Øyvind M. Berge og Kristine Nergaard. «Det er godt å ha noen i ryggen» Forventninger til og erfaringer med LOs studentmedlemskap

Transkript

1 Øyvind M. Berge og Kristine Nergaard «Det er godt å ha noen i ryggen» Forventninger til og erfaringer med LOs studentmedlemskap

2

3 Øyvind M. Berge og Kristine Nergaard «Det er godt å ha noen i ryggen» Forventninger til og erfaringer med LOs studentmedlemskap Fafo-rapport 2010:13

4 Fafo 2010 ISBN ISSN Omslagsfoto: Bård Løken / NN / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord Innledning 7 Antall studentmedlemmer... 8 LOs studentmedlemskap...11 Datagrunnlag og metode Rapportens oppbygning Student og LO-organisert 19 Hvorfor studentmedlem i LO? Hvordan blir de rekruttert? Forventninger til studentmedlemskapet 29 Synspunkt på LO Informasjon og kontakt Medlemskontingenten LO og ekstrajobben Bruk av individuelle medlemsgoder Tilbud som mangler? Tanker om framtidig organisering Uorganiserte studenter 45 Innledning Hvorfor ikke organisert? Hva vet de om organisering? Hva er viktig for at man vil vurdere å melde seg inn? Framtidig organisering...51 Skiller uorganiserte studenter seg fra organiserte studenter? Oppsummering og konklusjoner 55 Fornøyde studentmedlemmer De uorganiserte og de organiserte hvor forskjellige? Studentenes forslag til forbedringer...57 Organisering etter ekstrajobb eller studieretning? Mulighet for flere studentmedlemmer? Referanser

6 4

7 Forord Rundt studenter er i dag studentmedlem i et av LOs 21 forbund. Gjennom dette tilbudet ønsker LO å bedre rekrutteringen blant arbeidstakere med høyere utdanning, samtidig som studentmedlemmene sikres et bedre faglig vern i ekstrajobbene de har ved siden av studiene. Fafo har tidligere kartlagt hvor mange studentmedlemmer som er å gjenfinne i LO etter fire år, enten som ordinære medlemmer eller fortsatt studentmedlemmer. I denne undersøkelsen ser vi hvordan studentene oppfatter sitt medlemskap i LO: Hvorfor ble de medlemmer? Hva er de fornøyd med, og hva ønsker de skal bli bedre? Benytter de rettigheter og goder som følger med medlemskapet? Formålet er at LO skal kunne gjøre medlemskapet mer attraktivt for sine eksisterende studentmedlemmer, og samtidig nå flere med tilbudet. Kapittel 5 inneholder oppsummering og konklusjoner, og kan leses av dem som synes det blir for mye å lese gjennom hele rapporten. Prosjektet er finansiert av Landsorganisasjonen i Norge (LO). Det er mange som fortjener en takk for sine bidrag til denne rapporten. Først av alt må vi få rette en stor takk til alle studentmedlemmene som velvillig har stilt opp til fokusgruppeintervjuer, og til forbundene som har hjulpet oss med å rekruttere studentene. En like stor takk går til de uorganiserte studentene, og til personene som har hjulpet oss med å rekruttere disse. Dernest må vi få takke forbundene som stilte opp på oppstartsmøtet for dette prosjektet, og til gruppa som jobber med studentmedlemskapet i LO. I januar presenterte vi foreløpige funn for den sistnevnte gruppa, og vi fikk mange nyttige kommentarer og innspill. Vi har intervjuet de som arbeider med studentrekruttering i forbundene som er representert i denne studien takk for at dere stilte opp. Og ikke minst takk til Olav Andresen og Hege Nilsen Ahlquist i LOs organisasjonsavdeling for deres innspill og bistand gjennom flere faser av dette prosjektet. Til sist ønsker vi å takke kollega Sissel C. Trygstad for verdifulle kommentarer på rapporten, og til informasjonsavdelingen ved Fafo som har ferdigstilt rapporten. Kristine Nergaard har vært prosjektleder. Øyvind M. Berge har administrert datainnsamlingen, og har hatt hovedansvaret for kapittel 2, 3 og 5. Oslo, april 2010 Øyvind M. Berge og Kristine Nergaard (prosjektleder) 5

8 6

9 1 Innledning Landsorganisasjonen i Norge (LO) opprettet i 2001 et studentmedlemskap. Før dette hadde flere av LO-forbundene ordninger for studenter som ønsket å være medlem av et LO-forbund, men det fantes ingen fellesordning som omfattet alle LO-forbundene. Dagens studentmedlemskap er regulert i en avtale mellom forbundene og LO. Per i dag er LO sine medlemmer organisert i 21 ulike forbund, og som studentmedlem blir man plassert i det forbundet som studiet peker mot. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan studentene på ulike studieretninger fordeles mellom forbundene. Dersom man er i en studiesituasjon som ikke åpenbart leder til et framtidig forbund, blir man meldt inn i det forbundet som organiserer på arbeidsplassen til studenten. Studenter er en uttalt prioritert målgruppe i LO, både i ungdomsarbeidet og i arbeidet med rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning (jf. LO sitt organisasjonsprogram kapittel ). 1 En årsak til dette er at stadig flere skaffer seg en høyere utdanning. I løpet av de siste tre tiår har antall lønnstakere som har fullført en form for høyere utdanning økt med rundt en halv million, og av de som kommer ut på arbeidsmarkedet i dag, vil over 40 prosent ha (eller skaffe seg) en høyere utdanning (Nergaard og Svalund 2009). Av de som allerede er på arbeidsmarkedet i dag, har over personer, eller over 35 prosent av lønnstakerne høyere utdanning. 2 Av de rundt lønnstakerne med høyere utdanning er rundt 12 prosent medlem i et LO-forbund. 3 Dette innebærer at det store flertallet av arbeidstakere med høyere utdanning velger å organisere seg i forbund utenfor LO. Over tid har dette bidratt til at LOs andel av de organiserte arbeidstakerne har avtatt (tabell 1.1). Siden stadig flere arbeidstakere har en høyere utdanning, vil det være viktig for LO å nå flere av disse dersom man ønsker å holde sin andel av de organiserte. Fafo har i tidligere studier påpekt at arbeidstakere med høyere utdanning organiserer seg oftere enn øvrige arbeidstakere. Mens 46 prosent av lønnstakere med utdanning på nivå med grunnskole eller videregående skole er organisert, gjelder dette 66 prosent av de som har høyere utdanning (Nergaard og Stokke 2010). Forskjellene mellom Høyere utdanning defineres her som minst 2 års utdanning (120 studiepoeng) på høgskole- eller universitetsnivå. 3 Basert på AKU kvartal. 7

