Tidsskrift for Norske Medisinfaglige Teknikere Utgave

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidsskrift for Norske Medisinfaglige Teknikere Utgave 2 2007"

Transkript

1 aput et orpus Tidsskrift for Norske Medisinfaglige Teknikere Utgave Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) er tilsluttet

2 Innhold Lederens hjørne... 3 Klinisk nevrofysiologi Vil ha autopsiutdanning Evaluering av NMT konferansen Innmeldingsblankett NMT-konferansen: Søvnsykdommer... 4 Begravelsesritualer... 7 Creutzfeldt-Jakobs... 9 Hva skjer ved donasjon? Caput et Corpus Caput et Corpus gis ut av Norske Medisinfaglig Teknikere (NMT) NMT er en yrkesorganisasjon i KFO Ansvarlig redaktør: Leder for NMT, Odrun Sarong Redaksjon: Styret Redigerer: Svein Are Enes Layout/trykk: Merkur Trykk AS, Oslo Opplag: 200 Forsidefoto: Adresse: Internett: Frossen borreplante (Foto: Tina Rencelj/Shutterstock) NMT Postboks 9202, Grønland 0134 Oslo Norske Medisinfaglige Teknikere NMT Styret Leder: Nevrofysiologitekniker Odrun Sarong Olaf Bullsvei 6A 0765 Oslo Epost: Mobil: Jobb: Adresse på jobb: Rikshospitalet Klinisk nevrofysiologisk laboratorium (EEG) Sognsvannsvn Oslo Nestleder: Autopsitekniker Lars Tomas Lien Kvernhusvegen Lillehammer E-post: Mobil: Jobb: Adresse på jobb: Sykehuset Innlandet HF Lillehammer Avdeling for patologi Anders Sandvigs gate Lillehammer Styremedlem/sekretær: Førstepreparant Eli-Mathea Klokk Holsts gate 2C 3111 Tønsberg E-post: Mobil: Jobb: Adresse på jobb: Helse Sør Avd. for patologi Sykehuset i Vestfold HF 3116 Tønsberg Styremedlem/fagbladkoordinator: Nevrofysiologitekniker Åse Emilsen Kruse Solbakken 2337 Tangen E-post: Mobil: Jobb: Adresse på jobb: Sykehuset Innlandet HF Nevrologisk poliklinikk 2418 Elverum Styremedlem: Nevrofysiologitekniker Sally Rose E-post: Jobb: Adresse på jobb: Epilepsisenteret - SSE G.F. Henriksensvei Sandvika

3 Leder Hei alle sammen og takk for sist til de som var med på kurset Vi hadde landsmøte i forbindelse med årets kurs. Med 22 prosent av NMT-medlemmene til stede, så det må en jo si seg fornøyd med! Jeg ønsker her å gi et kort referat til de som ikke var med. Gunhild Brennvall fra KFO ble valgt til dirigent. Ann Heidi Five fra KFO la frem NMTs regnskap fra 2004, 2005 og Ann Heidi Five fra KFO la frem NMTs regnskaper for 2004, 2005 og 2006, og disse ble godkjent. Videre ble det også vedtatt at at styret jobber videre med budsjettplan for Det var også valg av nytt styre: Jeg ble gjenvalgt som leder, det samme ble nestleder Lars Tomas Lien, styremedlem/sekretær Eli Mathea Klokk og styremedlem/fagbladkoordinator Åse Emilsen Kruse, samt varamedlem Marit J. Olsen. Sally Rose er ny i styret, det samme er varamedlem Frid Skrøvseth. Vi takker for tilliten! Som dere også ble informert om på kurset, jobber styret med å få til en formalisert utdanning for våre grupper. Dette er en tidkrevende prosess, og ikke noe som kan godkjennes og løses over natten, men det er mye på gang og en spennende prosess. Vi setter også veldig stor pris på at dere kommer med forslag til tema på kurs, slik at vi får en pekepinn på hva dere ønsker. Det er også fint om dere fortsetter å komme med artikler til fagbladet. Samtidig vil vi få takke alle for alle gode bidrag og for samarbeidet i året som har gått. Stoff til fagbladet kan fortsatt sendes til sykehuset-innlandet.no. Jeg ønsker dere alle en gledelig jul og et kompetansegivende nytt år! Odrun Sarong Leder, NMT

4 NMT-konferansen Gardermoen 26. og 27. oktober Sovet Det er ikke alle forunt å legge hodet på puta, sovne for så å våkne uthvilt neste dag med vage minner om en behagelig drøm. Ingen vet helt hvorfor, men søvnmangel fører til alvorlige problemer i verste fall død. Tekst og foto: Elisabeth Strøm Alle mennesker trenger en god nattesøvn. Sover vi dårlig om natten, fungerer vi også dårlig om dagen. Vi føler oss slitne og uvel. Undersøkelser viser at mennesker som ikke får sove etter ganske kort tid går inn i en hallusinatorisk tilstand. Rotter som holdes våkne i to uker, dør av mangelen på søvn. Slik kunnskap kan være nok til at man får problemer med nattesøvnen. Faktum er at en tredjedel av den voksne befolkningen i den vestlige verden lider av søvnforstyrrelser. Rune Markhus hjelper mennesker som foretar seg merkelige ting i søvne. Markhus er overlege ved Rikshospitalet, Epilepsisenteret. På NMTs konferanse var han invitert for å snakke om «Søvnens fysiologi - hvordan registrere og analysere hva som skjer når vi sover». Gjennom søvnregistrering og filmopptak er det mulig å finne ut hva som er årsaken til at personer har dårlig søvnkvalitet. På konferansen fikk deltakerne se filmopptak både av barn og voksne som fikk epilepsilignende anfall om natten eller som forlot sengen og slo rundt seg i rommet i søvne. Ser etter drømmen Tidligere så vi på søvn som en tilstand mellom våkenhet og død. I midten av forrige århundre lærte vi mye nytt om denne tilstanden. I 1929 ble det foretatt Eeg-undersøkelser på mennesket og den viste forandringer ved søvn. Alle mennesker drømmer hver eneste natt. Men hvorfor? Det er et mysterium. (Illustrasjonsfoto: Maxim Tupikov/Shutterstock) God søvnutredning God amnese Søvnlogg Actigrafi Søvnighetsskalaer Polysomnografi/MSCT 4

5 NMT-konferansen Gardermoen 26. og 27. oktober godt? Ikke før på 1950-tallet fikk vi begrepet REMsøvn og det ble konstatert at søvnen har ulike faser og at hjernen i perioder er svært aktiv. REM-søvnen inntreffer hvert 90. minutt og det er i denne fasen at mennesket drømmer. Det store spørsmålet er hvorfor mennesket må sove. Vi sier at det er fordi vi må lade opp batteriene. Men hvorfor, det vet vi ikke, sier Rune Markhus. Vi vet etter hvert mye om drømmer, men hvorfor vi drømmer er også et mysterium. Alle mennesker drømmer fire til fem ganger per natt. Gjennom drømmene repeterer vi det vi har lært og er problemløsere, sier overlege Markhus og legger til at øynene i denne fasen spretter fram og tilbake. Resten av kroppe er lammet. Hvorfor øynene spretter fra side til side vet vi ikke. Kanskje vi ser etter det vi drømmer om, undrer Markhus. Komplisert samspill Mørkt. Stille. Ikke for varmt eller for kaldt. Det er mye som skal være på plass for at vi skal få til å sove når vi legger oss. I hjernen foregår et komplisert samspill mellom mange forskjellige deler. Spesielt har hjernestammen en viktig søvnfunksjon. En normal natts søvn har følgende søvnarkitektur: prosent karakteriseres som dyp søvn, 20 prosent som REM-søvn. Resten er ulike grader av lett søvn, det vil si at vi ikke tar inn stimuli, men er lette å vekke. Faktisk er det normalt å våkne flere ganger i løpet av natta. Markhus viste til en pasient som hadde sovet dårlig i 40 år. Under utredningen påstod hun at hun ikke hadde sovet ett minutt de siste fjorten dagene. PSG, som kartlegger søvnarkitektur og søvnskader, viste at hun faktisk hadde sovet fire timer i gjennomsnitt. Dette viser at søvnoppfattelsessyndrom også er en lidelse. De vanligste søvnsykdommene Årets kursprogram Fredag 26. og lørdag 27. oktober var over 70 deltagere fra Norge, Sverige og Danmark samlet til årets NMT-konferanse på Gardermoen. Deler av arrangementet var delt i to, med yrkesspesifikke foredrag. Fredag, felles Velkommen ved leder i NMT, Odrun Sarong Creutzfeldt-Jakob: Symptomer, smittemåte og historikk, ved professor Jan Mæhlen, Ullevål sykehus Fredag, nervofysiologi Basiskunnskaper i EL- lære, ved Ulf Stenstrøm, Ving Med Søvnsykdommer, ved overlege Tor Tyssvang, Akershus universitetssykehus Søvnens fysiologi: Hvordan registrere og analysere hva som skjer når vi sover, ved overlege Rune Markhus, Spesialsykehuset for epilepsi Fredag, autopsi Når noen donerer sitt legeme til forskning hva skjer? Hvordan jobber preparantene? Ved preparant Gunnar Ljunggren, Universitetet i Oslo Ulike kulturer og deres begravelsesritualer, ved Mostafa Pourbayat, rådgiver i Utdanningsdirektoratet Presentasjon av en arbeidsplass: Innblikk i en kollegas arbeidssted, som innledning til diskusjonsforum Lørdag Orientering om formalisert utdannelse for nevro og autopsi ved Kristin Vik, KFO Konfliktløsing og yrkesetikk på arbeidsplassen v/sykehusprest John Grimsby, Rikshospitalet Landsmøte for NMTs medlemmer 5

6 NMT-konferansen Gardermoen 26. og 27. oktober Søvnsykdommer Over nordmenn har vedvarende problemer med å få sove til vanlig leggetid. På NMT-konferansen forsøkte overlege Tor Tyssvang fra nevrologisk avdeling på Akershus universitetssykehus og Rune Markhus fra Epilepsisenteret SSE å holde konferansedeltagerne våkne. (Illustrasjonsfoto: Freerk Brouwer/Shutterstock) Det er feil å si at flere og flere lider av søvnsykdommer. Derimot har det skjedd en økt bevissthet her i landet de senere årene slik at flere oppsøker lege og får behandling for sine søvnproblemer, sier overlege Tor Tyssvang. Tekst og foto: Elisabeth Strøm Tor Tyssvang er overlege ved nevrologisk avdeling ved Akershus Universitetssykehus. Han er glad for at flere og flere mennesker får hjelp for sine søvnproblemer/sykdommer. Han viser til land hvor diagnoser fortsatt er ukjente og hvor mange mennesker dermed lider i stillhet og ikke tror det er hjelp å få. På konferansen var han invitert for å fortelle om våre vanligste søvnsykdommer. Han gikk systematisk til verks og tok for seg symptomer, utbredelse og mulig behandling. Narkolepsi Narkolepsi kjennetegnes ved søvntrang på dagtid, fragmentert nattesøvn med marerittdrømmer, katapleksi, søvnparalyse, hypnagoge hallusinasjoner og automatismer. Forekomst i Norge er per innbyggere, noe som gir pasienter. Ifølge Tyssvang er det stor underdiagnostisering når det gjelder narkolepsi. Ellers viser undersøkelser ved narkolepsi at: 90 prosent er HLA DR2 positive Hypokretin i spinalvæsken er lav Endret MSLT Endret PSG med fragmentert nattesøvn og flere innsovninger på dagtid Narkolepsi kan behandles med sentralstimulerende medikamenter, tricykliske antidepressiva, Na-oxybat eller innsovningsmidler. Behandling med Na-oxybat er ekstremt kostbart. Full dose koster rundt kroner i året, forteller Tor Tyssvang. Forsinket søvnfasesyndrom Denne sykdommen kjennetegnes ved vedvarende manglende evne til å falle i søvn ved vanlig leggetid. Pasienten er vanskelig å vekke om morgenen, er uopplagt på dagtid og kvikner til om kvelden. Sykdommen er like vanlig for menn som for kvinner og debutalder er rundt 23 år. Forekomst her til lands er 170 per innbyggere, dvs i Norge. Behandling handler først og fremst om kronoterapi (forsinket leggetid tre timer per døgn), lysbehandling og melatonin. REM-søvn Behavior Disorder (RBD) Sykdommen kjennetegnes ved bortfall av muskelatoni under REM-søvn, det vil si at pasienten lever ut sine drømmer. Under REM-søvnen kan pasienten ha voldsom og skadelig adferd. Denne sykdommen er mest vanlig blant menn (92 prosent). Når det gjelder forekomst, så er denne høyst usikker. I USA opererer man med en prevalens på 0,5 prosent. Sykdommen er ofte assosiert til andre sykdommer. Behandling med Clonazepan gir ofte god symptomkontroll. Obstruktivt Søvn Apnoe Syndrom (OSAS) Denne sykdommen har symptomer som tretthet på dagtid, oppstykket nattesøvn, snorking og komplett eller delvis tilstoppelse av luftveiene under søvn. Pasienten har mer enn fem tilstoppete perioder per time med PSG. Denne sykdommen forekommer oftest hos middelaldrene menn og er ofte assosiert med diabetes 2 og andre metabolske syndromer. Behandling innbefatter vektreduksjon, mosjon og endret livsstil. I noen tilfeller er det snakk om kirurgi. Restless Legs Syndrome Disse pasientene har påtrengende behov for å bevege beina. Pasientene opplever at bevegelse lindrer og at behovet for å bevege beina blir verre ut over kveld og natt. Dette fører igjen til at nattesøvnen blir forstyrret. Forekomsten øker med alderen og kvinner er mest utsatt for sykdommen. Sykdommen settes ofte i sammenheng med graviditet og jernmangel. Behandling: Korrigering av jernmangel, L-Dopa eller Dopa agnoist i liten dose. 6

7 NMT-konferansen Gardermoen 26. og 27. oktober Creutzfeldt-Jakobs en utfordring for helsepersonell Smittestoffet i Creutzfeldt-Jakobs sykdom er enormt motstandsdyktig. Det er ikke holdepunkter for å si at kontakt med en syk pasient kan overføre smitte. Likevel kan det skje ved kirurgiske inngrep og blodoverføringer, ifølge Jan Mæhlen, professor ved Ullevål universitetssykehus. Tekst og foto: Elisabeth Strøm Jan Mæhlen, professor ved Ullevål universitetssykehus, ber sykehusene vurdere bruk av engangsinstrumenter til noen typer inngrep i pasienter med Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Slik drepes prioner 1 time autoklavering ved 134 grader (dampkoking) 1 time i natriumhypokloritt ( ppm) 1 time i NaOH 1 time i konsentrert maursyre Langvarig ProtekinaseKbehandling Det er ikke mange år siden kugalskap og Creutzfeldt-Jakobs sykdom sjokkerte en hel verden. I Storbritannia ble flere millioner storfe slaktet på slutten av 80-tallet fordi man påviste eller hadde mistanke om kugalskap. Utviklingen i landbruket ble stemplet som syndebukken. Høye krav til fortjeneste og effektivitet gjorde at man gikk alt for langt for å maksimere profitten. Blant annet laget man kraftfor til storfe som var framstilt av benmel fra syke, avlivede dyr. Å gi slikt benmel til storfe skulle senere vise seg å ha katastrofale følger: Sykdommer i de avlivede dyrene ble overført til de friske. I kjølvannet av dette, oppdaget britene og enkelte andre europeiske land at sykdommen også smittet over til mennesker. Disse menneskene fikk en variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Det viste seg at de syke hadde spist kjøttet eller vært i kontakt med dyr som hadde fått påvist kugalskap. Lammes og blir dement Creutzfeldt-Jakobs sykdom har flere former. Man regner med at det hvert år er ett eller to tilfeller per million innbyggere som utvikler sykdommen uten at pasientene har fått i seg smittestoff. Den nye varianten som ble oppdaget i 1986 skilte seg ut ved at den rammet forholdsvis unge mennesker. Sykdommen ødelegger hjernen og sentralnervesystemet. På kort tid får den syke lammelser og utvikler demens. Per i dag finnes det ingen behandling av sykdommen. Lang inkubasjonstid Smittestoffet ved Creutzfeldt-Jakobs sykdom er et protein som får en unormal form og som kalles prion. De sykelige, farlige prionene kan i dag bare påvises i hjernen ved obduksjon. Ifølge professor Jan Mæhlen ved Ullevål universitetssykehus er prioner enormt smittsomme og svært motstandsdyktige mot ytre påkjenninger. Dette er en utfordring for helsepersonell. Fra 1986 til 2004 har vi hatt åtte tilfeller av Creutzfeldt-Jakobs i Norge. Storbritannia har registrert 170 tilfeller av den menneskelige varianten av kugalskap. For å få et bilde av hvor mange briter som kan være smittebærere er blindtarmer og mandler blitt undersøkt ved operasjoner. Prognoser tilsier at briter har det syke proteinet i lymfesystemet. Det er vanskelig å si når og om disse britene blir syke. Om de ikke utvikler Creutzfeldt- Jakobs er også et problem fordi sykdommen kan smitte via blod. Uvitende blodgivere kan med andre ord overføre smitte til friske. Vi kan altså stå foran en stor epidemi, sier Mæhlen. Instrumenter smittebærere Ifølge Jan Mæhlen er det ikke holdepunkter for å si at kontakt med en syk pasient kan overføre smitte til for eksempel helsepersonell. Men det kan likevel forekomme. Derfor oppfordret professoren helsepersonell til å ta sine forholdsregler i møte med pasienter med Creutzfeldt-Jakobs sykdom. I tillegg til at retningslinjer for smittevern må følges, bør alle kirurgiske instrumenter kastes eller steriliseres med lut. Hvis kirurgiske instrumenter ikke blir tilstrekkelig rengjort, kan det være fare for smitte. Problemet er at vi ikke kan kaste alle instrumentene våre. Likevel bør man ved enkelte inngrep, som for eksempel ved fjerning av mandler på pasienter med Creutzfeldt- Jakobs vurdere å gå over til engangsutstyr, mener Mæhlen. 7

8 NMT-konferansen Gardermoen 26. og 27. oktober Skikker ved reisens slutt Hvorfor ønsker mange muslimer å bli gravlagt i hjemlandet? Hvorfor ber noen om å få dødsårsaken endret når det er snakk om selvmord? Hva mener muslimer om obduksjon? Tekst og foto: Elisabeth Strøm 8

9 NMT-konferansen Gardermoen 26. og 27. oktober Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Mostafa Pourbayat fortalte at det ofte kommer inn kroner i løpet av en muslimsk minnestund. Pengene brukes til å gravlegge den avdøde i hjemlandet. Spørsmålene var mange da Mostafa Pourbayat innledet om ulike kulturer og deres begravelsesritualer. Pourbayat gjorde det tidlig klart at han ville bruke innledningen til å snakke om det kan kjenner best til selv, nemlig islam. Selv er han iraner og kom til Norge som asylsøker i Fra Iran har han utdanning som offiser i flyforsvaret. I Norge har han studert blant annet informatikk, migrasjonspedagogikk og antropologi. I dag er han ansatt som rådgiver i Utdanningsdirektoratet. Døden en overgang Er det noe vi alle vet, så er det at vi en dag skal dø. Men for mange muslimer er det fysiske livet er bare en forberedelsesfase til et evig liv enten i paradis eller helvete. En slik holdning får store konsekvenser for begravelsesritualene. Norge er et flerkulturelt samfunn og det kommer til uttrykk også når det gjelder ritualer ved død. Selv om koranen sier at islam skal praktiseres på en bestemt måte, viser praktiseringen i dag en enorm mangfoldighet. Også begravelseskikker endres når mennesker og religioner møtes på tvers av landegrenser. I muslimske land skal muslimer svøpes, Hovedprinsipper ved muslimske begravelser Enkelthet Rituell vask Pårørendes rolle/ansvar Felles minnestund Markeringer Egne regler for kvinner ikke begraves i kiste. I vestlige land er det derimot forbudt å ikke begrave den døde i kiste. Dette er eksempel på hvordan muslimer endrer seg i møte med ulike kulturers tradisjoner, mener Pourbayat. I tillegg til begravelse i kiste er det også andre norske begravelsesskikker som er i ferd med å bli en del av muslimske ritualer. For eksempel skikken med å tenne lys på gravstedet, bruke blomster og kranser og åpne opp for at kvinner kan delta i begravelser. Rituell vask Et av de sentrale ritualene i islam er rituelle vask av den avdøde. Seremonien består av vask tre ganger samtidig som det avsies bønn. Det er strenge regler for hvem som kan vaske den avdøde. Som hovedprinsipp skal menn vaske menn, kvinner vaske kvinner. Hvis dette ikke er mulig, kan jeg som mann for eksempel bare ta på kroppen til en kvinne som jeg i prinsippet ikke kunne hatt seksuell omgang med. For eksempel mor, søster eller svigermor, forklarer Pourbayat. Etter den rituelle vasken svøpes den døde i et hvitt laken uten søm. Kvinner får et ekstra laken for å skjule bryst og underliv. Lakenet knytes både oppe og nede. Den avdøde er nå klar til å gravlegges. Inngangsbillett til paradis Ifølge norsk tradisjon er tidsrommet mellom død og begravelse vanligvis åtte dager. Ifølge islam er «riktig tid» før soloppgang dagen etter vedkommende dør. Denne praksisen har nok oppstått ut fra klimatiske forhold. Det sier seg selv at det er vanskelig å gjennomføre i Norge. For mange muslimer er det et uttalt ønske om å bli gravlagt i hjemlandet. Å oppfylle et slikt ønske kan koste opp mot kroner. Ifølge Pourbayat er det mange årsaker til et slikt ønske; sterk religiøs tro, stedstilhørighet eller patriotisme. Noen tror kanskje også at kroner kan være inngangsbilletten til paradis, spurte foredragsholderen lakonisk. Hvem betaler så regningen, var det flere blant tilhørerne som lurte på. I forbindelse med dødsfallet vil det bli arrangert en minnestund. Hvis den avdøde hadde et ønske om å bli gravlagt i hjemlandet, vil det bli samlet inn penger til et slikt formål. Det er ikke unormalt at det kan komme inn kroner i løpet av en minnestund. Noen av konferansedeltakerne hadde også opplevd at pårørende ønsket å endre dødsårsaken til den avdøde og til og med identitet. Pourbayat mener dette skyldes fordommer og kan forekomme ved selvmord eller lavstatussykdommer som hiv/aids. Skikker i endring Koranen har ikke klare føringer når det gjelder obduksjon. I islam blir obduksjon sett på som et moderne fenomen som i utgangspunktet ikke godtas. Likevel har det skjedd endringer på dette området, for eksempel når praksisen har en vitenskapelig funksjon. Også i muslimske land foregår det rettsmedisinsk obduksjon ved for eksempel mistenkelige dødsfall. Samme utvikling ses i forbindelse med for eksempel blodoverføring. Selv om det ikke godtas ifølge islam, er det blitt mer og mer akseptert i noen liberale muslimske miljøer. 9

10 NMT-konferansen Gardermoen 26. og 27. oktober Donasjoner er gull Mens du ennå lever kan du testamentere legemet ditt til forskning. Flere og flere velger å gjøre det. Tekst og foto: Elisabeth Strøm For femti år siden hadde vi nærmest ingen donasjoner her til lands. Kanskje var det en og annen lege eller tannlege som tok den høyst utradisjonelle avgjørelsen. På slutten av 70-tallet gikk bestyreren ved avdeling for anatomi ut i mediene og sa at det var behov for at flere tok et personlig ansvar for utviklingen av den medisinske forskningen. Det førte til en eksplosjon. I dag har vi en relativt stor pågang med donasjoner i året, opplyser preparant Gunnar Ljunggren ved Universitetet i Oslo, avdeling for anatomi. Undervisning og forskning Alle over 18 år som ikke har smittsomme sykdommer kan testamentere kroppen sin til Universitetet i Oslo. En såkalt testamentarisk erklæring må fylles ut. Denne er ikke juridisk bindende, men er et uttrykk for at man ønsker å stille legemet til disposisjon for medisinsk forskning og undervisning. Ljunggren forteller at det er viktig at avdeling for anatomi får rask beskjed når en testator dør. Helst bør de motta legemet innen to døgn. Det er fristen for balsamering. Dersom balsameringen er vellykket, kan vi beholde legemet i opptil to og et halvt år. I løpet av denne tiden vil legemet bli brukt i forbindelse med forskning og i undervisningen til medisin- og andre helsestudenter, forteller Ljunggren og legger til at det i noen tilfeller også blir laget preparanter. Avkreftet myte Det er ikke penger å hente ved å donere legemet sitt til forskning. Gunnar Ljunggren avkreftet dermed en velkjent myte i sitt foredrag på NMT-konferansen. Universitetet betaler bare de ekstraomkostningene som 10

11 NMT-konferansen Gardermoen 26. og 27. oktober verdt Bergen: Færre ansatte, færre donasjoner (Illustrasjonsfoto: ArtmannWitte/Shutterstock) oppstår i forbindelse med at de overtar legemet. Det vil si transport fra dødsstedet til avdeling for anatomi, deretter transport til krematoriet, kremasjonsavgiften og forsendelse av urnen til ønsket gravlund. En periode sto navnet mitt med telefonnummer på den testamentariske erklæringen. Da hendte det at jeg fikk telefoner på lørdagskveldene av ulike quizlag. Ikke sjelden handlet spørsmålene om hvor mye en lever veier, eller hvor mye penger man får hvis man donerer legemet til forskning, forteller Ljunggren. Særlig ateister, humanetikere og de som er spesielt opptatt av medisinsk forskning donerer kroppen sin, forteller Bianca Cecilie Nygård. Spennende å høre hvordan våre kolleger ved Universitetet i Oslo arbeider, ser Astrid Pettersen og Bianca Cecilie Nygård som begge er ansatt ved Makroanatomisk institutt i Bergen. Vi bruker samme prosedyrer ved balsamering, men hos oss er det betraktelig mindre forhold. Vi har omtrent tolv donasjoner i året, sier Pettersen og legger til at Universitetet i Oslo har flere ansatte og dermed større mulighet for spesialisering. Arbeidsdagen vår går også med til undervisning, administrasjon og pårørendearbeid, forteller hun. Bianca Cecilie Nygård mener det er større og større bevissthet i befolkningen når det gjelder donasjoner. Vi kommer i kontakt med mennesker i alle samfunnslag. Flere og flere tar et bevisst valg i løpet av livet. Særlig gjelder dette mennesker som er spesielt opptatt av medisinsk forskning, humanetikere eller personer uten et religiøst livssyn, sier Nygård. 11

12 Da MR-maskinene kom på 1980-årene spådde man EEG-ens død. Slik gikk det ikke. (Illustrasjonsfoto: Répási Lajos Attila/Shutterstock) 12

13 Klinisk nevrofysiologi Hentet fra Tidsskfrift for Den norske lægeforening, nr Av Inger Anette Hynås Hovden, Ullevål universitetssykehus & Mona Skard Heier I 1980 hadde klinisk nevrofysiologi eksistert som hovedspesialitet i 23 år, og det var etablert laboratorier ved regionsykehusene, ved Sentralsykehuset i Akershus og ved Statens senter for epilepsi. Rutinevirksomheten ble dominert av elektroencefalografi (EEG), som ble utført i stort omfang med vidt indikasjonsområde. En halv kilo papir gikk med per EEG-undersøkelse til sammen flere tonn i året! I tillegg ble det gjort måling av nerveledningshastigheter og standard-emg (elektromyografi). Ved nevrografi målte man bare nerveledningshastighet. En assistent noterte tallverdiene, og så regnet man ut hastigheten etterpå. Amplitudene var ikke reproduserbare, og aksonale polynevropatier ble sjelden diagnostisert. Undersøkelsene var langvarige og ofte smertefulle. Man hadde så vidt begynt å undersøke fremkalte responser (evoked potentials). Maskineriet var analogt, stort og tungvint i bruk, med trinnløs regulering uten ferdigprogrammerte innstillinger, og derfor lite egnet for standardiserte undersøkelser. «En halv kilo papir gikk med per EEG-undersøkelse til sammen flere tonn i året! Fremskritt med betydning for spesialiteten Innføring av moderne bildediagnostikk med MR i begynnelsen av 1980-årene gjorde at man spådde EEG-virksomhetens død. Slik gikk det ikke. EEG ble brukt like mye som før, men indikasjonsstillingen ble skjerpet, med hovedvekt på utredning av funksjonsforstyrrelser. Epilepsi og bevissthetsforstyrrelser er nå hovedindikasjonsområdene. Digitale systemer har ført til en revolusjon innen faget. Ikke bare går undersøkelsene raskere, de er mindre smertefulle for pasientene og tillater bedre og mer detaljerte tolkinger og analyser. Alt lå til rette for utvikling av standardiserte undersøkelsesprogrammer tilpasset spesielle problemstillinger. Spekteret av metoder økte, dermed ble det bedre diagnostiske muligheter. Mindre og lettere maskiner gjorde det lettere å rykke ut til pasienter ved andre avdelinger. Klinisk nevrofysiologi i dag I dag inngår nevrofysiologiske undersøkelser som en viktig del av utredning og diagnostikk ved tilstander innenfor mange spesialiteter. Gjennomsyn og tolking av EEG er fortsatt en stor del av det daglige virke. Særlig har EEGundersøkelse ved bevissthetsforstyrrelser hos pasienter i overvåkings- og intensivavdelinger vist seg å gi verdifull tilleggsinformasjon av betydning for behandlingen. Det samme gjelder bruken av EEG ved barnenevrologiske problemstillinger. Det viser seg at faget kan bidra i diagnostikk av både syndromer og andre nevrologiske tilstander hos de aller minste. Barn fra tidlig premature utgjør i dag cirka 30 prosent av pasientene. I epilepsidiagnostikken er EEG fortsatt sentralt. Innføringen av digital metodikk kombinert med digital videoregistrering har gitt betydelig større muligheter både for påvisning av epileptiform aktivitet og lokalisering av epileptogene fokuser. Ved preoperativ utredning av epilepsi kombinerer man i dag avansert bildediagnostikk og avanserte EEG-metoder. Legen har direkte pasientkontakt gjennom undersøkelse på sengekanten av perifere nervers ledningsevne (nevrografi) og vurdering av muskelfunksjon, der man stikker en tynn nål inn i muskler og registrerer muskelfibrenes elektriske egenskaper (EMG). Undersøkelsene kan si mye om utbredelse, art og grad av sykelige tilstander. Vi har i dag programmer for findiagnostikk av forstyrrelser i nevromuskulær transmisjon, som for eksempel enkeltfiber-emg, repetitiv stimulering, telling av motoriske enheter, makro- EMG og så videre. Standardiserte programmer for EMG og nevrografi muliggjør mer omfattende og detaljert kartlegging på kortere tid og med mindre ubehag for pasienten. Magnetstimulering gir mulighet til kartlegging av forstyrrelser i sentrale motoriske baner, mens fremkalte responser (VEP, SEP og BEP) benyttes til undersøkelser av sensoriske baners, hjernestammens og synsbanenes integritet. Programmer for undersøkelser av det autonome nervesystemets funksjon og «tynnfiberdiagnostikk» er også kommet til. Disse undersøkelsesmetodene gir viktige diagnostiske bidrag innenfor nevrologi, pediatri, intensivmedisin, revmatologi, indremedisin, fysikalsk medisin og annet. Områder der behovet bare øker, er utredning av søvnforstyrrelser (vi sover en tredel av livet, ressursinnsatsen innen medisinsk behandling og forskning gjenspeiler ikke det!) og undersøkelser av pasienter innen intensivmedisinen. Problemstillingen er ofte: Hvorfor våkner ikke pasienten? Eller: Hvorfor puster ikke pasienten når han egentlig skulle vært ute av respiratoren? Siden kliniske vurderinger av komatøse pasienter bare i liten grad er mulig, er funksjonelle undersøkelser av hjernen sterkt etterspurt der anestesilegene er oppmerksomme på «hvor mye nevrofysiologiske prøver egentlig kan fortelle. Det er også økende etterspørsel innenfor barnenevrologi. Vi sover en tredel av livet, ressursinnsatsen innen medisinsk behandling og forskning gjenspeiler ikke det! Fremtidsvisjoner Et ønske måtte være eget nevrofysiologisk laboratorium spesielt tilpasset barn, knyttet til et av de større sykehusene. Undersøkelser av barn stiller spesielle krav både til metode og tolking. Det er i barndommen de fleste nevrologiske tilstander manifesterer seg før de degenerative tilstandene setter inn i høy alder. Det har også lenge vært ønske fra nevrokirurger og dels også fra ortopeder om å få utført peroperative nevrofysiologiske undersøkelser. Hittil har dette vist seg å være for ressurskrevende, men kanskje vil situasjonen endre seg. Vedvarende forskning på metodeutvikling innen EMG gir håp om gode diagnostiske prosedyrer som er mindre smertefulle for pasientene. Vi håper også på et godt utbygd digitalt nettverk for klinisk nevrofysiologi for hele landet, noe som vil kunne bedre faglig utvikling og samarbeid til pasientenes beste. 13

14 Vil lage Norges særeste utdanning NMT jobber mot klokka. Mens mange av medlemmene eldes går arbeidet med en utdanning for autopsiteknikere sakte. Av Svein Are Enes Det dramatiske er at det er et utrolig stort behov, sier Lars Tomas Lien. Ifølge NMT-nestlederen er det både behov for flere obduksjoner og en utdanning for autopsiteknikere. Lien har selv bakgrunn som sykehusportør, og har blitt omskolert gjennom praksis, høgskolekurs og hospitering alt i regi av egen arbeidsgiver. I flere år har NMT jobbet hardt for å få til en formell utdanning - et arbeid som nå har fått sårt tiltengt støtte. Dramatisk nedgang Både Den norske patologforening (DNP) og Norsk rettsmedisinsk forening (NRF) støtter initiativet til en slik utdanning, og dermed har autopsiteknikerne fått drahjelp fra sine nærmeste samarbeidspartnere/medarbeidere. Teknikere er helt vesentlige innen dette feltet, og vi ser klart et behov for en utdanning, sier Agnes Katrine Lie, leder for Patologforeningen. Hun er bekymret over at stadig færre obduseres i Norge. Siden 1985 er antallet mer enn halvert, og verst er tallene for sykehusobduksjoner. Det svekker kvalitetssikring, undervisning og mulighet for forskning, mener Lie. Også leder for Norsk rettsmedisinsk forening, Torleiv Ole Rognum, mener tiden er moden for en formalisert utdanning: Det generelle utdanningsnivået er høyere i dag, og sjansen for finne dyktige, ufaglærte er mindre. Samtidig er det større krav til avansert arbeid, sier han. Vanskelig å få samtykke Ifølge DNP-lederen har autopsiavdelingene for dårlig kapasitet, og må prioritere diagnostikk av vevsprøver og celleprøver fra levende foran obduksjoner. I tillegg skaper obduksjonsforskriftene fra 2004 problemer. Nå kreves det såkalt informert samtykke, altså at de pårørende ikke eksplitt har reservert seg fra obduksjon. Ifølge Patologforening mangler mange sykehus kvalifiserte personer som har tid til å ta den vanskelige samtalen med de pårørende. I en slik situasjon må vi sørge for at de pårørende som faktisk blir spurt, opplever møtet med patologiavdelingen som udelt positivt. Her har autopsiteknikerne en nøkkelposisjon, mener Glenny Cecilie Alfsen, styremedlem i patologforeningen. Hun mener det er viktig at denne gruppens posisjon styrkes, gjennom en formalisert utdannelse og en godkjent tittel. For få for skolene Utdanningspolitisk rådgiver i KFO, Kristin Vik, forteller at autopsiteknikerne er en lite attraktiv gruppe for høgskolene fordi de er så få. I dag er det bare 37 norske autopsiteknikere, ifølge NMT. Derfor forsøker KFO og NMT å koble et utdanningsløp for autopsiteknikere med studier som allerede er etablert. Tanken er at studentene kan følge deler av undervisningen til sykepleierstudiet og bioingeniørstudiet, og at det vil kreve mindre av høgskolen. Men ifølge Lien, som selv har tatt flere fag ved Høgskolen i Gjøvik, er mange av eksamenene ved sykepleier- og bioingeniørutdanninga tverrfaglige, og inkluderer fag som ikke er like naturlige i en eventuell autopsiteknikerutdanning. Det passer dårlig for NMT. Ikke bra nok i dag I dag læres nyansatte autopsiteknikere opp av kollegene på arbeidsstedet. Det mener NMTnestlederen ikke er bra nok. Vi må ha klare retningslinjer for hva en autopsitekniker skal ha av kunnskaper, både faglig og for vår egen del. Vi har et svært belastende arbeid, blant annet i møte med pårørende og i arbeid med døde og sterkt kvesta mennesker. Da er det kjempeviktig å få en kompetanse å hvile våre inntrykk på, mener Lien. Åpen ende Men arbeidet går sakte. Fram til arbeidsgruppa kom på plass jobbet styret i NMT veldig alene. Og selv med arbeidsgruppa på plass er det lang vei igjen å gå. Vi har ikke noe tidsperspektiv. Men jeg tror dette må ta litt tid, det må modnes litt. Dette er saken KFO og NMT ønsker seg en utdanning for autopsiteknikere på høgskolenivå Både Den norske patologforening og Norsk rettsmedisinsk forening støtter en slik utdanning En arbeidsgruppe skal nå jobbe med å få til en slik utdanning. I gruppa sitter preparantleder ved Rikshospitalet Stian Nilsen, assistentlege ved patologiavdelingen på Sykehuset Innlandet Ok Målfrid Mangrud, bioingeniør ved Universitetet i Oslo Margrethe Abildgaard og NMT-nestlederen Det mest aktuelle er å koble deler av utdanninga til sykepleier- og bioingeniørstudiet, som har flere relevante fag På sikt håper NMT at en slik utdanning kan gjøre autopsitekniker til en beskyttet tittel, og at de ansatte autoriseres slik som annet helsepersonell NMT har utarbeidet en kompetanseplattform som beskriver yrket til autopsiteknikerne, og som ligger til grunn for det videre arbeidet I 2005 ble det ifølge Patologforeningen utført 2649 sykehusobduksjoner og 1794 rettslige obduksjoner i Norge, det utgjør om lag ni prosent av de som døde. I 1985 var de tilsvarende tallene 6273 og 2812 Det viktigste som har skjedd er at vi har laget en kompetanseplattform, og fått formell støtte fra de to store yrkesorganisasjonene vi samarbeider med, sier han. 14

15 Evaluering av kurset på Gardermoen Av Odrun Sarong, leder i NMT Jeg har nå gått gjennom alle de 47 evalueringsskjemaene som ble levert inn en svarprosent på 78 prosent. Det syntes jeg er kjempeflott tusen takk. Her er noen hovedtrekk: Fellesdel og kurset generelt Det var fem deltagere fra Trondheim som ikke kom fram, ettersom Værnes flyplass var fullstendig tåkelagt store deler av fredagen. I tillegg uteble to deltagere fra Sverige, av ukjent årsak. Alle var veldig god fornøyd med både ankomst og registrering til kurset. I år hadde vi veldig mange påmeldte, i alt 71 deltagere. Dessverre fikk vi bare 50 rom på kurshotellet, men isteden for å si nei til de siste som ønsket å delta på kurset fikk vi leid ekstra rom på nabohotellet. De som måtte bo der syntes det var litt trist, men alternativet var å bli hjemme. Det var veldig mange som hadde hatt stor nytte og glede av foredragene «konflikthåndtering og etikk på arbeidsplassen» og «Creutzfeldt-jakobs sykdom». Jan Mæhlen får skryt for at han presenterte temaet på en interessant og fin måte. Det var også mange som syntes det var nyttig å få en oversikt over hvor langt vi var kommet med en formalisert utdanning for våre grupper. Autopsi Også i år satt mange stor pris på diskusjonsforumet. Flere syntes det var flott å møte andre, og kunne snakke om sitt eget fag og sin egen praksis. Også nytten av å knytte bekjentskap med andre, for senere å kunne ta kontakt og utveksle erfaringer, blir trukket fram. Dette viser at det er stort behov for å komme sammen. Det var også mange som satte stor pris på foredraget om kulturelle forskjeller og begravelsesrutiner, men noen syntes temaet kunne vært mer konkret. Det er tydeligvis litt forskjell i praksis mellom Sverige og Norge 15

16 B-Post Returadresse: NMT Pb Grønland, 0134 OSLO i begravelsesrutiner. For etter foredraget ble det tatt initiativ til et møte mellom ulike myndigheter, for å diskutere hvordan man kan få fortgang i svenske begravelser. Der er nemlig problemet at kroppene ofte blir liggende i unødvendig lang tid i bårehus. Nervofysiologi Mange hadde stort behov for å lære mer om ELlære. Etter kurset ønsket de seg en enda grundigere gjennomgang, med praktiske eksempler på ENG og EEG. Det viser seg at dette er et forsømt kapittel på de fleste laboratoriene. Kanskje vi derfor bør ha mer EL-lære på neste kurs. Mange synes kurvelesning var et veldig interessant tema, men her kunne vi hatt med en nevrofysiolog til å hjelpe oss med tolking av EEG kurver, ettersom en del kursdeltagere var ganske nye i faget. Flere deltagere savnet også en gjennomgang av kurvene til slutt. Det må vi ta til etterretning. Søvnens fysiologi og søvnsykdommer var også et populært tema. Til slutt, noen positive kommentarer fra evalueringsskjemaene:»veldig godt organisert»et veldig bra kurs»gleder meg til neste kurs»veldig bra kurs, variert program»meget gode forelesere»håper på mer EEG relaterte ting neste år»flott jobbet av styret»fornøyd, godt kurs, mye kunnskap og inspirasjon»velkommen til Uppsala i mai 2008»Gleder oss til neste år»flott, stå på»veldig bra»veldig bra kurs»inkluderende gruppe som tar imot nye utenifra på en flott måte»tusen takk skal dere ha for et flott kurs»trivelig og lærerikt kurs»håper vi også kan bli invitert til neste år

Svnsykdommer www.svnforeningen.no

Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnsykdommer www.svnforeningen.no Svnproblemer/ svnsykdommer Av professor dr. med Bjrn Bjorvatn (Universitetet i Bergen og Bergen svnsenter) Svnplager er et stort problem for mange: Tall fra Norge og andre

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en

Detaljer

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132

2 Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2012; 132 Appendiks 1-4 til Per Ove Hagestuen, Steinar Aase. Organisering og nytteverdi av obduksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 152-4. Dette appendikset er et tillegg til artlen og er bearbeidet redaksjonelt

Detaljer

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ

Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjonen død? Er obduksjoner aktuelt i primærhelsetjenesten? Jan Kristian Godøy Overlege, seksjon for patologi SØ Er obduksjon fortsatt aktuelt? Obduksjonens betydning for registrering av dødsårsak

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos barn epilepsisenteret - SSE Innhold Utredning for en eventuell operasjon... s. 3 Operasjonsmetoder... s. 5 Etter operasjonen... s. 5 Senere epilepsiutredning... s.

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring

Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Helse-IT for deg og meg: Kunnskap og informasjon til innbyggerene gir raskest effekt og endring Øystein Nytrø, 1. amanuensis, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Siv.ing.-studenter: Hanne

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna

PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna PFF-kongressen 2013: Diagnostikk og behandling Lumbalcolumna Har du ennå ikke meldt deg på årets PFF-kongress, er det på tide nå. Hold av helgen 8-10. mars 2013. Kongressen holdes på Thon Hotell Oslo Airport,

Detaljer

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient?

Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Hva må man være spesielt oppmerksom på når en muslim er pasient? Noen pasienter kan ha vanskeligheter med å forstå og bli forstått på norsk. Kan være svake til å beskrive hvordan de har det og hva som

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

TIDSSKRIFT FOR NORSKE MEDISINFAGLIGE TEKNIKERE 1/2015

TIDSSKRIFT FOR NORSKE MEDISINFAGLIGE TEKNIKERE 1/2015 aput et orpus TIDSSKRIFT FOR NORSKE MEDISINFAGLIGE TEKNIKERE 1/2015 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Innhold Historisk begivenhet... 4 Obduksjonsteknikerne: Kompetanseløft... 6 Skjema

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

Insomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer 28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11

Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?

Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? O Epilepsi - kjønnsspesifikke problemstillinger HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE

Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne. epilepsisenteret - SSE Kirurgisk behandling av epilepsi hos voksne epilepsisenteret - SSE Foto: Rikshospitalet, illustrasjonsfoto Målgruppe Voksne med epilepsi Utgiver Epilepsisenteret - SSE / Nevroklinikken, Rikshospitalet

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Dagbok over sykdomsutvikling

Dagbok over sykdomsutvikling Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Dagbok over sykdomsutvikling Innledning Denne dagboken kan hjelpe deg å holde oversikt over sykdommen din og gi legen og/eller sykepleieren

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Dagbok over sykdomsutvikling

Dagbok over sykdomsutvikling Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Dagbok over sykdomsutvikling NOR_GSK_0052_15_Booklet2_Lupus_Dagbok.indd 1 04.06.2015 10:29:47 Innledning Denne dagboken kan hjelpe deg å holde

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer

Invitasjon. OSLO 5.-6. september 2016. konferanse. hukommelsesklinikker 25 års jubileum. www.aldringoghelse.no. Foto: OUS / Anders Bayer Invitasjon konferanse hukommelsesklinikker 25 års jubileum Foto: OUS / Anders Bayer 5.-6. september 2016 www.aldringoghelse.no Hukommelsesklinikker 25 års jubileum Det er i år 25 år siden hukommelsesklinikken

Detaljer

Epilepsiforeningen i Hedmark

Epilepsiforeningen i Hedmark ÅRSMELDING FOR EPILEPSIFORENINGEN I HEDMARK mars 2007 - mars 2008 Styret i Hedmark har dette arbeidsåret bestått av følgende personer: leder: kasserer: styremedlem: varamedlem: varamedlem: Odd Roar Klunderud

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet

ekstra lyskasser som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent! Døsighet "En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll

Detaljer

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN

OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN KAPITTEL 5 OBDUKSJON AV FOSTRE OG BARN En orientering til helsepersonell Åshild Vege og Roger Bjugn Innledning Denne orienteringen er laget for at helsepersonell som kommer i kontakt med foreldre/pårørende

Detaljer