STRATEGI FOR ØKT MILJØVENNLIGGP- PERSONTRANSPORT G I GRENLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "05.11.2009 STRATEGI FOR ØKT MILJØVENNLIGGP- PERSONTRANSPORT G I GRENLAND"

Transkript

1 STRATEGI FOR ØKT MILJØVENNLIGGP- PERSONTRANSPORT G I GRENLAND

2 Utført av: Anne Underthun Marstein, Siri Rolland, Øystein Ludvigsen, Elisabeth Flønes Pedersen, Grethe Myrberg Kontrollert av: Lars Syrstad Godkjent av: Anne Underthun Marstein Vår ref Rambøll Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 FORORD 5 1. INNLEDNING 6 2. AREALBRUK Arealutvikling i Grenland Effekt av arealbrukstiltak Eksempler på fra andre byer Utfordringer og anbefalinger 12 3 BILBRUK Grenland har høy bilbruk Effekter av ulike tiltak Eksempler fra andre byer Utfordringer og anbefalinger SYKKEL Lav sykkelandel i Grenland Effekter av satsing på sykkel Erfaringer fra andre byer Utfordringer og anbefalinger 28 5 KOLLEKTIVTRANSPORT Lav kollektivandel i Grenland Effekt av tiltak for kollektivtrafikken Eksempler fra andre byer Utfordringer og anbefalinger GRUNNLAG FOR ENDRING Finansiering Helhetlig satsing Fra holdning til handling 41 7 KORT OG LANGSIKTIG STRATEGI Strategiske grep Etappevis satsing Kortsiktig satsing - etappe Langsiktige satsing - etappe Effekter av strategien 51 REFERANSER 56

4 4

5 FORORD Bystrategi Grenland er et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Strategiarbeidet har som mål å redusere klimagassutslipp, forbedre trafikksituasjonen og skape et mer attraktivt byområde i Grenland. 5 Rambøll Norge as er engasjert av Bystrategi Grenland samarbeidet for å beskrive tiltak som kan gjennomføres for å øke andelen miljøvennlig persontransport i Grenland, belyse effekten av disse, visualisere framtidens Grenland, samt komme med forslag til alternative strategier for etappevis innføring av tiltak. Som et ledd i arbeidet ble det gjennomført et mobilitetsverksted 16. september 2009 med bred deltakelse fra ulike aktører i området. Målet var å få innspill til videre arbeid med strategiene. Forslaget til strategi for økt miljøvennlig persontransport skal behandles politisk i kommunene og fylkeskommunene i november/ desember. Vedtakene vil danne grunnlag for neste års søknad til belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i byene. Samferdselsdepartementet har oppfordret Grenland til å legge større vekt på tiltak som kan motvirke ny vekst i privatbiltrafikken i Grenland. Arbeidet har vært ledet av Bjørg Hilde Herfinndal og Birgitte Hellstrøm fra Telemark fylkeskommune. I Rambøll har Anne Underthun Marstein vært oppdragsleder. Øystein Ludvigsen, Grethe Myrberg, Siri Rolland, Elisabeth Flønes Pedersen har bistått faglig i arbeidet, mens Maria Broome Rustad og Inger Jahre har utarbeidet kartmaterialet. Kraftverkdesign har stått for layout og illustrasjoner. Rambøll 05.november 2009 Anne Underthun Marstein oppdragsleder

6 1I NNLEDNING 6 SINTEF 2008 Reisevaner i Grenland Et mål i Grenland om å øke andel miljøvennlig transport Grenland har i lengre tid arbeidet for å øke andel miljøvennlig transport og har vedtatt mange gode målsettinger. Det mangler imidlertid en mer helhetlig strategi for å nå målene og gjennomføre tiltakene. Iverksette en pakke av tiltak Det er nødvendig med en omfattende pakke av tiltak for å implementere en miljøvennlig transportstrategi. Tiltakspakken må inneholde flere tiltak som kan styrke kollektivtransport og gang/sykkel. I tillegg, må restriktive tiltak for biltrafikken innføres for å redusere bilbruken. Dette vil styrke konkurranseflaten for kollektivtrafikken. Arealbruken må samtidig utvikles for å styrke og bygge opp om kollektivtransporten. Det er mange korte turer som kan utføres som fotgjenger eller med sykkel. Effekten som særlig sykkel vil ha for helse og velvære, er effekter som ikke er belyst nærmere i denne utredningen. Gang/sykkel Gang/sykkeltiltak for alle brukergrupper (flere nivå): hovedsykkelveg, G/S veger, turveger i bybåndet, elvepromenade, sykkelparkering Kollektiv Pris Frekvens Rutenett Smart trafikant Bedre framkommelighet for buss i kryss og med egne kollektivfelt Holdeplass og knutepunktstandard Informasjon Elektronisk billettering Bybane Restriktive tiltak for bil Parkerings restriksjoner Hastighets restriksjoner Trafikk- sanering/- regulering ITS Rushtidsavgift Lavutslipp-sone Arealbruk Fortetting i bybåndet Senterstruktur Utbygging etter ABCprinsippet Figuren illustrerer et sett av tiltak innenfor de 4 områdene det må innføres tiltak - styrke gang/sykkel og kollektiv, restriksjoner på bilbruk samt arealbruk

