Jens Stoltenberg Men grunnmuren står støtt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jens Stoltenberg Men grunnmuren står støtt"

Transkript

1 Jens Stoltenberg Men grunnmuren står støtt Like ofte som jeg får spørsmålet, spør jeg meg selv: Hvordan har 22. juli forandret Norge? Etter hvert har jeg lært meg til å leve med at jeg famler etter svar som duger. 22. juli er en så ekstraordinær opplevelse at jeg tror vi mangler mentale kart å manøvrere etter. Jeg tror fasiten må komme langt seinere. Og den vil komme i bruddstykker, i biter, som møysommelig pusles sammen til en utvidet og nyansert mosaikk. Uten å trekke sammenlikningen for langt er det relevant å se hen til andre verdenskrig. 70 år etter utgis det fortsatt bøker som inneholder nye opplysninger. Som utdyper, nyanserer og på noen områder endrer fortellingene om krigen. Slik vil det også være med 22. juli. Ennå er det mye vi ikke vet. Og fortsatt er det mye vi ikke forstår. Bestialiteten er så nær i tid, og var så massiv, at vi mangler både kunnskap og nødvendige filtre for å gjøre analysene stabile. Derfor har jeg slått meg til ro med å konstatere at 22. juli vil legge seg som årringer til vår vekst. Til nasjonens vekst, men også til utviklingen av hver enkelt av oss. Meg inkludert. Men i likhet med andre strever jeg med å sette ord på hva det betyr. Tenker jeg annerledes? Har jeg endret adferd? Jeg har kommet til at det ikke tjener noen hensikt å tvinge fram svar for tidlig. Derimot kan vi fortelle historiene som leder fram til svarene. En del av min fortelling om 22. juli er hvor stor betydning det talte ord kunne få, hvordan talen viste seg som en overlegen kommunikasjonsform. I en flyktig medietid er det verdt å stoppe opp ved. Om kvelden den 22. juli, etter at vi hadde forsikret oss om at alle tilgjengelige ressurser ble satt inn for å redde liv, behandle skadde og sikre Oslo mot nye ugjerninger, og mens sjokkets og fryktens tåke hang tungt over landet, jobbet mine medarbeidere og jeg med å formulere den første av en serie taler. Denne talen måtte inneholde den norske reaksjonen på terroren som hadde rammet så hjerteskjærende. Hva var vårt svar? An article from 1/8

2 Svaret ble å varsle enda mer demokrati, enda mer humanitet, men aldri naivitet. Det var det ingen uenighet om rundt bordet den kvelden, og ettertiden har vist at reaksjonen samler bred støtte i Norge. Den eneste reelle diskusjonen gikk på hvordan vi skulle omtale angrepene som hadde skjedd for få timer siden. Det endte med at jeg kalte angrepene "sjokkerende, blodige og feige". Umiddelbart føltes det fremmed, men etter å ha avveid hvert ord kom vi fram til at de var sanne. Norge var utsatt for sjokkerende, blodige og feige angrep i Oslo og på Utøya. Neste spørsmål var om det var riktig av meg å bruke så sterke ord i en tale vi visste ville bli lyttet nøye til av mange? Alternativet var å stryke setningen. Eller si noe mer nøytralt, at vi var utsatt for to brutale angrep. Min vurdering var at det ikke ville tjene noen hensikt å pakke inn virkeligheten, og denne linjen ble rådende for all videre kommunikasjon om 22. juli. Ville reaksjonen vår vært annerledes om gjerningsmannen var araber og muslim, og ikke en blond kristen fra Oslo vest? Jeg kan svare et uforbeholdent nei i forhold til budskapet i den første talen. Den kvelden visste vi ikke hvem som sto bak. Det eneste som var kjent, var at en mann var arrestert på Utøya og at han var etnisk norsk. Var det flere, fantes det et bakland? Politiet jaktet på flere gjerningsmenn og fryktet nye bomber. Alt sto uklart. Derfor kan jeg kan med sikkerhet si at budskapet i min første tale uansett ville blitt det samme. Et annet, og mye mer komplisert spørsmål, er om debatten etterpå ville vært annerledes. Ville vi uansett ha fylt gatene med roser, eller hadde raseriet vunnet over tårene? Det går an å frykte svaret, men det viktige er at vi kan lære. Hver og en av oss kan tenke seg om. Hvordan hadde du reagert om al Qaida sto bak og ikke en blond nordmann fra Oslo vest? Summen av våre ærlige svar er en vesentlig lærdom for framtiden. Etter 22. juli opplevde vi en skjellsettende samling om felles verdier på tvers av etniske, kulturelle og andre grenser. Bildet i Aftenposten av en imam og en biskop som omfavner hverandre i Central Jamaat moskeen i Urtegata i Oslo, en uke etter terroren, gjør meg fortsatt rørt. Døden åpnet øynene for hvor mye mer som forener enn skiller. Biskopen ber til sin gud, imamen til sin. Men først og fremst er de mennesker. Deres omfavnelse symboliserer gjenforeningen av grunnleggende menneskelige verdier, av omsorg og fellesskap humanitet som ingen gjerder, ingen mur kan skille i evighet. Jeg har aldri opplevd det utvidede norske "vi" sterkere enn etter 22. juli. Jeg deltok i kristne begravelser så vel som muslimske og humanetiske. Jeg var i kirker og moskeer. Sorgen er den samme. Savnet. Og håpet om at døden ikke rammet forgjeves. Gjenforeningen av våre grunnleggende fellesverdier er en arv å pleie. Den skal vi holde fast ved når vi reflekterer over hvordan Norge har blitt forandret av 22. juli. Det gir mening, fordi alle er i stand til å påvirke endringene, til å pleie An article from 2/8

