arbeidskraft. Kun 17 prosent av lederne mener vi er gode på dette. Stadig flere søreuropeere kommer til Norge på jobbjakt, men norske virksomheter vet ikke helt hvordan de skal utnytte denne muligheten. Har de den faglige kompetansen virksomheten trenger? Har vi kapasitet til å integrere dem? Blir det kulturkræsj å jobbe side om side med en greker? En annen problemstilling er hvorvidt staten skal gripe inn som et bindeledd mellom den utenlandske arbeidskraften og virksomheter som trenger denne. Skal de tilrettelegge, eller er det virksomheters eget ansvar å skaffe nok folk? Her er meningene delte. De fleste lederne i PAMA-undersøkelsen, 2 av 3, mener at staten bør tilrettelegge mer for å integrere søreuropeere i norsk arbeidsliv, ikke minst innen fagområder der det er nødvendig med mer arbeidskraft. At utenlandsk arbeidskraft er en nødvendig ressurs, er et faktum. Til tross for at spørsmålene er mange og uavklarte når det gjelder våre nyeste arbeidsinnvandrere, er flere norske virksomheter godt i gang med å rekruttere internasjonalt. Mange rekrutterer via eget nettverk, men det er også populært å benytte bemannings- og rekrutteringsselskaper i jakten. I Proffice opplever vi nå en særlig sterk etterspørsel etter ingeniører, faglært arbeidskraft innen bygg og anlegg, produksjon og ulike typer sjåfører. For å kunne svare på denne etterspørselen har vi inngått avtaler med flere leverandører i utlandet, i tillegg til at vi har egne ansatte som er ansvarlige for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft spesielt. Rekrutteringer er noe av det vanskeligste og viktigste en virksomhet gjør. Denne utgaven av PAMA vil i all tydelighet vise at for å unngå kompetansebrist nå og i fremtiden trengs en gjennomarbeidet plan. God lesning. Stein Andrè Haugerud Direktør i Proffice Norge At utenlandsk arbeidskraft er en nødvendig ressurs, er et faktum. Dette er PAMA Står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse, og er en rapport som kommer ut to ganger i året. Omfattende, todelt spørreundersøkelse blant bedriftsledere og arbeidstakere om arbeidsrelaterte temaer. Se for tidligere rapporter og temaer. Om undersøkelsen Undersøkelsen er landsrepresentativ og utført av Respons Analyse AS, på oppdrag for Proffice, i april og mai ledere og 1029 arbeidstakere uten lederstilling deltok. Hovedtemaet denne gangen er den norske kompetansebristen: Hvordan forbereder ledere seg på denne? Er søreuropeiske arbeidsinnvandrere løsningen? Er ledere flinke nok til å utnytte den eksisterende kompetansen i virksomheten? Vi undersøker også hvor mange ansatte som har relevante jobber med tanke på utdanning, og hvor mange som angrer på utdanningen de i sin tid valgte. 2 PROFFICE

3 Den norske kompetansebristen Norges kompetansebehov er helt unikt i Europa. Der andre land sliter med arbeidsledighet, store underskudd i budsjettene og etter hvert også sosiale uroligheter, har Norge behov for arbeidsinnvandrere. Norske ledere er bekymret. Vårens PAMA-undersøkelse viser at hele 44 prosent av norske ledere er bekymret for at bedriften ikke vil få tilgang til ansatte med nok og riktig kompetanse de neste årene. Størst bekymring i offentlig sektor Det er noe større bekymring i offentlig sektor enn i privat sektor. Til gjengjeld er det innen olje og gass de aller største utfordringene ligger. Her er hele 58 prosent av lederne bekymret for intern kompetansebrist i egen virksomhet. Stein Andrè Haugerud, direktør i Proffice, har i flere år opplevd at behovet for spesifikke yrkesgrupper har vokst betraktelig, og forteller at utfordringene er voksende. - Norske virksomheter må ta kompetansebristen på alvor. Vi opplever å få bestillinger på over hundre ansatte av gangen, til en og samme virksomhet. Særlig er det mangel på ingeniører. Alle virksomheter bør reflektere over hvordan de kan dekke sine fremtidige kompetansebehov, og de bør begynne planleggingen i dag. I olje- og gassbransjen sier kun 14 prosent at det er uaktuelt å hente arbeidskraft fra utlandet. 