10 Tabell 1.1 Organisasjonsgrad i Norge Organisasjonsgrad 56,7 56,5 57,3 56,4 53,2 52,9 51,8 51,4 LO 38,2 35,1 33,4 30,9 27,6 27,7 27,0 26,7 Andre 18,6 21,4 23,9 25,5 25,7 25,2 24,8 24,7 Kilde: Nergaard og Stokke (2006) og Nergaard og Stokke (2010) utdanningsgruppene blir imidlertid mye mindre hvis vi sammenligner arbeidstakere med og uten høyere utdanning i henholdsvis privat sektor og offentlig sektor. Mange er først fagorganisert som studentmedlem og går senere over i ordinært medlemskap etter endt utdanning (Nergaard og Svalund 2009). Et viktig formål med studentmedlemskapet er å gjøre LO og forbundene kjent og skape tilhørighet til fagbevegelsen under studietiden, og på denne måten bedre rekrutteringen blant arbeidstakere med høyere utdanning (jf. LOs organisasjons program kapittel 3.5). Et annet viktig formål er å gi faglig bistand til studenter når de er i deltidsarbeid (ibid). Flertallet av studentene arbeider ved siden av studiene, og det er rimelig å anta at denne typen arbeidstakere ofte står i et svakt forhold til sin arbeidsgiver og har dårlig kjennskap til sine rettigheter. Mange studenter har deltidsjobber i områder der LO organiserer, og det vil være viktig for LO å gi disse et bedre faglig vern i arbeidet de har ved siden av sine studier. Formålet med denne undersøkelsen er å kartlegge hva studentmedlemmer forventer av sitt medlemskap i LO, hva de er fornøyd med og hva de ønsker skal bli bedre. Dette for at LO skal kunne gjøre medlemskapet mer attraktivt for sine eksisterende studentmedlemmer og organisere flere. Problemstillingen har vi konkretisert i fire hovedspørsmål: Hvordan og hvorfor ble de medlemmer i LO? Hva forventer de av medlemskapet? Og blir disse forventningene oppfylt? Benytter de LO-medlemskapet i forbindelse med ekstrajobben? Hva tenker de om organisering etter endt utdanning? Antall studentmedlemmer I 2009 var det ifølge Statistisk sentralbyrå studenter ved norske høgskoler og universiteter. LO har i dag rundt studentmedlemmer. Til sammenligning er det 8

11 rundt studentmedlemmer i Unio, 4 og rundt i Akademikerne. 5 I tillegg vil det være studentmedlemmer i frittstående organisasjoner som NITO (rundt 7000 studentmedlemmer) og Norsk Journalistlag, samt at flere av YS-forbundene også har studentmedlemmer. Uten å ha foretatt noen fullstendig opptelling, kan man anslå at det er rundt studentmedlemmer i Noen av de studentene vil være deltidsstudenter, som kombinerer studier med ordinært arbeid på heltid eller lang deltid. 6 Disse kan ha et ordinært fagforeningsmedlemskap, og de vil heller ikke kvalifisere til for eksempel LOs studentmedlemskap. Selv om vi tar høyde for at ikke alle de studentene er aktuelle for arbeidstakerorganisasjonenes studentmedlemskap, er det ikke urimelig å anslå at minst to av tre heltidsstudenter er uorganiserte. Det er ikke mulig å gi nøyaktige beregninger over organisasjonsgraden etter studieretning. Oversikten over hvilke forbund som har studentmedlemmer tyder imidlertid på at andelen organiserte studenter er høy på en del rene profesjonsstudier, og lav på studieretninger som kan lede fram til mange typer yrker (generalister). Det er drøye 4000 studenter på medisin (legestudiet) 7, og Den norske legeforening oppgir å ha 3688 studentmedlemmer. På sykepleierutdanningene er det studenter, og Norsk Sykepleierforbund har knappe studentmedlemmer. Vi kan dermed konkludere med at organisasjonsgraden er høy på disse studiene. 8 Innen samfunnsfag, økonomi og administrasjon og humanistiske fag vil organisasjonsgraden blant studenter være atskillig lavere. Det er for eksempel drøye studenter på samfunnsfag og historisk-filologiske fag. NTL, Samfunnsviterne og Samfunnsøkonomene har til sammen 1500 medlemmer, og det er ikke mange andre forbund som er aktuelle for disse studieretningene. Drøye studenter befinner seg på økonomisk-administrative fag. Siviløkonomene i Akademikerne har drøye 4 Siste tilgjengelige medlemstall (per ) Medlemstall%20i%20Unio%20pr.% xls/$file/Medlemstall%20i%20Unio%20pr.% xls 5 Siste tilgjengelige medlemstall (per ): ID= Ifølge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) er det om lag studenter som er registrert i program som ikke går på fulltid. Disse deltidsstudentene behøver ikke være i arbeid, jf. at det også er andre årsaker til å velge et deltidsstudium enn at studiene skal kombineres med heltidsstilling. 7 Tall over antall studenter på ulike studier er per 2009, og hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). 8 Det er ikke noe én til én-forhold mellom registrerte studenter på norske studiesteder og antall studentmedlemmer. Noen kan for eksempel studere i utlandet, andre studenter kan kombinere studier med heltidsstilling og dermed ikke kvalifisere for studentmedlemskap. Slike forhold vil imidlertid ikke påvirke hovedtendensen vi trekker fram i dette avsnittet. 9

