STRATEGIPLAN Handlingsplan for 2016

Transkript

1 Revidert januar 015. Styrehandsama februar 016. STRATEGIPLAN Handlingsplan for 016 UNGT ENTREPRENØRSKAP MØRE OG ROMSDAL BRUBYGGAREN UE

2 UNGT - ikke gammelt ENTRE - fra fransk entrer (gå inn), fra engelsk enter (gå inn) PRENØR - fra fransk prendre (ta) entreprendre=ta på seg, ta fatt på SKAP - suffix (norrønt: skapr: beskaffenhet), evne Entreprenørskap: Se mulighetene og gjør noe med dem! Skjevik Ungdomsskole med fleksibel bru som kan tåle naturkreftene. (Innovasjonscamp Molde) Hovudmål for Ungt Entreprenørskap : UE skal bidra til å vidareføre og styrke satsinga på entreprenørskap i utdanning i Norge, i omfang og kvalitet. Strategiplan , med handlingsplan 015.

3 Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal. INNHALD 0 OPPSUMMERING - 016:... 4 I INNLEIING Strategiske satsingsområde: Visjon, formål og kjerneverdiar... 6 II BRUBYGGAREN UE Framtidas verdiskaparar vert utdanna no... 7 Forankring av entreprenørskap i utdanning (EIU) Entreprenørskap på internasjonal dagsorden Forsking på effekten av UE sine program... 8 III. UNGT ENTREPRENØRSKAP SINE PROGRAM OG AKTIVITETAR Verdiskaping og innovasjon som grunnlag for velferd og bærekraft Utdanning for og gjennom entreprenørskap Entreprenørskapskriterier i UE sine program UE sin Progresjonsmodell IV STRATEGISKE HOVUDSATSINGSOMRÅDE - UE MR Forankring av entreprenørskap i utdanning Mål: Målgrupper: og høgskolar med leiing og ansatte, administrasjon og politisk nivå i kommunar og fylkeskommunen, bedrifter og organisasjonar Tiltak: Resultatmål:... 1 UE sine produkt og tenester Mål: Målgrupper: Tiltak: UE Møre og Romsdal skal tilby følgjande program i progresjonsmodellen: Resultatmål: Organisasjons- og kulturutvikling Mål: Målgrupper: Tiltak: Resultatmål 016: Media- og kommunikasjonsarbeid Mål: Målgrupper: Tiltak: Dokumentere resultat og måle effekt Mål: Dokumentere resultat og måle effekt av UE sine program Tiltak: Finansiering og tilhøvet til samarbeidspartnarar Mål: Målgrupper: Tiltak:... 1 Vedlegg: Finansiering 3

4 0 OPPSUMMERING - 016: Visjon: Ungt Entreprenørskap inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdiar. Mål for UE MR 016: I 015 gjennomførte elevar og studentar i fylket eit program frå UE. For 016 er målet Ca. 000 lærarar og 3500 rettleiarar frå næringslivet deltok i 015. Vi forventar like mange i 016. I 015 signerte 4 kommunar ny avtale om EntreprenørskapsLøype og 4 oppdaterte sin avtale. I 016 er målet å få med 4 nye kommunar og å oppdatere 5 av dei gamle. I 015 starta prosjektet Innovasjonscamp i VGS. Det vart gjennomført 10 IC i 015. I 016 er målet 14 Innovasjonscampar i VGS. Strategi- og handlingsplan for UE MR skal ivareta retninga som blir vist av UE Norge. Det er eit overordna mål at mest mogeleg av midlane organisasjonen rår over, går til å gje barn og unge meir entreprenørskapskompetanse. Fokusområder/prosjektavtalar: Prosjekt EntreprenørskapsLøype i kommunane/hoppid Prosjekt Gründersatsing i høgskolane/mrfk - RN Prosjekt FM Landbruk. IC i VGS/Bygdeutvikling (eit-årig) Avtale Sparebanken Møre. Økonomi og karrierevalg/sjef i eget liv Prosjekt Innovasjonscamp i VGS./MRFK RN Avtale Shell (eit-årig) UE sin strategi : «UE skal som brobygger bidra til å videreføre og styrke satsingen på entreprenørskap i utdanning i Norge i omfang og kvalitet.» fra UE Norges strategidokument. Dei seks strategiske hovudsatsingsområda (UE Norge) er: 1. Forankring av entreprenørskap i utdanning.. Utvikling av UEs produkt og tenester. 3. Utvikling av UEs organisasjon og kultur. 4. Utvikle media- og kommunikasjonsarbeidet. 5. Dokumentere resultat og måle effekt. 4