7 7 Stort potensiale for utvikling langs elvefronten Mange ubebygde areal i bybåndet i Grenland

8 2A REALBRUK Arealutvikling i Grenland Befolkningen øker Skien har hatt den høyeste befolkningsveksten i Grenland (0,4 0,5 % årlig) tett etterfulgt av Porsgrunn og Siljan, mens Bamble har vokst lite de siste 10 årene. Det var en nedgang i arbeidsplasser tidlig på 2000-tallet. De siste årene har det imidlertid vært vekst. Totalt for Grenland har veksten vært svakere enn for resten av landet. Det forventes fortsatt vekst i antall bosatte med + 0,4 % årlig. Det vil gi ca innbyggere i 2025 i forhold til dagens ca (SSB 2009). Fortsatt spredt bebyggelse i bybåndet Det er mer eller mindre sammenhengende bebyggelse i bybåndet fra Gulset i Skien til Porsgrunn og videre til Langesund. Bysentrene og enkelte boligområder har relativt høy tetthet, mens deler av bybåndet mellom bysentrene har lav tetthet med endel ubebygde areal. Kommuneplanenes arealdeler i Porsgrunn og Skien har definert en grense for bybåndet med utgangspunkt i avstand til metrolinjenettet, og legger vekt på fortetting av bybåndet for framtidig byutvikling. Bybåndet er preget av landskapet Bybåndet følger fjorden og elvedraget med kulturlandskap mot øst og skogsområdet mot vest. Landskapsverdiene gir begrensinger både topografisk og arealbruksmessig på arealutviklingen.

9 2.1 Arealutvikling i Grenland 2.2 Effekt av arealbrukstiltak 2.3 Eksempler fra andre byer 2.4 Utfordringer og abefalinger 9 I kommuneplanene er det definert en grense for bybåndet med utgangspunkt i avstand til metrolinjenettet. Det legges vekt på fortetting i bybåndet. Figuren viser bolig og arebeidsplasskonsentrasjonene i bybåndet. (Kilde: Felles P-norm Porsgrunn og Skien. Utkast sep 2009, Asplan) Fordeler ved et sammenhengende og tett byområde (fra Infrastrukturplanen fra 2002): Koster mindre i investering og drift av teknisk infrastruktur og offentlig service Gir kortere gang- og sykkelavstander til daglige gjøremål Gir bedre muligheter for betjening med kollektivmidler, og derved grunnlag for et bedre kollektivtilbud Gir bedre mulighet for energiforsyning med spillvarme, fjernvarme og gass Gir bedre kundegrunnlag for bysentre og områdesentre, og derved mulighet for større bredde i tilbud av varer og tjenester Gir lavere hyppighet av trafikkulykker på grunn av høyere befolkningstetthet, mindre avstander til sentrum og mindre oppfliset tettstedsavgrensning.

10 2A REALBRUK 10 Arealbrukstiltak for å bygge opp om miljøvennlig transport: Fortetting Fortetting innen eksisterende utbygde areal Senterstruktur Utbygging av senterstrukturer som bygger opp om et godt kollektivtilbud og er tilrettelagt for sykkel 2.2 Effekt av arealbrukstiltak Tettere byutvikling Jo tettere byen er, jo lavere er energibruk til transport (se figur under). Effekten av fortettingen vil henge sammen med omfanget av utbyggingsarealene og hvor god tilknytning det er til kollektivog gang-/sykkeltilbudet. Større, sentrumsnære prosjekter med godt kollektivtilbud gir mest effekt. Parkeringstilbud og fremkommelighet på vegnettet vil også virke inn på effekten av arealtiltakene. Knutepunktsutvikling Fortetting og arealbruksutvikling rundt kollektivknutepunkt ABC-prinsippet ABC-utvikling med rett virksomhet på rett plass En sammenstilling av byer i forhold til tetthet og energi av det totale transportforbruk. Grenland er høyt energibruk pr. innbygger. (Kilde: Miljøhåndboka TØI) Senter- og knutepunktsutvikling Transformasjon av gamle industriareal utvikles ofte til subsentre utenfor sentrumområder. Subsentrene blir miljøvennlige områder med hensyn til transport når de bygges opp rundt kollektivtransport og gang/sykkel. Bygging etter ABC-prinsippet medfører redusert bilbruk og økt kollektivtransport Lokalisering etter ABC prinsippet I 1989 ble ABC-prinsippet innført i arealplanlegging i Nederland med mål om å redusere biltrafikk til/fra virksomheter. Verktøyet innebærer at næringsvirksomhet som har lavt behov for biltilgjengelighet bygges i områder som har godt kollektivtilbud. Utbygging etter dette prinsippet har ført til høyere kollektivtandel og redusert bilbruk.

11 2.1 Arealutvikling i Grenland 2.2 Effekt av arealbrukstiltak 2.3 Eksempler fra andre byer 2.4 Utfordringer og anbefalinger 2.3 Eksempler fra andre byer 11 Flytting av arbeidsplasser til sentrum i Trondheim For å få til en arealeffektivisering, flyttet ca kommunalt ansatte inn i nye lokaler midt i Trondheim sentrum. Det ble samtidig igangsatt tiltak for valg av transportmåter til og fra arbeid og i tjenesten for å stimulere til mindre bilbruk. Parkeringsplassene for de ansatte ble fjernet og det ble lagt til rette for sykkel. Før flyttingen kjørte halvparten egen bil til/fra jobb. Etter flyttingen var bilandelen redusert til 16 prosent. Det ble forbud mot å bruke egne biler i tjeneste. En bilpool med 23 el-biler ble etablert. Dette har også resultert i mindre kjøring og mer miljøvennlig bilbruk. Sentral eller usentral arealutvikling i Oslo og Akershus I arbeidet med byanalysene for Oslo og Akershus (innspill til NTP) ble det gjennomført en modellkjøring (se stolpediagram). Denne viste at mer sentral arealutvikling (sentrum og kollektiv-knutepunkt) vil gi langt lavere biltrafikkvekst enn mer spredt arealutvikling. Mange europeiske byer som Groningen, Freiburg (se kap 3), Bern osv. har erfart at fortetting av bebygd areal har bidratt til å øke andel miljøvennlig transport. Bern har utviklet byen og kollektivsystemet parallelt Byutviklingskonseptet i Bern ( innbyggere) bygger på tett byutvikling innenfor bygrensen og bevaring av den eksisterende funksjonsblandingen innenfor de sentrale byområdene. Bern har i mer enn 30 år jobbet aktivt med bevaring og utvikling/fortetting av de urbane områdene. Siden 1980-tallet er det også satset på trafikksanering som del av et helhetlig byutviklingskonsept. Planlagt vegutbygging ble forkastet til fordel for kollektivtrafikk, byutvikling og miljø. Trikk og S-banen har vært viktige faktorer for utviklingen av Bern by. Byen har meget høy kollektivandel (nær 30 %). Det er virkningen av mange ulike tiltak som tilsammen danner grunnlaget for en samlet suksess: Stadig forbedring av et attraktivt og helhetlig offentlig transporttilbud Målrettet fortetting ved knutepunkter og S-baneholdeplasser Utvikling av stasjonsområder som arena for urbant liv med arbeidsplasser, boliger, service/handel og fritidstilbud Parkeringsrestriksjoner for hele byen og regionen Miljøprioritert trafikkavvikling, prioritering av kollektivtrafikken Vedtak i Bystyret i Trondheim: Arbeids- og besøksintensive virksomheter skal lokaliseres i områder med god tilgjengelighet til kollektivtransport Modellberegning viste at fortetting i sentrale områder vil gi lavere trafikkvekst enn med en mer usentral arealutvikling (Byanalysen for Oslo og Akershus i 2001) Høy andel miljøvennlige reiser i Bern

12 2AREALBRUK Utfordringer og anbefalinger Kommuneplanene har som mål at bybåndet skal fortettes Ut fra hensyn til landskapet bør videre utbygging skje i bybåndet. Det er god plass for ny bolig- og arbeidsplassutbygging innenfor bybåndet. Det største potensialet for arealtransformasjon er på vestsiden av elven. Sterkere fortetting i bybåndet vil styrke kollektivtransporten Fortetting i bybåndet gir mulighet for å styrke kollektivtrafikken og redusere energiforbruket. Som figur på s 9 viser, følger metrolinjene bybåndet. Fortetting langs disse linjene vil øke passasjergrunnlaget for buss. I kommuneplanene er det likevel områder som er planlagt for ny bolig og næring (merket med svart pil på kartet) som ligger utenfor bybåndet og som er uten eller med dårlig kollektivtilbud. Områdene vil ha lange avstander til nærmeste sentre og kollektivtransportlinjene. Utbyggingsområdene vil ikke bygge opp om strategien for økt miljøvennlig transport. Det bør derfor revurderes om disse områdene skal bygges ut som planlagt. Noen industityper er vanskelig å etablere innenfor bybåndet som ved Frier vest (i Bamle). Utfordringen er å få flere til å kjøre mer miljøvennlig til/fra jobb (buss, sykkel, samkjøring e.l.) Hiarkisk sentriskstruktur Utenom bysentrene er det i dag en utydelig senterstruktur. I kommuneplanene legges det tilrette for en sterkere fortetting i noen sentra (angitt med grønne dotter på kartet). Målet med sentrene er å få fungerene senterområder som dekker daglige reisebehov. Disse bør utvikles for å bygge opp om kollektivtrafikken. Videre bør det legges tilrette for økt bruk av sykkel og gange til/fra sentrene. I tillegg må de større boligområders nærmiljø utvikles med tanke på å være mest mulig selvforsørgende med hensyn til skole, barnehage og dagligvarebutikker som gjør det mulig å gå eller sykle.

13 2.1 Arealutvikling i Grenland 2.2 Effekt av arealbrukstiltak 2.3 Eksempler fra andre byer 2.4 Utfordringer og anbefalinger 13 Utbygging i friområdet utenfor bybåndet Arbeidsplassutbygging uten kollektivtilbud. Langt til et senterområde. Det er landskapsmessige avgrensninger i bybåndet med sammenhengende friluftsområder mot øst og store kulturlanskapsområder mot vest. Endel nye arealbruksområder er i konflikt med ønsket fortetting i bybåndet.

14 BILBRUK Grenland har høy bilbruk Høy andel lokaltrafikk med bil i Grenland. 5 % er gjennomgangstrafikk Mer bilbruk enn andre sammenlignbare byer Grenland har en meget høy bilandel (ca 70 %) og høyt bilhold pr husstand (1,45). Trafikken har vokst med 3,5 % årlig de siste 5 årene. I følge siste offisielle prognoser er det forventet en vekst på 6 % mot 2015 og 20 % mot Det er en del punkter og strekninger kø med dårlig avvikling i vegnettet i rush. En del kryss har lavere avvikling i rushtid Trafikkveksten fra 1980 til Forventet prognose er 1 % årlig. (Kilde: Statens vegvesen) En spørreundersøkelse (høst 2007) viste at nærmere 70 prosent av de ansatte på Herøya Industripark tok bilen til jobb. Dette er et høyt tall i forhold til landsgjennomsnittet (60 prosent). Krysset med Rv36 over jernbaneovergang skaper endel tilbakeblokkering i rush Stor lokaltrafikk Det meste av trafikken er lokaltrafikk til og fra og internt i bybåndet. Bare 5 % av biltrafikken i Grenland er gjennomgangtrafikk gjennom bybåndet. Det er lett tilgang på parkering i Grenland. Selv i sentrumsområdene er det mange p-plasser. Sammenlignet med bl.a Trondheim er det relativt sett nær dobbelt så mange parkeringsplasser (se figur neste side). Porsgrunn har gratis parkering. Skien har innført avgift i sentrum. De store kjøpesentrene som Herkules og Down Town har også mange gratis parkeringsplasser. I Skien er omtrent halvparten av plasene kommunale.(kilde: Skien kommune). Bygarasjen som er under bygging i Skien vil gi ytterligere parkeringsplasser, men flere plasser som brukes i dag planlegges fjernet. Handlegater med god utforming for gående og syklende er fortsatt tillatt for biler

15 3.1 Grenland har høy bilbruk 3.2 Effekter av ulike tiltak 3.3 Eksempler fra andre byer 3.4 Utfordringer og anbefalinger 15 Viktige tiltak: felles parkeringspolitikk parkeringsrestriksjoner i sentrum redusere langtidsparkering parkeringsavgifter som prioriterer korttidsparkering Mange parkeringsplasser i Grenland sammenlignet med andre byer

16 BILBRUK 3316 Tiltak for biltrafikk som bygger opp om miljø: Hovedveg Ombygging av veger for å redusere miljøbelastninger og med tiltak på avlastet veg Bedre kryssutforming for å få bedre trafikkavvikling Parkering Antall parkeringsplasser Parkeringsavgift korttid/langtid Parkeringsnorm maks og min Gateparkering/P-hus Boligparkering Trafikantbetaling Vegprising/rushtidsavgift Bomring Bensinavgift Reguleringstiltak Signalregulering Tilfartskontroll Enveisregulering/trafikkregulering Miljøsoner Fartsgrensetiltak Annet Diverse ITS løsninger (intelligente transport systemerer) Mobilitet, smart trafikant. Samkjøring, bildeling 3.2 Effekter av ulike tiltak Økt vegkapasitet Erfaring fra andre byer viser at der det bygges nye veger eller utvider eksisterende for å avvikle trafikken bedre, skapes det mer trafikk på sikt fordi vegkapasiteten økes. Bygges det veger for å avlaste by-og/ eller boligområder, må avlastet veg reguleres med bom, signalanlegg eller lignende. Tilgang på parkeringsplasser Tilgang på parkeringsplasser er avgjørende for bilbruk eller valg av andre reisemåter. Det er klar sammenheng mellom parkeringstilgjengelighet og kollektivtrafikkandelen. Der det er tilstrekkelig med parkeringsplasser og særlig hvis de er gratis, vil kollektivtrafikkandelen være lav. Parkeringsavgift Valg mellom kollektiv/bil er nært knyttet til tilgangen til gratis parkering på jobb. Ni av ti ansatte har generelt sett tilgang til gratis parkering på jobb. For arbeidsreiser utgjør verdien av gratis parkering gjerne halvparten av den totale reisekostnaden. Gratis parkering er en subsidiering av arbeidsreiser. Reduksjon av antallet gratis parkeringsplasser, fører til økning i antall reisende med kollektivtrafikk. Progressive parkeringsavgifter, dvs at taksten pr time øker med økende parkeringstid (første time er billigst) er ofte brukt. Parkeringsrestriksjoner i form av avgift eller bortfall av p-plass vil ha særlig betydning for arbeidsreiser. Dette må imidlertid ikke medføre økt parkering i boligområder. Boligparkering hvor bosatte bare har tillatelse til å parkere, er en måte å regulere dette på. Fakta om sammenheng på parkering og bilbruk (Kilde: TØI-rapport 596/2002 Arbeids- og tjenestereiser): Bilbruken er markant høyere for de som har god tilgang på parkering ved arbeidsplassen. Tre av fire som har tilgang til gratis parkeringsplass som disponeres av arbeidsgiver, og hvor det alltid er ledig plass, bruker bil til jobb. Etter hvert som muligheten for parkering forverres, reduseres bilbruken vesentlig. Det er for eksempel 15 prosent færre som bruker bil dersom det er begrenset plass på arbeidsgivers parkeringsplass. Det går også et klart skille mellom gratis og avgiftsbelagt parkering. I det man må betale, reduseres bilbruken betydelig, både for vei-/ gateparkering og parkeringsplass som disponeres av arbeidsgiver.

17 3.1 Grenland har høy bilbruk 3.2 Effekter av ulike tiltak 3.3 Eksempler fra andre byer 3.4 Utfordringer og anbefalinger 17 Gratis parkering betyr svært mye for valg av bil (Kilde: TØI rapport 868) Parkeringsnorm Gjennom kommunale parkeringsnormer reguleres parkeringstilbudet. Det finnes maksimumsnormer og minimumsnormer. Maksimumsnormene legger begrensning på hvor mange plasser som kan anlegges i tilknytning til et nybygg (gjerne forretningsbygg og/eller boligbygg i sentrale strøk). Normene er et virkemiddel som kan bidra til å påvirke parkeringstilbudet og dermed biltrafikken. Bomring Innføring av bomring har vist at trafikken blir redusert. For norske byer har følgende effekter vært påvist: 5-10 % reduksjon i biltrafikk i innkrevingsperioden (Oslo, Bergen, Trondheim). Økning bomringtakst + prisreduksjon i månedskort + finanskrisen høsten 2008 (Oslo) ga stor vekst i kollektivtrafikken og svak nedgang i biltrafikken. Biltrafikken over bomringen redusert med 16 % (Tønsberg). Bomringen ga ca 15 % økt sykkeltrafikk til/fra sentrum i Tønsberg. I tillegg vil bompenger gi mulighet til betydelig midler til investering. Det er også gitt mulighet for å bruke midlene til drift av kollektivtrafikk (offentlig kjøp). Mange gateparkeringsplasser i Grenland Fakta om parkeringseffekter (Kilde: Kollektivhåndboka): Er parkeringsdekningen i sentrum under 10 prosent, er kollektivandelen av motoriserte reiser på 40 prosent. Hvis parkeringsdekningen er over 50 prosent, er kollektivandelen under 10 prosent. Den isolerte effekten av økt parkeringsdekning i et område viser at 10 prosent flere plasser, vil gi ca 2,3 prosentfærre kollektivreiser og 0,9 prosent flere bilturer.

18 3B ILBRUK 18 Rushtidsavgift Rushtidsavgift (avgift i rushperioder eller som del av bompengeavgiften) er et virkemiddel som har til hensikt å påvirke trafikk situasjonen i rush. Avgiften er høyere i rush enn utenom rush. Kristiansand har som første by i Norge, vedtatt å innføre rushtidsavgift. Bortfall av biltrafikk i morgenrush er beregnet til å bli ca. 10 % (Urbanet 2008). Inntektspotensialet kan bli ca. 50 mill. kr i året. Beregninger for andre norske byer viser at rushtidsavgiften kan gi: 6-15 % redusert biltrafikk til/fra sentrum (Oslo, Bergen, Trondheim) % økning i kollektivreiser i rush i Oslo Gateregulering/trafikksanering Flytting av biltrafikk fra en gate for å frigi areal til kollektivtrafikk og/eller gang/sykkel har innvirkning på biltrafikken. Trafikken reduseres når kjøreareal blir redusert. Gateregulering og trafikksanering gir mulighet for å skape attraktive plasser, parker og møterom. Redusert hastighet Redusert hastighet til 30 km/t i sentrale bystrøk har gitt bedre forhold for syklister og fotgjengere og kan gi redusert biltrafikk. Oslo har gjennomført 30 km/t i hele indre sentrumsområde med positive effekter. Det har bidratt til svak nedgang av biltrafikken.

19 3.1 Grenland har høy bilbruk 3.2 Effekter av ulike tiltak 3.3 Eksempler fra noen byer 3.4 Utfordringer og anbefalnger 19 Prinsippene bak signalprioritering i lyskryss for buss ITS Traffic management eller økt bruk av ITS (intelligente transportsystemer) kan innføres for å styre og gi mulighet for å redusere biltrafikken og samtidig legge til rette for sterkere prioritering av kollektiv trafikk. Tiltaket gjør det mulig å prioritere en transportform foran en annen samt å regulere trafikk på tider av døgnet når trafikkproblemene er størst. Mobilitetskontor Smart trafikantkonseptet har som ambisjon å stimulere til økt bruk av miljøvennlig transport bl.a. til/fra større arbeidsplasser/ bedrifter etc. Erfaringer viser at stimuleringstiltak som kampanjer, konkurranser e.l. har noe effekt for å få folk til å endre holdninger og således også reisevaner. Det er opprettet flere mobilitetskontor som driver veiledning overfor offentlige og private arbeidsplasser og er pådrivere for å igangsette tiltak. Bildeling/samkjøring I de byer der det er blitt omfattende bildeling og/eller samkjøring/ kameratkjøring, har biltrafikken blitt redusert og kollektivtrafikken økt. Tiltaket krever at det er godt tilrettelagt for bruk av kollektivtrafikk. Nedtelling i signalanlegg for fotgjengere gir forutsigbarhet for når man kan krysse. Smart trafikant kan bidra med kampanjer, konkurranser, bedriftstiltak som bidrar til å endre holdninger/reisevaner.

20 3B ILBRUK Eksempler fra andre byer Fra parkering til elvepromenade i Drammen Som et ledd i byutviklingen i Drammen har kommunen fjernet flere parkeringsplasser i sentrale strøk og gjort om arealene til elvepark. Videre er det innført økte parkeringsavgifter som har redusert langtidsparkeringen i sentrale byområder. Belegget på parkeringsplasser i sentrum har gått betydelig ned. Kollektivtrafikken har økt. Store parkeringsareal langs elvebredden før ombygging i Drammen Etter ombygging til elvepark i Drammen I London har rushtidsavgiften gått til utbedring av kollektivtransporten. Rushtidsavgift er innført i London og Stockholm Både London og Stockholm har innført rushtidsavgift for biltrafikk inn i sentrumsområde. Avgiften er relativt høy. I London koster det i dag 5 pund å passere. Begge byene kan vise til stor trafikkreduksjon: London: % trafikkreduksjon, reduserte forsinkelser, økt kollektivandel og reduserte utslipp Stockholm: >20 % trafikkreduksjon, % reduserte forsinkelser, økt kollektivandel (+ 6 % økning i antall kollektivreisende), reduserte utslipp og færre trafikkulykker Begge steder er midlene brukt å bedre kollektivtransporten. I Groningen har bilandelen blitt redusert fra 35 % til 24 % de siste 20 år med bevisst satsing på å styrke miljøvennlig transport Groningen har hatt særlig vekt på trafikkregulering Groningen i Nederland (ca innbyggere) er en tett og kompakt by hvor fortetting har blitt gjennomført nær sentrum. Avstanden fra ytterområdene til sentrum er ca 5 km. Det har i svært liten grad blitt satset på tung infrastruktur med nye veger, men en sterk satsing på regulering av gater og trafikk. Dette er rimelige tiltak

21 3.1 Grenland har høy bilbruk 3.2 Effekter av ulike tiltak 3.3 Eksempler fra andre byer 3.4 Utfordringer og anbefalinger som har vært effektive for å begrense bilbruken. Byen er bl.a. delt i 4 adskilte transportsoner. Det er ikke tillatt med gjennomgang for bil mellom sonene, mens det er tillatt for kollektivtrafikk og sykkel. Gatenettet i de 4 sonene er utviklet og endret systematisk gjennom 20 år. Bilandelen er redusert fra 35 % til 24 % på 20 år, mens kollektivtrafikken har økt fra 17 til 26 % i samme periode ( ). 21 Mobilitetsplanlegging har vært sentralt i Lund Lund i Sverige har innbyggere. Byen har gjort et helhetsgrep for å få til en vridning mot økt miljøvennlig transport. Det er satset på en rekke tiltak, både fysiske tiltak og tiltak for å påvirke adferd og holdninger - LundaMaTs (Miljøanpassat transportsystem) (oppstart i 1997). Tiltakene til sammen har gitt effekter over tid. I 2005 oppga 10 % av Lunds befolkning at de hadde endret reisemønster mot miljøvennlig transport. Kollektivtrafikken økte på 1 år med 3,4 % ( ), mens biltrafikken gikk ned med 1 %. Det er opprettet et eget mobilitetskontor som driver utadrettet virksomhet alt fra kampanjer til prosjekter rettet mot virksomheter og enkeltpersoner. Slik har Lund kommune tenkt at samfunnsutviklingen skal fungere (Kilde: Lund kommune, LundaMaTs) Mobilitetsplaner er lovpålagt i Storbritannia I Storbritannia er det krav til bedriftene å utarbeide en mobilitetsplan som beskriver virksomhetens transport (arbeidsreiser, tjenestereiser, besøkendes reiser, varetransport). Målet er redusert bilbruk. Det rapporteres årlig om utviklingen. Tiltaket har redusert bilbruken. Lille i Frankrike har implementert en felles mobilitetsplan der flere firmaer og organisasjoner er delaktige. De viktigste tiltakene i planen er: Forbedre bildeling i Lilles kommunes bilpool Prioritere syklende Øke bruken av kollektivtransporten Mobilitetsplan for flere bedrifter i Lille i Frankrike

22 3B ILBRUK Utfordringer og anbefalinger Det er forventet fortsatt stor trafikkvekst Figuren på neste side viser hvordan trafikken på vegnettet forventes å øke (merket med rødt). Den største trafikkveksten forventes å komme på østsiden av elven hvor det er størst kapasitet i vegnettet. Mot 2030 vil hovedvegnettet særlig i vest bli overbelastet dersom trafikkveksten fortsetter. Det vil bli økende tendens til trafikk flytter over fra hovedvegnettet til lokalvegnettet. Framkommelighetsproblemene vil forsterkes når trafikken vokser. Det er nødvendig å stoppe opp biltrafikkveksten Strengelse parkeringsregulering i Porsgrunn er begrenset parkeringstid. Nytt hovedvegnett vil ikke løse trafikkproblemene Det er skissert ulike konsept av nytt hovedvegnett i Grenland fra full utbygging til mer begrenset satsing på utbedring av problemstrekninger på eksisterende veger. Beregningene i arbeidet med Konseptvalgutredningen (KVU) for Grenland viser at hovedvegutbygging etter H-prinsippet (fra infrastrukturplanen) ikke vil gi endret reisemiddelfordeling sammenlignet med referanse. Tendensen viser at kollektivandelen vil bli reduseres litt og at trafikkarbeidet på vegnettet vil øke. Behov for mer restriktiv parkeringspolitikk Det er oppslutning om at Skien og Porsgrunn må få en felles parkeringspolitikk. Det bør innføres P-restriksjoner i bysentra, særlig rettet mot arbeidsreiseparkering. I tillegg bør boligsoneparkering i sentrumsnære boligområder vurderes. Samordning av parkeringstakster for kjøpesentra bør også inngå. Videre arbeides det med ny parkeringsnorm som bør nyansere etter hvilket kollektivtilbud som finnes og hvor godt det er tilrettelagt for gang/sykkel.. Trafikantbetaling er en mulig finansieringskilde Utredning om delvis bompengefinansiering viser at det er trafikkgrunnlag til å finansiere betydelige investeringer med akseptable bomavgifter. Gate-, trafikkregulering kan skape bedre byrom Gateregulering og trafikksanering med fjerning av parkeringsplasser gir mulighet for å skape attraktive plasser, parker og møterom slik man bl.a. kan finne i Henrik Ibsens gate i Skien. Utfordringen er å komme til enighet om hvilke trafikantgrupper som skal prioriteres i gaterommet. Byliv i Henrik Ibsensgate

23 3.1 Grenland har høy bilbruk 3.2 Effekter av ulike tiltak 3.3 Eksempler fra andre byer 3.4 Utfordringer og anbefalinger 23 Det blir større trafikkvekst på østsiden hvor det er mer kapasitet i vegnettet. Avviklingsproblemene på vestsiden av elven forsterkes hvis veksten fortsetter Trafikk på vegnettet med forventet vekst (markert med rødt). Kryss med avviklingsproblem i rush er merket med blått. (Trafikktallene er hentet fra modellberegninger i Infrastrukturplan og KVU))

24 4S YKKEL 24 I sentrumsområdene er det ofte konflikter mellom bil og sykkel Syklende som venter på grønt lys 4.1 Lav sykkelandel i Grenland Nesten sammenhengende sykkelveger fra Skien til Brevik Det er med unntak av noen få strekninger sammenhengende gang/ sykkelveger langs hovedvegene i hele bybåndet fra Skien til Langesund. Dagens gang- og sykkelveger er basert på at gående og syklende er blandet. Sikring av skoleveg har vært høyest prioritert. Langs elven mellom Skien og Porsgrunn er det også endel turveier som er mulig å bruke som syklist. Disse er ikke sammenhengende. I sentrum av Skien og Porsgrunn er det dårligere tilrettelagt for sykling. Det foreligger en plan for hovedsykkelvegnett med tiltak på 3 ulike ambisjonsnivå. Planen skal til politisk behandling. Lav sykkelandel i Grenland Syklen som transportmiddel har sin styrke på reiser inntil 5 km. I Grenland er ca 38 % av arbeidsreisene kortere enn 5 km. Hovedtyngden av arbeidsreisene er på 5-10 km. Det burde tilsi at sykkelandelen ville være høyere enn den er. Reisevaneundersøkelse i Grenland fra 2005 viser at sykkelandelen er lav (5,3%) og at den har sunket med hele 60% siden 1998 (fra 13,4%). Enkelte arbeidsplasser har imidlertid høy andel syklenede til/fra jobb (Kilde: spørreundersøkelse fra Herøya i 2007). Mange hyggelige sykkelstier i Grenland som her langs elven. Syklende i Grenland

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

SAKSFRAMLEGG STRATEGI FOR AUKA MILJØVENNLEG PERSONTRANSPORT I GRENLAND

SAKSFRAMLEGG STRATEGI FOR AUKA MILJØVENNLEG PERSONTRANSPORT I GRENLAND TELEMARK FYLKESKOMMUNE SAKSFRAMLEGG STRATEGI FOR AUKA MILJØVENNLEG PERSONTRANSPORT I GRENLAND Godkjent av: Rolf Helge Grønås Arkivsaksnr.: 09/2608 Arkivkode: N00 Saksbehandlar: Birgitte Hellstrøm Behandling

Detaljer

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst? Aud Tennøy Seniorforsker, Transportøkonomisk institutt (TØI) Stipendiat, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for landskapsplanlegging 04.04.2011

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Presentasjon av hovedresultater November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Disposisjon

Detaljer

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3.

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET 2010-2013 20.NOVEMBER 2010- SAMMENDRAG Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn:

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN

EUROPEISK KAMPANJE TA SJANSEN I BYEN UTEN BILEN EUROPEISK KAMPANJE + Over 2000 byer i Europa markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september + Flere norske byer er med på markeringen med ulike aktiviteter, se www.bilfridag.no

Detaljer

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som

Detaljer

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder)

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010. Erik Spilsberg (Prosjektleder) BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL 2010 Erik Spilsberg (Prosjektleder) DISPOSISJON Hva er en bybane og hvorfor bygger man bybaner? Utgangspunkt og forutsetninger for utredningsarbeidet Foreløpige skisser

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE I byen uten bilen EUROPEISK KAMPANJE Flere norske byer markerer Europeisk mobilitetsuke og Internasjonal bilfri dag i september. Målet er å motivere til miljøvennlig transport og mindre biltrafikk i sentrumsområder.

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011 Forord Sandefjord kommune gir for andre gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Bybaneutvikling i Grenland

Bybaneutvikling i Grenland Bybaneutvikling i Grenland Informasjonsnotat Mottakere Fase Initiativtaker Type dokument Næringslivsaktører innen industri, handel og eiendom med interesse for bybaneutvikling i Grenland Interesseorganisasjon/forening

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver Fra: Bondevik Susanne Sendt: 10. september 201510:42 Til: VFK - FADM - FIRMAPOST Emne: Høringsuttalelse fra Norges Automobil - Forbund - Plan for klima og energi i Vestfold Vedlegg:

Detaljer

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS

for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen VISTA Utredning AS Kokebok for utbyggere - Mobilitetsplanlegging FutureBuilt 30.03.2011 Sivilingeniør Paal Sørensen Veileder Mobilitetsplanlegging Finansiert av: - FutureBuilt - Framtidens byer Stavanger - Statens vegvesen

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer