VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE. Vil du bringe ofre for Riket? SIDE 11 SANGER: 40, 75. Gjør dette til minne om meg SIDE 22 SANGER: 99, 8

Transkript

1 8 VAKTTARNET 15. DESEMBER 2013 NR. 24 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE STUDIEARTIKLER FEBRUAR Bli ikke hurtig brakt ut av fatning! SIDE 6 SANGER: 65, FEBRUAR Vil du bringe ofre for Riket? SIDE 11 SANGER: 40, FEBRUAR Denne dagen skal være en minnedag for dere SIDE 17 SANGER: 109, FEBRUAR TIL 2. MARS Gjør dette til minne om meg SIDE 22 SANGER: 99, 8

2 STUDIEARTIKLER ZIMBABWE FORSIDEN: Det er en stor utfordring å na dem som bor spredt omkring pa plataberg (kopjes), der det noen steder ligger massive kampesteiner. Men brødrene forkynner der ogsa, som her i Matobo Hills i Matabeleland i Zimbabwe INNBYGGERE: FORKYNNERE: BIBELSTUDIER: Folk i Zimbabwe liker å lese litteraturen var. Hver forkynner leverer gjennomsnittlig 16 blad i maneden ˇ Bli ikke hurtig brakt ut av fatning! Sa viktig det er at vi ikke lar oss bedra, slik at vi tror pa uholdbare ideer og ville spekulasjoner! I 1. og 2. Tessaloniker finner vi noen betimelige advarsler til oss. ˇ Vil du bringe ofre for Riket? Det er behov for stor selvoppofrelse i arbeidet med å fremme Rikets sak. Denne artikkelen viser hva vi kan lære av ofringene i det gamle Israel. Den trekker ogsa fram eksempler pa hvordan mange i dag bringer ofre for å støtte Riket. ˇ ˇ Denne dagen skal være en minnedag for dere Gjør dette til minne om meg Omtrent pa samme tid av året feirer jødene paskehøytiden og de sanne kristne høytiden til minne om Jesu død. Hvorfor bør vi ha kjennskap til den jødiske pasken? Hvordan vet vi nar Herrens aftensmaltid skal holdes, og hvilken betydning bør denne høytiden ha for oss? I DETTE NUMMERET OGS A 3 Jehova beskyttet dem i skyggen av fjellene 16 Husker du? 27 Å leve med tapet av en ektefelle 32 Emneregister Vakttarnet VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE December 15, 2013 Vol. 134, No. 24 Semimonthly NORWEGIAN Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.

3 JEHOVA BESKYTTET DEM I SKYGGEN AV FJELLENE Foto: Pavel Tacl ık EN KVINNE gar ut pa trammen tidlig om morgenen og far øye pa en pakke som ligger der. Hun tar den opp og ser seg rundt, men gaten er tom. En eller annen ma ha lagt den der i løpet av natten. Hun begynner å åpne den, men sa skynder hun seg inn igjen og lukker døren. Det er ikke noe rart! Det hun har fatt, er forbudt bibelsk litteratur! Hun trykker pakken til brystet og ber en stille bønn for å takke Jehova for den dyrebare åndelige føden. Slike scener utspant seg i Tyskland i årene. Etter at nazistene hadde kommet til makten i 1933, ble Jehovas vitners arbeid forbudt i mange deler av landet. «Vi var overbevist om at forkynnelsen om Jehova og hans navn ikke kunne stanses av et slikt forbud innført av mennesker», sier Richard Rudolph, som na er over 100 ar. 1 «Det var viktig å ha bibelsk litteratur nar vi skulle studere og forkynne. Men pa grunn av 1 Han tjente i Hirschberg menighet i Schlesien. Byen Hirschberg heter na Jelenia G ora og ligger i det sørvestlige Polen. forbudet var det ikke lenger lett å fa tak i litteratur. Vi lurte pa hvordan arbeidet skulle fortsette.» Richard fant snart ut at han kunne hjelpe til med å skaffe litteratur pa en høyst uvanlig mate. Han kunne gjøre det i skyggen av fjellene. Dom 9:36. LANGS SMUGLERRUTER Hvis du følger elven Elbe (Labe) motstrøms, kommer du til slutt til Krkonose-fjellene ˇ (ogsa kalt De store fjellene), som ligger pa det som na er grensen mellom Tsjekkia og Polen. Selv om fjellene ikke er høyere enn rundt 1600 meter, er de blitt kalt en arktisk øy midt i Europa. Halve året er de dekket av et snølag pa opptil tre meter. De som undervurderer det lunefulle været, risikerer å komme ut for tykk take som plutselig kan innhylle toppene. I århundrer har disse fjellene vært en naturlig grense mellomprovinser, kongerikerog land. Det var vanskelig å patruljere omradet pa grunn 15. DESEMBER

4 ˇ Brødre og søstre kledd som fjellvandrere bar litteratur over De store fjellene og inn i Tyskland av det farlige terrenget, sa før i tiden var det mange som smuglet varer over fjellene. I årene, da De store fjellene skilte Tsjekkoslovakia og Tyskland, begynte besluttsomme Jehovas vitner å bruke stier som tidligere hadde vært smuglerruter. Hvorfor? For å frakte dyrebar bibelsk litteratur fra der den var lettere å fa tak i. Den unge Richard var en av dem som gjorde dette. FARLIGE «FJELLTURER» «I helgene gikk vi opp i fjellet i grupper pa cirka sju unge brødre, kledd som fjellvandrere», forteller Richard. «Fra den tyske siden tok det oss rundt tre timer å krysse fjellet og komme fram til Spindleruv Ml yn» et populært feriested drøyt halvannen mil unna pa den tsjekkiske siden. Pa den tiden var det mange tyskere som bodde i det omradet. En av dem var en bonde som gikk med pa å samarbeide med brødrene. Med en hestekjerre som han vanligvis brukte til å frakte feriegjester, hentet han esker med litteratur fra enby i nærheten, esker som var sendt med tog fra Praha. Han kjørte tilbake til garden sin med eskene og gjemte dem pa høyloftet, der de la til kurerene kom og tok litteraturen med til den tyske siden av grensen. Richard sier videre: «Da vi kom fram til gar- den, fylte vi ryggsekkene vare, som var spesialla- get for å kunne bære tungt. Vi bar rundt 50 kilo hver.» For ikke å bli oppdaget gikk de i ly av mørket de drog av garde ved solnedgang og kom hjem før daggry. Ernst Wiesner, som var kretstilsynsmann i Tyskland pa den tiden, beskrev noen av sikkerhetstiltakene pa denne maten: «To brødre gikk i forveien, og nar de traff noen, gav de straks signal med lommelyktene sine. Det var et signal om at de brødrene som gikk med tunge ryggsekker cirka 100 meter bak, skulle gjemme seg i buskene langs veien. Sa skulle de vente til de to brødrene som hadde gatt foran, kom tilbake og gav dem et bestemt passord, som ble forandret fra uke til uke.» Men det var ikke bare det tyske politi i bla uniformer som var farlig. «En kveld matte jegjobbe overtid», fortellerrichard, «sa jeg la i vei mot den tsjekkiske grensen senere enn de andre brødrene. Det var mørkt og 4 VAKTT ARNET