3 det gode som grodde fram av ondskapens aske, og gjøre det vi kan for å unngå at debatten sklir tilbake til mistenksomhet og frykt for "de andre". Vi skal minne hverandre om at de andre er oss. Vi er nordmenn. Vi er Norge. Jeg vil si det enda tydeligere. Er det én ting vi skal holde fast ved etter 22. juli, så er det dette. Husk at hensikten med terroren var det motsatte. Bomben og skuddene var politisk motivert. Arbeiderpartiets ungdom og ansatte i regjeringskvartalet ble rammet, men målet var å erklære krig mot et flerkulturelt Europa. Det norske folk svarte med å slå ring om fellesskapet. Imamen og biskopen med å slå armene om hverandre. Det inspirerer meg. Det gir meg forsterket tro på at våre grunnverdier, demokrati, humanitet og åpenhet, vil forene neste generasjon i Norge. Jeg har ikke grunnlag for å si at 22. juli umiddelbart gir oss respekt for menneskers ulikhet, likeverd og likestilling, men jeg er trygg på at 22. juli har skapt et felles grunnlag for at vi kan lykkes bedre. Resten handler om oss selv. Vil vi det sterkt nok, og er vi villige til å jobbe hardt nok for å få det til? Jeg advarer mot å tro at dette handler om at det politiske Norge skal fatte vedtak. Eller at en myndighet skal ta et initiativ. Selvsagt skal myndighetene gjøre sitt, men det uten sammenlikning viktigste er at hver og en av oss tar ansvar. Hver og en av oss kan påvirke framtiden. Det norske "vi" kan både vokte grunnverdiene og ta de vanskelige debattene. Det så vi i sommer. Jeg håper vi ser stadig mer av det. I ukene etter 22. juli holdt jeg minnetaler i Oslo Domkirke, for rosetoget på Rådhusplassen i Oslo, i Stortinget, i Folkets Hus, i Central Jamaat moskeen og ved minnemarkeringen i Oslo Spektrum. I tillegg talte jeg i begravelser ulike steder i landet og skrev artikler i de sentrale avisene. Hovedbudskapet var likt; vårt svar på terror er å styrke fellesskapet, åpenheten og demokratiet, men aldri på en naiv måte. Å forsterke politiet er et bidrag til mer åpenhet. Det var og er avgjørende å få fram sammenhengen, at et folk i frykt ikke er et fritt folk. At et samfunn i frykt aldri kan bli et tillitsfullt samfunn. Mer åpenhet og mer demokrati avhenger også av et velfungerende politi, kontroller og internasjonalt samarbeid i tillegg. Dette la jeg i begrepet "aldri naivitet" i den første talen jeg holdt. Det samme budskapet gjentok jeg i langt de fleste talene siden. For hver tale jeg holdt søkte vi etter et utvidet budskap. I Oslo domkirke handlet det om å åpne opp for sorgen. Dette var to døgn etter bomben og skuddene, og Norge var fortsatt et land i sjokk og lammelse. Vi trengte utløp for sorgen. Valget falt på å bruke sterke bilder og ord. Å snakke så direkte som mulig. Ikke gjøre døden mindre brutal. "Mange av oss kjente noen som er borte. Jeg kjente flere. En av dem var Monica. I rundt 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya. Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte omsorg og trygghet for ungdom fra hele landet. En annen som er borte er Tore Eikeland. Leder av AUF i Hordaland og en av våre aller mest talentfulle ungdomspolitikere. Nå er han død. Borte for alltid..." I talen til rosetoget handlet det om å si to ting. For det første å slå fast at folk i Norge ikke hadde latt seg knekke av terroren. "Det folkehavet jeg ser foran meg her i dag, og den varmen jeg kjenner fra mennesker over hele landet gjør meg sikker i min sak. Norge består prøven. Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk." An article from 3/8