58 prosent har allerede hentet folk fra utlandet. De fleste ledere bruker egne nettverk når de rekrutterer, mens 3 av 10 benytter bemannings- og rekrutteringsselskap. Husk de ansatte Undersøkelsen viser helt tydelig at kompetanseheving blant de som allerede er ansatte, er den mest ønskelige måten å løse kompetansebristen på. Haugerud er ikke overrasket. - I tider hvor det er vanskelig å få tak i ny og riktig kompetanse er det åpenbart enklere å vende blikket innover. De som allerede er ansatt kjenner bedriften, de kjenner organisasjonskulturen og de vet hva som er utfordringene i virksomheten. Dessuten, at arbeidsgiver invest erer i ansatte i form av kursing, etterutdanning og studiepermisjoner, kan også gi økt motivasjon og lojalitet til arbeidsplassen. Har ingen strategi Så mange som 1 av 3 ledere har ingen strategi for hvordan de skal løse bedriftens behov for nok ansatte med riktig kompetanse de neste årene. Vel halvparten, 54 prosent, har en strategi, mens den resterende andelen ikke vet. Trenger utenlandsk arbeidskraft 20 prosent av lederne har allerede aktivt hentet inn arbeidskraft fra utlandet, og 28 prosent har rekruttert arbeidsinnvandrere som allerede er i Norge. 10 prosent vurderer det. Hva går strategien ut på? Svar fra lederne som har en strategi for å unngå kompetansebrist i virksomheten. Flere svar mulig. Kompetanseheving av eksisterende ansatte i form av omskolering, kursing og videreutdanning Intensivere rekrutteringsarbeidet bl.a. ved å se på andre rekrutteringskanaler enn de vi benytter i dag Vurdere lønnsstruktur og bonusordninger for å få tak i riktig kompetanse 23 % 36 % 60 % Rekruttere fra utlandet Dyrke entreprenørskap og forretningsutvikling i egen bedrift (såkalt intraprenørskap) Internasjonal arbeidsutveksling i eget system Annet Vet ikke 17 % 15 % 11 % 9 % 3 % % PROFFICE 3

4 Kresne på utenlandsk arbeidskraft Stadig flere jobbsøkende søreuropeere kommer til Norge. Norge må fylle flere arbeidsplasser, men om spanjoler og grekere er løsningen er mer usikkert. Norge er en del av det frie europeiske markedet, og i kjølvannet av Eurokrisen øker arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa til Norge. En arbeidsledighet på under 3 prosent virker forlokkende på arbeidssøkere som rømmer fra skremmende arbeidsledighetsstatistikker i sine respektive land. Norge i særstilling Norge er i en særegen situasjon, der næringslivsledere ikke bekymrer seg for jobbene sine, tvert imot bekymrer de seg for hvordan de i fremtiden skal greie å rekruttere nok kompetent arbeidskraft. At de må søke utenlands har de innfunnet seg med for lengst. Så er det ikke dermed svært så gunstig at arbeidslystne innvandrere nå strømmer til Norge på jakt etter jobb? Dette er ett av de sentrale spørsmålene vi har forsøkt å kartlegge i vårens PAMA: Hvordan ser norske bedriftsledere på den nye gruppen med arbeidsinnvandrere som nå kommer nordover. Er de en ressurs vi kan og bør benytte, eller ødelegger de den naturlige tilbud/etterspørsel-balansen i norsk næringsliv? Usikre ledere Undersøkelsen viser først og fremst at det er en god del usikkerhet blant norske ledere når det gjelder hva slags type kompetanse søreuropeerne besitter. 31 prosent tror kompetansen deres er nyttig for sin bedrift og bransje, og aller mest troen har ledere innen olje og gass; her tror over halvparten, 53 prosent, at kompetansen som nå kommer nordover er nyttig. Bransjer som er mer skeptiske er bank, forsikring og finans, samt handel. Her mener kun 24 prosent at søreuropeernes kompetanse kan være nyttig for deres bransje. Kvinnelige ledere er også mer skeptiske enn mannlige. Videre viser undersøkelsen at hele 38 prosent av lederne ikke tror at søreuropeernes kompetanse kan være til nytte, mens 31 prosent rett og slett ikke vet. - Tar jobbene våre Dersom lederne ser mer overordnet på søreuropeernes kompetanse, og ikke nødvendigvis kobler den til egen virksomhet, er optimismen langt større. Hele 64 prosent av lederne mener at søreuropeerne isolert sett representerer høykvalifisert arbeidskraft. 30 prosent mener derimot at søreuropeerne tar jobber fra utsatte norske arbeidstakere. Særlig unge ledere, mannlige ledere og ledere innen bygg- og anleggsbransjen, hevder dette. Innen helse-, sosial- og omsorgsyrker er det til gjengjeld kun 19 prosent som frykter dette. Spanjoler mest attraktive Proffice har også undersøkt hvordan norske ledere rangerer de søreuropeiske PIGS-landene (en betegnelse som blir brukt på de mest gjeldstyngede medlemslandene i eurosamarbeidet), i rekkefølgen de helst rekrutterer fra. Rekkefølgen ble som følger: 1. Spania 2. Portugal 3. Italia 4. Hellas Rekkefølgen er den samme uavhengig av ledernes kjønn, alder, sektor og bransje, med ett unntak: media. I denne bransjen deler Spania og Italia førsteplassen. 4 PROFFICE

5 Magefølelsen sier nei til grekere Det er ulike årsaker til at gresk arbeidskraft er den minst attraktive blant norske ledere. Den største gruppen på 27 prosent, mener det er minst sannsynlig at grekere besitter kompetansen som er riktig for bedriften. Innen olje og gass mener 58 prosent at dette er lite sannsynlig. Videre lar 25 prosent seg styre av magefølelsen når de velger bort grekere. 21 prosent tror det blir flest språklige utfordringer, mens 13 prosent tror at kulturkollisjonen blir størst skal de rekruttere herfra. Innen bank, finans og forsikring tror hele 32 prosent på en kulturkollisjon. Uenighet om statens rolle Uavhengig av om vi ønsker å benytte oss av arbeidskraften som kommer til Norge eller ikke, den kommer og vi er nødt til å forholde oss til den. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er tydelig på at blakke søreuropeerne bør reise hjem. Hun mener det ikke er statens oppgave å forsyne norske bedrifter med søreuropeere på jobbjakt, til tross for at Norge vil mangle arbeidstakere i løpet av kort tid, i følge NAV. Videre mener Bjurstrøm at bedrifter som trenger arbeidskraft selv er gode til å rekruttere, og at staten ikke kan være en formidler mellom spansk arbeidsliv og norske bedrifter. Organisasjonen Akademikerne er blant dem som på sin side mener at Norge trenger den kompetansen som nå kommer fra Sør-Europa, og ber derfor regjeringen lage en plan for arbeidsinnvandring av den høykvalifiserte arbeidskraften. Vårens PAMA-undersøkelse har tatt temperaturen blant norske ledere, for å se om de er enige med Bjurstrøm eller Akademikerne. Ingen forpliktelser 2 av 3 ledere mener at Norge ikke har noen forpliktelser overfor søreuropeere som kommer til Norge for å søke arbeid. Flere menn enn kvinner mener dette, og innen bygg og anlegg samt industri/produksjon mener 74 prosent at vi ikke har noen forpliktelser. Vil ha statlig innblanding Til tross for dette mener likevel 2 av 3 ledere at staten bør gjøre mer for å legge til rette for å integrere søreuropeere i norsk arbeidsliv, ikke minst innen yrker og fagområder der det er nødvendig med mer arbeidskraft. Her er ledere innen privat og offentlig sektor samstemte, og innen helse-, sosial- og omsorgstjenester mener hele 73 prosent at staten må legge mer til rette. Tallet er nesten like høyt innen undervisning og kunnskapsformidling. Mer skeptisk er bransjer som bank, finans og forsikring, samt olje og gass. Her er det henholdsvis 55 og 57 prosent som vil ha statlig tilrettelegging. Elendige på integrering Om vi løfter blikket og ser på integrering av arbeidsinnvandrere på mer generell basis, uavhengig av statlig innblanding, er norske ledere nokså enige om at vi er elendige på dette området. Kun 17 prosent mener vi er gode på integrering. Halvparten mener vi har for dårlig sosial og kulturell integrering, mens nesten like mange, 46 prosent, mener vi har for dårlig språkopplæring. Videre mener 62 prosent av lederne at Norge ikke har kapasiteten og toleransen som kreves til å ta hånd om søreuropeiske arbeidssøkende. De bør søke arbeid fra sitt hjemland, så de vet at de har jobb før de kommer. Økende arbeidsledighet i Sør-Europa Tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser at arbeidsledigheten i Europa i mars lå på 10,9 prosent, og den er økende. Dette er det høyeste nivået på arbeidsledige på 15 år i Europa. Situasjonen er verst i Spania, der 24,1 prosent av arbeidsstyrken er arbeidløse. I Hellas er 21,7 prosent uten arbeid, mens ledigheten i Portugal er på 15,3 prosent. I Italia er tallet 9,8 prosent. Til sammenligning var arbeidsledigheten i Norge i april i år på 2,6 prosent av arbeidsstyrken. Tall fra Skattedirektoratet viser at det i januar og februar i år ble skrevet ut dobbelt så mange skattekort til spanjoler i Norge som på samme tid i fjor. Kilde: Eurostat og Aftenposten Eurokrisen Eurokrisen, også kalt gjeldskrisen i Europa, viser til krisen som oppsto tidlig i 2010, på grunn av raskt voksende statsgjeld, og risikoen for at enkelte EU-medlemsstater ikke skulle greie å overholde betalingsbetingelsene. Dette gjaldt særlig Hellas, Portugal og Spania. Dette førte til en tillitskrise og økte renter på statsobligasjoner og kredittforsikringer, mellom disse medlemsstatene og de andre medlemsstatene i EU. Statenes voksende budsjettunderskudd og gjeld verden over, i tillegg til lavere kredittvurdering av enkelte EU-medlemsstater, bidro til uro i finansmarkedet. Kilde: Wikipedia PROFFICE 5

6 Er du den perfekte jobbsøker? Relevant jobberfaring og godt norsk språk er de viktigste egenskapene en jobbsøker må ha, i følge norske ledere. I enkelte bransjer er det dessuten viktig å være pen. I samtlige bransjer er det viktig at en potensiell ny medarbeider har relevant jobberfaring. Godt norsk språk er også viktig, med unntak av i olje- og gassbransjen. Her mener kun halvparten av lederne at dette er viktig. Aller viktigst å kunne snakke godt norsk er det innen handelsnæringen, samt innen bank, finans og forsikring. Høyere utdanning viktigere Proffice stilte de samme spørsmålene til norske ledere våren 2006, og det er lite som har forandret seg på seks år. Også den gang var relevant jobberfaring og språk viktigst, med høyere utdanning på tredjeplass. I 2006 var det imidlertid kun 46 prosent som mente at høyere utdanning var viktig i en ansettelsesprosess, mens det i dag er 66 prosent som mener dette er viktig. Særlig viktig er det innen bank, finans og forsikring, her er andelen 89 prosent. Offentlig sektor er også betydelig mer opptatt av dette enn privat sektor. Innen hotell-, restaurant- og serviceyrker mener kun 32 prosent at det er viktig med høyere utdanning. Også unge ledere under 35 år legger mindre vekt på dette når de ansetter. Pent utseende viktig i serviceyrker En annen synlig forskjell fra 2006 til i dag, er viktigheten av et pent utseende. Mens 9 prosent mente det var viktig i 2006, mener 14 prosent det samme i Flere menn enn kvinner vektlegger dette, og yngre ledere er også mer opptatt av dette enn sine eldre kolleger. Ser vi på de ulike bransjene svarer hele 3 av 10 ledere i hotell, restaurant og andre serviceyrker at et pent utseende er viktig. Nesten like mange innen handelsnæringen mener det er viktig. Ledere i små bedrifter er også mer opptatt av utseendet, enn ledere i store bedrifter. Hvor viktig er følgende forhold når du vurderer ansettelse til din bedrift? Andel i prosent som mener det er viktig : Relevant jobberfaring 90 % Godt, norsk språk 81 % Høyere utdanning 66 % Moderate lønnskrav Ordnede, ryddede familieforhold Etnisk kulturell bakgrunn 24 % 42 % 45 % Pent utseende Vestlig utseende 14 % 12 % % PROFFICE

