Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: V00 Sakbeh.: Signe Olaussen Sakstittel: KJERNEOMRÅDE LANDBRUK, GEOGRAFISK AVGRENSNING

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 09/ Arkiv: V00 Sakbeh.: Signe Olaussen Sakstittel: KJERNEOMRÅDE LANDBRUK, GEOGRAFISK AVGRENSNING Planlagt behandling: Landbruksnemnda for Alta Planutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Landbruksnemnda viser til den enighet som framkommer i Boliggruppe1 s arbeid med arealplanen for distriktene og nærområdene og anbefaler at dette innarbeides. 2. Landbruksnemnda viser til sektorleders merknaden innenfor bygrensen og anbefaler at dette innarbeides. 3. Landbruksnemnda viser til pkt. 1. og 2. i innstillingen og anbefaler at geografisk avgrensning for Kjerneområde landbruk hensyntar dette i endelig kartfesting, se vedlagte kart, datert Det anbefales at Kjerneområde landbruk innarbeides i kommuneplanens arealdel. Saken oversendes til Planutvalget for videre behandling. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Kartgrunnlag; oversiktskart m/ 15 detaljkart, dat Kart over diskusjonsområder dat Rapport, desember 2009 Innspil fra småbrukerlagene, Andre saksdok. (ikke vedlagt):planutvalgets behandling , sak PS 23/09 Veileder Kjerneområde landbruk, Landbruks- og matdepartementet 2005 Boliggruppe 1 - forslag Bakgrunn: Kjerneområder landbruk er synliggjøring/dokumentering av viktige landbruksområder, med mål om å skaffe stabilitet i jordbruksarealene. Målet er ikke å hindre annen samfunnsutvikling, men å sikre landbruksnæringen trygge rammevilkår på lang sikt, ved å ivareta den avgjørende faktoren, dyrka og dyrkbar jord. Matsikkerheten - tilgangen på nok og trygg mat - er truet på verdensbasis. OECD har lagt til grunn at dersom det skal være mulig å fø en voksende befolkning må jordbruksproduksjonen økes med 50 % innen Som et ledd i jordvernarbeidet anbefaler Landbruks- og matdepartementet (LMD) kommunene å peke ut kjerneområder landbruk og kartfeste disse, og mener dette vil være et

2 nyttig verktøy for kommunens praktiske arealforvaltning. LMD har satt som nasjonale mål å halvere den årlige omdisponeringen av jordressursene innen I Norge er 3 % av arealene dyrka. I Alta kommune utgjør dyrka mark og innmarksbeite til sammen under 0,8 % av kommunens areal. (I 2009 ble det søkt om produksjonstilskudd for følgende arealer: dekar dyrka mark dekar innmarksbeite = dekar. Kommunens totalareal er dekar.) Etter landbruksnemndas behandling angående utarbeidelse av kjerneområde, gjorde Planutvalget følgende vedtak 15. mai i år (PS 23/09): Planutvalgets vedtak: Alta kommune anbefaler utarbeidelse av kjerneområder landbruk og støtter derfor prosjektet: Kjerneområder landbruk - Alta som pilotkommune. Planutvalget ber om at følgende vektlegges i prosessen: 1. Muligheter for å få til sammenhengende dyrkbare arealer for aktive brukere til dyrking og matproduksjon. 2. Muligheten for å få brakk jord opparbeidet til produktive arealer for aktive brukere. 3. Mulighet for å dyrke opp nye arealer for landbruket, deriblandt skogarealer for å gi økt produksjon i lanbruket. Landbruksnemnda oppnevnes som styringsgruppe med jordbrukssjefen som faglig veileder. Sluttdokumentet framlegges for planutvalget for behandling Begrunnelse: For å sikre nødvendige jordressurser for dagens og fremtidens matproduksjon samt verdifulle områder for landbrukets kulturlandskap i kommunen, er utarbeidelse med dokumentasjon av kjerneområder nødvendig. Kart med inntegning av kjerneområdene vil være et godt verktøy i utarbeidelse av arealplaner. Utarbeidelse av kart er gjort av ei arbeidsgruppe på 4 personer, bestående av representanter fra bondelaget og bonde- og småbrukerlaget, skogbruks- og jordbrukssjef. Kartet er utarbeid etter kriterier for jordbruksareal, kulturlandskap og arealer for skogbruksproduksjon. Grunnlagsopplysninger er markslagskart fra Skog og landskap, opplysninger fra Vest- Finnmark forsøksring, økonomisk kartverk, ortofoto, barskogtaksering, Tromura (Tromsø museums rapport) og lokal kjennskap til områdene. Det vises til nærmere beskrivelse i rapporten og vedlegg til denne. Undervegs i arbeidet har kriteriene og grunnlagsmaterialet vært lagt frem for landbruksnemnda ( ). Kartet og kriteriene ble lagt frem for organisasjonene i møte Det kom tilbakemelding fra bonde- og småbrukerlag på kartet. Vurdering: Alta er den klart største jordbrukskommunen i Finnmark, med sine 105 driftsenheter i jordbruket (361 i fylket), hvor av 60 driver med melkeproduksjon. Samla melkekvote er på tonn. Driftsenhetene mottar til sammen ca 28 millioner i årlige tilskudd i forbindelse med produksjonen og velferdsordninger.