5 takete, og jeg skalv der jeg gikk i det iskalde regnet. Jeg gikk meg bort i buskfuruskogen, og jeg strevde i flere timer med å prøve å finne veien ut av den. Mange turgaere har dødd pa denne ma- ten. Det var først da de andre brødrene var pa vei tilbake tidlig neste morgen, at jeg støtte pa dem.» I omkring tre år gikk den lille gruppen modige brødre opp i fjellet hver uke. Om vinteren fikk de med seg den dyrebare lasten ved å bruke ski eller kjelker. Det hendte at grupper pa opptil 20 brødre krysset grensen i dagslys ved å følge merkede turstier. For å gi inntrykk av at de bare var en vanlig gjeng turgaere, hadde de noen søstre med seg. Noen av dem gikk i forveien, og nar de hadde mistanke om at det var fare pa ferde, kastet de hattene sine opp i luften. Hva skjedde etter at kurerene hadde kommet tilbake fra sine nattlige turer? Det ble ordnet med at litteraturen straks ble distribuert. Hvordan? Publikasjonene ble pakket som sape og fraktet til togstasjonen i Hirschberg. Pakkene ble sendt til forskjellige deler av Tyskland, der brødre og søstre pa en diskr e mate leverte dem videre til trosfeller slik som beskrevet i innledningen. Dette nettverket av kurerer som distribuerte litteraturen under jorden, var sa tett sammenvevd at det kunne fa konsekvenser for mange hvis noen ble tatt. Og en dag fikk da ogsa brødrene et hardt, uventet slag. I 1936 ble et litteraturdepot i nærheten av Berlin oppdaget. Noe av det som ble funnet der, var tre pakker fra en ukjent avsender i Hirschberg. Politiet brukte handskriftanalyse for å finne et viktig medlem av smuglergruppen, og de arresterte ham. Kort tid senere ble to andre mistenkte, deriblant Richard Rudolph, arrestert. Fordi disse brødrene patok seg alt ansvaret, kunne andre fortsette de stadig farligere turene enda en tid. HVA VI KAN LÆRE De publikasjonene som ble fraktet i ryggsekk over De store fjellene, utgjorde en betydelig del av den bibelske litteraturen som de tyske vitnene fikk. Men De store fjellene var ikke den eneste ruten som ble brukt. Fram til 1939, da tyske styrker okkuperte Tsjekkoslovakia, fantes det ogsa andre ruter langs grensen til det landet. Dessuten tok vitner pa begge sider av grensen til andre av Tysklands naboland, for eksempel Frankrike, Nederland og Sveits, store risikoer for å forsyne sine forfulgte trosfeller med åndelig føde. De fleste av oss i var tid kan fa sa mye bibelsk litteratur vi trenger, og den finnes bade i skriftlig form, i lyd- og videoutgave og i elektronisk format. Enten du henter en ny publikasjon i Rikets sal ellerlaster den ned fra nettstedet jw.org, kan du tenke over det arbeidet som er gjort for at du skal kunne gjøre dette. Det kan nok være at det ikke var sa dramatisk som at noen krysset snødekte fjelltopper ved midnattstider, men det er uansett mange av dine trosfeller som arbeider hardt og uselvisk for at du skal fa denne litteraturen. Snødekte topper gjorde at det var farlig å krysse De store fjellene 15. DESEMBER 2013

6 BLI IKKE HURTIG BRAKT UT AV FATNING! «Vi [anmoder] dere om ikke hurtig å bli brakt ut av fatning.» 2. TESS 2:1, 2. PUNKTER Å TENKE OVER Hvilke aktuelle advarsler inneholdt de brevene Paulus skrev til tessalonikerne? Hva kan hjelpe oss til ikke å bli bedratt? Hvorfor er det til beskyttelse for oss å være ivrige i forkynnelsen? LØGN og bedrag er altfor vanlig i denne verden. Det burde ikke overraske oss. Bibelen viser tydelig at Satan Djevelen er en mesterbedrager, og at han er denne verdens hersker. (1. Tim 2:14; 1. Joh 5: 19) Etter hvert som vi nærmer oss enden for denne onde ordning, blir Satans vrede større, for han har bare «en kort tidsperiode» igjen. ( Ap 12:12) Vi kan derfor regne med at de som er pavirket av Djevelen, i stadig større grad vil bedra folk, særlig dem som fremmer den sanne tilbedelse. 2 Villedende uttalelser og direkte løgner om Jehovas tjenere og deres trosoppfatninger blir noen ganger slatt stort opp i mediene. Avisoverskrifter, tv-dokumentarer og nettsider blir brukt for å spre usannheter. Noen som lett tror pa slike løgner, blir urolige eller opprørt. 3 Vi er takknemlige for at vi har Guds Ord til å motvirke denne demoraliserende taktikken som var fiende bruker. Guds Ord er «nyttig... til å bringe ting i rette skikk». (2. Tim 3:16) Det er verdt å merke seg at noen kristne i Tessalonika i det første århundre var blitt villedet og trodde pa noe som ikke var sant. Apostelen Paulus formante dem til «ikke hurtig å bli brakt ut av fatning». (2. Tess 2: 1, 2) Hva kanvi lære av Paulus kjærlige formaning, og hvordan kan vi overføre dette pa var situasjon? AKTUELLE ADVARSLER 4 I det første brevet Paulus skrev til menigheten i Tessalonika, advarte han om «Jehovas dag». Han ville ikke at hans brødre skulle være i mørke 1, 2. Hvorfor er det sa mye bedrag i verden i dag, og hva slags bedrag kan man komme ut for? (Se det første bildet i artikkelen.) 3. Hva kan hjelpe oss til ikke å bli bedratt? 4. Hvordan ble de kristne i Tessalonika advart om «Jehovas dag», og hvordan blir vi det? 6 VAKTT ARNET

7 Paulus skrev brev som gav de kristne viktige advarsler (Se avsnittene 4, 5) og uforberedt. Han oppfordret dem som «lysets sønner» til å holde seg vakne og være fornuftige. (Les 1. Tessaloniker 5:1 6.) I dag venter vi pa ødeleggelsen av Babylon den store, den falske religions verdensrike. Denne ødeleggelsen vil markere begynnelsen pa Jehovas store dag. Vi kan være glad for at vi har fatt større forstaelse av hvordan Jehova skal gjennomføre sin hensikt. Og gjennom menigheten far vi regelmessig aktuelle paminnelser som hjelper oss til å «holde oss vakne og være fornuftige». Ved å ta disse gjentatte advarslene alvorlig kan vi styrke var beslutning om å yte Gud hellig tjeneste med var fornuft. Rom 12:1. 5 Kort tid etter at Paulus hadde skrevet sitt første brev til de kristne i Tessalonika, sendte han dem et brev til. Der skrev han om den trengsel som vil komme nar Herren Jesus fullbyrder Guds dom over «dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap». (2. Tess 1:6 8) Det som na er kapittel 2 i dette bre- 5, 6. (a) Hva skrev Paulus om i sitt andre brev til tessalonikerne? (b) Hva skal Jesus snart gjøre, og hva bør vi spørre oss selv om? vet, viser at noen i denne menigheten var blitt sa «oppspilt» over Jehovas dag at de trodde at den allerede var sa godt som kommet. (Les 2. Tessaloniker 2:1, 2.) De kristne i det første århundre hadde bare en begrenset forsta- else av hvordan Jehovas hensikt skulle gjennomføres, noe Paulus senere viste da han skrev angaende forstaelsen av profetier: «Var kunnskap er stykkevis, og vi profeterer stykkevis; men nar det som er fullstendig, kommer, skal det som er stykkevis, bli avskaffet.» (1. Kor 13:9, 10) Men de inspirerte advarslene som Paulus, Peter og andre trofaste salvede brødre pa den tiden skrev, kunne hjelpe dem til å bli i troen. 6 For å bringe ting i rette skikk forklarte Paulus under inspirasjon at et stort frafall og «lovløshetens menneske» matte komme før Jehovas dag. 1 1 I Apostlenes gjerninger 20:29, 30 leser vi at Paulus kom med denne advarselen til kristne menigheter: «Blant dere selv skal menn sta fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» Historien bekrefter at dette skjedde. Med tiden ble det en inndeling i presteskap og lekfolk. Pa 200-tallet var det blitt tydelig hvem «lovløshetens menneske» var. Det var ikke ett menneske, men en gruppe kristenhetens presteskap. Se Vakttarnet for 1. februar 1990, sidene DESEMBER

8 Deretter, nar den rette tid var inne, skulle Herren Jesus «gjøre til intet» alle som var blitt bedratt. Paulus forklarte at grunnen til at denne dommen ville bli felt over dem, var at «de ikke tok imot kjærligheten til sannheten». (2. Tess 2:3, 8 10) Vi bør spørre oss selv: Hvor høyt elsker jeg sannheten? Studerer jeg dette bladet og de andre bibelske publikasjonene som Guds folks verdensomfattende menighet far, slik at jeg holder meg oppdatert pa de nyeste forstaelsene? VÆR NØYE MED HVEM DU VELGER Å VÆRE SAMMEN MED 7 De kristne ville møte flere farer enn de frafalne og deres lære. Paulus skrev til Timoteus at «kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting». Og han tilføyde: «Ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Tim 6:10) «Kjødets gjerninger» ville ogsa være en konstant fare. Gal 5: Vi kan godt forsta hvorfor Paulus advarte tessalonikerne sa sterkt mot dem som han et annet sted kalte «falske apostler», og som utgjorde en alvorlig trussel. Blant tessalonikerne var det noen menn som talte «forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv». (2. Kor 11:4, 13; Apg 20:30) Senere roste Jesus de kristne i Efesos for at de ikke kunne «tale onde mennesker» i menigheten. Disse efeserne satte pa prøve personer som i virkelighetenvar falske apostler, jaløgnere. ( Ap 2:2) Og vi merker oss denne formaningen som Paulus kom med i 7, 8. (a) Hva slags farer matte de første kristne være pa vakt mot? (b) Hva er en spesielt stor fare for sanne kristne ogsa i var tid? sitt andre brev til tessalonikerne: «Na palegger vi dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn, å trekke dere tilbake fra enhver bror som vandrer uordentlig.» I den forbindelse nevnte han kristne som ikke ville arbeide. (2. Tess 3: 6, 10) Hvis slike personer ble betraktet som uordentlige, er det klart at de som begynte å oppføre seg som frafalne, skulle betraktes som uordentlige! Nær omgang med slike personer var spesielt farlig og matte unngas og slik er det i dag ogsa. Ordsp 13:20. 9 Na som vi nærmer oss den store trengsel og enden for denne onde verden, er disse inspirerte advarslene som ble gitt i det første århundre, enda mer aktuelle. Vi ønsker avgjort ikke å «overse hensikten» med Jehovas ufortjente godhet og ga glipp av muligheten til å leve evig, enten i himmelen eller pa jorden. (2. Kor 6:1) Hvis noen som kommer pa menighetsmøtene vare, skulle prøve å fa oss med pa diskusjoner om personlige spekulasjoner eller samtaler med kritisk innhold, ma vi definitivt være pa vakt. 2. Tess 3: HOLD FAST VED TRADISJONENE 10 Paulus formante sine brødre i Tessalonika til å sta fast og holde seg til det de hadde lært. (Les 2. Tessaloniker 2:15.) Hva var de tradisjonene de hadde lært? Det var ikke de tradisjonene som var en del av falsk religion, og som ble fremmet som om de var like viktige som det som stod i Skriftene. Paulus siktet til de ting som han og andre hadde lært av Jesus, og ogsa 9. Hvorfor ma vi være pa vakt mot spekulasjoner og kritisk snakk? 10. Hva slags tradisjoner ble de kristne i Tessalonika formant til å følge? 8 VAKTT ARNET

9 til det som Gud hadde fatt Paulus til å formidle, og som for en stor del ble innlemmet i de inspirerte Skrifter. Paulus skrev til brødrene i menigheten i Korint: «Na roser jeg dere fordi dere i alle ting husker meg og holder fast ved tradisjonene slik som jeg har gitt dem videre til dere.» (1. Kor 11:2) Slike tradisjoner kom fra en palitelig kilde og var noe de absolutt kunne ha tillit til. 11 I brevet til hebreerne gjorde Paulus oppmerksom pa to mater en kristen kan komme til å miste troen pa og dermed slutte å sta fast. (Les Hebreerne 2:1; 3:12.) Han snakket om å «drive bort» og om å trekke seg bort. Nar en bat driver bort fra en elvebredd, kan det skje umerkelig til å begynne med. Avstanden blir gradvis større. En bat kan ogsa bli skjøvet bort fra elvebredden ved bevisst handling. Begge tilfellene illustrerer godt hva som kan skje hvis en lar seg bedra og lar sin tillit til sannheten bli svekket. 12 Det kan være at noen i Tessalonika hadde begynt å «drive bort» eller å trekke seg bort. Hvordan er det i dag? Det er mange ting som stjeler tid. Tenk pa hvor mange timer som gar med til å holde kontakten med andre gjennom sosiale nettverk, lese og besvare elektroniske meldinger, dyrke hobbyer og følge med pa sport. Slike ting kan distrahere en kristen og svekke hans åndelighet. Hva kan det føre til? Det kan ga ut over hans studium av Guds Ord, møtedeltagelse og felttjeneste, og det kan være at han ikke lenger ber inderlige bønner. Hva kan vi gjøre for at ikke vi skal bli hurtig brakt ut av fatning pa denne maten? 11. Hva kan skje hvis en lar seg bedra? 12. Hvilke ting kan svekke var åndelighet? HVA SOM KAN BESKYTTE TROEN VAR 13 Én ting vi definitivt ma gjøre, er å huske hvilken tid vi lever i, og hvor farlig det kan være å omgas noen som benekter at vi lever i «de siste dager». Peter skrev om denne tidsperioden: «Det [skal] komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag vare forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fraskapningens begynnelse.» (2. Pet 3:3, 4) Ved å lese Guds Ord hver dag og studere det regelmessig blir vi hjulpet til å ha klart for oss hvor vi befinner oss pa tidens strøm at vi lever i «de siste dager». Det forutsagte frafallet begynte for lang tid siden og har fortsatt fram til i dag. «Lovløshetens menneske» eksisterer fremdeles og fortsetter å motarbeide Guds tjenere. La oss derfor huske pa at Jehovas dag er nær. Sef 1:7. 14 Erfaringen har vist at en viktig mate å holde seg arv aken pa, slik at en ikke blir brakt ut av fatning, er å delta regelmessig i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Sa da Jesus befalte sine etterfølgere å gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene og undervise dem, gav han dem i virkeligheten ogsa et rad for hvordan de kunne beskytte seg selv. (Matt 28:19, 20) For å følge Jesu befaling ma vi være ivrige i forkynnelsen. Kan du tenke deg at brødrene i Tessalonika var fornøyd med å forkynne og undervise pa 13. Hvilken holdning har mange, som forutsagt i Bibelen, og hvordan kanvi beskytte troen var? 14. Hvorfor er det til beskyttelse for oss å være travelt opptatt i tjenesten for Gud? 15. DESEMBER

10 Noe som kan hjelpe oss til «ikke hurtig å bli brakt ut av fatning», er å forberede oss godt til tjenesten og delta i den (Se avsnittene 14, 15) en likegyldig og uengasjert mate, at de gjorde det bare av ren plikt? Husk at Paulus sa til dem: «Slokk ikke åndens ild. Dere ma ikke behandle profetiske uttalelser med forakt.» (1. Tess 5:19, 20) Og tenk for noen spennende profetier vi studerer og gjør andre kjent med! 15 Vi ønsker å hjelpe familien var til å bli dyktigere i felttjenesten. Mange brødre og søstre har erfart at det er nyttig å bruke noe av tiden under familiestudiet til å fokusere pa tjenesten. Man kan for eksempel snakke om hvordan de forskjellige i familien kan følge opp interesse de har funnet pa feltet. Hva kan de ta opp pa det neste besøket? Hvilke emner vil mest sannsynlig stimulere interessen ytterligere? Nar er det best å ga tilbake? Noen bruker ogsa 15. Hvilke nyttige ting kan vi gjøre p a familiestudiet? noe av tiden pa familiestudiet til å forberede seg til møtene. Kan du og familien din gjøre mer for å forberede dere, slik at dere kan delta? Ved å delta vil dere styrke troen, og dermed reduserer dere risikoen for å «bli brakt ut av fatning». (Sal 35:18) Ja, familiestudiet vil være en beskyttelse mot spekulasjoner og tvil. 16 Nar vi reflekterer over de bibelske profetiene som Jehova i årenes løp har gitt sitt folk økt forstaelse av, skjønner vi hvilken fantastisk belønning vi har i vente. De salvede kan se fram til å være sammen med Kristus i himmelen. Dette gir dem virkelig en sterk motivasjon til å passe pa at de ikke blir «brakt ut av fatning»! Det Paulus skrev til tessalonikerne, kan ogsa sies til de salvede i var tid: «Vi er forpliktet til alltid å takke Gud for dere, brødre, som er elsket av Jehova, fordi Gud... utvalgte dere til frelse ved å hellige dere med ånd og ved deres tro pa sannheten.» 2. Tess 2: Hvis du ser fram til evig liv pa jorden, bør du ogsa gjøre ditt beste for «ikke hurtig å bli brakt ut av fatning». Legg deg pa hjertet den oppmuntringen Paulus gav salvede trosfeller i Tessalonika. (Les 2. Tessaloniker 3:1 5.) Vi bør alle sammen sette stor pris pa disse kjærlige ordene. Ja, brevene til tessalonikerne gir oss viktige advarsler mot spekulasjoner og uholdbare ideer. Na som enden er sa nær, er dette advarsler som de kristne er veldig takknemlige for. 16. Hva er noe av det som motiverer de salvede til å passe pa at de ikke blir «brakt ut av fatning»? 17. Hva i 2. Tessaloniker 3:1 5 synes du er oppmuntrende? 10 VAKTT ARNET

11 VIL DU BRINGE OFRE FOR RIKET? «Gud elsker en glad giver.» 2. KOR 9:7. SKRIFTSTEDER Å MEDITERE OVER Hvordan kan disse skriftstedene hjelpe deg til å vurdere de ofrene du bringer for Riket? 1. Krønikebok 29:9 1. Korinter 16:1, 2 2. Korinter 8:12 FOLK bringer villig ofre for det som er viktig for dem. Foreldre ofrer tid, penger og krefter for å ta seg av barna sine. Unge idrettsutøvere som har ambisjoner om å representere landet sitt i OL, bruker mange timer hver dag pa å trene hardt, mens vennene deres kan bruke tiden pa å ha det gøy. Jesus brakte ogsa ofre for det som var viktig for ham. Han gikk ikke inn for å fa et liv i luksus, og han hadde ingen barn. Det han valgte å fokusere pa, var å fremme Rikets interesser. (Matt 4: 17; Luk 9:58) Ogsa Jesu etterfølgere gav avkall pa mye for å støtte Guds rike. Det å fremme Rikets sak var det viktigste for dem, og de brakte ofre for å kunne gjøre sa mye som mulig for å støtte Riket. (Matt 4:18 22; 19:27) Sa vi kan spørre oss selv: Hva er viktig i livet mitt? 2 Noen ofre er det helt nødvendig at alle kristne bringer for å kunne bygge opp og bevare et godt forhold til Jehova. Slike ofre innbefatter det å bruke tid og krefter pa å be, lese i Bibelen, ha familiestudium, ga pa møter og delta i felttjenesten. 1 (Jos 1:8; Matt 28:19, 20; Hebr 10:24, 25) Som følge av vare anstrengelser og Jehovas velsignelse har forkynnelsesarbeidetstadig framgang, og flere og flere strømmer til «fjellet derjehovas hus star». (Jes 2:2) Mange bringer ofre for å støtte Rikets arbeid ved å tjene pa Betel, hjelpe til med å bygge Rikets saler og stevnehaller, organisere stevner eller utføre hjelpearbeid etter naturkatastrofer. Vi er ikke palagt å bringe disse ekstra 1 Se artikkelen «Frambær helhjertete ofre for Jehova» i Vaktt arnet for 15. januar 2012, sidene Hva er mange villige til å ofre, og hvorfor? 2. (a) Hvilke ofre ma alle sanne kristne bringe? (b) Hvilke ekstra ofre er noen i stand til å bringe? 11

