Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PLAN REGULERINGSPLAN FOR LAGÅRD GRAVLUND, STORHAUG BYDEL

Transkript

1 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO NCK-05/ PLN / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Storhaug bydelsutvalg 4/ Enstemmig Funksjonshemmedes råd AU 7/ Annet forslag vedtatt Storhaug bydelsutvalg 95/ Enstemmig Funksjonshemmedes råd AU 101/ Annet forslag vedtatt Eldrerådet 108/ Annet forslag vedtatt Kommunalstyret for byutvikling 167/ Enstemmig Eldrerådet AU 12/ Behandlet Funksjonshemmedes råd AU 71/ Behandlet Storhaug bydelsutvalg 45/ Enstemmig Kommunalstyret for byutvikling / Stavanger bystyre / PLAN REGULERINGSPLAN FOR LAGÅRD GRAVLUND, STORHAUG BYDEL Forslag til vedtak: Forslag til reguleringsplan 2129 for Lagård gravlund med plankart datert Kultur og byutvikling , sist revidert ved Kultur og byutvikling , og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling , sist revidert ved Kultur og byutvikling , vedtas. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 27.1 nr. 2. (1985). 1

2 PLAN REGULERINGSPLAN FOR LAGÅRD GRAVLUND, STORHAUG BYDEL Saken krever informasjonstiltak: [X] Ja [X] Nei 1. Saken gjelder På vegne av Stavanger kirkelige fellesråd fremmer Stavanger kommune v/kultur og byutvikling forslag til regulering for Lagård gravlund. Formålet med planen er å regulere gravlunden til spesialområde av historisk, antikvarisk og kulturell verdi. Dette gjelder også for Birkelandsgate 25. I tillegg omfatter planen tilstøtende trafikkarealer og grønne rabatter, hvor bredden på kjøreveg og fortau i Paradissvingen skal økes, trafikksikkerheten skal oppgraderes i samsvar med gjeldende veinormer, og gjenliggende restarealer innenfor eldre reguleringsplaner skal kunne saneres. 1. Bakgrunn for saken I 2003 utarbeidet kirkegårdskonsulenten i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet et notat om fremtidig forvaltning og drift av Lagård gravlund med bakgrunn i møter og befaringer 4. og 5. september Deler av notatet refereres nedenfor. Lagård gravlund ble etablert i 1834 og er senere utvidet flere ganger. Hele anlegget fremstår i dag som det vi kaller en rammekirkegård. Det vil si at gravstedene foruten å ha gravminner er rammet inn med kantstein hovedsakelig av naturstein, men stedvis også med betongrammer. Innenfor rammene er det nesten i alle tilfeller grus. Rammekirkegårdene var vanlige, særlig i byene på slutten av 1800-talet og fram til 1960-årene. Da ble de aller fleste lagt om til såkalte plenkirkegårder. Lagård gravlund er derfor en av de få bevarte rammekirkegårdene i landet, og den har i motsetning til alle andre gravlunder bare rammegraver. Kirkegården har også en særegen vegetasjon dominert av lauvtrær i alleer og vintergrønne trær, i første rekke barlind, men også andre vintergrønne trær inne i gravfeltene. Gravfeltene er meget store og svært lite tilgjengelige. I motsetning til rammekirkegårder flest, må en trå over andres graver for å nå innenfor de ytterste randgravene. Ved graving av graver er det til dels meget komplisert å komme fram til vedkommende sted med nødvendig utstyr og å finne plass til oppgravd jord. Selv om denne kirkegården må betraktes som unik etter norske forhold, foreligger det ingen vernetiltak i form av at den er regulert som bevaringsområde etter plan- og bygningsloven eller at kirkelig fellesråd har vedtatt en verneplan for den. Lagård gravlund er ikke underlagt noen form for vern. Det er foretatt en registrering og en vedsetting av gravminner og annet gravutstyr. Denne registreringen har i noen grad vært retningsgivende for kirkegårdens folk når det er spørsmål om hva som bør kunne fjernes og hva som skal beholdes på frigjorte graver etter Det er behov for at kirkegården får bevaringsstatus gjennom reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, og dessuten en verneplan som plasserer gravsteder og kirkegårdens øvrige strukturer i kategorier etter verneverdi. (Jf gravferdslovens forskrift 27). En kan tenke seg at rammegravene fjernes på en del gravfelt og at feltene gjøres om til plenfelt. Ikke alle feltene er like verdifulle som rammegravfelt. Det vil ikke minst lette tilgjengeligheten. På den andre side er kirkegården den eneste her til lands hvor hele kirkegården har rammestruktur, og det burde tilsi at den vernes i sin nåværende form. 2

3 2. Gjeldende planer Planområdet ligger utenfor grensen for det automatisk fredete kulturminnet Middelalderbyen Stavanger, og omfattes derfor ikke av kulturminnelovens bestemmelser. Trehusbyen. Kulturminneplan for Stavanger , vedtatt Lagård gravlund er registrert som kulturminne nr. 161 fra nyere tid som skal reguleres til spesialområde av kulturhistorisk og antikvarisk verdi. Boligen i Birkelandsgata 25 er også registrert som kulturminne fra nyere tid. Kulturminneplanen er for tiden under revisjon, og kommunalstyret for byutvikling skal behandle høringsutkast til Kommunedelplan for kulturminner i møte den Kommunedelplan for Stavanger sentrum , vedtatt Retningslinjer for utarbeidelse av ny reguleringsplan for Lagård kirkegård (område RP15): Gravlunden skal reguleres til spesialområde for bevaring, men gravlunden skal fortsatt være i bruk som gravlund. Vernet skal gjelde større vegetasjon, eldre gravstøtter, gjerder, grusganger. Det bør lages egen bebyggelsesplan hvor belysning langs hovedgangforbindelse gjennom gravlunden, der ny (grønn) avskjerming av området mot Kongsgata inngår. Reguleringsplaner Det meste av planområdet ligger innenfor plan 278 som omfatter Lagård gravlund, Kirkegårdsveien og nordre del av Birkelandsgata. Planen er en gammel og unyansert flateregulering uten bestemmelser, og området må derfor regnes som uregulert. Kirkegårdsbakken og Paradisveien ligger innenfor Plan 1235 for Paradis, begrenset av Paradisveien, Paradissvingen, Lyder Sangens gate, Niels Abels gate, Hjelmelandsgata, Østre Ring og Hillevågsvatnet, vedtatt Kirkegårdsveien lengst i vest ligger innenfor Plan 1418 for Lagårdsveien nord, vedtatt Forhåndskunngjøring I 1996 varslet kommunen oppstart av reguleringsplan 1632 for utvidelse av Lagård gravlund mot sør, men på grunn av stor arbeidsmengde ved byplan ble planen liggende i bero og ble aldri fullført. Igangsetting av plan 2129 for Lagård gravlund ble varslet første gang i desember 2005, men nok en gang ble planarbeidet nedprioritert i forhold til andre løpende oppgaver ved byplan. Det kom inn 9 merknader fra offentlige etater. Disse omhandlet i hovedsak behov for tilleggsareal mot syd, lettere tilgang og brukbarhet for publikum, gode og åpne gangakser som er tilgjengelige for allmenn ferdsel, effektiv drifting av kommunale veier, eventuell totalrenovering av eksisterende gatenett og av offentlige vann- og avløpsledninger som er svært gamle og i så fall må byttes ut. Planoppstart for plan 2129 ble varslet på ny den fordi det da var gått tre år siden planen ble varslet første gang. Frist for å komme med merknader var Det kom inn 8 merknader fra offentlige etater og en privat merknad. Statens vegvesen og Storhaug bydelsutvalg hadde ingen merknader til planoppstart. Merknadene omhandler i hovedsak ønske om utvidelse av planområdet, grad av verneaspekt i reguleringsbestemmelsene for gravlunden, krav til universell utforming, parkeringsforhold og trafikksikkerhet, I tillegg har eieren av Birkelandsgata 25 kontaktet saksbehandler på byplan og byggesak for å drøfte om det er mulig å etablere en carport på eiendommen. Merknadene er referert og kommentert i vedlegg Historikk Tidligere gravplasser i Stavanger kommune Den eldste kjente begravelsesplassen i Stavanger er i og omkring Domkirken. Da Domkirken ble restaurert i , ble det tatt ut omtrent 200 kister fra gravhvelvingen, og disse ble nedsatt i en felles grav på kirkens nordøstre side. Det lå også en kirkegård i Kleivå, på Olavkirkens grunn. Denne ble kalt fattigkirkegården. Kiellandfamilien tok i bruk en del av denne kirkegården som 3