7 Norske arbeidstakere: - Skulle valgt ingeniørutdanning Marit Stykket President i NITO Halvparten av norske arbeidstakere angrer på valg av utdanning, og flest ville valgt ingeniørutdanning hvis de fikk velge på nytt. Hele 17 prosent svarer at de ville valgt ingeniørutdanning hvis de skulle sette seg på skolebenken igjen. Blant menn er det 28 prosent som ville valgt ingeniør utdanning, mens kvinneandelen er på 8 prosent. På andreplass kommer økonomiutdanning med 9 prosent, på tredje håndverks utdanning med 8 prosent. Undersøkelsen viser at folk begrunner studievalget med interesse for fagfeltet, det store behovet for arbeidskraft innen dette feltet og muligheter for høyere lønn. President i Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon (NITO), Marit Stykket, synes tallene er gledelige. Samtidig skulle hun ønske at unge mennesker fikk den nødvendige innsikten i realfag på et tidligere tidspunkt, slik at de slapp å angre senere i livet. - Når vi vet at det er et behov for mange tusen ingeniører i Norge, er det klart at det er synd at så mange skulle ønske de valgte ingeniørutdanning. Det forteller meg at vi må gjøre noe med holdningene til realfagene blant unge mennesker. Stykket mener kompetansebristen i samfunnet som helhet ikke trenger å være så dramatisk hvis de riktige grepene gjøres fra myndighetenes side. Vil ha myndighetene på banen - Det viktigste for å få flere ingeniører ut i samfunnet er at vi umiddelbart får bukt med frafallet i ingeniørutdanningen. Utdanningen må synliggjøre kompetansen og kunnskapen vi trenger, og da trenger vi blant annet bedre utstyr på høyskolene og universitetene. Stykket er også opptatt av at myndighetene viser større fleksibilitet når det kommer til arbeidsinnvandring av høykompetent personell. - Regelverket må tilpasses det akutte behovet for kompetanse i Norge. Samtidig bør vi være mer proaktive i jakten på eksempelvis ingeniørkompetanse i utlandet. Dessuten ligger det enorme ressurser for både private og offentlige virksomheter, i kompetanseheving og intern organisasjonsutvikling, sier presidenten i ingeniørenes største fagorganisasjon. Stort uutnyttet potensial på norske arbeidsplasser En fjerdedel av norske arbeidstakere jobber med noe de ikke er utdannet til. Det er et betydelig potensial for å tette kompetansehull i det norske arbeidsmarkedet ved at den enkelte leder ser på de ressursene som finnes internt, sier Stein Andrè Haugerud i Proffice. PAMA viser at hele 31 prosent av de under 35 år ikke har relevant arbeid med tanke på utdannelsen. I privat sektor er tallet 30 prosent. - Det er nok sannsynlig at en del frivillig har valgt et arbeid som ikke er basert på utdannelsen, men tallet er uansett høyt og mange venter nok fortsatt på drømmejobben, sier Stein Andrè Haugerud, som er direktør i Proffice Norge. - Lederne mangler kompetanse Mer dramatisk er det imidlertid at PAMA også viser at 4 av 10 ansatte ikke synes deres leder har evne til å håndtere ressurs- og kompetanse utfordringene i virksomheten. Manglende evne til å utnytte den ressursen som finnes internt peker seg ut som det største problemet med norske lederes evne til å takle de særnorske utfordringene. Hele 60 prosent av de utilfredse ansatte mener lederne ikke strekker til på dette feltet. Svært mange svarer også at forbedringspotensialet er stort når det kommer til rekrutteringsprosesser. 34 prosent mener arbeidsmengden er for stor, og at lederne ikke evner å rekruttere det nødvendige personalet. PAMA viser også at nesten halvparten av norske arbeidstakere mener de utfører oppgaver de er overkvalifisert til. Spesielt unge arbeidstakere hevder dette, og hele 61 prosent av de under 35 år mener arbeidshverdagen burde sett annerledes ut når det kommer til oppgavene som utføres. - Ta kompetansebristen på alvor Haugerud tror feil bruk av riktig kompetanse er mer utbredt enn norske ledere tror. - I Proffice har vi konsentrert oss om å finne riktig kompetanse til riktig sted. Når vi bistår virksomheter med å dekke kompetansebehovet ser vi til tider at ressursene finnes internt. PAMA bekrefter dette inntrykket, og forteller oss at bedrifter bør jobbe mer med strategier for kompetanse i virksomhetene, avslutter Haugerud. PROFFICE 7

8 Grønne jobber i vinden 1 av 5 norske ledere sier at bedriften skal rekruttere medarbeidere med miljøfaglig kompetanse i løpet av de neste par årene. Det gjelder både i offentlig og privat sektor. Ser vi på bransjeresultatene, er det særlig to bransjer som skiller seg ut. Det viser Proffice sin undersøkelse blant 1600 bedriftsledere. Hele 41 prosent av lederne i olje- og gassbransjen vil rekruttere grønne medarbeidere i nær fremtid. 35 prosent i bygg- og anleggsbransjen sier dette er aktuelt. Til sammenligning svarer kun 14 prosent innen IT, teknologi og telekom det samme. - At såpass mange vil rekruttere medarbeidere med miljøfaglig kompetanse, gjenspeiler det vi opplever hos våre kunder, nemlig et økt miljøengasjement, ofte som en del av bedriftens samfunnsansvar, sier Stein Andrè Haugerud, direktør i Proffice. Proffice Green Jobs Som et svar på virksomheters økte miljøbevissthet, lanseres nå Proffice Green Jobs, som skal sette arbeidstakere med miljøfaglig kompetanse i kontakt med bedrifter som har behov for deres kunnskap. Konkurransefortrinn Undersøkelsen kartlegger også hva som er årsaken til at bedriftene vil rekruttere medarbeidere med denne type kompetanse. 45 prosent svarer at bedriftens strategi for samfunnsansvar krever det, mens 32 prosent mener det vil gi bedriften et konkurransefortrinn. Særlig i privat sektor er dette viktig; her mener 41 prosent at de rekrutterer grønne medarbeidere nettopp på grunn konkurransefortrinnet. Privat sektor mener også i stor grad at en slik satsing vil bidra til å øke inntjeningen og kutte kostnader for bedriften. Tabellen viser hva slags miljøfaglig kompetanse bedriftene trenger de neste 1-2 årene. Mulighet for flere svar. HMS 58 % Miljøplanlegging Sertifiseringer (ISO, BREEAM, EMEAS) Energiforvaltning 30 % 27 % 24 % Forurensing/miljøkonsekvensanalyse Avfallshåndtering 20 % 19 % Klimatilpassing 15 % Livssyklusanalyser (LCA) Carbon Footprint Analysis (CFA) Annet 10 % 4 % 9 % % Proffice er et av Nordens største spesialistselskaper innen bemanning, med over ansatte. Med engasjement og lydhørhet hjelper vi mennesker og bedrifter å finne løsninger for utvikling. Vi tilbyr tjenester innen Personalutleie, Rekruttering & Omstilling. Vår kontinuerlige streben etter å forbedre og effektivisere virksomheten har gitt oss en unik posisjon i Norden. I dag er vi utrolig stolte over at noen får ny jobb gjennom oss hvert fjerde minutt. Vi i Proffice er fullt klar over hvor mye en velfungerende arbeidssituasjon betyr for mennesker, arbeidsgivere og samfunnet som helhet. Proffice sine kunder finnes blant private og offentlige bedrifter og organisasjoner. Proffice har over 100 kontorer i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Profficeaksjen er notert på Nasdaq OMX Nordic Exchange, Mid Cap. Proffice er spesialisert innen en rekke områder som for eksempel Aviation, Engineering, Bygg & anlegg, Helse & omsorg, Industri & logistikk, IT, Økonomi, Kontor & administrasjon, Kundeservice og Media, informasjon & kommunikasjon info@proffice.no vers 1