12 2000 medlemmer. Noen studenter fra disse studieretningene vil være organisert i andre forbund både utenfor og i LO, men også her er det store flertallet av studentene uorganisert. Det er også ganske mange uorganiserte studenter på studieretninger som betegnes som profesjonsstudier. Det er for eksempel knappe 7000 studenter på juridiske fag, mens Norges Juristforbund har drøye 1500 studentmedlemmer studenter er registrert på studiene for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere, mens FO har i overkant av 2600 studentmedlemmer. En undersøkelse blant arbeidstakere med høyere utdanning viser at rundt halvparten av de organiserte studentmedlemmene oppgir at de var studentmedlemmer av en arbeidstakerorganisasjon (Nergaard og Svalund 2009). Dette kan indikere at undersøkelsen blant arbeidstakere med høyere utdanning i noen grad overdriver andelen arbeidstakere som ble organisert i studietiden. En forklaring kan være svakheter ved spørre undersøkelsen blant arbeidstakere med høyere utdanning, for eksempel fordi vi har fått for mange svar fra arbeidstakere i profesjonsyrker med aktive studentorganisasjoner, som lærere, sykepleiere etc. Vi har sammenlignet denne undersøkelsen med andre spørreundersøkelser blant arbeidstakere, og finner ingen vesentlige skjevheter når det gjelder fordelingen av de organiserte etter arbeidstakerorganisasjon. En annen forklaring kan være at studentene først blir medlem mot slutten av studietiden. Dette vil i så fall bety at organisasjonsgraden blant studentene som er i ferd med å avslutte studiene er klart høyere enn i studentmassen sett under ett. En slik forklaring er ikke urimelig. Eksempelvis er det rundt en tredjedel av studentene fra studiene til barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere som er medlem i FO. Årlig er det rundt 2500 studenter som har fullført studiene og begynner i jobb. Av disse er rundt 1300, eller over halvparten, medlem i FO. 9 Dette indikerer at en del av studentene først blir medlem mot slutten av studiene. Undersøkelsen blant arbeidstakere med høyere utdanning viser at andelen organiserte arbeidstakere som oppgir å ha vært studentmedlem, varierer betydelig mellom forbundene. Det er først og fremst i profesjonsforbund innen helse- og undervisningsprofesjonene (Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, FO, Legeforeningen m.fl.) og i forbund som Tekna, NITO, Siviløkonomene og Juristforbundet at mange av medlemmene oppgir å ha blitt rekruttert som studenter. Her oppgir om lag 70 prosent av medlemmene at de har vært studentmedlemmer (spørreundersøkelsen blant arbeidstakere med høyere utdanning). I andre forbund sett under ett er andelen rundt 20 prosent. Man kan dermed si at utfordringene for LO-forbundene med hensyn til at et velfungerende studentmedlemskap gir et konkurransefortrinn først og fremst er en utfordring for forbund som konkurrerer med de ovennevnte forbundene om medlemmer. 9 Informasjon i intervju med FO vedrørende studentmedlemskapet. 10

13 LOs studentmedlemskap Ordningen med studentmedlemskap For å tegne et studentmedlemskap i LO, må studier være hovedbeskjeftigelsen. Derfor er det satt opp en maksimumsgrense på arbeidsinntekt, som følger satsene til Statens lånekasse for utdanning for når man er berettiget lån og stipend. I 2010 tilsvarer denne grensen en maksimal årsinntekt på kroner. I de fleste forbundene betaler studentmedlemmene kontingent. I rammeavtalen for LOs student- og elevmedlemskap er kontingenten satt til maksimalt 250 kroner per semester, eller 500 kroner i året. Det er denne summen de fleste forbund har lagt til grunn for sine studentmedlemmer. Det finnes likevel unntak. Studentmedlemmer i Industri Energi (IE) har for eksempel gratis medlemskap, mens studentmedlemmer i Musikernes fellesorganisasjon (MFO) betaler 350 kroner i året. 10 Selv om studentmedlemmene betaler en kontingent som er svært lav sammenlignet med hva ordinært medlemskap koster, får studentene mange av de samme rettighetene i sitt medlemskap som øvrige medlemmer. De har rett til hjelp og bistand dersom det oppstår problemer i deltidsjobben, de får informasjon om rettigheter i arbeidslivet og medlemsblader/fagblader. I tillegg har man inkludert innboforsikring, og gjennom LO-favør får man tilgang til å tegne rimelige tilleggsforsikringer og andre medlemsgoder. Mange studenter får også tilbud om jobbsøkerkurs og kan delta på andre kurs som LO og forbundene arrangerer (som regel gratis eller til en rabattert pris om det er kursavgift). De fleste LO-forbundene har studentmedlemmer, men flertallet av LOs studentmedlemmer (ca 90 prosent) er i ett av de syv forbundene Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Handel og Kontor, Industri Energi, Norsk Tjenestemannslag, Musikernes fellesorganisasjon og Fellesforbundet (tabell 1.2). Hva vet vi om LOs studentmedlemmer fra før? Fafo kartla i 2008 hvor mange av LOs studentmedlemmer per 2004 som var å gjenfinne som medlemmer fire år etter (1. januar 2008) enten som ordinære medlemmer eller som studentmedlemmer. 11 Konklusjonen var at en betydelig andel av medlemmene var i ordinært medlemskap, men at dette varierte mye mellom de ulike forbundene. I 10 Studentmedlemmer i MFO har ikke kollektiv hjem/innboforsikring inkludert i kontingenten slik andre studentmedlemmer har. Dersom de ønsker denne forsikringen, kan de tegne den ved siden av for 100 kroner i året (prisen er forbeholdt studentmedlemmer). Totalt vil MFO-studentene da betale 450 kroner i året, 50 kroner mindre enn det de fleste av LOs studentmedlemmer betaler. 11 Se Fafo-rapporten Hvor blir studentmedlemmene av? En kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap, av Kristine Nergaard og Bård Jordfald (2008) for videre lesning. 11

14 Tabell 1.2 Studentmedlemmer etter forbund. 2003, 2006 og 2009 (4. kvartal) 2003, 4. kvartal 2006, 4. kvartal 2009, 4. kvartal Fagforbundet Fellesorganisasjonen Handel og Kontor Norsk Tjenestemannslag Industri Energi Musikernes fellesorganisasjon Fellesforbundet * Norsk Offisersforbund Skolenes landsforbund Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund Norsk Arbeidsmandsforbund Norsk Transportarbeiderforbund Forbundet for Ledelse og Teknikk Norsk Sjømannsforbund EL & IT Forbundet NISO 0 6 2* Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Norsk Lokomotivmannsforbund Arbeiderbevegelsens Presseforbund Norsk Jernbaneforbund Norsk Treindustriarbeiderforbund Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund ** NOPEF ** Hotell og restaurantarbeiderforbundet *** Norsk Grafisk Forbund 19 *** *** I alt * Tall for 3. kvartal 2009 ** Nå Industri Energi (IE) *** Nå en del av Fellesforbundet 12