4 Den andre og viktigste var å si at det kommer en tid etter terroren. At det er tid for å rette blikket mot Norge etter 22. juli. Vi jobbet mye med formuleringene. Ikke minst i forhold til det jeg sa til ungdommen. Det handlet om ikke å bli oppfattet som partipolitiker. Vi strøk alt som på noe vis kunne oppfattes feil. Mine medarbeidere og jeg diskuterte inngående om det var riktig å si noe om det forestående valget. Det endte med kun to ord: "Bruk stemmeretten". "Til de unge vil jeg si dette. Massakren på Utøya er også et angrep på unge menneskers drøm om å bidra til en bedre verden. Deres drømmer ble brutalt knust. Dine drømmer kan bli virkelighet. Du kan føre videre ånden fra i kveld. Du kan gjøre en forskjell. Gjør det! Min oppfordring er enkel. Engasjer dere. Bry dere. Meld dere inn i en organisasjon. Delta i debatter. Bruk stemmeretten." I arbeidet med talen til Stortinget diskuterte vi oss fram til at det bærende budskapet skulle være å invitere til forsoning om tidligere utsagn. Det var diskusjoner med relevant tvil. På den ene siden var det viktig at dette ikke ble oppfattet som et forsøk å kneble nødvendig debatt og, på den annen side, heller ikke kunne tolkes som et angrep på Fremskrittspartiet. Også her var ordenes valør avgjørende, og vi veide alle ord på finstilt vekt. Blant annet strøk vi til slutt setningen "Med 22. juli som ballast kan det opplagt være noe vi angrer." og erstattet den med "Med 22. juli som ballast kan det opplagt være noe vi skulle ønske vi hadde formulert annerledes." Ideen var å inspirere til mer anstendig dialog, uten å påføre skyld eller politisk skade på dem som før 22. juli uttrykte seg ufølsomt. Det handlet om å invitere alle som var åpne for det, hjem til anstendigheten. "Mange av oss bruker sørgetiden til å stoppe opp og tenke over egne holdninger. Til å reflektere over hva vi har tenkt, sagt og skrevet. Med 22. juli som ballast kan det opplagt være noe vi skulle ønske vi hadde formulert annerledes. Noe vi i framtiden vil uttrykke med større følsomhet. Det er lov. Jeg vil fra denne talerstolen be om at vi ikke starter en heksejakt på ytringer. Samholdet vi har vist disse uvirkelige dagene kaller på fortsatt raushet. Vi har alle noe å lære av tragedien. Vi kan alle ha behov for å si "Jeg tok feil" og bli respektert for det." I forkant av talen i Central Jamaat moskeen diskuterte vi grundig om det var riktig å komme med et annet budskap her enn jeg hadde i Oslo Domkirke. Kunne det oppfattes som utidig at jeg manet til samling om det norske "vi" i møte med en muslimsk menighet, når jeg ikke sa det samme i den kristne kirken? Vurdert ut fra reaksjonene er det ingen grunn til å frykte at jeg ble misforstått. Denne tilbakemeldingen fra en mor betyr mye for meg: "Før følte jeg meg bare som kurder, det var mitt folk, mitt land og en gang skulle jeg vende tilbake. Etter 22. juli sier jeg at jeg er norsk. Dette er mitt land, her skal jeg bli." "Nå inviterer jeg til samling om det norske "vi". Våre grunnverdier er demokrati, humanitet og åpenhet. Med det som plattform skal vi respektere ulikhetene, likeverdet, likestillingen. Og hverandre. Vi skal tåle debattene, ønske dem velkommen, også de ubehagelige. Her vi står på hellig grunn er det viktig å si at vi skal respektere hverandres tro." Oslo Spektrum 21. august dannet en naturlig avslutning på det nasjonale minnefokuset. Dette preget naturligvis talen min. Blikket skulle rettes framover, og vi brukte ikke lang tid på å bli enige om tre budskap: Vis omsorg for hverandre, hold sansene åpne for tegn til ekstremisme, og vær sikker på at An article from 4/8