5 I INNLEIING Dokumentet er Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal si strategiplan for Strategiplana byggjer på Ungt Entreprenørskap Norge sitt dokument: Strategiske hovedsatsingsområder Handlingsplan for 015 er lagt inn i dokumentet og viser aktivitetsmål, der det er naturleg. 1. Strategiske satsingsområde: UE Møre og Romsdal sine strategiske satsingsområde for perioden er i samsvar med dei som er vedtatt for UE Norge. UE Norge sine strategiske hovudsatsingsområde : 1. Forankring av entreprenørskap i utdanning. Utvikling av UE sine produkt og tenester 3. Utvikling av UEs organisasjon og kultur 4. Utvikle media- og kommunikasjonsarbeidet 5. Dokumentere resultat og måle effekt 6. Auka finansiering og fleire samarbeidspartnarar UE Møre og Romsdal vil tilpasse satsingane slik at vi kan møte fylket sine særlege behov og utnytte fylket sine sterke sider. Vi vil ta omsyn til kvar einskild skole sine behov; storleik, lokalisering og kultur. UE Møre og Romsdal ønskjer at entreprenørskap i utdanning skal vere eit viktig distriktspolitisk virkemiddel for å: halde på og auke folketalet styrke næringsutvikling og innovasjon betre karriererettleiing og auke gjennomføring i vidaregåande opplæring 5

6 1. Visjon, formål og kjerneverdiar VISJON: Ungt Entreprenørskap inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdiar. Formål: Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal sitt formål er i samspel med skolane, næringslivet og andre aktørar å: utvikle barn og ungdom sin kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet fremme barn og ungdom si samarbeidsevne og ansvarskjensle gi forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet styrke samhandlinga i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolane stimulere til samarbeid over landegrensene inspirere til framtidig verdiskaping i ein sosial, kulturell og økonomisk samanheng Kjerneverdiar Framtid Styrke unge menneske si evne og kompetanse til å meistre framtida Være ei drivkraft for verdiskaping og nyskaping Gi viktige bidrag til å skape livskraftige lokalsamfunn og global bærekraftig utvikling Samspel Lære barn og unge å samarbeide Være ein forutsigbar og langsiktig samarbeidspartnar i spennet mellom skole, arbeidsog næringsliv Skape møteplassar og bygge nettverk; lokalt, nasjonalt og internasjonalt Skaparglede Gi unge menneske muligheiter til å utvikle kreativitet, skaparglede og tru på seg sjølv Motivere unge menneske til å tenke nytt og til å skape verdiar Sette Lære ved å gjøre i sentrum for all aktivitet 6

7 II BRUBYGGAREN UE 1 Framtidas verdiskaparar vert utdanna no Det vi med størst sikkerheit kan sei om framtida, er at verken Norge eller resten av verda vil bli som i dag. Dagens organisasjonar, både private og offentlige, vil ha stadig større behov for individ med både endringsvilje og -kompetanse, samt ei tilnærming til læring som ein livsvarig prosess. Ein stor del av framtidas bedrifter og arbeidsplassar er ennå ikkje skapt. Dei vil bli skapt av menneske som tør ta sjansar, menneske som nyttar sine evner og ressursar til å skape nytt. Både noverande og tidlegare regjeringar har sidan tidleg på 000-tallet hatt som ambisjon at Norge skal vere blant Europas mest innovative land. Dette vil krevje at alle samfunnsaktørar i enda større grad samarbeider og gjennom det legg til rette for eit breiare grunnlag for verdiskaping. Forankring av entreprenørskap i utdanning (EIU) Ungt Entreprenørskap (UE) vart etablert i 1997, o g har gjennom utvikling av sine program vært ein sentral aktør i utforming og implementering av entreprenørskap i utdanning (EiU). Det er eit samla Storting som stiller seg bak den gjeldande handlingsplana «Entreprenørskap i utdanning fra grunnskole til høyere utdanning ». Satsinga på entreprenørskap i utdanning har vore breitt forankra i fleire departement og gjennom fleire dokument sidan starten på 000-tallet. Ungt Entreprenørskap meiner at dei to hovudmåla i dagens handlingsplan for entreprenørskap i utdanning bør vidareførast. Å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring på alle nivå og fagområde i utdanningssystemet. Norge skal være leiande internasjonalt innafor entreprenørskap i utdanning. Forankring av entreprenørskap i utdanning gir føringar for UEs aktiviteter og for organisasjonens vidare utvikling, og gir legitimitet til UEs rolle som brubyggjar. 7