4 sin gravplass i 1818, men denne var adskilt med en høy mur. Gravrestene og gravsteinene fra dette familiegravstedet i Kleivå ble flyttet til Ledaal i Lagård kirkegård I 1805 fikk landet en ny lov som gjaldt begravelser og kirkegårder, hvor det ble gitt forbud mot å bruke kirkene som begravelsesplass. Det ble satt en frist på 2 år for alle kjøpstadskirker til å finne en passende plass for ny kirkegård. Etter befaring ble Hermandsdalen under gården Hetland valgt. Den lå omtrent der hvor Lagård gravlund ligger i dag. Denne plasseringen ble godkjent av stiftsdireksjonen i Kristiansand i Saken ble deretter liggende i bero fram til I 1833 var det den sterkt økende folkemengden og frykten for at koleraen skulle bryte ut i byen som nærmest framtvang og påskyndte at kirkegården ble opprettet, og først da ble det kjøpt et stykke jord på Bispeladegård til ny gravplass felles for Stavanger by og Frue sogn. Kirkegården ble innviet den 5. september i 1834, men først et års tid senere ble den første begravelsen foretatt. Det ble utarbeidet et reglement for kirkegården. Gravlunden skulle holdes forsvarlig innhegnet og fredet, og etter hvert forskjønnes ved planting av trær og levende hegn. Det er fruktene av dette arbeidet vi fortsatt kan nyte godt av. Kirkegården ble inndelt i fire kvartaler, hvert med sin bokstav, og hver grav med sitt nummer. Det skulle være tillatt å beplante gravstedene med busker eller blomster. Det var forbud mot å sette opp gitter eller stakittverk om noe gravsted, men kirkeinspeksjonen kunne tillate slike for familiegravsteder. Gravminnene skulle godkjennes før de kunne settes opp. Bare ti år senere hadde byen behov for en ny gravplass. Både i 1844 og senere i 1854 ble det lagt hindringer i veien for en utvidelse av Lagård gravlund. Neste gang spørsmålet kom opp, var i I 1881 gikk formannskapet inn for nytt kirkegårdsanlegg ved Hillevågsvatnet, og Lagård gravlund fikk dermed det omfanget den har i dag. Gravkapell I 1881 kom saken om anskaffelse av gravkapell opp offentlig for første gang, og det ble gjort et kostnadsoverslag. I 1884 kom saken opp igjen. Kommunen hadde overtatt Køhlereiendommen i Hillevåg, og der sto et skolehus som kunne passe til gravkapell. Sunnhetskommisjonen ville helst ha et kapell av tre, fordi det lettere lot seg desinfisere ved vasking under epidemier. I 1888 ble det bygget et mindre gravkapell nede ved Hillevågsvatnet. Dette ble kalt smittekapellet, og ble brukt når den døde hadde hatt en smittsom sykdom. Det ble senere brukt som redskapshus for kirkegårdsarbeiderne, og ble revet i slutten av 1970-årene. Nå står en ny driftsbygning på samme tomt. Det nye gravkapellet, som er tegnet av sivilarkitekt mnal Per Faltinsen hos byarkitekten, ble oppført på den samme tomten som det gamle kapellet, og sto ferdig i jubileumsåret Gravminner Lagård gravlund har et rikt utvalg av forskjellige typer gravminner. Den klassiske gravkunsten utviklet seg sterkt omkring 1800-tallet. I 1800-årene ble gravminnene sterkt preget av støpejern og mye av produksjonen har betydelig kunstnerisk kvalitet. I denne tiden kom også de støpejernsgitterne som ble brukt til innramming av gravstedene. Former som steler, obelisker og søyler, slik de var kjent fra antikken, ble nokså alminnelige utover på 1800-tallet, og klassiske symboler som laurbærkrans, sommerfugl og oljelampe finner vi på gravminner i denne tiden. I 1900-årene har gravminner i stein blitt stadig mer dominerende, og bl.a. på grunn av den alminnelige velstandsutviklingen ble det vanlig at alle skulle ha gravminne på graven. Dertil skulle gravstedet ofte rammes inn av en steinkant eller en gravramme. Rammekirkegårdene var vanlige fram til 1950-årene. Etter den tid har de gradvis forsvunnet igjen, og nye er ikke anlagt. Dette hadde sammenheng med ønske omfunksjonelle og rasjonelle kirkegårder som skulle preges av grasbakke og annen vegetasjon til fordel for omfattende 4

5 gravutstyr. Dette, sammen med til dels restriktive bestemmelser om gravminnedimensjoner, har gitt oss dagens kirkegårder. På 1950 og 60-tallet ble så godt som alle norske kirkegårder lagt om fra rammer og grus til plen. Lagård gravlund har også stått i fare for å bli slettet og brukt til helt andre formål. I 1950-årene rådde saneringstanken i Stavanger, og den økende biltrafikken fikk noen til å ønske at gravlunden ble slettet og utlagt som trafikkens tjener. Lagård gravlund er trolig den best bevarte rammekirkegården i Norge. Det er derfor både et lokalt og nasjonalt anliggende å bevare gravlunden i form og uttrykk. Typisk rammegravstedsfelt med smijernsgjerde på nordre del av Lagård gravlund. Foto: Nina C. Krogh Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke bare er gravutstyret som er bevaringsverdig på en kirkegård. Også andre elementer som bygninger, gjerder, porter, murer, helleganger og vegetasjon kan ha kulturhistorisk interesse. Alle kirkegårder som har vært i bruk i mer enn år bør ha en strategi for hvordan en skal sikre at vi bevarer noen gravminner fra hver tidsepoke/stilepoke. Lagård gravlund er spesielt arbeidskrevende fordi den er blitt spart for moderniseringen. Kommunen har blant annet ansvar for vedlikehold av gravene til kunstmaler Lars Hertervig, forfatteren Alexander Kielland, Eidsvollmannen Peder Valentin Rosenkilde, organist Olaf Paulus og amtmann Morgenstierne. Lagård gravlund inneholder kulturminner som også angår andre enn dem som gjennom de avdøde er knyttet til gravlundene. Både de varierte gravminnene og den frodige vegetasjonen gjør at Lagård gravlund fortjener å bli bevart slik den ligger i dag. Opplysningene er blant annet hentet fra heftet Lagård gravlund av Marit Karin Alsvik, utgitt av Kirkevergekontoret og fra hjemmesidene til Den norske kirke, Stavanger. 5. Beskrivelse av planområdet Beliggenhet og topografi Planområdet ligger i et dalsøkk i et overordnet landskapsdrag som strekker seg fra Vågen og Breiavatnet i nord til Paradis og Hillevågsvatnet i syd. Området omkranses av høydedragene på Våland i vest og Storhaug i øst. Lagård gravlund ligger like ved jernbanestasjonen i Stavanger. Kirkegården omkranses av jernbanelinjen i vest, driftsbanegården i syd, og Paradisveien, Paradistrappen og Birkelandsgata i øst. I nord grenser gravlunden mot en verneverdig bygning i Kongsgata 68 og et parkområde syd for Bergelandstunnelen. Gravlunden har en langstrakt form. Kirkegårdsveien går i en bro tvers gjennom området og deler gravlunden i en nordre og en 5

6 søndre del. De to delene er forbundet med hverandre gjennom en gangvei som går i kulvert under Kirkegårdsveien. Det meste av landskapet på kirkegården faller slakt fra nord til syd. I øst stiger terrenget i bratte fjellskrenter opp mot Birkelandsgata. Verneverdig kulturmiljø Lagård kirkegård ble innviet den 5. september i 1834, men først et års tid senere ble den første begravelsen foretatt. Gravlunden ble utvidet mot sør i 1882 og gravlundsområdet var da ca. 40 m lengre enn det er i dag. Det er protokollert at siste begravelse i det sørligste gravfeltet var i 1919, og antakelig overtok jernbanen dette området rett etter. Lagård gravlund er trolig den best bevarte rammekirkegården i landet, og har derfor både lokal og nasjonal verdi som kulturminne. Det er vurdert og registrert 1100 bevaringsverdige graver som ikke bør fjernes ved sletting. Mange av disse gravene har ikke lenger noen fester. Gravlunden har i mange år hatt problemer med lagringsplass, og har stort behov for å utvide området mot syd. Ved varsling av planoppstart for utvidelse av kirkegården i 1996, opplyste kirkevergen at mange av de verneverdige gravmonumentene som kirkevergen plikter å ta vare på, lagres i dag på det eneste lille plenarealet som er ledig på Lagård. Alt organisk avfall fra grøntanleggene må samles i container for bortkjøring i stedet for kompostering og utnytting på gravlunden. Det er heller ikke plass til lagring av singel, grus og sand. Alt dette gjør arbeidet på gravlunden tungvint. Rammegravsted med smijernsgjerde og vintergrønn vegetasjon. Foto: Nina C. Krogh Kirkegården fikk nytt kapell i I seremonisalen er det lagt til rette for et vannfall nedover langs fondveggen i betong. Vannfallet har nesten ikke vært i bruk fordi det aldri ble avsatt økonomiske midler til å få installert et avfuktingsanlegg for lokalene. Det er synd, for vannfallet gir en helt spesiell opplevelse av rommet for sørgende pårørende som skal ta avskjed med sine avdøde. Det har vært etterlyst en kunstnerisk utsmykking av denne fondveggen. 6

7 Seremoni i Lagård kapell hvor vannfallet på fondveggen er i bruk. Foto: Nina C. Krogh Historisk skilting av gravsteder i 2009 I 2009 ble gravstedene til 22 personer som har satt spor etter seg i byen og kanskje også i landet for øvrig merket med skilting. I forbindelse med avduking ga Stavanger kirkelige fellesråd og Stavanger kommune ut en brosjyre med en kort historikk om gravlunden og en oversikt over de skiltete gravstedene. Den kulturhistoriske skiltingen er lagt opp som en historisk vandring gjennom gravlunden, og i brosjyren er teksten på gravminnet gjengitt for hver person. Vegetasjon Kirkegården er rikt beplantet, blant annet etter gartner P.H. Poulssons planer. Vegetasjonen på Lagård gravlund har et stort innslag av vintergrønne planter, der barlind er den viktigste karakterplanten, men også med mye sypress og en del løvfellende trær som lønn og lind. Den gir gravlunden et sydlandsk preg. I en årrekke har allétrærne ikke blitt beskåret, og de har derfor vokst seg store. Særlig på den nyeste delen av gravlunden er det store hull i mange av alleene. Flyfoto fra 1937 viser hvor regelmessige og velholdte disse alleene var opprinnelig. 7

8 Lagård gravlund har naturtype parklandskap med lokal viktighet C i kommunens kartlegging av biologisk mangfold. Det er også blitt observert noen sjeldne lavarter på trær, herav en rødliste-art. i. I tillegg til å være grav- og sørgested er gravlunden et viktig parkområde for hele byens befolkning. I skråningen på vestsiden av Paradissvingen står det flere gamle og flotte trær, og ved bussholdeplassen vest for St. Svithun videregående skole står det en stor blodbøk. Trafikk og parkering Typisk for bebyggelsen på Storhaug er kvartalsstrukturen med brede gater og tosidig fortau. Bebyggelsen er tett og fra en tid før bilene ble introdusert, og det er derfor ikke vanlig med parkering på egen grunn. Fremmedparkering har ført til restriksjoner som for eksempel i form av soneparkering. I tillegg genererer både Lagård gravlund, Politihuset og St. Svithun skole behov for parkering for ansatte og besøkende. Gravlunden disponerer ikke egen parkeringsplass, og det er ikke tilfredsstillende parkeringsforhold; verken i forbindelse med begravelser eller ved enkeltbesøk på gravlunden. Det foregår i dag en utstrakt kantparkering langs Kirkegårdsveien, Paradisveien og i Birkelandsgata, og det er behov for å få parkeringen inn i mer ordnete forhold både for å øke trafikksikkerheten i området og å ivareta fremkommeligheten for tunge kjøretøyer og buss. I tillegg må det fokuseres mer på bruk av offentlige parkeringsanlegg. Nærmeste parkeringsanlegg er Jernbanelokket med plass til 510 biler. Anlegget har innkjøring både fra Olav V s gate og Teaterveien og ligger i kort gangavstand til gravlunden og politihuset. Krysset Kirkegårdsveien/Paradisveien m/gangfelt og utkjørsel fra gravlunden. Foto: Nina C. Krogh Birkelands gate og Paradisveien er pr. i dag fylkesveger, mens Kirkegårdsveien og Paradissvingen er kommunale veier. Statens vegvesen forutsetter at Kirkegårdsveien vil bli omklassifisert til kommunal veg i forbindelse med utbygging av området Paradis Hillevåg. Paradissvingen er et spesielt verneverdig veistykke i Stavanger. Veien ligger på en lødd steinmur og er kantet med stabbestein. i Norsk rødliste er en oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. 8

9 Birkelandsgata og Niels Abels gate er en av busstraseene innenfor Stavanger sentrum. Bussen stopper på begge sider av gata ved Birkelands gate 2. Det er også busstopp på østsiden av Birkelandsgata 25, og på motsatt side av gaten er det en busslomme utenfor St. Svithun skole. Kirkegårdsveien - Paradissvingen - Birkelands gate - Opheimsgata er en del av hovedsykkelruten Indre Ring, mens Birkelandsgata syd for Paradissvingen har status som bydelssykkelrute. Kirkegårdsveien og Paradistrappen er dessuten en av hovedadkomstveiene for elever ved St. Svithun skole. I disse gatene skal sykkeltrafikken ha høy prioritet med hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet. Bydelsrutene er underordnete ruter hvor det stort sett er lagt til rette for sykling i kjørebanen. Strekningen Kirkegårdsveien - Paradissvingen - Birkelands gate - Niels Abels gate inngår som del av grønt spaserdrag og er en viktig gangforbindelse mellom bydelene Eiganes og Våland i vest og Storhaug i øst. Paradissvingen har i dag bare fortau på den ene siden, og fortauet er delvis så smalt at det knapt er plass til en barnevogn. Både biler og sykler kjører nedover bakken i stor hastighet, og det oppstår ofte farlige situasjoner i enden av bakken hvor fotgjengere som kommer fra Paradistrappen og kirkegården skal krysse gaten. Infrastruktur Planområdet er opparbeidet med offentlige vann- og avløpsledninger. Ledningsnettet er svært gammelt og må byttes ut dersom det blir anleggsarbeid i området. Offentlige vann- og avløpsledninger skal hovedsakelig ligge i veibanene. Veinormen for veibredder må derfor overholdes der offentlige veier berøres. 6. Beskrivelse av planforslaget Spesialområde bevaring Lagård gravlund, og boligen i Birkelandsgata 25, Paradistrappen og bøketreet ved St. Svithun skole reguleres til spesialområde av kulturhistorisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi som skal bevares. Friområder Den grønne rabatten mellom Paradissvingen og Birkelands gate reguleres til friområde park. Arealene som i dag er regulert til lek på nedsiden av Paradissvingen, reduseres noe for å få plass til å utvide fortauet langs Paradissvingen. Det samme gjelder for boligområdet i Paradisveien 2. Trafikkområder Bredde på busstraseen reguleres til 6,5 meter i Birkelandsgata og 7,0 meter Niels Abels gate, og fortauene justeres i forhold til dette. Eksisterende busslomme ved St. Svithun skole fjernes og fortausbredden justeres slik at kjørebanen får en konstant bredde i hele gatens lengde. Det er regulert inn avkjørsel til de eiendommene som har mulighet for parkering på egen grunn. Gangfeltet på toppen av Paradistrappen er justert noe mot nord for å ivareta ny avkjørsel til boligen i Birkelandsgata 25. I krysset mellom Kirkegårdsveien, Paradisveien og Paradissvingen økes svingradien i kjørbanen slik at det blir lettere for store kjøretøyer å svinge til høyre fra Paradisveien til Paradissvingen. I Paradissvingen utvides fortauet til 2,5 meters bredde, og det reguleres inn nødvendige rabatter langs begge sider av kjørebanen. Det reguleres inn ensidig kantparkering langs Birkelandsgata, Kirkegårdsveien og Paradisveien med plasser for handicap-biler nær inngangen til Lagård gravlund og politihuset. 9

10 Eksisterende fortauer innenfor planområdet justeres ved gangfelt og i vegkryss for å bedre siktforholdene. I Kirkegårdsveien trekkes gangfeltet ved Lagård gravlund noe lengre mot vest, og fortauet utvides i forlengelsen av kantparkeringen for å bedre siktforholdene ved gangfeltene i veikrysset. 7. Planvurdering Planområdet ligger utenfor grensen for det automatisk fredete kulturminnet Middelalderbyen Stavanger, og omfattes derfor ikke av kulturminnelovens bestemmelser. Lagård gravlund er listeført som verneverdig område/kulturmiljø fra nyere tid i Trehusbyen. Kulturminneplan for Stavanger. Kommunedelplan Boligen i Birkelandsgata 25 er også registrert som kulturminne fra nyere tid. Lagård gravlund er trolig den best bevarte rammekirkegården i Norge. Det er derfor både et lokalt og nasjonalt anliggende å bevare gravlunden i form og uttrykk. Rammekirkegårdene var vanlige fram til 1950-årene. Etter den tid har de gradvis forsvunnet igjen, og nye er ikke anlagt. Dette hadde sammenheng med ønske om funksjonelle og rasjonelle kirkegårder som skulle preges av grasbakke og annen vegetasjon til fordel for omfattende gravutstyr. Dette, sammen med til dels restriktive bestemmelser om gravminnedimensjoner, har gitt oss dagens kirkegårder. På 1950 og 60-tallet ble så godt som alle norske kirkegårder lagt om fra rammer og grus til plen. Lagård gravlund har også stått i fare for å bli slettet og brukt til helt andre formål. I 1950-årene rådde saneringstanken i Stavanger, og den økende biltrafikken fikk noen til å ønske at gravlunden ble slettet og utlagt til trafikkformål.. Et av de gamle rammegravstedene med rikt detaljert smijernsgjerde. Foto: Nina C. Krogh Spesialområde bevaring Planforslaget retter seg etter de målene og retningslinjene som er gitt i Kulturminneplan for Stavanger ved at Lagård gravlund og boligen i Birkelandsgata 25 reguleres til spesialområde av kulturhistorisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi som skal bevares. Planforslaget er utarbeidet i samråd med kirkevergen, gravlundsjefen og ansatte ved gravlunden. Kirkegården skal fortsatt være i aktiv bruk til begravelser. Samtidig sikres områdets unike særpreg med rammegraver, et rikt utvalg av forskjellige typer gravminner og en særegen vegetasjon. I tillegg foreslås det at Paradistrappen og den store blodbøken i Birkelandsgata reguleres til vern. 10

11 Trafikkområder Det er dessverre ikke mulig å finne plass for flere parkeringsplasser i tilknytning til Lagård gravlund, slik som kirkevergen ønsker. Eksisterende gatenett reguleres etter retningslinjer i gjeldende veinormer for å legge til rette for bedre fremkommelighet for fotgjengere, busser og tunge kjøretøyer, for å rydde opp i de kaotiske parkeringsforholdene i området, og å øke trafikksikkerhet slik at det blir tryggere å ferdes i området. Antall parkeringsplasser i umiddelbar nærhet av gravlunden reduseres noe som følge av disse tiltakene, men det blir lettere for bevegelseshemmete å finne bilplass nær inngangen til gravlunden og politihuset. Parkeringsanlegget på Jernbanelokket ligger i kort gangavstand og kan kompensere for de parkeringsplassene som forsvinner langs fortauet i Kirkegårdsveien og Paradisveien. Barn og unges oppvekstvilkår Sikkerheten langs skolevegene økes ved at kjøreveger, gangfelt og kantparkering reguleres i henhold til gjeldende veinormer. Dermed blir trafikkarealene mer oversiktlige og det blir tryggere for barn og unge å ferdes i området. Miljøkonsekvenser. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Planområdet ligger innenfor den utbygde byen med eksisterende gatestruktur og bebyggelse. Planforslaget vil ikke medføre noen fare for uhell, skader og lignende som kan få store konsekvenser for naturen eller befolkningen men hensyn til naturgrunnlag og biologisk mangfold, miljøkvalitet i jord, vann og luft, opplevelse og rekreasjon, eller samfunnssikkerhet. I henhold til Aktsomhetskart forurenset grunn er det mistanke om at grunnen innenfor planområdet kan være forurenset (byjord). Det er derfor tatt inn en bestemmelse med krav om at det må utarbeides og godkjennes tiltaksplan for håndtering av forurensete masser før det kan igangsettes tiltak innenfor området. De interne forholdene på gravlunden skal ivaretas i kirkegårdsplan for gravlunden som vedtas av kirkelig fellesråd og godkjennes av bispedømmerådet, jf. gravferdsloven 4 første ledd. Helsefaglig myndighet i kommunen skal gis anledning til å uttale seg om gravlundsplanen før vedtak fattes. Gravlundsplan legger føringer for at noen gravfelter på Lagård Gravlund delvis må legges om fra kistegraver til urnegravfelter på grunn av store problemer med framkommelighet i forbindelse med graving. Ett kistegravfelt må endres til urnegravfelt på grunn av problemer med høy grunnvannsstand, og noen av kistegravfeltene må endres fra dobbel til enkel gravdybde på grunn av problemer med høy grunnvannsstand og ras. 8. Offentlig ettersyn Behandling i kommunalstyret Saken ble behandlet på møte i kommunalstyret for byutvikling den , sak 167/09. Resultat: Enstemmig Behandling: Helge Solum Larsen (V) fremmet følgende oversendelsesforslag: All vesentlig og verneverdig vegetasjon i området skal inntegnes på plankart før 2. gangs behandling. Brit N. Larsen (KrF) fremmet følgende oversendelsesforslag: 11

12 Parkering i området er et problem. Det bør derfor settes opp skilt som begrenser parkering til max den tid en begravelse tar, for eksempel 1 time. Det bør også settes opp skilt som henviser til parkering på jernbanelokket. (Mange av gjestene til begravelser kan være utenbys fra og har ikke godt nok kjennskap til hvor de alternativt kan parkere.) Til 2. gangs behandling ber vi kommunen vurdere muligheten for en utvidelse av gravlunden mot sør på Jernbaneverkets område. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V s oversendelsesforslag følger saken. KrF s oversendelsesforslag følger saken. Kommunalstyret for byutviklings enstemmige vedtak: Forslag til reguleringsplan 2129 for Lagård gravlund med plankart datert og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 27.1 nr. 2. til oversendelsesforslag fra Helge Solum Larsen (V) Å tegne inn all vesentlig og verneverdig vegetasjon i området på plankartet vil være en alt for omfattende oppgave. I tillegg blir plankartet vanskelig å lese. I stedet bør kirkegårdsmyndigheten så snart som mulig utarbeide en verneplan for Lagård gravlund som omfatter kategorisering og skjøtsel av vegetasjon, i tillegg til å sortere gravstedene i ulike vernegrupper med utgangspunkt i hvilke endringer som kan tillates: Ingen endring, endring av gravskrift, utskifting av grav minner osv. til oversendelsesforslag fra Brit N. Larsen (KrF) Bruk av p-plasser og HC-plasser som er vist på plankartet, må ivaretas ved skilting. Området syd for gravlunden som kan være egnet til utvidelse av gravlunden, eies av Staten v/jernbaneverket og brukes i dag som driftsbanegård. Det aktuelle området forutsettes brukt som jernbane i forslag til plan 2217 Reguleringsplan for Paradis og Kvaleberg med konsekvensutredning. Planen var til 1. gangs behandling i kommunalstyret for byutvikling , og ble enstemmig vedtatt utlagt til offentlig ettersyn. Til 1.gangs behandling ble saken fremmet på vegne av ROM eiendom AS og Aker Solutions som hadde inngått et samarbeid. I ettertid har Aker Solution trukket seg fra samarbeidet, og planforslaget ble fremmet til 2. gangs behandling på vegne av ROM eiendom AS. Kommunalstyret for byutvikling vedtok å utsette behandlingen av reguleringsplanen til Jernbaneverket har ferdigbehandlet Jernbanens utviklingsplan. KBU ønsker å flytte Driftsbanegården ut av planområdet, og vil avvente Jernbaneverkets endelige beslutning angående Driftsbanegården før reguleringsplan 2217 behandles endelig. Innkomne merknader/uttalelser Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn iht nr. 2 i perioden Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert I tillegg ble det invitert informasjonsmøte om saken den , men ingen berørte parter møtte opp. Det kom inn 11 uttalelser til planforslaget fra offentlige instanser, en fra Birkelandsgate borettslag og en fra Fortidsminneforeningen. Merknadene er referert og kommentert i vedlegg 4. De fleste merknadene gjelder Lagård gravlund. I tillegg er det noen merknader om trafikkforhold og parkeringsforhold. 1. Vei, park og idrett v/parksjefen og Byantikvaren mener at vegetasjonen på gravlunden må reguleres til spesialområde bevaring, og at det må innarbeides bestemmelser om skjøtsel og beskjæring, felling og nyplanting. 12

13 2. Beboere i Bergelandsgata 22 hevder at trærne på gravlunden som vender opp mot Birkelandsgata er til stor sjenanse, og at trærne derfor ikke bør reguleres til vern. 3. Departementets kirkegårdskonsulent har en rekke merknader til reguleringsbestemmelsene. Dette gjelder særlig gjenbruk eller bevaring, tilsyn og vedlikehold av gravsteder og gravminner, og eierforhold og festeforhold for gravsteder. Videre gjelder det behov og ønsker knyttet opp mot daglig drift og tilgjengelighet for ansatte og besøkende på gravlunden. 4. Kirkelig fellesråd ønsker at hele eller deler av vanskelig tilgjenglige, forfalne og utfullstendige rammegravfelt skal kunne gjøres om til plenfelt, og at det må tas med i bestemmelsene at dette vil kreve medvirkning fra antikvarisk myndighet. 5. Kirkelig fellesråd ønsker at en over tid kan sanere en gravrekke på dype gravfelt for å kunne etablere interne gangstier slik at det blir lettere å komme fram til de innerste gravene. 6. AU Funksjonshemmedes råd ber om at prinsippene for universell utforming må legges til grunn for planleggingen, og at nødvendige krav innarbeides i planen. 7. Kirkelig fellesråd ber om at det legges til rette for bedre parkeringsforhold for ansatte på gravlunden og besøkende som har ærend der. 8. Fortidsminneforeningen anbefaler at det bør etableres serviceordninger for vedlikehold og reparasjon av støpe- og smijernsgittere på gravstedene, gjerne i form av avtale med en mekanisk bedrift som kan utvikle kompetanse på å arbeide på gravlunden. Videre mener foreningen at det bør etableres en aktiv veiledningstjeneste som kan gi festere av gravsteder råd om hensynsfullt vedlikehold av disse. 9. Byantikvaren viser til at Paradissvingen er et spesielt verneverdig veistykke i Stavanger, og bør ideelt sett beholdes i sin nåværende bredde. Veien ligger på en lødd steinmur og er kantet med stabbestein. Hvis veien skal utvides, bør støttemuren og stabbesteinene tas ned og flyttes, og dette må sikres gjennom bestemmelser. Endringer som er foretatt etter utleggelse og offentlig høring 1. Det er presisert i bestemmelsene at Lagård gravlund i sin helhet skal beholdes som rammekirkegård i form og uttrykk, og at omlegging til plenfelt ikke tillates. Dette er gjort med tanke på at gravlunden regnes som Norges best bevarte rammekirkegård som et kulturminne av nasjonal verdi, og at fredning etter kulturminneloven 15 derfor bør vurderes på sikt. 2. Bestemmelsene for Lagård gravlund er justert slik at det henvises til selvstendig myndighet (Bispedømmerådet, Kirkelig fellesråd, kirkegårdsmyndigheten, helsefaglig myndighet eller Vei, park og idrett). Med hensyn til eventuell framtidig fredning henvises det til konsekvent til rette antikvariske myndighet (Byantikvaren, eller på sikt Fylkeskommunen eller Riksantikvaren). 3. Det er tilføyd i bestemmelsene at det på sikt skal være mulig slette strategisk plasserte graver når festeavtalene går ut slik at det kan anlegges mindre, interne gangstier på store og vanskelig tilgjengelige gravfelt, og at disse skal være smalere enn hovedgangvegene og underordne seg disse. 4. Det er tilføyd i bestemmelsene at gravsted kan overlates til ny fester uten at det har tilknytning til dødsfall. 5. I bestemmelsen om utforming av nye gravminner er det tilføyd at nye gravminner så langt som mulig skal utformes slik at de underordner seg karakteren i de eldre gravminnene og gravlunden som helhet. 6. Bestemmelsene om gjenbruk av eksisterende gravmonumenter er utdypet nærmere. Forbud mot å slipe ned forsiden av eksisterende monumenter eller å vende dem skal gjelde for verneverdige monumenter, og myndighet som skal avgjøre om slikt tiltak kan tillates, er endret fra kirkelig fellesråd til rette antikvariske myndighet. 7. Merknad fra Kirkegårdskonsulenten, Vei, park og idrett og Byantikvaren om bevaring, felling nyplanting og skjøtsel av vegetasjon på gravlunden er innarbeidet i bestemmelsene. 8. I henhold til merknad fra Fortidsminneforeningen og Byantikvaren er bestemmelsene nærmere presisert vedrørende materialvalg for kantsteiner, smijernsgjerder og singel. 9. Fellesbestemmelser for spesialområde bevaring av historisk og antikvarisk verdi er tatt ut. I stedet er bestemmelsene nærmere konkretisert for de enkelte bygningene innenfor planområdet. 10. Eksisterende bygninger på gravlunden vises på plankartet som bygninger som inngår i planen. Det er tilføyd et krav om at hvis Lagård kapell blir totalskadet ved brann eller tilsvarende årsak 13

14 og må rives, skal det utlyses arkitektkonkurranse for nybygg. Det er også tilføyd at før byggesøknad om ny verksteds- og servicebygning kan godkjennes, skal det foreligge uttalelse fra rette antikvariske myndighet. 9. Oppsummering og konklusjon Planforslaget retter seg etter de målene og retningslinjene som er gitt i Kulturminneplan for Stavanger ved at Lagård gravlund og boligen i Birkelandsgata 25 reguleres til spesialområde av kulturhistorisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi som skal bevares. Kirkegården med sitt unike særpreg med rammegraver, et rikt utvalg av forskjellige typer gravminner og en særegen vegetasjon sikres derved som et kulturminne av både lokal og nasjonal verdi, samtidig som den fortsatt skal være i aktiv bruk til begravelser og som rekreasjonsområde for byens befolkning. Interne forhold på gravlunden skal ivaretas i kirkegårdsplan, gravplan, verneplan og skjøtselsplan for gravlunden som vedtas av kirkegårdsmyndigheten. I tillegg reguleres Paradistrappen til spesialområde bevaring av minne om samferdsel av kulturhistorisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi, og bøketreet ved St. Svithun skole i Birkelandsgata skal også bevares. I 2008 hadde Lagård gravlund 6794 kistegraver med dobbel dybde og 839 kistegraver med enkel dybde. I tillegg finnes det enkeltgraver urner. Rundt 1100 graver er vurdert som verneverdige (graver som ikke bør fjernes ved sletting). Det er gjort en betydelig registrering av bevaringsverdige graver og gravminner, og dette arbeidet må videreføres. Det er viktig at det så snart som mulig blir utarbeidet en verneplan for Lagård gravlund. Gravstedene bør sorteres i ulike vernegrupper med utgangspunkt i hvilke endringer som kan tillates: Ingen endring, endring av gravskrift, utskifting av gravminner osv. I 2009 ble det satt opp kulturhistorisk skilting på gravstedene til 22 personer som har satt spor etter seg i byen og kanskje også i landet for øvrig. Samtidig ble det gitt ut en brosjyre med en kort historikk om gravlunden og en oversikt over de skiltete gravstedene. Skiltingen er lagt opp som en historisk vandring gjennom gravlunden, og i brosjyren er teksten på gravminnet gjengitt for hver person. Lagård gravlund har i mange år hatt behov for å utvide arealet for å sikre en mer rasjonell drift av kirkegården. En utvidelse mot syd er ikke mulig å få til innenfor planområdet, men må eventuelt vurderes i reguleringsplan 2217 for Paradis og Hillevåg som er under utarbeidelse. Kommunalstyret for byutvikling vedtok i møte den å utsette behandlingen av denne reguleringsplanen til Jernbaneverket har ferdigbehandlet Jernbanens utviklingsplan. KBU ønsker å flytte Driftsbanegården ut av planområdet, og vil avvente Jernbaneverkets endelige beslutning angående Driftsbanegården før reguleringsplan 2217 behandles endelig. Det er ellers beklagelig at overrislingsanlegget for fondveggen i Lagård kapell står utbrukt fordi kapellet mangler avfuktingsanlegg for seremonirommet. Kjøreveger, gangarealer og kantparkering innenfor det eksisterende gatenettet reguleres i samsvar med gjeldende veinormer for å sikre bedre fremkommelighet for busser, store kjøretøyer, fotgjengere og syklister, og for å sanere gjenliggende restarealer innenfor eldre reguleringsplaner. Parkeringskapasiteten i planområdet minskes noe, samtidig som planforslaget sikrer parkeringsplasser for bevegelseshemmete i nærheten av gravlunden og politihuset. Krav om universell utforming er ivaretatt i bestemmelsene i den grad de ikke allerede dekkes i plan- og bygningsloven. 14

15 Barn og unges oppvekstvilkår anses som ivaretatt ved at trafikkarealene blir mer oversiktlige og det blir tryggere for barn og unge å ferdes i området. Planområdet ligger innenfor den utbygde byen med eksisterende gatestruktur og bebyggelse. Planforslaget anses ikke å ville medføre noen fare for uhell, skader og lignende som kan få store konsekvenser for naturen eller befolkningen men hensyn til naturgrunnlag og biologisk mangfold, miljøkvalitet i jord, vann og luft, opplevelse og rekreasjon, eller samfunnssikkerhet. Med dette planforslaget får kommunen endelig en verneplan som sikrer Lagård gravlund som et kulturminne av både lokal og nasjonal verdi, og rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. 10. Forslag til vedtak Forslag til reguleringsplan 2129 for Lagård gravlund med plankart datert Kultur og byutvikling , sist revidert ved Kultur og byutvikling , og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling , sist revidert ved Kultur og byutvikling , vedtas. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 27.1 nr. 2. (1985). Trykte vedlegg 1 Oversiktskart 2 Plankart datert KBU , sist revidert ved KBU Reguleringsbestemmelser datert KBU , sist revidert ved KBU Merknader ved offentlig utleggelse ; referert og kommentert Rådmannen i Stavanger, Inger Østensjø rådmann Halvor S. Karlsen direktør Anne S. Skare byplansjef Nina C. Krogh saksbehandler 15

16 Vedlegg 3 PLAN 2129 REGULERINGSPLAN FOR LAGÅRD GRAVLUND, STORHAUG BYDEL FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER Datert Kultur og byutvikling , sist revidert ved Kultur og byutvikling Formål Formålet for planen er å regulere Lagård gravlund til spesialområde av historisk, antikvarisk og kulturell verdi for å sikre at gravlunden med anlegg og historisk kirkegård blir utviklet og forvaltet slik at områdets kultur- og kulturminneverdier blir ivaretatt i pakt med tradisjonene og på en verdig og estetisk kvalitativ måte. Den verneverdige boligen i Birkelandsgate 25, Lagårdstrappene og blodbøken i Birkelands gate skal også reguleres til spesialområde bevaring. Videre er målet å oppgradere tilstøtende trafikkarealer i samsvar med gjeldende veinormer for å sikre bedre fremkommelighet, øke trafikksikkerheten og å sanere gjenliggende restarealer innenfor eldre reguleringsplaner. 2 Offentlige trafikkområder (Pbl. 25, 1. ledd nr. 3) 2.1 Bruksplan for trafikkarealet som detaljert viser bruksformål og opparbeiding med belegg, beplantning, møblering, adkomster, parkering osv., skal behandles og godkjennes av vegmyndigheten (kommune/statens vegvesen). Sammen med detaljplan skal det utarbeides skiltplan som skal godkjennes av skiltmyndigheten. 2.2 Ved eventuell endret utforming av trafikkarealer skal en i så stor grad som mulig sikre tilgjengelighet for fotgjengere, barnevogner, funksjonshemmete og syklister. Prinsippene om universell utforming må ligge til grunn for utformingen. 2.3 I forbindelse med tiltak plikter tiltakshaver å vurdere og eventuelt undersøke om det er forurenset grunn i området. Hvis det påvises forurenset grunn, skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før tiltak gjennomføres. 3 Friområde park (Pbl. 25, 1. ledd nr. 4) 3.1 Gjerde langs Birkelandsgata skal være av smijern og ha samme utforming som inngjerding av Lagård gravlund langs samme gate. 4 Byggeområder på Lagård gravlund (Pbl. 25, ledd nr. 1) 4.1 Eksisterende kapell og driftsbygninger inngår i planen. Hvis Lagård kapell blir totalskadet etter brann eller tilsvarende og må rives, skal det utlyses arkitektkonkurranse for nybygg. Eksisterende verksteds- og servicebygning kan erstattes med nybygg. Før byggesøknad kan godkjennes, skal det foreligge uttalelse fra rette antikvariske myndighet. 5 Verneverdig vegetasjon på gnr/bnr 54/268 i Birkelandsgate 5.1 Blodbøken utenfor St. Svithun skole skal bevares. Beskjæring av treet er tillatt så fremt dette utføres på en faglig forsvarlig måte, og etter at Vei, park og idrett har gjort en vurdering om beskjæring. Vei, park og idrett kan tillate felling av treet hvis det kan 16

17 dokumenteres at treet er dødt og/eller utgjør en fare eller er til utilbørlig ulempe for omgivelsene. 6 Spesialområde bevaring av historisk og antikvarisk verdi - grav- og urnelund. (Pbl 25, 1. ledd nr. 6) 6.1 Lagård gravlund skal brukes til grav- og urnelund. Gravlunden har både lokal og nasjonal verneverdi og skal i sin helhet bevares som rammekirkegård i form og uttrykk. Omarbeiding til plenfelt tillates ikke. 6.2 Gravlunden skal være inngjerdet og ha lukkbare porter. Jf. Forskrift til gravferdsloven, 7. Det tillates ikke satt opp gjerde mot arealbruksformål offentlig bebyggelse, kapell. Gjerde langs Birkelandsgata skal utformes som smijernsstakitt og lik med inngjerding av friområdet mot samme gate. 6.3 Det skal foreligge gravplan over gravlunden i målestokk 1:100 som viser hvor det kan gravlegges. Jf. Forskrift til gravferdsloven, Anlegg, utvidelse eller vesentlig endring av gravlunden og bygninger på gravlunden skal skje i henhold til kirkegårdsplan som vedtas av kirkelig fellesråd og godkjennes av bispedømmerådet, jfr. gravferdsloven 4 første ledd. Helsefaglig myndighet i kommunen skal gis anledning til å uttale seg om gravlundsplanen før vedtak fattes. 6.5 Det skal utarbeides en verneplan som plasserer gravsteder og gravlundens øvrige strukturer i kategorier etter verneverdi. Gravstedene bør sorteres i ulike vernegrupper med utgangspunkt i hvilke endringer som tillates: ingen inngrep/endring av gravskrift/utskifting av gravminner osv. Kirkegårdsmyndigheten kan vedta at områder av gravlunden eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøres dersom gravminner på et område av gravlunden eller en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt. Jf. Forskrift til gravferdsloven, Gravminner som har spesielle kvaliteter i form av alder, størrelse, murer, kanter, gjerder, representerer en stilhistorie, har lokalt særpreg i form eller materialbruk, eller har en interessant personalhistorie og lignende, skal så vidt mulig bevares slik de opprinnelig er bygget. Gravsteder med slike spesielle kvaliteter kan gjenbrukes mot at ny fester forplikter seg til å ta vare på gravstedets innhegning og gravstøtter, og eventuelt bekoste istandsetting dersom dette er nødvendig. Fellesrådet avgjør om et slikt gravsted kan gjenbrukes eller skal bevares. Krav om istandsetting avgjøres av fellesrådet. Vedtar fellesrådet at et gravsted skal bevares, og fester ikke finnes, overtar fellesrådet ansvaret for vedlikehold. Et slikt gravsted kan festes uten at det har tilknytting til dødsfall. 6.7 Gravminner i kirkegårdens eie som er eldre enn 60 år, skal ikke flyttes eller fjernes før fylkeskommunen har hatt anledning til å uttale seg. 6.8 Nye gravminner skal så langt som mulig utformes slik at de underordner seg karakteren i de eldre gravminnene og i gravlunden som helhet. Kirkegårdsmyndigheten skal godkjenne gravminne og fundament før det settes opp, og eventuelle endringer på monumenter eller gravlundsstrukturer. 6.9 Når gravene brukes til nye gravlegginger, kan eksisterende gravmonumenter benyttes til oppsetting av nye navneplater. I familiegravsteder kan det, dersom det er plass, settes navn på forsiden etter tradisjonene. 17

18 Det er ikke tillatt å slipe ned forsiden på verneverdige monumenter eller å vende dem for å få en ny forside uten godkjenning av rette antikvariske myndighet. Hvis den opprinnelige inskripsjonen fjernes, skal i alle fall monumentets opprinnelig årstall hugges inn. Der nye festere kommer til, kan bevaringsverdige gravsteder gjenbrukes for eksempel ved at det graves en ny grav på samme sted, men at det ikke reises noe nytt gravmonument. En liten liggende stein eller plate i grunnen er god nok markering samtidig som det gamle monumentet er beholdt. På denne måten kombineres vern og gjenbruk av gravstedet Gravlundens vedlikehold må utføres slik at dagens plan og strukturer blir bevart. Ved nyanlegg og vedlikehold av området skal det tilstrebes å ta vare på områdets verdi for biologisk mangfold, plante- og dyreliv samt allmennhetens mulighet for opplevelse av kulturminnene. På spesielt vanskelig tilgjengelige gravfelt kan kirkelig fellesråd slette strategisk plasserte graver når festeavtalene går ut slik at det på sikt kan anlegges nye gangstier inn til gravstedene. Slike gangstier skal være smalere og av en annen type enn hovedgangveiene gjennom gravlunden. Etablering av slike underordnete gangstier inne på et gravfelt skal alltid godkjennes av rette antikvarisk myndighet før opparbeidelse kan igangsettes. Murer og utvendig belegg skal med hensyn til utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon på gravlunden. Det tillates ikke å skifte ut granittkanter med betongkanter, og det skal i størst mulig grad brukes tradisjonsriktig vasket singel på gravstedene. Utforming av gjerder, porter, lysmaster, skilt, landskapsinngrep, terrengutforming og terrengbehandling skal godkjennes av rette antikvariske myndighet. Ved skjøtsel av de gravstedene som underlegges et spesielt vern, skal smijernsgjerder og annet utstyr repareres eller erstattes med kopier hvis det ødelegges, og ikke bare fjernes. Det tillates ikke å skifte ut smijernsgjerder med aluminiumsgjerder som er skrudd sammen Bevaring eller fjerning av eksisterende vegetasjon samt nyplanting skal godkjennes av kirkegårdsmyndigheten. Felling av trær skal ikke tillates med mindre trærne utgjør en fare, er døde eller er til stor ulempe. Når allétrær eller annen vesentlig vegetasjon må fjernes, må den erstattes med nytt eksemplar av samme art eller kultivar, eller eventuelt en nærstående art eller kultivar hvis den opprinnelige ikke kan skaffes eller har svakheter som ikke bør videreføres. Beskjæring av trær skal utføres av fagkyndige folk og etter avtale og anbefaling fra Vei, park og idrett. 7 Spesialområde bevaring av historisk og antikvarisk verdi bolig (Pbl 25, 1. ledd nr. 6) 7.1 Gnr/bnr 55/98 Birkelands gate 25 skal brukes til boligformål. Bruksendring fra bolig til kontor eller forretning er ikke tillatt. Boligen tillates ikke revet. Hvis boligen eller deler av den blir skadet, kan kommunen nekte riving hvis det etter kommunens skjønn ikke anses som urimelig å pålegge eieren å sette i stand bygningen. 7.2 Dersom boligen er så skadet at den må rives og skal erstattes med nybygg, kan kommunen sette som vilkår at eventuell ny bygning skal gjenoppføres på sted med samme kotehøyde på gulv, gesims- og mønehøyde, takvinkel og møneretning som det opprinnelige bygg, og 18

19 med eksteriør i henhold til 6.2, dersom dette etter kommunens skjønn er nødvendig for å bevare stedets opprinnelige karakter og miljøkvaliteter. 7.3 Alle byggearbeider som berører bygningens utseende, herunder tak, skal byggemeldes, og det skal som grunnlag for behandling redegjøres for nødvendigheten av tiltakene og beskrives hvordan endringen forholder seg til bygningens opprinnelige stiluttrykk og utseende, eller til et fasadeuttrykk i samsvar med bygningens alder eller områdets karakter. Byggesaker skal forelegges byantikvaren til uttalelse. 7.4 Bestående bolig kan utbedres, oppgraderes og ombygges forutsatt at bygningens eksteriør blir opprettholdt med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger. Kommunen kan kreve at fasadene føres tilbake til tidligere dokumentert utseende. Originale bygningselementer som vinduer, dører, gerikter, fasadekledning og taktekkingsmateriale, skal bare fornyes når disse ikke tilfredsstiller rimelige tekniske krav, eller er såpass skadet at reparasjon er uaktuell. Ved utbedring, reparasjon og eventuelt gjenoppføring skal opprinnelige bygningsdeler i størst mulig grad tas vare på og gjenbrukes i sin rette sammenheng. Ved utskifting av vinduer skal det benyttes vinduer av tre med glass i faste, gjennomgående sprosser med kittfals i ytre ramme. 8 Spesialområde bevaring av historisk og antikvarisk verdi Paradistrappen (Pbl. 25, 1. ledd nr. 6) Paradistrappen skal bevares. Ved fornyelse av rekkverk skal nytt rekkverk være av smijern og utformes i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området 9 Spesialområde frisiktsone ved veg (Pbl 25, 1. ledd nr. 6) Det skal være fri sikt i en høyde fra 0,5 m over tilstøtende veibaner. 19

20 Vedlegg 4 PLAN 2129 REGULERINGSPLAN FOR LAGÅRD GRAVLUND, STORHAUG BYDEL. MERKNADER VED VARSEL OM PLANOPPSTART 1. Bodil K. Watne, datert spør om ikke et lite område som eies av Stavanger kommune og er tiltenkt som parkområde langs Birkelandsgata ved avkjørselen til Bergelandsbroen, skal tas med i reguleringsplanen. Det grønne området syd for Bergelandstunnelen (mellom Birkelandsgata og Kongsgata 68) er regulert til park innenfor plan Tilsvarende område øst og nord for tunnelinnslaget er regulert til trafikkområde i plan 1088 for ny E18 fra Kannik til Verksalmenningen og er opparbeidet etter spesiell beplantingsplan for trær og plantefelt. 2. AU Funksjonshemmedes råd, møte ber om at prinsippene for universell utforming må legges til grunn for planleggingen, og at nødvendige krav innarbeides i planen. Det reguleres inn HC-parkeringsplasser nær inngangen til Lagård kapell i Kirkegårdsveien og Paradisveien. Bruk av p-plassene må reguleres ved skilting. Krav om universell utforming er ivaretatt i bestemmelsene i den grad de ikke allerede dekkes i plan- og bygningsloven. 3. Fylkesrådmannen, Regionalutviklingsavdelingen, datert er positiv til planarbeidet som bl.a. innebærer regulering til spesialområde bevaring, og har ellers ingen kommentarer. 4. Den norske kirke, Stavanger bispedømmeråd, datert Regulering til spesialområde bevaring må skje i nært samarbeid med kirkegårdsforvaltningen og slik at kirkegården fortsatt skal være i bruk. I tillegg til reguleringsbestemmelsene kan det være aktuelt å drøfte om det også skal utarbeides en bevaringsplan iht. forskrift til gravferdsloven 27. Planforslaget er utarbeidet i samråd med kirkelig fellesråd v/kirkevergen, gravlundsjefen og ansatte ved gravlunden. Kirkegården skal fortsatt være i bruk til begravelser. Samtidig sikres områdets unike særpreg med rammegraver, et rikt utvalg av forskjellige typer gravminner og en særegen vegetasjon ved regulering til spesialområde bevaring av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi. 5. Bymiljø og utbygging, Renovasjon, datert viser til at hvis det påvises forurenset grunn, skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan og få den godkjent av kommunen før igangsetting av tiltak. Forhold vedrørende eventuell forurenset grunn er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. 6. Den norske kirke, Stavanger kirkelige fellesråd, Kirkevergen, datert Kirkevergen ber om å bli trukket aktivt med i arbeidet med reguleringsplanen, og forutsetter at bestemmelsene ivaretar en videre bruk av gravlunden til begravelser. I tillegg til disse vurderer kirkevergen å utarbeide en bevaringsplan hjemlet i gravferdslovens forskrift 27. Det er også svært viktig at parkeringsforholdene ved gravlunden tas inn i reguleringsplanen. Se kommentar til merknad 4 om deltakelse i planprosessen og kommentar til merknad 2 om parkeringsforholdene. 7. Styret i Paradisveien 2 v/ivar I. Aartun, datert Styret hevder at gravlunden er for liten til å kunne betjene deler av Storhaugs befolkning, og bør derfor utvides mot syd. Det bør også vurderes om hagen ved Kongsgata 68 kan innlemmes i 20