Møteinnkalling. Teknisk utvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Teknisk utvalg Dato: kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Befaring Eventyrløypa Nes østmark Orienteringssaker Sakskart Side Saker til behandling 65/16 16/ Søknad om motorferdsel i utmark - Eventyrløypa i Nes Østmark 4 66/16 16/ Bøgaset - søknad om endring av reguleringsplan for tomt H 98 og H101 67/16 15/ , Liemarka - endring av reguleringpslan for felt D - egengodkjenning 68/16 16/ Høring. Forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten /16 16/ Sykkelsti i utmark 21 70/16 16/ Halvårsrapport 1. halvår 2016, Nes kommune 24 Delegerte saker 417/16 12/ /62, Buvasstølvegen 55 - Ferdigattest på hytte Innvilget 418/16 13/ /358, Bostjernlia - Ferdigattest på anneks Innvilget 419/16 14/ /26, Blingsmovegen Midlertidig brukstillatelse for tilbygg til bolig 420/16 14/ /770 mfl. Nesbyen Fjellandsby - Endring av gitt tillatelse, situasjonsplan og plassering Innvilget Innvilget side 1 av 33

2 421/16 14/ /198, Stasjonsvegen 8 - Ferdigattest for utebod og legjerde Innvilget 422/16 15/ /321 - Bøgaset - Igangsettingstillatelse til tilbygg Innvilget 423/16 15/ /146, Skreiva Lyseren - Midlertidig brukstillatelse Innvilget 424/16 15/ /83, Syningset -Ferdigattest /16 15/ /225 - Mykingsjøen - Igangsettingstillatelse for planering/ terrengarrondering Innvilget 426/16 15/ /26, Blingsmovegen Ferdigattest Innvilget 427/16 15/ Melding om delegert vedtak. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan planid gnr. 80/27 ved Buvatn Nes Østmark 428/16 16/ /301, Buvasslie 12 - Dispensasjon for oppføring av tilbygg til hytte 429/16 16/ /233, Kråkehaugen Søknad om utslippstillatelse fra mindre avløpsrenseanlegg 28 Innvilget Innvilget 430/16 16/ /24, Tverrlie 3 - Midertidig brukstillatelse for vei H8-H11 Innvilget 431/16 16/ /45, Saupesetvegen 53 og 58/85, Bruslettgutu 55 - Utslippstillatelse 432/16 16/ /471, Natten Ferdigattest for rehabilitering av skorstein Innvilget Innvilget 433/16 16/ /1126, Karihøgde 42 - Endring av gitt tillatelse Innvilget 434/16 16/ /77, Gunnbjørndokk avfallsmottak - Utslippstillatelse Innvilget 435/16 16/ /77- Gunnbjørgdokk - Igangsettingstilatelse til riving av bygg Innvilget 436/16 16/ /182, Vassfarvegen Utslippstillatelse Innvilget 437/16 16/ /159, Mortetjernhaugen 19 - Utslippstillatelse Innvilget 438/16 16/ /65, Eggedalsvegen Utslippstillatelse Innvilget 439/16 16/ /106, Lyserstølen - oppføring av hytte Innvilget 440/16 16/ /24, Tverrlie 3 - søknad om fradeling av tomt H10 - vedtak Innvilget 441/16 16/ /4- Lyserntoppen- Utslippstillatelse for 5 fritidsboliger Innvilget 442/16 16/ /48, Lyseren - Fradeling av tomt T23 - vedtak Innvilget 443/16 16/ /146, Enan - Fradeling av tomtene 8, 9 og 11 - vedtak Innvilget 444/16 16/ /201 - Mykingtoppen - Igangsettingstillatelse Innvilget 445/16 16/ /50, Lyseren 71 - Igangsettingstillatelse for tilbygg Innvilget 446/16 16/ /50, Lyseren 71 -Utslippstillatelse Innvilget side 2 av 33

3 447/16 16/ /1152, Tverrlie - oppføring av garasje Innvilget 448/16 16/ /146, Enan - fradeling av tomt 3 - vedtak Innvilget 449/16 16/ /1138, hyttefelt Tverrlie 4 - fradeling av tomtene 17 og 24 - vedtak 450/16 16/ Søknad om predatorjakt i Børtnes Ødegårdene grunneierlag Innvilget Innvilget 451/16 16/ /24, Bøgaset - søknad om fradeling av tomt H50 - vedtak Innvilget 452/16 16/ /865, K1-feltet - søknad om fradeling av tomt 2 - vedtak Innvilget Nesbyen, den Nils Rodegård Leder i utvalg side 3 av 33

4 Saker til behandling 65/16 Søknad om motorferdsel i utmark - Eventyrløypa i Nes Østmark Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 2 Teknisk utvalg /16 SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK - EVENTYRLØYPA I NES ØSTMARK Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad fra Thoenmarka hyttevelforening datert Dokument i saka: Ingen Saksopplysninger: Det søkes om tillatelse til bruk av gravemaskin langs deler av Eventyrløypa på en strekning på ca. 50 m ved Lyseren for fjerning av stein, stubber ol. Det er grunneier selv som skal utføre arbeidet. Kartskisse er vedlagt søknaden. Gravemaskinen må transporteres ca. 160 m på rel. tørr, fast mark. Formålet med lov om motorferdsel er å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Motorferdsel i utmark er ikke tillatt med mindre annet følger av lov/forskrift eller etter vedtak med hjemmel i lov/forskrift. Rundskriv T 1-96 til motorferdselloven sier: Forskriftens 2 åpner for ferdsel på bar mark utenfor veg i enkelte tilfeller. Så langt det er mulig bør eksisterende traktorveger ol. benyttes. Forskriftens 2 skal anvendes meget restriktivt. Brukere av motorkjøretøy skal gå langt i sine anstrengelser for å følge eldre kjørespor. Etter forskriftens 6 kan kommunen i unntakstilfeller gi tillatelse til kjøring dersom det påvises et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på en annen måte. Det skal stilles meget strenge krav til «særlige behov» og at behovet ikke skal kunne dekkes på annen måte. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. side 4 av 33