12 Mange ofre var frivillige, og vi i var tid frambærer ogsa frivillige ofre (Se avsnittene 7 13) ofrene for å fa evig liv, men dette arbeidet ma gjøres av noen for at Rikets sak skal ha framgang. 3 Det er na større behov enn noen gang for aktiv støtte av Riket. Det er en stor glede å se at mange villig bringer ofre for Jehova. (Les Salme 54:6.) En slik gavmildhet gir oss mange gleder mens vi venter pa at Guds rike skal komme. (5. Mos 16:15; Apg 20: 35) Men vi bør alle granske oss selv nøye og spørre: Er det noen mater jeg kan bringe ekstra ofre for Riket pa? Hvordan bruker jeg tiden min og pengene, kreftene og evnene mine? Og hvilken fare ma jeg være oppmerksom pa? La oss se pa et mønster vi kan følge nar det gjelder å bringe slike frivillige ofre. Det kanhjelpe oss til å fa større glede. OFRE I DET GAMLE ISRAEL 4 I det gamle Israel matte man frambære ofre for å fa tilgivelse for sine synder og for å ha Jehovas god- 3. (a) Hvordan har vi gagn av å bringe ofre for Riket? (b) Hvilke spørsmal bør vi stille oss selv? 4. Hvilket gagn hadde israelittene av å frambære ofre? Forkynnere i en Rikets sal, Kenya kjennelse. Noen av ofrene var obligatoriske, mens andre var frivillige. (3. Mos 23:37, 38) Helbrennofre kunne gis som frivillige ofre, eller gaver, til Jehova. Et helt spesielt eksempel pa frambæring av ofre er ofringene under innvielsen av templet pa Salomos tid. 2. Krøn 7: Jehova forstod at ikke alle kunne frambære like mye, og i sin kjærlighet krevde han bare det hver enkelt var i stand til å ofre. Ifølge Jehovas lov skulle blodet av et offerdyr utøses, noe som skulle være «en skygge av de kommende goder» gjennom hans Sønn, Jesus. (Hebr 10:1 4) Men hvis en person ikke hadde rad til å ofre et større dyr, som en sau eller en geit, var Jehova rimelig og godtok turtelduer i stedet. Sa ogsa de fattige kunne glede seg over å ofre noe til Jehova. (3. Mos 1:3, 10, 14; 5:7) Selv om det kunne frambæres forskjellige dyreofre, var det alltid to ting som krevdes av den som kom med et frivillig offer. 5. Hvilken ordning traff Jehova for dem som hadde darlig rad? 12 VAKTT ARNET

13 En frivillig i et regionalt byggeutvalg, Tuxedo, staten New York 6 For det første matte man gi det beste man hadde. Et offerdyr matte være friskt og uten lyte for at Jehova skulle godta det, og for at man skulle oppna godkjennelse. (3. Mos 22: 18 20) For det andre matte den som frambar et frivillig offer, være ren ifølge Loven. Hvis han var uren, matte han frambære et syndoffer eller et skyldoffer for å gjenopprette sitt forhold til Jehova før han kom med et frivillig offer. (3. Mos 5:5, 6, 15) Dette var en alvorlig sak. Jehova sa at hvis en uren person spiste av et fellesskapsoffer, som kunne være et frivillig offer, skulle han avskjæres fra folket. (3. Mos 7:20, 21) Men hvis en person pa den annen side stod i et godt forhold til Jehova og hans offerdyr var lytefritt, kunne han fryde og glede seg. Les 1. Krønikebok 29:9. OFRE I V AR TID 7 Ogs a i dag er mange villige til å 6. Hva krevdes av den som frambar et frivillig offer, og hvor viktig var det å følge disse kravene? 7, 8. (a) Hvilken glede kan det gi oss å bringe ofre for Riket? (b) Hva slags ressurser har vi til radighet? Betelitter, Australia bringe ofre, og Jehova finner glede i det vi gjør i tjenesten for ham. Nar vi arbeider hardt til gagn for vare brødre, føler vi at det er givende. En bror som er med pa å bygge Rikets saler, og som hjelper slike som er rammet av naturkatastrofer, sier at det er vanskelig å beskrive den gode følelsen han far nar han tjener pa disse matene. Han sier: «Nar jeg ser hvor glade og takknemlige de lokale brødrene og søstrene er nar de star i sin nye Rikets sal, eller nar de far hjelp etter en naturkatastrofe, føler jeg at det er vel verdt alt strevet og arbeidet.» 8 Jehovas organisasjon i var tid har alltid sett etter muligheter til å støtte Riket. I 1904 skrev bror C.T. Russell: «Enhver bør anse seg selv som ansatt av Herren som husholder over sin egen tid, sin innflytelse, sine penger osv., og... enhver ma søke å anvende disse talenter, sa godt han formar, til Mesterens ære.» Nar vi bringer ofre for Jehova, høster vi mange velsignelser, men samtidig koster det oss noe. (2. Sam 24:21 24) Kan vi gjøre bedre bruk av de ressursene vi har? 15. DESEMBER

14 9 Tid. Det krever mye tid og anstrengelser å oversette og trykke litteraturen var, bygge Rikets saler og stevnehaller, organisere stevner, drive nødhjelpsarbeid og utføre annet nødvendig arbeid. Vi har bare et visst antall timer i døgnet, men vi kan finne et nyttig prinsipp i noe Jesus sa da han sendte disiplene ut for å forkynne. Han gav dem denne instruksen: «Hils ikke pa noen langs veien ved å omfavne dem.» (Luk 10:2 4) Hvorfor sa Jesusdette? En bibelkommentator forklarer: «Hilsener blant orientalere bestod ikke i et lite nikk eller et hand- trykk, slik de gjør blant oss. De ble utført ved mange omfavnelser, ved at man bøyde seg for hverandre, og ogsa ved at man kastet seg ned. Alt dette tok mye tid.» Jesus mente ikke å oppfordre sine etterfølgere til å være uhøflige. Nei, han hjalp dem til å forsta at de hadde begrenset tid, og at de matte utnytte den best mulig for å ta seg av de viktigere ting. (Ef 5:16) Kan vi følge dette prinsippet, slik at vi far mer tid til å arbeide for Riket? 10 Penger. Det trengs betydelige midler for å fremme Rikets arbeid. Hvert år blir det brukt over 100 millioner dollar til å støtte reisende tilsynsmenn, spesialpionerer og misjonærer. Siden 1999 har det blitt bygd over Rikets saler i land med begrensede ressurser. Likevel er det fortsatt behov for nesten 6400 saler til. Hver maned blir det trykt omtrent 100 millioner eksemplarer av bladene 9. Hvilket prinsipp som vi kan trekke ut av Lukas 10:2 4, bør vi følge? 10, 11. (a) Nevn noen mater som bidragene til det verdensomfattende arbeidet blir brukt pa. (b) Hvilket prinsipp i 1. Korinter 16:1, 2 kan være til hjelp for oss? Vakttarnet og Vakn opp! Dine frivillige bidrag er med pa å støtte all denne virksomheten. 11 Apostelen Paulus kom med et prinsipp som vi kan følge nar det gjelder bidrag. (Les 1. Korinter 16:1, 2.) Under inspirasjon oppfordret han brødrene i Korint til å legge til side midler i begynnelsen av uken, alt etter hva de hadde rad til. De skulle altsa ikke vente til slutten av uken og se hva de hadde til overs. Akkurat som i det første århundre legger brødre og søstre i var tid planer som gjørat de gavmildt kan gibidrag etter hva de er i stand til. (Luk 21:1 4; Apg 4:32 35) Jehova setter virkelig pris pa en slik gavmildhet. 12 Evner og krefter. Jehova støtter oss nar vi gar inn for å bruke vare evner og krefter i Rikets arbeid. Han lover å hjelpe oss nar vi blir slitne. (Jes 40:29 31) Føler vi at vi ikke er dyktige nok? Tenker vi at det er andre som er bedre kvalifisert enn oss? Husk at Jehova kan forbedre vare naturlige evner, akkurat som han gjorde i tilfellet med Besalel og Oholiab. 2. Mos 31:1 6; se det første bildet i artikkelen. 13 Jehova oppmuntrer oss til å gi vart beste og ikke unnlate å gjøre det vi kan. (Ordsp 3:27) Under gjenoppbyggingen av templet bad Jehova jødene i Jerusalem om å tenke over hva de gjorde for å støtte byggearbeidet. (Hag 1:2 5) De var blitt distrahert og hadde mistet fokus. Vi gjør klokt i å tenke over om vi prioriterer pa samme mate som Jehova. Kan vi rette vart 12, 13. Hva kanvære grunnen til at noen ikke bruker mer av sine evner og krefter for Jehova, men hvordan vil Jehova hjelpe dem? 14 VAKTT ARNET