5 vi skal holde Norge trygt. Men vi brukte mye tid på avslutningen. Skulle den helt avsluttende appellen gå til individet eller fellesskapet? Er det enkeltmennesket eller staten som skal føle mest ansvar for å verne Norge mot ny terror? Svaret er naturligvis begge deler, og jeg valgte en form der det personlige ansvaret kommer først, og at summen av våre frie valg blir fellesskapets ubrytelige lenke. "Vi trenger noe viktigere. Vi trenger deg. Uansett hvor du bor. Uansett hvilken gud du tilber. Hver og en av oss kan ta ansvar. Hver og en av oss kan vokte friheten. I fellesskap knytter vi en ubrytelig lenke av omsorg, demokrati og trygghet." Jeg deltok i sju begravelser, og veide ordene nøye i hver av dem. Naturligvis fordi hver avskjed krever respekt for den avdøde, men også fordi minnetalene i begravelsene ble et felleseie for et folk i sorg. De ble oftest gjengitt i avisene og på nett, og står kanskje som det mest overraskende uttrykket for at talen fikk en renessanse etter 22. juli. Jeg talte til en familie og en kirke i bunnløs sorg, men jeg visste at talen nådde ut til mange flere. Min jobb var å trøste. I direkte møter med en mor og far, og via talene. Hver begravelse var krevende, og hver begravelse ga mye. Å få lov til å uttrykke en hel nasjons medfølelse, ja en hel verdens, ga mening til jobben og det ga meg mye som menneske. Jeg hentet styrke av å få lov å trøste. 4. august deltok jeg i begravelsen til 18 år gamle Simon Sæbø i Salangen i Troms. Det var en reise i det vakre og det vonde. Flyturen nordover ga panoramautsikt til fjellene, fjordene, øyene og alt vakkert vi forbinder med Norge. Samtidig visste vi at vi reiste mot sorgen, mot en ny kirke full av mennesker som måtte ta farvel med noe av sin egen framtid. Jeg hadde møtt foreldrene til Simon noen dager tidligere i Oslo, i leiligheten til Roger Ingebrigtsen, statssekretær i Forsvarsdepartementet. De var sammen med andre foreldre som hadde mistet et barn, eller hadde barn som lå hardt skadd på sykehus. Det var på en underlig måte godt å se dem igjen. Det ga mening å være med dem når de tok det endelige farvel med Simon. Talen i Salangen kirke var personlig, og avskjeden ved graven denne vakre sommerdagen vil jeg for alltid huske. "Kjære Tone og Gunnar, Vi møttes i Oslo i forrige uke. Det ble et sterkt møte. Vi holdt om hverandre. Var hjelpeløse sammen. Fortvilte. Dere har mistet det umistelige. En kjær sønn. Deres dyrebare barn. Jeg er far. Jeg gråter med dere." Simon var en av flere framtidige ledere som ble revet bort. Det han sto for, som omsorgen for unge asylsøkere for eksempel, imponerte meg. Siden 22. juli har jeg møtt mange andre unge som har imponert. Politiske ungdomsledere og andre unge samfunnsaktører fører debatter om de vanskeligste spørsmålene med verdighet, innsikt og engasjement. Jeg fornemmer at terroren kommer til å prege 22. juli generasjonen enda sterkere enn vi oppfatter i dag. Og da mener jeg på godt. Noen av de beste TV duellene i valgkampen var mellom unge politikere. Sterkere enn voksengenerasjonen oppfatter flere unge at angrepet 22. juli var rettet med dem, mot deres holdninger og deres verdier. Det har opplagt å gjøre med at det var ungdommer som ble massakrert, mange av AUF erne på Utøya hadde venner i Unge Venstre, SU og Unge Høyre. Mange var medlemmer av andre organisasjoner i tillegg. Natur og Ungdom, for eksempel. Engasjerte ungdommer har engasjementet til felles. Og det skaper et fellesskap som preget reaksjonene etter Utøya. An article from 5/8