8 3 Entreprenørskap på internasjonal dagsorden Entreprenørskap er på den politiske dagsorden i heile Europa. På oppdrag frå Arbeids- og sosialdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet publiserte OECD rapporten OECD Skills Strategy Diagnostic Report: Norway. Her analyserer OECD Norges kompetansemessige utfordringar og konkluderer med 1 utfordringar Norge må løyse. «Promoting entrepreneurship» er ein av hovedsatsingsområda som vert anbefalt frå OECD. Key Competence Nettwork on school Education (KeyCoNet) er eit Europeisk nettverk initiert av EU for å utarbeide framtidige nøkkelkompetansar for elevar på barne- og ungdomstrinnet. 18 land med relevante organisasjonar deltar og bidrar med anbefalingar for politikk og praksis. «Trening i initiativ og entreprenørskap» er ein av åtte nøkkelkompetansar som vert framheva. 4 Forsking på effekten av UE sine program Ulike rapportar peikar på at det tek tid å få etablert nye former for læring og at det tek tid å dokumentere effekt; det må nødvendigvis gå år frå eit ungt menneske får kompetanse og ferdigheiter til dei vert sett ut i livet i form av t.d. ein bedriftsetablering eller spesifikk åtferd på arbeidsplassen (intraprenørskap). NIFU og Østlandsforskning arbeider med eit større følgjeforskingsprosjekt på EiU, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Ein sluttrapport vil bli overlevert myndigheitene ved utgangen av 014. Sluttrapporten vil både analysere korleis handlingsplana har blitt følgt opp og gi anbefalinga til korleis entreprenørskap i utdanning bør verte følgt opp vidare. UE vil revidere og oppdatere sin strategi når myndigheitene i løpet av 015 kjem med sine føringar for den vidare satsinga på EiU. Det har blitt utarbeidd fleire delrapportar. Ein midtvegsrapport hausten 01 samanstilte dei foreløpige funn og konklusjonar. Det vart her mellom anna peika på at UE har hatt ein heilt avgjerande rolle for entreprenørskaps-tilbodet i grunnopplæringa. Nordlandsforskning evaluerte i 011 på oppdrag av KMD og NFH korleis UE hadde forvalta statstilskotet gjennom nær ti år. Det vart poengtert at UE er ein veldriven og effektiv organisasjon som når ut til eit stort antall elevar med dei midlar organisasjonen har til rådighet. 8

9 III. UNGT ENTREPRENØRSKAP SINE PROGRAM OG AKTIVITETAR 1. Verdiskaping og innovasjon som grunnlag for velferd og bærekraft Med dei demografiske og næringsmessige utviklingstrekk samfunnet har og som ser ut til å forsterkast i åra som kjem, vert betydinga av verdiskapingsperspektivet sterkare. Den norske velferdsmodellen krev auka verdiskaping i brei betyding for å kunne vidareutviklast, og innovative løysningar vert kravd for å underbygge ei bærekraftig utvikling. Det er eit mål i seg sjølv å utdanne fleire unge som vil, kan og tør skape noko sjølv. Når elevar får bruke faga i praksis, samarbeide med næringslivet og realisere eigne draumar og ambisjonar, utviklar dei haldningar og eigenskapar som det ikkje går an å lese seg til. UEs pedagogiske plattform bygger på læring gjennom praksis.. Utdanning for og gjennom entreprenørskap Det er tradisjonelt tre måtar å forstå EiU på: Utdanning OM entreprenørskap, dvs. om entreprenørskap som eit samfunnsfenomen Utdanning FOR entreprenørskap, dvs. opplæring og trening for å utvikle kunnskapar og ferdigheiter som gir grunnlag for å starte ny verksemd Utdanning GJENNOM entreprenørskap, der entreprenørskap vert brukt som ein pedagogisk metode og der ein nyttar entreprenørielle prosessar som virkemiddel for å oppnå bestemte læringsmål UE har hovudfokus på utdanning gjennom og for entreprenørskap. Det kjem til uttrykk ved at vi gir elevar og studentar erfaring med å starte, leie og delta i verdiskapande prosessar. Erfaring vert etablert i samhandling med omgivnadene og gitt ved at elevar og studentar får omsett idear til handling. Fra regjeringens handlingsplan: Entreprenørskap i utdanning fra grunnskole til høyere utdanning Entreprenørskap i utdanning handlar om å utvikle elevar og studentar sine personlege eigenskapar gjennom å stimulere deira kreative evner, utvikle deira handlingskompetanse og deira forståing av omverda. 9

10 3. Entreprenørskapskriterier i UE sine program UE har fem kriterier som ligg til grunn for å identifisere og kvalitetssikre program som fremjar elevar og studentar sin entreprenørskapskompetanse: Verdiskaping sosialt, kulturelt, økonomisk. Erfaringslæring Kreativitet og innovasjon Samhandling utdanning / arbeids og næringsliv Tverrfaglegheit Dei fem kriteria er sidestilte, men det vil variere kva krateri som har sterkast fokus i ulike program og aktivitetar. Programma vert delt inn i tre grupper: Idéverkstader Karriereretta program Bedriftsprogram I alle program og aktivitetar er det lagt til rette for eit nært samarbeid mellom utdanning og lokalt arbeids- og næringsliv. 4. UE sin Progresjonsmodell Illustrasjonen viser alle programma til UE. Inndeling etter utdanningsnivå. UE MR sitt val av program er tatt på bakgrunn av ressursar, erfaring og fylket sine behov. Programma vert presentert i kap..4 side