15 yrkesbaserte forbund, for eksempel FO, MFO og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), var mange av studentmedlemmene å finne igjen som ordinære medlemmer fire år etter. Andelen var høyest i FO, der hele 78 prosent fortsatt var medlem i LO etter fire år, de aller fleste som ordinære medlemmer. I MFO og i NFF var rundt 60 prosent av studentmedlemmene fortsatt medlemmer. Også her var de fleste blitt ordinære medlemmer. I forbund som organiserer bredt innen en bransje eller sektor som HK og NTL, hadde kun et mindretall av studentmedlemmene endt opp som ordinære medlemmer. Etter fire år var det bare 18 prosent av studentmedlemmene i HK som var blitt ordinære LO-medlemmer. I Norsk Tjenestemannslag (NTL) var andelen noe høyere (20 prosent), og i tillegg var en del fortsatt studentmedlemmer. Samlet var 41 prosent av de opprinnelige NTL-studentene fortsatt tilknyttet LO etter fire år. Datagrunnlag og metode Tema for undersøkelsen er å få kartlagt hvilke forventninger og behov LOs studentmedlemmer har til sitt medlemskap. Dette skal bidra med kunnskap om hvordan LO kan gjøre medlemskapet mer attraktivt for sine studentmedlemmer, og dermed både kunne bistå nåværende medlemmer bedre og samtidig tiltrekke seg enda flere studentmedlemmer. Fra tidligere undersøkelser vet vi at studentmedlemskapet er en viktig rekrutteringsvei for arbeidstakere med høyere utdanning, da mange går over i et ordinært medlemskap etter endt studium (se også Nergaard og Svalund 2009). Denne registerbaserte statistikken sier litt om hvem student medlemmene er (kjønn, alder, hvilket forbund de var tilmeldt til), men lite om hvorfor de har valgt et studentmedlemskap i LO, hva de forventer av medlemskapet og i hvilken grad de har nytte av de godene og rettighetene som følger med et studentmedlemskap. Det er nettopp dette som er temaet for denne studien. Gjennom kvalitative intervjuer har vi undersøkt nærmere hvorfor studentene har valgt å melde seg inn i et LO-forbund, hvilke medlemsgoder de benytter og verdsetter, hva de kunne tenke seg ble forbedret, og hva de tenker om rekruttering av studenter og egen framtidig organisering. På områder med begrensede forkunnskaper, er det ofte en fordel å benytte et forskningsdesign som tillater fleksibilitet i både innsamling og analyse av data. I denne studien har vi valgt å innhente informasjon om studentenes holdinger, erfaringer og forventninger til et studentmedlemskap gjennom kvalitative intervjuer med organiserte og uorganiserte studenter. Intervjuene er gjennomført som gruppeintervjuer etter fokusgruppedesign (se neste avsnitt). Vi har totalt intervjuet 38 studenter fordelt på ti grupper. Intervjuene har vært gjennomført som gruppeintervjuer (fokusgrupper) med i hovedsak fire fem studenter 13

16 i hver gruppe. 12 Det har ikke vært mulig å intervjue studentmedlemmer fra alle LOforbundene, og vi har derfor lagt vekt på å rekruttere studenter fra forbund som representere bredden blant LO-forbundene, og fra ulike studiesteder. I alt er fem forbund representert i undersøkelsen, Fagforbundet, Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Fellesorganisasjonen (FO), Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Industri Energi. 13 Vi har dermed inkludert både typiske profesjonsforbund (MFO, FO) og forbund som rekrutterer bredt blant ulike yrkesgrupper i offentlig sektor (NTL og Fagforbundet). Vi ønsket også å ha med et forbund som i hovedsak organiserer i privat sektor, og inkluderte derfor Industri Energi (IE). Dette var også begrunnet i at forbundet i det senere har satset mye på å rekruttere studentmedlemmer, 14 blant annet gjennom å etablere sin første studentklubb ved Universitet i Stavanger (UiS), og ved å tilby studenter gratis medlemskap. 15 I tillegg til LO-studenter fra ulike forbund, har vi også intervjuet uorganiserte studenter både fra høgskoler og universiteter. Formålet med dette var først og fremst å få en kontrast til LOs studentmedlemmer. Er det slik at disse skiller seg ut fra uorganiserte studenter? På hvilke områder? Vi har også intervjuet ansatte som har ansvar for studentrekruttering og/eller studentmedlemmene i de forbundene som omfattes av undersøkelsen. Formålet med det siste er å få innblikk i hvordan forbundene arbeider med rekruttering av studenter. Vi har også besøkt Fagforbundet sin stand, «den røde sofaen», på Høgskolen i Oslo for å intervjue de som stod på standen, om studentrekruttering. Fokusgruppeintervjuer som metode Intervju av en fokusgruppe er en metode som er basert på at man samler en gruppe mennesker for å diskutere et spesifikt tema. Deltakerne vil typisk være avgrenset til en bestemt målgruppe og ha tilnærmet den samme bakgrunnen. Intervjuet har en uformell karakter, slik at deltakerne har mulighet til å komme med ideer og innspill underveis. Således er dette en velegnet metode når formålet er å finne forbedringsområder ut fra hva medlemsgruppa savner og deres ideer til hva som bør gjøres annerledes. Det er 12 Målet var 4 5 studenter per gruppe. I to tilfeller førte frafall til at det kun var to studenter som deltok. 13 Utvalg av forbund og opplegg for undersøkelsen ble diskutert på et oppstartsmøte i LO, der LO-forbund med studentmedlemmer ble invitert til å delta. 14 Fra mai 2007 til november 2008 mer enn doblet Industri Energi antallet studentmedlemmer, fra 277 til 612 medlemmer. Per i dag har forbundet 717 studentmedlemmer. 15 Utvalget av organiserte studenter omfattet av tilfeldige årsaker også et par studenter fra andre forbund enn de nevnte. Disse studentene var medlem i henholdsvis Fellesforbundet (LO) og i Samfunnsviterne (Akademikerne). 14

17 også en prosessorientert metode, siden deltakerne har mulighet til å endre og utdype sine synspunkter underveis, gjennom diskusjon med de andre i gruppa. Poenget med å samle en gruppe i stedet for å intervjue informanter enkeltvis, er nettopp å gi deltakerne mulighet til å forholde seg til og respondere på hverandres meninger. Wibeck m.fl. (2007) peker på at det er dynamikken og interaksjonen som finner sted mellom medlemmene i fokusgruppa som er selve kjennemerket ved fokusgruppe som metode. I et fokusgruppeintervju har forskerne en viktig rolle som moderatorer som styrer diskusjonen. Av denne grunn ble de fleste intervjuene ledet av to forskere fra Fafo. Vi la særlig vekt på at alle skulle komme til orde og ha mulighet til å uttale seg om hvert tema. Vi la blant annet opp til at det var ulike personer som skulle starte diskusjonen om ulike tema. På denne måten sikret vi at alle kom til orde, samt at det ikke var den samme personen som fikk legge premissene for debatten ved hvert spørsmål. Alle intervjuene ble gjennomført som semi-strukturerte intervjuer. Dette innebærer at vi hadde en intervjuguide som utgangspunkt, men at spørsmål, temaer og rekkefølge varierte underveis. Langt på vei kan dette betegnes som en «guidet samtale», der intervjuguiden sikret at vi var innom de samme temaene i hver gruppe, slik at det er mulig å sammenligne på tvers av gruppene. Samtidig var det en samtale mellom forskerne og informantene, og informantene seg imellom, der det ble gitt rom til å snakke fritt rundt de på forhånd definerte temaene. Intervjuguiden vår var konsentrert rundt fire hovedtema: 1) Hvordan og hvorfor ble studentene medlemmer i LO, 2) hva forventer studentene av medlemskapet? Og blir disse forventningene oppfylt, 3) benytter de LO-medlemskapet i forbindelse med ekstrajobben, og 4) hva tenker de om organisering etter endt utdanning? Intervjuguiden som ble brukt i intervjuene med de uorganiserte studentene omfattet de samme hovedtemaene, men var vinklet inn mot hvorfor de ikke hadde studentmedlemskap, og hva de eventuelt ønsket av et slikt medlemskap. Utvalget, sammensetning og rekruttering Det ble til sammen gjennomført intervjuer i til sammen ti fokusgrupper. Av disse bestod seks av fokusgruppene av organiserte studenter og tre av uorganiserte studenter, mens en gruppe var blandet. Gruppene ble satt sammen slik at de samlet studenter med mest mulig lik bakgrunn, ved at de i hovedsak ble rekruttert fra samme utdanningsinstitusjon og/eller samme forbund. Følgende intervjuer ble gjennomført med studentmedlemmer i LO: En gruppe studentmedlemmer i NTL, alle fra Universitetet i Oslo, En gruppe studentmedlemmer i MFO, alle fra Musikkhøgskolen i Oslo, En gruppe studentmedlemmer i FO, studentene kom fra ulike studiesteder i Oslo/ Akershus, 15

18 En gruppe studentmedlemmer i Industri Energi, alle fra Universitetet i Stavanger To grupper i Fagforbundet, der studentene kom fra ulike studiesteder i Oslo/ Akershus 16 I tillegg hadde vi tre fokusgrupper med uorganiserte studenter. Her la vi vekt på å få med studenter fra både universitet og høgskole, samt fra ulike fagretninger. Ingen av disse gruppene var imidlertid fra typiske profesjonsstudier. En gruppe med studenter på lavere grads nivå ved Høgskolen i Lillehammer, En gruppe med masterstudenter i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo En gruppe med studenter på lavere grads nivå fra Høgskolen i Oslo. Endelig hadde vi en sammensatt gruppe ved Universitetet i Oslo som bestod av både uorganiserte og organiserte studenter. 17 Mellom to og fem informanter deltok i hver fokusgruppe. Alle intervjuene tok i overkant av en time. For bedre å kunne oppsummere intervjuene, ble de alle tatt opp med digital lydopptaker etter samtykke fra deltakerne. I etterkant har intervjuene blitt transkribert og analysert. 18 Informantene ble rekruttert til fokusgruppene på ulike måter. De aktuelle forbundene hadde ansvar for å skaffe studentmedlemmer til gruppene av organiserte studenter. Gruppene med uorganiserte studenter ble rekruttert ved tre studiesteder. På Høgskolen i Lillehammer ble det sendt ut en e-post til et kull av studenter innenfor samfunnsfag. På Universitetet i Oslo ble det sendt ut e-poster til en rekke studenter tilknyttet masterprogrammet på statsvitenskap. For ikke bare å ha uorganiserte studenter fra samfunnsfaglige studieretninger, rekrutterte vi ytterligere en fokusgruppe ved Høgskolen i Oslo, bestående av studenter fra ulike fag. Deltakerne fikk et gavekort på 300 kroner fra LO for å stille opp for intervju. Dette ble dels gjort for å motivere studentene til å delta i undersøkelsen, og for å gi en liten påskjønnelse for bruk av tiden deres. Vurderinger av datagrunnlag og metode En fordel ved bruk av kvalitative intervjuer er at de bidrar til målrettede og utdypende data konsentrert rundt de problemstillingene som vi studerer. Det er imidlertid også 16 Bakgrunnen for at det ble gjennomført to fokusgruppeintervju i Fagforbundet var at det var høyt frafall i den første gruppa. 17 Vi hadde i utgangspunktet planlagt å ha en større geografisk spredning ved å ha flere fokusgrupper utenfor det sentrale østlandsområdet. Det viste seg imidlertid å være vanskelig for forbundene å rekruttere fokusgrupper på de studiestedene der vi forsøkte dette. 18 Prosjektet er meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lydfilene er nå slettet. 16

19 noen ulemper ved bruk av slike metoder, som blant annet kan knyttes til såkalte intervjuereffekter. Det kan være dårlig formulerte spørsmål som medfører skjevhet i dataene, eller refleksivitet; at informantene svarer det de tror intervjuerne vil høre (jf. Hellevik 2000:352, Yin 2003:86). En annen utfordring kan knyttes til hvem man faktisk intervjuer. Det er forbundene som har rekruttert studenter til de seks fokusgruppene som har bestått av organiserte studenter. En implisitt fare er at det vil være de studentmedlemmene som er mest positive til LO eller til sitt forbund som stiller opp på slike undersøkelser. Dette kan ha ført til at datagrunnlaget kan være noe skjevt i retning av positivt innstilte medlemmer, mens de mer likegyldige er underrepresentert. Selv om det for noen av forbundene var noe krevende å rekruttere informanter, er det vårt inntrykk at fokusgruppene representerte et variert sammensatt utvalg der både kunnskapen om, og tilhørigheten til LO og fagbevegelsen, var ulik. Vi vurderer derfor bredden i datagrunnlaget som tilfredsstillende. Likevel var det i et par av fokusgruppene en overvekt av «særlig interesserte» i spørsmål knyttet til fagorganisering og organisasjonenes rolle i arbeidsliv og politikk. Selv om disse sistnevnte neppe representerer gjennomsnittet av studentmassen, er det rimelig å anta at de utgjør en kategori studenter som vil være særlig interessert i et studentmedlemskap. Generalisering I en undersøkelse der man benytter fokusgrupper, er utvalget av informanter lite, og man har således begrensede muligheter for generalisering. Det har heller ikke vært et formål for denne studien å si noe om hvor utbredt ulike oppfatninger er blant LOs studentmedlemmer, eller hos norske studenter generelt. Til dette formålet hadde mer kvantitative metoder med et høyere antall informanter vært bedre egnet. Fafo har tidligere gjennomført en kvantitativ analyse av LOs studentmedlemskap basert på registerdata fra LOfavør-registeret (Nergaard og Jordfald 2008). Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant yngre arbeidstakere med høyere utdanning, der tema var holdninger til fagorganisering (Nergaard og Svalund 2009). Denne studien kan betraktes som en oppfølgingsstudie, der vi nå søker mer utdypende informasjon om hva studentmedlemmer i ulike forbund forventer av sitt medlemskap, og hvilke tilbud som etter deres oppfatning vil gjøre medlemskapet mer attraktivt for seg og andre studenter. Til et slikt formål er fokusgrupperintervjuer en egnet metode (se også eget avsnitt over). Gjennom diskusjoner i fokusgruppene lar vi studentene komme fritt til orde for å gi tilbakemeldinger på ulike aspekter ved eget medlemskap. Vi får også anledning til å stille dem oppfølgingsspørsmål, slik at de får klargjøre og utype sine meninger og holdninger. Selv om denne informasjonen ikke gir grunnlag for omfattende generalisering, mener vi at materialet likevel gir et godt grunnlag for LO 17

20 til å se hvordan man bedre kan imøtekomme ønsker og behov hos sine eksisterende og potensielle medlemmer som er i en studiesituasjon. Rapportens oppbygning I kapittel 2 ser vi nærmere på hvem studentmedlemmene er, og hvordan de ble rekruttert til LO. Vi legger særlig vekt på hvorfor de har valgt å fagorganisere seg, og hvorfor de har valgt LO. I kapittel 3 diskuterer vi hvilke forventninger studentene har til LO og medlemskapet sitt. I hovedsak tar vi her utgangspunkt i hva de organiserte studentene er fornøyd med og savner ved medlemskapet sitt. I kapittel 4 ser vi nærmere på de uorganiserte studentene. Det sentrale temaet er hvorfor studentene velger å ikke være fagorganisert. Vi vil også diskutere hvordan de uorganiserte betrakter LO, og rekrutteringsmuligheter blant disse. I kapittel 5 samler vi trådene og oppsummer diskusjonene i de foregående kapitlene. Vi vil også her sammenfatte studentenes forslag til forbedringer. Dette er konkrete forslag til tiltak som studentene mener kan bidra til å gjøre studentmedlemskapet mer attraktivt både for eksisterende og potensielle medlemmer. Avslutningsvis drøfter vi rekrutteringspotensial og -utfordringer med utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen. 18

21 2 Student og LO-organisert Mens rundt halvparten av norske studenter er under 25 år og rundt to tredjedeler er under 30 år, er 45 prosent av LOs studentmedlemmer under 25 år og drøye 70 prosent under 30 år (jf. Nergaard og Jordfald 2008). Alderssammensetningen blant LOs studentmedlemmer er dermed noenlunde den samme som i studentmassen for øvrig. Studentene som deltok i våre fokusgrupper gjenspeiler også alderssammensetningen blant LOs studentmedlemmer og norske studenter. De fleste var under 25 år og kan dermed klassifiseres som unge studenter, og svært få var over 30 år. Det var få helt ferske studenter, og dermed få helt i begynnelsen av 20-årene. Det er rimelig å anta at det vil være flere organiserte blant de som har studert noen år, som således har gjort seg flere erfaringer i arbeidslivet og lært mer om betydningen av fagorganisering. Litt eldre studenter vil kunne ha større interesse av tilbudet om innboforsikring fordi de gjerne har flere eiendeler enn helt ferske studenter, og de vil også ha begynt å tenke på sin egen situasjon etter at studiene er avsluttet. De eldste studentene i våre fokusgrupper var ordinære LO-medlemmer som hadde begynt å studere etter noen år i arbeidslivet og derfor var gått over til et studentmedlemskap. De fleste studentmedlemmene hadde imidlertid sitt første møte med LO gjennom studentmedlemskapet. Dette stemmer godt overens med funnene fra undersøkelsen i 2008, som indikerte at studentmedlemmene i hovedsak er yngre studenter som blir kjent med LO gjennom et studentmedlemskap. Det var en klar overvekt av kvinner som deltok i fokusgruppene blant de LOorganiserte studentene. Dette henger nok delvis sammen med at det er en overvekt av kvinnelige studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. I tillegg indikerer Fafos forrige studie av LOs studentmedlemskap at LO organiserer bedre blant kvinnelige studenter (ibid.). Det kan dessuten tyde på at det har vært noe lettere å få kvinner til å stille opp til intervju. Formålet med dette kapitlet er å se nærmere på hvorfor studentene har valgt å bli medlemmer i LO, og hvordan de ble rekruttert. Innledningsvis ser vi på hvilke begrunnelser studentene bruker for medlemskapet sitt. Dernest ser vi på hvordan studentene har blitt rekruttert til LO. I denne sammenheng vil vi også diskutere LOs synlighet på studiestedene. 19

22 Hvorfor studentmedlem i LO? Studentene har ulike begrunnelser for hvorfor de har et studentmedlemskap, og for hvorfor de har valgt LO. Begrunnelsene varierer både mellom og innad i forbund, og de aller fleste har flere begrunnelser for sitt medlemskap. Noen studenter har sin primærtilknytning til sitt forbund, mens andre føler en tilknytning til LO. I dette avsnittet går vi nærmere inn på begrunnelsene de gir. Avslutningsvis bruker vi disse begrunnelsene for å gruppere studentmedlemmer i hovedkategorier. Arv og miljø I alle fokusgruppene spurte vi studentene om deres familiebakgrunn når det gjaldt fagorganisering. Er dette ungdom fra familier med et sterkt engasjement i faglig arbeid? En del av de organiserte studentene var vokst opp i familier der holdningen var at «man skal være fagorganisert». Noen hadde også familiær tilknytning til personer som jobber i LO eller i forbundene. Dette kan indikere at noen av de vi har intervjuet kanskje ikke er å betrakte som «gjennomsnittsstudenter» med hensyn til studentorganisering. Særlig gjaldt dette noen av studentmedlemmene i Fagforbundet, som følgende sitater kan indikere: «Bestefar jobbet i veivesenet og var en bauta. Du skulle være fagorganisert, det var ikke noe snakk om det. Arbeiderpartiet, det skulle du stemme på. Når han hørte at en onkel av meg stemte på noe annet, så ble han kastet ut i jula.» Studentmedlem i Fagforbundet «Bestefar var nok en av dem som stod nært sammen med AP og Fagforbundet. Jeg har gravd noen grøfter sammen med ham og hørt hvordan verden hadde vært uten.» Studentmedlem i Fagforbundet «Min mor er plasstillitsvalgt for Fagforbundet på SFO der hun jobber. Min far går ofte på dugnad, og det har aldri vært noen tvil. Jeg var klar over at jeg kom til å melde meg inn i LO når jeg begynte på grunnkurs i sosialfag.» Studentmedlem i Fagforbundet De fleste studentene vi intervjuet har likevel ikke hatt en like sterk tilknytning til LO i oppveksten. Typisk forteller studentene at de kjenner til at foreldrene er fagorganisert, men at de ikke er klar over hvilket forbund de er organisert i. De har imidlertid blitt fortalt at det kan være lurt å være fagorganisert. Følgende sitat kan være beskrivende for utsagnene til flere av studentene: 20