6 Resultatet er at Norge har en reell 22. juli generasjon. Vi skal være varsomme med å spå hva det fører til i neste omgang, men det er lov å håpe. Jeg håper intenst at 22. juli har skapt en sterkere og tryggere demokratisk plattform for dem som snart skal overta partiene, organisasjonene og den politiske makten. Mitt håp er at det vil bygge ned frykten for ulikhetene i Norge, samtidig som det øker viljen til å holde fast ved allmenne fellesverdier tilpasset norske tradisjoner og norsk identitet. I tiden etter 22. juli ble jeg invitert til flere møter hvor norske journalister og redaktører har lagt, eller ønsker å legge, medienes dekning av 22. juli under lupen. Dessverre har jeg ikke hatt anledning å delta, men jeg applauderer initiativene. Mediene spiller en avgjørende rolle i vår opplevelse av fellesrommet hvor holdninger dannes og meninger brytes. At redaktørene og journalistene er ydmyke for egne feil er like viktig som at mediene avdekker andres feil. Det er en styrke for demokratiet at NRK, for eksempel, har analysert egen dekning under og etter 22. juli. Det er et eksempel til etterfølgelse for andre mediebedrifter. Hver og en har noe å lære. I tillegg er det viktig at den totale mediedekningen blir undersøkt og evaluert. Vi vet av erfaring at det samlede medietrykket kan utgjøre en massiv belastning, samtidig som hver redaktør kun har ansvar for sitt produkt. Jeg mener det er vesentlig å erkjenne sammenhengen, selv om det ikke er lett å angi en enkel løsning på dilemmaet. Et sted å begynne, om bildet av den samlede mediedekningen skal bli tillitvekkende, er å invitere allmennheten inn i evalueringen. 22. juli kommisjonen kan fungere som inspirasjon. Regjeringen oppnevnte kommisjonen i nært samarbeid med Stortinget. Det er avgjørende for tilliten til sluttresultatet at kommisjonen er uavhengig av oss som skal kikkes i kortene. Kommisjonen har et mandat som er vidt, og disponerer sitt eget sekretariat. Vil mediene la seg inspirere av politikken og be allmennheten bistå Institutt for Journalistikk som er i gang med å studere mediene dekning av 22. juli? Det tjener åpenheten til ære om det skjer. Overgangen fra den nasjonale minnemarkeringen i Oslo Spektrum søndag 21. august og til den første partilederdebatten på TV to døgn seinere var krevende. Etter en måned med fullt fokus på død, begravelser, bunnløs sorg og forsøk på trøst, skulle staben og jeg sette over til norsk valgkamp i løpet av 48 timer. Til krav om sikre veier og nye sykehjem, til misnøye og noen gleder. Fra menneskenes eksistensielle spørsmål til den politiske hverdagen. Det var som om en idrettsutøver som ikke har trent på en måned, blir sendt ut i en tittelkamp to døgn seinere. Han har mye å ta igjen. Det samme hadde jeg, og tiden var usedvanlig knapp. Normalt skulle jeg ha lest og forberedt saker i ukevis før den første debatten. Mandag morgen satte vi skylapper på og gikk løs på de mange spørsmålene som måtte finne svar. Hvilke saker ville dominere, hva var viktig for oss, men framfor alt: Hvilken tone skulle debatten føres i? Det siste var et reelt dilemma. Vi hadde gitt klar beskjed til de andre partiene om at vi ikke skulle tas på med silkehansker, det burde tale for en frisk tone i debatten, samtidig visste vi at det satt folk i dyp sorg og fulgte med. Det talte for en dempet tone, nesten som en forlengelse av minnetalene. Valget ble det enkleste av alle, å gjøre det jeg følte riktig og naturlig. Jeg var preget av sorgen jeg hadde levd i, da måtte det få komme til uttrykk. Samtidig var jeg sikker på at vi skulle føre en så normal valgkamp som mulig. Det måtte også få komme til uttrykk. An article from 6/8