3 Selv om antall driftsenheter går ned (- 20 de siste 4 år) har det vært stor investeringslyst i kommunen. Det investeres i melkekvoter og samla melkekvote i kommunen har økt med tonn (tilsvarende en økning på ca 25 %) i løpet av de siste 4 år. Fra den første melkeroboten ble innstalllert for 2 år siden, er det nå bygging på gang hvor robot nr 4 skal inn. Den enkelte driftsenhet har blitt større, og behov for mer rasjonell drift øker. Majoriteten av jordbruksarealene ligger innenfor, eller i nærområdene til byen. Det er her det største presset med omdisponering har vært. Samtidig er det her de beste områdene for matproduksjon ligger (Aronnes-Elvestrand), med jord som både gir størst avling og er uten begrensninger for hva som kan dyrkes (f.eks rotgrønnsaker og potet). Ved å omdisponere f. eks 10 dekar her, kan det være at det må 15 dekar til et annet sted for å kompensere for tapet. Det vil være en utfordring å finne erstatnings- eller alternative areal. Ved at brukene vokser i størrelse, øker behovet for at arealene ligger nærmest mulig bruket, for å spare tid og ressurser til transport. Det har blitt en kamp internt i næringa om å få leie og drive de samme arealene. Andelen leiejord er ca 45 %. Etterspørsel etter nye fester fra Fefo har økt, og det er blitt vanskelig å finne nye arealer for oppdyrking. De beste arealene er for lengst oppdyrket. I årene ble 350 dekar dyrka/dyrkbar jord omdisponert, hovedsakelig i byen eller nærområdet til byen. Dette tilsvarer arealgrunnlaget til et stort melkebruk. Noe omdisponering må man nok fortsatt regne med videre og det er ikke meningen å hindre annen nødvendig samfunnsutvikling. Likevel er det viktig å sikre landbruksnæringa trygge og langsiktige rammevilkår, samtidig som man ivaretar mulighetene for lokal matproduksjon med ei bærekraftig utvikling. Skal vi legge OECD s beregninger til grunn, hvor matproduksjonen på verdensbasis må øke med 50 % i løpet av de nærmeste 20 år, så vil raskt fokuset på muligheten for produksjon av egen mat, lokalt, bli svært så aktuelt. Arbeidet med kjerneområde, Planutvalgets vektlegging: 1. Planutvalget har bedt om at muligheten til å få til samenhengende arealer vektlegges, jfr deres sak PS 23/09. Et av kriteriene for kjerneområde er nettopp sammenhengende areal. Det er avgrenset større sammenhengende områder, selv om de ikke er homogene. Området vil inneholde areal som ikke direkte kan kalles kjerneområde for matproduksjon eller kjerneområde kulturlandskap. 2. Planutvalget har bedt om vektlegging av muligheten til å få brakk jord opparbeidet til produktive arealer for aktive brukere. I sentrale deler av kommunen, hvor det er et aktivt landbruk, er så godt som alt areal holdt i hevd og benyttes. På kysten hvor landbruket er opphørt, gror arealene igjen. Fra 1. juli 2009 ble det innført varig driveplikt på alt jordbruksareal (ingen minimumsareal), slik at forvaltningen dermed har fått et redskap til å kunne tvinge utleie av jord, dersom det skulle være aktuelle arealer som ligger brakk. 3. Planutvalget ber om fokus på muligheten for oppdyrking av nye arealer, deriblant skogarealer. I de mest sentrale områder er det kamp om arealene, og både næring og forvaltning er stadig på utkikk etter mulige områder for oppdyrking. Før evt nydyrking kan skje er det høring blant andre interesser som f.eks miljø, kulturminne, reindrift, NVE. Mange av søknadene kommer imidlertid i konflikt med produktive barskogområder. Pressisering i forhold til kartet:

4 Når avlastningsveien bygges flyttes, grensen for Kjerneområde landbruk til avlastningsveien i følgende områder: a) Hjemmeluft (Thomassen), b) Gakori (Heitmann) og c)aronnes (Suhr), hjemmelshaver i parentes. Fra landbrukets side vises det til at landbruksinteressene har måttet vike i forbindelse med utvidelsen av Aronnes industriområde og boligbygging. (på sørsida av dagens Aronnesvei) Jordbrukssjefen mener at jordbrukseiendommene under Sandfallfoten lengst øst og Jørgensenseiendommen må forbli landbrukseiendom. Det var diskusjon i arbeidsgruppa om en eiendom i Saga skulle være med eller ikke, den er derfor merket av med et? (Bang-eiendommen). Jordbrukssjef har tidligere gitt signaler til planavdelinga om at det kan aksepteres at området omdisponeres til boligbygging. Eiendommen er ca 100 dekar, med 60 dekar dyrket mark. Det dyrkede arealet er forholdsvis tørkesvakt og steinrikt, og ligger for seg selv mellom store boligområder. Bondeorganisasjonene i arbeidsgruppa mente arealet ikke måtte omdisponeres pga stor etterspørsel etter jord, og at det her tross alt dreier seg om 60 dekar. Innspill fra bonde- og småbrukerlagene i Mathisdalen, Eiby/Alta og Tverrelvdalen: a) Grensen for Kjerneområde landbruk i Øvre Alta flyttes slik at skogområdet som grenser til boligfeltet i Lærer Rustens vei, i sør-øst, kommer innenfor kjerneområde. Kommentar fra saksbehandler: Området festes pr i dag av nabobruket v/ Paul Olaussen, og brukes delvis som sauebeite. Det er ikke det mest intensivt brukte område, men helt klart en ressurs. Det er press i området på å finne nye arealer til utbygging, og dersom noe må omdisponeres vil sør-vestenden av dette arealet være den minst uheldige omdisponeringen. b) Myra mellom Store og Lille Skoddevarre tas inn i Kjerneområde landbruk. Kommentar fra saksbehandler: Myra er nærmere undersøkt av forsøksringen. Den er ganske dyp og ikke spesielt godt egnet til oppdyrking. Vurdering fra leder Kultur- og landbrukssektoren: I forbindelse med arealplanarbeidet i kommunen har det vært ulike arbeidsgrupper som har sett på ulike behov i forhold til arealbruk. En at de største utfordringene har vært å finne areal til boligbygging. Denne utfordringen er klart størst innenfor bygrensen hvor også landbruket har store interesse og behov for areal og forutsigbarhet. Når en nå i forbindelse med arealplanarbeidet også skal sette grenser, eller områder, for Kjerneområde landbruk, er det etter min oppfatning svært viktig å sette grenser som man i all hovedsak vil respektere i planperioden. I boliggruppa, hvor også skog- og landbruksadministrasjonen deltok, var det enighet om konklusjonene for distriktene og nærområdet. Dette kommer ikke klart fram i vedlagt kartmateriale. Jeg tar forbehold om at dette må innarbeides. Innenfor bygrensen var det uenighet. Dette er det redegjort for i rapporten fra boliggruppa. For meg har det gjennom mange år i arbeidet med arealplanen i Alta kommune vært viktig å finne naturlige avgrensinger for boligbygging mot landbrukets interesser. Gjennom mange år har veier dannet slike viktige grenser. Jeg har oppfattet at også planmyndigheten har respektert grensene som har vært ikke kartfestet, men gjennom prosesser blitt felles forståelse mellom interessene.

5 Avlastningsveien over Hjemmeluft/Elvestrand/Aronnes vil være en slik grense. Jeg vil for min del likevel påpeke at jeg ikke ønsker å anbefale nedbygging av Prestegårdsjordet nord for avlastningsveien Området Svennbakken /Øst for Aronnesveien og til Holstbakkveien Jeg vil anbefale at følgende frigis for utbygging: Område nord-for avlastningsvei og øst for Holstbakkveien fram mot Elvebakken Bang-eiendommen i Saga da den ligger inneklemt mellom store boligområder og er kartlagt som skrinn jord.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Kultur- og landbrukssektoren Jan H Pettersen leder Kultur- og landbrukssektor Signe Olaussen Jordbrukssjef