11 IV STRATEGISKE HOVUDSATSINGSOMRÅDE - UE MR Prosessen med å prioritere utviklingsområde for Ungt Entreprenørskap i dei komande åra, er bredt forankra i organisasjonen. Det er drøfta i nettverksmøte, Leiarmøte og Rådsmøte/Nasjonal styresamling. UE har i tillegg fått innspel frå ulike interessentgrupper gjennom to nasjonale omdømme-, visjons- og kulturundersøkingar (010 og 013). Seks strategiske hovudsatsingsområde: 1. Forankring av entreprenørskap i utdanning. Utvikling av UE sine produkt og tenester 3. Utvikling av UE sin organisasjon og kultur 4. Utvikle media- og kommunikasjonsarbeidet 5. Dokumentere resultat og måle effekt 6. Auka finansiering og fleire samarbeidspartnarar 1 Forankring av entreprenørskap i utdanning 1.1. Mål: UE MR skal bidra til å forankre og implementere entreprenørskap i utdanningen gjennom å vere ein tydeleg brubyggjar mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv. 1.. Målgrupper: og høgskolar med leiing og ansatte, administrasjon og politisk nivå i kommunar og fylkeskommunen, bedrifter og organisasjonar Tiltak: a. UE MR skal arbeide for forankring i planar hos skoleeigarar og skoleleiing administrativt og politisk ved å: Arbeide for forankring i kommunane og skolane sine planer for utdanning, gjennom prosjektet Entreprenørskapsløype. Avtalen inneber at alle elevar i kommunen skal nytte 4 entreprenørskaps-aktivitetar i løpet av grunnskolen. Arbeide for at entreprenørskap i utdanning skal vere tydeleg i Fylkesplan for Møre og Romsdal og i tilhøyrande handlingsprogram for satsingsområda Kompetanse og Verdiskaping. Arbeide for at entreprenørskap i utdanning skal vere godt synleg i fylkeskommunen si Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring. Samarbeide med MRFK utdanning i utvikling av ei KarriereLøype, der aktivitetar i karriererettleiing vert synleggjort. Samarbeide med MRFK og Fylkesmannens Landbruksavdeling, -og ha fokus på entreprenørskapsaktivitetar som er i tråd med fylket sine satsingsområde. Arbeide for at høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane for dei enkelte studia. Arbeide for at nye lærarar kjenner UE sine program, gjennom å forelese ved lærarutdanninga ved Høgskolen i Volda. 11

12 b. UE MR skal gje informasjon om EiU til lokalt arbeids- og næringsliv og aktivt nytte deira kompetanse i gjennomføring av aktivitetar, ved å: Skape kultur for entreprenørskap i lokalsamfunnet. Gjennom kurs og andre samlingar skal vi stimulere til idé- og erfaringsutveksling mellom skolar og mellom skolar og lokalt næringsliv. c. UE MR skal stimulere skolane til aktiv bruk av lokalt næringsliv og motivere til forankring av samarbeidet i langsiktige avtalar t.d. Partnarskapsavtalar ved å: Nytte personar frå lokalt arbeidsliv i gjennomføring av UE sine program. Elevar skal få god kunnskap om lokale ressursar og slik sjå muligheiter i eige lokalmiljø. Det gjeld både i høve framtidig arbeid, rekruttering og som etablerarar av eigen verksemd. Fortsette samarbeidet med dagens samarbeidspartar og aktivt søkje samarbeid med fleire bedrifter og organisasjonar Resultatmål: Forankring Delmål 015 Resultat 015 Delmål 016 Mål nye kommunar: - 4 nye kommunar skal Ulstein, Midsund, Halsa og ha forankra Ålesund. Entreprenørskapsløype i Fornya avtale i Ørsta, Stordal si plan for utdanning. og Norddal. Molde er forlenga med 1 år - 4 nye kommunar skal ha forankra Entreprenørskapsløype i si plan for utdanning EiU har plassi Fylkesplan og handlingsprogramma for Verdiskaping og Kompetanse Samarbeide med MRFK utdanning om KarriereLøype Fleire vg skolar skal ta i bruk UB og IC Forelese om EiU på lærarutdanninga og PPU (vidareutd. for lærarar.) v/hivo Tilby studentbedrift med kurs og FM, samt Innovasjonscamp for alle høgskolane i fylket. EiU har plass i Fylkesplan og Handlingsprogramma for Verdiskaping og Kompetanse KarriereLøypa er ferdigstilt og sendt til grafisk utforming. 16 vg skolar nyttar UB i 5/16. 9 vgs har arr. IC i 015. UE MR har hatt 3 kurs ved HiVO. Det har vore kurs i og arr. IC etter modell U-trinn. 9 SB v/hials i 015/16. Kurs i IA og rekneskap. FM SB. IC ved alle høgskolane. EiU har plass i Fylkesplan og Handlingsprogramma for Verdiskaping og Kompetanse Karriereløypa er ferdig til bruk. Marknadsføring og info om KarriereLøypa. Fleire vg skolar skal ta i bruk UB og IC Forelese om EiU på lærarutdanninga v/hivo Tilby studentbedrift med kurs og FM, samt Innovasjonscamp for alle høgskolane i fylket. 5 kommunar skal ha forankra Entreprenørskapsløype i si plan for utdanning EiU har plass i Fylkesplan og Handlingsprogramma for Verdiskaping og Kompetanse. EiU vert etterspurt ved tilsyn frå utdanningsavdelinga. KarriereLøypa for MRFK skal vere ferdig og i bruk ved skolane Alle vg skolar skal ha tilbod om UB og IC til sine elevar. EiU og UE sine program er kjent/nytta i alle studiar for lærarutdanning i fylket. Alle høgskolar skal nytte Innovasjonscamp og Studentbedrift. 1

13 UE sine produkt og tenester..1. Mål: Gjennom UE sine aktivitetar skal vi gi flest mulig barn og ungdom auka entreprenørskapskompetanse.. Målgrupper: Elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring. Studentar ved høgskolane i fylket elever i 37 grunnskolar, elevar i 5 vidaregåande skolar og studentar ved 3 høgskolar..3. Tiltak: a. UE MR sitt arbeid skal kvile på UE si pedagogiske plattform ved å: Gje medarbeidarane kjennskap til UE sin pedagogiske plattform og aktivt nytte den i arbeidet. Styrke kompetansen og interessa for entreprenørskap hos personalet i utdanningssystemet (kurs og rettleiing) Nytte UE Norge sin kvalitetsplan med omsyn til tidsbruk, kurs for lærarar og rettleiarar, fornying av program, samt sikre eigen kompetanse i programma vi tilbyr. b. UE MR skal medverke til utvikling og spreiing av programma, med særskilt vekt på bedriftsprogramma ved å: Arbeide for at alle elevar får tilbod om entreprenørskapsaktivitetar Vedlikehalde aktivitet som er i gang / har vore nytta Auke tilbodet i dei skolane som nyttar UE sine program Gi tilbod til nye skolar og gjere koplingar til lokalt næringsliv Arbeide for ein klar og forpliktande progresjon i entreprenørskap i utdanning til og med høgare utdanning. Fokusere på bruk av læremateriell som skolar og lokalt næringsliv etterspør og vil nytte. c. UE MR skal arbeide for at entreprenørskap i utdanning framleis vert ein del av lærarutdanninga i fylket. d. Rolla som brubyggjar skal framhevast i rekruttering, skolering og oppfølging av lærarar og frivillige frå arbeidslivet. 13

14 .4 UE Møre og Romsdal skal tilby følgjande program i progresjonsmodellen: Grunnskole: Det er om lag elevar på nesten 00 grunnskolar i Møre og Romsdal. Kommunane som skal inn i arbeidet med Entreprenørskapsløypa vil kunne velje -4 program (eller fleire) for heile grunnskolen. For kommunar med Entreprenørskapsløype vert utfordringa å få med alle skolane i kommunen på forpliktande planer. Grunnskole trinn: Vårt Lokalsamfunn: Elevane skal oppleve korleis menneske, lokalt næringsliv og offentlige tenester påverkar kvarandre i eit lokalsamfunn. Programmet kan nyttast på trinn avhengig av lokale tilhøve. Det skal nyttast ekstern rettleiar gjerne frå offentleg verksemd/organisasjonar. SikkSakk Europa: Programmet skal gi elevar forståing av at vi i Europa er gjensidig avhengige av kvarandre når det gjeld m a økonomi og næring. Læring skjer gjennom praktiske øvingar, leik og spill. Programmet høver for trinn. Det skal nyttast ekstern rettleiar gjerne frå bedrift som driv internasjonal verksemd. Grunnskole trinn: Elevbedrift: Elevbedrift har fokus på kreativitet, samarbeid, handlingskompetanse og verdiskaping. Elevane har sin eigen forretningsidé gjerne basert på lokale ressursar. Dei startar, driv og avviklar si bedrift over ein kortare eller lengre periode. Elevbedrift (EB) høver godt i valfaga og kan nyttast på alle trinn. Kvar EB bør ha ein mentor frå næringslivet. Økonomi og karrierevalg: Økonomi og karrierevalg vil bevisstgjere elevane på eigne ferdigheitar, interesser og verdiar knytt til framtidige utdannings- og karriereval. Dei kan òg reflektere over eigen økonomi og korleis dei planlegg eiga framtid. Programmet skal gjennomførast med ekstern rettleiar frå næringslivet. Programmet høver godt inn i faget utdanningsval trinn. Innovasjonscamp: Innovasjonscamp er trening i kreativitet, nyskaping og samarbeid. Elevane får eit oppdrag som dei skal løyse i løpet av eit gitt tidsrom. Oppdraga skal vere realistiske og gitt av lokalt arbeids- og næringsliv. Løysingane vert vurdert av ein jury. UE Møre og Romsdal har laga eit rettleiingshefte til bruk for skolane. I 015 har UE MR laga eit prosessverkty for elevane. Innovasjonscamp med fleire oppdrag, slik han vert gjennomført i Møre og Romsdal har blitt ein suksess og gir mange positive effektar i lokalmiljøet. Jobbskygging for 8., 9. og 10. trinn: Målet med aktiviteten er å gi elevane ei oppleving av eit yrke dei kan tenkje seg. Eleven får høve til å skygge ein kjenning, delta på utprøving i vidaregåande skole og skygge ein framand arbeidstakar i ordinært arbeid. 14

15 Vidaregåande opplæring Møre og Romsdal har 5 vidaregåande skolar med ca elevar. Skolane varierer sterkt i storleik og tilbod av program. Ungdomsbedrift: Elevar i vidaregåande opplæring startar og driv si eiga bedrift i eitt skoleår. Bedrifta vert registrert i Brønnøysund-registra, har eige styre og mentor frå næringslivet. Elevar i ungdomsbedrifter vil få tilbod om Fylkesmesse, kurs i inkluderande arbeidsliv (IA) og rekneskapskurs. Ved slutten av skoleåret avviklar dei bedrifta. Innovasjonscamp: Innovasjonscamp er trening i kreativitet, nyskaping og samarbeid. Elevane får eit oppdrag som dei skal løyse i løpet av ein dag. Oppdraget skal vere realistisk og gitt av ei lokal bedrift. Elevane arbeider i grupper. Dei nyttar rettleiarar til hjelp i prosessen. Løysingane vert vurdert av ein jury. Sjef i eget liv: Sjef i eget liv - er eit undervisningsprogram i personleg økonomi. Programmet er basert på ei digital plattform utvikla av Finans Norge saman med Husbanken og NAV. Programmet viser korleis forbruksval påverkar moglegheitene for å spare opp eigenkapital til kjøp av eigen bustad seinare i livet. Programmet blir gjennomført av ekstern rettleiar frå lokalt arbeids- og næringsliv Fra utdanning til jobb: Programmet høver på alle studieprogram i vidaregåande skole. Målet er opplæring i å søke jobb og finne rett jobb. Eitt anna mål er auka sjølinnsikt og sjølvtillit. UE Norge har inngått samarbeidsavtale med Manpower om den faglege delen. Høgskole Det er 3 høgskolar i fylket; Molde, Ålesund og Volda. Studentbedrift: Studentane startar og driv si eiga bedrift over ein periode 1 semester. Dei registrerer bedrifta i Brønnøysund-registra, har eige styre, finansiering og mentor frå næringslivet. Innovasjonsgraden er høg og studentane må ofte nøye seg med å utvikle ein prototyp. Studentane får òg tilbod om Fylkesmesse, kurs i inkluderande arbeidsliv (IA) og rekneskapskurs Entreprenørskap i lærarutdanninga: Ungt Entreprenørskap og Høgskolen i Volda gir kurs i - og arrangerer Innovasjonscamp for studentane på grunnutdaninga for lærarar (GLU) trinn. UE gir òg kurs i dei andre programma for ungdomstrinnet for GLU trinn. Begge grunnutdanningane for lærarar: GLU trinn og GLU trinn, vert kursa i UE sine program for barnetrinnet. Innovasjonscamp for andre studium: Innovasjonscamp er trening i kreativitet, nyskaping og samarbeid. Studentane får eit oppdrag som dei skal løyse i løpet av dagar. Oppdraget skal vere realistisk og gitt av ei lokal bedrift/organisasjon. Studentane arbeider i grupper og dei kan nytte rettleiarar til hjelp i prosessen. Løysingane vert vurdert av ein jury. 15

16 .5 Resultatmål: Tabellen under viser måltall for UE MR for 016 og 019. Ein forventar jamn vekst i perioden. For samanlikning er måltal og resultat for 015 tatt med. Måltal for 019 vart sett i 014 og vert ikkje endra sjølv om ein oppnår betre resultat tidlegare. Tabellen vert oppdatert kvart år. Barnetrinnet: Vårt Lokalsamfunn Mål 015 Resultat 015 Mål 016 Mål 019 Elevar SikkSakk Europa Elevar Ungdomstrinnet: Elevbedrift Mål 015 Resultat 015 Mål 016 Mål 019 Elevar Elevbedrifter Innovasjonscamp Elevar Økonomi og karrierevalg Elevar Jobbskygging Elevar Vidaregåande opplæring: Ungdomsbedrift Mål 015 Resultat 015 Mål 016 Mål 019 Elevar Ungdomsbedrifter Inkluderande arbeidsliv IA Elevar IA-sertifiserte UB ? Kurs i rekneskap Elevar Innovasjonscamp Elevar Sjef i eget liv Frå Utdanning til jobb Elevar Fylkesmesse for UB Elevar Ungdomsbedrifter

17 Høgskole: Studentbedrift Mål 015 Resultat 015 Mål 016 Mål 019 Studentar Studentedrifter Inkluderande arbeidsliv IA Studentar IA-sertifiserte UB 45 9 Kurs i rekneskap Studentar Innovasjonscamp Studentar Lærarutdanninga Kurs Studentar Studentar på GC Fylkesmesse for SB Høgskolar Studentar Studentbedrifter * *SSE, VL, IC, div. Forslag til ny utforming av UEs progresjonsmodell ut frå ny pedagogisk plattform. 17

18 3 Organisasjons- og kulturutvikling UE Møre og Romsdal er i stor grad prosjektfinansiert. Det medfører at antall årsverk kan variere i tråd med tilgjengeleg finansiering. Styret består av 10 medlemmer og samansettinga skal ta omsyn til geografi, samarbeidspartar, samt offentleg- og private aktørar. Lokalt arbeids- og næringsliv er viktige bidragsytarar når aktivitetar skal gjennomførast og ved UE MR sine arrangement. Administrasjon og organisering: Pedagogisk organisering: For å nå fram til og halde seg oppdatert om dei ulike utdanningsnivåa - vidaregåande opplæring og høgskole, er det behov for å spesialisere Dette er løyst ved pedagogiske ansvarsområde. grunnskole, seg på dei ulik nivå. Geografisk organisering: Det er svært store avstandar i fylket, og for å utnytte ressursane best mogeleg har tre av medarbeidarane desentraliserte kontor. Slik organisering medfører òg langt betre kunnskap om lokale tilhøve både kva gjeld utdanningsinstitusjonane og lokalt arbeidsliv. I 015 er det 6 medarbeidarar i til saman 5 årsverk, som dekkjer følgjande funksjonar. Dette er forsøkt vist i modellen. Dagleg leiing Pedagogisk ansvar: Hovudansvar Grunnskole Hovudansvar vidaregåande opplæring Hovudansvar Høgskole Geografisk organisering: Nordmøre grunnskole Nordmøre vg. opplæring Romsdal grunnskole Romsdal vg. opplæring Sunnmøre grunnskole Sunnmøre vg. opplæring 18

19 3.1 Mål: Å utvikle Ungt Entreprenørskap Møre og Romsdal sin organisasjon og kultur. 3. Målgrupper: Den viktigaste ressursen til UE Møre og Romsdal er dei tilsette, styret og alle støttespelarane til organisasjonen. 3.3 Tiltak: a) Vidareutvikle interne arenaer for erfaringsdeling og utviklingsarbeid ved å: Arrangere Møteplass for medarbeidarane i UE MR. For å styrke samarbeidet og auke kompetansen i personalet skal UE MR arrangere Møteplass for medarbeidarane - 3 til 4 gonger pr. halvår. På Møteplass vert det gitt informasjon og opplæring. Det skal vere tid til å dele erfaring og å utvikle organisasjonen. Sende deltakarar til forum, kurs og samlingar i UE Norge UE MR skal aktivt delta på samlingar og kurs som er nyttig for UE MR og som UE Norge arrangerer. Dei som deltar på slike samlingar skal formidle innhaldet til resten av organisasjonen. b) Det skal leggast til rette for kompetansebygging blant ansatte og styret i UE Møre og Romsdal ved å: Arrangere samling for styremedlemmer og administrasjon ein gong kvart år. Halde styreevaluering ein gong i året. Styreleiar skal ha samtale med dagleg leiar om styret sitt arbeid, etter at styret har hatt si evaluering. c) Det skal være attraktivt og utfordrande å arbeide i, eller ha styreverv i UE Møre og Romsdal. UE MR skal arbeide for at UE MR er ein synleg brubyggjar mellom skole og arbeidsliv. UE MR skal opplevast som ein seriøs samarbeidspart med kunnskap om entreprenørskap i utdanning. - både for utdanningsinstitusjonane og næringslivet. 3.4 Resultatmål 016: Gjennomføre 6 8 Møteplassar for tilsette. Gjennomføre 1 styresamling. Dagleg leiar skal delta på leiarsamlingar. Hovudansvarleg skal delta på forum. Minst ein deltakar frå administrasjonen skal delta på NM UB og NM SB. UE MR har utsendingar til Rådsmøte og Årsmøte i UE Norge. 19

20 4 Media- og kommunikasjonsarbeid Media i fylket serleg avisene dekkjer svært ofte UE MR sine aktivitetar rundt om på skolane. Det er ikkje like lett å få fram at UE står bak programma. UE Norge har utarbeidd kommunikasjonsplan for organisasjonen. Dei utformar òg pressemeldingar i forkant av dei nasjonale arrangementa, samt for Fylkesmessene for ungdomsbedrifter. I Møre og Romsdal vertavisa SPOR gitt ut av fylkeskommunen 4 gonger pr. år. Avisa vert delt ut til alle husstandar i fylket. UE MR får høve til å publisere fleire korte innlegg i kvar utgåve. 4.1 Mål: Utvikle media og kommunikasjonsarbeidet. 4. Målgrupper: Skoleeigarar, skoleleiarar, lærarar, elevar og foreldre. Rettleiarar og mentorar. Politikarar og offentleg tilsette. Bedrifter, organisasjonar og publikum generelt. 4.3 Tiltak: a) UE MR skal auke kjennskapen til Ungt Entreprenørskap ved å: Nytte profilhandboka til UE Norge i relevante samanhengar. Nytte kommunikasjonsstrategien til UE Norge og lære av den. Formidle gode pressemeldingar til media i for- og etterkant av eigne arrangement. b) UE MR skal auke kunnskapen om og omdømmet til UE sine program ved å. Oppfordre og minne skolane om media-kontakt når dei gjennomfører aktivitetar. Nytte eigen nettside og sosiale media aktivt. Sende artiklar til MRFK til bruk på deira nettside. Skrive artiklar til SPOR. c) UE MR skal skape verdi for våre samarbeidspartnarar ved å synleggjere verksemdene deira og engasjementet til deira tilsette. d) UE MR ønskjer å være meir synleg på konferansar som har stor deltaking frå næringslivet. Målet for 016 er å være deltakar på tre utvalde konferansar. 0

21 5 Dokumentere resultat og måle effekt. 5.1 Mål: Dokumentere resultat og måle effekt av UE sine program 5. Tiltak: a) UE Møre og Romsdal skal: Støtte opp om forsking rundt effekten av UEs program. Støtte opp om relevante eigenevalueringar knytt til våre program for å få systematisk tilbakemelding innan læringsmål og UEs målsettingar. Gjere systematisk registrering og rapportering av UE MR sin aktivitet. Etablere motiverande måltall for dei ulike programma i eige fylke. Fortløpande evaluere eigne aktivitetar Medverke til at tilsette held seg oppdatert om forskingsresultat som kan ha betydning for UE MR sitt arbeid, og formidle slik kunnskap der det er relevant. 6 Finansiering og tilhøvet til samarbeidspartnarar. 6.1 Mål: Sikre god og langsiktig finansiering av organisasjonen. 6. Målgrupper: Eksisterande og nye private og offentlege hovudsamarbeidspartar. Støttemedlemmer kommunar, bedrifter og organisasjonar. Bedrifter og organisasjonar som bidreg med rettleiarar, jurymedlemmer osb. 6.3 Tiltak: a) UE Møre og Romsdal skal: Vidareføre eksisterande avtalar. Arbeide for å skaffe nye partnarar og støttemedlemmer. Arbeide for å auke privat finansiering. Målet er 40 % for UE samla. Delta på kurs for UE-tilsette om aktivt marknads-arbeid. Auke kompetansen hjå UE MR sine tilsette,så dei betre kan kommunisere med eksisterande og potensielle samarbeidspartnarar. Ha god dokumentasjon på oppnådde resultat til samarbeidspartnarane. Styrehandsama for UE MR i februar 016. Kirsten Aure 1

22 Vedlegg: Finansiering 016. INNTEKTER Budsjett Rekneskap Budsjett Tilskot programmidlar frå UEN: * MRfylke- Utd. løn ei stilling Medlemskontingent støttemedlemmer Kontingent for UB/SB variabel Samarbeidspartar: SBM, SHELL, Innbet. kontingent NM / NGC/kurs Andre inntekter 5 64 Momskompensasjon og sykelønn LMD/finansstaf./SMSØ/Ta sjansen Tilskot: Program hoppid.no EP-løype Gründersatsing Høgskole/hoppid.no Fylkesmannens Landbruks-avdeling IA-rådet/NAV. Tilskot Prosjekt ENOVA Nytt prosjekt frå MRFK / RN i vgo SUM Utdanningsavdelinga kontorplassar Sykkylven, Bølgen, ÅKP - kontor * vert utbetalt i 016.