7 Slik ble det. Da den politiske snøballen først rullet, ble jeg revet med. Politikk er viktig, og valgkamp er det mest fornemme uttrykket for frihet og demokratisk deltakelse. Jeg har lang erfaring i å fokusere på neste sak. Det tror jeg hjalp meg veldig i overgangen mellom sorg og politikk. Men helt som før ble det selvsagt aldri. Hver dag tenkte jeg på 22. juli, hver dag var det noe som minnet meg om døden og sorgen arbeiderbevegelsen og Norge var rammet av. Var det en god eller dårlig nyhet at valgkampen, da den først kom i gang, liknet mye på de forrige og dem før der igjen? En god nyhet, er mitt svar. Jeg synes de politiske partiene klarte å balansere respekten for de døde med respekten for demokratiet. Av hensyn til ofrene kunne vi ikke skape et politisk sirkus av valgkampen. Samtidig var det utenkelig å kvele alle tilløp til politiske flammer. I så fall hadde vi gjort demokratiet en bjørnetjeneste. Mange av dem som ble skutt og drept på Utøya levde og åndet for politikk. Det spørsmålet jeg har fått oftest etter 22. juli er hva terroren har gjort med meg som leder og menneske. Det skjønner jeg. Det er relevant å stille spørsmålet til en statsminister etter en så rystende hendelse i et lands historie. Det er klart jeg er preget av det grufulle. Sorgen, alt det grusomme som skjedde, sitter i meg og vekkes stadig til live. Det kan være en artikkel i en avis, Aftenpostens artikkel om dem som gjemte seg i skolestua for eksempel. Eller møtet med en ungdom som var på Utøya. Det vonde kommer for alltid til å være en del av meg. Det andre er at jeg har fått forsterket forståelse for, og økt respekt for, hvor viktig det er for en leder å være til stede i kritiske situasjoner, å sette ord på følelser, delta i sorgen og gi rammer for folk som føler tilværelsen truet. Å være leder og statsminister handler både om å lede i det vi kan telle, veie og måle, og det handler om å lede i kraft av følelser. 22. juli har handlet om det siste. Dette har forsterket min respekt for hvilken kraft det er i ord. For meg er det også et paradoks. Jeg har, som statsminister og politisk leder, bidratt til viktige løsninger som objektivt sett vil prege Norge i tiår framover. Handlingsregelen, pensjonsreformen, finanskrisen. Det er vedtak i slike saker som bestemmer hvor mye penger vi har til barnehager, kulturskoler og veier i årevis framover. Og som er avgjørende for at vi skal lykkes med å forvalte en naturressurs på en god og ansvarlig måte. Lykkes Norge med det, blir vi et av de få land i verden som noensinne har greid det. Med andre ord: Store og viktige prosjekter, men nesten umulig å formidle på en engasjerende måte. Få lar seg bevege av ordet "levealdersjustering", for å si det slik. Med 22. juli var det stikk motsatt. Det har vært sterkt å oppleve hvor dypt ord om sorg kan bevege. Bare for få dager siden kom ansatte på et museum i København bort og takket meg for talene mine. Det var nok en bekreftelse på hvor viktig den verdibaserte delen av lederrollen er. I det ytre er det meste som før. Jeg er fortsatt glad i å gå i byen, og jeg bruker marka like aktivt. Jeg mener bestemt at jeg har møtt, hilst på og klemt flere mennesker enn før 22. juli. Det er viktig for meg. Vi skal ha kort avstand mellom velgere og politikere. Å oppgi det er et nederlag. Selvsagt skal vi ikke gamble med sikkerheten. Folk skal føle seg trygge og politikere skal føle seg trygge. Politi i gatene skaper trygghet, helikoptre i beredskap skaper trygghet og jevnlige kontroller skaper trygghet. Men det går en grense. Vi kan ikke ha politi på hvert hjørne i hver eneste by. Eller An article from 7/8