15 hjerte mot vare veier for å se om vi kan gjøre mer i Rikets arbeid na i de siste dager? Å GI ETTER EVNE 14 Mange bor i omrader der nød og fattigdom er en del av hverdagen. Organisasjonen gar inn for å «avhjelpe den mangel» brødrene i slike land lider. (2. Kor 8:14) Men ogsa brødre som har lite å rutte med, setter pris pa det privilegium det er å gi. Det gleder Jehova nar noen som har lite materielt sett, gir villig. 2. Kor 9:7. 15 Noen brødre som bor i et svært fattig land i Afrika, setter av en liten del av hagen sin til å dyrke vekster som de skal selge for å gi pengene til Rikets arbeid. I det samme landet ble det planlagt å bygge en Rikets sal som det var stort behov for. De lokale brødrene og søstrene ønsket å hjelpe til. Men prosjektet skulle gjennomføres midt i satiden. Likevel var de bestemt pa å være med, sa de jobbet pa Rikets sal-prosjektet om dagen og gikk ut pa åkrene om kvelden for å sa og plante. For en selvoppofrende innstilling! Dette minner oss om brødrene i Makedonia i det første århundre. De var i dyp fattigdom, men likevel bad de inntrengende om å fa det privilegium å gi en gave til et innsamlingsprosjekt. (2. Kor 8:1 4) Matte vi ogsa gi i forhold til den velsignelse som Jehova har gitt oss. Les 5. Mosebok 16: Men det er ogsa en fare vi ma 14, 15. (a) Hvordan er mange brødre som har lite materielt sett, oppmuntrende eksempler for oss? (b) Hva bør vi ønske å gjøre? 16. Hva ma vi passe pa for at Jehova skal godkjenne vare ofre? være oppmerksom pa. I likhet med israelittene i gammel tid ma vi passe pa at vare frivillige offergaver er slike som Gud kan godkjenne. Vi ma bevare likevekten, slik at vi oppfyller de viktigste forpliktelsene vihar i forbindelse med familien var og tilbedelsen av Jehova. Vi ma ikke gi av var tid og vare ressurser til gagn for andre i en slik grad at vi forsømmer var families åndelige eller fysiske behov, for da ville vi i virkeligheten gi av noe vi ikke har. (Les 2. Korinter 8:12.) I tillegg ma vi ta vare pa var egen åndelighet. (1. Kor 9:26, 27) Men hvis vi lever i samsvar med Bibelens normer, kan vi være sikker pa at de ofrene vi bringer, vil gi oss selv glede og tilfredshet, og at de vil være særlig antagelige i Jehovas øyne. VARE OFRE ER VERDIFULLE 17 Mange av vare brødre og søstre utøser seg selv som et drikkoffer ved det arbeidet de gjør for å støtte Rikets sak. (Fil 2:17) Vi setter virkelig pris pa dem som viser en slik gavmildhet. Konene og barna til de brødrene som tar ledelsen i Rikets arbeid, fortjener ogsa ros for den gavmildhet og selvoppofrelse de viser. 18 Det er mye hardt arbeid som trengs å bli gjort for Riket. Matte hver og én av oss under bønn tenke over hvordan vi kan gjøre sa mye som mulig. Du kan være sikker pa at du vil bli rikelig velsignet na og enda mer «i den kommende tingenes ordning». Mark 10: , 18. Hva synes vi om alle dem som bringer ofre for Riket, og hva bør hver og én av oss tenke over? 15. DESEMBER

16 HUSKER DU? Har du lest nøye igjennom de siste numrene av Vakttarnet? Se om du kan besvare disse spørsmalene: Nar var det Jesus «forkynte for åndene i fengsel»? (1. Pet 3:19) Det ser ut til at det ikke var sa lenge etter sin oppstandelse at Jesus kunngjorde for de onde åndene den velfortjente straffen de ville fa , side 23. Nevn tre ting som kan gjøre det til en utfordring å fa ekteskap nummer to til å fungere. Det kan være en utfordring å ikke la ens naværende ekteskap bli stilt i skyggen av det første ekteskapet, å omgas gamle venner som ikke kjenner ens nye ektefelle, og å stole pa sin nye ektefelle hvis ens første ektefelle var illojal. 1.7., sidene Nar dømmer Jesus mennesker som sauer eller geiter? (Matt 25:32) Han vil gjøre det nar han kommer for å dømme mennesker under den store trengsel, etter ødeleggelsen av falsk religion , side 6. Nar vil de lovløse som er nevnt i lignelsen om hveten og ugresset, grate og skjære tenner? (Matt 13:36, 41, 42) Det vil de gjøre under den store trengsel nar de innser at de ikke kan unnslippe ødeleggelsen , side 13. N ar blir Jesu ord om den tro og kloke slave oppfylt? (Matt 24: 45 47) De begynte ikke å bli oppfylt pa pinsedagen i år 33, men etter I 1919 ble slaven satt over tjenestefolkene, som omfatter alle kristne som far åndelig mat , sidene Nar er det Jesus setter den tro slave over alt han eier? Det vil han gjøre i framtiden, under den store trengsel nar den tro slave mottar sin himmelske belønning , sidene Noen av de personene som er omtalt i Bibelen, er ikke navngitt. Er det fordi de var darlige eller ubetydelige mennesker? Nei, vi trenger ikke å trekke den konklusjonen. Det er bade gode og darlige mennesker som ikke blir navngitt i Bibelen. (Rut 4:1 3; Matt 26:18) Vi har for eksempel navnet pa bare to av de trofaste englene. 1.8., side 10. Hva, foruten styrke fra Gud, hjalp 230 Jehovas vitner til å overleve den lange marsjen fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir? Selv om de var svekket av sult og sykdom, oppmuntret de hverandre hele tiden til å fortsette å ga , side 18. Hvorfor er det oppmuntrende for oss å lese om hvordan israelittene krysset elven Jordan pa grensen til det lovte land? Trass i at elven var gatt over sine bredder, stoppet Jehova vannet, sa folket kunne ga tørrskodd over. Dette ma ha styrket deres tro og deres tillit til Jehova, og denne beretningen kan være til oppmuntring for oss , sidene Hva kan vi trekke ut av det at Bibelen ofte nevner farger? Bibelens bruk av farger viser at Gud forstar at farger kan vekke følelser hos mennesker, og at farger kan hjelpe oss til å huske ting , sidene Hvordan blir profetien i Mika 5:5 om hyrder og høvdinger oppfylt i dag? Vi forstar det slik at de sju hyrder og åtte høvdinger som Mika 5:5 nevner, star for de utnevnte eldste i menighetene, som styrker Guds folk med tanke pa et forutsagt, framtidig angrep pa dem , side 20. Nevn noen grunner til at vi trenger Gud. Vi trenger god veiledning og svar pa de viktige spørsmalene i livet, og dette kan Gud gi oss. Han gir oss hjelp til å leve et godt liv, og han vil oppfylle de løftene han gir i sitt Ord om å gi oss et lykkelig liv i all evighet , sidene VAKTT ARNET

17 DENNE DAGEN SKAL VÆRE EN MINNEDAG FOR DERE «Denne dagen skal tjene som en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Jehova.» 2. MOS 12:14. KAN DU FORKLARE DETTE? Hvordan skulle israelittene i Egypt forberede og feire den første pasken? Nar ma Jesus og apostlene ha spist det siste paskem altidet, og hva skjedde senere den dagen? Hva kan vi lære av beretningen om den første pasken og utgangen av Egypt? HVILKEN dag tenker du først pa nar du hører ordet «arsdag»? Hvis du er gift, tenker du kanskje pa bryllupsdagen din. Andre tenker kanskje pa en viktig historisk dato, for eksempel den dagen da det landet de bor i, fikk sin uavhengighet. Men vet du om en årsdag som er blitt feiret av et folk i over 3500 år? 2 Det finnes en slik minnedag den jødiske pas- ken. Den er en markering av at israelittene ble ut- fridd av slaveriet i Egypt. Denne høytiden bør være av stor interesse for deg. Hvorfor? Fordi den har sammenheng med noe som har stor betydning for ditt liv. Men du tenker kanskje: Hvorfor skulle jeg, som er kristen, være interessert i den jødiske pasken? Svaret framgar av disse viktige ordene: «Vart paskeoffer, Kristus, er... blitt slaktet.» (1. Kor 5:7) For å forsta hva dette innebærer, skal vi na se nærmere pa den jødiske pasken og hvilken forbindelse det er mellom den og en befaling som er blitt gitt til alle kristne. HVORFOR FEIRET ISRAELITTENE PASKE? 3 Flere hundre millioner mennesker verden over som ikke er jøder, har en viss kjennskap til bakgrunnen for det som kan kalles den første pasken. De kan ha lest om dette i 2. Mosebok i Bibelen, hørt andre fortelle historien eller sett en film som er basert pa det som skjedde. 4 Da israelittene hadde vært slaver i Egypt i mange år, sendte Jehova Moses og hans bror, Aron, til farao for at de skulle be ham om å la Jehovas folk fa sin frihet. Den hovmodige egyptiske herskeren ville ikke la israelittene dra, sa Jehova slo landet med ti ødeleggende plager. Under den tiende plagen døde 1, 2. Hvilken årlig minnedag bør alle kristne være spesielt interessert i, og hvorfor? 3, 4. Hva var bakgrunnen for den første p asken? 17

18 egypternesførstefødte. Da lot farao israelittene dra. 2. Mos 1:11; 3:9, 10; 5:1, 2; 11: 1, 5. 5 Men hva matte israelittene gjøre før de ble utfridd? Dette var omkring var- jevndøgn i 1513 fvt., i den jødiske mane- den abib, senere kalt nisan. 1 Gud sa at israelittene den 10. nisan skulle begynne å forberede seg til noe de skulle gjøre den 14. nisan. Den dagen begynte ved solnedgang det jødiske døgnet ble nemlig regnet fra solnedgang til solnedgang. Den 14. nisan skulle hver husstand slakte en sau, nærmere bestemt et værlam, (eventuelt en ung geitebukk) og stenke noe av blodet pa dørstolpene og dørbjelken i huset sitt. (2. Mos 12:3 7, 22, 23) Familien skulle spise et maltid som bestod av stekt lam, usyret brød og urter. Guds engel skulle ga gjennom landet og sla i hjel Egypts førstefødte, mende lydige israelittene skulle bli beskyttet, og deretter ville de kunne dra ut som et fritt folk Mos 12:8 13, Alt dette skjedde, og israelittene årene skulle minnes denne utfrielsen i framover. Gud sa til dem: «Denne dagen skal tjene som en minnedag for dere, og dere skal feire den som en høytid for Jehova i generasjon etter generasjon. Som en forskrift til uavgrenset tid skal dere feire den.» Etter feiringen av pasken den 14. nisan skulle israelittene feire de usyrede brøds høytid, som skulle vare i sju dager. Selve pasken ble feiret den 14. ni- 1 For enkelhets skyld omtaler vi her den første ma- neden i den jødiske kalenderen som nisan selv om dette navnet først ble tatt i bruk etter landflyktigheten i Babylon. 2 Ordet «paske» kommer fra et hebraisk ord som betyr «forbigang». 5. Hva fikk israelittene beskjed om å gjøre før de ble utfridd? (Se det første bildet i artikkelen.) 6. Hva skulle pasken være for Guds folk i årene framover? san, men betegnelsen «paske» kunne ogsa brukes om hele høytidsperioden pa åtte dager. (2. Mos 12:14 17; Luk 22:1; Joh 18:28; 19:14) Pasken var en av «de fastsatte høytidene» som israelittene skulle feire hvert år. 2. Krøn 8:13. 7 Fordi Jesus og hans apostler var jøder og var underlagt Moseloven, deltok de i den årlige paskefeiringen. (Matt 26: 17 19) Den siste gangen de gjorde det, innstiftet Jesus en ny høytid, som hans etterfølgere skulle feire hvert år Herrens aftensmaltid. Men pa hvilken dag skulle de feire denne høytiden? HERRENS AFTENSMALTID PA HVILKEN DAG? 8 Jesus innstiftet Herrens aftensmaltid umiddelbart etter den siste gyldige paske- feiringen. Vi forstar derfor at denne nye høytiden skulle bli feiret pa den dagen da pasken ble feiret. Men hvis du ser pa moderne jødiske kalendere, legger du kanskje merke til at datoen for den jødiske pasken kan avvike med én eller flere dager fra den datoen da vi minnes Jesu død. Hva er grunnen til dette? Svaret henger blant annet sammen med den befalingen Gud gav israelittene. Etter at han gjennom Moses hadde sagt at hele menigheten av Israels forsamling skulle slakte lammet, sa han nar pa den 14. nisan de skulle gjøre det. Les 2. Mosebok 12:5, 6. 9 Som det blir papekt i et jødisk verk (The Pentateuch and Haftorahs), sier 2. Mosebok 12:6 at lammet skulle slaktes «mellom de to kveldene». Flere bibeloversettelser bruker nøyaktig det uttrykket, eller varianten «mellom de to aftenstundene». Andre, deriblant den jødiske oversettel- 7. Hvilken ny høytid innstiftet Jesus? 8. Hvilket spørsmal oppstar angaende pasken og Herrens aftensmaltid? 9. Nar skulle paskelammet slaktes ifølge 2. Mosebok 12:6? (Se ogsa rammen «Nar pa dagen?») 18 VAKTT ARNET

19 N AR P A DAGEN? Den jødiske kommentatoren Marcus Kalisch ( ) skrev: «Det samme synspunktet er blitt tydeligere framholdt av Ibn Esra [kjent spansk rabbiner, ]: Vi har to kvelder: Den ene er nar solen gar ned,... og den andre er nar lyset som reflekteres pa skyene, forsvinner, og mellom dem er det et mellomrom pa omkring en time og tjue minutter. Denne forklaringen, som synes å være den mest fornuftige, er ogsa den som gis av karaittene og samaritanene, og den støttes av mange andre.» Det synet at lammet ble slaktet ved begynnelsen av den 14. nisan, er i samsvar med det pabudet israelittene fikk ifølge 5. Mosebok 16:6: «Du [skal] ofre paskeofferet om kvelden sa snart solen gar ned, ved den fastsatte tid som svarer til din utgang av Egypt.» 2. Mos 30:8; 4. Mos 9:3 5, 11. sen Tanakh, sier «i skumringen». Andre igjen sier «straks etter at solen er gatt ned». Lammet skulle altsa slaktes etter at solen hadde gatt ned, men mens det fortsatt var lyst, ved begynnelsen av den 14. nisan. 10 Senere var det slik at lammene ble tatt med til templet for å bli slaktet der. Mange hundre år senere mente noen jøder at siden det ma ha tatt lang tid å slakte alle dyrene, ma uttrykket «mellom de to kveldene» i 2. Mosebok 12:6 ha referert til slutten av den 14. nisan til tiden fra solen begynte å dale pa himmelen om ettermiddagen, og fram til dagen endte ved solnedgang. Men hvis det var slik uttrykket skulle forstas, nar ville paskem altidet da ha blitt spist? Professor Jonathan Klawans, som er spesialist pa oldtidens jødedom, skriver: «Den nye dagen begynner ved solnedgang, sa lammet blir ofret den 14., men pasken og maltidet begynner i virkeligheten den 15., selv om 2. Mosebok ikke direkte angir begge datoene.» Han skriver ogsa: «Saken er at den rabbinske litteraturen... ikke engang paberoper seg å fortelle oss hvordan seder [paskem altidet] ble feiret før templet ble ødelagt» i år 70 evt. Uthevet av oss. 10. Nar mener noen at paskelammet ble slaktet, men hvilket spørsmal reiser dette? 11 Vi har derfor grunn til å spørre: Nar ble pasken feiret i år 33 evt.? Den 13. nisan, da dagen nærmet seg «da paskeoffe- ret skulle slaktes», sa Jesus til Peter og Jo- hannes: «Ga og gjør i stand paskem altidet for oss, sa vi kan spise det.» (Luk 22:7, 8) Etter en tid kom timen for å spise pas- kemaltidet. Dette var etter solnedgang, den 14. nisan, torsdag kveld. Etter at Jesus hadde spist paskem altidet sammen med apostlene, innstiftet han Herrens aftensmaltid. (Luk 22:14, 15) Den natten ble han arrestert og stilt for retten. Han ble pælfestet omtrent midt pa dagen den 14. nisan og døde om ettermiddagen samme dag. (Joh 19:14) Sa «vart paskeoffer, Kristus, [ble] slaktet» den samme dagen som paskelammet ble slaktet. (1. Kor 5:7; 11: 23; Matt 26:2) Da slutten pa denne jødiske dagen nærmet seg, ble Jesus gravlagt før den 15. nisan begynte Mos 23:5 7; Luk 23:54. 1 Den 15. nisan, dagen etter paskedagen, var den første dagen i de usyrede brøds høytid og var alltid en sabbatsdag. I år 33 var den 15. nisan ogsa den ukentlige sabbatsdagen (fra fredag kveld til lørdag kveld). Fordi de to sabbatene falt pa samme dag, ble denne dagen omtalt som en «stor» sabbatsdag. Les Johannes 19:31, (a) Hva skjedde pa paskedagen i år 33? (b) Hvorfor ble den 15. nisan i år 33 omtalt som en «stor» sabbatsdag? (Se fotnoten.) 15. DESEMBER

20 Hva vil du lære barna dine ut fra beretningen om den første p asken? (Se avsnitt 14) EN MINNEDAG SOM DU KAN LÆRE AV 12 Men la oss ga tilbake til det som skjedde i Egypt. Moses sa at Guds folk skulle fortsette å feire paske; dette skulle være en forordning «til uavgrenset tid». Hvert år under paskefeiringen ville barna stille foreldrene sine spørsmal som gjaldt betydningen av denne høytiden. (Les 2. Mosebok 12:24 27; 5. Mos 6: 20 23) Pasken ville derfor være en «minnedag» med et meningsfylt innhold ogsa for barna. 2. Mos 12: Blant israelittene ble svært viktige sannheter formidlet fra generasjon til generasjon. Én slik sannhet var at Jehova kunne beskytte sine tilbedere. Barna lærte at han ikke er en abstrakt guddom som det er umulig å fa et forhold til. Jehova er en virkelig, levende Gud som er interessert i sitt folk og hjelper dem. Han viste dette ved å beskytte israelittenes førstefødte «da han slo egypterne med plagen». 12, 13. Hvordan var israelittiske barn engasjert i paskefeiringen? 14 Dere som er kristne foreldre, har ikke fatt pabud om at dere hvert år skal fortelle barna deres hva vi kan lære av den første pasken. Men lærer dere dem den samme viktige sannheten at Gud beskytter sitt folk? Viser dere barna at dere har en sterk overbevisning om at Jehova beskytter sitt folk den dag i dag? (Sal 27: 11; Jes 12:2) Og gjør dere dette i hyggelige samtaler mellom dere og barna, ikke i form av tørre forelesninger? Ga inn for å formidle denne viktige sannheten det vil stimulere familiens åndelige vekst. 15 Vi kan lære mer av beretningen om den første pasken enn at Jehova kan beskytte sitt folk. Han utfridde dem ogsa han førte dem ut av Egypt. Tenk over hva det innebar. De ble ledet av en skystøtte og en ildstøtte. De gikk tvers gjennom Rødehavet pa sjøbunnen mens vannmassene stod som høye murer pa begge sider. Da de var kommet trygt over, sa de hvordan de veldige vannmassene veltet ned over den egyptiske hæren. Israelittene lovpriste Jehova for at han hadde utfridd dem. De sang: «La meg synge for Jehova... Hesten og dens rytter har han styrtet i havet. Min styrke og min kraft er Jah, for han er til frelse for meg.» 2. Mos 13:14, 21, 22; 15:1, 2; Sal 136: Hvis du har barn, hjelper du dem da til å stole pa at Jehova er en mektig Gud som vil utfri sitt folk? Kan de se at du er overbevist om dette, ut fra det du snakker om, og de avgjørelsene du tar? Det kan være en god id e å bruke det som star i 2. Mosebok, kapitlene 12 til 15, pa familiestudiekvelden og framheve at Jehova utfridde sitt folk. Du kan ogsa fa fram det 14. Hva kan kristne foreldre lære barna sine ved hjelp av beretningen om den første pas- ken? 15, 16. Hva mer kan vi lære om Jehova ved å bruke beretningen om den første pasken og utgangen av Egypt? 20 VAKTT ARNET