5 Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper skal legges til grunn ved behandling av saker etter motorferdselloven. Det er krav til skriftlig begrunnelse og den konkrete skjønnsutøvelsen etter naturmangfoldloven 8 til 12 skal framgå av vedtaket. Forhold til overordna plan: Tiltaket ligger i LNF-område i reguleringsplan for Syningset/Lyseren planid Miljøkonsekvenser: Det søkes om opparbeiding av skiløype som kan prepareres med løypemaskin ved Lyseren i Thoenmarka. Løypa er del av en gjennomgående trasè fra Gol grense ved Bekkjeset og til Flå grense ved Blåfjell (Eventyrløypa). Traseen går i variert fjellterreng ca. 940 m.o.h, i terreng med både fastmark og myr. Det er ønskelig å bruke gravemaskin til å grovplanere deler av løypa, dvs. fjerne større steiner og stubber og gjøre mindre terrengendringer over en strekning på ca. 50 m. Tiltaket er vurdert i forhold til naturmangfoldloven. Kunnskapsgrunnlaget, 8: Det er foretatt søk i miljøstatus.no. Det er ikke gjort funn i området. Det er heller ikke registret andre natur- eller landskapsverdier i dette området. Kommunen sitter heller ikke inne med erfaringsbasert kunnskap som tilsier at det er spesielle verdier her. Løypetraseen slik den er planlagt kommer ikke i direkte konflikt med de registrerte naturområdene og artene. I forhold til tiltakets karakter vil en ikke anbefale at det innhentes ytterligere kunnskap. Dersom det under arbeidet oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere, må arbeidet stanses inntil en har fått en avklaring. Deler av løypetraseen ligger på myr. Her må en være spesielt varsom i forhold til å sette varige spor. Føre-var-prinsippet, 9: Tiltaket kan føre til irreversibel skade på naturtyper eller arter. Vilkår knyttet til tiltaket vil redusere faren for skade. Arbeidet skal stanses dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Økosystemtilnærming og samlet belastning, 10. Dette området er ikke preget av store verdier knyttet til landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Samlet belasting av dette tiltaket vil derfor være relativt liten, forutsatt at vilkårene som blir satt følges opp. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 11: Dette innebærer at tiltakshaver kan pålegges å betale for å skaffe mer kunnskap, ta kostnader ved å overvåke naturtilstanden, må velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform eller gjennomføre tiltak for å redusere eller minimere skadene på naturmangfoldet. I dette tilfelles kan det være aktuelt at tiltakshaver må ta kostandene med å reparere spor i terrenget som er forårsaket av gravemaskiner. Et annet alternativ er at noe av arbeidet må gjøres med håndmakt i stedet for med maskiner, når det er mer skånsomt. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 12: I denne saken kan det dreie seg om valg av kjøretøy (størrelse, beltebruk ol.) og krav om avbøtende tiltak, som at spor i terrenget og langt som mulig skal repareres. Best mulig lokalisering vil si at det skal velges den traséen som gir minst mulig skade i terrenget. Konkusjon: En har tilstrekkelig kunnskap til å si at tiltaket ikke vil føre til en vesentlig forringelse av naturverdiene. Det settes vilkår om at arbeidet skal stanses dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Løypetraseen må legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturmangfoldet. side 5 av 33

6 Tiltakshaver må selv ta kostnadene med å reparere spor i terrenget som er forårsaket av gravemaskiner. Noe av arbeidet må gjøres med håndmakt i stedet for med maskiner, når det er mer skånsomt for terrenget. Det må velges kjøretøy som setter minst mulig spor i terrenget. Økonomiske konsekvenser: Ingen for kommunen. Vurdering: Slik motorferdselloven er utformet og slik det går fram av rundskriv T 1-96 skal det stilles strenge krav dersom det skal kunne gis tillatelse til bruk av motoriserte kjøretøy i utmark på barmark. Følgende betingelser må være oppfylt for å kunne gi tillatelse etter forskriftens 6: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knyttes til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. I dette tilfellet er behovet ikke knyttet turkjøring. Søker har et særlig behov for å få fjerne stein og røtter i skiløpetraseen slik at denne kan benyttes med tråkkemaskin selv når det er lite snø. En er i ferd med å etablere et gjennomgående løypenett i den østre delen av Nes kommune med høy kvalitet. For å kunne gjennomføre dette arbeidet er det nødvendig å benytte maskinelt utstyr. Konsekvensen av ikke å benytte maskiner til denne jobben vil være at løypa ikke får den standarden en ønsker. Vurderingene etter naturmangfoldloven viser at bruk av maskinelt utstyr kan bidra til å forringe naturverdiene i området, bl.a. ved at det kan gi varige spor i terrenget. Det er derfor nødvendig å sette vilkår knyttet til tillatelsen. Dersom det skal foretas terrenginngrep på mer enn 1 m, må tiltakshaver ta kontakt med kommunen for å få avklart om tiltaket er søknadspliktig i h.h.t. plan- og bygningsloven. Rådmannens innstilling: Thoenmarka Hyttevelforening gis tillatelse til bruk av gravemaskin til preparering av deler av skiløypa ved Lyseren i Thoen-marka, jfr. nasjonal forskrift til motorferdselloven 6, på følgende vilkår: Løyvet gjelder for perioden Traseer der det kan benyttes maskinelt utstyr (gravemaskin) går fram av søknad datert Løyvet gjelder for maskinfører Svein Olav Venedokken Arbeidet skal stanses umiddelbart dersom det oppdages naturverdier som bør undersøkes nærmere. Løypetraseen skal legges om dersom det er nødvendig av hensyn til naturmangfoldet eller andre forhold. Det må velges kjøretøy som setter minst mulig spor i terrenget. Tiltakshaver må selv ta kostnadene med å reparere spor i terrenget som er forårsaket av gravemaskiner. Tiltakshaver må avklare med kommunen om tiltaket er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. side 6 av 33

7 66/ Bøgaset - søknad om endring av reguleringsplan for tomt H 98 og H101 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg / BØGASET - SØKNAD OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR TOMT H 98 OG H101 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg. Vedlegg: Justert søknad mottatt Kartutsnitt Dokument i saka: Reguleringsplan for Bøgaset planid Saksopplysninger: Det søkes om endring av arealformål for to tomter innenfor reguleringsplanen for Bøgaset. Dette gjelder tomtene H 98 og H 101. Disse tomtene er i dag regulert som herberge og bevertningssted, men eier søker nå om at arealformålet endres til fritidsbebyggelse. Innenfor reguleringsplanen for Bøgaset finner vi flere såkalte «blå tomter» spredt utover planområdet og disse er eid av forskjellige grunneiere. Hver for seg er det vanskelig å finne disse tomtene egnet til næringsvirksomhet. Kommunen erfarer at disse næringstomtene ofte ikke blir realisert, og det er ønskelig for kommunen å tilrettelegge for justering av formål på slike tomter. Forhold til overordna plan: Området er regulert av reguleringsplan for Bøgaset planid vedtatt av kommunestyret sak 39/05. Miljøkonsekvenser: Ingen negative konsekvenser. side 7 av 33

8 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen negative konsekvenser. Man har vurdert om det foreligger potensielt negative konsekvenser for naturmangfoldet i medhold av naturmangfoldlovens Kommunen har ikke funnet det nødvendig å utrede saken nærmere etter disse bestemmelsene. Økonomiske konsekvenser: Kommunen påføres ikke negative økonomiske konsekvenser. Man antar at en tilrettelegging for endringen vil kunne medføre en utbygging av tomten og det anses positivt i et næringsperspektiv. Vurdering: Det er søkt endring av arealformål for to enkelttomter innenfor en stor reguleringsplan. Det er planog bygningsloven som regulerer kommunens adgang til å endre en allerede vedtatt plan. Pbl ledd sier: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av plan. Kommunen har vurdert om sakens natur tilsier at man må følge reglene for full planprosess og herunder varsle oppstart på vanlig måte. Kommunen har kommet til at dette er en unødig lang prosess for en slik endring. Administrasjonen mener at en planprosess med politisk behandling, fullt offentlig ettersyn og påfølgende politisk behandling må anses som tilstrekkelig planprosess for en slik endring. Rådmannen kommenterer at man har sett behov for å gjøre visse justeringer på enkelte av de eldre planene. Endringene kan være av en slik karakter at de ikke kan behandles som en mindre endring i medhold av PBL , 2.ledd, men at de er av en slik art at en full planprosess heller ikke er påkrevet. I kommunens gebyrregulativ har man, for å stimulere til at eldre planer får en justering, justert kostnadene for slike planendringer. Gjeldende lovverk tilsier at bruk av et område skal være i samsvar med reguleringen for et område. Dette er en problemstilling som ble avklart av departementet allerede i 1999 (jfr. miljøverndepartementets brev av 26.april 1999, inntatt i planjuss 1/2000). For at en virksomhet skal være i tråd med næringsformålet legges det til grunn at utleieperioden bør være minimum 9 mnd. i året. For disse aktuelle eiendommene anses man ikke at det er realistisk å oppnå utleie for så store deler av året. Administrasjonen foreslår derfor at for tomtene H 98 og H 101 endres arealformålene til fritidsbebyggelse. Det er ikke forslag om andre endringer i søknaden, kun endring av formålene på disse to aktuelle tomtene. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens endres reguleringsplanen arealformål for tomtene H 98 og H 101 til formål fritidsbebyggelse, og i medhold av samme lovs legges planendringen ut på offentlig ettersyn. side 8 av 33

9 67/ , Liemarka - endring av reguleringpslan for felt D - egengodkjenning Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Jeanette Kaspersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 2 Kommunestyret , LIEMARKA - ENDRING AV REGULERINGPSLAN FOR FELT D - EGENGODKJENNING Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Buskerud datert Uttalelse fra Buskerud fylkeskommune datert Dokument i saka: Reguleringsplan for Liemarka planid Saksfremstilling til 1.gangsbehandling i teknisk utvalg Saksprotokoll fra 1. gangs behandling i teknisk utvalg sak 31/16 Saksopplysninger: I en rekke reguleringsplaner for hyttefelt i Nes kommune finnes det enkelttomter eller små grupperinger av hyttetomter der arealet er avsatt til næringsformål- såkalte blå tomter. Dette henger sammen med at man i en årrekke praktiserte at en viss prosentandel innenfor et hyttefelt skulle reguleres til utleiehytter. Konsekvensen er at i en rekke eldre reguleringsplaner har et lite fåtall tomter til utleie/næringsformål. Administrasjonen registrer at en del av disse tomtene er ubebygde og man ser også en tendens til at disse tomtene blir gjenstand for små planendringer der de bytter formål med en «gul tomt» for fritidsbebyggelse. På den måten blir næringstomtene flyttet rundt i planområdet frem til det ikke er flere tomter igjen som man kan bytte formål med. Disse tomtene blir i liten grad utbygd. Kommunen har fått tilbakemelding fra en rekke grunneiere om at de ikke finner det lønnsomt å bygge hytter på disse tomtene, da det ikke er nok interesse i utleiemarkedet for disse hyttene. Innenfor reguleringsplan for Liemarka (planid ) finner vi i overkant av 10 tomter regulert for næringsformål i tillegg til næringsområdet ved Kråkehaugen. Det er tomt D-2 som nå er gjenstand for endring. side 9 av 33

10 Saken ble behandlet i teknisk utvalg sak 31/16 der man besluttet å legge den omsøkte planendring ut til offentlig ettersyn. Saken har vært sendt på høring til naboer og regionale fagmyndigheter, den har i tillegg vært annonsert i Hallingdølen og vært tilgjengelig på kommunens hjemmeside og kommunens servicetorg. Vi har mottatt to innspill i høringsperioden og de er fra de regionale myndighetene: 1. Fylkesmannen i Buskerud, se vedlegg datert Buskerud fylkeskommune, se vedlegg datert Fylkesmannen kommenterer på generelt grunnlag at utleiehytter kan være mindre privatiserende for områder som har betydning for allmenne interesser og de ber kommunen vurdere dette ved omdisponering av tomter. Kommunen har vurdert innspillet i aktuelle sak og kommet til at dette ikkje kan sies å ha betydning her. Aktuelle tomt er omkranset av andre tomter avsatt til fritidsbebyggelse og vi antar derfor at om en tomt til blir bygd ut til dette formålet vil dette ikke være til hinder eller sjenanse for allmenne interesser i området. Buskerud fylkeskommune hadde ingen spesielle merknader til planendringen. Det offentlig ettersynet har ikke gitt innspill som er til hinder for å gjennomføre planendringen. Forhold til overordna plan: Området er regulert av reguleringsplan for Liemarka planid vedtatt av kommunestyret Miljøkonsekvenser: Administrasjonen har vurdert om det foreligger grunnlag for å gå nærmere inn i vurderingen tilknyttet naturmangfoldlovens 7 (utøvelse av offentlig myndighet) og Vi har ikke funnet at den omsøkte endringen er av slik art at man må utrede saken nærmere i medhold av samme lovs Helse-/miljø og beredskapsforhold: Omsøkte planendring medfører ingen negativ konsekvens. side 10 av 33

11 Økonomiske konsekvenser: Kommunen påføres ingen negative konsekvenser som følge av en endring av denne planen. Vurdering: Det er søkt om endring av arealformål for en enkelt tomt innenfor en stor reguleringsplanplan bestående av mange delområder. Det er plan- og bygningslovens som regulerer kommunens adgang til å endre en allerede vedtatt plan ledd: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av plan. Kommunen har vurdert om sakens natur tilsier at den må følge full planprosess og herunder varsles oppstart og kommet til at dette er en unødig lang prosess for denne konkrete endringen. Vi har kommet til at den planprosess som vi gjennomfører med politisk behandling, offentlig ettersyn og deretter ny politisk behandling må anses tilstrekkelig for denne endring av planen. Rådmannen kommenterer også at vi har sett at det er behov for å gjøre endringer på en del av de gamle planene. Endringene kan være av en slik karakter at de ikke kan behandles som en mindre endring i medhold av pbl , 2. ledd, men at de er av en slik art at de heller ikke krever en helt ny reguleringsplan på alle områder. I kommunens gebyrregulativ har man frem til utgangen av 2015 kun hatt gebyr for mindre endringer og for nyreguleringer. Det ble vedtatt å tilrettelegge for planendringer som er mindre omfattende enn helt ny regulering ved at man innførte nytt element i kommunens gebyrregulativ. På den måten håper kommunen at man kan stimulere til å få justert noen planer på en noe mer smidig måte. Den søknad som nå er til behandling er av slik art at den kvalifiserer for det nye gebyret. I forhold til gjeldende lovverk skal bruk av område være i samsvar med regulering for område. Dette er en problemstilling som ble avklart allerede i 1999 (Miljøverndepartementets brev av 26. april 1999, inntatt i planjuss 1/2000). For at en virksomhet skal være i tråd med næringsformålet legger departementet til grunn at utleieperioden bør være minst 9 mnd. i året. For aktuelle eiendom ber man nå om at den omreguleres til tomt for fritidsbebyggelse da grunneier ikke anser det realistisk å oppnå utleie store deler av året. Administrasjonen foreslår derfor at man endrer arealformål for tomt D-2 til fritidsbebyggelse. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens endres reguleringsplan for Liemarka (planid ) arealformål for tomt D-2 til formål fritidsbebyggelse. side 11 av 33

12 68/16 Høring. Forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Arnstein Matheson Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 HØRING. FORSLAG TIL LOV OM ENDRING AV LOV OM KONSESJON, LOV OM JORD OG LOV OM ODELSRETTEN OG ÅSETESRETTEN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Høringsnotat: Forslag til lov om endring av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., lov om jord (jordlova) og lov om odelsretten og åsetesretten (odelslova Saksopplysninger: Stortinget behandlet 16. februar 2016 Innst. 153 L ( ) fra Næringskomiteen som gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L ( ) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Stortinget vedtok å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Økonomiske konsekvenser: Ingen direkte Vurdering: Høringsuttalelse - Forslag til endringer i konsesjonslov, jordlov, odelslov.fakta Gjennomgang av høringsforslaget og vurderinger: Landbruks- og matdepartementet har sendt forslag til endringer av konsesjonslov, jordlov, og odelslov på høring. Høringsfristen er Bakgrunnen for høringsforslaget er Stortingets behandling 16. februar Innst. 153 L ( ) fra Næringskomiteen - som gjaldt regjeringens lovforslag i Prop. 124 L ( ) om side 12 av 33

13 endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven. Stortinget vedtok å sende lovforslaget tilbake til regjeringen. Stortinget ba samtidig regjeringen om å utrede og legge fram for Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i konsesjonsloven, odelsloven og jordloven. Landbruks- og matdepartementets oppfølging av anmodningene går fram av høringsnotat (datert ). Endringene er beskrevet nedenfor. 1. Ny arealgrense for konsesjon, boplikt og odel Arealgrensene for konsesjon, boplikt og odel heves fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar. Virkning: Ca flere eiendommer kan kjøpes uten konsesjon (3%), landbrukseiendommer mister boplikten (15%) og eiendommer omfattes ikke lenger av odelsretten (15 %). I Nes er det 320 landbrukseiendommer med bolighus. Med dagens arealgrenser er 150 av disse unntatt boplikt og er heller ikke odelseiendommer. Med de foreslåtte arealgrensene vil 178 av disse eiendommene ikke ha boplikt eller odel. Det vil si at 28 landbrukseiendommer omfattes ikke av boplikt og odelsretten (9 %). Se vedlagt statistikk. 1.1 Vurdering ny arealgrense Forslaget antas å svekke bosettingen i kommunen, fordi det ikke lenger vil være lovbestemt boplikt ved erverv innen nær familie, og dermed fritt for å nytte disse til fritidsformål. Det anses svært viktig for kommunen å opprettholde bosettingen også på gårdsbruk i grendene, ikke bare i tettstedene. På lengre sikt vil dette trolig også svekke fagmiljøet omkring landbruket, da flere vil få et perifert forhold til landbruk og dermed viljen til å opprettholde produksjonen. De aller fleste landbrukseiendommer i Øvre og Midtre Buskerud har et totalareal på mer enn 100 dekar, og vil derfor fortsatt være konsesjonspliktige erverv utenom nær familie. Kommunene vil fortsatt kunne sette særvilkår om boplikt ved slike konsesjonssaker. Uten boplikt vil det bli større etterspørsel etter landbrukseiendommer, og da særlig bruk med andre formål enn landbruk og bosetting. Mange landbrukseiendommer vil ikke lenger omfattes av odelsretten, og kan skape splid, usikkerhet og uro i familier ved arv eller avhendelse. 2. Priskontroll Det innføres en hjemmel for forskrift om beløpsgrense ved priskontroll. Priskontrollen oppheves på rene skogeiendommer. Virkning: 7400 eiendommer unntas fra priskontrollen dersom de selges utenfor familien eller odelskretsen. For bebygde eiendommer som består av både jord og skog, skal det bare være priskontroll hvis eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. side 13 av 33

14 Virkning: eiendommer unntas fra priskontrollen hvis de selges utenfor familien eller odelskretsen. For ubebygde eiendommer med både jord og skog foreligger to alternativer: a. Beholde dagens regler om priskontroll eller Virkning ved alt a: eiendommer unntas fra priskontroll (ca. 19 % av alle eiendommer med skog) b. Priskontroll bare dersom eiendommen har mer enn 35 d ekar fulldyrka/ overflatedyrka jord. Virkning ved alt b: Ytterligere 3850 eiendommer unntas fra priskontroll Tabell for når eiendommen skal prisvurderes etter endringsforslag: Bebyggelse Bebygd Ubebygd Jord dekar <= 35 > 35 > 0 og 0 Alt 1 Skog dekar Irr Irr > 0 > 0 Prisvurdering Nei Ja Ja Nei Alt 2 Irr= Irrelevant Bebyggelse Bebygd og ubebygd Jord <= 35 > 35 Skog Irr Irr Prisvurdering Nei Ja For begge alternativ kan departementet ved forskrift fastsette at prisvurderingen skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus hvor den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Tabell for når eiendommen skal prisvurderes i dag: Markslag/ størrelse: Uproduktivt eller skal ikke benyttes til landbruk Konsesjonspliktige erverv Konsesjonsfritt Produktivt areal (som skal benyttes til landbruk) * Bebygd areal < 100 da totalt eller <= 25 da Kan ikke odles: < 25 da jord 3)/ 500 da skog Kan odles: > 25 da jord/ 500 da skog M-1/2010 jord * Slektskap * Div ubebygde arealer Bebyggelse:1) 0 B Ub B Ub Bolig som kan bebos: 2) Nei Ja 0 Kjøpesum mill. kr < 3,5 4) >= 3,5 M- 2/ side 14 av 33

15 Pris- vurdering Nei Nei Ja Ja Nei Ja Ja 0 0= Irrelevant eller skal ikke vurderes 1) B= Bebygd med noe, Ub= Ubebygd 2) Tilleggskrav: Må også ha vann, veg, kloakk 3) Jord: Sum fulldyrka + overflatedyrka (beite teller ikke med i arealgrensen) 4) Nedre beløpsgrense gjelder bare i tilfeller erververen skal nytte eiendommen til boligformål 2.1. Vurdering priskontroll Mulighetene til å omgå regelverket blir store slik at hele priskontrollen settes ut av funksjon. Rene skogeiendommer skal unntas priskontroll. Man kan da selge jorda som tilleggsareal og ta ut «markedspris» uten priskontroll på restareal (skogdelen). Det er antatt at dette vil øke prisene på skogeiendommer. Hvis man har leid jorda i fem år kan man kjøpe den konsesjonsfritt og dermed omgå priskontrollen. Det er antatt at kapitalsterke personer ønsker å kjøpe opp jord og skog dersom markedet er fritt. Saken handler om hvem som skal eie produksjonsressursene i framtida. Skog er isolert sett et interessant investeringsobjekt, fordi avkastningen på lang sikt er stabil og høyere enn mange andre alternative plasseringer, eller brukes som en langsiktig kapitalplassering (også fra utenlandske aktører). Landbrukseiendommer uten boplikt har mange høy betalingsvilje for, siden de kan brukes til fritidsformål som jakt og fiske. Høyere etterspørsel etter skog- og jordbrukseiendommer til andre formål enn drift, vil føre til budkriger og økende priser på landbrukseiendommer. Aktive gårdbrukere og unge som ønsker å kjøpe landbrukseiendom for bosetting og evt. drift vil fort tape slike budkriger. Beløpsgrensen for priskontroll ved erverv av landbrukseiendom med helårsbolig er nylig hevet til 3,5 millioner kroner. Det vil medføre liten endring om slike beløpsgrenser blir fastsatt ved forskrift, fordi det har vært praksis til nå. Beløpsgrensen anses å være høy nok. For ubebygde eiendommer med både jord og skog bør en beholde dagens regler om priskontroll, fordi de fleste landbrukseiendommene i Norge har drift med grunnlag i et kombinert ressursgrunnlag som samla gir inntekter. 3. Unntak fra delingsbestemmelser og konsesjon Det fastsettes på bestemte vilkår et unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder jord eller skog som skal legges til en annen landbrukseiendom for å styrke driften av den. Følgende vilkår må være oppfylt: Erververen av tilleggsarealet må eie eiendom med mer enn 5 dekar jordbruksareal eller 25 dekar produktiv skog og må oppfylle driveplikten på sin eiendom Erverver må eie tilgrenset eiendom eller være leietaker eller forpakter som har leid eiendommen eller jordbruksareal på eiendommen - i minst 5 år. side 15 av 33

16 Ervervet av tilleggsarealet skal ikke omfatte tun med bygninger. Arealet av tunet skal ikke være over 5 dekar og skal inneholde et bolighus. Det fastsettes unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder tomt til bolighus, fritidshus eller naust dersom tomta ikke er større enn to dekar og ikke består av jordbruksareal 3.1 Vurdering unntaksbestemmelser Jordlova ble sist endra i 2013 for å legge til rette for fradeling av tilleggsjord. All erfaring i kommunene viser at det ikke er jordlova som er til hinder for å få større omsetning av tilleggsjord, men at det heller er eiers tilknytning til eiendommen og skatteregler som har betydning for dette. Kommunene er som oftest positive til slike saker, og bruker heller ikke mye ressurser på behandlingen. I bruksrasjonaliseringssaker er det vanlig å vurdere avstanden mellom tilleggsjorda og driftssenteret til kjøpers landbrukseiendom, og en har mulighet til å avslå søknadene dersom det er for lang avstand, gir en driftsmessig dårlig løsning eller at eiendommen bør bestå som eget gårdsbruk. Ved å erstatte dette med krav om fem års leietid, risikerer en å få uhensiktsmessige løsninger med lange avstander mellom teigene og uheldig teigblanding. Mange års arbeid med utskifting og praktisering av jordlova for å samle jordbruksarealet på landbrukseiendommer kan da bli ødelagt. Det er en bedre løsning å avgrense unntaket til tilgrensende eiendommer og /eller eiendommer i kort avstand til tilleggsarealet, f.eks. 2 km. En kan unngå konsesjonsplikt ved å leie et areal, bare fordi en ønsker å kjøpe det, ikke fordi det gir en driftsmessig god løsning. Det må være et krav for unntakene at kjøper må eie landbrukseiendom som oppfyller arealgrensene for konsesjon og odel, og være i selvstendig drift. Det er et prinsipp i dag om at bare aktive gårdsbruk med faktisk behov får kjøpe tilleggsjord, og da er ikke krav om å ha minimum 5 dekar dyrka jord og /eller 25 dekar skog tilfredsstillende for å sikre dette. Det må også være krav om at det er selvstendig gårdsdrift, slik at en ikke kan kjøpe areal for å leie det ut til andre hvis ikke det er hensyn som tilsier at det er mest hensiktsmessig. Det kan tenkes at unntakene fører til økt omsetning av tilleggsjord til aktive gårdbrukere, men gjerne til høyere pris enn i dag. Det er veldig uheldig og risikabelt å innføre unntak fra søknadsplikt etter delingsbestemmelsen i jordlova 12 for ubebygde tomter under 2 dekar, når det ikke er jordbruksareal på disse. Formålet med jordlova er å beskytte arealressursene på landbrukseiendommer, og hindre fragmentering ved stadige fradelinger. Dette var et stort problem før den første jordlova kom, og er bakgrunnen for at lova finnes. Dersom et slikt unntak blir innført, mister en all styring med hvilke tomter som blir fradelt og hvor. Deling etter plan- og bygningslova legger vekt på andre moment enn jordlova, i hovedsak planstatus for arealet, og er dermed ikke alene et tilfredsstillende redskap for å styre delinger i landbruksområder. Forslaget om unntak fra delingsbestemmelsen for tomter under 2 dekar, innebærer at jordloven oppheves for slike arealer. Stortinget har ikke bedt om å bli forelagt et slikt forslag, og det bør derfor utgå. side 16 av 33

17 4. Driveplikt Ved bortleie skal kopi av leieavtale sendes til kommunen (ikke plikt i dag). Følgende vilkår for å oppfylle driveplikten ved bortleie oppheves: 10 års varighet leiejord skal være tilleggsjord til annen landbrukseiendom avtalen må føre til driftsmessig gode løsninger 4.1 Vurdering av driveplikt Banker og Innovasjon Norge krever at gårdbrukere har langsiktige leieavtaler ved investeringer i driftsbygninger, og fjerning av kravet om 10 års varighet kan skape problemer med å få tak i kapital for slike investeringer. Krav om innsending av leieavtaler til kommunen vil medføre mer byråkrati og merarbeid. Det er flere hundre leieforhold i hver kommune, og de endres ofte. Det bør være som i dag, at det er valgfritt med innsending av leieavtaler. Mange gårdbrukere har basert drifta på leie av jord. Fjernes kravet om at leiejord skal være tilleggsjord til annen landbrukseiendom, kan dette medføre at de får problemer med å fortsette drifta dersom utleier i stedet ønsker å leie ut til annen type, selvstendig drift (f.eks. hestehold). Kommunene må ha mulighet til å gripe inn dersom et leieforhold ikke fører til at jordbruksarealene blir holdt i hevd. Derfor er det uheldig at sanksjonsmulighetene blir redusert. 5. Tilskudd Endelig vedtak om tilbak ebetaling av tilskudd blir tvangsgrunnlag for utlegg. Konklusjon 1. Arealgrense konsesjon, boplikt og odel Konsesjonslova vert svekka ved utsendte endringsforslag, både i forhold til antall landbrukseiendommer det blir lovfesta boplikt på og muligheten til å føre kontroll med faktisk bruk av landbrukseiendommene. Dette igjen øker muligheten konflikter og interesser. Forslaget kan føre til økt omsetning av landbrukseiendommer til andre formål enn bosetting og landbruksdrift. Dette sett opp mot regjeringens mål om «økt matproduksjon» virker lite gjennomtenkt. Endringsforslaget fører også til at mange landbrukseiendommer som det før var omfattet av odelsretten, nå ikke lenger blir det. Dette kan skape uro, splid og usikkerhet i mange familier i forhold til hvem som skal overta landbrukseiendommen. 2. Priskontroll Mulighetene til å omgå regelverket blir store slik at hele priskontrollen settes ut av funksjon. side 17 av 33

18 Rene skogeiendommer skal unntas priskontroll. Man kan da selge jorda som tilleggsareal og ta ut «markedspris» uten priskontroll på restareal (skogdelen). Det er antatt at dette vil øke prisene på skogeiendommer. Hvis man har leid jorda i fem år kan man kjøpe den konsesjonsfritt og dermed omgå priskontrollen. Det er antatt at kapitalsterke ressurser ønsker å kjøpe opp jord og skog dersom markedet er fritt. Høyere etterspørsel etter skog- og jordbrukseiendommer til andre formål enn drift, vil føre til budkriger og økende priser på landbrukseiendommer. Aktive gårdbrukere og unge som ønsker å kjøpe landbrukseiendom for bosetting og evt. drift vil fort tape slike budkriger. Det vil medføre liten endring om beløpsgrense for priskontroll blir fastsatt ved forskrift, fordi det har vært praksis til nå. Beløpsgrense på kr 3,5 millioner anses å være høy nok. For ubebygde eiendommer med både jord og skog bør en beholde dagens regler om priskontroll, fordi de fleste landbrukseiendommene i Norge har drift med grunnlag i et kombinert ressursgrunnlag som samla gir inntekter. 3. Unntaksbestemmelser jordlov og konsesjonslov Unntak fra delingsbestemmelsen i jordlova og konsesjonsplikt ved erverv av tilleggsjord, basert på hvem som har leieavtaler på landbrukseiendommer, kan gi driftsmessige løsninger, med store avstander mellom driftssenter og leiejord. Det er en bedre løsning å avgrense unntaket til tilgrensende eiendommer og /eller eiendommer i kort avstand til tilleggsarealet, f.eks. 2 km. Det bør være et krav for å nytte unntaksbestemmelsen at kjøper eier en landbrukseiendom som er større enn gjeldende arealgrense for konsesjon og odelsrett, fordi dette er i samsvar med kravet om at kjøper må ha en landbrukseiendom i drift. Det er veldig uheldig og risikabelt å innføre unntak fra søknadsplikt etter delingsbestemmelsen i jordlova 12 for ubebygde tomter under 2 dekar, når det ikke er jordbruksareal på disse. Dersom et slikt unntak blir innført, mister en all styring med hvilke tomter som blir fradelt og hvor. Deling etter plan- og bygningslova legger vekt på andre moment enn jordlova, i hovedsak planstatus for arealet, og er dermed ikke alene et tilfredsstillende redskap for å styre delinger i landbruksområder. Forslaget om unntak fra delingsbestemmelsen for tomter under 2 dekar, innebærer at jordloven oppheves for slike arealer. Stortinget har ikke bedt om å bli forelagt et slikt forslag, og det bør derfor utgå. 4. Driveplikt Leieavtaler for jordbruksareal bør gjelde for 10 år som i dag, av hensyn til gårdbrukere som må planlegge langsiktig i forhold til investeringer i driftsbygninger. Krav om innsending av leieavtale til kommunen medfører unødvendig byråkrati, og bør utelates. Det er viktig at kommunen kan vurdere om leieavtalene gir en driftsmessig god løsning, og at en har sanksjonsmuligheter dersom dette ikke er tilfelle. 5. Tilskudd Ingen merknader side 18 av 33

19 Rådmannens innstilling: Nes Kommune ser at høringsforslaget inneholder en del virkninger som ikke nødvendigvis forenkler lovverket eller gir den ønskede effekt. Det utarbeidede forslaget bør gjennomgås og konsekvensene utredes bedre hvor følgende hensyn må tas stilling til om er ønsket: 6. Arealgrense konsesjon, boplikt og odel Konsesjonslova blir svekka ved utsendte endringsforslag, både i forhold til antall landbrukseiendommer det blir lovfesta boplikt på, og muligheten til å føre kontroll med faktisk bruk av landbrukseiendommene. Dette igjen øker muligheten konflikter og interesser. Forslaget kan føre til økt omsetning av landbrukseiendommer til andre formål enn bosetting og landbruksdrift. Dette sett opp mot regjeringens mål om «økt matproduksjon» virker lite gjennomtenkt. Endringsforslaget fører også til at mange landbrukseiendommer som før var omfattet av odelsretten, nå ikke lenger blir det. Dette kan skape uro, splid og usikkerhet i mange familier i forhold til hvem som skal overta landbrukseiendommen. 7. Priskontroll Mulighetene til å omgå regelverket blir store slik at hele priskontrollen settes ut av funksjon. Rene skogeiendommer skal unntas priskontroll. Man kan da selge jorda som tilleggsareal og ta ut «markedspris» uten priskontroll på restareal (skogdelen). Det er antatt at dette vil øke prisene på skogeiendommer. Hvis man har leid jorda i fem år kan man kjøpe den konsesjonsfritt og dermed omgå priskontrollen. Det er antatt at kapitalsterke ressurser ønsker å kjøpe opp jord og skog dersom markedet er fritt. Høyere etterspørsel etter skog- og jordbrukseiendommer til andre formål enn drift, vil føre til budkriger og økende priser på landbrukseiendommer. Aktive gårdbrukere og unge som ønsker å kjøpe landbrukseiendom for bosetting og evt. drift vil fort tape slike budkriger. Det vil medføre liten endring om beløpsgrense for priskontroll blir fastsatt ved forskrift, fordi det har vært praksis til nå. Beløpsgrense på kr 3,5 millioner anses å være høy nok. For ubebygde eiendommer med både jord og skog bør en beholde dagens regler om priskontroll, fordi de fleste landbrukseiendommene i Norge har drift med grunnlag i et kombinert ressursgrunnlag som samla gir inntekter. 8. Unntaksbestemmelser jordlov og konsesjonslov Unntak fra delingsbestemmelsen i jordlova og konsesjonsplikt ved erverv av tilleggsjord, basert på hvem som har leieavtaler på landbrukseiendommer, kan gi driftsmessige løsninger, med store avstander mellom driftssenter og leiejord. Det er en bedre løsning å avgrense unntaket til tilgrensende eiendommer og /eller eiendommer i kort avstand til tilleggsarealet, f.eks. 2 km. Det bør være et krav for å nytte unntaksbestemmelsen at kjøper eier en landbrukseiendom som er større enn gjeldende arealgrense for konsesjon og odelsrett, fordi dette er i samsvar med kravet om at kjøper må ha en landbrukseiendom i drift. side 19 av 33

20 Det er veldig uheldig og risikabelt å innføre unntak fra søknadsplikt etter delingsbestemmelsen i jordlova 12 for ubebygde tomter under 2 dekar, når det ikke er jordbruksareal på disse. Dersom et slikt unntak blir innført, mister en all styring med hvilke tomter som blir fradelt og hvor. Deling etter plan- og bygningslova legger vekt på andre moment enn jordlova, i hovedsak planstatus for arealet, og er dermed ikke alene et tilfredsstillende redskap for å styre delinger i landbruksområder. Forslaget om unntak fra delingsbestemmelsen for tomter under 2 dekar, innebærer at jordloven oppheves for slike arealer. Stortinget har ikke bedt om å bli forelagt et slikt forslag, og det bør derfor utgå. 9. Driveplikt Leieavtaler for jordbruksareal bør gjelde for 10 år som i dag, av hensyn til gårdbrukere som må planlegge langsiktig i forhold til investeringer i driftsbygninger. Krav om innsending av leieavtale til kommunen medfører unødvendig byråkrati, og bør utelates. Det er viktig at kommunen kan vurdere om leieavtalene gir en driftsmessig god løsning, og at en har sanksjonsmuligheter dersom dette ikke er tilfelle. side 20 av 33

21 69/16 Sykkelsti i utmark Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Katrine Skalleberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /16 SYKKELSTIER I UTMARK Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad til Nes kommune - Sykkellinken Nes Østmark Gol. Kart - Sykkellinken Nes Gol. Dokument i saka: Ingen Saksopplysninger: Det vises til anmodning om forhåndsuttalelse Søknad om gjennomgående sykkelsti Nes Østmark Søråsen i Gol, fra Buvasstølan sti- og løypelag ved Osmund Ueland datert Ved bruk av denne saken som eksempel ønskes det en generell vurdering av hvordan kommunen kan støtte lag og foreningers søknader om utarbeiding av stier i utmarksområder. Buvasstølen sti- og løypelag ønsker å få forhåndsuttalelse til mulig sammenkobling av sykkelsti fra Nes Østmark til Søråsen i Gol. For å gjøre det mulig å sykle fra Nes Østmark til Liagardane (Søråsen) i Gol eller til Høvreslia i Sør Aurdal mangler det en lenke på 2.5 til 3 km fra Valdreslie til Bekkjeset. Buvasstølan sti- og løypelag forbereder i disse dager en søknad til Gjensidigestiftelsen, og har mål om å gjøre arbeid på sykkelstien sommeren Stien skal opparbeides ved å gruse deler av stien og å kjøpe klopper av Arendal kretsfengsel (et opplegg Gjensidigestiftelsen støtter). Kloppene vil bli lagt parallelt med Eventyrløypa på den aktuelle strekningen, og ha en bredde på maks cm. For å utføre arbeidet kan det bli aktuelt å søke om tillatelse til motorferdsel i utmark. Kloppene kan kjøres ut med løypemaskin/snøscooter. En foreløpig skisse over traseen er vist vedlagt. Kostnadene med prosjektet er ikke beregnet enda. Det vil ifølge søker bli flere 100 tusen kroner. Slike beregninger vil bli gjort i forbindelse med søknaden til stiftelsen. Forhold til overordna plan: Stien er foreslått anlagt i et LNF-område i kommuneplanens arealdel. I slike områder er det et generelt byggeforbud, som også gjelder større terrenginngrep, så fram tiltaket ikke har direkte side 21 av 33

22 tilknytning til jord- og skogbruksdrift samt gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Andre tiltak kan behandles som en dispensasjons fra planbestemmelsene. Pkt i bestemmelsene til kommuneplanen. Det er også et generelt byggeforbud i LNF-områder på 100 m fra vann og vassdrag. Pkt i bestemmelsene til kommuneplanen. Tiltak innenfor 100-m-grensa vil kreve dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse. I 100-metersbeltet skal det særlig tas hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Miljøkonsekvenser: Alle tiltak som kan berøre naturmangfoldet skal vurderes i h.h.t. naturmangfoldloven. I dette tilfellet kan det skje gjennom en dispensasjonsbehandling og en behandling av en evt. byggesak. Tilsendt kart viser at sykkeltraseen skal gå over myr, den ligger nær vassdrag, den krysser bekker og den ligger nær INON-område. Dette er forhold som tilsier en nærmere vurdering av tiltaket gjennom en kommunal saksbehandling. Det vil da være nødvendig med en mer detaljert beskrivelse av tiltakets størrelse og plassering i terrenget. Over hvilke strekninger og hvor langt skal det bygges klopper? Hvilke strekninger og hvor lang skal det gruslegges og i hvilket omfang (bredde, mengde grus osv.)? Dersom det er aktuelt å bruke motorisert kjøretøy og evt. helikopter for å frakte inn materiell, krever dette egen søknad og tillatelse. Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert. Vurdering: Nes kommune er generelt positiv til initiativ fra velforeninger og andre som ønsker å bidra til å utvikle aktivitetstilbud i utmarka for kommunens innbyggere, hyttefolk og tilreisende. Samtidig skal kommunen også ivareta alle andre hensyn. Dette skjer gjerne gjennom søknadsbehandling etter plan- og bygningsloven når det gjelder bygninger og terrenginngrep. Dersom overordna planer ikke gir tilstrekkelige føringer for hva som kan tillates, vil det være et skjønnsspørsmål hvorvidt slike tiltak som f.eks. en sykkelsti i utmarka er søknadspliktig. For å vurdere om et slikt tiltak er søknadspliktig eller ikke, må en kreve en mer detaljert beskrivelse, der det klart går fram hvordan tiltaket skal gjennomføres, bredde og lengde på gruslagte stier og på klopper, evt. bruer ol. Slike opplysninger må være på plass og være vurdert før en kan gi sin tilslutning til slike tiltak. Som en generell regel vil en si ved at opparbeiding av turstier i utmark, skal terrenginngrepene være så små som overhode mulig og det bør benyttes stedegne masser (stein, grus) der det er nødvendig med mindre terrenginngrep. Disse retningslinjene legges til grunn i terrengsykkelprosjektet kommunen nå gjennomfører nær Nesbyen sentrum. Dette bør også gjelde for opparbeiding av sykkelstier i utmark andre steder i kommunen. side 22 av 33

23 Kommunen vil i løpet av høsten 2016 øke sin kompetanse på stibygging ved at ansatte deltar på stibyggerskole med internasjonalt anerkjente stibyggere som lærekrefter. En vil da være enda bedre rustet til å gi råd og veiledning om etablering og bygging av stier og løyper. Kommunen vil også høsten 2016 starte arbeidet med en egen friluftlivsplan, der utforming av stier og løyper vil være et sentralt tema. Gjennom en slik plan vil kommunen få på plass bestemmelser og retningslinjer for etablering av stier og løyper. Rådmannens innstilling: Nes kommune mener det vil være nødvendig med en søknad eller en mer detaljert beskrivelse av tiltakets størrelse, omfang, plassering og grad av inngrep i terrenget. Tiltaket vil trolig kreve dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser. side 23 av 33

24 70/16 Halvårsrapport 1. halvår 2016, Nes kommune Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /16 1 Teknisk utvalg /16 2 Formannskapet 3 Kommunestyret HALVÅRSRAPPORT 1. HALVÅR 2016, NES KOMMUNE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Halvårsrapport Saksopplysninger: Hensikten med halvårsrapporten er å orientere om økonomisk status i forhold til vedtatt budsjett og i forhold til mål og målsettinger som ble fremmet i budsjettet for 2016, handlingsplan og revidert handlingsplan Den skal danne grunnlag for eventuelle justeringer som bør gjennomføres i løpet av året. Halvårsrapporten blir derfor først og fremst en avviksrapport, men også en orientering om den økonomiske status. Det er som i fjor utarbeidet en felles halvårsrapport for kommunens virksomhet. Rapporten viser et regnskap med driftsresultat på 18,3 millioner mens driftsresultat i 2015 var på 19,9 millioner. Årets regnskap inneholder faktura fra Hallingdal barnevernstjenester på 1,8 millioner. Tilsvarende faktura i 2015 ble mottatt og regnskapsført på 3. tertial og var da pålydende 1,5 millioner. Utarbeidet prognose fra enhetene tilsier at en vil ha et driftsresultat på 2,4 millioner når regnskapet gjøres opp pr Dette er 1,3 millioner mindre enn vedtatt budsjett side 24 av 33

25 Vurdering: Økte skatteinntekter vil delvis bli tilbakeført staten gjennom redusert rammetilskudd. Nes kommune har også dette året fått nye innbyggere hvor det er behov for stor grad av tilrettelegging. Dette medfører at budsjetter må omdisponeres og det kan også bli behov for tilleggsbevilgninger. Rådmannen vil i så fall komme tilbake til dette i egen sak. Rådmannen har for øvrig sendt søknad til fylkesmannen om økt rammetilskudd i forhold uforutsette hendelser i Rådmannens innstilling: Halvårsrapport 1. halvår 2016 tas til orientering. side 25 av 33