23 «Jeg har ikke hørt særlig mye om det hjemme. Jeg vet ikke om de er organisert en gang, men alltid hørt at det er lurt å være det.» Studentmedlem i FO Noen studenter har blitt vervet av venner og medstudenter (se også avsnittet om hvordan studentene er rekruttert). I alle fokusgruppene var det minst én student som hadde latt seg verve av en venn. Omgivelser i form av familie og venner kan dermed være viktige for om studentene velger å organisere seg eller ikke. Det synes også klart at mange av studentene tenker at man skal være organisert når man er i arbeidslivet. Følgende sitat illustrerer svært godt hvordan fagorganisering betraktes som en naturlig del av arbeidslivet: «Jeg kommer fra en ikke-musikerfamilie. Da er det [å fagorganisere seg] et bevis på at det man gjør, også er et ordentlig arbeid.» Studentmedlem i MFO «Det handler om å ta et politisk valg» Mange studenter viser til at det å være fagorganisert handler om å ta et politisk valg. Det er særlig blant studentmedlemmene i NTL og Fagforbundet vi finner denne typen begrunnelser, men også enkelte studenter i andre forbund sier dette. Disse studentene er politisk bevisste, de støtter LOs politikk og ønsker å være en del av den politiske bevegelsen som LO er en del av. Noen av dem er også medlem i politiske partier på venstresiden, eller de er aktive i studentpolitikken. De som har det sterkeste politiske engasjementet, skiller også politisk mellom de ulike forbundene i LO. Som en student med erfaring fra flere LO-forbund påpekte: «Jeg meldte meg inn i LO av politiske grunner i første omgang. Jeg liker også Fagforbundet politisk.» Studentmedlem i Fagforbundet En så sterk politisk bevissthet at det til og med skilles mellom de ulike forbundene i LO, er likevel unntaket snarere enn regelen, selv blant de politisk bevisste. Mer vanlig er det å framholde at det er det å være fagorganisert generelt, og valget av LO spesielt, som er et politisk valg. Et illustrerende sitat kan være: «Tekna aner jeg ikke hva står for, og føler ikke at det er for meg. Det er for NTNUstudenter som studerer veldig tekniske ting, og det er veldig høyrevridd. Derfor synes jeg det er bedre med NTL og LO.» Studentmedlem i NTL Det er likevel ikke slik at de politiske bevisste studentene avviser tanken på å være organisert i forbund utenfor LO. Et par studenter peker på at ideologi spiller en rolle, og at man derfor i utgangspunktet ønsker å være med i LO. Dersom de likevel havner 21

24 på arbeidsplasser der andre fagforeninger er de dominerende, ville de nok valgt å melde overgang dit. Tilknytningen til LO blant disse studentene er følgelig å betrakte som sterk, men ikke ubetinget. Det viktigste er å være organisert. Forsikring et viktig tilleggsgode 19 Nesten alle studentene trekker fram gunstig innboforsikring (Kollektiv Hjem, Sparebank 1), når de blir spurt om hvorfor de er medlemmer. Flere viser også til at man gjennom LOfavør får tilbud om redusert pris på reiseforsikring. Samtidig avviser majoriteten at tilgang på gunstige forsikringer er hovedgrunnen til at de er medlemmer, eller i seg selv en god nok grunn til å bli medlem. Forsikring verdsettes først og fremst som et tilleggsgode, og er viktig i den forstand at studentene opplever å få noe konkret igjen for det de betaler i medlemskontingent. Studentene er av den oppfatning at det vil være dyrere å tegne innboforsikring direkte i forsikringsselskap/bank enn det de betaler i kontingent, og føler derfor at de sparer penger på å være medlemmer. Selv om det bare er noen få som oppgir at deres hovedmotivasjon for medlemskapet er forsikringen, er det likevel flere som tror at man vil kunne rekruttere bedre blant studenter ved å vise hvor gunstig dette medlemsgodet faktisk er. Som en av dem sier: «Du må bruke «billig innboforsikring» i vervearbeidet. Ikke «hei, vil du at andre skal jobbe for din sak fem uker ferie?». Studenter må få tilbudt de godene som er, ikke å bli fortalt at du er dum hvis du ikke er medlem fordi da må andre jobbe for din sak» Studentmedlem i Fagforbundet Ikke alle studentene deler dette synet på rekrutteringsstrategi. Noen mener det er langt viktigere å fokusere på hva det faktisk innebærer å være organisert. Selv om forsikringen er et gunstig medlemsgode, må ikke dette overskygge hva et fagforeningsmedlemskap faktisk dreier seg om. Enkelte er noe oppgitt over det de opplever som en overfokusering på frynsegoder framfor mer tradisjonelle fagforeningssaker. En student forteller om innmeldingsprosessen: «Jeg føler det var mer kontakt med Sparebank 1, enn det var med forbundet. Vi fikk en liste der alle frynsegodene var beskrevet, men ikke informasjon om hva fagorganisering handler om.» Studentmedlem i Fagforbundet En spesiell forsikringsordning er MFOs instrumentforsikring (If, Skadeforsikring). Deltakerne i fokusgruppen sier at alle studentmedlemmene setter stor pris på denne forsikringen. For et tillegg på 475 kroner i året kan de forsikre instrumenter for Forsikringsordningene vil også bli diskutert i kapittel 3. 22

25 kroner. Studentene framholder at dette er langt billigere enn hva det koster å forsikre instrumenter andre steder, og flere av våre informanter meldte seg inn i forbundet siden de trengte å forsikre instrumentet sitt. Redusert pris er likevel ikke den eneste grunnen til at disse studentene foretrekker å ha instrumentforsikringen gjennom MFO. «Hvis noe skulle skje, er det lettere å ha instrumentene forsikret et sted der MFO hjelper deg med saken. Det er ikke som at du har lagt fra deg en veske eller lommebok. Instrumentet er veldig spesielt og det er ikke bare å gå inn i hvilken som helst butikk å kjøpe et nytt selv om det heter det samme. Det tror jeg kanskje MFO forstår bedre enn en tilfeldig bank.» Studentmedlem i MFO Selv om forsikringer betyr mer for studentmedlemmer i MFO enn det synes å gjøre for studentmedlemmer i andre forbund, er det viktig å presisere at også MFO-studentene har flere begrunnelser for sitt medlemskap. Disse studentene benytter forbundet svært mye både i forbindelse med deltidsjobb, rådgivning, kurs og medlemsblad (se kapittel 3). Gunstige forsikringer er således bare en av flere begrunnelser for deres medlemskap. Ønske om å ha noen i ryggen Selv om gunstige forsikringer verdsettes som et tilleggsgode av de fleste studentene, er det LO som fagforening studentene er mest opptatt av. De fleste begrunner medlemskapet sitt, helt eller delvis, ut fra et ønske om å ha noen i ryggen dersom det skulle oppstå en situasjon i deltidsjobben. «Jeg har hørt om veldig mye dårlige arbeidsforhold. Så det er greit å ha noen i ryggen å støtte seg til, dersom det skulle være noe jeg lurer på.» Studentmedlem i NTL «Å ha en organisasjon i ryggen som er spesielt for min type utdanning og yrke. Det at det er noen som har erfaring som jeg kan ta kontakt med, det er veldig viktig.» Studentmedlem i FO «Jeg ble med i MFO for å få hjelp til mer praktiske ting. For å få hjelp om man sliter med arbeidsgiver og lønn» Studentmedlem i MFO En grunn til at studentene oppfatter det å være studentmedlem av LO som å ha noen i ryggen, er at LO oppfattes som størst og mektigst, og en organisasjon som fokuserer på uryddige forhold i arbeidslivet generelt. Sommerpatruljen har i så henseende vært med på å gjøre LO kjent for studentene. Flere studenter trekker fram sitt positive inntrykk av sommerpatruljen, enten fra egne erfaringer, fra venner eller fra media. Det legges 23

26 også vekt på at sommerpatruljen er opptatt av å hjelpe alle, også de uorganiserte, noe som gjør at LO oppfattes å være opptatt av gode kår i arbeidslivet generelt. Og like viktig, LO oppfattes som mektige nok til faktisk å få noe gjort. Øvrige organisasjoner blir sett på som organisasjoner for særinteresser og spesifikke yrkesgrupper, mens LO er for alle. Profesjonstilhørighet Studentene som holder på en profesjons/yrkesrettet utdanning begrunner gjerne medlemskapet sitt ut fra en profesjonstilhørighet. Som en av dem sier: 24 «Det handler om at vår yrkesgruppe skal være solidarisk og stå sammen. Det ser jeg fordelen med. Vi er i FO fordi det er der vi skal være.» Studentmedlem i FO For disse studentene er medlemskapet med på å styrke identiteten som fagpersoner ved at medlemskapet bekrefter en tilhørighet til yrkesgruppa eller oppfattes som viktig for studiet og for framtidig yrkesutøvelse. Det er i første rekke blant FO sine studenter vi finner en slik profesjonstilhørighet, men også blant MFO-studentene kommer slike holdninger til uttrykk. En viktig begrunnelse for å være medlem for disse studentene, er å få tilgang til forbundenes fagblad, som inneholder relevant fagstoff og aktuelle jobbannonser. Via disse bladene kan studentene holde seg oppdatert, og disse to fagbladene leses langt oftere enn hva som er vanlig blant studentmedlemmene vi intervjuet i de andre forbundene (se også kapittel 3). Som en student uttrykker det: «Det går jo rykter i kullene om at FO og Fontene er bra. Når folk snakker om artikler i Fontene, så blir jo vi andre nysgjerrig. Man må jo følge med i tiden og følge med på det som skjer yrkesmessig og forskningsmessig.» Studentmedlem i FO Felles for studentene i FO og MFO er at de først og fremst har tilknytning til sine respektive forbund, heller enn til LO. Dette betyr ikke at de er negative til at forbundene er medlem i LO, men at de først og fremst forbinder medlemskapet med et forbund for sin egen yrkesgruppe. På dette punktet skiller de seg fra mange andre studentmedlemmer, der det i større grad varierer om medlemmene har sterkest tilknytning til LO eller til sitt eget forbund. Et annet fellestrekk er at studentene fra disse to forbundene har et klart inntrykk av at det er vanlig blant medstudentene å være organisert i henholdsvis FO og MFO. Det oppfattes dermed som naturlig å melde seg inn. Blant MFO-studentene var noen av våre informanter medlemmer allerede før de begynte på Musikkhøgskolen, mens de andre meldte seg inn tidlig i studiene. Blant FO-studentene er det større variasjon. Det kan se ut som om innmelding varierer med forbundets/studentorganisasjonens aktivitet på studiestedet.

27 Fire hovedkategorier av begrunnelser for studentmedlemskapet Ut fra intervjuene er det mulig å trekke fram fire hovedkategorier av begrunnelser for studentmedlemskapet. Det er viktig å presisere at inndelingen i slike kategorier er gjort for å systematisere et rikt empirisk materiale. De fleste har flere begrunnelser for medlemskapet sitt, og felles for nesten alle er ønsket om å ha noen i ryggen dersom de skulle komme i konflikt i deltidsjobben. Når vi her likevel deler inn i fire kategorier, er det for å forsøke å trekke ut hovedbegrunnelsen de har for medlemskapet. En slik inndeling kan også være nyttig når man skal vurdere rekrutteringsstrategier og tiltak for hvordan medlemmene kan følges opp på en god måte. Vi finner ulike begrunnelser ut fra om studentene er i en yrkesrettet utdanning eller om de i større grad er generalister, og etter hvordan medlemskapet i hovedsak er begrunnet. Blant studentene som holder på med en profesjons- eller yrkesrettet utdanning, er det noen som har en profesjonsfaglig begrunnelse for medlemskapet sitt. For disse studentene er det først og fremst viktig å være en del av det yrkesfaglige fellesskapet som forbundet representerer. Det er i første rekke blant FO sine studenter vi finner eksempler på denne typen hovedbegrunnelse, men også i MFO er det studenter som viser til at dette er forbundet for de som driver med musikk. Andre studenter som holder på med en yrkesrettet utdanning, har gjerne en mer pragmatisk, praktisk og økonomisk begrunnelse for medlemskapet sitt. For disse studentene er tilgangen på spesielle forsikringer og fagblad med jobbannonser særlig viktig. Det er i første rekke blant MFO sine studentmedlemmer vi finner eksempler på denne typen hovedbegrunnelse for medlemskapet, men også blant FO sine studenter er det medlemmer som trekker fram betydningen av Fontene. Blant studentene som holder på med en mer generell utdanning, er det også studenter som først og fremst har en ideologisk og politisk begrunnelse for medlemskapet sitt. Disse studentene støtter LOs politikk, og ønsker å være en del av den politiske bevegelsen som LO eller arbeiderbevegelsen bredt definert er en del av. Det er særlig blant Fagforbundets og NTLs studenter vi finner denne typen begrunnelser for medlemskapet. Endelig er det blant de som holder på med en generell utdanning, studenter som har en mer pragmatisk, praktisk og økonomisk begrunnelse for medlemskapet. Disse studentene legger først og fremst vekt på at medlemskapet innebærer en gunstig innboforsikring, og for noen av dem er dette den eneste begrunnelsen. Andre viser også til at de ønsker å kunne søke hjelp i forbindelse med deltidsjobben sin. Det er i første rekke blant studentene i Industri Energi vi finner eksempler på denne typen begrunnelser, men det er også studentmedlemmer i NTL og Fagforbundet som viser til dette. 25