8 helikoptre i hver by. Det handler om å finne balansepunktet mellom kontroller og åpenhet. Jeg oppfatter at vi har båret åpenhet gjennom terroren. Og funnet balansen. Jeg er i alle fall trygg når jeg reiser rundt i Norge. Det var jeg før 22. juli, og det er jeg i dag. Det siste og vanskeligste spørsmålet er om og på hvilken måte 22. juli har forandret oss som mennesker? Jeg velger å svare slik min gode kollega Sigbjørn Johnsen har for vane å gjøre når han presenterer et nytt statsbudsjett. Han taler via lyrikk. Jeg velger diktet "Var inte rädd för mörkret" av Erik Blomberg. Var inte rädd för mörkret ty ljuset vilar där. Vi ser ju inga stjärnor där intet mörker är. I ljusa irisringen du bär en mörk pupill, ty mörkt är allt som ljuset med bävan längtar till. Var inte rädd för mörkret, ty ljuset vilar där, var inte rädd för mörkret, som ljusets hjärta bär. Published Original in Norwegian Contribution by Samtiden First published in Samtiden 4/2011 (Norwegian version); Eurozine (English version) Jens Stoltenberg / Samtiden Eurozine An article from 8/8

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

16. Guds allmakt og det onde 80 17. Lidende suverenitet 83 18. Troens trøst 86 19. Livet har siste ordet 92

16. Guds allmakt og det onde 80 17. Lidende suverenitet 83 18. Troens trøst 86 19. Livet har siste ordet 92 Innhold I FORORD 7 II DØDEN 1. Avreisen 17 2. Katastrofen 18 3. Økende frykt svinnende håp 19 4. Møtet med døden 21 5. Minnehøytideligheten 22 6. Reisen til Thailand 24 III SORGEN 1. I sorgens landskap

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Etablering av et Grunnlovsutvalg

Etablering av et Grunnlovsutvalg Etablering av et Grunnlovsutvalg Norgespartiet vil sterkt gå inn for å få etablert et offentlig oppnevnt Grunnlovsutvalg som bl.a. skal ha som oppgave å kontrollere at det ikke vedtas lover, som strider

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

Kjære alle pårørende og omkommne. Jeg tenker på dere i denne sørgelige stunden. Ønsker dere alt godt. Hjertlig hilsen Agnes!

Kjære alle pårørende og omkommne. Jeg tenker på dere i denne sørgelige stunden. Ønsker dere alt godt. Hjertlig hilsen Agnes! Innsendt uke 31 Hei, Sender inn en hilsen til Barn og Unges Kondolanseprotokoll på vegne av min datter, i form av vedlagt tegning. Fint at barna kan sende inn en hilsen på et eget nettsted. På vegne av:

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Marit Christensen. Moren. Historien om Wenche Behring Breivik

Marit Christensen. Moren. Historien om Wenche Behring Breivik Marit Christensen Moren Historien om Wenche Behring Breivik Om forfatteren: MARIT CHRISTENSEN er journalist og forfatter. Etter avsluttede universitetsstudier utdannet hun seg til journalist og arbeidet

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer

Kjell Terje Ringdal. Lær å lage taler som begeistrer Kjell Terje Ringdal Vel talt Lær å lage taler som begeistrer Om forfatteren: Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo,der han underviser i retorikk, samfunnspåvirkning og public

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer Advent i Eplekarten 2013 Et lite blikk på det som skjer Kjære alle foreldre, I adventstiden ønsker vi å skape en rolig og god atmosfære, fylt med forventninger til det som skal komme. Vi prøver å ikke

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagsbilde: Norges Hjemmefrontmuseum Layout: akzidenz as ISBN: 978-82-489-1403-7 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer